Klæbu kommune MØTEINNKALLING Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtested: Klæbu rådhus, formannskapssalen Møtedato: 02.11.2017 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf. 72 83 35 00 eller på e-post til: postmottak@klabu.kommune.no Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/17 17/9 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg, 2.november 2017 16/17 17/652 Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 17/17 17/513 Rådmannens forslag til handlingsprogram 2018-21, økonomiplan 2018-21 og budsjett 2018 - utvalg for omsorgs innspill til formannskapet 18/17 17/17 Åpen post, Utvalg omsorg - helse og omsorg, 2.november 2017 Middag kl. 16.00. I starten av møtet: - Orientering om status for HV-senteret. - Orientering om tilrettelegging av kultur-/fritidstilbud «Den kulturelle spaserstokken». Klæbu, 26.10.2017. utvalgsleder
Sak 15/17 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg, 2.november 2017 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 02.11.2017 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 15/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 02.11.2017 Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 23.10.2017. Side 2 av 6
Sak 16/17 Handlingsplan for habilitering og rehabilitering Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 02.11.2017 Saksbehandler: Eva Bjørvik Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato / Kommunestyret / Formannskapet 16/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 02.11.2017 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 2018-2020». SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabiltering 2018-2020». Saksopplysninger Klæbu kommune har sett behovet for å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, og å fremskaffe en oversikt over nåværende og fremtidige behov i kommunen. Som et resultat av dette er det besluttet å utarbeide handlingsplan for habilitering og rehabilitering, som en del av Klæbu kommunes omsorgsplan. Handlingsplanen viser hvordan Klæbu kommune skal ivareta sitt ansvar for habilitering og rehabilitering, slik det framgår av «Helse- og omsorgstjenesteloven» og «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator». Klæbu kommune og Trondheim kommune slås sammen 01.01.2020 og det vil som en følge av dette gjennomføres parallelle prosesser og tilpasninger mot nye Trondheim kommune i løpet av planperioden. Planprosessen: Mandat "Prosjektgruppa skal utarbeide en handlingsplan for habilitering og rehabilitering som sees i sammenheng med kommunens omsorgsplan. Gruppa skal kartlegge kommunens behov for rehabilitering nå og i framtiden, samt revidere og utvikle mål, strategier og tiltak som setter kommunen i stand til å møte framtidens muligheter og utfordringer innenfor feltet. Gruppa skal sørge for høy grad av bruker- og ansattinvolvering og solid Side 3 av 6
Sak 16/17 forankring administrativt og politisk. Planen må settes i sammenheng med kommunesammenslåingen med Trondheim." Arbeidsgruppa har hatt seks møter i perioden august-oktober 2017. Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom brukerrepresentant Randi Glimen i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppe: Eva Bjørvik (prosjektleder) Torill Moe (enhetsleder sykehjem) Morten Strand (leder tjenesteteam/koordinerende enhet) Rita Løvli Yri (rådgiver helse og omsorg) Kenneth Berg Aasegg (fysioterapeut og gruppeleder re-/habiliteringstjenesten) Hilde Endresen (ergoterapeut) Vegard Løkslett (ergoterapeut) Randi Glimen (brukerrepresentant) Styringsgruppe: Utvalg for omsorg Vurdering I planarbeidet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021, «Omsorgsplan for Klæbu kommune 2013-2035», «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019» og andre relevante lover og forskrifter. Arbeidsgruppa har vektlagt følgende satsningsområder: God kommunikasjon med kommunens innbyggere Tidlig innsats God kunnskap hos pasienter, brukere og pårørende Koordinerte og helhetlige tjenester God brukermedvirkning God kompetanse hos ansatte I forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 2018-2020» er det knyttet tiltak opp mot de ulike satsningsområdene. I planprosessen har det vært dialog med Trondheim kommune med gjensidig innsyn i aktuelle plandokument. Økonomiske og administrative konsekvenser Noen tiltak forutsetter videreføring av tilskuddsmidler. Side 4 av 6
Sak 17/17 Rådmannens forslag til handlingsprogram 2018-21, økonomiplan 2018-21 og budsjett 2018 - utvalg for omsorgs innspill til formannskapet Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 02.11.2017 Saksbehandler: Jan Petter Opedal Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 17/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 02.11.2017 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2. Kommunebarometeret 2017 Klæbu kommune 3. Betalingsregulativ 2018 4. Rådmannens presentasjon for formannskapet Saksopplysninger Rådmannen la torsdag 26.oktober 2017 fram sitt forslag til handlingsprogram 2018 2021, økonomiplan 2018 2021 og budsjett for 2018 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: «Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til orientering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget». Budsjettinnstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut på høring torsdag 23.11.2017. Utvalg for omsorg inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid. Det er kapittel 6 som særlig omhandler utvalgets arbeidsområde. Side 5 av 6
Sak 18/17 Åpen post, Utvalg omsorg - helse og omsorg, 2.november 2017 Utvalg for omsorg - helse og omsorg Møtedato: 02.11.2017 Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 18/17 Utvalg for omsorg - helse og omsorg 02.11.2017 Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. Saker / Tema Fra formannskapet 24.august åpen post: Medlem Astrid Grendstad (MDG) stilte følgende spørsmål: 2. Retningslinjer for opphold på institusjon. Folk føler seg tvunget til å avhende bolig. Krigspensjon med i beregningsgrunnlaget? Kommunale avgifter beregningsgrunnlaget? 3. Helse. Likebehandling av pasientgrupper. Kreftpasienter og pasientforløp. Store ulikheter i hjelp fra kommunen. Spm. 2 og 3 tas med til utvalg for omsorg. - Lager og tekniker hjelpemidler. Rådmannen orienterer. Side 6 av 6
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/9-7 Referat og meldinger, Utvalg for omsorg - helse og omsorg, 2.november 2017 Rådmannens innstilling Utvalg for omsorg tar framlagte referat og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter tom. 23.10.2017.
REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: tom. 23.10.2017 Utvalg: Utvalg for omsorg Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 17/406-3 07.06.2017 RÅD/STAB/STØ/TKV 5576/17 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 06.06.2017. 17/83-12 26.06.2017 RÅD/STAB/STØ/SLI U63 6686/17 Klæbu mannskor Svar - Søknad skjenkebevilling 01.09.17 17/83-13 26.06.2017 RÅD/RÅD/SLI U63 6687/17 Sjøen velforening Svar - Søknad om skjenkebevilling 04.08.17 17/83-14 15.08.2017 RÅD/RÅD/SLI U63 7635/17 Tanem velforening Skjenkebevilling - Grendapubb Tanem grendahus 19.08.2017 17/593-3 22.08.2017 RÅD/STAB/STØ/SLI 033 7768/17 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den 22.08.2017. 17/83-23 05.10.2017 RÅD/STAB/STØ/SLI U63 9334/17 Tanem velforening Svar - Søknad om skjenkebevilling for den 28.10.2017 17/83-24 05.10.2017 RÅD/STAB/STØ/SLI U63 9336/17 Klæbu damekor Svar - Søknad om skjenkebevillingr lørdag 4.11.2017 17/803-3 10.10.2017 RÅD/STAB/STØ/TKV 9450/17 Møteprotokoll - Møte i Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne den 09.10.2017. 17/83-26 17.10.2017 RÅD/RÅD/SLI U63 9745/17 Sjøen velforening Svar - Søknad om ambulerende skjenkebevilling 21.10.2017
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Bjørvik Arkiv: G10 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/652-6 Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 2018-2020 Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 2018-2020». SAKSUTREDNING Vedlegg Forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabiltering 2018-2020». Saksopplysninger Klæbu kommune har sett behovet for å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, og å fremskaffe en oversikt over nåværende og fremtidige behov i kommunen. Som et resultat av dette er det besluttet å utarbeide handlingsplan for habilitering og rehabilitering, som en del av Klæbu kommunes omsorgsplan. Handlingsplanen viser hvordan Klæbu kommune skal ivareta sitt ansvar for habilitering og rehabilitering, slik det framgår av «Helse- og omsorgstjenesteloven» og «Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator». Klæbu kommune og Trondheim kommune slås sammen 01.01.2020 og det vil som en følge av dette gjennomføres parallelle prosesser og tilpasninger mot nye Trondheim kommune i løpet av planperioden. Planprosessen: Mandat "Prosjektgruppa skal utarbeide en handlingsplan for habilitering og rehabilitering som sees i sammenheng med kommunens omsorgsplan. Gruppa skal kartlegge kommunens behov for rehabilitering nå og i framtiden, samt revidere og utvikle mål, strategier og tiltak som setter kommunen i stand til å møte framtidens muligheter og utfordringer innenfor feltet. Gruppa skal sørge for høy grad av bruker- og ansattinvolvering og solid forankring administrativt og politisk. Planen må settes i sammenheng med kommunesammenslåingen med Trondheim." Arbeidsgruppa har hatt seks møter i perioden august-oktober 2017. Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom brukerrepresentant Randi Glimen i arbeidsgruppa. Arbeidsgruppe: Eva Bjørvik (prosjektleder)
Torill Moe (enhetsleder sykehjem) Morten Strand (leder tjenesteteam/koordinerende enhet) Rita Løvli Yri (rådgiver helse og omsorg) Kenneth Berg Aasegg (fysioterapeut og gruppeleder re-/habiliteringstjenesten) Hilde Endresen (ergoterapeut) Vegard Løkslett (ergoterapeut) Randi Glimen (brukerrepresentant) Styringsgruppe: Utvalg for omsorg Vurdering I planarbeidet er det tatt utgangspunkt i kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021, «Omsorgsplan for Klæbu kommune 2013-2035», «Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019» og andre relevante lover og forskrifter. Arbeidsgruppa har vektlagt følgende satsningsområder: God kommunikasjon med kommunens innbyggere Tidlig innsats God kunnskap hos pasienter, brukere og pårørende Koordinerte og helhetlige tjenester God brukermedvirkning God kompetanse hos ansatte I forslag til «Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 2018-2020» er det knyttet tiltak opp mot de ulike satsningsområdene. I planprosessen har det vært dialog med Trondheim kommune med gjensidig innsyn i aktuelle plandokument. Økonomiske og administrative konsekvenser Noen tiltak forutsetter videreføring av tilskuddsmidler.
Handlingsplan for habilitering og rehabilitering 2018-2020
Innhold Innledning... 3 Bakgrunn for planen... 3 Planprosessen... 3 Sammensetning... 3 Habilitering og rehabilitering- føringer... 4 Lover og forskrifter... 4 Andre statlige føringer... 4 Lokale føringer... 4 Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021... 4 Omsorgsplanen 2013-2035... 4 Andre lokale føringer... 5 Avklaringer... 5 Planens virkeområde... 5 Hva er habilitering og rehabilitering?... 5 Definisjon... 5 Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering... 5 Organisering og koordinering... 6 Hvor kan man henvende seg?... 6 Habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen... 6 Samhandling... 7 Samarbeidspartnere... 7 Samarbeidsavtalen... 7 Samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillig sektor... 7 Utfordringer... 8 U1- Bevisstgjøring av ansvar for egen helse... 8 U2- Tilgjengelighet for alle... 8 U3- Økende antall eldre og mennesker med kroniske sykdommer... 8 U4- Økende behov for vurderings- og kartleggingskompetanse... 8 U5- Samhandling og koordinatorrollen, ansvarsgruppe og individuell plan (IP)... 8 Handlingsplan... 9 Mål for 2018-2020... 9 Omsorgsplanens hovedmål... 9 Habiliterings- og rehabiliteringsplanens mål for 2018-2020:... 9 Satsningsområder og tiltak... 9 God kommunikasjon med kommunens innbyggere... 9 1
Tidlig innsats... 10 God kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende... 10 Koordinerte og helhetlige tjenester... 11 God brukermedvirkning... 11 God kompetanse hos ansatte... 12 Kilder... 14 2
Innledning Bakgrunn for planen Klæbu kommune har sett behovet for å planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet, og å fremskaffe en oversikt over nåværende og fremtidige behov i kommunen. Som et resultat av dette er det besluttet å lage en handlingsplan for habilitering og rehabilitering, som en del av Klæbu kommunes omsorgsplan. Handlingsplanen viser hvordan Klæbu kommune skal ivareta sitt ansvar for habilitering og rehabilitering, slik det framgår av helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Klæbu kommune og Trondheim kommune slås sammen 01.01.2020 og det vil som en følge av dette gjennomføres parallelle prosesser og tilpasninger mot nye Trondheim kommune i løpet av planperioden. Planprosessen Mandat: "Prosjektgruppa skal utarbeide en handlingsplan for habilitering og rehabilitering som sees i sammenheng med kommunens omsorgsplan. Gruppa skal kartlegge kommunens behov for rehabilitering nå og i framtiden, samt revidere og utvikle mål, strategier og tiltak som setter kommunen i stand til å møte framtidens muligheter og utfordringer innenfor feltet. Gruppa skal sørge for høy grad av bruker- og ansattinvolvering og solid forankring administrativt og politisk. Planen må settes i sammenheng med kommunesammenslåingen med Trondheim." Arbeidsgruppa har hatt seks møter i perioden august-oktober 2017. Brukermedvirkning er ivaretatt gjennom brukerrepresentant Randi Glimen i arbeidsgruppa. Sammensetning Arbeidsgruppe: Eva Bjørvik (prosjektleder) Torill Moe (enhetsleder sykehjem) Morten Strand (leder tjenesteteam/koordinerende enhet) Rita Løvli Yri (rådgiver helse og omsorg) Kenneth Berg Aasegg (fysioterapeut og gruppeleder re-/habiliteringstjenesten) Hilde Endresen (ergoterapeut) Vegard Løkslett (ergoterapeut) Randi Glimen (brukerrepresentant) Styringsgruppe: Utvalg for omsorg 3
Habilitering og rehabilitering- føringer Lover og forskrifter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-30 Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-12-16-1256?q=forskriftomhabilitering Lov om folkehelsearbeid https://lovdata.no/dokument/nl/lov/2011-06-24-29?q=folkehelseloven Pasient- og brukerrettighetsloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63?q=pasientogbrukerrettighetsloven Forvaltningsloven https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1967-02-10/ Andre relevante lover og forskrifter Andre statlige føringer Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019) https://www.regjeringen.no/contentassets/d64fc8298e1e400fb7d33511b34cb382/n O/SVED/OpptrappingsplanRehabilitering.pdf Lokale føringer Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021 Handlingsplan for habilitering og rehabiliteringstjenester er spesielt relatert til tre av målene i kommuneplanens samfunnsdel: En kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling En god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv En kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Omsorgsplanen 2013-2035 Hovedmål: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Delmål: Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen 4
Andre lokale føringer Handlingsprogram 2017-2020 Folkehelseplan for Klæbu kommune https://www.klabu.kommune.no/globalassets/tekstbibliotek/planer/temaplanerdelplaner/folkehelse/folkehelseplan.pdf Plan for kompetanseutvikling Temaplan for habiliterings- og rehabiliteringstjenester for voksne 2015-2018, Trondheim kommune https://drive.google.com/file/d/0b3qs9bxherrtmhnhnhlpwvjfa2s/view Avklaringer Planens virkeområde Handlingsplanen for habiliterings- og rehabiliteringstjenester gjelder tjenester som tilbys og ytes etter helse- og omsorgstjenestelovens 3-2 nr.5: Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering, nærmere regulert i forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hva er habilitering og rehabilitering? Definisjon Handlingsplanen følger den offentlige definisjonen av habilitering og rehabilitering, slik den framgår av forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator, 3: Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til pasientens og brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Kommunen er kjent med at regjeringen ønsker å endre på denne definisjonen, da rehabilitering i mange tilfeller er en livslang prosess, og ikke tidsavgrensede prosesser som beskrevet i dagens definisjon. Når det foreligger vedtak om ny definisjon, vil kommunen forholde seg til denne. Kommunens ansvar for habilitering og rehabilitering Forskrift for habilitering og rehabilitering stiller følgende krav til kommunen (kap.3): Kommunen skal planlegge sin habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet og ha en generell oversikt over behov for habilitering og rehabilitering i kommunen. Tjenester som inngår i kommunens helse- og omsorgstjenestetilbud, skal integreres i et samlet tverrfaglig re-/habiliteringstilbud. Kommunen skal sørge for at alle som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendig utredning og oppfølging ved behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering, jf. 1 og 3. Re-/habiliteringstilbudet skal gis uavhengig av pasientens og brukerens boform. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal ved behov samarbeide med andre etater. 5
Det skal finnes en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomheten i kommunen, jf. helse- og omsorgstjenesteloven 7-3. Den koordinerende enheten skal bidra til å sikre helhetlig tilbud til pasienter og brukere med behov for sosial, psykososial eller medisinsk habilitering og rehabilitering. I Klæbu kommune er det tjenesteteam som fungerer som koordinerende enhet. Koordinerende enhet skal ha overordnet ansvar for arbeidet med individuell plan og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Overordnet ansvar for individuell plan innebærer at enheten blant annet skal motta meldinger om behov for individuell plan og sørge for at det blir utarbeidet rutiner og prosedyrer for arbeid med individuell plan. Kommunen skal legge forholdene til rette slik at personell i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne melde mulige re-/habiliteringsbehov som personellet blir kjent med i tjenesten. Meldingen gis til koordinerende enhet eller dit kommunen bestemmer. Kommunen skal sørge for nødvendig undersøkelse og utredning, og ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten, før habilitering og rehabilitering settes i gang. Kommunen skal sørge for formidling av nødvendige hjelpemidler og for å tilrettelegge miljøet rundt den enkelte. Kommunen skal vurdere hjelpemidler som ett av flere alternative tiltak på grunnlag av pasientens og brukerens samlede behov. Om nødvendig skal kommunen be om bistand fra Arbeids- og velferdsetaten eller fra andre relevante instanser. Organisering og koordinering Hvor kan man henvende seg? Tjenesteteam (koordinerende enhet): Ved behov for sammensatte tjenester for habilitering og rehabilitering. Henvendelser kan rettes til tjenesteteam fra bruker selv, deres pårørende, fylkeskommunale tjenester, eller ansatte i kommunens tjenesteapparat (eventuelt andre instanser). Direkte til re-/habiliteringstjenesten Habiliterings- og rehabiliteringstilbudet i kommunen Tjenesteteam: Tjenesteteamet er tverrfaglig sammensatt med representanter fra hjemmetjenesten, sykehjemmet, hjemmesykepleien, barnevernet og re- /habiliteringstjenesten, og skal informere pasient/bruker om muligheter og tilbud, samt sørge for nødvendig utredning og fatte vedtak om oppfølging ved behov for habilitering og rehabilitering. Re-/habiliteringstjenesten: o Fysioterapitjeneste o Ergoterapitjeneste, herunder syns- og hørselskontakt o Hjelpemiddelformidling Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom Psykisk helsetjeneste Rustjeneste: Treffstedet 6
