Pressemelding HORDALAND FYLKESKOMMUNE Fyl ke srådmann en Informasjonstenesta 5020 Bergen Telefon Telefaks 55 23 99 42 55 23 99 49 Bergen 17. juli 2006 Kompensasjonsordninga for auka arbeidsgjevaravgift: 200 mill. kr til næringsretta utviklingstiltak i Hordaland Gjennom kompensasjonsordninga for auka arbeidsgjevaravgift har Hordaland fått tilført 200 millionar kroner for perioden 2004-2006. Midlane går til næringsretta utviklingstiltak i dei områda i regionane Hardanger, Sunnhordland og Nordhordland som fekk auka arbeidsgjevaravgift frå 2004. For 2006 gir kompensasjonsordninga 77,4 mill. til Hordaland. Hordaland fylkeskommune har det overordna ansvaret for forvaltinga av midlane i Hordaland, men næringslivet i dei råka områdane avgjer kva prosjekt som skal prioriterast. Frå 2007 blir ordninga med lågare arbeidsgjevaravgift gjeninnført i 7 kommunar i Hordaland. Kompensasjonsordninga vil då berre omfatte 7 kommunar med hovudtyngde i Sunnhordland. Mest til samferdsel og reiseliv Over 100 mill. kr av kompensasjonsmidlane for perioden 2004-2006 går til ulike samferdselsprosjekt: Jondalstunnelen 59 mill. kr, Hardangerbrua 14 mill. kr, utbetring av riksveg 541 på Bømlo får 28 mill. kr og 3 mill. kr er nytta til opprusting av flyplassen på Stord Reiselivsnæringa i Hordaland får i perioden til saman 25 mill. kr til marknadsføring, kompetanseheving og produktutvikling. Tilskotet finansierer mellom anna den største internasjonale marknadsføringskampanjen av Vestlandet nokon sinne, i samarbeid med Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. 10,4 mill. kr går til ulike prosjekt knytt til bruk av naturgass i Hordaland, og 10,44 mill. kr til utviklingsprosjekt innan marin sektor. 7 mill. kr går til bedriftsretta tiltak i dei aktuelle områda, styrt gjennom Innovasjon Norge. I tillegg finansierer midlane fleire større prosjekt som gjeld kompetanseutvikling, digital infrastruktur og utvikling av mekanisk industri.
Flest kommunar i Hardanger Av dei kommunane som inngår i kompensasjonsordninga er 7 i Hardanger (Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam) 4 i Sunnhordland (Bømlo, Etne, Tysnes, Kvinnherad) 3 i Nordhordland (Masfjorden, Fedje, Modalen) Ut frå tal arbeidstakarar er det Sunnhordlandsregionen som får mest av kompensasjonsmidlane. Utanom dei midlane som er sett av til bransjetiltak (reiseliv, olje/gass, marine næringar og petromaritim industri) og til bedriftsretta tiltak, styrer regionane direkte over neste 3/4 av midlane totalt 146 mill. kr. Fordelinga mellom regionane er slik: Sunnhordland 76,25 mill. kr (52%) Hardanger 63,05 mill. kr (43%) Nordhordland 7,33 mill. kr (5%) Både Sunnhordland og Hardanger har valt å nytte hovuddelen av midlane til samferdsel. Næringslivet i førarsetet For kvart år er det utarbeidd ein handlingsplan som bestemmer kva prosjekt og programområde som skal prioriterast. Planen byggjer på forslag frå regionale arbeidsgrupper sett saman av representantar frå næringslivet og kommunane, og forslag frå bransjegruppene for reiseliv, olje/gass, marine næringar og mekanisk industri. Fylkeskommunen utarbeider den samla planen som etter behandling i fylkesutvalet blir godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet. Hordaland har valt ein modell for forvaltning av kompensasjonsmidlane som byggjer på tett samarbeid mellom næringslivet, kommunane og fylkeskommunen. Dette har medverka til at prosjekt som har stor samfunnsnytte og betydning for regional utvikling har fått høg prioritet. Ein viktig tilleggseffekt av «Hordalandsmodellen» er at ein gjennom samarbeidet mellom sentrale næringslivsfolk og politikarar i dei regionale styringsgruppene har fått ei vitalisering av det regionale samarbeidet om næringsutvikling. Full kompensasjon til dei minste bedriftene Alle bedriftene som er råka av auken i arbeidsgjevaravgift, har fått eit såkalla botnfrådrag. Botnfrådraget har ei øvre grense på ca. kr 270 000 pr år. Dette gjer at dei minste bedriftene (under ca. 20 tilsette) får kompensert sine auka kostnader fullt ut. Dermed fekk desse bedriftene ingen reell auke i arbeidsgjevaravgifta. Gjeninnføring av lågare arbeidsgjevaravgift Frå 2007 blir ordninga med lågare arbeidsgjevaravgift med 10,6% gjeninnført i 7 kommunar i Hordaland: Masfjorden, Fedje, Granvin, Ulvik, Eidfjord, Ullensvang og Odda. Regjeringa har sagt at kompensasjonsordninga skal oppretthaldast for dei 7 kommunane som ikkje får gjeninnført lavare arbeidsgjevaravgift: Modalen, Kvam, Jondal, Kvinnherad, Tysnes, Etne og Bømlo.
