Regionalt næringsprogram. Sør-Trøndelag 2014. Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014.

0 Regionalt næringsprogram Sør-Trøndelag 2014 Regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag februar 2014.

1 Innhold 1. Nasjonale føringer... 3 1.1 Mål for landbruks og matpolitikken... 3 1.2 Bakgrunn for regionalt næringsprogram... 3 1.3 Regionalt næringsprogram skal bidra til:... 5 1.4 Følgende føringer legges til grunn for RNP... 5 1.5 Forhold til andre regionale planer... 6 2. Status for landbruket i Sør-Trøndelag... 8 2.1 Jordbruk... 8 2.1.1 Produksjonsgrunnlaget... 8 2.1.2 Jordbruk i Sør-Trøndelag... 8 2.2 Skogbruk og skogindustri... 10 2.3 Regionalt skog og klimaprogram... 10 2.3.1 Kjennetegn ved skogindustrien i Sør-Trøndelag... 10 2.3.2 Ringvirkninger... 11 2.3.3 Nettverk... 11 2.4 Bygdenæringer... 12 2.4.1 Lokal mat og matspesialiteter... 13 2.4.2 Reiseliv... 13 2.4.3 Inn på tunet... 15 2.4.4 Bygdeservice... 16 3. mål for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag... 16 4. Gjennomgående innsatsområder i regionalt næringsprogram... 17 4.1 Optimalisering (differensiering)... 17 4.2 Innovasjon... 18 4.3 Nettverk... 19 4.4 Kompetanse... 19 5. STRATEGISKE INNSATSOMRÅDER OG PRIORITERINGER 2014... 21 5.1 Matsikkerhet... 21 5.2 Landbruk over hele landet / attraktive bygder... 22 5.3 Miljø og klimavennlig næring /Bærekraftig landbruk... 23 5.4 Økt verdiskaping... 24

2 6. Retningslinjer for bruken av Bygdeutviklingsmidlene i SørTrøndelag 2014... 26 6.1 Generelle vilkår... 26 6.2 Investeringer i tradisjonelt landbruk... 27 6.3 Investeringer til bygdenæringer... 27 6.4 Bioenergi... 27 6.5 Utviklingsprogrammet for lokalmat og grønt reiseliv... 27 6.6 Støttenivå for investeringer... 28 6.7 Rentestøtte... 28 6.8 Risikolån... 28 6.9 Generasjonsskifte... 28 6.10 Etablererstipend... 28 6.11 Bedriftsutvikling... 29 6.12 Andre tiltak... 29 6.13 Utrednings- og tilretteleggingstiltak... 29

3 1. NASJONALE FØRINGER 1.1 Mål for landbruks og matpolitikken Stortingets ambisjoner for Landbruks- og matpolitikken er tydeliggjort i Meld. st. 9 (2011-2012) Landbruks- og matpolitikken. Her blir de fire overordna målene for norsk landbruksog matpolitikk definert: Matsikkerhet Landbruk over hele landet Økt verdiskaping Bærekraftig landbruk Landbruket, som andre næringer, er helt avhengig av at verdiskapingen økes slik at det å investere og arbeide i landbruket er konkurransedyktig målt opp mot andre næringer. I denne sammenhengen snakker vi om økt verdiskaping både i det tradisjonelle landbruket og i bygdenæringene. I landbruksmeldingen fokuseres det også på viktigheten av samhandling med det øvrige næringsliv. Målsettingen om bærekraftig landbruk betyr i denne sammenhengen at landbruksproduksjonen skal skje på en miljømessig bærekraftig måte. Produksjonen skal ikke føre til belastninger utover naturens tålegrenser. 1.2 Bakgrunn for regionalt næringsprogram Med bakgrunn i landbruksmeldingen og oppdragsbrev fra Landbruks og matdepartementet datert 9. november 2012 skal det utarbeides Regionale bygdeutviklingsprogram. I Trøndelag har man valgt å utforme et felles program som gjelder begge fylkene. I tillegg til å svare på bestillingen fra stortingsmeldingen, skal programmet være handlingsplan for landbruksmeldingen for Trøndelagsfylkene vedtatt i 2010. Til grunn for utvikling av bygdeutviklingsprogram ligger en intensjon om at myndighetene skal vektlegge: Tilrettelegging for entreprenørskap Nettverk og innovasjonssystem Kunnskapsformidling Samarbeid og synergien mellom landbruket og andre sektorer Kommunen som førstelinjetjeneste for næringsutvikling

