MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE. Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund,

Like dokumenter
PROMAC. Energi-effektiv prosessering av makroalger i blå/grønne verdikjeder Prosjektleder: Annelise Chapman, Møreforsking

ALSMAK ALger: Sunn MAt fra Kysten. RFF forprosjekt Lise Chapman, Pierrick Stévant

Hva kan tang og tare brukes til?

LIVET I FJÆRA. Illustrasjoner: Stein Mortensen. Tegnforklaring: Rød triangel indikerer en introdusert art.

Makroalger- fremtidens såkorn

Tilsagn om konsesjon iht akvakulturloven om tillatelse til hold og dyrking av makroalger på landlokalitet Skjellvik i Gildeskål kommune

Det søkes om et lokalitetsareal på 350 dekar for en årlig produksjon på 1750 tonn.

Guide til spiselige alger

Hvordan vurdere kvalitet på areal? Nhien Nguyen & Ingrid Bay-Larsen Algeverksted i Lofoten 3-4 oktober 2017

Hvordan kan norsk husdyrproduksjon bidra til mer bærekraftig mat?

HAVTARE AS - LOKALITET KJENESET - ETABLERING AV TAREPRODUKSJON I FLYTENDE ANLEGG

Formålene til Norsk Algeforening

Dyrking av tare i IMTA

Et nytt haveventyr i Norge

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Utvikling av en bærekraftig algenæring i Norge, med vurderinger rundt kommersialisering, markeder og lønnsomhet

RAPPORT NR Annelise Chapman, Pierrick Stévant, Wenche Emblem Larssen POTENSIAL FOR MAKROALGER SOM MAT I EN NORDISK SAMMENHENG

Ocean Forest Project Et hav av muligheter. Annelise Leonczek

Taredyrking som ny norsk næring

Marine ressurser et kjempepotensial for Norge

Makroalger slik skapes kyst-norges nye store næring. Marin Arena, Kristiansund 28.april Råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug

Stortare: Det grønne skiftet i praksis. Stortinget, 14. april 2015 Trond Helgerud

Tare til bioetanol" - hvordan utnytte tare fra IMTA til produksjon av biodrivstof

KARTLEGGING AV KUNNSKAP FOR TØRKING AV MAKROALGER

Foods of Norway Forskingsdriven innovasjon er avgjerande for auka matproduksjon

Seaweed Energy Solutions AS Utvikling av taredyrking som ny industri

Potensiale og utfordringer ved taredyrking til bioenergi

Modul 1 Råstoff, ressurs og forvaltning

Uttalelse i forbindelse med søknad om endring av tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Engeløysundet N i Vågan kommune

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

Special Interest Group Seaweed samarbeid for en sterkere makroalgenæring

Dyrking av tare i IMTA

Marin Overvåking Rogaland. Blue Planet Morten Bergslien

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

SIG Seaweed Workshop 1. Dyrkingsteknologi

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Medlemsmøte og årsmøte

OPPSUMMERING WORKSHOP TØRKING AV MARINT RÅSTOFF ÅLESUND 17 FEBRUAR 2016

Alternative fôrråstoffer er bioprospektering løsningen?

ENGESUND FISKEOPPDRETT AS - LOKALITET LEIRVIKA - VEDTAK OM GODKJENNING

BESKRIVELSE AV ALGER

OCEAN FOREST ANNO 2016

Tilsagn om tillatelse til akvakultur av makroalger på lokalitet Bjønnspjotneset i Høyanger kommune - Osland Havbruk AS

FISKEFLÅTENS BIDRAG TIL SAMFUNNSØKONOMISK VERDISKAPING. Forskningssjef Ulf Winther, SINTEF Ocean AS. Forum - Marine Næringer 2017, Hammerfest

SIG Seaweed. Bioøkonomi basert på dyrking og prosessering tang og tare. introduksjon til gruppearbeid v Jorunn Skjermo:

Taredyrking som klimatiltak

Forsknings og utviklingsarbeid for å avsløre makroalgenes potensial for anvendelse som fôringrediens: siste resultater

Makroalger som karbonkilde for mikrobiell produksjon av drivstoff og kjemikalier

Workshop Tørketeknologi. Ålesund Næringens behov

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

BIONÆR Programkoordinator Unni Røst

Nye muligheter i havet. Edel O. Elvevoll Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi ved Universitetet i Tromsø

BIONÆR. Info- og partnerbørsmøte. Lysaker, 10. april Trond Einar Pedersen og Kirsti Anker-Nilssen

RAPPORT MILJØUNDERSØKING

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

CO 2 to Bio. CO 2 som en ressurs for dyrking av nytt bioråstoff

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Dyrking av alger Bioforsk Nord Bodø. Marte Meland, Celine Rebours, Christian Bruckner, Åsbjørn Karlsen og Margarita Novoa- Garrido

Havets regnskog - hvordan står det til med tareskogen i Trøndelag?