Hordaland vil såleis også få kompensasjonsmidlar frå 2007, men vesentleg mindre enn for åra 2004-2006. Beløpet vil først bli kjent når statsbudsjettet for 2007 ligg føre. Kontaktperson: Strategi- og næringsdirektør Jan Per Styve Hordaland Fylkeskommune, Tlf. 920 28 915 Sakshandsamar: Rådgjevar Arthur K. Arnesen, Hordaland Fylkeskommune (mob: 970 93 086) Nærare informasjon om kompensasjonsordninga for auka arbeidsgjevaravgift går fram av dei tre vedlegga. Interesserte kan og få tilsendt «Plan for bruk av kompensasjonsmidlane i Hordaland 2006» og «Statusrapport for bruk av kompensasjonsmidlane i Hordland 2005». Vedlegg: - Hovudfordeling av midlane. - Kort omtale av nokre av prosjekta. - Faktainformasjon om kompensasjonsordninga.
Vedlegg 1: Hovudfordeling av midlane Tabellen nedanfor viser fordelinga av midlar på lokale utviklingstiltak, bransjetiltak og bedriftsretta tiltak. Fordelinga er fastsett av Fylkesutvalet. Alle tal i tusen kroner. Fordeling på region og bransje Satsingsområde Fordelt 2004 Fordelt 2005 Ramme 2006 1) Lokale utviklingstiltak - Sunnhordland 52% - Samferdsle og kompetanse 22 481 20 800 32 970 - Hardanger 43% - Samferdsle, kompetanse og 18 590 17 200 27 260 bransjetiltak - Nordhordland 5% - Digital infrastruktur, 2 162 2 000 3 170 kompetanse og samferdsel Sum lokale 43 233 40 000 63 400 utviklingstiltak 2) Bransjetiltak og bedriftsretta tiltak - Reiseliv - Marknadsføring, kompetanseheving 4 880 11 500 6 000 og produktutvikling - Olje og gass - Generelle tiltak, 1 940 6 000 2 500 gassdistribusjon, gass i transportsektoren m.m. - Marin sektor - Kompetanse og nyskaping, nye 1 940 6 000 2 500 oppdrettsartar og tilrettelegging og arealtilgang - Petromaritim industri - Nye materialar og FoU og 0 0 3 000 styrka ettersalsmoglegheiter - Bedriftsretta tiltak - Skal gå til å understøtte tiltak i 3 000 4 000 0 gjennom Innovasjon Norge bedrifter i dei råka kommunane Sum bransje og bedrift 11 760 27 500 14 000 TOTALT 54 943 67 500 77 400
Vedlegg 2: Kort omtale av nokre av prosjekta Nedanfor er nokre av dei større prosjekta omtala. Ei nærare omtale finst i Statusrapport for bruk av kompensasjonsmidlane i Hordaland 2005. Hardangerbrua: Samla kostnadsråme er vel 2,2 milliardar kroner. Totalt er det avsett nesten 14 mill av kompensasjonsmidlane som utgjer ein viktig del av den lokale finansieringa av prosjektet. Jondalstunnelen: Samla kostnadsoverslag er 560 mill kr og også her utgjer kompensasjonsmidlane ein viktig del av den lokale medfinansieringa med totalt 59 mill kr avsett til no. Riksveg 541 på Bømlo består av to delprosjekt med utbetringar på to parsellar som i dag er kritiske for næringslivet sine transportbehov, særleg når det gjeld tungtransporten. Bedriftene på Bømlo står samla bak desse tiltaka og utbetringane vil tilgodese to industriklynger med til saman ca 1 200 tilsette. Begge delprosjekta inngår i Bømlo-pakken. Planleggingsarbeidet for delprosjekta er starta og forventa byggestart er hausten 2006 med ferdigstilling innan utgangen av 2007. Total kostnadsramme for begge prosjekta er ca 63 mill kr kor kompensasjonsmidlane så langt utgjer 28 mill kr. Bruk av kompensasjonsmidlar har gjort det mogleg å ta desse delprosjekta ut av Bømlo-pakken og framskynde realiseringa med fleire år. Stord Lufthamn er viktig for næringslivet i regionen. I tillegg til dagleg rutetilbod til Oslo, flyg Aker/Kværner sine tilsette både til Ormen Lange utbygginga og til Snøkvit utbygginga. Flyplassen er difor ein viktig konkurransefaktor for næringslivet i regionen og har hatt ein formidabel trafikkvekst dei seinare åra. Flyplassen har ei rekkje pålegg om utbetringar frå Luftfartsverket og 3 mill. kroner frå kompensasjonsmidlane blir nytta til å delfinansiera desse utbetringane. Breiband i Nordhordland omfattar utbygging av breibandnett i kommunane Masfjorden og Modalen. Mange av bedriftene i dei to kommunane ligg i område som ikkje hadde tilgang på breiband, heller ikkje gjennom Telenor. For å betre rammevilkåra for desse bedriftene, var det naudsynt at dei fekk slik tilgang. Utbyggingane er no i ferd med å bli gjennomført og frå 2006 vil bedriftene og