Lærings- og mestringstilbud (LMS- tilbud): Kurs i depresjonsmestring (KiD-kurs) og kurs i selvhevdelse, i regi av psykisk helsetjeneste. Foreldreveiledning "De Utrolige Årene" (DUÅ) i regi av barnevern, PPT og psykisk helsetjeneste. Forebyggende og helsefremmende arbeid for seniorer og eldre: Dagaktivitetstilbud, forebyggende hjemmebesøk og hverdagsrehabilitering Velferdsteknologi: Klæbu kommune skal legge til rette for velferdsteknologiske løsninger som assistanse for sine brukere og ansatte. Se egen prosjektplan. Samhandling Samarbeidspartnere Andre tjenesteytere innenfor helse- og omsorgssektoren i kommunen, samt andre kommunale sektorer som kultur og oppvekst. Klæbu legesenter Klæbu fysioterapi Avtale med privat logoped: Benyttes i forbindelse med opplæring og medisinsk oppfølging Trondheim kommune: o Samarbeid om pårørendeskoler for pårørende til personer med demens o Hjelpemiddelformidling Selli rehabiliteringssenter: Kommunal plass Andre viktige samarbeidspartnere er NAV og spesialisthelsetjenesten. Samarbeidsavtalen Samarbeidsavtalen mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag skal bidra til at pasienter og brukere mottar et helhetlig, forutsigbart og faglig godt tilbud i helse- og omsorgstjenestene. Avtalen skal konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommunen og helseforetaket. Avtalen skal etablere gode samhandlingsarenaer som sikrer at partene videreutvikler og implementerer omforente samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Samarbeidsavtalen angir overordnede bestemmelser om samarbeidsformer, generelle bestemmelser som gjelder uavhengig av tjenesteområder, samt prosess for vedtak av retningslinjer mellom partene. Samarbeid med brukerorganisasjoner og frivillig sektor Frivilligsentralen i Klæbu: Klæbu kommune og Klæbu frivilligsentral samarbeider i stor grad om dagaktivitetstilbudet for hjemmeboende seniorer. I tillegg tilbyr Frivilligsentralen følgetjeneste for kommunens innbyggere både i og utenfor institusjon (følge til lege, sykehus, frisør etc.), besøksvenner, trim/aktivitetstiltak ved omsorgsboliger og sykehjem m.m. Brukerrepresentanter har deltatt i utviklingen av nye kommunale prosjekter, som dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og forebyggende hjemmebesøk. Gjensidig samarbeid mellom Klæbu kommune og ulike brukerorganisasjoner. 7
Utfordringer U1- Bevisstgjøring av ansvar for egen helse Gjennom Folkehelsemeldingen ønsker regjeringen å føre en politikk som skaper muligheter og forutsetninger for at hver enkelt kan mestre eget liv. God helse er en viktig ressurs, både på samfunnsnivå og individnivå, og handler ikke bare om fravær av sykdom, men også det å være i stand til å mestre de utfordringer som man møter gjennom livet. Pasient/bruker kan stå i fare for å bli en passiv mottaker av helsetjenester, fordi vedkommende ikke får god nok anledning til å involvere seg i prosessen. Det gjennomføres ikke alltid forventningsavklaringer mellom kommune/tjenesteyter og bruker/pasient hvor det framgår hvilket ansvar som ligger hos kommune og tjenesteyter og hvilket ansvar som ligger hos bruker/pasient og pårørende. Pasient/bruker kan også bedre settes i stand til å leve med sin helsetilstand. U2- Tilgjengelighet for alle Noen kommunale og offentlige bygg- og anlegg, uteareal og nærmiljø bærer i dag preg av å ikke ha gode nok løsninger for universell utforming. Dette kan skyldes manglende fokus på og kunnskap om universell utforming i planleggingsarbeid. U3- Økende antall eldre og mennesker med kroniske sykdommer Klæbu kommune har gjennom det ordinære tjenestetilbudet og ulike prosjekter sørget for å lage en solid grunnmur i tilbudet til eldre og mennesker med funksjonsnedsettelser. Samhandling mellom tjenestene og tilgangen til relevante og tilstrekkelige frisklivs- og mestringstilbud for barn og voksne kan bli bedre. Samtidig vet vi at både antallet eldre og mennesker med kroniske sykdommer øker, hvilket fordrer mer kapasitet, kompetanse og innovasjon. U4- Økende behov for vurderings- og kartleggingskompetanse Med bakgrunn i ovennevnte utfordringer er det et økende behov for vurderings- og kartleggingskompetanse. For å avdekke behov for habilitering og rehabilitering kreves det at ansatte innehar god vurderingskompetanse, samt at det finnes gode systemer og kartleggingsverktøy for avdekking og registrering av behov på individ- og systemnivå. I tillegg må det være enkelt for kommunens innbyggere å innhente informasjon om de ulike tjenestene og tilbudene. U5- Samhandling og koordinatorrollen, ansvarsgruppe og individuell plan (IP) I følge Forskrift for rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator skal tjenesteteam/koordinerende enhet ha overordnet ansvar for arbeidet med IP og for oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator. Det er meldt inn behov fra ansatte om avklaring og tydeliggjøring av rollen som koordinator og rollene i ansvarsgruppene. Overgangen fra spesialisthelsetjeneste til kommunehelsetjeneste er i bedring, i stor grad grunnet nye retningslinjer for inn- og utskriving og elektronisk meldingssystem. Det er likevel viktig å opprettholde fokuset på å skape en mest mulig sømløs overgang mellom 8
tjenestenivåene. Dette vil også være viktig for overganger innad i kommunen og i forbindelse med kommunesammenslåingen. Handlingsplan Mål for 2018-2020 Omsorgsplanens hovedmål «Klæbu skal være en kommune i vekst, med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling» Omsorgsplanens delmål er 1. Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 2. Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse 3. God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud 4. Godt forberedt på eldrebølgen Habiliterings- og rehabiliteringsplanens mål for 2018-2020: 1. God kommunikasjon med kommunens innbyggere 2. Tidlig innsats 3. God kunnskap hos pasienter, brukere og pårørende 4. Koordinerte og helhetlige tjenester 5. God brukermedvirkning 6. God kompetanse hos ansatte Satsningsområder og tiltak God kommunikasjon med kommunens innbyggere Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U2 og U4. Tiltak: Oppdatert info om habilitering, rehabilitering og koordinerende enhet synliggjøres på Klæbu kommunes hjemmesider og andre sosiale medier. Universell utforming av hjemmesidene. Ansvar og samarbeid: Administrativt informasjonsforum Jevnlig informasjon via lokalmedia og Klæbuposten. Ansvar og samarbeid: Som over God tilgjengelighet til fagpersoner. Ansvar og samarbeid: Enhetsleder melder inn kontaktopplysninger og telefontid til administrativt informasjonsforum Delta på møter hos ulike lag/organisasjoner og foreldremøter i barnehage/skole med informasjon. Ansvar og samarbeid: Aktuelle fag- og enhetsledere Synlige og lett tilgjengelige brosjyrer med info om kommunens tilbud og tjenester. Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere Eventuelle kostnader: Ingen. 9
Tidlig innsats Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U3, U4 og U5. Tiltak: Tidlig innsats hos barn og unge. Tiltak/prosedyrer etter kartlegginger, økt helsesøsterressurs, helsestasjon på foreldremøter, økt dialog mellom helsetjenestene og barnehage/skole o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef kultur og oppvekst Opprettholde og videreutvikle eksisterende lavterskeltilbud, som: Hverdagsrehabilitering Forebyggende hjemmebesøk Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og eldre Dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens Helsestasjon for ungdom Treffstedet o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg Styrke rehabiliterings- og vurderingskompetansen hos ansatte. Skal legges inn som mål i plan for kompetanseutvikling o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef og enhetsledere i helse og omsorg Tiltak for å unngå ventelister (effektivitet). Prioriteringsnøkler for aktuelle utøvende enheter (se eks. hos re- /habiliteringstjenesten og Trondheim kommune) Tilstrekkelige ressurser Sette pasienter og brukere i stand til å mestre egen hverdag (se tiltak om god kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende) o Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere, kommunalsjef helse og omsorg Eventuelle kostnader: Dagaktivitetstilbud for seniorer, forebyggende hjemmebesøk og treffstedet finansieres per i dag av tilskuddsmidler og tett samarbeid med frivillig sektor. Kompetanseheving. God kunnskap hos pasienter/brukere og pårørende Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U1 og U3. Tiltak: Den enkelte tjenesteyter skal gi pasient og bruker helserelatert kompetanse og kunnskap om mestring av egen hverdag Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere har ansvar for å ta opp dette tema med sine ansatte, f.eks. i etisk refleksjon eller deltjenestemøter. Koordinator og ansvarsgruppe. Opprettholde og videreutvikle eksisterende tilbud og opplæring som øker den enkelte innbyggers, pasients og brukers kunnskap om mestring av egen hverdag. o Ansvar og samarbeid: Ledere i helse og omsorg og i kultur og oppvekst 10
Gjensidig forventningsavklaring mellom kommune og innbygger Tema i kartleggingssamtale/førstegangskonsultasjon med bruker/pasient Et fokus ved saksbehandling og tildeling av tjenester. o Ansvar og samarbeid: Den enkelte tjenesteyter og innbygger Folkeopplysning Gjøre informasjonsmateriell tilgjengelig på papir og internett Invitere seg inn i ulike forum hvor barn, voksne og eldre deltar o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg Eventuelle kostnader: Noen tiltak forutsetter videreføring av tilskuddsmidler. Koordinerte og helhetlige tjenester Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U4 og U5. Tiltak: Øke den tverrfaglige vurderingskompetansen i tjenesteteam ved å invitere inn representanter fra helsestasjon og psykisk helsetjeneste. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg, leder KE/tjenesteteam Koordinatorrollen avklares og tydeliggjøres. Koordinator bør være uavhengig av fagbakgrunn. Invitere kultur - og oppvekst til økt samarbeid. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef kultur og oppvekst, leder KE/tjenesteteam Sikre opplæring av koordinator og ansvarsgruppe o Ansvar og samarbeid: Leder KE/tjenesteteam Klare mål og tiltak for korttidsopphold på institusjon. o Ansvar og samarbeid: KE/tjenesteteam Klare mål og tiltak for rehabiliteringsopphold på institusjon. o Ansvar og samarbeid: KE/tjenesteteam Opprettholde tilbudet på Selli Rehabiliteringssenter. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg Implementere HPH (helhetlig pasientforløp i hjemmet) o Ansvar og samarbeid: Leder KE/tjenesteteam, enhetsledere og kommunalsjef helse og omsorg Opprettholde og videreutvikle samarbeid med frivillig sektor. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef helse og omsorg og kommunalsjef kultur og oppvekst Eventuelle kostnader: Kompetanseheving HPH og koordinator/ansvarsgruppe God brukermedvirkning Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringen U1. Tiltak: Sikre brukermedvirkning på individ- og systemnivå, jmfr. Pasient- og brukerrettighetsloven, kap.3 https://lovdata.no/dokument/nl/lov/1999-07-02-63 Individnivå: Legge vekt på å avklare forventninger, mål og behov. Tjenesteyter har ansvar for å gi informasjon og kunnskap om hva som er realistisk å oppnå. Informasjonsplikt og informert samtykke. 11
Systemnivå: Involvere brukerrepresentanter og aktuelle brukerorganisasjoner for innspill og deltakelse i planprosesser og planlegging av universelle løsninger i nærmiljøet, friluftsområder og IKT. o Ansvar og samarbeid: Den enkelte tjenesteutøver, leder tjenesteteam/ke, den enkelte koordinator og ansvarsgruppe, kommunalsjef helse og omsorg, aktuelle brukerorganisasjoner og -råd. Styrke samarbeidet med KFU (kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne) Ansvar og samarbeid: Leder for KFU og kommunalsjef og enhetsledere helse og omsorg Sikre at brukerrepresentanter får god informasjon om aktuelle saker og en avklaring av forventninger til samarbeidet. Ansvar og samarbeid: Den enkelte tjenesteyter på individnivå og kommunalsjef helse og omsorg på systemnivå Eventuelle kostnader: Timespris brukerrepresentant God kompetanse hos ansatte Undernevnte tiltak bidrar til å motvirke utfordringene U3, U4 og U5. Tiltak: Styrke rehabiliterings- og vurderingskompetansen. Settes opp som mål i plan for kompetanseutvikling Internundervisning fra re-/habiliteringstjenesten Gode henvisningsrutiner ved nye brukersaker til re-/habiliteringstjenesten. I henvisninger hvor bruker har behov for sammensatte tjenester må det videreformidles at dette må søkes om gjennom KE. o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef og enhetsledere i helse og omsorg Styrke relasjonskompetansen. Internundervisning av psykisk helsetjeneste/bht o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef og enhetsledere i helse og omsorg Forventningsavklaring rundt rollen som koordinator og rollen som deltaker i ansvarsgruppe. Implementere eksisterende kommunale retningslinjer i større grad. Internundervisning av KE for de som er aktuelle o Ansvar og samarbeid: KE/tjenesteteam Øke kunnskapen om de ulike tjenestenes/enhetenes mål. Tema i felles fora Invitere aktuelle personer fra andre enheter til informasjon og orientering på egne interne møter (f.eks. personalmøter). o Ansvar og samarbeid: Kommunalsjef, enhetsledere og fagledere i helse og omsorg, og kultur og oppvekst 12
Ha fokus på holdninger rundt begrepet ansvar for egen helse Ta med og beskriv begrepet i relevante kommunale planer og som en retningslinje ved tildeling av kommunale helsetjenester. o Ansvar og samarbeid: Fag- og enhetsledere har ansvar for å ta opp dette tema med sine ansatte, f.eks. i etisk refleksjon eller deltjenestemøter. Eventuelle kostnader: Kompetanseheving 13
Kilder Forskrift for habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Hentet fra internett https://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2011-12-16-1256?q=forskriftomhabilitering Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan (IP) og koordinator https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/rehabilitering,%20habilitering,%20individ uell%20plan%20og%20koordinator.pdf Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019). Hentet fra internett https://www.regjeringen.no/contentassets/d64fc8298e1e400fb7d33511b34cb382/n O/SVED/OpptrappingsplanRehabilitering.pdf Meld. St. 19 (2014-2015) Folkehelsemeldingen Mestring og muligheter. Hentet fra internett https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-19-2014- 2015/id2402807/ Kommuneplanens samfunnsdel 2010-2021 https://www.klabu.kommune.no/globalassets/tekstbibliotek/planer/kommuneplan/s amfunnsdel.pdf Omsorgsplanen 2013-2035 https://www.klabu.kommune.no/globalassets/tekstbibliotek/planer/temaplanerdelplaner/omsorgsplan/omsorgsplan.pdf 14
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Petter Opedal Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 17/513-8 Rådmannens forslag til handlingsprogram 2018-21, økonomiplan 2018-21 og budsjett 2018 - utvalg for omsorgs innspill til formannskapet Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Vedlegg 1. Rådmannens forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2. Kommunebarometeret 2017 Klæbu kommune 3. Betalingsregulativ 2018 4. Rådmannens presentasjon for formannskapet Saksopplysninger Rådmannen la torsdag 26.oktober 2017 fram sitt forslag til handlingsprogram 2018 2021, økonomiplan 2018 2021 og budsjett for 2018 for formannskapet. Formannskapet fattet følgende vedtak: «Formannskapet tar rådmannens redegjørelse til oreintering, og vedtar å arbeide videre med budsjettforslaget». Budsjettinnstillingen fra formannskapet skal etter planen legges ut på høring torsdag 23.11.2017. Utvalg for omsorg inviteres med dette til å komme med sine innspill til budsjettforslaget, som formannskapet vil ta med seg i sitt videre arbeid. Det er kapittel 6 som særlig omhandler utvalgets arbeidsområde.
Budsjett 2018 - Handlings - og økonomiplan 2018-2021 Klæbu kommune Rådmannens innstilling 26.10.2017
1 Innholdsfortegnelse 0. INNLEDNING... 4 0.1 RÅDMANNENS FORORD... 4 0.2 ØKONOMISJEFENS LESEVEILEDNING... 6 1. SAMFUNNSDELEN 2010-2021... 8 2. RAMMEBETINGELSER... 12 2.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING OG SAMMENSETNING... 12 2.2 RAMMEBETINGELSER FRA FORSLAG TIL STATSBUDSJETT 2018... 14 3. SAMMENDRAG AV KOMMUNENS BUDSJETTER 2018-2021... 15 3.1.DRIFTSBUDSJETT 2018... 15 3.2 DRIFTSBUDSJETT FOR PERIODEN 2019-2021... 17 3.3. INVESTERINGSBUDSJETT 2018-2021... 21 4. FELLESOMRÅDETS DRIFTSBUDSJETT... 22 4.1 OVERSIKT OVER FELLESOMRÅDETS INNTEKTER OG KOSTNADER... 22 4.2 RAMMETILSKUDD... 22 4.3 SKATTEINNTEKTER... 25 4.4 VERTSKOMMUNETILSKUDD... 26 4.5 EIENDOMSSKATT, NETTO... 26 4.6 INVESTERING- OG KOMPENSASJONSTILSKUDD... 26 4.7 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE... 26 4.8 KONSESJONSKRAFT... 26 4.9 LØNNSOPPGJØR OG PENSJONSKOSTNADER... 27 4.10 AVDRAG PÅ LÅN... 27 4.11 RENTEUTGIFTER VEDR LÅN... 27 4.12 TILBAKEFØRING VEDR VANN- OG AVLØPSFOND... 27 4.13 BRUK AV DISPOSISJONSFONDET... 28 4.14 FORVENTEDE ENDRINGER 2019-2021... 28 5. TJENESTEOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST... 30 5.1 OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET... 30 5.1.1 INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET... 30 5.1.2 UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 30 5.1.3 MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 31 5.1.4 GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 32 5.1.5 DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR 2018... 32 5.1.6 BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN 2019-2021... 33 5.1.7 INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET... 34 5.2 BARNEHAGER... 35 5.2.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 35 5.2.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 36 5.2.3 FORSLAG TIL DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 38 5.2.4 TILSKUDD TIL IKKE-KOMMUNALE BARNEHAGER... 39 5.3 SKOLER... 39 5.3.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 39 5.3.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 40 5.3.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 41 5.4 FLYKTNINGETJENESTEN... 42 5.4.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 42 5.4.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 42
5.4.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 43 5.5 KULTUR, IDRETT OG FRITID... 44 5.5.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 44 5.5.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 44 5.5.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 45 5.6 FELLESOMRÅDET KULTUR OG OPPVEKST... 46 5.6.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 46 5.6.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 46 5.6.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 46 6. TJENESTEOMRÅDE HELSE OG OMSORG... 48 6.1 OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET... 48 6.1.1 INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET... 48 6.1.2 UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 49 6.1.3 MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 50 6.1.4 GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 51 6.1.5 DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR 2018... 51 6.1.6 BEHOV FOR RAMMEENDRINGER I DRIFTEN 2019-2021... 52 6.1.7 INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET... 52 6.2 HJEMMETJENESTEN... 53 6.2.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 53 6.2.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 54 6.2.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 54 6.3 KLÆBU SYKEHJEM... 55 6.3.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 55 6.3.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 56 6.3.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 57 6.4 KLÆBU HELSE- OG VELFERDSSENTER... 58 6.4.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 58 6.4.2 DRIFTSBUDSJETT 2020-2021... 60 6.5 HELSETJENESTER... 60 6.5.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 60 6.5.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 60 6.5.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 60 6.6 NAV KLÆBU... 62 6.6.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 62 6.6.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 62 6.6.3 DRIFTSBUDSJETT FOR OMRÅDET... 63 6.7 FELLESOMRÅDET HELSE OG OMSORG... 63 6.7.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 63 6.7.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 63 6.7.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 64 7. TJENESTEOMRÅDE PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK... 65 7.1 OVERORDNET OM TJENESTEOMRÅDET... 65 7.1.1 INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET... 65 7.1.2 UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 65 7.1.3 MÅLSETTINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 65 7.1.4 GEBYRENDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 66 7.1.5 DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR 2018... 69 2 Budsje
