Planteceller og planter
Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når og hvor det skjer.
Plantecellers oppbygning Mål: Du skal kunne tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Kunne fortelle litt om deres funksjon.
Plantecellers oppbygning Plantecellen består av en stiv cellevegg, et stort saftrom, en cellekjerne og grønnkorn = cellelegemer. Hver av disse har bestemte arbeidsoppgaver.
Væskefylt rom i plantecellen. Samles vann og sukkerstoffer. Eks. setter smak på bærene. Mye væske gjør at cellemembranen blir presset mot celleveggen slik at cellen blir hard. Eks. stengelen til blomster blir stivere. Saftrommet
Cellevegg Plantecellen er omgitt av en cellevegg. Stiver opp cellen. Består av cellulose (brukes i papir). Har store porer/åpninger slik at gasser og vann kan fraktes inn og ut av cellen. Cellemembranen ligger innenfor celleveggen.
Kjernen Bestemmer alt Omgitt av kjernemembran Har små porer som gjør at det er forbindelse mellom kjernen og cellevæsken. Arvestoffet (DNA) Bestemmer hva og hvor mye cellen skal produsere av forskjellige stoffer. Hvordan planten skal se ut.
Grønnkorn Planter er grønne fordi de inneholder grønnkorn. Spesialiserte cellelegemer Omgitt av en membran. Inneholder fargestoffet klorofyll. Utnytter sollyset til å lage druesukker og oksygengass. Grønnkornene er sukkermaskinene og forsyner cellen med energi. http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klip p/821418
Mitokondrier = cellens energiverk Langstrakte cellelegemer omgitt av en membran. Druesukkeret er drivstoffet som gir energi til å utføre livsprosessene. Forbrennes i mitokondriene, slik bensin forbrennes i bilmotoren. Avhengig av oksygengass for å forbrenne druesukker.
Fotosyntesen Mål: Du skal kunne fortelle om fotosyntesen (hva det er, når og hvor det skjer, stoffer som er med )
Fotosyntesen Du skal kunne fortelle om fotosyntesen. Hva det er Når det skjer Hvor det skjer Hvilke stoffer som er med
Fotosyntesen Alle levende organismer må skaffe seg de stoffene som trengs for å bygge opp organismen og skaffe nødvendig energi. Planter gjør dette på en helt annen måte enn hos dyr. http://www.youtube.com/watch?v=gnmozld WdrI
Plantene produserer sin egen næring Tar opp ulike stoffer fra lufta og jorda. Tar opp karbondioksidgass fra lufta når det er sollys. Vann fra jorda. Vann og karbondioksidgass blir til druesukker som gir plantene energi. Energien til å lage druesukker får plantene fra sollyset. = FOTOSYNTESEN. I tillegg trenger plantene næringssalter for å bygge alle delene i plantene og utføre livsprosessene. Disse er oppløst i vannet som plantene suger opp fra jorda.
Fotosyntesen Betyr å sette sammen ved hjelp av sollys. Planter trenger sollys for å vokse og til fotosyntesen. Foto betyr lys, og syntese betyr å sette sammen. Fotosyntese er å sette sammen karbondioksidgass og vann til druesukker + oksygengass ved hjelp av lys. Karbondioksidgass kommer blant annet fra ved og bensin, og når mennesker og dyr puster- Plantene bruker karbondioksidgass i fotosyntesen og sender oksygengass tilbake i lufta.
Druesukker blir omdannet til stivelse Dette kan bevises ved hjelp av tester. Mye stivelse i et blad etter en dag i sollys. Stivelse blir farget blåsvart av en løsning av jod (husk potetmelet, som er en stivelse) Dersom det har foregått fotosyntese i et blad kan det bevises ved å påføre jodløsning.
Klorofyll Mål: Du skal kunne forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen.
Klorofyll Fotosyntesen foregår i klorofyllet i grønnkornene Grønnkorn er fylt med fargestoffet klorofyll: Fanger sollys og bruker det til fotosyntese. Grønnkornene er sukkermaskinene i cellene. Hver celle kan inneholde flere grønnkorn. mitokondrie saftrom grønnkorn cellevæske cellekjerne cellevegg cellemembran
Klorofyll Plantecellene lager klorofyll i sollys Plantecellene må hele tiden lage nytt klorofyll: Det kan bare skje i sollys. Klorofyll reflekterer grønt lys Sollyset inneholder alle farger: Eks. regnbuen Klorofyllet i plantene bruker rødt og blått lys til fotosyntesen. Det grønne lyset blir sendt tilbake = reflektert, slik at bladene ser grønne ut.
