(Revidert) Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Like dokumenter
Revidert Norsk nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Informasjon om revisjon av Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Pakkeforløp hjerneslag

(Revidert) Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag

Slagrehabilitering en oppdatering Rehabiliteringsprinsipper, nye anbefalinger og pakkeforløp

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

RAPPORT: Gap mellom praksis og ny retningslinje for hjerneslag 2018

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Pakkeforløp for hjerneslag. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Nytt fra revisjon av Nasjonale retningslinjer for. behandling og rehabilitering ved hjerneslag. asdasdasd Nasjonal retningslinje for

Kunsten å velge rett antikoagulasjon:

Hvordan den nasjonal faglige retningslinjen om demens kan brukes av fastlegen

Nasjonale faglige retningslinjer for behandling og rehabilitering ved hjerneslag. Regional rehabiliteringskonferanse

Nasjonale faglige retningslinjer for hjerneslag Forebygging, behandling og rehabilitering

Erfaringer fra ReHabiliteringsklinikken på Haukeland med tidlig utskrivning av slagpasienter

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Sunnaas sykehus Frank Becker

Fra sykehus til hjem-tidlig oppfølging av hjerneslag pasienter i Bergen kommune. v/kristi Rørlien teamleder/sykepleier Bergen kommune

SAMHANDLING I REHABILITERING. Hilde Sørli Spesialfysioterapeut Sykehuset Buskerud HF

Afasi. Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Pakkeforløp for behandling og rehabilitering ved hjerneslag - høringsutkast. Høringsutkast

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Håndtreningsgruppe for slagrammede. Bli med på Gratis seminar

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

REHABILITERING, SAMARBEID OG MULIGHETER

Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingsoverlege My Torkildsen Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa

Fortsett å bli bedre!

Innhold i høringen: Bakgrunn. Ekstern høring - "Pakkeforløp hjerneslag - fase 2"

Pakkeforløp hjerneslag

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Rehabiliteringskjede for. Kristi Rørlien, teamleder/sykepleier Bergen kommune Siv Kruger Claussen, seksjonsleder RETH, Haukeland Universitets sykehus

Metoderapport Hjerneslag/transitorisk iskemisk anfall (TIA) - Ergoterapi: Kartlegging av kognitive funksjoner i akuttfasen

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

12 april Hva sier forskningen? Hva betyr dette for behandlingsopplegget? Lillebeth Larun

Nasjonale faglige retningslinjer utvikling av retningslinjen «TannBarn» Ragnhild Elin Nordengen Seniorrådgiver/tannlege

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Prosjektstatus. Interkommunalt ambulant rehabiliteringsteam IKART

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

Fram helserehab Beskrivelse av delytelse F

Nordkappmodellen Primærhelsemeldingen i praksis

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Gode pasientforløp, Henvendelsen Tidlig innsats? Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Hjemmebasert rehabilitering for pasienter med hjerneslag i kommunene Stord, Bømlo og Fitjar

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen

Samleskjema for artikler

Innovativ rehabilitering Indre Østfold Fagdag Sarpsborg

Forsterket rehabilitering Aker FRA. Helseetaten, Oslo kommune

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Telemedisinsk språktrening av afasipasienter etter hjerneslag. Hege Prag Øra Lege and PhD-stipendiat Sunnaas sykehus

Slagbehandlingskjeden Trondheim

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Kunnskapsbaserte prosedyrer og faglige retningslinjer hvordan lager vi disse?

Sammendrag. Innledning

Akutt behandling av hjerneslag hos eldre

Fysioterapi etter hjerneslag

«Med grep om samhandling» -interkommunalt planarbeid om rehabilitering i Troms kommunene Bardu/Målselv/Lavangen/Salangen

Rehabilitering og forskning CFS/ME. Øyunn Vågslid Lindheim

Hverdagsrehabilitering Et prosjekt i regi av Kristiansund kommune Økonomiplanperioden

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Rehabilitering av voksne med CP

Slagbehandlingskjeden - Bergen Et samarbeidsprosjekt mellom 1. og 2. linjetjenesten En randomisert kontrollert studie

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Overføring av oppgaver innen rehabilitering fra spesialisthelsetjenesten til kommunene; muligheten for å lykkes med oppgaveoverføring

Lesing og vurdering av forskningslitteratur og forskningsbasert kunnskap

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Kognitiv svikt etter hjerneslag

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Demensplan 2015 veien videre. Ålesund 11. mars 2015 Berit Kvalvaag Grønnestad, prosjektleder

Behandling et begrep til besvær(?)