7.1.6 BEHOV FOR RAMMEENDRINGER 2019-2021... 70 7.1.7 INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET... 71 7.1.8 TILSKUDD TIL KIRKELIG FELLESRÅD... 75 7.2 PLAN, BYGGESAK MED MER (420)... 75 7.2.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 75 7.2.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 77 7.2.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 78 7.3 VEG, VANN OG AVLØP (421)... 79 7.3.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 79 7.3.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 80 7.3.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 81 7.4 EIENDOMSKONTORET (422)... 82 7.4.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 82 7.4.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 82 7.4.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 83 7.5 DRIFT OG VEDLIKEHOLD (460,475,480)... 84 7.5.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 84 7.5.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 84 7.5.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 85 7.6 FELLESOMRÅDET PEK... 86 7.6.1 INFORMASJON OM OMRÅDET... 86 7.6.2 UTFORDRINGER FOR OMRÅDET... 86 7.6.3 DRIFTSBUDSJETT OG TILTAK FOR OMRÅDET... 87 8. TJENESTEOMRÅDE RÅDMANN OG STABER... 88 8.1 INFORMASJON OM TJENESTEOMRÅDET... 88 8.2 UTFORDRINGER FOR TJENESTEOMRÅDET... 88 8.3 DRIFTSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET FOR 2018... 89 8.4 BEHOV FOR RAMMEENDRINGER 2019-2021... 90 8.5 INVESTERINGSBUDSJETT FOR TJENESTEOMRÅDET... 90 9. SAMLET VEDTAK OM INVESTERINGER OG FINANSIERING. GJELDSUTVIKLING OG RENTENIVÅ... 91 9.1 INVESTERINGSBUDSJETT SAMLET... 91 9.2 FINANSIERING... 93 9.3 GJELDSUTVIKLING... 94 9.4 RENTER... 95 10. AVGIFTSBALANSE VANN OG AVLØP... 96 11. HOVEDOVERSIKTER OG TALLBUDSJETT... 98 11.1 OVERSIKT OVER STILLINGSHJEMLER / ÅRSVERK... 98 11.2 HOVEDOVERSIKTER DRIFT... 99 11.3 HOVEDOVERSIKTER INVESTERING... 102 12. KJØP FRA ANDRE SOM ERSTATTER EGEN TJENESTEPROD., OVERFØRINGER OG TILSKUDD TIL ANDRE... 104 13. VEDLEGG... 106 13.1 FORSLAG TIL BETALINGSREGULATIV 2018... 106 13.2 BUDSJETT FOR FELLESNEMNDA MELLOM KLÆBU OG TRONDHEIM KOMMUNER... 106 13.3 SPESIFIKASJON AV BUDSJETT 2018 PR KONTO OG TJENESTEOMRÅDE... 114 13.4 DIVERSE KOSTRA-SAMMENLIGNINGER 2016... 117 13.5 KOMMUNEBAROMETERET 2017... 124 3
0. Innledning 0.1 Rådmannens forord Rådmannen legger med dette frem forslag til økonomiplan for perioden 2018-2021, samt budsjettforslag med handlingsprogram for 2018. Dokumentet inneholder kommuneplanens langsiktige del, med kommunens visjon og hovedmål. I den situasjonen Klæbu kommune er i med en oppstartet fusjonsprosess med Trondheim kommune, er det grunn for å antyde at kommuneplanen ikke har den samme relevans. Økonomiplanen for 2018-2021 og budsjettet for 2018 har derfor ikke den ønskede sammenheng med kommuneplanens samfunnsdel, men rådmannen legger til grunn at kommunestyrets beslutning om kommunesammenslåing med Trondheim skal ha hovedoppmerksomhet. Handlingsprogrammet og økonomiplanen beskriver et 4- års perspektiv. Økonomiplanen revideres hvert år frem mot kommunesammenslåing i forbindelse med årlig budsjettbehandling. Dette er et ledd i prosessene for å skape en god overgang, med et forutsigbart drifts- og investeringsnivå for nye Trondheim kommune. Rådmannen opplever at Klæbu kommunes økonomiske handlingsrom er forringet og at denne utviklingen vil fortsette i økonomiplanperioden. Det er vedtatt høye investeringsambisjoner som ville vært utfordrende å forsvare innenfor eksisterende økonomiske rammer, hvis vi skulle bestått som egen kommune. Investeringene er imidlertid sikret gjennom intensjonsavtalen om sammenslåing med Trondheim kommune, samt fellesnemda sine vedtak om en oppdimensjonering av Klæbu helse og velferdssenter. Dette illustrerer sårbarheten i Klæbu kommune sin selvstendige økonomi, investeringsnivået med en økning av lånerentene ville ha bidratt til et økt press på kommunekassen. Dette ville påvirket kommunens evne til å yte innbyggerne tilfredsstillende tjenester, om disse investeringene ikke hadde vært sikret gjennom avtaler og vedtak tilknyttet kommunesammenslåingsprosessen. Det er imidlertid grunn for å si at vedtak i fellesnemda er basert på et behov for nye Trondheim kommune. Investeringene skal danne grunnlag for godt tjenestetilbud for innbyggerne i et langsiktig perspektiv, ut over at den nye kommunen er virksom fra 1.1.2020. Rådmannen ønsker å tydeliggjøre at ansvarlighet og god økonomistyring gir handlefrihet. Det er viktig å ha oppmerksomhet på de ressursene vi har og levere gode tilbud innenfor disse rammene. Rådmannens opplevelse er at ledere og ansatte har et velutviklet forhold til økonomistyring og ansvarlig ressursstyring. Det leveres gode tjenester til innbyggerne i Klæbu. Allikevel er det grunn for å si at driftsnivået rådmannen foreslår for 2018 og for 2019, baserer seg på kommunestyrets behandling for økonomiplanperioden 2017-2020. Her legges det opp til et noe høyere nivå enn hva inntektsnivået tillater. Dette er mulig fordi god økonomistyring over tid har bidratt til Klæbu kommune har bygget opp et driftsfond, som gjør det mulig å harmonisere tjenestetilbudet i perioden frem mot Nye Trondheim kommune. I tillegg forventes det at utviklingsarbeidet skal fortsette og at ansatte og ledere skal ha nødvendig oppmerksomhet på kommunereformprosessen. Det er et dilemma å balansere ressurser mellom daglig drift, utviklingsarbeid og kommunereformarbeid. Det er imidlertid grunn for å understreke at de aller fleste funksjoner skal videreføres i Klæbu også etter at kommunereformarbeidet er avsluttet. Skoler, Barnehager, helse og omsorgstjenester, samt en rekke andre funksjoner skal fortsatt sikre innbyggerne i Klæbu gode tjenester. 4 Budsje
Rådmannen er fornøyd med at ledere og medarbeidere i Klæbu kommune viser fleksibilitet i en krevende økonomisk situasjon. De ansatte viser faglig integritet og ønsker å gi innbyggerne gode tilbud selv om rammene oppleves å være knappe. Etter at rådmannens budsjettforslag er fremlagt for politisk behandling vil formannskapet arbeide videre med forslaget. Formannskapet vil fremme sitt forslag til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett. Formannskapets innstilling vil bli lagt ut til offentlig ettersyn i minimum 14 dager. Kommunestyret fatter endelig vedtak 14. desember 2017. Klæbu 20.10.2017 Kjetil Mjøsund rådmann 5
0.2 Økonomisjefens leseveiledning Årets budsjett- og handlingsplan-dokument følger samme lest som i fjor, da det kom flere positive tilbakemeldinger på måten dette var organisert og presentert. Dokumentet er fokusert rundt de fem «tjenesteområder» som det er naturlig å beskrive i nærmere detaljer; Fellesområdet, Kultur og Oppvekst, Helse og Omsorg, Plan, eiendom og kommunalteknikk (PEK) og Rådmannsområdet. Størrelsen på kommunens inntekter, kostnader og rammer pr tjenesteområde for 2018 fremgår av figuren nedenfor: Figuren beskriver altså størrelsen på de ulike tjenesteområdenes inntekter, kostnader og rammeoverførsler fra Fellesområdet. Den oransje søylen på Fellesområdet fordeles altså til de fire andre tjenesteområdene slik at de får dekket inn sine nettokostnader. Kapittel 4-8 omhandler hver av disse fem tjenesteområdene, etter en felles mal, mens kapittel 3 beskriver en samleoversikt for hele kommunen. Kapittel 2 forteller om statsbudsjettet 2018s innvirkning på kommuneøkonomien samt hvordan befolkningsutviklingen og sammensetningen i kommunen har vært. Kapittel 1 gjengir den såkalte Samfunnsdelen i kommuneplanen. Kapittel 9 omhandler investeringene som planlegges gjennomført, og hvilken økning i gjeld samt økte renter og avdrag dette påfører kommunen. Kapittel 10 omhandler vann- og avløpsområdet og behov for gebyrendringer samt hvordan selvkostfondene forventes å utvikle seg de neste årene. Kapittel 11 inneholder de fleste av de obligatoriske skjema-oversiktene som lages til kommuneregnskap og budsjett. I kapittel 12 er det forsøkt å gjøre en samlet oversikt over eksterne kjøp som erstatter egen tjenesteproduksjon, samt overføringer og tilskudd til andre, da det er et stort omfang av dette i kommunen. Så er det vedlagt enkelte vedlegg i kapittel 13, blant annet Betalingsregulativet for 2018 samt et par oppstillinger som forteller hvordan Klæbu kommune hevder seg i forhold til andre kommuner på en del nøkkeltall. Når det gjelder å være handlingsutløsende i forhold til politiske vedtak, så er det tatt i bruk en systematikk, der det pr enhet og tjenesteområde er spesifisert og kommentert ihht følgende tabell: 6 Budsje
Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 Endringer til revidert budsjett 2017 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 Endringer til budsjett 2018 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 0 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 0 Sum endringer 2017-2018 0 Hensikten med denne tabellen er å komme fram til hvilke reelle økninger og reduksjoner/kutt i tjenestetilbudet som foreslås å finne sted fra 2017 til 2018. Da har vi trukket ut enkelte "tekniske endringer", som spesifikke forhold i 2017, samt at visse typer kostnader belastes et annet sted i 2017 enn i 2018. Pris-og lønnsveksten på ca 2,5 % kan man heller ikke gjøre så mye med. Dermed står man tilbake med de "reelle endringene" / omprioriteringer. Tanken er da at politikerne skal kunne prioritere / omprioritere innenfor disse og eventuelt også andre tiltak. Oppsettet muliggjør også å følge hvordan rammene for de enkelte tjenesteområder / enheter har utviklet seg fra opprinnelig budsjett 2017 til budsjett 2018 med under-dokumentasjon i Økonomirapportene som lages hvert tertial. Med "prognose 2017" eller «alternativt budsjett» i dokumentet menes de samme tall som foreslås som ble vedtatt som revidert budsjett for 2017 i Økonomirapport 2 / 2017 (med et merforbruk på kr 1.595'). Alle tall i dokumentet er i 1.000 kr, og tall med minus foran er inntekter eller kostnadsreduksjoner. Dette budsjettet er utarbeidet som om Klæbu skulle fortsatt som en egen kommune. Som det vil framgå nedenfor, vil kommunens disposisjonsfond bli brukt opp i løpet av 2021 slik det nå planlegges. Rådmannen har da lagt tjenestenivået på et nivå som man antar vil bli videreført i den nye kommunen. Alternativet vil være å gjennomføre kutt nå som kan forventes å bli reversert i 2020. Etter en avtale med Fylkesmannen kan Klæbu kommune utarbeide en fireårs-plan med underdekning såfremt Trondheim kommune tar denne underdekningen inn / yter er tilskudd til Klæbu kommune i sin handlingsplan. Dette er gjort med til sammen 37 mill kr for 2020 og 2021, hvorav ekstra kapasitet utover Klæbus eget behov ved Klæbu Helse og Velferdssenter står for ca 18 mill kr av disse. Man bør derfor være svært varsom med nye kostnadsøkende tiltak i budsjettbehandlingen. God lesning! Klæbu, 20.oktober 2017 Jan Petter Opedal (ass. rådmann / økonomisjef) 7
1. Samfunnsdelen 2010-2021 Nedenfor gjengis visjon og hovedmål for kommunen, slik de ble utformet i 2010. Sett i lys av den kommende kommunesammenslåing med Trondheim, er det ikke lagt opp til en revidering av dette nå. Det er heller ikke i dette dokumentet lagt opp til en evaluering i forhold til måloppnåelsen. Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter en grønn ressurs i Trondheimsregionen som gir mulighet til miljøbevisst livsstil en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv en kommune som vektlegger dialog med innbyggere, brukere og ansatte Hovedmål 1: Klæbu skal være en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid. 1.1 Ta initiativ til utvikling av, og følge opp interkommunale samarbeidsprosjekter innenfor: Arealplanlegging Næringsutvikling Offentlig tjenesteyting 1.2 Bevisst forvalter av viktige natur- og friluftsområder for innbyggerne i Trondheimsregionen. Synliggjøre kommunens friluftsområder Legge til rette for godt samspill mellom nærings- og fritidsinteresser Hovedmål 2: Klæbu skal være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. 2.1 Tilrettelegge for god næringsutvikling. Næringsutvikling tilpasset kommunens fortrinn og verdier 1) Utvikle et levende, kompakt og attraktivt sentrum 2) Ha lett tilgjengelige og attraktive næringsareal 3) Utbygging av Fv 704 8 Budsje
2.2 Kommune med et godt og framtidsrettet samarbeid med lokalt og regionalt næringsliv. 4) Være aktiv i samarbeidsfora for næringsvirksomhet 5) Være offensiv til næring som kan utvikle lokale arbeidsplasser Hovedmål 3: Klæbu skal være en grønn ressurs i Trondheimsregionen, som gir mulighet til miljøbevisst livsstil. 3.1 Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter. 6) En kommune som gir rom for aktiv deltakelse i et mangfoldig lokalsamfunn 7) Arbeide for å forbedre innbyggernes tilgang til å benytte kollektive transportmidler 8) Nærhet til tilrettelagte friluftsområder, i samspill med andre brukere av områdene 3.2 Klimautslippene i Klæbu 2020 skal være 10 % lavere enn i 1991, og vekst i totalt energiforbruk skal ikke overstige 20 % fram mot 2020. Innsatsområder: Kommunenes virksomhet som byggeier og aktør Transport og arealplanlegging Fornybar energi Landbruk Kampanjer rettet mot husholdninger 3.3 Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern. Gi mulighet for friluftsliv i både tilrettelagte og naturlige omgivelser Ivareta viktige naturtyper, arter, kulturlandskap og større sammenhengende jordbruksareal, ved fortsatt aktiv bruk av disse Aktiv oppfølging av forurensning gjennom helhetlig forvaltningsplan for vannforekomster og tilhørende tiltaksplaner, i henhold til vanndirektivet 3.4 God infrastruktur tilpasset krav til miljø, trafikksikkerhet og kapasitet. Utarbeide kommunal vegplan Gjennomføre og rullere tiltaksplaner for vannforsyning og avløp Hovedmål 4: Klæbu skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. 4.1 Vekst tilpasset mulighet til utvikling av et godt tjenestetilbud. Styre og initiere vekst via boligbyggeprogram, rekkefølgebestemmelser og prioritering av tettbygde områder Kapasitet og kvalitet i de ulike tjenester tilpasset kommunens befolkningsutvikling 9
4.2 God folkehelse, med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Jevnere sosial fordeling av faktorer som påvirker folkehelsen Oversikt over innbyggernes helsetilstand og hva som påvirker helsen System for å avdekke behov og tilrettelegge tiltak for utsatte grupper Vekt på egenmestring og ansvar for egen helse Bidra til økt fysisk aktivitet og bedre kosthold God balanse mellom institusjon, hjemmetjenester, omsorgsboliger og dagtilbud Godt forberedt på eldrebølgen Utarbeidelse av omsorgsplan 2015 Oppfølging av omsorgsplan 2014-35 4.3 Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester. Tilrettelegge for en utbygging tilpasset behov for ulike målgrupper Sikre areal for fremtidig vekst og utvikling av Klæbu sentrum Hovedmål 5: Klæbu skal være en god oppvekstkommune med gode nærmiljø og spennende kulturliv. 5.1 Gode, fleksible og funksjonsriktige skole- og barnehagebygg. Sørge for skolelokaler med tilstrekkelig kapasitet og legge til rette for et godt læremiljø. Anlegge/godkjenne nye barnehager i tråd med lokal befolkningsvekst 5.2 Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Være aktiv deltagende med hensyn til Kulturell skolesekk og Kulturell spaserstokk Kulturskolen skal være et ressurssenter for skoler, barnehager og øvrig lokalt kulturliv Ha et aktivt og avklart samarbeid med lokale lag og organisasjoner 5.3 Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet. Biblioteket er et viktig møtested for kultur og kunnskap Ha gode møtesteder med mulighet for allsidig aktivitet for ungdom Ha en oppdatert idretts- og friluftsplan En behovstilpasset eiendomsmasse i funksjonsriktig vedlikeholdt stand God tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming Hovedmål 6: Klæbu skal være en kommune som vektlegger dialog med sine innbyggere, brukere og ansatte. 6.1 Oppdatert og lett tilgjengelig informasjon til innbyggerne om kommunen. 10 Budsje
Kommunens hjemmeside og andre tilpassede informasjonskanaler utvikles for informasjon og dialog med innbyggerne Kort avstand og åpenhet mellom tjenestemottakere, tjenesteytere og styringsorgan 6.2. Kommune som møter vekst og utfordringer med kompetanse, kapasitet og gjennomføringsstyrke. Fokus på tverrfaglig samarbeid på alle tjenesteområder Åpen for nye løsninger og samarbeidsformer Fortsatt ha undervisningskvalitet på høyt nasjonalt nivå Ha kompetanse og kapasitet til å gi rasjonell og effektiv tjenesteyting Ha tilstrekkelig helse- og omsorgspersonale Styrke kommunens kontrollørrolle 6.3 Klæbu kommune skal være en attraktiv arbeidsgiver. Tilrettelegge for godt samarbeid mellom arbeidsgiver og arbeidstakere i alle ledd i organisasjonen Fokus på kompetanseutvikling Aktiv innsats mot uønsket deltid Tilrettelegge for et sunt og aktivt arbeidsliv 6.4 Være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid. Være aktiv i det kriminalitetsforebyggende arbeidet Sørge for godt tverrfaglig samarbeid med hensyn til forebyggende arbeid Forebyggende helsearbeid skal være et mål i all tjenesteyting, med fokus på forebygging fremfor behandling Kommunen skal være røykfri kommune 11
2. Rammebetingelser 2.1 Befolkningsutvikling og sammensetning En viktig input for hvordan kommunens inntekter og utgifter endres er utviklingen i antall innbyggere, og sammensetningen av disse. Tabellen nedenfor viser aldersfordelingen for Klæbus innbyggere i henholdsvis 2017, 2016 og 2013. Innbyggjar-Innbyggjartal Innbyggjarar fordelte etter alder per tal per 0-1 2-5 6-15 16-22 23-66 67-79 80-89 Over 89 1.1.2017 1.7.2017 Klæbu 2017 6 050 6 075 140 337 945 622 3 346 538 125 22 Klæbu 2016 6 067 6 086 138 343 957 634 3 333 537 115 29 Klæbu 2013 5 939 5 975 150 352 958 605 3 315 463 108 24 Endring siste år -17-11 2-6 -12-12 13 1 10-7 Endring siste 4 år 111 100-10 -15-13 17 31 75 17-2 Uføre Flykt- Arbeids- Personar 18-49 år ningar ledige m. låg 16-59 år inntekt Klæbu 2017 118 45 91 224 Klæbu 2016 97 44 96 199 Klæbu 2013 96 37 69 164 Endring siste år 21 1-5 25 Endring siste 4 år 22 8 22 60 Kilde: Grønt hefte tabell F-k, KMD Som det fremgår av tabellen har kommunen fått færre barn i barnehage- og skolealder de siste fire år og langt flere pensjonister. Det har også vært en relativ stor økning i antall uføre, flyktninger, arbeidsledige og personer med lav inntekt. Særlig bekymringsfull er økningen på over 20 % i antall uføre i alderen 18-49 år. Noen personer kan muligens inngå i flere av disse fire kategoriene. Grafen nedenfor ble vist på kommunestyremøtet i juni, der det ble satt fram en påstand om at årsaken til befolkningsnedgangen i 2016 skyldes at småbarnsfamilier i 2016 foretrakk andre kommuner framfor Klæbu når de flyttet på seg. 12 Budsje
Likedan kan det være interessant å se hva SSBs prognose sier om fremtiden: Framskrevet folkemengde 1. januar, etter alder og tid Endring 2016 2017 2018 2019 2020 2021 17-21 0 år 72 72 74 76 78 80 8 1-5 år 419 417 422 413 427 426 9 6-12 år 689 679 673 689 666 661-18 13-15 år 270 290 294 296 303 307 17 16-19 år 386 371 371 353 369 380 9 20-44 år 2026 2053 2074 2115 2115 2149 96 45-66 år 1550 1600 1646 1684 1733 1752 152 67-79 år 518 538 548 552 561 575 37 80-89 år 112 119 121 134 143 155 36 90 år eller 25 25 21 25 25 27 2 SUM 6067 6164 6244 6337 6420 6512 348 (Kilde: SSB MMMM-scenario) Som det fremgår forventer altså SSB mer enn tre ganger så høy vekst de neste fire årene som det som har vært de forrige fire år. Klæbus innbyggertall de neste årene vil særlig være en funksjon av boligbygging. I framskrivning av kommunens rammeinntekter de neste årene er det lagt til grunn et lavere anslag enn det som står i tabellen til SSB, nemlig en økning på 60 innbyggere i året fra dagens utgangspunkt (som er ca 90 personer lavere enn i tabellen). Det vises til egen tabell for prognose over antall barn i skole- og barnehagealder i kapittel 5. 13
2.2 Rammebetingelser fra forslag til statsbudsjett 2018 Statsbudsjettet ble lagt fram 12.oktober. For kommunene kom det vel ingen store overraskelser. Her en noen av hovedpunktene som berører kommunesektoren generelt og Klæbu kommune spesielt. Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved avleggelse av Økonomirapport 2 / 2017. Det skal være en vekst i frie inntekter i kommunesektoren på 3,6 mrd kr fra 2017 til 2018, hvorav demografi og pensjon bruker opp 2,6 mrd kr av disse. Gjennomsnittsøkning i frie inntekter er på 2,6 %, mens Klæbu kun får 1,7 % (ca 5 mill kr), dette pga relativt lavere befolkningsvekst og relativ nedgang i skolebarn-faktoren i forhold til andre kommuner. 300 millioner kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet 200 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 millioner kroner av veksten i frie inntekter skal benyttes til tidlig innsats i barnehager og skoler 1 800 heldøgns omsorgsplasser: 152,5 millioner kroner i 2018 (Tilsagnsramme: 3 milliarder kroner) Viderefører satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt over 1 milliard kroner Videreføring av 155 millioner kroner til rekruttering av psykologer i kommunene Det ble før sommeren varslet en økt bemannings- og pedagog-norm for barnehagesektoren, men det kom ikke ekstra midler knyttet til denne for de kommuner som ligger under normen (som Klæbu og Trondheim kommuner). Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med ca 80.000 kr for andre år på rad. Klæbu har 10 slike brukere. Det varsles endringer i grunnlaget for eiendomsskatten for verker og bruk, ved at produksjonsutstyr skal unntas fra skattegrunnlaget. Dette skal innfases over en 5-års-periode fra 2019. Ved full innføring forventes det å utgjøre et skatteproveny på 800 mill kr for landet som helhet. I henhold til mail fra KSadvokatene til Klæbu kommune 24.10.2017 vil dette også gjelde skattlegging av kraftlinjer, som for Klæbu kommune utgjøre en årlig eiendomsskatt på 1,2 mill kr. Regjeringen foreslår en ytterligere økning i grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk til 35,7 % (økning med 1,4 %-poeng). Forslaget vil føre til lavere eiendomsskatte-inntekter fra vannkraftanlegg. Alt i alt kan man vel si at Statsbudsjettet for 2018 gir en reell nedgang i Klæbus kommuneøkonomi, siden man får 0,9 %-poeng mindre i rammeoverføring enn kommunal deflator (2,6 %), noe som vil si ca 3,5 mill kroner. En andel av dette beløpet er gjort som kutt i skolesektoren. 14 Budsje