Faglig evaluering av makroalger som marin havbruksart på vestlandet

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Foods of Norway Biomasse fra skog og hav blir til fôr

True Elements. Nikkens løsning på vakker hud

POTENSIALET FOR DYRKING AV MAKROALGER I TRØNDELAG ALGESEMINAR PÅ VAL, 23. NOVEMBER 2017

Impact. virkning, innvirkning, påvirkning. treffvirkning, anslag. affect, touch, shock. innovasjon, forskning, samfunnsbygging

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Bedriftspresentasjon AkvArena Svein Martinsen

Det ukjente grønne milliardeventyret: Hvordan utløse potensialet i Norges neste store fornybare næring?

KLIMAENDRINGER OG HØSTING AV TARE

PERSPEKTIVER PÅ TAREDYRKING I NORGE

"Grønne laksekonsesjoner" med Integrert havbruk?

RAPPORT OPPDRAGSGIVER(E) Fiskeri- og kystdepartementet GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

VRI Møre og Romsdal. Kompetansemeglermøte Wenche Emblem Larssen. VRI Møre og Romsdal. Norges forskningsråd og Møre og Romsdal fylkeskommune

Norsk marin ingrediensindustri økonomi og utviklingstrekk

Sjømat kan gi Norge et nytt haveventyr.

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

Algeprodukter. Fra mat til fôr og alt i mellom. Christian G. Bruckner. Bergen,

Arbeiðstrygd á smolt- og alistøðum «En HMS-seilas i havbruksnæringen» Havbrukskonferanse Færøyene Anders Sæther

Foods of Norway Biomasse fra hav og skog blir til fôr

Tenke globalt, handle lokalt

Fra restråstoff til verdiråstoff LERØY NORWAY SEAFOODS AS INGVILD DAHLEN, LEDER FOR RESTRÅSTOFF BLUE LEGASEA, ÅLESUND

KARBONOPPTAK I BLÅ SKOGER

Integrert akvakultur har stort potensiale til å redusere påvirkning fra fiskeoppdrett

Matproduksjon og mattrygghet

EPA DHA LEGGER TIL RETTE FOR VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN.

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Hammerfest' Tromsø' Kirkenes' Alta' Bardufoss' Totalt'budsje%' Eksterne'prosjekt' 2'600'MNOK' 570'MNOK' Dr.grader'i'2014' 101'

Industriell bioraffinering av tremasse og makroalger

Støy Lerøy Vest AS pliktar å følgje vanlege retningslinjer for støy, jf. punkt 3.9 i utsleppsløyvet.

Søknadsnr Søknadsår 2017 Arkivsak. Kort beskrivelse Er i startgropen med å etablere et aksjeselskap Barents Seaweed (sus)

Rapport. Tilrettelegging for dyrking av butare i Trøndelag. Sluttrapport i prosjekt støttet av VRI-Trøndelag

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGENS LANDSFORENING. Are Kvistad Kommunikasjonsdirektør. Sjømat hvordan skape verdens fremste havbruksnæring

SIG Seaweed Workshop 2 MARKET

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

BEVARES DE POSITIVE HELSEEFFEKTENE VED BEARBEIDING AV PELAGISK FISK

CAMPUS KRISTIANSUND Biomarin satsing på Nordmøre Agnes C. Gundersen, Møreforsking AS

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Ringvirkninger av havbruk i Møre og Romsdal

FoU-virkemidler for skognæringen. Petter Nilsen

Transkript:

MAKROALGER NY MARIN NÆRING I NORGE Annelise Chapman Marin Samhandlingsarena Ålesund, 15.04.2015

INNHOLD Makroalger i medvind Ambisjon og potensiale Innholdsstoffer og Bruksområder Fra råstoff til produkt og marked FoU-behov: Dyrketeknologi, prosesser og raffinering, marked Prosjekteksempler ALSMAK PROMAC

INNHOLD I medvind

Alger: en inhomogen mangfoldig gruppe av autotrofiske organismer (vanligvis fotosyntetisk) og tilknyttet vann Redusert formering av tare pga mosdyrvekst på tare-bladet (Saier & Chapman, 2004)

MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Brunalger Foto: Mike Guiry. AlgaeBase Saccharina latissima Sukkertare Laminaria hyperborea Stortare Laminaria digitata Fingertare

MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Brunalger Foto: Scotlandwildlife Foto: Wikipedia.com Alaria esculenta Butare Ascophyllum nodosum Grisetang Fucus vesiculosus Blæretang Fucus serratus Sagtang

MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Rødalger Palmaria palmata Søl Chondrus crispus Krusflik Porphyra sp. Fjærehinne Gracilaria sp. Pollris Gelidium sp.