Ekstern høring: Pakkeforløp hjerneslag - fase 2

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Hvordan kan Sammen redder vi liv dugnaden bidra til å bedre overlevelse og redusere varige mén ved hjerneslag?

5. Nasjonale konferanse om hjerneslag Oslo Kongressenter februar 2015

Forebygging av fall utvikling av en kunnskapsbasert prosedyre

Helsetorgmodellen - et stort samarbeidsprosjekt i Helse Fonna området, som imøtekommer samhandlingsreformen

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Helsedirektoratet informerer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Bakgrunn for valg av tiltaksområde- Fall

Slagpasienten prehospitale tiltak og nyere behandlingsmuligheter i sykehus. Ole Morten Rønning Slagenheten, Akershus Universitetssykehus

Tverrfaglig samarbeid. Hva er tverrfaglig samarbeid? En arbeidsform, en metode

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Rehabilitering i Nord-Norge

Transkript:

(Revidert) Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Høstmøte Norsk forening for fysikalsk medisin og rehabilitering, 9.11.2017 Frank Becker klinikkoverlege, Sunnaas sykehus førsteamanuensis, Universitetet i Oslo

Agenda Introduksjon Om revisjonen av retningslinjen, metode Reviderte retningslinjer Avslutning og oppsummering

Nasjonal retningslinje for behandling og rehabilitering ved hjerneslag Utgitt i 2010 http://www.helsebiblioteket.no/ retningslinjer/hjerneslag/ Finnes som Nettversjon Pdf-fil Kortversjon pdf-fil (20 sider)

Revisjon I regi av Helsedirektoratet, ved seniorrådgiver Liv Hege Kateraas & Cesilie Aasen Redaksjonskomité ledet av Bent Indredavik, St.Olavs/NTNU 3 arbeidsgrupper: Akuttbehandling Rolf Salvesen (Nordlandssykehuset Bodø/UNN) Sekundærforebygging Halvor Næss (Helse Bergen/UiB) Rehabilitering Frank Becker (Sunnaas sykehus/uio) Status: revideres etter ekstern høring planlagt publisering 12/17 eller 01/18

Medlemmer i arbeidsgruppe rehabilitering Frank Becker (Helse Sør-Øst, leder) Gro E. Aasland (Helse Sør-Øst) Ole Marius Ekeberg (Helse Vest) Cathrine Arntzen (Helse Nord) Inger Johansen (Kommunal helse- og omsorgstjeneste) Eva Bovim (Helse Midt) Hild Fjærtoft (Helse Midt) Brukerrepresentanter i DECIDE-møter: Roger Amundsen (LFS) Grethe Lunden (NFS) Iselin Løvhøiden (LHL hjerneslag)

Hva går revisjonen ut på? Føringer fra Helsedirektoratet: Det skal brukes ny nasjonal metode og mal for retningslinjearbeid Innebærer ny metodikk for å komme frem til anbefalinger: «GRADE» & «DECIDE» Anbefalinger kan kun endres og nye anbefalinger kan kun lages ved bruk av denne metoden. GRADE/DECIDE er imidlertid en svært tid- og ressurskrevende prosess Spesielt litteratursøk og vurdering av forskningsresultater tar tid Var kun mulig å gjennomføre for noen utvalgte områder Derfor overføres mange «gamle» anbefalinger (fra 2010) over til den reviderte versjonen, men med visse modifikasjoner: Antall anbefalinger er redusert (slått sammen, fjernet dubletter og «unødvendige» anbefalinger, lovkrav etc.) Mye av teksten er redigert («fra bok til nett»)

PICO-spørsmål Formål: Formulere nøyaktig hvilken klinisk problemstilling vi ønsker å få svar på. P = Patient I = Intervention C = Control O = Outcome Eksempel: «Hos slagpasienter med pareser fører motorisk trening med høy intensitet for å bedre arm-/gangfunksjon eller balanse til bedre funksjon enn trening med lav intensitet?»