4 Bygdeutviklingsprogrammet er utarbeidet i nært samarbeid med det regionale partnerskapet på landbruksområdet hvor Fylkeskommunen, Fylkesmannen, Innovasjon Norge og næringsorganisasjonene er viktige aktører. I tillegg til det fylkesovergripende Bygdeutviklingsprogrammet er det utarbeidet et Regionalt næringsprogram, et Regionalt miljøprogram og et Regionalt skog- og klimaprogram for hvert av Trøndelagsfylkene. Dette er delprogrammer under det Regionale bygde utviklingsprogrammet. Sammenhengene illustreres i figuren under. Sammenheng mellom planer i Trøndelag kilde: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

5 1.3 Regionalt næringsprogram skal bidra til: å styrke og samordne det regionale næringsarbeidet på landbruks- og matområdet økt mobilisering av lokale ressurser å bygge opp under den lokale vekstkraften konkretisering av hvordan en skal bidra til å utnytte, utvikle og realisere den enkelte regions fortrinn tydeliggjøring av hvilke områder og utviklingsarbeid som skal prioriteres med de økonomiske og menneskelige virkemidlene strategien omfatter forutsigbarhet for landbruksnæringen 1.4 Følgende føringer legges til grunn for RNP Kilde: Oppdragsbrev fra Landbruks og matdepartementet datert 9. november 2012 RNP skal bidra til å utløse regionale fortrinn og potensial for næringsutvikling knyttet til hele bredden av landbrukets ressursgrunnlag Næringsutviklingsarbeidet i landbruket må sees i sammenheng med de generelle rammebetingelsene for landbruket og næringsmiddel-industrien, herunder betydningen av de generelle økonomiske virkemidlene og tollvernet. Strategiene for vareproduksjonen må vurderes løpende ift. målene for landbrukspolitikken og markedsmuligheter og utsikter. Det skal legges til rette for et aktivt og variert jordbruk over hele landet. Midler til investeringer skal fordeles slik at de bidrar til en variert bruksstruktur. Støtte til investeringer skal gis økt prioritet. Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Lønnsomhet trenger ikke å være ensbetydende med struktur-rasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søknader. Bedriftsrettede midler til utvikling på lokalmat- og reiselivsområdet er i sin helhet overført til regionalt nivå og fylkene må derfor ta høyde for dette i sine strategier. Støtte til bedrifter med vekstambisjoner og forpliktende produsentsammenslutninger er fortsatt et nasjonalt ansvar Dyrevelferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges Det skal ikke være noen nedre grense for størrelsen på investeringer for å kunne motta støtte De fylkesvise BU-midlene skal bidra til utvikling både innenfor tradisjonelt Landbruk og bygdenæringer

6 Det legges til grunn at det enkelte fylke finner fram til en hensiktsmessig fordeling av tilskudd mellom formålene, ev. setter måltall for fordeling mellom tradisjonelle næringer og bygdenæringer Det enkelte fylke tar stilling til om det er landbruksavhengige områder som bør gis særlig oppmerksomhet i gjennomføring av RNP Innenfor rammene av nasjonale føringer og forskrift for investeringsvirkemidlene, inkl. maksimalsatser for tilskudd, videreføres det regionale handlingsrommet til å angi nærmere bestemmelser om fastsetting av satser for tilskudd og utviklingsarbeidet 1.5 Forhold til andre regionale planer Regionalt bygdeutviklingsprogram skal ha en god kobling mot Fylkeskommunens arbeid for regional næringsutvikling for øvrig. Det regionale næringsprogrammet skal bidra til økt samarbeid og skal gi bedre samordning av virkemiddelbruken og er en invitasjon til virkemiddelapparat og utviklingsmiljø om å øke innsatsen innenfor landbruksområdet. I Sør-Trøndelag er det utarbeidet et handlingsprogram for innovasjon og verdiskaping som er vedtatt av fylkestinget. Planen setter landbrukets næringsutvikling inn i en bredere kontekst og bidrar til samhandling om virkemiddelbruken. Et bredt regionalt partnerskap står bak denne planen:

7 Handlings plan for innovasjon og nyskaping 2014 Kilde: Sør-Trøndelag Fylkeskommune Det er også utarbeidet en rekke planer, både regionale og fylkesvise for bestemte satsingsområder. F.eks. handlingsplan for lokal mat, handlingsplan for reiseliv. Økologisk handlingsplan m.fl. Disse gir også viktige føringer for den samla virkemiddelbruken.

