1 Folkehelse i endring De viktigste utviklingstrekk -Strategivalg Førsteamanuensis dr. med. HUNT forskningssenter Institutt for samfunnsmedisin Overlege Helse Nord-Trøndelag Fylkestinget 13.4.2011
2 Hva er utfordringene?
3 Folkehelseutviklingen Velstand på godt og vondt
4 Norge - verdens beste land å bo i.
5 700 600 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per 100 000 menn Antall døde per 100 000 500 400 300 200 Kreft Lungesykdommer 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå
6 Generell god livskvalitet øker Prosent 100 90 80 70 82,4 83,1 87,2 60 50 HUNT 1 HUNT 2 HUNT 3
7
8 Alkoholforbruk i Norge per innbygger 15 år og over (1851-2008) Liter ren alkohol 8 Alkohol totalt Brennevin Vin Øl Rusbrus 7 6 Gode tider Gode tider 5 Forbudstiden 1917-1926 Sterk vekst etter andre verdenskrig 4 3 Andre verdenskrig 2 1 Laddevinsperioden 1896-1903 0 1851 1861 1871 1881 1891 1901 1911 1921 1931 1941 1951 1961 1971 1981 1991 2001
9 Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner Stjørdal 50 Høylandet Leka Inderøy Namsos Steinkjer 40 30 20 Snåsa Fosnes Flatanger HUNT1 HUNT2 HUNT3 Overhalla Namdalseid 10 Levanger 0 Namsskogan Leksvik Meråker Stiplet linje: Fylkesgjennomsnitt Verdal Verran Mosvik Frosta Vikna Grong Røyrvik Lierne Nærøy
10
11 Andelen jenter og gutter som brukte snus daglig eller av og til i Ung-HUNT 1 (95-97) og Ung-HUNT 3 (06-08) % 40 35 30 25 20 15 10 5 Jenter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 Gutter: Ung-HUNT 1 Ung-HUNT 3 0 13-15 år 16-19 år 13-15 år 16-19 år
12 Tobakksbruk i Nord-Trøndelag HUNT 3 MENN Prosent 35 % Dagligrøyker Dagligsnuser Dagligsnuser og dagligrøyker 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+
13 Fedmeutvikling kvinner HUNT3: NT 23,5%.
14 Fedmeutvikling, menn HUNT3: NT 22,5%.
15 Forekomst av kjent diabetes i en norsk populasjon Forekomst av fedme (hos personer uten diabetes) HUNT 1 1984-86 HUNT 2 1995-97 HUNT 3 2006-07 n 76,885 65,599 50,842 Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Diabetes % Fedme % Menn 2.6 7.5 3.3 14.0 5,0 21.0 Kvinner 3.2 13.0 3.2 17.8 3.8 22.1
16 Fysisk aktivitet Prosent Menn HUNT2 HUNT3 Prosent Kvinner HUNT2 HUNT3 100 100 80 80 60 60 40 40 20 20 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ 0 20-29 30-39 40-49 50-59 60-69 70+ Prosentandel menn og kvinner i HUNT2 og HUNT3 som rapporterer fysisk aktivitet i fritiden. Svarene er slått sammen slik at de som regnes som fysisk aktive i figurene er de som tilfredsstiller Helsedirektoratets retningslinjer om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.
17
18 Kosthold
19 Strategivalg i folkehelsearbeidet
20 Tenkt bærekraft! Bærekraftig folkehelsepolitikk Bærekraftige helsetjenester http://www.ntnu.no/gemini/2011-01/30-37.htm MERK: Eldrebølgen og finanskrisen brukes som skremmebilde for å presse gjennom kutt i velferdsgoder Kuttene rammer som regel systematisk urettferdig Samfunnsøkonomien vil ha ressurser nok til å videreføre dagens velferdsrettigheter, øke standarden innenfor helse og omsorg og samtidig ha rom for en solid vekst i privat kjøpekraft, konkluderer Manifest Analyse
21 Årsaksrekken for sykdom/helse Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold Årsaker til insidens av sykdom Individuell sårbarhet og tilbøyelighet Sykdom Helse Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985; 14: 32 8.
22 Folkehelsearbeid Det er viktig å forstå skille mellom risikofaktorer for sykdom hos individer og insidens av sykdom i befolkningen
23 Risikofaktorer for individuell sykdom Hvorfor fikk denne personen denne sykdommen på dette tidspunktet? Livsstil, blodtrykk, kolesterol, arv Svært mye individbasert forskning og fokus Men, hva finner vi med metoder som sammenligner individer hvis en felles faktor påvirker alle, alle er eksponert?
24 Risikofaktorer for insidens Hvorfor er denne sykdommen så hyppig i denne befolkningen? Vi kan oppnå en komplett forståelse for hvorfor sykdom varierer mellom individer, men likevel ikke være i nærheten av de viktigste folkehelsespørsmål Forhold som vi alle er utsatt for!! Noen eksempler Ebrahim S, Lau E. Int J Epidemiol, 2001;30:433-4. Schwartz S, Diez-Roux R. Int J Epidemiol, 2001;30:435-9.