P I C O Outcome Outcome Outcome Outcome Critica l Critica l Important Not High Moderate Low Very low Systematic review Summary of findings & estimate of effect for each outcome Guideline development Formulate recommendations: For or against (direction) Strong or weak/conditional (strength) By considering: Quality of evidence Balance benefits/harms Values and preferences Revise if necessary by considering: Resource use (cost) Grade overall quality of evidence across outcomes We recommend using We suggest using We recommend against using We suggest against using Illustration from Holger Schunemann and Yngve Falck Ytter

Noen kommentarer til metoden Kun RCT, spesielt systematiske oversiktsartikler av RCT, ble inkludert => stor vekt på (ikke-eksisterende ) forskningsevidens til fordel for klinisk og brukererfaring Det er mange tiltak i rehabilitering som ikke er (tilstrekkelig) forsket på Rehabiliteringsforskning: ungt fagfelt der kompetanse først gradvis må bygges opp Metodologiske utfordringer, svak forskningsinfrastruktur, utilstrekkelig finansering Derfor: høy terskel for å kunne komme frem til en sterk anbefaling på rehabiliteringsområdet GRADE/DECIDE er en omfattende prosess, best egnet for klart avgrensede tiltak der det er gjort flere/mange studier Rehabiliteringsintervensjoner: komplekse intervensjoner Høyst usikkert hvor vidt mulig med denne metodikken å komme til samme kunnskapsgrunnlag og anbefalinger for rehabiliteringsintervensjoner som f.eks. for legemidler for akuttbehandlling eller forebygging

Fra «gammel» nettløsning

til HDirs nye nettløsning for retningslinjer

Revidert slagretningslinje - rehabilitering Inndeling: Organisering av slagrehabilitering Prosesser i slagrehabilitering (funksjon og aktivitet) Sensorimotoriske forstyrrelser Kognitive vansker Syn, hørsel, kommunikasjon Svelgevansker, ernæring og eliminasjon Depresjon og emosjonell labilitet Aktivitet og deltakelse Miljøfaktorer

Nye anbefalinger rehabilitering Det følger en kort presentasjon av anbefalingene som vi har kommet frem til gjennom GRADE/DECIDE prosessen (de fleste av dem er nye anbefalinger) For hver anbefaling presenteres PICO-spørsmål Anbefaling Kort beskrivelse av tiltaket «Retningslinjespråk»: Sterk anbefaling: «Det anbefales» Svak anbefaling: «Det foreslås»

Tidlig mobilisering etter hjerneslag PICO: Hvor tidlig og hvor mye bør man mobilisere pasienter i tidlig fase etter et hjerneslag? Sterk og svak anbefaling: For pasienter med hjerneslag anbefales tidlig mobilisering. Det foreslås hyppig mobilisering med kort varighet i den tidlige fasen.

Tidlig støttet utskriving hos pasienter med mild til moderat nedsatt funksjonsevne etter hjerneslag PICO: Hva er effekten (på funksjon og død) av tidlig støttet utskriving hos slagpasienter sammenlignet med rehabilitering på institusjon? Sterk anbefaling: Det anbefales at pasienter med mild til moderat funksjonssvikt utskrives tidlig direkte til hjemmet. Dette forutsetter tett oppfølging av et tverrfaglig ambulerende team med spesialkompetanse på hjerneslag, nær samhandling mellom sykehus og helse- og omsorgstjenestene i kommunene, og rehabiliteringstilbud i hjemmet eventuelt kombinert med rehabilitering i dagavdeling.

Tidlig støttet utskriving Hovedpoeng: et tverrfaglig slagteam følger opp pasientens rehabilitering i hjemmet istedenfor at pasienten er innlagt for rehabilitering i slagenhet eller rehabiliteringsavd. Teamet med spesialkompetanse på hjerneslag; koordinerende og veiledende funksjon, kan i tillegg også ha behandlingsfunksjon; nær samhandling mellom sykehus og kommune; rehabiliteringstilbud i hjemmet, ev. kombinert med dagavdeling. Minimum ukentlig kontakt, som regel flere ganger per uke opp til daglig. «Tverrfaglig ambulerende slagteam»: tre til fire faggrupper med spesialkompetanse på hjerneslag (vanlig: ergo, fysio, sykepleier; tilgang på logoped, lege, sosiale tjenester). Tiltaket må inkludere: å kartlegge utfordringer i pasientens hjemmemiljø å utforme en individuell tilpasset rehabiliteringsplan basert på kartleggingen å bruke hjemmemiljøet aktivt i rehabiliteringen fortløpende evaluering og tilpasning av tiltak Varighet: vanligvis ca en måned, kan fortsette frem til poliklinisk kontroll. Hovedfokus ikke spesielt tidlig utskriving (liggetiden i slagenhet i Norge er allerede kort). Støtten må vektlegges når pasienten utskrives noe tidligere enn uten tiltaket.