8 2. STATUS FOR LANDBRUKET I SØR-TRØNDELAG 2.1 Jordbruk 2.1.1 Produksjonsgrunnlaget For å kunne nå målet i den nasjonale landbruks- og matmeldingen om en produksjonsøkning på 20 % innen 2030, er det en forutsetning at dyrka og dyrkbar jord ivaretas som grunnlag for matproduksjonen. Trøndelag har gjennom Bygdeutviklingsprogrammet enda større ambisjoner og skal innen 2030 ha en produksjonsøkning på 30 %. Jordvernet vil være en forutsetning for de fire overordnede målsetningene i stortingsmeldingen, og er grunnlaget for matproduksjon i framtiden. Sør-Trøndelag har store utfordringer med å få ned omdisponeringen av verdifull dyrka jord på et akseptabelt nivå. Presset er størst i Trondheimsregionen som opplever stor vekst i form av boligbygging, men også i form av store infrastrukturtiltak. Produksjonsgrunnlaget er avhengig av god agronomi hvor blant annet grøfting vil være et sentralt tema. Andre sentrale momenter knyttet til jordvern og matproduksjon er potensialet for nydyrking i regionen, økonomisk verdsetting av dyrka og dyrkbar jord og kommunale kjerneområder for landbruk. 2.1.2 Jordbruk i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag er det fjerde største landbruksfylket i landet. Matproduksjonen i fylket kjennetegnes ved grovforbasert husdyrproduksjon med melk og kjøtt som hoved produksjoner. Melkeproduksjon er bærebjelken i sørtrøndersk husdyr- og landbruksproduksjon. En undersøkelse gjennomført av NILF i 2011 viser at melkeproduksjonen står for 70 prosent av total verdiskaping og 64 prosent av total sysselsetting i landbruket i fylket. I følge tall fra SLF for 2013 er 8,5 % (Debio: 9,6 %) av arealet i Sør-Trøndelag omlagt til økologisk. Videre er 5,9 % av melkekyrne, 10,4 % av ammekyrne og 9,5 % av sauene

9 økologiske. Den sørtrønderske andelen av landets økologiske produksjoner utgjør 10,9 % av kornarealet, 13,3 % av engarealet og 15,6 % av antall melkekyr. Trøndelagsfylkene skal fortsatt være den ledende regionen på økologisk produksjon, samt ha en fordobling av omsetning i forhold til dagens nivå Antallet jordbruksforetak er nå på 3000 aktive foretak. Nedgangen har ligget på 2-3 % årlig de siste årene. På tross av denne nedgangen er jordbruksarealet fortsatt relativt stabilt. Sør- Trøndelag har omtrent 10 % av alle landets melkekyr og melkeprodusenter og i underkant av 9 % av grovfôrarealet. Strukturendringene i landbruket i Sør-Trøndelag har som resten av landet vært omfattende. På knappe 50 år er antallet driftsenheter redusert med nesten 75 prosent. Volumproduksjonen innenfor landbruket har imidlertid økt med 80 prosent de siste 50 åra. På samme tid er arbeidsinnsatsen redusert med 75 prosent. Endringen gjelder alle produksjoner så nær som produksjon av fjørfekjøtt som har hatt en betydelig økning i antall driftsenheter. Volumet av fjørfekjøttproduksjonen utgjør nå mer enn halvparten av den totale kjøttproduksjonen i fylket. Endringen er et resultat av en betydelig effektivisering innen alle produksjonsgrener innen landbruket. Denne effektiviseringen handler om utvikling innen teknologi, planteforedling, husdyravl, kompetanse og driftsledelse. Sysselsettingen i jordbruket i Sør-Trøndelag går jevnt nedover. I følge SSB sine tall for sysselsetting etter næring var det i 2012 knapt 3 600 personer som var sysselsatt i landbruket, derav 3 400 i jordbruket og tilhørende tjenester. Skogbruket med tilhørende tjenester hadde 200 sysselsatte. Dette tallet refererer til personer i alderen 15 til 74 år som har si hovedinntekt fra landbruket. Denne beregningen fanger dermed ikke opp mange som har landbruket som binæring. For hver person direkte sysselsatt i landbruket i Sør-Trøndelag blir det sysselsatt 1,7 personer i andre næringer som følge av ringvirkningene. I gjennomsnittet er det 2,6 % sysselsatte innenfor jordbruk i kommunene i Sør-Trøndelag. Dette tallet varierer imidlertid mye med Rennebu som mest landbruksavhengig med hele 25,3 % i jordbruket, men Trondheim har kun 0,4 %. (Kilde Nilf, Notat 2013-4) Fjellandbruket: I jordbruksoppgjøret 2013 ble det bevilget 6 mill. kr årlig over tre år fra 2014 til en satsing på fjellandbruket. Satsingen er avgrenset til to samarbeidsprosjekter som inkluderer seks fylker i fjellområdene. Av dette blir 4 mill. kr fordelt til fylkene Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag og 2 mill. kr fordeles til fylkene Buskerud og Telemark. Målet for satsingen er å styrke grunnlaget for bærekraftig verdiskaping i fjellområdene gjennom økt vare- og tjenesteproduksjon basert på landbrukets ressurser, både innenfor tradisjonelt landbruk og bygdenæringene.