MAKROALGER AV KOMMERSIELL INTERESSE (VOLUM, VEKST- OG DYRKEPOTENSIAL, INNHOLDSSTOFFER, PRODUKTSPEKTER) Grønnalger Ulva sp. Havsalat

POLYSAKKARIDER Alginat: cellevegg komponent fra brunalger Brukt i matindustrien som fortyknings, stabiliseringsmiddel: E400, E401, E402, E403, E404, E405 Brukt i medisinsk industri, dyrefôr, kosmetikk Utvinnes fra stortare, fingertare, sukkertare, grisetang Karragener: cellevegg komponent fra rødalger Gel-dannende egenskaper brukt i matindustrien (E407) Utvinnes fra krusflik (Chondrus crispus), vorteflik (Mastocarpus stellatus) κ,ι-karragen gel λ-karragen fortykningsmiddel

POLYSAKKARIDER Agar: cellevegg komponenter fra rødalger E406: vegetarisk alternativ til gelatin Dyrkingsmedium Utvinnes fra pollris, Gelidium Mannitol Smakstilsetning (E421), interesse til bioetanol produksjon (Seaweed Energy Solutions), høy innhold i stortare, fingertare, sukkertare, butare Laminaran Bioetanol, Plantevernmidler, Antibakterielle effekter Fucoidan Høy innhold i grisetang, blæretang, sagtang, biomedisin, immunostimulant (fisk/dyrefôr)

LIPIDER Lav lipid-innhold i makroalger (< 5% DW) Generell høy PUFA (polyunsaturated fatty acid) andel og lav ratio ω6:ω3. Høy andel EPA i P. palmata

PROTEINER, AMINOSYRER, VITAMINER Dokumentert høy protein nivå i rødalgene Porphyra tenera (47% DW) og Palmaria palmata (35% DW). Aminosyre profil: høy protein kvalitet (Met, Leu, Val: essensielle aminosyrer) Vitamin C fra søl hjalp allerede vikingene til å unngå skjørbuk Muligheter for bruk i fiskefôr.men lav fordøyelighet (cellevegg polysakkarider). Enzymatisk prosessering nødvendig

PIGMENTER, POLYPHENOLER Fucoxanthin, Phycobiliprotein Phlorotannin Sekundær metabolitt. Beskyttende funksjon mot beite, UV stråling Høy nivåer i brunalgene (blæretang, grisetang, sagtang) Kraftig antioksidant: effektiv mot fiskeolje oksidasjon

BRUK AV MAKROALGER HAR TRADISJON Cutting redware (tang og tare) on Skye, ca. 1880 Rød- og brunalger viktig kilde for mineraler og vitaminer http://kayjayaitch.wordpress.com/2011/10 /28/the-daily-recipe-50/

BRUK AV MAKROALGER HAR TRADISJON

Tarehøsting i Norge 180,000 tonn stortare (Laminaria hyperborea) høstes årlig til alginatproduksjon http://www.stortare.no/?page_id=385 http://www2.hihm.no/naturfag/alger/stortare.htm

MAKROALGER NY UTNYTTELSE OG NYE NÆRINGER I NORGE: Uutnyttet marin ressurs med stor potensiale Foto: Fremtidens Mat Forventet befolkningsvekst og større behov for sjømat Prognosene i Norge for økt utnyttelse av alger : 1milliard NOK 2012 40milliard NOK 2050 ( Produktive hav 2050, 2012)

ET GODT UTGANGSPUNKT Bærekraftig ressurs og bioøkonomi Karbonfangst (planter til havs) Dyrking av tang og tare Foto: Fremtidens Mat IMTA (Integrert multi-trofisk akvakultur) Felles dyrking av alger og fisk Gjenvinning av næringssalt og ressurser brukt i fiskeoppdrett (fôr, avføring) kretsløpstenkning

INTEGRERT HAVBRUK (IMTA)

MAKROALGER NY UTNYTTELSE OG NYE NÆRINGER I NORGE: Bruksområder: Energiproduksjon Alginat: matbehandling (tykkelse, stabilisering) Mat Smaks-stoff, ingrediens Fôr til både fisk og land-dyr (protein, lipid, vitamin: ernæring og immunostimulans) Medisin (f. eks. potensial i diabetesbehandling) Kosmetikk