3. Sammendrag av kommunens budsjetter 2018-2021 Innledningsvis må det sies at Klæbu kommune kan forvente en meget anstrengt kommuneøkonomi fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune. Det må forventes merforbruk / underskudd i alle årene i planperioden. 3.1.Driftsbudsjett 2018 En forenklet oppstilling om utviklingen fra prognose 2017 til budsjett 2018 fremkommer av tabellen nedenfor: Endringer fra prognose 2017 til budsjett 2018 i kroner i prosent Fellesområdets inntekter -4 288 1,2 % Fellesområdets kostnader 877 4,7 % Helse og Omsorg 4 003 3,6 % Kultur og Oppvekst 6 553 3,9 % PEK 917 3,8 % Rådmann 1 250 3,5 % Total 9 312 2,8 % Bruk av disposisjonsfond -9 311 Som det fremgår av tabellen er det en veldig lav inntektsvekst, mens kostnadsveksten på de fleste områder ligger på 3,5-4 %, hvorav pris- og lønnsveksten står for ca 2,6 %. Nedenfor er det en graf som forteller hvor mye de ulike tjenesteområdene avviker fra «normen» på 2,6 %, som dermed skaper behovet for å øke bruken av disposisjonsfondet med 9 mill kr fra 2017 til 2018. 15
Som det fremgår er det svikten i fellesområdets inntekter (særlig rammetilskuddet) som ikke holder tritt med utviklingen. Dette skyldes nedgang i folketallet, og at kommunen har relativt færre skoleunger enn året før, noe som slår ut i rammetilskuddet. En nærmere spesifikasjon av økninger og reduksjoner / kutt i tjenesteområdene fremkommer av tabellen nedenfor. Økningene og kuttene er spesifisert på de ulike tjenesteområder og enheter i kapittel 5-8. Netto driftsramme Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådman n Total Opprinnelig budsjett 2017 156 087 124 828 30 369 29 339 184 536 Endringer ifbm omorganisering 14 046-13 713-6 910 6 577-14 046 Endringer til revidert budsjett 20-224 0 324 0 324 Endringer til prognose 2017-1 309-44 246 0 202 Prognose 2017 168 599 111 071 24 030 35 916 171 017 Endringer til budsjett 2018 6 553 4 003 917 1 250 6 170 Budsjett 2018 175 152 115 074 24 947 37 166 177 187 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhol -676-216 0 0-892 Pris og lønnsvekst 4 048 2 666 346 861 7 921 Flytting av 2017-ramme til / fra an 0 0 0 0 0 Sum tekniske endringer 3 372 2 450 346 861 7 029 Økninger i tjenestetilbudet 7 985 2 387 712 389 11 473 Reduksjoner i tjenestetilbudet / k -4 738-790 -141 0-5 669 Sum reelle endringer 3 181 1 553 571 389 5 694 Sum endringer 2017-2018 6 553 4 003 917 1 250 12 723 En nærmere inndeling på «gruppekonto» pr tjenesteområde gir denne oversikten: 16 Budsje
Hovedårsaker til økt merforbruk fra 2017 til 2018: De viktigste årsakene til det økte merforbruket fra 2017 til 2018 kan altså sies å være: Tot. Budsjett 2018 Tot. Progn. 2017 Netto driftsramme Fellesområdet Kultur & Oppvekst Helse PEK Rådmann Endring 2017-2018 Driftsinntekter -361 017-43 551-29 724-38 105-5 098-477 495-471 193-6 302 Lønnsrelaterte driftskostnader 0 155 955 109 755 26 007 15 948 307 665 296 992 10 673 Andre driftskostnader 19 584 62 751 35 044 37 046 26 315 180 740 175 797 4 943 Netto driftsramme 2018-341 433 175 155 115 074 24 948 37 165 10 909 1 596 9 314 Prognose 2017-338 022 168 600 111 072 24 031 35 915 Endring 2017-2018 -3 411 6 555 4 002 917 1 250 lavere rammetilskudd som følge av redusert innbyggertall og relativt færre skolebarn økt bemanning i barnehagene, både pga ny bemanningsnorm fra 1.8.2018 og flere barn med særlige oppfølgingsbehov i kommunale barnehager Økt kjøp av skoleplasser i private tilbud samt spesialpedagogiske tilbud i private barnehager Økte kostnader til introduksjonsprogram for flyktninger Økte kostnader i hjemmetjenesten som følge av effekt helligdagstillegg og reduksjon i støtte til ressurskrevende brukere Nøkkeltall: Et sentralt nøkkeltall for kommuneøkonomien er å sette netto driftsresultat i forhold til brutto driftsinntekter. For 2017 gir dette Klæbu et nøkkeltall på -3,85 %, mens anbefalingen er +1,75 %. 3.2 Driftsbudsjett for perioden 2019-2021 Det kan sannsynligvis ikke forventes særlige økninger i kommunenes rammetilskudd og skatteøkninger de neste årene, utover pris-og lønnsvekst. Vi har forsøkt å vurdere hvilke endringer vi pr i dag ser behov for utover det som nå ligger inne i 2018-budsjettet. Nærmere spesifikasjon av tabellen nedenfor pr tjenesteområde fremgår i kapittel 4-8. Hovedårsaker til økt merforbruk i 2019-2021 i forhold til 2018: De viktigste årsakene til det økte merforbruket i 2019-2021 i forhold til 2018 kan sies å være: Lave forventninger om inntektsvekst Bortfall av å opprettholde ekstra tilskudd til kommuner som slår seg sammen, fra 2020 Økte renter og avskrivninger som følge av høyt investeringsnivå Driftssetting av Klæbu Helse og Velferdssenter fra 1.7.2020 med 23 flere sykehjemsplasser enn i dag. Full effekt av økt bemanningsnorm i kommunale og private barnehager Reduksjon i inntekter og økning i sosialstønad til flyktninger Ingen fondsmidler å tære på innen Helsetjenesten, fra 2020 17
UTVIKLING 2019-2021, inkl bruk av disp.fond og behov for tilskudd fra Trondheim kommune Ekstra ift budsjett 2018 Oppvekst Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Barnehager 36 041 1 800 2 000 2 200 Skoler 85 402 700 750 800 Kultur 9 798 0 0 0 Flyktningetjeneste 2 203 1 298 826 1 200 Felles 41 710 0 330 800 Sum Tjenesteområde 175 154 3 798 3 906 5 000 Helse Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Hjemmetjeneste 43 082 350 350 350 Sykehjem 38 130 0 0 Klæbu HVS 5 000 8 400 Helsetjenesten 13 000 0 1 000 1 000 NAV 7 440 0 0 0 Kjøkken 551 0 0 0 Felles 12 871 250 250 250 Sum Tjenesteområde 115 074 600 6 600 10 000 PEK Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan byggesak 2 938 Veg, vann og avløp 5 187 Eiendomskontor -208-1 850-1 850-1 850 Drift og vedlikehold 13 163 Felles 3 868 Sum Tjenesteområde 24 948-1 850-1 850-1 850 Rådmann Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rådmann 13 760 Økonomi / lønn 5 333 Personal 2 046-400 -400 IKT 9 021-200 -200-200 Post / arkiv 3 275 Politisk virksomhet 3 731 Sum Tjenesteområde 37 165-200 -600-600 18 Budsje
Fellesområdet Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rammetilskudd og skatteutjevning -168 453-1 000 1 500 500 Skatteinntekt -155 342-1 000-2 000-3 000 Vertskommunetilskudd -12 300 700 700 700 Netto eiendomsskatt -20 691 Investerings- og kompensasjonstilskudd -1 851 Renteinntekter og utbytte -1 930 Netto konsesjonskraft -450 Delsum inntekter -361 017-1 300 200-1 800 Lønnsoppgjør og pensjon 1 637-3 500-3 500-3 500 Avdrag lån 15 050 2 987 5 639 16 151 Renteutgifter 11 997 809 2 438 3 214 Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) -9 100-2 277-4 033-4 708 Delsum kostnader 19 584-1 981 544 11 157 Delsum inntekter og kostnader Fellesomr. -341 433-3 281 744 9 357 Bruk av disp.fond / tilskudd Trondheim kommune -10 906 934-8 799-21 906 SUM FELLESOMRÅDET -352 339-2 347-8 055-12 549 Merforbruk budsjett 2018 10 908 Ekstra merforbruk i 2019-2021 -933 8 800 21 907 Merforbruk pr år 10 908 9 975 19 708 32 815 Dersom man setter hvilke tjenesteområder som forventes å få den sterkeste (kostnads-)veksten fram mot 2021 får man følgende tabell: Utvikling i merforbruk 2018-2021 (2018-kronerBudsjett Ekstra i forhold til budsjett 2018 SUM 19-21 i % av 2018 2018 2019 2020 2021 Fellesområdets inntekter -361 017-1 300 200-1 800-2 900 0,8 % Fellesområdets kostnader 19 584-1 981 544 11 157 9 720 49,6 % Kultur og oppvekst 175 155 3 798 3 906 5 000 12 704 7,3 % Helse og omsorg 115 074 600 6 600 10 000 17 200 14,9 % PEK 24 948-1 850-1 850-1 850-5 550-22,2 % Rådmann 37 165-200 -600-600 -1 400-3,8 % delsum ekstraforbruk ift budsjett 2018-933 8 800 21 907 29 774 SUM merforbruk 10 909 9 976 19 709 32 816 62 501 Dette kan illustreres grafisk på dette viset: 19
(Beløp i mill. kr.) Tallene i denne grafen kommer altså i tillegg til et årlig merforbruk (utgifter større enn inntekter) på ca 11 mill kr pr år. Årsaken til denne utviklingen er som nevnt beskrevet i detalj i kapittel 4-8. Men veldig overordnet kan man si at økningen i fellesområdets kostnader skyldes renter og avdrag på de store investeringene som gjøres, mens den beskjedne inntektsveksten skyldes skatteinntekter. Kultur og Oppvekst sin kostnadsvekst kan henføres til økt bemanningsnorm i barnehager samt forventede sosialkostnader til de flyktninger som ikke kommer i jobb eller utdanning etter to år. Erfaringer fra Trondheim tilsier at 50-60 % kommer ut i jobb / utdanning, de øvrige må ha fortsatt økonomisk hjelp. For Helse og Omsorg skyldes veksten økte kostnader knyttet til flere sykehjemsplasser, en overkapasitet som Trondheim kommune tenkes å benytte inntil videre. Økte inntekter for PEK skyldes økning i leieinntekter for kommunale boliger, både innføring av gjengs husleie, men også utbyggingen av Åsvegen 1 (som det for øvrig også er knyttet økte renter og avdrag til). Utvikling i disposisjonsfondet, og behov for tilskudd fra Trondheim kommune: Utvikling i disposisjonsfondet 2018 2019 2020 2021 Disposisjonsfond 1.1 39 700 27 283 15 799 0 Årets merforbruk -10 909-9 976-19 709-32 816 Ekstra innskudd KLP -1 508-1 508 0 0 Tilskudd fra Trondheim kommune 0 0 3 910 32 816 Årets økonomiplan 27 283 15 799 0 0 Disposisjonsfondet forventes for øvrig ved fremleggelsen av rådmannens budsjett å være på ca 39 mill kr ved inngangen til 2018, og det forventes å vare til oktober 2020, hvoretter man er vil være avhengig av tilskudd fra Trondheim kommune for å få driften i balanse. 20 Budsje
Tilskudd fra Trondheim kommune Som det fremgår av figuren vil Klæbu kommune ha behov for tilskudd fra Trondheim kommune i løpet av 2020 for å få økonomiplanen i balanse for hele fire-års-perioden, til sammen 37 mill kr. Halvparten av dette beløpet er knyttet til at det bygges et større helse- og velferdssenter i Klæbu enn bygdas eget behov, som er tenkt benyttet og finansiert av Trondheim kommune. 3.3. Investeringsbudsjett 2018-2021 Det fremlegges et meget ekspansivt forslag til investeringsbudsjett, med behov for tilleggsbevilgninger på ca 225 mill kr utover det som det Klæbus kommunestyre tidligere er fattet vedtak om. Ca 160 mill kr av dette er tilknyttet Fellesnemndas vedtak om bygging av et større helse- og velferdssenter i Klæbu enn det som lå inne i fjorårets økonomiplan. I tillegg kommer økte investeringer i vann- og avløpsanlegg. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-2021 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. Rådmannsområdet 4 750 0 4 750 3 425 1 325 0 0 4 750 0 Kultur og oppvekstområdet 69 370 62 520 6 850 11 820 3 500 1 790 300 17 410 10 560 Helse og Omsorgsområdet 227 600 0 227 600 14 600 97 600 128 150 150 500 390 850 165 150 Plan, eiendomsområdet 166 310 43 450 122 860 97 455 48 335 20 425 6 025 172 240 48 480 Totalsum kommune 468 030 105 970 362 060 127 300 150 760 150 365 156 825 585 250 224 190 Se kapittel 9 for en mer detaljert samleoversikt over investeringene, samt kapittel 4-8 for nærmere omtale pr tjenesteområde. Investeringenes kostnader og dermed påvirkning på driftsbudsjettet er vist i diverse tabeller i kapittel 9. 21
4. Fellesområdets driftsbudsjett 4.1 Oversikt over Fellesområdets inntekter og kostnader Fellesområdet benyttes for å samle felles inntekter og kostnader for kommunen på ett ansvarssted, for så å tildele økonomiske rammer ut på de fire tjenesteområdene. De viktigste inntektene er rammeinntekter og skatteinntekter. Nedenfor presenteres en tabell for de ulike inntekts- og kostnadsarter som budsjetteres på Fellesområdet, samt en nærmere forklaring på tallene. Avsn. Art Prognose Budsjett Endring Endring 2017 2018 kroner prosent 4.2. Rammetilskudd og skatteutjevning -167 027-168 453-1 426 0,9 % 4.3. Skatteinntekt -151 534-155 342-3 808 2,5 % 4.4. Vertskommunetilskudd -13 285-12 300 985-7,4 % 4.5. Netto eiendomsskatt -20 391-20 691-300 1,5 % 4.6. Investerings- og kompensasjonstilskudd -2 750-1 851 899-32,7 % 4.7. Renteinntekter og utbytte -1 242-1 930-688 55,4 % 4.8. Netto konsesjonskraft -500-450 50-10,0 % Delsum inntekter -356 729-361 017-4 288 1,2 % 4.9. Lønnsoppgjør og pensjon 1 915 1 637-278 -14,5 % 4.10. Avdrag lån 12 357 15 050 2 693 21,8 % 4.11. Renteutgifter 10 835 11 997 1 162 10,7 % 4.12. Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) -6 400-9 100-2 700 42,2 % Delsum kostnader 18 707 19 584 877 4,7 % Delsum inntekter og kostnader Fellesomr. -338 022-341 433-3 411 1,0 % 4.13. Bruk av disposisjonsfond -1 595-10 906-9 311 583,8 % SUM FELLESOMRÅDET -339 617-352 339-12 722 3,7 % 4.2 Rammetilskudd Rammetilskudd tildeles av staten, og fastsettes basert på innbyggertallet 1.juli året før budsjettåret. Det er et sinnrikt system der man blant annet vekter kommunens befolkningssammensetning og struktur i forhold til 24 kriterier som skal si noe om Klæbu er billigere eller dyrere å drive enn gjennomsnittskommunen. Klæbus budsjett for rammetilskudd for 2018 er satt sammen slik, sett opp mot inneværende år: 22 Budsje
Prognose 2017 Budsjett 2018 Kommentar Innbyggertilskudd -141.882-144.136 Beløpet fremkommer som 6.075 innbyggere pr 1.7.2017 x kr 23.726 pr person. For Klæbu representerer dette en nedgang i befolkningen på 0,2 % siste år, men det på landsbasis har vært en vekst på 0,8 %. Dette er en forklarer hvorfor Klæbu får relativt mindre innbyggertilskudd enn året før. Hadde man holdt tritt med landsgjennomsnittet mht befolknings-vekst, ville det utløst 1,4 mill kr ekstra i tilskudd. Utgifts-utjevning -284 1471 Klæbu har for 2018 en behovsindeks på 0,9952 (mot 1,0009 i 2017), som betyr at man nå regnes for å være ørlite billigere å drive enn en gjennomsnittkommune, og dermed må tilføre midler til andre kommuner. Hovedgrunnen til Klæbus «fall» i denne omfordeling skyldes kriteriet «innbyggere 6-15 år», altså at Klæbu det siste året har relativt færre skolebarn enn før sett opp mot utviklingen i andre kommuner. Se for øvrig figuren nedenfor. Korreksjon for elever i statlige og private skoler Saker med særskilt fordeling -1.110-1.177 Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skoler omfordeler midler fra kommuner med mange elever i statlige og private skoler til kommuner med få eller ingen elever i statlige og private skoler. -4.850-4.970 Som en konsekvens av Klæbu kommunes vedtak om å slå seg sammen med Trondheim, vil kommunen opprettholde basistilskuddet ihht det gamle inntektsfordelingssystemet. I tillegg gjelder denne summen tiltak til helsestasjoner og skolehelsetjeneste. Inntektsgarantiordning -227-632 Dette er en utjevningsordning mellom kommunene for å sikre at endringen i rammeinntekter ikke blir for stor fra ett år til et annet. Skatteutjevning -18.174-19.075 Dette er egentlig en skattepost, men siden den utbetales sammen med rammetilskuddet, har den i Klæbu kommune blitt budsjettert og regnskapsført som dette. Skjønnstilskudd fra Fylkesmannen SUM -167.027-168.818-500 -300 Grunntilskudd fra Fylkesmannen. Den nye fylkeskommunen har fått lavere rammer til dette enn summen av de to tidligere fylkeskommunene. 23
Figuren nedenfor forteller hvordan Klæbu avviker fra landsgjennomsnittet for de kriterier som inngår i utgiftutjevningen mellom kommunene, samt de enkelte kriteriers vektlegging. Som det fremgår av figuren kar Klæbu kommune en betydelig større andel barn og unge, og en betydelig mindre andel eldre enn gjennomsnittskommunen. 24 Budsje
4.3 Skatteinntekter I tillegg til skatteinntekter fra Klæbus egne innbyggere, er kommunen netto mottaker i en utjevningsordning mellom kommunene. Der får man kompensert for 60 % av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet. Budsjettallet på kr -155.342 for 2018 fremkommer som Klæbu kommunes egen prognose for skatteinngangen i 2017 (kr -151.534) tillagt 2,5 % nominell vekst i 2018. I tillegg kommer -19.075 i skatteutjevning som i Klæbu føres som rammetilskudd se ovenfor. Tallene for skatteinntekter er for øvrig kr 2.283 høyere enn anslaget ihht statsbudsjettet for 2018, noe Rådmannen mener er realistisk. 25
4.4 Vertskommunetilskudd Vertskommunetilskudd Etter ansvarsreformen i helsevernet for psykisk utviklingshemmede som ble gjennomført tidlig på 1990-tallet, overtok 33 kommuner ansvaret for en rekke beboere hjemmehørende i andre kommuner. Formålet med den øremerkede tilskuddsordningen er å kompensere de 33 vertskommunene for de beboere som valgte å bli boende i institusjonskommunen. Tilskudd er fordelt iht. antall gjenværende vertskommunebeboere. Det er stilt krav om at vertskommunene fører prosjektregnskap for tilskuddet. For Klæbus del mottar vi nå vertskommunetilskudd for 10 brukere. Det budsjetterte beløp på 12.300 er basert på en antakelse om at det er en forsinkelseseffekt i tilskuddet ift en nedgang i antall brukere i Klæbu. Denne summen er lagt opp til å bli 700 kr lavere i 2019. 4.5 Eiendomsskatt, netto Det er budsjettert med en netto inntekt fra eiendomsskatt på 20.500, en økning på kr -300. Når begrepet «netto» benyttes her, er det fratrukket eksternt takseringshonorar, men ikke interne kostnader vedrørende ansatte på Rådhuset. Årsaken til økningen er forventet økning i antall boliger. Det er i statsbudsjettet for 2018 varslet en viss nedgang i skattegrunnlaget for «verker og bruk / næring» samt i skattegrunnlaget for vannkraftverk. Det antas at dette har liten effekt for Klæbu de neste årene, og at det blir oppveiet av økt skatt på boliger som nybygges. Av eiendomsskatten fra verker og bruk / næringseiendommer er ca. kr 850' knyttet til næringseiendommer. Utfra kommunens anstrengte økonomi og størrelsen på Næringsfondet, foreslår ikke Rådmannen at det overføres midler fra disposisjonsfondet til næringsfondet i budsjettet for 2018. 4.6 Investering- og kompensasjonstilskudd Kompensasjonstilskuddet er knyttet til etablering av omsorgsboliger og sykehjemsplasser og rehabilitering av skoleanlegg, og videreføres på nivå som i reelt tilskudd i 2016 på kr -1.851. 4.7 Renteinntekter og utbytte Avkastning på kommunens overskuddslikviditet ligger inne med et budsjett på -1.080, beregnet som 80 mill kr i gjennomsnitt, til en avkastning på 1,35 % - konservativt forvaltet som bankinnskudd. I tillegg ligger 800 i renter vedr Startlån. 4.8 Konsesjonskraft Her føres overskudd på salg av konsesjonskraft, der forvaltningen er satt bort til en ekstern forvalter (Fjordkraft). Kommunen selger ca 20.500 MWH i markedet. Det er inngått avtale om salg av 75 % av volumet i 2018 til en pris på 25,83 øre pr kwh. De resterende 25 % av volumet er i spotmarkedet. Det betales en fast avgift til Statkraft for denne kraften, og avgiften er kraftig økt de senere årene. I 2017 er avgiften 21,95 øre pr kwh, i 26 Budsje
tillegg kommer det ca 1,50 øre i avgift for innfasing i kraftnettet, så overskuddsmarginen er derfor ca 2,30 øre pr kwh. 4.9 Lønnsoppgjør og pensjonskostnader Av praktiske hensyn budsjetteres lønnsoppgjøret for 2018 sentralt. Det ligger inne 3,0 % lønnsvekst gjeldende fra 1.mai, beregnet til en kostnad på 5.020 inkl arbeidsgiveravgift. På høstparten, når lønnsoppgjøret er ferdig, fordeles disse midlene ut på de enkelte enheter. Enhetene belastes med pensjonskostnader utfra en prosentsats, som for budsjett 2017 er 19,0 % av lønnsgrunnlaget. På Fellesområdet skjer det da en «saldering» slik at kommunens samlede kostnad blir det KLP sier det skal være i henhold til sine aktuarberegninger, inklusive amortisering av premieavvik pensjon. For 2017 er det beregnet en netto-inntekt på -2.852 på Fellesområdet for dette forholdet. 4.10 Avdrag på lån I et kommuneregnskap belastes ikke avskrivninger driftsregnskapet, i stedet belastes det avdrag på lån. Revisor påser at avdragene minimum overstiger et beregningsgrunnlag. Pr 31.12 2016 hadde Klæbu kommune en margin i forhold til denne minimumsberegningen på i underkant av 1,2 mill kr. Låneopptaket som tas opp i 2017 på ca 110 mill kr, gjøres med avdragsfrihet i tre år, for å komme ned til minimumsavdraget. Dette er et regnskapsteknisk grep som gjøres for å spare disposisjonsfondet for de neste tre årene. Det er forutsatt betalt minimumsavdrag for 2017, beregnet til 15,3 mill kr. Det forutsettes at nye låneopptak fra og med 2018 gjøres 30.juni hvert år, og at det betales halvt avdrag det første året. Se for øvrig også kapittel 9.3. 4.11 Renteutgifter vedr lån Renteutgiftene er beregnet ved hjelp av programmet KBN Finans, der alle kommunens lån ligger inne, samt rentesikringsavtaler og renteprognoser for de neste 10 årene. De fleste av kommunens lån har en kostnad på ca 0,70 % utover 3 mnd NIBOR, som i skrivende stund ligger på 0,85 %. Det er i tillegg inngått (dyre) rentesikringsavtaler på til sammen 150 mill kr. 50 mill kr av disse utløper sommeren 2018. Det er inngått avtaler om at ytterligere 95 mill kr rentesikres de neste 3 år til en kostnad på 1,80 %. Se for øvrig også kapittel 9.4. I tillegg føres rentekostnader vedr Startlån fra Husbanken her, samt noen interne kalkulatoriske renter. 4.12 Tilbakeføring vedr Vann- og avløpsfond Vann-og avløpsfondene føres etter selvkostprinsippet. I Klæbu kommune gjøres det ikke egne låneopptak knyttet til investeringer i vann- og avløp. Fellesområdet godskrives derfor en kalkulatorisk rente og en kalkulatorisk avskrivning samt indirekte kostnader for rådmannsområdet knyttet til vann/avløp mot selvkostfondet. Til sammen utgjør dette da en forventet inntekt på 9,100 kr i 2018. Disse tallene finnes igjen i kapittel 10 «utgifter og inntekter vedr Vann og Avløp». Det er verd å vite at denne viderebelastningen av renter og avskrivninger først skjer året etter at investeringene finner sted. Se for øvrig kapittel 10 om Vann-og avgiftsbalansen. 27