10 2.2 Skogbruk og skogindustri 2.3 Regionalt skog og klimaprogram Et aktiv skogbruk vil være en forutsetning for å utnytte skogenes potensial, og slik sett være en viktig premiss i forhold til verdiskaping lengre ute i verdikjeden, jfr. utvikling av bioenergi og bruk av tre i byggerier. Innsatsområdene i Regionalt skog- og klimaprogram (RSK) (kompetanse og skogeierveiledning, skogbruksplan med miljøregistreringer og skogbrukets infrastruktur) er viktig i så måte. 2.3.1 Kjennetegn ved skogindustrien i Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag sin styrke ligger i at vi har mange små og mellomstore bedrifter innenfor treindustri med nærhet til lokalt råstoff. Bedriftene dekker et bredt spekter av produkter som trelast, møbler, lafting, vinduer, dører, trapper, hus og hytter(tradisjonelle og lafta). Samlet forbruk til skogindustrien i Trøndelag i 2011 var i størrelsesorden 1,5 millioner m3 råvare. Tilgjengelig tallmateriale viser at 800-900 000 m3 kommer fra Trøndelagsfylkenes skoger, mens i størrelsesorden 600 000 m3 ble fraktet inn fra tilgrensende områder. Herav utgjør import ca 370 000 m3, mens resterende fraktes inn til Trøndelag fra Nordland, Vestlandet og Østlandet. (Arbeidsgruppe for økt avvirkning i Nord-Trøndelag, sluttrapport 2012). Sør-Trøndelag har to større sagbruk i virksomhet. Det er Kjeldstad Trelast avd. Sebu med et årlig tømmerforbruk på 105000m3 og Kjeldstad Trelast avd. Støren med et årlig tømmerforbruk på 56000m3. Norske Skog, Skogn er viktig for Sørtrøndersk skogbruk. For Kjeldstad Trelast i Selbu utgjør salg av flis til Norske skog 17 millioner kroner i året. Skogindustrien i Trøndelag importerer samla sett en vesentlig del av råvarebehovet. Transportkostnadene øker som følge av lange transportavstander da andelen lokalt virke er redusert. Det fokuseres derfor på mer kortreist virke, tilrettelegging for økt tømmer og flistransport med båt og jernbane og utbedring av flaskehalser. I 2013 økte avvirkningen med 23 % til 350 000m3 i Sør-Trøndelag. Utviklingen for den tømmerforbrukende industrien preges av raske strukturelle endringer. Utviklingen går i retning av færre enheter, økende snittstørrelse, færre eiergrupperinger, og mer regionale enheter. I Trøndelag har man så langt unngått nedbygging av produksjonskapasitet i treforbrukende industri slik at industriklyngen representerer en helhetlig verdikjede, og man har unngått eksport av råstoff til utlandet. Industrien ønsker bedre forhold mellom råvarepris og salgspris og lavere transportkostnader.