MAKROALGER NY UTNYTTELSE OG NYE NÆRINGER I NORGE: Figur fra Blue Planet rapport: Bergslien & Helland, 2011

ALGER TIL MAT Lang tradisjon i asiatisk mat-kultur og i mindre grad i Island, Irland, Vest-Frankrike, Canada. Rike i mineraler: I, Mg, Ca, K, Na (Na/K > 1,5) og sporelementer : Fe, Cu, Zn, Mn Vitaminer: A, B, C, E Foto: Fremtidens Mat I forurenset områder, kan inneholde giftstoffer (tung metaller, As) Produksjon av alger til mat kan være en nisje som ikke krever store volumer eller høyteknologi og kan ha relativt høy markedsverdi. Mangler regelverk ift bruk av alger til mat i Europa

ALSMAK - PROSJEKTET ALger: Sunn MAt fra Kysten Regional Forskningsfond Midtnorge Kvalifiseringsstøtte 2014-2015 Partnere: Klippfiskakademi, Atlanterhavsparken, Hortimare, Univ. i NB, Canada Mål i prosjektet 1. Beskrive potensialet for alger som mat i en nordisk sammenheng. Delmål: Utvikle et nordisk mat-tilbud basert på noen av de mest relevante / lokal tilgjengelige makroalge-arter 2. Presentere makroalger som sjømat til et utvalgt publikum og dokumentere respons 3. Utrede et hovedprosjekt om hele verdikjeden til alger som mat, fra ressurstilgang og produksjon til salg på markedet.

ALSMAK - PROSJEKTET

SENSORISK ANALYSE OG PROFILERING Smaks-assosiasjoner Systematisering av kvaliteter Testing Sukkertare - tørket Søl - tørket

Bedømmelse av makroalger Dommer Dato_ SENSORISK ANALYSE KVALITETSKONTROLLTEST Luktintensitet Mindre Mer Kommentar -3-2 -1 Referanse +1 +2 +3 Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Tyggemotstand (hardhet) Mykere Hardere Kommentar -3-2 -1 Referanse +1 +2 +3 Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Sprøhet Seigere Sprøere Kommentar -3-2 -1 Referanse +1 +2 +3 Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Syrlig smak Mindre Mer Kommentar -3-2 -1 Referanse +1 +2 +3 Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197 Søt smak Mindre Mer Kommentar -3-2 -1 Referanse +1 +2 +3 Prøve nr 223 Prøve nr 874 Prøve nr 566 Prøve nr 197

SENSORISK ANALYSE KVALITETSKONTROLLTEST

KOKKELERING

KOKKELERING - PANELTEST 0 5 10 15 20 25

KUNNSKAPSBEHOV Råstoff og Dyrking - Arter, vekst, volum, naturlig variasjon - Dyrketeknologi (Monokultur / IMTA) Prosessering - Primærprosesser og konservering - Utvinning av verdifulle ingredienser sekundærprosesser - Fjerning av uønskete egenskaper (f. eks. antinæringsstoffer) Produkt og marked - Produkttyper og tilpassede egenskaper - Markeder - Verdikjeder - Helse - Regelverk - Logistikk

Bruk av overskuddsvarme fra industrianlegg til primærog sekundær prosessering «Blå» råstoff (makroalger) til menneskemat og dyrefôr Hele verdikjeder og livsløp av produkter

Norsk Forskningsråd (BIONÆR programmet) BIONÆR finansierer prosjekter som har et tydelig verdikjede- og kretsløpsperspektiv med overordnete prinsipp: o Biologiske kretsløp o Bærekraft i miljømessig, samfunnsmessig og økonomisk betydning o Verdiskaping og markedsorientering o Matsikkerhet og trygg og sunn mat Prosjektomfang: MF prosjektleder 39 mill. NOK, 4 års periode, 10 FoU partnere, industrinettverk, vitenskapelig rådgiver gruppe

PARTNERE FoU Møreforsking (prosjektleder) Sintef Fiskeri og havbruk Sintef Material og kjemi Høgskolen i Ålesund Bioforsk NTNU NMBU CEVA (Frankrike) Matis (Island) Landbruksuniversitet (Sverige) Næringspartnere Legasea Tafjord Kraftvarme Firmenich Bjørge Biomarin Felleskjøpet Fôrutvikling Orkla Foods Norway Hortimare (Nederland) The Northern Company Marinox..flere??

PROMAC Energieffektiv prosessering av makroalger i blå-grønne verdikjeder

TAKK TIL: PIERRICK STÉVANT WENCHE EMBLEM LARSSEN TAKK FOR MEG! Mer informasjon: annelise@mfaa.no