4.13 Bruk av disposisjonsfondet På denne linjen salderes merforbruket i 2017 og 2018. For budsjett 2018 forventes altså et merforbruk på 10.906 kr. 4.14 Forventede endringer 2019-2021 Nedenfor er det laget en tabell som viser hvilke endringer som kan forventes i de samlede inntekter og kostnader for Fellesområdet dersom Klæbu skulle bestått som egen kommune. Dette betyr at det her ikke er synliggjort de synergieffekter som vil komme ved at de to kommunene slår seg sammen. Nedenfor er det en tabell som viser forventede endringer i 2019-2021 i forhold til 2018 på de ulike inntekts- og kostnadsposter: Budsjett Endringer ift budsjett 2018 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 SUM 19-21 Rammetilskudd og skatteutjevning -168 453-1000 1500 500 1000 Skatteinntekt -155 342-1000 -2000-3000 -6000 Vertskommunetilskudd -12 300 700 700 700 2100 Netto eiendomsskatt -20 691 0 Investerings- og kompensasjonstilskudd -1 851 0 Renteinntekter og utbytte -1 930 0 Netto konsesjonskraft -450 0 Delsum inntekter -361 017-1300 200-1800 -2900 Lønnsoppgjør og pensjon 1 637-3500 -3500-3500 -10500 Avdrag lån 15 050 3522 6386 16983 26891 Renteutgifter 11 997 1147 3058 3974 8179 Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) -9 100-3150 -5400-6300 -14850 Delsum kostnader 19 584-1981 544 11157 9720 Delsum inntekter og kostnader Fellesomr. -341 433-3281 744 9357 6820 Bruk av disp.fond / tilskudd Trondheim kommu -10 906 934-8799 -21906-29771 SUM FELLESOMRÅDET -352 339-2347 -8055-12549 -22951 (tall i 2018-kroner) Inntekter Det legges opp til en befolkningsvekst på 80 personer pr år i kommunen i forhold til utgangspunktet på 6.075 innbyggere, noe som betinger at det skjer en viss boligutbygging. Det legges også opp til en mindre økning (0,6 % pr år) i skatteinntekter, målt i faste kroner. Klæbu kommune får som følge av vedtaket om sammenslåing med Trondheim beholde en overgangsordning med rammetilskudd på ca 3,5 mill kr ut 2019. For 2020 og 2021 er rammetilskuddet redusert med dette beløpet. Det er også forutsatt en ytterligere reduksjon av vertskommunetilskuddet med kr 700 pga nedgang i antall brukere. 28 Budsje
Det er ikke lagt til grunn endringer i netto eiendomsskatt. Selv om det er varslet endringer i grunnlagene for verker og bruk og vannkraftverk forventes dette oppveiet av økning i antall boliger. Kostnader Klæbu kommune har et såkalt premieavvik pensjon på ca 60 mill kr, der det kostnadsføres 1/7-del hvert år. Samtidig har kommunen et såkalt premiefond pensjon på ca 30 mill kr. Planen er å benytte premiefondet til pensjonsregningene i 2018. På dette viset reduseres premieavviket tilsvarende, og man forventer å få redusert kostnadsføringen (amortisering av premieavvik pensjon) med ca 3,5 mill kr i de påfølgende år. Dette sparer bruken av disposisjonsfondet fra og med 2019. Som følge av store låneopptak fra og med 2016 vil avdragene øke kraftig framover. Kommunen planlegger å ligge på minimumsavdragsnivået i handlingsplanperioden for å spare bruken av disposisjonsfondet. Se også kapittel 9.3. Rentekostnadene øker i takt med låneopptaket og forventning om et svakt økende rentenivå i fireårs-perioden. Se også kapittel 9.4. En stor andel av investeringene som gjøres fremover skjer innen vann- og avløp. Siden Klæbu kommune ikke har egne lån for dette formålet, tilbakeføres beregnede renter, avdrag og indirekte kostnader til kommunekassen fra selvkostfondet (tilhører innbyggerne). Dette beløpet forventes å øke kraftig i årene framover, noe som medfører store utfordringer for disse fondene. Se også kapittel 10. 29
5. Tjenesteområdet kultur og oppvekst 5.1 Overordnet om tjenesteområdet 5.1.1 Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet kultur og oppvekst består av ni enheter: fire barnehager, tre skoler, flyktningetjenesten og enhet for kultur, idrett og fritid. Fra 01.02.2017 overtok tjenesteområdet barnevern og pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) fra tjenesteområdet helse og omsorg. Disse to tjenestene er direkte underlagt kommunalsjef for kultur og oppvekst. Kommunalsjefens stab består av kommunalsjef og fagsjef, samt ei halv stilling organisert ved økonomi- og personalkontoret. Tjenesteområdet har også ansvar for voksenopplæring, kommunens lærlingeordning og skoleskyss, og fører regnskap for og foretar avlønning ved Frivilligsentralen. Klæbu kommune samarbeider med Malvik, Selbu og Tydal kommune (Nearegionen) om blant annet kompetanseutvikling i skoler og barnehager, tilsyn i barnehager og ekstern vurdering i skoler og barnehager. 5.1.2 Utfordringer for tjenesteområdet Dette kapitlet begrenses til tjenesteområdets overordnede utfordringer, samt utfordringer på fellesområdet (ansvar 299), herunder barnevern og PPT. Utfordringer for hhv. barnehager, skoler, flyktningtjeneste og kultur, idrett og fritid har egne kapitler i det følgende. Én slik overordnet utfordring for kommunen og dermed for dette tjenesteområdet er kommunesammenslåing av Klæbu og Trondheim kommune, herunder sannsynlig tidligintegrering av flyktningetjenesten, barnevern og PPT i vårhalvåret 2018. Enhetene innenfor skole- og barnehageområdet vil ikke merke endringene på samme måte som nevnte tjenester. Ansatte i skoler og barnehager, samt i kulturskolen og ved biblioteket, antas eksempelvis å kunne fortsatte i de samme stillingene som i dag. Vedlikehold av tjenesteområdets bygningsmasse, skoler, barnehager og kultur- og idrettsbygg, anses å være en annen stor utfordring, som er felles med resten av kommunen. Noen grep er tatt de senere år når det gjelder vedlikehold, oppgradering og standardheving av bygg, men det kan ikke sies å være stort rom for ytterligere innsats i dette budsjettet. I barneverntjenesten er utfordringene i første rekke kjøp av dyre institusjonsplasser, men det satses på at behovet ikke øker fra opprinnelig budsjett 2017 til 2018. Utgifter til advokatbistand i tjenesten viser også en foruroligende vekst, noe dette budsjettet tar høyde for. Utgifter til kjøp av barnehage- og skoleplass i andre kommuner, spesielt fra private tilbydere, viser en betydelig økning. Det gjelder barn/elever med særskilte behov, som kommunen ikke kan imøtekomme i Klæbu. Nye, lovfestede bemanningsnormer for barnehagene fra høsten 2018 (se kapittel 5.2) er i seg selv ei økonomisk utfordring, og vil sannsynligvis gi seg utslag i større overføringer til de private barnehagene i Klæbu fra og med 2020, jf. kapittel 5.1.6 under. 30 Budsje
5.1.3 Målsettinger for tjenesteområdet I "Budsjett for 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020" er målsettingene på et overordnet og generelt nivå. Man må tilbake til tilsvarende dokument for 2016-2019 for å finne politisk vedtatte mål for områder og enheter: Barnehager: Barnehagene skal sørge for et godt tilbud i henhold til rammeplanen for barnehagen. Barnehagene skal ha fokus på utvikling av kvalitet og innhold. Barn, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i barnehagen. Barnehagene skal videreutvikle faglige nettverk for alle ansatte. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og barnetrinn i skolen, noe som skal sikre gode overgangsordninger. Barnehagen skal ha kunnskap om og delta aktivt i natur- og miljøarbeid. Klæbu kommune skal ha et nært og godt samarbeid med utdanningsinstitusjonene og kommunene i Nearegionen, i samarbeid med Fylkesmannen, for å sikre kompetanseutvikling for barnehagens ansatte. Skoler: Skolen skal prioritere kompetanseutvikling for alle ansatte for å sikre god kvalitet på faglig kompetanse, vurderings- og relasjonskompetanse, samt pedagogisk kompetanse. God og tilpasset opplæring skal videreutvikles gjennom ordinær undervisning og skolebasert spesialpedagogisk tilrettelegging. Det er et mål at behovet for spesialpedagogisk tilrettelegging reduseres. Elever, foresatte og ansatte skal ha et medansvar for å sikre et godt arbeids- og læringsmiljø, og økt trivsel i skolen. Grunnskolen skal vektlegge internasjonal solidaritet og miljøengasjement. Det skal være et godt samarbeid mellom barnehage og skolens barnetrinn, og mellom skolens barne- og ungdomstrinn. Dette skal sikre gode overgangssituasjoner. Skolene skal ha rammebetingelser som sikrer muligheter for å tilrettelegge for at barn og unge gis grunnlag for livslang læring og fysisk og psykisk balanse. Dette vil bidra til å hindre frafall før og under videregående opplæring. Skolen skal tilby kostnadseffektive valgfag som bidrar til at elevene opplever økt mestring og motivasjon på skolen. Skolen skal oppfylle alle lovpålagte oppgaver og drive innenfor rammer fastsatt i lover, forskrifter og avtaleverk. Kultur, idrett og fritid: Kulturskolen skal være en ressurs for det lokale kulturlivet. Kulturtilbudet skal nå så mange som mulig gjennom aktivt samarbeid med og effektiv bistand til frivillige lag og organisasjoner. 31
Kulturstøtte skal fortrinnsvis gis til lag og organisasjoner som har tilbud til barn og ungdom, og til uorganisert ungdom. Kommunen skal legge til rette for at Kulturuka videreutvikles til å bli en viktig folkefest med varierte kulturinnslag. Kommunen skal tilrettelegge for et variert friluftsliv. Arbeidet med å utarbeide mål for tjenesteområdet, som er mer spesifikke, målbare, ambisiøse, relevante og tidsavgrensa (smarte mål), pågår på administrativt hold. 5.1.4 Gebyrendringer for tjenesteområdet Fra rådmannens side foreslås det ikke endringer i egenbetaling for barnehage, skolefritidsordning (SFO), kulturskole eller for utleie av lokaler i skoler og kultur- og idrettsbygg, utover den indeksregulering som framgår av forslag til gebyrregulativ, samt endringer når det gjelder barnehager som følge av nye maksimalsatser i framlegg til statsbudsjettet. 5.1.5 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur Flyktningetj. Felles Total Opprinnelig budsjett 2017 30 734 81 330 9 950 4 087 29 986 156 087 Endringer ifbm omorganisering 0 0 0 0 14 046 14 046 Endringer til revidert budsjett 2017 305 610-150 -1 196 207-224 Endringer til prognose 2017 2 275 3 430 65-2 973-4 106-1 309 Prognose 2017 33 313 85 370 9 865-82 40 133 168 599 Endringer til budsjett 2018 2 728 31-67 2 285 1 576 6 553 Budsjett 2018 36 041 85 401 9 798 2 203 41 709 175 152 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 0 0 0-676 -676 Pris og lønnsvekst 800 2 050 237-2 963 4 048 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 0 0 0 0 0 Sum tekniske endringer 800 2 050 237-2 287 3 372 Økninger i tjenestetilbudet 2 674 500 115 2 287 2 409 7 985 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -746-2 519-419 0-1 054-4 738 Sum reelle endringer 1 928-2 019-304 2 287 1 289 3 181 Sum endringer 2017-2018 2 728 31-67 2 285 1 576 6 553 Kommentarer følger i kommende kapitler under områder (skoler og barnehager), enheter (flyktningetjenesten og kultur, idrett og fritid) og under fellesområdet kultur og oppvekst. 32 Budsje
Flyktnin Budsjett Progn. Endring Netto driftsramme Barnehager Skoler Kultur getj. Felles 2018 2017 2017-2018 Driftsinntekter -8 345-10 236-2 478-20 331-2 161-43 551-45 006 1 455 Lønnsrelaterte driftskostnader 41 052 85 063 8 364 10 844 10 632 155 955 151 095 4 860 Andre driftskostnader 3 334 10 575 3 912 11 691 33 239 62 751 62 511 240 Netto driftsramme 2018 36 041 85 402 9 798 2 204 41 710 175 155 168 600 6 555 Prognose 2017 33 313 85 370 9 865-82 40 133 168 599 Endring 2017-2018 2 728 32-67 2 286 1 577 5.1.6 Behov for rammeendringer i driften 2019-2021 Netto driftsramme Budsjett 2018Plan 2019 Plan 2020Plan 2021 Barnehager 36 041 1 800 2 000 2 200 Skoler 85 402 700 750 800 Kultur 9 798 0 0 0 Flyktningetjeneste 2 204 1 298 826 1 200 Felles 41 710 0 330 800 Sum Tjenesteområde 175 155 3 798 3 906 5 000 Barnehager: Av behov for rammeendringer kan 1,6 mill. kr tilskrives helårsvirkning av ny bemanningsnorm fra 01.08.2018. Økning for øvrig baseres på en antatt mindre økning i barnetallet, samt for noen barnehagers del flere ansatte over 60/62 år (ekstra ferieuke/seniorpolitikk, med behov for vikar). Skoler: Økning av kostnader til PC/IKT som følge av vedtak om å utvide tilbudet til å gjelde alle elever ved ungdomsskolen fra høsten 2018; helårsvirkning blir 600 000 kr fra og med 2019. Mindre økninger følger av økt PC-tetthet blant elever på barnetrinnet, samt nye læreverk og nye læreplaner. Mulige bemanningsmessige konsekvenser som følge av kommunesammenslåing er ikke beregnet. Flyktningetjeneste: Tallene er basert fra signaler fra IMDi om at kommuner med mer enn 5 000 innbyggere prioriteres for bosetting av flyktninger i 2018, med 10 nye flyktninger som et minimum for de kommunene som blir anmodet om bosetting. Dette tallet ligger i tabellen som grunnlag for beløpene: 10 nye flyktninger hvert år også i perioden 2019-2021. Det er også en forutsetning at norskopplæring per flyktning ikke overstiger to år. Kultur, idrett og fritid: Ingen kjente endringer i perioden eller helårsvirkninger av endringer i 2018. Fellesutgifter: Økte tilskudd til private barnehager i Klæbu fra 2020 som følge av ny bemanningsnorm fra 01.08.2018, med helårsvirkning i 2021. 33
5.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-2021 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. Sørborgen skole, utvidelse 66 250 60 000 6 250 6 250 6 250 0 Sørborgen skole, inventar 1 000 1 000 0 1 700 1 700 1 700 IKT / inventar - alle enheter 1 520 1 520 0 1 520 1 520 1 520 Standardheving bygg 600 600 300 300 0 0 600 0 Kulturhus:ventilasjon / avfukting 0 0 1 200 1 200 1 200 Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall 0 0 0 1 700 100 1 800 1 800 Sørborgen og Tanem : 0 0 150 150 150 Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde 0 0 0 1250 1 250 1 250 Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing 0 0 0 440 440 440 Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse 0 0 0 1 200 1 200 1 200 Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass 0 0 250 300 550 550 Sletten: oppgrad. Utelekeplass 0 0 450 450 450 Hesteskoen bhg: gjerde og port 0 0 0 300 300 300 Delsum Kultur og oppvekst 69 370 62 520 6 850 11 820 3 500 1 790 300 17 410 10 560 Sørborgen skole, inventar: Investeringsbehovet hører til punktet over, "Sørborgen skole, utvidelse", se egen sak om omdisponering av midler og tilleggsbevilgning. IKT/inventar - alle enheter: Samme formål og beløp som i 2017. Enhetene nedbetaler lånebeløpet over eget driftsbudsjettet påfølgende 5 år. Standardheving bygg: Årviss investeringspost til behov som oppstår i budsjettåret. Kulturhus ventilasjon/avfuktning: Se Energi- og klimaplan Klæbu kommune 2010-2020, tiltak 1.1.4: "Nytt ventilasjons- og avfuktningsanlegg i Klæbu kulturhus". Planen er vedtatt av kommunestyret. Kulturhus, kjøkken, garderobe/dusj i svømmehall: Ca. 45 år gammel garderobe/dusj i svømmehallen; mangelfull standard påpekt ved tilsyn. Kjøkkenet er av samme dato. Sørborgen og Tanem skoler: ladepunkt: Samme plan som nevnt over, tiltak 1.3.4: "Etablere ladepunkt: Sørborgen 4 stk Tanem oppvekstsenter 2 stk". Sørborgen skole; oppgradering kjøkken SFO og uteområde: Tre forskjellige tiltak, i prioritert rekkefølge: Kjøkken SFO (400 000 kr), del I av uteområde (350 000 kr) og del II av uteområde (500 000 kr.). Tanem skole: Oppgradering skolekjøkken, oppussing: Ventilasjon og komfyrer ved skolekjøkken, diverse presserende vedlikehold/oppussing. Klæbu ungdomsskole: oppgradering kjøkken mat og helse: Kritikkverdig standard. 34 Budsje
Tanem barnehage: oppgradering kjøkken og utelekeplass: Felleskjøkkenet er ikke godkjent etter dagens standard. Barnehagen kjøper derfor mat fra kommunens institusjonskjøkken. Flere mangler konstatert ved kontroll av utelekeplassene, med varierende alvorlighetsgrad. Sletten: oppgradering utelekeplass: Flere mangler konstatert ved kontroll av utelekeplassene, med varierende alvorlighetsgrad. Hesteskoen barnehage: gjerde og port: Fullføring av påbegynt arbeid med gjerde og port rundt hele barnehagen. Ventilasjon kulturhuset og ladepunkt ved Sørborgen skole prioriteres i 2018, jf. vedtak i nylig vedtatt energi og klimaplan. I tillegg kommer i 2018 oppgradering av utelekeplasser ved barnehager og skoler, etter kontroll av lekeplasser i Klæbu kommune. Øvrige investeringsbehov utstår til planperioden 2019-2021. 5.2 Barnehager 5.2.1 Informasjon om området I barnehageåret 2017-2018 er det per dato totalt 386 barn med plass i kommunale eller private barnehager i Klæbu. Det er 13 færre enn i 2016-2017. 10 barn har et barnehagetilbud i private barnehager i Trondheim. Totalt har med andre ord 396 barn i Klæbu barnehageplass. Per i dag er 11 av disse barn som kan defineres som 0-åringer, det vil si at de er født etter 1.november 2016. 5 av disse er i kommunale barnehager. Klæbu kommune eier og driver fire kommunale barnehager: Sletten barnehage drives som en enhet i to bygg, Rydland og Sletten. Barnehagen har i dag samlet 92 barn, en økning på 8 fra forrige barnehageår. Hesteskoen barnehage har 58 barn (uendret fra vår 2017). Tanem barnehage er samlokalisert med Tanem skole. Barnehagen har i dag 44 barn, en reduksjon på 11 fra forrige barnehageår. Brannåsen barnehage ble åpnet og tatt i bruk i 2015. Den opprinnelige barnegruppa kom fra tidligere Sentrum barnehage. Per i dag har Brannåsen 60 barn (uendret). Det er 4 private barnehager i Klæbu. Knærten FUS friluftsbarnehage og Betel barnehage er ordinære barnehager: To barnehager er familiebarnehager Tussestua familiebarnehage (for barn under 3 år) og Jonettaplassen gårdsbarnehage (for barn over 3 år). 133 barn har i barnehageåret 2017-2018 plass i en privat barnehage, en reduksjon på 5 barn. I henhold til lovverket er Klæbu kommune gitt oppgaven som barnehagemyndighet. I dette ligger å overføre statlige tilskudd til private barnehager basert på likeverdig behandling. Kommunen samordner opptak til barnehagene, behandler søknader om redusert foreldrebetaling, samt erstatter tapt foreldrebetaling til private barnehager etter regler om søskenmoderasjon og ordninger basert på foreldrenes betalingsevne. Det er også kommunens oppgave å oppfylle barns rett til spesialpedagogisk hjelp. Kommunen fastsetter driftstilskudd til private barnehager på grunnlag av kommunal drift. 35
Barnehagesektoren har et tett samarbeid i Nearegionen om oppgaver på barnehageområdet. Dette gjelder blant annet kompetanseutvikling. Det er lagt en plan for kompetanseheving i Nearegionen basert på føringer fra sentrale myndigheter, gjeldende til 2020. Dette inkluderer både private og kommunale barnehager. Det gis midler til dette fra staten ved Fylkesmannen. Her er kommunen satt til å administrere tilbudet til alle. Det er inngått avtale om samarbeid i Nearegionen for skole- og barnehageåret 2017-2018, en avtale som deretter antas å opphøre. Det vil bli tatt initiativ til samarbeid med Trondheim kommune om videre samarbeid om kompetanseheving. I forbindelse med overgangen til nytt, sammenslått fylke og felles Fylkesmann for Trøndelag, blir kommunen bedt om å samarbeide i regioner. I den sammenhengen er Klæbu og Trondheim foreslått som en region. Klæbu kommune samarbeider også i Nearegionen om tilsynsoppgaven, som for barnehageområdet er lagt til kommunen som barnehagemyndighet. Tilsynsoppdraget gjelder for alle barnehager, både kommunale og private. Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet. Dette er også et område der en vil prøve å etablere samarbeidsordninger med Trondheim kommune i en overgangsfase. Godkjenning av barnehager etter barnehageloven er en kommunal oppgave for tjenesteområdet. Godkjenningsoppdraget baserer seg på arealkrav og egnethet for læring og lek ut fra barnehagelovens 1 og 2. Oppdraget baserer seg på nye bygg, endringer i eksisterende, samt endringer i bruk av lokalene, fra eksempelvis store til små barn. Det er ikke planlagt nye barnehager i perioden, men ombygninger og endringer i bruken av lokalene vil også utløse behov for godkjenning. Behovet for barnehageplasser i Klæbu er noe redusert i forhold til prognosene for utvikling i barnetallet. For inneværende år vil tallet være 6 barn færre enn prognosen. Utviklingen framover vil være avhengig av om boligbygging gjennomføres i den takt det er foreslått, eller om det blir en raskere utbygging enn antatt. Med et anslag om et nivå som i dag, vil kapasiteten på barnehageplasser ikke utfordre Klæbu før i 2022-2023. Arealkapasiteten i barnehagene blir i dag ikke utnyttet fullt ut. Bemanningen er tilpassa den drifta kommunen har, men spesielt de kommunale barnehagene har kapasitet til å ta inn flere barn når en legger godkjent areal til grunn. Det er grunn til å gjøre oppmerksom på at dersom antall små barn øker, går den totale kapasiteten med hensyn til antall barn ned. 5.2.2 Utfordringer for området Det er ei utfordring at barnehagetilbudet skal være tilpassa etterspørselen. Kommunen plikter å tilby plass til alle som har rett på plass. I en periode var alle kommuner opptatt av å bygge ut kapasiteten for å oppfylle lovens krav. Klæbu kommune har over en lang periode hatt en sterk befolkningsvekst. Den forventede prognosen om fortsatt sterk vekst slo ikke til. Det har ført til at kommunen totalt sett i dag har en overkapasitet på areal i barnehagene. Pressområdet har vært Tanem og bygging av Brannåsen barnehage var nødvendig for å dekke behovet på Tanemssida. Prognoser framover tyder på lav vekst i barnetallet og med ei sånn utvikling dekker kapasiteten behovet. Med raskere utbyggingstakt enn i dag kan bildet raskt forandres. Det er viktig å presisere at kapasiteten går på areal for å ta inn flere barn. Antall ansatte og rammene for drifta er tilpassa dagens barnetall. 36 Budsje