11 Foto: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 2.3.2 Ringvirkninger Ringvirkningsanalyser av skogbruket i Trøndelag(NILF/TFoU 2009) viser at 1 sysselsatt i skogbruket i Sør-Trøndelag gir grunnlag for 8,25 sysselsatte i øvrig næringsliv. Tilsvarende sysselsettingsvirkning er 7,39 i Nord-Trøndelag og for Trøndelag som helhet er den beregnet til 8,04. Skogbruket medregnet ringvirkninger er beregnet til totalt 5 195 arbeidsplasser i Trøndelag. Målt i antall sysselsatte er skognæringa den tredje største, kun bygg- og anleggsnæringa og jordbruk og næringsmiddelindustri, har flere årsverk direkte sysselsatt. 2.3.3 Nettverk I skogbruket er det etablert en samarbeidsmodell som består av fem lokale nettverk(lensa). Modellen er basert på det lokale initiativ og at nettverkene selv tar ansvar for tiltak som kan utvikle skogbruket med basis i lokale forhold og utfordringer.

12 2.4 Bygdenæringer Bygdenæringer er samlebetegnelsen for næringsvirksomhet utenom det tradisjonelle jord- og skogbruket, men som har basis i gårdens samla ressurser. Bygdenæringsbegrepet er vidt og omfatter virksomheter innen jakt, fiske, reiseliv, kunst, kultur, håndverk, matproduksjon, helsetjenester, entreprenørtjenester, konsulenttjenester med mer. I 2010 hadde 59 % av brukene som var med i driftsgranskingene i jordbruket, en omsetning i tilleggsnæring på over 20 000 kroner. Tilleggsnæring i landbruket blir definert som næringsvirksomhet utenom tradisjonelt jord- og skogbruk, med basis i ressursene på bruket (NILF 2012) Videre oppsummeres driftsgranskningene følgende med tanke på økonomi i tilleggsnæringer: Driftsoverskuddet i tilleggsnæring økte fra 2006 til 2008. I 2009 og 2010 ble resultatet noe lavere enn i 2008. På bruk med tilleggsnæring ble det i gjennomsnitt brukt 230 timer i tilleggsnæringen. Leiekjøring og utleie av bolighus er de mest utbredte tilleggsnæringene. Det gir bedre lønnsomhet i å drive med tjenesteyting enn med vareproduksjon. Det finnes en stor flora av ulike tilleggsnæringer, og det er flest som driver med utleie og maskinkjøring. Omfanget er varierende mellom ulike regioner. Lønnsomheten er jevnt over høyere i tilleggsnæringer enn i jordbruket, og det ser ut til at lønnsomheten er bedre i produksjon av tjenester enn varer. Fortsatt er tilleggsnæringenes bidrag til familieøkonomien beskjedent, til tross for en liten økning siste tiåret. 2006 ble det foretatt en økonomisk gjennomgang av et utvalg Inn på tunet gårder i Sør-Trøndelag. Hovedfunnet i denne undersøkelsen er at det er bedre timebetaling i Inn på tunetvirksomheten enn i den øvrige landbruksproduksjonen. Tilleggsnæringen er likevel en viktig inntektskilde for mange enkeltbruk. Under en omtale av et utvalg tilleggsnæringer i Sør-Trøndelag.

13 2.4.1 Lokal mat og matspesialiteter Innen matspesialitetsfeltet har Sør-Trøndelag om lag 75 produsenter. Det har vært en jevn økning i antall produsenter de siste 10 årene. Bondens Marked og Trøndersk Matfestival er her viktige arenaer for salg og markedsføring av matspesialiteter. Oi Trøndersk mat og drikke er en viktig organisasjon for utvikling av kompetanse og markedsføring knyttet til trønderske matspesialiteter. Trøndelag har i 2013 og 2014 en av flere regioner som har profilert seg Grone Woche. Dette er en fin arena for kobling mellom mat og reiseliv. Bondens Marked har en stadig større omsetning. I 2013 omsatte Bondenes Marked Trondheim for over 15 millioner kroner og er det største markedet i landet når det gjelder omsetning. Bondens marked i Trondheim - Foto: Bondens Marked 2.4.2 Reiseliv Det er etablert et partnerskap for utvikling av reiselivet i Trøndelag, kontaktforum for reiseliv i Sør-Trøndelag Strategiplan for Trøndelag Reiseliv går fram til 2020 og danner grunnlag for handlingsplaner som omhandler de fire reiselivsfyrtårnene i begge fylkene. Et femte fyrtårn i strategiplanen er lokal mat og bruken av lokal mat som en del av opplevelsen. Utviklingen i reiselivet er positiv, og det er mange gode koblinger mellom tradisjonelt reiseliv