Klorofyll Blader er grønne om sommeren og gule om høsten Trærne gjør seg klare for vinteren: Ikke nok lys eller vann til fotosyntesen Lever av næringen de har lagret på sommeren Stenger sukkermaskinene Det grønne klorofyllet trekkes ut fra bladene og inn i plantestengelen Bladene skifter farge Om høsten er det minst klorofyll, og de gule og oransje fargene kommer til syne
Bladene er bygd for fotosyntesen Bladene er flate og tynne Stor overflate for å ta imot mye sollys Tykke blader ville ikke sluppet inn sollyset til cellene i midten Forskjellige typer celler i et blad Ulike oppgaver vedrør transportrør silrør cellekjerne cellevæske saftrom vokslag lukkeceller palisadecelle svampcelle palisadevev svampvev spalteåpning
Bladets oppbygning sollys grønnkorn transportrør spalteåpning
Bladets oppbygning Spalteåpninger Hudlaget er det ytterste cellelaget Her har bladet lukkeceller Danner spalteåpninger som åpnes og lukkes Kommer inn karbondioksidgass Slipper ut oksygengass og vanndamp Transporterer gass og vanndamp inn og ut av bladet Palisadevevet Foregår fotosyntese Satt sammen av palisadeceller Her er det mange grønnkorn med klorofyll Bladets reisverk Sylinderform slik at mest mulig lys kommer inn i bladet
Bladets oppbygning Svampvevet Foregår fotosyntese Svampvevet er store luftfylte hulrom (som i en svamp) Består av svampceller Har også grønnkorn Transportrør = silrør og vedrør Frakter vann med oppløste stoffer til og fra bladene Danner ledningsstrenger, disse kan sees på et blad Vi kaller det nerver
Vann blir transportert i rør Planter bruker vann til mer enn fotosyntesen Bare 2 prosent av vannet som en plante tar opp, blir brukt til fotosyntesen. Resten forsvinner ut som vanndamp Virker kjølende på planten Må ta opp så mye vann for å få nok næring
Vann blir transportert i rør Rota har stor overflate Rota er full av greiner med hår Forgreinet Stor overflate For å kunne suge opp mye vann
Vann blir transportert i rør Vedrør frakter vann fra rota til bladene Dette er lange rekker av døde celler hvor endeveggene mangler Dersom vannet skal fraktes for langt, ryker vannsøylen Bladene får da ikke vann Silrør frakter sukkervann Druesukker (energien til plantene) blir laget i de grønne delene av planten Dette trenger også de andre delene av planten Fraktes druesukker til frø og frukter Fraktes også til underjordiske deler for å bli lagret der Fraktet ved hjelp av silrør Består av levende celler Endeveggene er gjennomhullet som en sil
Druesukker Druesukker blir lagret som stivelse Bladene kan produsere (lage) mer druesukker enn de trenger Omdannet til stivelse Lagres i rota Eller omdannes tilbake til druesukker for å kunne fraktes til rota Løst i vann kan druesukkeret flyte gjennom silrørene Omdannes til stivelse igjen når det kommer til lagringsstedet Korn, poteter og gulrøtter består av mye stivelse
Celleånding hos planter Mål: Du skal kunne forklare hva celleånding er, når og hvor det skjer
Celleånding hos planter Celleånding frigjør energi fra druesukker Celleånding = forbrenning av druesukker for å få energi Druesukker + oksygengass vann + karbondioksidgass Cellene har egne energiverk Det meste av celleåndingen foregår i mitokondrier (cellelegeme) Finnes i alle levende celler Her brytes druesukkeret ned til karbondioksidgass og vann Leverer energi til cellen som den trenger for å leve CELLENS ENERGIVERK
Celleånding hos planter Fotosyntese og celleånding er motsatte prosesser To viktigste prosessene på jorda Motsatte prosesser I fotosyntese tilføres energi I celleånding frigjøres energi sollys Fotosyntese: vann + karbondioksidgass Celleånding: druesukker + oksygengass druesukker + oksygengass vann + karbondioksidgass
Celleånding hos planter Celleånding foregår natt og dag Fotosyntesen foregår i sollyset Plantene får overskudd av druesukker Lagret som stivelse Ingen fotosyntese i mørket Bruker av stivelseslageret for å skaffe energi Stivelse omdannes til druesukker både dag og natt før det blir brukt i celleåndingen