Det er utfordrende for barnehagene at de ikke kan planlegge bemanning og aktivitet for barnehageåret på samme måten som tidligere. Barnehageopptaket strekker seg over en mye lengre periode og det må planlegges for at barnetallet øker første halvår av et nytt barnehageår. Barnehagene opplever også at de får flere barn med sammensatte behov og med behov for spesialpedagogisk hjelp. Vi opplever også at noen barn må få tilbudet i andre kommuner på grunn av behov for mer spesialiserte tjenester. Barnehagene opplever en økt andel minoritetsspråklige barn i barnehagene. Dette gjelder både barn av flyktninger og som følge av arbeidsinnvandring. Barnehagene melder at det er positivt med økt mangfold i barnegruppa, men det er utfordrende å gi så små barn den trygghet og nærhet de trenger når barnehagene ikke har personale som kommuniserer på barnas språk. Barnehagene må da sette inn tiltak som kompenserer for dette. Det er også ei utfordring at endringer i regelverket for barnehagedrift har korte frister for iverksettelse. Når det gjelder årets opptak skulle det foretas med rett til inntak for barn født i november, selv om loven ikke var vedtatt ennå. Regler om redusert betaling pga. foreldrenes betalingsevne endres stadig. Dette gjelder gratis kjernetid for noen årskull og redusert betaling for andre. Dette saksbehandles av kommunen uansett valg av barnehage. Reglene for beregning av driftstilskudd til private barnehager endres også relativ ofte. Dette skal sikre likeverdig behandling. Men det stiller krav om kompetanse på regelverk og økonomi. Driftstilskudd til ordinære private barnehager baserer seg på drift i de kommunale barnehagene. Tilskuddet skal basere seg på kommunens regnskap for drift av ordinære kommunale barnehager fra to år før tilskuddsåret. Følgende tabell er et anslag for utvikling når det gjelder barn og ansatte i kommunale barnehager i barnehageåret 2017-2018 og 2018-2019. Det er bare tatt hensyn til grunnbemanning (ikke bemanning til barn med spesielle behov). Kommende lovbestemmelser om minimumsbemanning i barnehager ligger til grunn: Én ansatt per barn under tre år, og én halv per barn over 3 år. Tabellen viser behovet for økt bemanning ut fra nytt lovverk ved uendret barnetall og ut fra prognose. Barn under 3 år Barn over tre år 2017-18 2018-19: Ny bemanningsnorm/ uendret barnetall 2018-19: Ut fra prognose Barn Bemanning Barn Bemanning Barn Bemanning 77 23,3 77 25,7 92 30,7 176 26,7 176 29,3 167 27,8 SUM 253 50,0 253 55,0 259 58,5 37
5.2.3 Forslag til driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 30 734 Endringer til revidert budsjett 2017 305 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 2 275 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 33 313 Endringer til budsjett 2018 2 728 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 36 041 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 800 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 800 Økninger i tjenestetilbudet 2 674 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -746 Sum reelle endringer 1 928 Sum endringer 2017-2018 2 728 Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Hesteskoen barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av tre nye årsverk fra 2017 til 2018. Dette skyldes opptak av nye barn og ny norm for bemanning i barnehagene, som har fem-måneders effekt fra august 2018 (950 000 kr). b. Brannåsen barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av 1,8 nye årsverk fra 2017 til 2018. Dette skyldes ny norm for bemanning og barn med spesielle behov i barnehagene. Ett årsverk har helårseffekt og 0,8 årsverk har 5 måneders effekt i 2018, til sammen ca. 1 004 000 kr. c. Sletten barnehage: Økning av utgifter til lønnsrelaterte kostnader som følge av ett nytt årsverk fra 2017 til 2018 (opptak av nye barn og ny norm for bemanning i barnehagene): ca. 721 000 kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Tanem barnehage: Lønnskostnadene er endret med ca. -750 000 kr. i takt med redusert barnegruppe. Netto driftsramme Sletten Brannåsen Hesteskoen Tanem Total 2018 Progn. 2017 Endring 2017-2018 Egne driftsinntekter -2 735-1 828-2 098-1 684-8 345-8 333-12 Lønnsrelaterte driftskostnader 14 564 9 614 9 624 7 250 41 052 38 325 2 727 Andre driftskostnader 1 129 619 702 884 3 334 3 320 14 Netto driftsramme 2018 12 958 8 405 8 228 6 450 36 041 33 312 2 729 Prognose 2017 11 950 7 229 7 107 7 027 33 313 Endring 2017-2018 1 008 1 176 1 121-577 38 Budsje
5.2.4 Tilskudd til ikke-kommunale barnehager Klæbu kommune følger barnehagelovens 14 om tilskudd til ikke-kommunale barnehager. Kommunen skal yte tilskudd til ordinær drift av alle godkjente, ikke-kommunale barnehager i kommunen, forutsatt at barnehagen har søkt om godkjenning før barnehagesektoren ble rammefinansiert. Godkjente ikkekommunale barnehager skal behandles likeverdig med kommunale barnehager når det gjelder offentlige tilskudd. Fra 1. januar 2015 skal kommunene bruke to år gamle regnskap for å beregne tilskudd til ikke-kommunale barnehager. For 2018 er tilskuddet budsjettert med 18 300 000 kr. Midler til spesialpedagogiske tiltak kommer i tillegg. 5.3 Skoler 5.3.1 Informasjon om området Klæbu kommune har tre skoler, to barneskoler og én ungdomsskole. I tillegg har tjenesteområdet ansvar for voksenopplæring, både på grunnskolens område, samt for voksne som har rett til spesialundervisning på grunnskolens område for å utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter. Kommunen har også ansvaret for norskopplæring og samfunnsfag i tilknytning til introduksjonsprogrammet. For minoritetsspråklige med rett til grunnskoleopplæring kjøper Klæbu kommune denne tjenesten fra Trondheim kommune ved EVO (enhet for voksenopplæring). Når det gjelder norskopplæring for øvrig kjøpes tjenesten av Klæbu Industrier AS. I grunnskolen er det 932 elever skoleåret 2017-2018. Dette er 30 elever færre enn i forrige skoleår. Størst reduksjon i elevtallet har det vært ved Sørborgen skole. Samla vil det være en svak nedgang i/utflating av elevtallet i årene framover. Det er noen flere elever som går over fra barnetrinnet til ungdomstrinnet enn som kommer inn på første trinn. Variasjonene i tall vil ikke få stor betydning for antall elever på hvert trinn, men det vil påvirke statistikken for lærertetthet positivt, fordi den baserer seg på lærere per elev. Med mindre grupper/klasser slår det positivt ut. Sørborgen skole er inne i en periode med byggearbeider som gir noen organisatoriske utfordringer i byggeperioden, men i løpet av våren 2018 vil den nye delen av skolen være tatt i bruk Både Sørborgen skole etter utbygging, og Tanem skole, har kapasitet til å ta imot flere elever. Klæbu ungdomsskole vil i de neste skoleårene ha omkring 300 elever. Litt avhengig av elevtallet på hvert trinn vil ungdomsskolen ha behov for mellom tre og fire klasser på hvert trinn. Når elevtallet på et trinn nærmer seg 90 er det nødvendig å planlegge for fire klasser. Antall elever har selvsagt stor betydning når framtidige rammer for drift av skolene skal legges. Den andre faktoren som i stor grad påvirker drift er skolene, er omfanget av barn med behov for spesialundervisning eller tilrettelegging av læringsmiljøet. Skolene samarbeider i Nearegionen om oppgaver på skoleområdet. Det gjelder kompetanseheving, ledernettverk, kontakten med fylkeskommunen om videregående opplæring, kontakten med Fylkesmannen, gjennomføring av lokalt gitt eksamen (muntlig). I løpet av 2018 må et tilsvarende kompetansenettverk etableres sammen med Trondheim kommune. Det er fra sentrale myndigheter lagt en ny kompetansestrategi for etterutdanning, noe som fordrer et tett samarbeid mellom regioner og universitet og høyskoler. Samarbeidet om avvikling av lokalt gitt eksamen er allerede i gang. 39
For videreutdanning satses det fortsatt sterkt på strategien «Kompetanse for kvalitet», som er med på å finansiere store deler av kostnaden ved at lærere tar videreutdanning. For inneværende skoleår deltar 8 lærere fra alle skolene i videutdanning finansiert av midler fra Utdanningsdirektoratet. Kommunen mottar 1 229 000 kr for skoleåret 2017-2018 til dekking av vikarutgifter eller stipendordning. 5.3.2 Utfordringer for området Det er ei utfordring at det ikke er samsvar mellom budsjettår og skoleår. Aktiviteten i skoleåret planlegges for hvert skoleår. Det kommer aldri like mange elever inn som det går ut. Noen elever har omfattende behov for spesialundervisning og tilrettelegging. Noen av disse flytter til kommunen midt i året, noen får vedtak som skal iverksettes i løpet av skoleåret. Vedtak for enkeltbarn påvirker bemanningssituasjonen, en må kanskje øke antall ansatte midt i budsjettåret, eller omorganisering fører til at tilbudet til andre elever svekkes. Tiltakene som settes i verk er basert på individuelle rettigheter og kan ikke avslås med begrunnelse i økonomi. Rammene for drift av oppvekstområdet er ikke slik at det kan settes av store reserver til tiltak som ikke ligger inne når budsjettet blir vedtatt. Det brukes også betydelige ressurser på elever fra Klæbu i andre kommuner. Noen av disse er fosterbarn. For elever med helt spesielle behov må Klæbu kommune noen ganger kjøpe skoleplass i andre kommuner. Vi har også et varierende antall elever i private skoler i Trondheim. Dette gir rett til skoleskyss og dekking av utgifter til spesialundervisning. Dette er det vanskelig å planlegge for, fordi det er foreldrenes valg å bestemme privatskole. Andelen minoritetsspråklige elever i grunnskolen har økt når Klæbu kommune har bosatt flere flyktninger. Kommunen har i samme periode opplevd økende arbeidsinnvandring. Klæbu kommune har ikke mottaksskoler eller mottaksklasser. Elevene tas direkte inn i ordinære klasser, og det legges til rette for særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring i tilknytning til ordinær undervisning. Mottaksklasser eller - skoler har helt andre ressurser for å kunne gi et slikt tilbud. Særlig ved familiegjenforening og arbeidsinnvandring får man elever helt uten ferdigheter i norsk. Tidlig innsats/tilpassa opplæring: Dette er områder som har sterkt fokus i sentrale føringer for grunnskolen. Tidlig innsats betyr ikke bare hjelp til de yngste, men muligheter for å avdekke og sette inn tidlige tiltak for elever som strever eller som trenger større utfordringer. Ved lav lærertetthet i undervisninga, noe som er tilfelle for Klæbu kommune, er det utfordrende å få til ei god organisering som når alle. Når det gjelder 1-3 i opplæringslova om «tidlig innsats og tilpassa opplæring» er det det vist til økt lærertetthet: «På 1.- 4. trinn skal kommunen sørgje for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik». Kommunen får øremerka tilskudd til å øke lærertettheten på 1.-4. trinn. For inneværende år er tilskuddet i overkant av 1,7 mill. Kr. Det er signalisert fra sentralt hold at dette skal videreføres på minst samme nivå i 2018. Det er også lagt fram et forslag om endring av opplæringslova, der retten til tidlig innsats lovfestes. I forslaget til budsjett for 2018 er tiltaket med styrking av 1.-4. trinn videreført på dagens nivå. 40 Budsje
5.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 81 330 Endringer til revidert budsjett 2017 610 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 3 430 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 85 370 Endringer til budsjett 2018 31 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 85 401 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 2 050 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 2 050 Økninger i tjenestetilbudet 500 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -2 519 Sum reelle endringer -2 019 Sum endringer 2017-2018 31 Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Sørborgen skole: Økning av utgifter til norskopplæring og morsmålsopplæring for flyktninger: 500 000 kr. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Sørborgen skole: Reduksjon i elevtimer på grunn av redusert elevtall: -700 000 kr. Helårsvirkning av nedbemanning i SFO: -395 000 kr. Reduksjon i administrasjonen med 60 % stilling: -400 000 kr. - vurderes opp mot Trondheimsmodellen for budsjettering i 2019-2020- budsjettet. b. Tanem skole: Utgifter til kalkulatoriske avskrivninger (av IKT, inventar og utstyr) tas ut av budsjettet: -104 000 kr. Reduksjon i lønn til lærlinger: -260 000 kr. c. Klæbu ungdomsskole: Reduksjon i ordinære stillinger på grunn av kostnader til ekstraordinære tiltak, med helårsvirkning i 2017 og halvårsvirkning i 2018.: -670 000. Netto driftsramme Sørborgen Tanem Ungdomskolen Total 2018 Progn. 2017 Endring 2017-2018 Egne driftsinntekter -5 553-3 183-1 500-10 236-11 570 1 334 Lønnsrelaterte driftskostnader 37 432 19 770 27 861 85 063 86 452-1 389 Andre driftskostnader 4 416 2 608 3 551 10 575 10 490 85 Netto driftsramme 2018 36 295 19 195 29 912 85 402 85 372 30 Prognose 2017 36 452 19 105 29 813 85 370 Endring 2017-2018 -157 90 99 41
5.4 Flyktningetjenesten 5.4.1 Informasjon om området I flyktningetjenesten er det ansatt enhetsleder i hel stilling og to flyktningkonsulenter i hele stillinger. Flyktningtjenesten kjøper en 35 % stillingsressurs av kirkekontoret, og har fra januar 2017 hatt en miljøarbeider i 20 % stilling. Tjenesten har vært under oppbygging siden januar 2016 grunnet vedtak om å bosette 150 flyktninger i perioden 2016-2018. Det ble bosatt 40 personer i 2017, av disse kom 13 personer etter familiegjenforening. Flyktningetjenesten har det planleggende, utøvende og administrative ansvaret for gjennomføring av introduksjonsprogrammet. Logistikk- og arbeidsflytoppgavene er i hovedtrekk: Bosettingsanmodning og samhandling med IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) IMDi Midt-Norge. Utsøking av flyktninger fra mottak. Avtaler, godkjenning og klargjøring av bolig. Mottak og innkvartering. Avklaringer mht. anskaffelse av basisutstyr (personlig utstyr, inventar etc.). Avklare, bestille og koordinere tolketjeneste. Helseklareringer. Innmelding i diverse offentlige registre, voksenopplæring, evt. skole/barnehage... Person-ID, bankkonto, erklæringer, søknadsskjema mm. Velkomst- og introduksjonsinformasjon. Skaffe språk- og arbeidspraksisplasser. Faglig veiledning. Kvalifisering. Administrasjon og økonomi. 5.4.2 Utfordringer for området Antallet flyktningeankomster til Norge har blitt kraftig redusert i 2017 sammenliknet med de to foregående årene. Dette tallet påvirker også Klæbu kommune, og det har blitt færre bosettinger enn først antatt. Det har kommet ganske mange personer som følge av familiegjenforeninger, men frekvensen på bosettinger framover er uforutsigbart. For 2018 har det kommet signal fra IMDi om at kommuner med under 5000 innbyggere ikke vil få flyktninger å bosette. Kommuner med over 5000 innbyggere kan bli anmodet om bosetting, og da minimum 10, men dette er bare signaler som ikke er bekreftet i form av anmodningsbrev for 2018.. Flyktningtjenesten har ansvaret for ca. 50 flyktninger som er i et introduksjonsprogram. Målet med programmet er at flyktningene skal være økonomisk selvhjulpne etter to år. Det krever tett og kontinuerlig oppfølging for at de skal bli kvalifisert for videre utdanning og/eller jobb. I tillegg til 42 Budsje
kvalifisering av flyktninger har flyktningtjenesten ansvaret for å klargjøre for bosetting, bosette og følge opp ulike behov som helsetjenester, barnehage, skole mm. Å bosette et så høyt antall flyktninger er relativt nytt for Klæbu kommune, og det er utfordrende for flere tjenesteområder. Bosetting av flyktninger krever kompetanse i alle ledd. Det er utfordrende å finne god nok kompetanse i egen kommune. Det ble etablert voksenopplæring i Klæbu fra januar 2017. Tjenesten kjøpes av Klæbu Industrier AS og har vært under oppbygging i 2017.Avtalen med Klæbu Industrier AS evalueres høsten 2017. 5.4.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 4 087 Endringer til revidert budsjett 2017-1 196 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017-2 973 Se økonomirapport 2 Prognose 2017-82 Endringer til budsjett 2018 2 285 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 2 203 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst -2 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -2 Økninger i tjenestetilbudet 2 287 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 2 287 Sum endringer 2017-2018 2 285 Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Totalt en økning til voksenopplæring: ca. 700 000 kr. b. Økning i utgifter til introduksjonsstønad som følge av et større antall flyktninger på introduksjonsprogrammet: 3 229 000 kr. c. Ytelse til livsopphold (økonomisk stønad fra NAV og direkte utbetalinger fra flyktningetjenesten) har totalt en økning på ca. 253 000 kr. d. Integreringstilskuddet øker grunnet høy bosetting i 2017: -920 000 kr. e. Så fremt alle leilighetene/hyblene i Rydlandvegen 3-7 er leid ut, vil husleieinntekter øke med ca -550.000 kr. Utgiften til leasing av boligene har fått en budsjetteknisk endring, effekt ca kr - 425.000 kr. Total endring for Rydlandsveien: -975 000 kr. 43
Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring VOKSENOPPLÆRING 935 218 717 FLYKTNINGER 3307 3498-191 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1786 2760-974 INTRODUKSJONSORDNINGEN 8634 5405 3229 YTELSE TIL LIVSOPPHOLD 3203 2778 425 GENERELT STATSTILSKUDD VEDR. FLYKTNINGER -15661-14741 -920 SUM 2 204-82 2 286 5.5 Kultur, idrett og fritid 5.5.1 Informasjon om området Enhet for kultur, idrett og fritid har ansvar for følgende tiltak og tjenester i Klæbu kommune: Allment kulturarbeid kulturell skolesekk kulturell spaserstokk. Bibliotek. Kulturskole. Fritidsaktiviteter for barn og unge ungdomsklubb Ungdommens kulturmønstring. Idrett tilrettelegging for utøvelse og av arenaer. Friluftsliv tilrettelegging for utøvelse og av arenaer. Huseier for og utleie av idrettshaller og kulturbygg. Motorferdsel i utmark. Kulturminnevern fornminneforvaltning. Koordinering av kommunes kriminalitetsforebyggende tiltak (SLT). Intern og ekstern informasjon i kommunen. 5.5.2 Utfordringer for området Den generelle oppgaven og utfordringen er å tilrettelegge for at alle innbyggerne i kommunen skal kunne ha tilgang til og utøve et godt og positivt kultur- og fritidsliv uansett funksjonsnivå. Dette er den overordnede målsettingen for arbeidet som utføres i enheten. I dette ligger det både å tilrettelegge arena, og å bestrebe seg på å gjøre kultur- og fritidsaktiviteter tilgengelig for alle innbyggerne. For tiden er det særlig fokus på ungdomsgruppen som har ungdomsklubben som en viktig aktivitetsarena og møteplass. Det er mange ulike ungdomsgrupper som benytter tilbudet. Det er både ungdommer som er en del av lokalsamfunnets organiserte aktiviteter, og ungdommer som har sin primæraktivitet der. Ungdomsklubben er en viktig møteplass for ungdommer som er engasjert i musikk med bandøving, film og IKT. 44 Budsje