14 og opplevelser/aktiviteter knytta til landbruk og matproduksjon. Det er også store potensialer i utvikling av utmarksbasert reiseliv. Noen fakta om gårdsturisme: (Marit s. Haugen, Berit Brandth og Britt Kramvik: Naturbasert gårdsturisme- utfordringer og muligheter- FORSKNINGSGLIMT NR 2/2010) Det er en økende interesse for gårdsturisme i Norge. Andelen som har besøkt en gård som tar imot turister er blitt fordoblet fra 1991 til 2009. Sju av ti gårdsturismebedrifter gikk med overskudd i 2008. Tre fjerdedeler driver ordinær landbruksproduksjon på gården i tillegg til turisme. De fleste er familiebedrifter som starter i det små. De prøver ut nye ideer uten å ta stor økonomisk og sosial risiko, og de forblir relativt små. Det legges stor vekt på kulturarv og forbindelser til historien i utviklingen av nye produkter. Omtrent halvparten av dagens gårdsturismevirksomheter har startet etter år 2000 Internationale Grüne Woche kobler mat og reiseliv Trøndelags stand januar 2014 Foto: Trygve Fjærli

15 2.4.3 Inn på tunet Inn på tunet er et satsingsområde i Sør-Trøndelag og vi har i dag 70 Inn på tunet-gårder i fylket. Inn på tunet - arbeidet i Sør-Trøndelag bærer preg av en god tverrfaglig samhandling. Fra 2013 organiserer tilbydere av Inn på tunet tjenester seg i en organisasjon med navnet «Inn på tunet Midt Norge». Det er utarbeidet en Nasjonal Strategi for Inn på tunet med en tilhørende handlingsplan som også er retningsgivende for utviklingen av Inn på tunet i Sør- Trøndelag. Det er av vesentlig betydning at utvikling av Inn på tunet skjer i dialog med kjøpere av Inn på tunettjenester som kommuner, NAV og regionale myndigheter. Det er gjennomført få undersøkelser vedr økonomien i Inn på tunet. I 2006 ble det i regi av NILF gjennomført casestudier på åtte gårdsbruk i Trøndelag som drev virksomhet innen Inn på tunet. I prosjektet ble det intervjuet gårdbrukere intervjuet og økonomien ble analysert. Undersøkelsen viste at det det var store variasjoner i timebetalingen hos de ulike gårdene som var med i undersøkelsen, men at det jevnt over var en høyere timebetaling fra Inn på tunet-virksomheten enn fra jordbruksvirksomheten. (Notat 2007 8, Paulsen og Rye 2007 Inn på tunet, Nasjonal og regional organisering, Gårdbrukerens økonomi og erfaring) Nasjonal Handlingsplan for Inn på tunet 2013-2017 Foto: Matmerk

16 2.4.4 Bygdeservice I Sør-Trøndelag er det pr i dag etablert 14 Bygdeserviceforetak som er medlemmer av Bygdeservice Norge, dette ca. 200 medlemmer. Omsetningen i bygdeserviceforetakene i Sør- Trøndelag var i 2012 på ca. 38 mill. kroner (Kilde: Bygdeservice Norge). Det ligger store potensialer i å ta i bruk landbrukets samlede ressurser til næringsutvikling. Samtidig er det viktig å skape vekst og utvikling i det som allerede er etablert av bygdenæringer. Leiekjøring, kanskje den største tilleggsnæringa Foto: Bygdeservice Norge 3. MÅL FOR REGIONALT NÆRINGSPROGRAM FOR SØR-TRØNDELAG I Regionalt Bygdeutviklingsprogram for Trøndelag 2013 2017 ble det foretatt en sammenskriving av målene fra Landbruksmeldinga for Trøndelag (januar 2010) og St. meld 9 om landbruks og matpolitikken. I Regionalt Bygdeutviklingsprogram ble det formulerte følgende mål for Trøndersk landbruk. Matsikkerhet Landbruk over hele landet/attraktive bygder Økt verdiskaping Miljø- og klimavennlig næring/bærekraftig landbruk Attraktiv næring for kompetente mennesker De fire første målene gjelder også for regionalt næringsprogram for Sør-Trøndelag. Kompetanse er en av våre innsatsområder.