25 700 600 Hjerte- og karsykdommer Dødelighet per 100 000 menn Antall døde per 100 000 500 400 300 200 Kreft Lungesykdommer 100 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Hjerte - karsykdommer, Nord - Trøndelag Hjerte - karsykdommer, Norge Kreft, Nord - Trøndelag Kreft, Hele Norge Lungesykdommer, Nord - Trøndelag Lungesykdommer, Hele Norge Kilde: Statistisk Sentralbyrå
26 Prosentandel dagligrøykere blant voksne i 24 kommuner Stjørdal 50 Høylandet Leka Inderøy Namsos Steinkjer 40 30 20 Snåsa Fosnes Flatanger HUNT1 HUNT2 HUNT3 Overhalla Namdalseid 10 Levanger 0 Namsskogan Leksvik Meråker Stiplet linje: Fylkesgjennomsnitt Verdal Verran Mosvik Frosta Vikna Grong Røyrvik Lierne Nærøy
27 Effekter av endringer på populasjonsnivå.
28 Den korresponderende forebyggingsstrategi Risikofaktor for individuell sykdom Høyrisiko-strategi Risikofaktor for høy insidens Populations-strategi
29 Høyrisiko-strategi Antall Intervensjonsgrense Høyrisiko strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko
30 Høyrisiko-strategi Fordeler Ulemper Adekvat for individet Individet kan motiveres Leger er motivert Kost-effektiv bruk av ressurser Fordel/ulempe ratio fordelaktig Problemer og kostnader med screening, medikalisering Palliative og utsettende ikke radikal Angiper ikke årsakene de sårbare er eksponert for Begrenset potensial for a) individ og b) populasjon Dårlig effekt på adferd
31 Populasjons-strategi: Påvirke alle Antall Intervensjons grense Populasjons strategi Lav risiko Middels risiko Høy risiko
32 Populasjons-strategi Fordeler Ulemper Radikal, reduserer årsakene til årsakene Det alle er eksponert for Stort potensial for populasjonen Effektiv på adferd Liten effekt på hvert individ Lav motivasjon blant folk Lav motivasjon blant helsepersonell Individuell frihet versus politiske og sosiale grep Krever modige politikere
33 Hvor skal rammene for den individuelle frihet stå for å få en friskest mulig befolkning? - For stramme rammer (diktatur, kommunisme, ufrihet for alle) - For vide rammer (liberalisme, frihet for rike, ufrihet for resten) Dahlgren & Whitehead, 1991
34 Forebygging Årsakskjeden Reparasjon Forebygging hos enkeltindivider Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial fakta Årsaker til insidens av sykdom Individuell sårbarhet og livsstil Sykdom Jo lenger bak i årsakskjeden tiltak settes inn, jo bedre blir folkehelseeffekten Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985; 14: 32 8.
35 Forventet effekt av folkehelsearbeid/forebygging Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur 90% 10% Sosial forhold Årsaker til god helse Salutogene Helsehjelp God helse Wildavsky A. Doing better and feeling worse: the political pathology of health policy. Daedalus 1977: 105 23
36 Fedme Bakgrunn Politikk Historie Økonomi Kultur Sosial forhold: Fet mat billig og lett å skaffe seg Sukker er billig og lett å skaffe seg Dagligliv med lite fysisk aktivitet Individuell sårbarhet Høyt energiinntak Fedme Distale årsaker Proximale årsaker
37 Forebygging Helsepersonell Samfunnsmedisin Folkehelsearbeid Allmennmedisin Reparasjon Forebygging hos enkeltindivider Sykehusmedisin Sykdom
38 Forebygging, på alle nivå! Nivå Type Ansvar Tiltak Individuelt Høy-risiko Helsetjenesten Mestringskurs Inter-individuelt Høy-risiko Sosialtjenetsen/ Helsetjenesten Div. tiltak Organisasjons Høy-risiko / Populasjon Organisasjoner Psykososiale intervensjoner Samfunn Politisk Populasjon Populasjon Kommuner Regjering Sosial org. regulering Lover, sosial og øko. politikk
39 Takk for oppmerksomheten
40 Litteratur: Geoffrey Rose 1926-1993 Professor of Epidemiology, London School of Hygiene and Tropical Medicine, London Have made a huge impact on fields of epidemiology and public health, and theories for preventive medicine Litteratur Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 1985;14:32-38. Reiteration: Rose G. Sick individuals and sick populations. Int J Epidemiol 2001;30:427-32. Rose G. The Strategy of Preventive Medicine. New York: Oxford University Press, 1992 Krokstad S. Grunnleggende strategivalg i forebyggende helsearbeid. Utposten 2009;38(4):13.17.