Ungdomsklubben er nå i ferd med å flytte tilbake til lokaler i andre etasje i kulturhuset. Disse lokalene skal de dele med dagtilbudet til eldre. Det som nå bør prioriteres er et rom hvor band kan øve. Dette krever spesiell isolering av det aktuelle rommet. Det arbeides nå med å skape et miljø hvor begge brukergruppene (eldre og unge) er komfortable. Klæbu kommune har flotte turområder. Mange av kommunens turstier er nå merket, blant annet på Godtur.no. Men det er fremdeles for dårlig fysisk merking av turstiene. Gjensidigestiftelsen gir i dag støtte til oppmerking av turstier i kommunen. Dette forutsetter at det er inngått skriftlige avtaler med grunneiere, og at man følger vedtatt standard for skiltingen, jf. "Merkehåndboka" utgitt av Den Norske turistforening, Friluftsrådenes landsforbund og Innovasjon Norge. 5.5.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 9 950 Endringer til revidert budsjett 2017-150 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 65 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 9 865 Endringer til budsjett 2018-67 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 9 798 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 237 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 237 Økninger i tjenestetilbudet 115 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -419 Sum reelle endringer -304 Sum endringer 2017-2018 -67 Økning i tjenesteområdet /reelle endringer: a. Merkostnader til drift av idrettshaller: 115.000 kroner. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer: a. Tilskudd disponert av ungdomsrådet (nedlagt): -60 000 kr. b. Redusert tilskudd Sørborgen kunstgress AS: -75 000 kr. c. Reduksjon lønn kulturskolen: -36 000 kr. d. Økning inntekter kulturskole (salg av tjenester): -70 000 kr. e. Bruk av fond til kulturell spaserstokk: -45 000 kr. f. Tilskuddsportalen: -65 000 kr. 45
Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring Aktivitetstilbud barn og unge 807 826-19 Tilrettelegging / bistand næringsliv 50 50 0 Naturforvaltning og friluftsliv 181 171 10 Bibliotek 1 597 1 588 9 Museer 150 150 0 Idrett 420 488-68 Komm. Idrettsbygg og anlegg 430 390 40 Kulturskolen 3 835 3 898-63 Andre kulturaktiviteter 1 201 1 180 21 Kommunale kulturbygg 1 126 1 125 1 SUM 9 798 9 865-67 5.6 Fellesområdet kultur og oppvekst 5.6.1 Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, fagstab, PPT og barnevern. Tilskudd til private barnehager føres også her. 5.6.2 Utfordringer for området Se punkt 5.1.2 over. 5.6.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 29 986 Endringer ifbm omorganisering 14 046 Se økonomirapport 4 2016 Endringer til revidert budsjett 2017 207 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017-4 106 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 40 133 Endringer til budsjett 2018 1 576 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 41 709 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold -676 Pris og lønnsvekst 963 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 287 Økninger i tjenestetilbudet 2 409 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -1 054 Sum reelle endringer 1 289 Sum endringer 2017-2018 1 576 46 Budsje
Tekniske endringer/bortfall av 2017-spesifikke forhold: a. Tjeneste 1205 Nearegionen utgår fra og med 2018. Annen kommune overtar ansvaret for budsjett og regnskap. b. Éngangsutgift i barnevernet i 2017 som faller bort i 2018 (676 000 kr) Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: a. Økning av utgifter til kjøp av skoleplasser i private tilbud i andre kommuner (790 000 kr). b. Netto utgifter til kjøp av voksenopplæringstjenester øker med 257 000 kr. c. Økning av utgifter til gruppestøtte og spesialpedagogiske tiltak i private barnehager i og utenom Klæbu kommune (567 000 kr). d. Kjøp av statlige institusjonsplasser i barnevernet øker med 795 000 kr fra regulert budsjett 2017 til budsjett 2018, etter en antatt midlertidig besparelse andre halvår 2017. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: a. Overføring av tilskudd til private barnehager: -1 084 000 kr. Det skyldes til en viss grad noe færre barn i private barnehager, men primært en faktisk dreining fra små til store barn. b. Reduksjon av utgifter til kjøp av skoleplass i kommunale skoler i andre kommuner (-350 000 kr). c. Reduksjon i inntekter for barn fra andre kommuner i private barnehager i Klæbu (380 000 kr). Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE 1 204 1 121 83 ANDRE FELLESUTGIFTER 34-413 447 NEAREGIONEN 0 38-38 DIVERSE FELLESUTGIFTER 172 156 16 BARNEHAGE 19 983 20 588-605 GRUNNSKOLE 3 642 3 092 550 PPT 3 296 3 248 48 STYRKET TILBUD TIL BARNEHAGEBARN 1 910 1 343 567 VOKSENOPPLÆRING 257 0 257 SKOLEFRITIDSTILBUD 0 0 0 SKOLESKYSS 230 180 50 BARNEVERNTJENESTE 2 444 2 907-463 BARNEVERNTILTAK I FAMILIEN 1 018 901 117 BARNEVERNTILTAK UTENFOR FAMILIEN 7 517 6 972 545 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 0 0 0 HJEMMESYKEPLEIE 0 0 0 SUM 41 707 40 133 1 574 47
6. Tjenesteområde helse og omsorg 6.1 Overordnet om tjenesteområdet 6.1.1 Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområdet helse og omsorg består av 4 enheter: 1. Hjemmetjenesten 2. Klæbu sykehjem 3. Kommunal del av NAV Klæbu 4. Kjøkken Enheten kjøkken er primært et produksjonskjøkken for Klæbu sykehjem. I tillegg tilbys matombringing til hjemmeboende og til en av de kommunale barnehagene. Det drives også cateringvirksomhet, herunder servering ved møter i kommunen. De tre første og største enhetene blir beskrevet i egne kapitler. Fra 01.02.17 ble det gjennomført en organisasjonstilpasning ifm kommunesammenslåing og enheten helse- og familietjenesten ble avviklet. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten, legetjenesten, rehabiliteringstjenesten, rustjenesten og psykisk helsetjenesten ble organisert under stab for helse og omsorg, mens PP-tjenesten og barneverntjenesten ble organisert i tjenesteområdet oppvekst og kultur (tilsvarende Trondheim kommune sin organisering). Kommunalsjefens stab består av: 1. Tjenesteteam (Forvaltningskontor) 2. Rådgiver (50 % stilling) 3. Kommuneoverlege (20 % stilling). 4. Helsetjenester 4.1. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten 4.2. Psykisk helsetjeneste 4.3. Rustjenesten 4.4. Rehabiliteringstjenesten 4.4.1. Dagaktivitetssenter for hjemmeboende seniorer 4.4.2. Dagtilbud for personer med demens 4.4.3. Frisklivs- og mestringstilbud 4.5. Legetjenesten Helsetjenestene har i tillegg ansvar for saksbehandling av startlån, bostøtte, parkeringstillatelse for forflytningshemmede, transporttjenesten for funksjonshemmede, samt to driftsavtaler med privatpraktiserende fysioterapeuter. Helsetjenestene for voksne samarbeider tett med tjenesteteam og enhet sykehjem for å følge opp strategien om tidlig innsats og mestring. Helsetjenestene for barn samarbeider med tjenesteområdet kultur og oppvekst, hvor målsettingen tidlig innsats rettes mot helsefremmende, forebyggende og familiestøttene tiltak. Tjenesteteamet mottar og vurderer søknader, og fatter enkeltvedtak i tjenesteområdet. Rådgivers arbeidsområde er primært omsorgsenhetene og tjenesteteam. Kommuneoverlege er smittevernlege og medisinskfaglig rådgivende lege i kommunen. Tjenesteområdet deltar i en rekke samarbeidstiltak med andre kommuner i regionen. Siden samhandlingsreformen ble lansert i 2012 har Klæbu kommune deltatt i et formalisert samarbeid i 48 Budsje
Trondheimsområdet, sammen med kommunene Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim. De viktigste interkommunale samarbeidsområdene er legevakt, kommunal akutt døgnenhet (KAD), miljørettet helsevern, krisesenter, kriseteam, barnevernsvakt og alarmmottak for trygghetsalarm. Det samarbeides videre med St. Olavs Hospital om overgrepsmottak og kommunen yter tilskudd til og får tjenester fra Senter mot incest og seksuelle overgrep i Sør-Trøndelag (SMISO). Fra 01.11.17 har Klæbu kommune inngått avtale med Trondheim kommune vedrørende kjøp av tjenesten hjelpemiddeltekniker, og med Norservice vedrørende hjelpemiddelformidling og kortidslager for hjelpemidler. Tjenesteområdet samarbeider videre med Klæbu menighet om hel stilling som diakon, hvor Klæbu kommune dekker 50 % av lønnskostnadene. Over tjenesteområdets fellesbudsjett kjøpes arbeid og aktivitet til personer med ulike funksjonshemninger. Den største leverandøren av tjenestene er kommunens egen vekstbedrift, Klæbu Industrier AS. 6.1.2 Utfordringer for tjenesteområdet Utfordringene de kommende to årene som følge av kommunesammenslåing mellom Klæbu og Trondheim er felles for hele kommunene. Det er derimot varierende grad hvor mye den enkelte ansatte blir berørt av kommunesammenslåingen. De store enhetene som hjemmetjenesten og sykehjem vil bli værende i Klæbu, mens små deltjenester forventes hovedsakelig å flyttes og integreres i tilsvarende tjenester lokalisert i Trondheim kommune. For mange vil dette også medføre endring av arbeidsoppgaver. Trondheim og Klæbu kommuner har forskjellig organisering av en del tjenester innen helse- og omsorg, og det er besluttet at den administrative organiseringen i Trondheim kommune skal gjelde for den nye Trondheim kommune fra 01.01.20. Organisasjonstilpasningen vil medføre store arbeidsprosesser med bred involvering for å sikre gode overganger for både bruker/pasienter og for ansatte. Det arbeides med å se på muligheter for ulike samarbeid med Trondheim kommune vedrørende flere deltjenester i 2018. Innen helse og omsorg kan det være aktuelt med den kommunale delen av NAV kontoret, kommuneoverlege, legetjenesten, psykisk helsetjeneste og rustjenesten. Dette med bakgrunn i sårbarhet dersom ansatte med spisskompetanse og ledere slutter, samt mulige utfordringer med rekruttering i omstillingsprosessen. Et samarbeid innen de aktuelle tjenestene vil i tillegg gi kommunens innbyggere et større tjenestetilbud, og redusere sårbarheten ved å ha små tjenesteområder. Det er videre en positiv energi blant ansatte, hvor mange ser på nye muligheter og fordelen av å få ta del i større fagmiljø. Klæbu kommune har et høyt frafall i videregående skole og ligger over gjennomsnittet i fylket. Folkehelsebarometeret for 2016 viser en frafallsprosent for perioden 2012-2014 på 31 %, mens folkehelsebarometeret for 2017 viser en nedgang til 26 % for perioden 2013-2015. Det er en positiv utvikling, men frafallet er fremdeles høyt. Frafall har store negative konsekvenser for den enkelte, både i nåtid og i framtiden. Mange ender opp med dårlig helse og flere blir uføretrygdet i ung alder. Helsetjenesten har startet et samarbeid med oppvekstområdet i den hensikt å organisere arbeidet rundt elever med begynnende fravær. I ungdomsskolen er et tverrfaglig "skoleteam" etablert, hvor PP-rådgiver, helsesøster, psykolog og saksbehandler i barneverntjenesten deltar sammen med skolerådgiver og enhetsleder/rektor. I tillegg er det tilsatt en barnevernspedagog i skolen som skal jobbe direkte opp mot denne målgruppen. For å styrke det forebyggende arbeidet ytterligere vil familiestøttene tiltak være et satsingsområde i planperioden. Det er etablert tilbud med foreldreveiledning for å styrke foreldrerollen i 2017. Fire ansatte fra psykisk helsetjeneste, PP-tjenesten og barneverntjenesten er under videreutdanning som foreldreveiledere innen programmet De Utrolige Årene (Webster Stratton). Foreldreveilederne benyttes både som tidlig innsats til 49
foreldre som har utfordringer med sin foreldrerolle, samt som hjelpetiltak i barnevernet for å redusere kjøp av kostbare tiltak fra andre kommuner eller private aktører. Klæbu kommune vi få utfordringer med den demografiske utviklingen med en stor økning i antall eldre over 80 år i perioden frem mot 2030 sammenlignet med dagens situasjon. Tjenesteområdet har startet tilpasningene for å kunne imøtekomme dette med tidlig innsats, hverdagsmestring, velferdsteknologi, samt tilrettelegging av møteplasser/aktivitetstilbud i et nært samarbeid med frivillige og brukerrepresentanter. Klæbu kommune har et relativt høyt sykefravær. I tjenesteområdet helse og omsorg er det innenfor turnusarbeid i de to omsorgsenhetene utfordringene er størst (Hjemmetjenesten 13,6 % og sykehjemmet 11% i 2016, og hhv 12,6 % og 12,3 i 2015) De øvrige enhetene og fellesområdet har et normalt eller lavt sykefravær. Det arbeides med å få redusert sykefraværet gjennom lokalt AMU på enhetene og økt fokus på å videreutvikle et godt arbeidsmiljø. Arbeidet med heltidskultur er også et viktig tiltak i denne sammenhengen. Det vil videre være avgjørende å tilrettelegge for en god omstillingsprosess, hvor blant annet risikokartlegging og medvirkning fra de ansatte kan forebygge sykefravær relatert til denne prosessen. 6.1.3 Målsettinger for tjenesteområdet Følgende målsettinger for tjenesteområdet helse og omsorg er så langt mulig basert på hoved- og delmål i kommuneplanens langsiktige del 2010-20: Folkehelseperspektivet er godt integrert i hele tjenesteområdet Tidlig innsats som strategi overfor alle målgrupper Tilby tjenester om gjør den enkelte i stand til å oppleve mestring, til tross for sykdom, funksjonsnedsettelser eller andre problemer Tilrettelegge for at eldre skal ha mulighet til å bo hjemme lengst mulig Kontinuerlig arbeid med kvalitetsforbedring av tjenestene gjennom systematisk refleksjon og kompetanseheving i samsvar med plan for kompetanseutvikling. Formalisere og videreutvikle samarbeidet med frivillig sektor og brukerorganisasjoner. Videreutvikle helhetlig nærledelse med god økonomistyring Øke nærværet og medarbeidertilfredsheten blant ansatte Resultatmål: Økt tilstedeværelse av helsesøster på skolene ved å styrke skolehelsetjenesten (100 % stilling) Gjennomføre minst to kurs med foreldreveiledning i 2018 Redusere antall betalingsdøgn for utskrivningsklare pasienter ved sykehus fra gjennomsnittlig 35 per år i perioden 2012-2015 til gjennomsnittlig 20 i perioden 2018-2021. God ressursutnyttelse av døgnplassen ved Selli rehabiliteringssenter til målgruppen. Økt satsing på velferdsteknologiske løsninger, jf. strategi for velferdsteknologi for kommunene i Trondheimsområdet Videreføre og videreutvikle dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og mennesker med demensdiagnose i tett samarbeid med brukerrepresentanter Sykefraværet for hele tjenesteområdet skal ikke overstige 9,8 % 2018. Gjennomføre medarbeiderundersøkelse i 2018 med score på over 4 50 Budsje
6.1.4 Gebyrendringer for tjenesteområdet HJEMMETJENESTER/SYKEHJEMMET/KJØKKEN Egenbetaling fra brukere som får praktisk bistand følger abonnementssatser som fastsettes av kommunestyret, på samme måte som betaling for matombringing og egenbetaling for trygghetsalarm. Kommunal deflator benyttes i alle disse tre tilfellene. Betaling for opphold i institusjon er fastsatt i kommunal forskrift. FYSIOTERAPI: Fra 01.01.17 ble det innført egenandel for kommunal fysioterapi som reguleres av folketrygdens bestemmelser (rundskriv til folketrygdloven, 5-8). 6.1.5 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetjenesten Felles Total Opprinnelig budsjett 2017 41 454 35 933 7 549 532 29 593 9 767 124 828 Endringer ifbm omorganisering 0 0 0 0-13 878 165-13 713 Endringer til revidert budsjett 2017-600 600 0 0-50 50 0 Endringer til prognose 2017-600 506 0 50 0 0-44 Prognose 2017 40 254 37 039 7 549 582 15 665 9 982 111 071 Endringer til budsjett 2018 2 828 1 091-109 -30-2 665 2 888 4 003 Budsjett 2018 43 082 38 130 7 440 552 13 000 12 870 115 074 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold 1 500 0 0 0-1 716 0-216 Pris og lønnsvekst 966 889 181 14 376 240 2 666 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 0 0 0-1 900 1 900 0 Sum tekniske endringer 2 466 889 181 14-3 240 2 140 2 450 Økninger i tjenestetilbudet 362 602 0 0 675 748 2 387 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0-400 -290 0-100 0-790 Sum reelle endringer 362 202-290 -44 575 748 1 553 Sum endringer 2017-2018 2 828 1 091-109 -30-2 665 2 888 4 003 Kommentarer til denne tabellen følger i kommende kapitler. En spesifikasjon av rammene på de ulike enheter gir denne tabellen: Budsjett Progn Endring Netto driftsramme Hjemmetj. Sykehjem NAV Kjøkken Helsetj. Felles 2018 2017 2017-2018 Driftsinntekter -12624-6 400-2 124-3 873-4 383-320 -29 724-29 008-716 Lønnsrelaterte driftskostnader 51703 37 606 3 296 2 454 12 314 2 382 109 755 105 423 4 332 Andre driftskostnader 4 004 6 924 6 268 1 970 5 069 10 809 35 044 34 657 387 Netto driftsramme 2018 43 082 38 130 7 440 551 13 000 12 871 115 074 111 072 4 003 Prognose 2017 40 254 37 039 7 549 582 15 665 9 982 111 071 Endring 2017-2018 2 828 1 091-109 -31-2 665 2 889 51
6.1.6 Behov for rammeendringer i driften 2019-2021 Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Hjemmetjeneste 43 082 350 350 350 Sykehjem 38 130 0 * * Helse- og velferdssenter 0 0 5 000 8 400 Helsetjenesten 13 000 0 1 000 1 000 NAV 7 440 0 0 0 Kjøkken 551 0 0 0 Felles 12 871 250 250 250 Sum Tjenesteområde 115 074 600 6 600 10 000 Hjemmetjeneste: Det er anslått behov for en halv stilling fra 2019, som følge av den demografiske utviklingen med et økende antall eldre og behovet for hjemmehjelp. Sykehjem: Økt behov fra ferdigstillelse Klæbu Helse- og Velferdssenter fra sommeren 2020, se kap.6.4. Helse: Økningene fra 2020 som følge av at det tidligere er budsjettert med bruk av fondsmidler og tilskuddsmidler, som vil opphøre eller bli redusert. Dette gjelder fortrinnsvis tilskudd til rekruttering av psykolog, tilskudd til dagaktivitetstilbud for mennesker med demens og opptrappingsmidler innen rus og rehabilitering. Det legges opp til at Klæbu og Trondheim kommuner vil søke om felles tilskuddsmidler til den nye Trondheim kommune ved sammenslåingstidspunktet. NAV Klæbu: Det ventes ingen endringer i perioden 2019-2021. Kjøkken: Det forventes ingen endringer i driften i perioden frem til helse- og velferdssenteret er ferdigstilt sommeren 2020. Fellesutgifter: Det forventes økning som følge av interkommunalt samarbeid i Trondheimsområdet om ny helsevakt fra 2019. Kommunen kan i tillegg ventes å få tilbud om deltakelse i interkommunalt samarbeid på området smittevern fra 2018. Sistnevnte ses i sammenheng med organiseringen av kommuneoverlegestillingen. 6.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-202 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) 145 300 1 900 143 400 14 000 80 000 78 000 172 000 28 600 Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) 81 700 81 700 17 000 50 000 112 500 179 500 97 800 Klæbu HVS-lokaler rådhus for øvrig 0 0 37 850 37 850 37 850 Standardheving bygg 600 600 100 150 150 150 550-50 Inventar 0 0 200 150 350 350 Velferdsteknologi 0 0 300 300 600 600 Delsum Helse og Omsorg 227 600 0 227 600 14 600 97 600 128 150 150 500 390 850 165 150 Standardheving bygg: Utskifting av kjøkken ved Vikingveien 18 (demensavdelingen), og innkjøp av varmeskap. Inventar: Dette gjelder innkjøp av nye spisestoler med inkontinenstrekk, som skal benyttes etter nye HVS er bygget. 52 Budsje
Velferdsteknologi: Elektroniske medisindispensere (Pilly) og innføring av elektroniske dørlås hos hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie. 6.2 Hjemmetjenesten 6.2.1 Informasjon om området Hjemmetjenesten har ansvar for praktisk bistand og opplæring barnebolig brukerstyrt personlig assistanse (BPA) én-manns-institusjon støttekontakt avlastning omsorgslønn Alle brukere som får tjenester fra hjemmetjenesten har enkeltvedtak på bistanden som ytes. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak og fungerer som bestiller overfor hjemmetjenesten som utfører. Vedtakene beskriver både innhold og omfang. Hjemmetjenesten gir tjenester hjemlet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om pasient- og brukerrettigheter. Praktisk bistand og opplæring i dagliglivets gjøremål gis til tjenestemottakere som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, alder eller funksjonshemning. Personer som ikke kan dra omsorg for seg selv eller er avhengig av praktisk eller personlig assistanse for å klare daglige gjøremål, kan få vedtak om denne tjenesten. Hjemmetjenesten har fire botiltak i form av omsorgsboliger med personalbase, totalt 34 leiligheter. Et av botiltakene er nytt og tatt i bruk i 2017, og erstatter 3 tidligere botiltak, i tillegg til 10 nye leiligheter. De fleste brukerne i det nye botiltaket er utviklingshemmede, men også andre har etter hvert fått leilighet i botiltak. Barnebolig for et barn er videre innlemmet i det nye botiltaket. Felles for brukerne som har leilighet i botiltak er at de har stort behov for bistand og nærhet til personale. Personalet som arbeider i botiltakene gir også tjenester til andre i nærområdet som er innvilget praktisk bistand som hjemmehjelp eller boveiledning. Antall vertskommunebrukere (se punkt 4.5 og 6.1.1 over) er nå nede i 10, og vil naturlig bli færre etter hvert. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en tjeneste som skal gjøre det mulig for tjenestemottaker å klare seg i eget hjem. BPA skal sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig. Brukeren (eller pårørende) er selv arbeidsleder for assistentene og administrerer daglig drift. Brukeren avgjør selv om assistentene skal være ansatt i kommunen eller hos andre som kommunen kan kjøpe tjenesten av. Hjemmetjenesten har nå to ordninger driftet av Uloba, samt tre ordninger som kommunen drifter selv. BPA er de senere år blitt rettighetsfestet og vil innebære at brukere som fyller kravene kan kreve å få sin hjelp organisert på denne måten. Hjemmetjenesten har videre ansvar for en institusjon hvor det bor én person på langtidsplass. Brukeren er funksjonshemmet og har personale hos seg hele døgnet. 53 Hjemmetjenesten har i tillegg ansvar for tjenesten støttekontakt for voksne og barn som har behov for bistand til fritidsaktiviteter. De fleste som har støttekontakt er barn og unge som må ha ledsager for å benytte fritidstilbud, eller som har behov for å komme seg ut på fritiden.