17 4. GJENNOMGÅENDE INNSATSOMRÅDER I REGIONALT NÆRINGSPROGRAM I tillegg til de mål og føringer som er nevnt ovenfor er fire strategiske innsatsområder prioritert. Disse områdene er grunnlag for vurderingen av tiltak og bruken av virkemidlene. 1. Differensiering / optimalisering 2. Innovasjon 3. Nettverk 4. Kompetanse 4.1 Optimalisering (differensiering) For å nå de landbrukspolitiske målene benyttes det både juridiske og økonomiske virkemidler og tiltak. Svært mange av virkemidlene og tiltaka har en optimaliserende virkning Sonegrensene for melk er et av disse virkemidlene. Hensikten med disse grensene er å jevne ut inntektsforskjeller som følge av at vi bl.a. har forskjellig klima her i landet. Gjennom regionalt miljøprogram (RMP) prioriteres ulike tema og geografiske områder i Sør-Trøndelag. Dette innebærer en optimalisering av tilskuddsordningene innenfor RMP-ordningen hvor en ønsker og målretta innsatsen innen enkelte områder. Også landbrukets økonomiske virkemidler kan differensieres ytterligere ved hjelp av tilskudd, frafall av tilskudd, prioriteringer av BU-midler med videre. Kriteriene kan eksempelvis være knyttet til enkeltproduksjoner (melk, korn osv) produksjonsmåte (øko/konvensjonell) klima, avstander, beliggenhet og alder. Det kan være aktuelt med flere optimaliserende tiltak også på regionalt nivå for å nå de oppsatte målsettingene. For å kunne foreslå å iverksette aktuelle tiltak må man ha et godt analytisk grunnlag på de ulike segmenter og produksjoner. Det er også behov for å identifisere mulige optimaliseringstiltak med bakgrunn i fortrinn som kan bidra til å øke lønnsomheten i næringa og distriktspolitiske mål. Valg handler ikke ensidig om geografi, men kan også omhandle faktorer som klima, nettverk, produksjoner etc. Mye av det vi bygger på i dagens differensierende tiltak er resultatet av en utvikling vi har sett over tid. Et eksempel på dette er områder med spesielle produksjoner, nettverk innen lokal mat og differensiering ved bruk av miljøvirkemidlene.

18 4.2 Innovasjon Uttrykket innovasjon kommer fra det latinske ordet «innovare» som betyr å fornye eller å lage noe nytt. Innovasjon kan defineres på en rekke ulike måter og det foreligger et utall av definisjoner fra enkeltland, akademiske miljøer, EU og OECD. I denne meldingen legges følgende brede definisjon til grunn for innovasjon: «en ny vare, en ny tjeneste, en ny produksjonsprosess, anvendelse eller organisasjonsform (Kilde: St.meld. nr. 7 (2008-2009) Et nyskapende og bærekraftig Norge ) En ny idé eller oppfinnelse blir ikke til en innovasjon før den er kommet til praktisk anvendelse. Ofte er det andre enn idéskaperen selv som står for selve innovasjonen, som kan finne sted på helt andre steder og lenge etter at ideen ble unnfanget. Et eksempel er Leonardo da Vincis ønske om å lage en flymaskin. Han hadde de gode ideene, men manglet viktige elementer i systemet rundt seg som motor, lette materialer og produksjonskompetanse. Det skulle gå flere hundre år før hans idé ble til en innovasjon Regionenes virkemidler skal stimulere til innovasjon innen nye næringer og de tradisjonelle næringene. Innovasjonsbegrepet er svært ofte knyttet opp mot nyskaping i form av innføring av ny teknologi eller utvikling av nye produkter. De små innovasjonene som den praktiserende bonde gjør innenfor de eksisterende produksjonene kan også ha stor betydning for utviklingen av landbruket. Dette kan være nye metoder, utvikling av eksisterende produksjoner (jord /skog /andre bygdenæringer) og grep for å oppnå synergien mellom bygdenæringene og andre næringer. Utfordringen er å synliggjøre de små forberedende nyvinningene for andre bønder. For å nå produksjonsmålet som er beskrevet i landbruksmeldingen er vi avhengig av å styrke det tradisjonelle landbruket samtidig som vi tar i bruk landbrukets samlede ressurser. Dette innbefatter de naturgitte og menneskelige ressursene, alene og samlet i bygdesamfunnene. Vi snakker om innovasjoner i forhold til produkt, tjenester, metoder m. m Det blir her viktig å følge opp tiltak i tilknytning til det foreslåtte forsknings- og utviklingsprosjektet Landbruk 21, mat og reiselivssatsingen, den økologiske satsingen og fokuset på trebruk og bioenergi som det legges opp til det regionale bygdeutviklingsprogrammet.