lokalbefolkninga i dei prioriterte områda få breibandtilgang. Totalt har det gått med vel 2,5 mill kr av kompensasjonsmidlane. Kompetanseheving i Sunnhordland er satt saman av fleire delprogram. Det er særleg bedriftene i Kvinnherad, Etne og Tysnes som ønskjer å nytta midlane til ei rekkje tiltak innan kompetanseheving og auka tilgang på risikovillig kapital. Dei fleste prosjekta har kome godt i gang i 2005, mens nokre av prosjekta som programmet for leiarutvikling og planane om eit venturefond er lagt litt på vent. Nokre av prosjekta er fellesprosjekt og støtte til utgreianger for å avklare nødvendig avgjerdsgrunnlag medan andre prosjekt knytt til bedriftssamarbeid og internasjonalisering er handsama som finansieringsordningar kor einskildbedrifter og bedriftsgrupper har kunnet søke om midlar til bedriftsinterne prosjekt. Totalt er det disponert 24 mill kr av kompensasjonsmidlane til desse prosjekta. I kompetanseheving i Nordhordland inngår fleire mindre prosjekt som har som føremål å styrke kompetansen og samarbeidet i bedriftene i dei råka kommunane. Utvikling av eit leiarnettverk er starta opp, medan planlegging av eit bedriftsutviklingsprosjekt er planlagt starta opp i 2006. To andre mindre prosjekt vil og bli starta opp i 2006. Vel 2 mill kr av kompensasjonsmidlane har gått med. Bransjesatsing reiseliv er sett saman av fleire større og mindre prosjekt innafor dei tre satsingsområda marknadsføring, kompetanseheving og produktutvikling. Hovudutfordringane er store sesongvariasjonar og dårleg kapasitetsutnytting, særleg i dei aktuelle regionane. Målet for satsinga er ein sterkare auke i trafikkveksten i Hordaland enn i resten av landet. Dette skal i sin tur gi auka lønnsemd for aktørane i bransjen. Satsinga skal gjere sitt til å nå ei slik utvikling. I tillegg til bransjesatsinga har den regionale arbeidsgruppa i Hardanger avsett 2,5 mill kr til ei forsterka satsing i Hardanger gjennom Reisemål Hardangerfjord, det regionale destinasjonsselskapet i Hardanger. Totalt er det sett av nesten 25 mill av kompensasjonsmidlane til reiselivssatsingane. Bransjesatsing marin sektor har som hovudføremål å prioritere aktivitetar som stør opp under auka verdiskaping. Aktivitetane skal og vere koordinert med næringa og med virkemiddelapparatet. Det er eit mål å tilrettelegga for auka verdiskaping basert på naturgitte tilhøve og dei særlege føremonene som
Hordaland har. Etter ei utlysing sommaren 2005 kom det inn 36 prosjektidear. Ideane blei arbeida fram av styringsgruppa og til samen 11 prosjekt blei prioritert kor tre var vidareføring av prosjekt frå 2004. Prosjekta felln innafor dei tre prioriterte satsingsområda. Så langt er det sett av vel 10 mill kr til den marine bransjesatsinga. Bransjesatsing olje og gass har som mål å gjere LNG (nedkjølt flytande naturgass) tilgjengeleg slik at industrien i desse regionane kan nytta gass for å oppretthalde og utvikle eigen konkurransekraft. Dette gjeld særleg Hardanger og Sunnhordland. I Nordhordland har ein vald å gjere regionen kjend gjennom å marknadsføre Mongstad som eit lokomotiv for industriutvikling i heile regionen. Nokre av prosjekta er satt i gang mens nokre framleis er under utvikling. Totalt er det sett av vel 10 mill kr til bransjesatsing olje og gass. Bransjesatsing petromaritim leverandørutvikling er ei ny bransjesatsing som skal starte opp i 2006. To område er prioritert. Det eine er nye materialar og FoU kor målet er å tilføre bedriftene kunnskap om og tilgang på nye materialar og produksjonsteknologi som opnar for konkurransedyktig design og produktløysningar. Den andre satsinga har som mål å oppnå meirsal av service og tenester forankra bedriftene sin teknologi og kunnskapsbase. Det er for 2006 avsett 3 mill kr til denne nye bransjesatsinga. Bedriftsretta tiltak gjennom Innovasjon Norge skal gå til å støtte ulike bedriftsprosjekt kor det langsiktige målet er økt omsetjing og inntening for dei bedriftene som får støtte. Midlane kan berre nyttast til å støtte bedrifter som ligg i dei områda som fekk auka arbeidsgjevaravgift i 2004. Totalt er det sett av 7 mill kr til slike direkte bedriftsretta tiltak.