Trening med høy intensitet av gangfunksjon og/eller balanse PICO: Hos slagpasienter med pareser fører motorisk trening med høy intensitet for å bedre arm- /gangfunksjon eller balanse til bedret funksjon enn trening med lav intensitet? Svak anbefaling: For pasienter med nedsatt gangfunksjon og/eller balanse foreslås intensiv trening for å bedre gangfunksjon og/eller ADL- funksjon.

CIMT hos pasienter med gjennomgått hjerneslag PICO: Hva er effekten av Constraint-induced movement therapy (CIMT) i tidlig og sen fase (> 3 mnd) hos pasienter med hjerneslag? Svak anbefaling: Constraint-induced movement therapy (CIMT) foreslås for slagrammede med mild til moderat reduksjon i armfunksjon.

Speilterapi ved nedsatt armfunksjon etter hjerneslag PICO: Fører speilterapi til en bedring av håndfunksjonen hos slagpasienter med paralyse eller alvorlig parese i overekstremiteten? Svak anbefaling: For pasienter rammet av hjerneslag med komplett eller alvorlig lammelse i overekstremitet, foreslås det speilterapi for å bedre funksjon i arm og dagliglivets aktiviteter.

Intensiv språktrening i kronisk fase hos slagrammede med språkvansker PICO: Bedrer intensiv språktrening i kronisk fase språkfunksjonen hos slagpasienter med språkvansker sammenlignet med ingen eller lavintensiv språktrening? Svak anbefaling: Hos slagrammede i kronisk fase med språkvansker (afasi) foreslås intensiv språktrening i en tidsbegrenset periode.

Synsforbedrende tiltak hos pasienter med synsfeltutfall etter hjerneslag PICO: Har pasienter med synsvansker etter hjerneslag effekt av synsforbedrende tiltak sammenlignet med ingen tiltak? Svak anbefaling: Hos slagrammede med synsfeltsutfall foreslås det behandling med kompensatoriske tiltak.

Synsforbedrende tiltak hos pasienter med synsfeltutfall etter hjerneslag (forts.) «Spesifikke kompensatoriske tiltak kan være trening i visuelle søkestrategier, trene øyebevegelser for lesing, bruk av blinklys eller fargetegn, trening i å utføre daglige aktiviteter.»

Trening med intensiv visuell skanning hos slagrammede med neglekt PICO: Fører intensiv visuell skanning trening hos slagpasienter med neglekt til mindre grad av neglekt enn konvensjonell neglektrehabilitering? Svak anbefaling: Pasienter med neglekt som vurderes å ha nytte av trening med skanning-teknikker og stimulering for å rette oppmerksomheten mot den affiserte siden, foreslås å få tilbud om det.

Trening med intensiv visuell skanning hos slagrammede med neglekt «Visuell skanning trening kan foregå som penn og papir terapi eller ved hjelp av datamaskin. Det brukes ulike teknikker som har som felles formål at pasienten bevisst skal kompensere ved å skanne/eksplorere det neglisjerte området.»

Ikke sett på: spill/vr-basert trening robotteknologi peroneus stimulator og mye mer

Mer hjerneslag Pakkeforløp hjerneslag Fase 1 nå ute på ekstern høring: https://helsedirektoratet.no/horinger /pakkeforlop-hjerneslag-fase-1 Fase 2 skal startes «tidlig i 2018»: Vil handle mye om rehabilitering. Skisse for fase 2 er en del av høringen. Innspill ønskes!!!

Oppsummering Krevende metodikk, ikke nødvendigvis spesielt egnet for rehabilitering Retningslinjen og antall anbefalinger er kortet ned, teksten generelt revidert Ny nettversjon 8 anbefalinger er grundig gått gjennom, av disse er det spesielt 4 anbefalinger som må implementeres: Speilterapi ved alvorlig/fullstendig lammelse i arm/hånd Kompenserende tiltak ved synsfeltutfall Visuell skanning ved neglekt (tidlig støttet utskriving!!!)

Frank Becker Sunnaas sykehus 1450 Nesoddtangen Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin frank.becker@sunnaas.no Twitter: @hjernerehab