19 4.3 Nettverk Landbruket har i dag flere gode og velfungerende nettverk gjennom det offentlige, rådgivingstjenestene, faglagene og lagene for de ulike produksjonene. De ulike lagene er gjerne organisert både på grende-, kommune-, fylkes- region- og nasjonalt nivå. Nettverk og samarbeid er viktig både innen det tradisjonelle landbruket og i tilknytning til nye næringer, som nå omtales som bygdenæringer. Det å ta vare på gode produksjonsmiljø er viktig med tanke på både nye og tradisjonelle næringer. For å styrke landbruket har det i lang tid vært etablert nettverk og arenaer innenfor landbruksorganisasjonene med fokus på samhandling og kompetansebygging. I det nye programmet for matspesialiteter fremmes for eksempel arbeidet med produsentnettverk som en av de viktigste suksessfaktorene for å lykkes med salg og markedsføring. Vi ser også at det etableres nettverk for Inn på tunet og andre bygdenæringer. For å styrke lønnsomheten i ulike jordbruksproduksjoner er det også etablert samarbeids- og nettverksstrukturer mellom næringsorganisasjonene, samvirkeorganisasjonene og forskninga. Prosjekt LENSA innenfor skogbrukssektoren er også et godt eksempel på et velfungerende nettverk som gir gode resultater. Kompetanseløft Trøndersk landbruk legger opp til arenaer og samhandling for ulike næringene i landbruket og vil ha fokus på å legge til rette for møteplasser. Mange møteplasser er allerede etablert etter initiativ fra næringen selv, forvaltning og organisasjonene. I denne sammenheng er det viktig at en ser på alle typer nettverksformer som kan være med på å styrke landbruket enten de nå eksempelvis er amøbiske, faste, fysiske eller virtuelle. 4.4 Kompetanse Landbruksmelding for Trøndelag viser til at kompetanse i alle deler av landbruksproduksjonen er avgjørende for å lykkes. Fokus på kompetansehevende tiltak er også viktig i de ulike rådgivnings- og veiledningsapparatene. Her understrekes behovet for uavhengige veiledere som kan ha en helhetlig tilnærming til gården. Det påpekes at landbruksforetakene er blitt mer spesialiserte og profesjonelle, noe som naturlig nok krever økt spisskompetanse også hos rådgiverorganisasjonene. Det vil derfor være viktig med gode kurs- og studietilbud på alle nivå, både for gårdbrukere og veiledere, men også for de andre aktørene innenfor landbrukssegmentet. Interessen for landbruksfaglig utdanning har vært synkende de siste årene.

20 Det er en utfordring for næringa og landbruksfagene å framstå som attraktive og framtidsretta overfor utdanningssøkende ungdom. Kompetanse kan også utvikles gjennom ulike former for nettverk og samarbeid. Et eksempel på nettverk er samarbeid innenfor skogområdet i LENSA. I Sør-Trøndelag står et bredt partnerskap bak etableringen av Skjetlein Grønt Kompetansesenter. Kompetansesenteret er et eksempel på hvordan flere fagmiljø kan samlokaliseres og igjen skape læringsmiljø og synergien mellom skole og ulike rådgivingstjenester og mellom organisasjoner i landbruket. Kompetanseløft Trøndersk landbruk er et større utviklingsprogram for å utvikle og ivareta kompetansen i alle deler av den trønderske landbruksnæringa. Et bredt partnerskap står bak denne satsingen. Grønn Forskning Midt-Norge, VRI og regionale forskingsfond er prosjekt og ordninger som bidrar til å styrke kompetansen i næringen. Utvikling av førstelinjetjenesten er også et viktig og et uttalt mål i landbruksmeldingen. Kommunene er en viktig aktør innen næringsutvikling i landbruket. Kommunene er førstelinjetjeneste for mange av landbrukets virkemiddelordninger. Vi er i dag i den situasjonen at førstelinjetjenesten på landbruksområdet i kommunene er betydelig redusert i løpet av de 10-15 siste åra. Dette innebærer en stor utfordring når kommunene skal vurdere søknader om økonomisk støtte, i tillegg til å gi råd til personer som vurderer å etablere næringsvirksomhet. Innenfor denne rollen er det viktig at kommunene har oversikt over virkemiddelsystemet, kompetansetilbud og andre ordninger som er etablert for å støtte opp under entreprenører.