Vedlegg 3: Fakta om kompensasjonsordninga. Etter pålegg frå ESA måtte Noreg i 2004 innføre full arbeidsgjevaravgift over heile landet (med unntak av Nord Troms og Finnmark). Grunngjevinga var at ordninga med differensiert arbeidsgjevaravgift var bedriftsstøtte i strid med EU sitt regelverk. I Hordaland blei bedriftene råka gjennom at arbeidsgjevaravgifta for dei 14 kommunane som hadde sone 2 sats (10,6% i arbeidsgjevaravgift), frå 1. januar 2004 fekk full sats (14,1%). Samtidig med denne at denne auken blei vedtatt, kom det statlege kompensasjonsordningar som var meint å gi ein full og varig kompensasjon til den enkelte region som blei råka av auken i arbeidsgjevaravgift. Eit av dei viktigaste kompensasjonstiltaka er eit botnfrådrag for alle bedrifter som blei råka. Botnfrådraget har ei øvre grense på ca kr 270 000 pr år som er i tråd med EU regelverket for bedriftsstøtte (såkalla bagatellmessig støtte). Dette gjer at dei minste bedriftene (under ca 20 tilsette) får kompensert sine auka kostnader fullt ut. Dermed fekk desse bedriftene ingen reell auke i arbeidsgjevaravgifta. For å kompensere dei auka kostnadene for dei større bedriftene blei det i tillegg innført ei ordning kalla kompensasjonsmidlar for auka arbeidsgjevaravgift. Desse kompensasjonsmidlane kan derimot ikkje nyttast til direkte bedriftsstøtte då dette vil vere i strid med EU sitt regelverk. Midlane kan nyttast til ulike næringsutviklingstiltak. Kompensasjonsordninga for auka arbeidsgjevaravgift blei innført i 2004 etter at alle kommunane som til då hadde hatt redusert arbeidsgjevaravgift fekk innført full arbeidsgjevaravgift med 14,1% (unntatt Nord Troms og Finnmark). I Hordaland gjeld dette kommunane Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Bømlo, Etne, Tysnes, Kvinnherad, Masfjorden, Fedje og Modalen. Hordaland fylkeskommune har det overordna ansvaret for forvaltninga av midlane i Hordaland, men næringslivet i dei råka områda skal delta aktivt styringa av korleis midlane skal nyttast. Dette skjer ved at midlane blir styrt gjennom tre regionale arbeidsgrupper (Sunnhordland, Hardanger og Nordhordland) og fire bransjegrupper (reiseliv, olje og gass, marin sektor og petromaritim leverandørindustri) kor det regionale næringslivet er tungt representert. Totalt har Hordaland fått 200 mill kr gjennom denne ordninga i perioden 2004 til 2006.
Fordeling i 2006 For 2006 er råma på 77,4 mill. kr. Av dette har fylkesutvalet bestemt at 63,4 mill. kr skal gå til lokale satsingar styrt av dei lokale arbeidsgruppene. 14 mill. kr er fordelt på dei fire bransjegruppene: Dei 63,4 mill kr til lokale satsingar er fordelt på dei tre regionane med same fordelingsnøkkel som i 2004 og 2005: Sunnhordland (52%) 32,97 mill. kr. Hardanger (43%) 27,26 mill. kr. Nordhordland (5%) 3,17 mill. kr. 14 mill kr til bransjesatsingar er fordelt slik for 2006: Reiseliv Olje & Gass Marin sektor Mekanisk industri/leverandørindustri 6,0 mill. kr. 2,5 mill. kr. 2,5 mill. kr. 3,0 mill. kr