Avlastning for barn og unge er et annet tiltak hjemmetjenesten har ansvar for. Avlastning er oftest innvilget familier med barn som har spesielle behov eller funksjonshemninger. Det er spesielt krevende å være foreldre til barn som trenger mye hjelp, og familien kan ha behov for mer tid til andre barn eller selv å få fri fra omsorgsrollen. Kommunene skal ha tilbud om omsorgslønn, som er økonomisk støtte til familiebasert omsorg. Godtgjøringen skal bidra til best mulig omsorg for de som trenger hjelp i dagliglivet, og gjøre det mulig for private omsorgspersoner å utføre hjelpen. Omsorgslønn er et godt alternativ for foreldre med spesielt hjelpetrengende barn i familien, lønnen er ment å fristille mor eller far til å kunne ha bedre tid til omsorg for barnet. Omsorgslønn gis også til ektefeller til funksjonshemmede voksne som trenger omfattende bistand for å kunne bo hjemme. Hjemmetjenesten og enhet sykehjem har tatt i bruk Min vakt, som er et program for elektronisk timelisteføring og vikaradministrasjon. Dette vil etter hvert bidra til mer effektiv vikaradministrasjon og vil kvalitetssikre timelister og lønnsutbetalinger. 6.2.2 Utfordringer for området Behovet for tjenester varierer avhengig av brukere og hvilke vedtak den enkelte får. Dette krever fleksibel bruk av ressursene. Nye enkelttilfeller kan på kort varsel utløse svært store utgifter som vanskelig kan tilpasses enhetens økonomiske ramme i budsjettåret. Generelt gjelder det at antall eldre med behov for tjenester er økende. Det vil påvirke økonomien og driften av hjemmetjenesten. Klæbu og Trondheim kommuner har ulik organisering av disse tjenestene og frem mot kommunesammenslåingen vil det jobbes med tilpasning til Trondheim kommunes administrative organisering. 6.2.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 41 454 Endringer til revidert budsjett 2017-600 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017-600 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 40 254 Endringer til budsjett 2018 2 828 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 43 082 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 1 500 Pris og lønnsvekst 966 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 2 466 Økninger i tjenestetilbudet 362 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 362 Sum endringer 2017-2018 2 828 54 Budsje
Teknisk endringer: Endring av ordning ressurskrevende tjenester redusert inntekt på kr 400 000 Økning av helligdagstillegg, som ble feilbudsjettert for 2017 ifm innføring av den elektroniske budsjetteringen (1,1 mill kr). Økninger i tjenestetilbudet/reelle endringer: Økning på kjøp av tjenester (kr 362.000) BPA Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Aktivisering eldre og funksjonshemmede 2034 2360-326 Pleie, omsorg og hjelp i institusjon 5574 4916 658 Barnebolig 3172 2811 361 Hjemmetjenesten 32302 30166 2 136 SUM 43 082 40 253 2 829 6.3 Klæbu sykehjem 6.3.1 Informasjon om området Klæbu sykehjem består av sengepost med 29 plasser, inkludert et dobbeltrom (Vikingveien 10) demensavdeling med 8 plasser (Vikingveien 18) hjemmesykepleien, som yter helsetjenester i hjemmet og rykker ut på trygghetsalarmer (Vikingveien 10) nattevakter er felles for sykehjem og hjemmesykepleie Det er samarbeid mellom alle tjenestene nevnt over, spesielt når det gjelder sykepleieressurser. Kommunen kjøper i tillegg 1 plass på Selli rehabiliteringssenter. Tjenesteteamet fatter enkeltvedtak, hvor det beskrives både innhold og omfang i tjenestetilbudet. Sykehjemmet har langtidsplasser, korttidsplasser, rullerende opphold, avlastningsopphold og avlastning i form av dagopphold. Sykehjemmet har tilsynslege i 30% stilling, fordelt på to leger og to ukedager. Sykehjemmet har fokus på egenmestring og aktivitet, og jobber etter prinsippene for livsglede. Det er etablert et godt samarbeid med barnehager. Frivilligsentralen og andre frivillige arrangerer lesestunder og trimgrupper. Klæbu menighet har jevnlige andakter ca. annenhver uke. Enheten har så langt ikke sett seg i stand til å påta seg engangskostnader og løpende utgifter ved sertifisering som livsgledesykehjem. Hverdagsrehabilitering er implementert som et tjenestetilbud og har som mål at den enkelte skal bli i stand til å greie seg selv så lenge som mulig hjemme. Hverdagsrehabilitering er en målrettet oppfølging i en tidsavgrenset periode og tilbys i et samarbeid mellom hjemmesykepleien og rehabiliteringstjenesten. De fleste eldre bor i eget hjem og klarer seg bra. Klæbu kommune ønsker å legge til rette for at eldre skal kunne bli boende i sitt eget hjem så lenge de selv ønsker det, de skal føle seg trygge, oppleve livskvalitet og beholde god helse lengst mulig. Klæbu kommune tilbyr i den forbindelse forebyggende hjemmebesøk til alle 78-åringer som 55
ikke mottar omfattende kommunale tjenester fra før. Formålet med et forebyggende hjemmebesøk er å hente frem den enkeltes ressurser, bidra til å tilrettelegge omgivelsene, styrke den enkeltes muligheter til å holde seg frisk og aktiv lengst mulig og ta ansvar for egen helse. Forebyggende hjemmebesøk er også en arena der eldre i kommunen kan få kjennskap til kommunens tilbud, både innenfor helse, kultur og frivillig sektor. 6.3.2 Utfordringer for området Det er et økende behov for tjenestene enheten gir, i hovedsak som følge av at antall eldre i kommunen øker. Sykehjemmet har til enhver tid fullt belegg (37 plasser), og det kjøpes i tillegg en rehabiliteringsplass på Selli rehabiliteringssenter. Behandlingen kommunen tar ansvar for blir mer avansert, da pasienter blant annet som en følge av samhandlingsreformen skrives ut tidligere fra sykehuset. Kompetansen og sykepleiedekningen i enheten er god, men det er stadig utfordrende å ha nok fagkompetanse på plass til enhver tid. Det er økende forekomst av demens i befolkningen i Norge og dette gjelder også for Klæbu. Sengeposten er ikke utformet for å ivareta vandrende demente, og behovet for plasser tilrettelagt for demente øker. Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende seniorer og personer for demens er etablert som et prosjekt sammen med frivilligsentralen og rehabiliteringstjenesten. Målsettingen er å bidra til å gi eldre et meningsfylt innhold i hverdagen, hindre isolasjon og utsette behovet for heldøgns omsorg. Erfaringene så langt er positive og tilbudene er godt besøkt. Klæbu kommune mangler omsorgsboliger tilrettelagt for heldøgns tjenester for eldre, og har som følge av dette gitt tilbud om sykehjem til eldre som heller kunne bodd i en omsorgsbolig. Bygging av omsorgsboliger er planlagt som en del av Klæbu helse- og velferdssenter, og vil bidra til at kommunen får et helhetlig tjenestetilbud og en bedre ressursutnyttelse. Enheten vil i perioden frem mot kommunesammenslåingen arbeide med tilpasninger opp mot nye Trondheim kommune. Dette gjelder alt fra organisering av tjenestetilbudet til bruk av fagprogrammer og kostnadsberegninger for budsjettering. For å styrke det forebyggende arbeidet og se på muligheter for bedre ressursutnyttelse, vurderes det å definere bruken av institusjonsplassene bedre, spesielt med tanke på rehabiliteringsopphold og rullerende opphold. Resultatmål: Antall pasienter som kan skrives ut fra sykehjemmet til hjemmet skal øke. Det innebærer blant annet at alle som får vedtak om opphold på sykehjemmet får en vurdering av sitt rehabiliteringspotensiale og motivasjon Sykefravær reduseres med 0,5 prosentpoeng fra 2018. Ansatte med fast tilsetting over 40% skal være fagutdannet. Utvide tjenestetilbudet med velferdsteknologiske løsninger (f.eks. lokaliseringsteknologi, digitale tilsyn, økt bruk av elektroniske medisindispensere) Individuelle livsgledetiltak definert og gjennomført etter plan for alle pasienter med langtidsopphold Antall vedtak om hverdagsrehabilitering minst 20 Gjennomføre forebyggende hjemmebesøk for personer som fyller 78 år i 2018. God palliasjon (lindrende behandling) skal tilbys i hjemmet eller på sykehjemmet og skal tilpasses den enkelte pasients behov og ønsker 56 Budsje
6.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 35 933 Endringer til revidert budsjett 2017 600 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 506 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 37 039 Endringer til budsjett 2018 1 091 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 38 130 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 889 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 889 Økninger i tjenestetilbudet 602 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -400 Sum reelle endringer 202 Sum endringer 2017-2018 1 091 Økninger i tjenestetilbudet/reell endring Prosjekt innen habilitering og rehabilitering, forebygging og tidlig innsats finansieres delvis med tilskuddsmidler. Økning av driftsutgifter (bilutgifter, vask av tøy, kjøp av medisiner, inventar og utstyr, fjernvarme) Reduksjoner i tjenestetilbudet/reelle endringer Vakant 40 % stilling i 6 måneder (som følge av permisjon) Opphør av lærling finansiert av enheten Konsekvenser: Marginalt budsjettert ift personalressurser, og spesielt mtp vikar innleie. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Pleie, omsorg og hjelp i institusjon 28 180 27 410 770 Hjemmesykepleie 8 544 8 414 130 Botilbud i institusjon 1 406 1 216 190 SUM 38 130 37 040 1 090 57
6.4 Klæbu Helse- og velferdssenter 6.4.1 Informasjon om området I Klæbu kommunes Handlings- og økonomiplan for 2017-2020 ble det vedtatt bygging av et nytt/ renovert sykehjem med 42 plasser samt 25 omsorgsboliger som var tenkt å ivareta behovet fram til ca 2025. Det var da tanken å gjøre en påbygning ca 2025 for å ta høyde for behovet i den neste tiårsperioden. På Formannskapsmøtet 8.12.2016 ble det flertall for følgende forslag: 1) Formannskapet ønsker å sende skisseprosjekt 3 tilbake til rådmannen for videre arbeid og utredning. Det er viktig at en tar utgangspunkt i «Areal- og funksjonsprogram for kommunale helse- og velferdssenter i Trondheim». Nødvendig erfaring og kunnskap fra Trondheim må involveres i videre utredning. 2) Det er viktig at helse- og velferdssenteret bygges for fremtidige behov i kommunen. Byggetrinn 3 og 4 bør ligge inn i investeringen som skal gjøres. Skisseprosjektet bør ha en del kultur- og aktivitetssenter, en del sykehjem og en del omsorgsboliger jf. Trondheim kommune sine planer. 3) Rådmannen må i skisseprosjekt se på ulike muligheter når det gjelder finansiering av helse- og velferdssenteret. Borettslag for omsorgsleilighetene må vurderes. 4) En forventer god utnyttelse av arealet for aktuelt område. En må også vurdere sambruk/samlokalisering når det gjelder Klæbu Rådhus. 5) En forventer byggestart i løpet av 2018, forventet ferdigstillelse av sykehjemsdelen 01.10.2020 og fullføring av prosjektet senest 2022. 6) Utgifter til prosjektering og utarbeidelse av anbudsgrunnlag innarbeides i økonomiplanen for 2017 og 2018. 7) Investeringskostnader innarbeides i økonomiplaner for perioden 2018-2022, og økte driftsutgifter fra og med 01.10.2020. 8) Rådmannen kommer tilbake til formannskapet med sak om omorganisering av prosjektet, og senere til kommunestyret og fellesnemnda med sak om investeringsbeslutning og endelig kostnadsramme. Rådmannen satte etter dette i gang et såkalt Mulighetsstudie som ble presentert for Fellesnemnda på møte 13.juni 2017. Der gjorde Fellesnemnda følgende vedtak: «Fellesnemda tar det nye framlagte skisseprosjektet, romprogram, kostnadsestimat og framdriftsplan for Klæbu helse- og velferdssenter til orientering, og ber om at rådmennene i det videre arbeidet legger til grunn at dimensjonering av utbyggingsprosjektet harmoniseres og tilpasses behovene i «nye» Trondheim kommune. En forventer at eksisterende bygningsmasse blir integrert i nytt anlegg og at dimensjoneringen av Klæbu helse- og velferdssenter blir på minimum 60 sykehjemsplasser og 50 omsorgsboliger. Det bør vurderes muligheten og behovet for en spesialavdeling ved Klæbu helse- og velferdssenter. Miljøgevinster i tilknytning til bygging og drift skal synliggjøres når forslag til endelig investeringsbeslutning foreligger. Det er viktig med en effektiv og god anbudsprosess for å sikre god fremdrift i byggeprosjektet. En forventer at nytt sykehjem skal være i drift i løpet av 2020. Rådmennene bes innarbeide investeringer og driftsmessige konsekvenser i kommunenes økonomiplaner for perioden 2018-2021» Saken kom opp på nytt i Fellesnemnda den 26.september 2017, der også de økonomiske forhold (investeringer og driftskostnader var belyst, og der ble det fattet dette vedtaket: 58 Budsje
«Fellesnemnda viser til vedtak av 13. juni 2017. Klæbu helse- og velferd realiseres som en helhetlig utbygging med 60 sykehjemsplasser og inntil 50 omsorgsleiligheter. Rådmann bes utrede hvordan en skal utnytte kapasitet utover beregnet behov for sykehjemsplasser ved Klæbu helse- og velferdssenter. Dette kan eksempelvis være korttidsplasser, avlastningsplasser, spesialavdelinger eller behov for sykehjemsplasser i forbindelse med rehabilitering av eksisterende sykehjem/helse- og velferdssenter, for Nye Trondheim kommune. 41 ordinære omsorgsleiligheter realiseres slik vist i mulighetsstudien. En forutsetter at det faktiske behov er kartlagt før byggestart. I tillegg utredes muligheten for ombygging av Klæbu Rådhus til 9-10 omsorgsleiligheter. Kartlagt behov avgjør om disse leiligheten skal være ordinære omsorgsleiligheter eller om dette skal være omsorgsleiligheter for yngre brukere med særskilte behov. Bygging av disse leilighetene starter når Klæbu Rådhus får tilstrekkelig ledig kapasitet og forventes ferdigstilt i løpet av 2021. Fellesnemnda forutsetter at ny sykehjemsdel skal være i drift i løpet 2020. Omsorgsboliger skal være ferdigstilt i løpet av 2021. Prosjektet skal i sin helhet realiseres i økonomiplanperioden 2018-2021. Rådmennene skal innarbeide finansierings- og driftsforutsetninger i økonomiplanen. Det forventes at tilskuddsordninger fra Husbanken blir benyttet maksimalt.» Det er derfor innarbeidet bygging og drift av Klæbu HVS i denne Handlings- og økonomiplanen for 2018-2021. Det er forutsatt at bygging skjer «omkring» nåværende sykehjem. Byggeperioden for sykehjemsdelen er satt fra august 2018 til juni 2020. Deretter tenkes det bygget omsorgsboliger med parkeringskjeller der dagens østligste fløy av dagens sykehjem ligger samt i Rådhuset. Dette tenkes ferdigstilt desember 2021. I tillegg er det et tredje prosjekt som handler om ombygging / renovasjon av dagens rådhus til helserelaterte behov (legesenter/helsestasjon/fysioterapi/rus-treffsted) og annen service- og næringsvirksomhet. Omfanget av disse investeringene er på til sammen ca 390 mill kr brutto. (se avsnitt om investeringer nedenfor). Til fradrag vil det gå mva-refusjon og forventet tilskudd fra Husbanken for bygging av 42 nye sykehjemsplasser og 50 nye 59
omsorgsleiligheter. I tillegg tenkes 25 av disse omsorgsleilighetene gjort som et borettslag med innskudd, der innskuddet (anslått til 1 mill pr leilighet) også kommer til fradrag. De resterende 25 omsorgsleilighetene forutsettes leid ut uten innskudd. Alle omsorgsleiligheter tildeles av tjenestekontoret, og det vil være prisrestriksjoner ved videresalg av innskuddsleilighetene til nye leietakere. Slik det tenkes pr i dag, vil 18 av dagens sykehjemsplasser bli beholdt. Dette gjelder 10 plasser i «nydelen» av dagens sykehjem, samt 8 plasser i Vikingvegen 18 (demensavdelingen). Disse plassene er mindre enn 20 år gamle. Det kan tenkes at man på et senere stadium finner ut at det vil være økte driftskostnader med å ha en slik struktur, og at man ønsker å rive en eller begge disse fløyene. Det vil i så fall øke investeringsbehovet og tilskuddsbeløpene utover det som fremkommer av tabellen nedenfor. Oversikt over brutto og netto investeringer kan fremstilles i denne tabellen: (tall i 1.000 kroner) Sykehjems- Omsorgsleiligheter forøvrig Rådhus del Total Brutto investering inkl mva 172.000 179.500 37.850 389.350 Mva-refusjon -25.800-26.925-7.570-60.295 Forventet tilskudd fra Husbanken -72.660-70.750-143.410 Salg av 25 innskuddsleiligheter -25.000-25.000 Netto investering 73.540 56.825 30.280 160.645 6.4.2 Driftsbudsjett 2020-2021 Det er lagt til grunn Trondheim kommunes normer for drift av sykehjem med 60 sengeplasser fra 1.7.2020. Dette gir en kostnad på 35,7 mill kr for sykehjemsdriften, målt i 2017-kroner. Til sammenligning driftes dagens sykehjem for 27,3 mill kr med 37 plasser. Driftskostnadene er derfor økt med 5,0 mill kr for 2020 (halvt år) og 8,4 mill kr for 2021. Årsaken til at kostnadsøkningen blir såpass lav antas å skyldes bedre bygningsmessig utforming / samlokalisering, annet konsept for matlaging samt andre bemanningsnormer for sykehjemsdrift i Trondheim ift Klæbu. Siden omsorgsleilighetene først kommer i drift fra 2022, er det ikke regnet på leieinntekter og kostnader knyttet opp mot leiligheter og beboere i denne handlings- og økonomiplanen, ei heller vedrørende ombyggingen av Rådhuset. Det kan forventes at hjemmesykepleien vil bli berørt ved bygging av så mange omsorgsleiligheter i sentrum av bygda. 6.5 Helsetjenester Se punkt 6.1.1 Se punkt 6.1.2 6.5.1 Informasjon om området 6.5.2 Utfordringer for området 6.5.3 Driftsbudsjett og tiltak for området 60 Budsje
Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 29 593 Endringer ifbm omorganisering -13 878 Se økonomirapport 4 2016 Endringer til revidert budsjett 2017-50 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 0 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 15 665 Endringer til budsjett 2018-2 665 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 13 000 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold -1 716 Pris og lønnsvekst 376 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet -1 900 Sum tekniske endringer -3 240 Økninger i tjenestetilbudet 675 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -100 Sum reelle endringer 575 Sum endringer 2017-2018 -2 665 Tekniske endringer Utgifter til flere overordnede avtaler er flyttet fra ansvar 330 (tidligere helse- og familietjenesten) til ansvar 399 (fellesområde helse og omsorg). Til sammen utgjør dette kr.1.900.000 kr Avsetning til fond i 2017 for videreføring av prosjekter i 2018 på tilsammen kr 1.716.000 Økninger i tjenestetilbudet/reell endring d. Skolehelsetjenesten har blitt styrket med en 100 % stilling høsten 2017 finansiert med tilskuddsmidler til styrking av det rusforebyggende arbeidet og til forebygging av frafall i videregående skole. Styrkingen er iht nasjonale føringer og bemanningsnorm. Dette samsvarer videre med Trondheim kommune sin styrking av skolehelsetjenesten e. Styrking av 50 % stilling ifm økt tilbud til dagaktivitetstilbudet for personer med demens finansiert med tilskuddsmidler Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring Vakant stilling ifm permisjon blir ikke besatt. Dette gjelder 20 % i psykisk helsetjeneste i 5 mnd. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Forebygging, skole og helsestasjon 2 469 2 496-27 Forebyggende arbeid helse og sosial -10 0-10 Diagnose, behandl, rehabilitering 4 036 5 885-1 849 Rehabilitering 2 857 3 232-375 Psykiatri 2 700 3 012-312 Sos. Rådgivning og veiledning 948 1 041-93 SUM 13 000 15 666-2 666 61
6.6 NAV Klæbu 6.6.1 Informasjon om området NAV Klæbu består av en kommunal og en statlig del som inngår i et likeverdig partnerskap. For tiden består enheten av tre kommunalt ansatte (alle i 100 % stilling) og 5 statlig ansatte. Leder er statlig ansatt og Klæbu kommune refunderer staten deler av utgiftene ved stillingen. I NAV Klæbu er lagt inn minimumskravet til kommunale oppgaver og yter følgende tjenester etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen: Økonomisk stønad Opplysning, råd og veiledning Kvalifiseringsprogram Midlertidig botilbud I tillegg følgende obligatoriske kommunale tjenester: Gjeldsrådgivning Disponeringsavtaler Deltakelse i ansvarsgrupper og i arbeidet med å utarbeide individuell plan Hjelp til å skaffe bolig til vanskeligstilte i samarbeid med andre kommunale instanser Samarbeid med kommunens deltakere i introduksjonsprogram 6.6.2 Utfordringer for området NAV Klæbu har de siste par årene etablert seg på et relativt høyt nivå i utbetaling av økonomisk stønad. Selv med et ekstra tilført årsverk i 2017 er ikke dette endret. Det er fortsatt knyttet usikkerhet til hvordan bosetting av et relativt stort antall flyktninger vil virke inn på området rent økonomisk sett. Enheten har i løpet av 2017 sett at en andel av flyktningene som avslutter sitt introduksjonsprogram overføres til NAV og blir avhengig av økonomisk stønad. Pr i dag viderebelastes Flyktninge-enheten for økonomisk stønad vedrørende flyktninger. Klæbu har et boligmarked som gjør at utleieprisene på boliger i kommunen er relativt høye, også sammenlignet med Trondheim som har et mer variert tilbud av utleieenheter. For Klæbus del medfører dette at det utbetales relativt store beløp til dekning av utgifter til bolig for mottakere av økonomisk stønad. Det er besluttet administrativt i både Klæbu og Trondheim kommuner at NAV Klæbu skal tidlig integreres i Trondheim kommune, samtidig som 4 NAV kontor i Trondheim slår seg sammen til 2. Det vil bli utarbeidet en vertskommuneavtale med virksomhetsoverdragelse av ansatte i Klæbu til Trondheim kommune (NAV Lerkendal), og ansatte ved kontoret er positivt innstilt til dette. Denne prosessen er i samråd og samarbeid med statlig side. 62 Budsje
6.6.3 Driftsbudsjett for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 7 549 Endringer til revidert budsjett 2017 0 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 0 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 7 549 Endringer til budsjett 2018-109 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 7 440 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 181 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 181 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -290 Sum reelle endringer -290 Sum endringer 2017-2018 -109 Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring a. Reduserte administrative kostnader/stordriftsfordeler knyttet til inngåelse av vertskommuneavtale med NAV Lerkendal (200' kr) b. Økt sosialstønad ca 90' (ikke vedrørende flyktninger, det føres er Flyktningetjenesten) Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring SOSIAL RÅDGIVNING OG VEILEDNING 1 541 1 846-305 FLYKTNINGER 2-6 8 KVALIFISERINGSORDNINGEN 1 037 980 57 YTELSE TIL LIVSOPPHOLD 4 860 4 730 130 SUM 7 440 7 550-110 6.7 Fellesområdet helse og omsorg 6.7.1 Informasjon om området Her føres kostnader og inntekter til kommunalsjef, fagstab, samt rammeavtalene for tjenesteområdet. Se punkt 6.1.2 6.7.2 Utfordringer for området 63
6.7.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 9 767 Endringer ifbm omorganisering 165 Se økonomirapport 4 2016 Endringer til revidert budsjett 2017 50 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 0 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 9 982 Endringer til budsjett 2018 2 888 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 12 870 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 240 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 1 900 Sum tekniske endringer 2 140 Økninger i tjenestetilbudet 748 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 748 Sum endringer 2017-2018 2 888 Tekniske endringer a. Utgifter til flere overordnede avtaler er flyttet fra ansvar 330 (tidligere helse- og familietjenesten) til ansvar 399 (fellesområde helse og omsorg). Til sammen utgjør dette kr.1.900.000 kr Økninger i tjenestetilbudet/reell endring f. Økning i kostnadene tilknyttet interkommunal legevakt på kr 160 000, som følge av økt bemanning for å redusere ventetid på telefonhenvendelser, jf. krav i akuttforskriften g. Økning i kostnadene tilknyttet flere overordnede avtaler som var underbudsjettert i 2017. Totalt utgjør dette kr 588 000 Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE 1 122 1 195-73 FOREBYGGENDE ARBEID, HELSE OG SOSIAL 2 257 2 002 255 AKTIVISERING ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE 4 686 4 353 333 DIAGNOSE, BEHANDLING OG REHABILITERING 2 190 150 2 040 PSYKIATRI 560 0 560 PLEIE, OMSORG, HJELP I INSTITUSJON 1 157 1 445-288 HJEMMETJENESTEN 897 837 60 SUM 12 869 9 982 2 887 64 Budsje
7. Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk 7.1 Overordnet om tjenesteområdet 7.1.1 Informasjon om tjenesteområdet Tjenesteområde Plan, eiendom og kommunalteknikk består av enheten Drift og vedlikehold (DOV), samt kommunalsjefens stab. DOV har ansvaret for drift og vedlikehold av alle kommunale bygg, veier, vann- og avløpsanlegg, samt bistår alle tjenesteområdene i deres utbyggingsprosjekter. Stabens oppgaver er i hovedsak knyttet til områdene plan og miljø, byggesak, kart, oppmåling, veg, vann, avløp, landbruk og vilt. Siden høsten 2014 har vi også hatt hovedansvaret for oppdatering av eiendomsregisteret som er grunnlaget for eiendomsskatt. Nytt i 2017 er at det området som ble betegnet som Eiendomskontoret nå er splittet opp, og eiendomsforvaltningen er flyttet til rådmannens stab. Tjenesteområde har totalt 37,9 stillingshjemler. Dette er en liten nedgang fra i fjor, hvor årsaken intern flytting av oppgaver og ansvar innen stabene. 7.1.2 Utfordringer for tjenesteområdet Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Det oppleves også som krevende å rekruttere nye medarbeidere med kompetanse. Det er et mål at saksbehandling av private reguleringsplaner, byggesaker og oppmålinger skal utføres til selvkost og innenfor gitte frister. Når det samtidig er ønskelig at gebyrene ikke skal være for høye, byr dette tidvis på utfordringer. Lik de andre tjenesteområdene forventes det også her omstilling som følge av kommunesammenslåingen, og med mulighet for tidligintegrering for enkelte fagområder. For å få en best mulig smidig overgang er man allerede i gang med å se på og tilpasse seg hverandres systemer. For stabens del vil det trolig ikke bli store endringer før endelig sammenslåing, mens for DOV sitt vedkommende vil man se på muligheten for tilpasninger og integrering i god tid før utgangen av 2019. Hvordan dette skal løses vil man se nærmere på i 2018. 7.1.3 Målsettinger for tjenesteområdet En av kommunens hovedmålsettinger i kommuneplanens samfunnsdel er at Klæbu kommune skal være en kommune i vekst med vekt på tilpasset tjenestetilbud og bærekraftig utvikling. Vi skal også være en aktiv næringskommune som er åpen for gode prosjekter. Dette er sentrale målsettinger for tjenesteområdet Plan, eiendom og kommunalteknikk. En viktig forutsetning for å få til dette er å legge til rette for riktig arealdisponering både til næring og bolig, med tilhørende kommunalteknisk infrastruktur. Sentralt er at kommuneplanens arealdel og delplaner er oppdatert mht. behov for bolig og næring og således legger til rette for private reguleringsplaner. 65
Kommunen har her en sentral rolle som arealplanlegger hvor mange hensyn må ivaretas. For å få gjennomført utbygging er det også nødvendig at arealene er sikret mht. klimaendringer, at miljøhensyn er ivaretatt og at det er lagt til rette for veg, vann og avløp. Videre skal både bygninger og infrastruktur vedlikeholdes. Skredsikring av areal er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. Det som gjenstår nå er sikring av Haugdalen og Hallsetområdet. Arbeidet ble igangsatt sist høst og forventes sluttført i 2019. Fv 704 strekningen Røddekrysset - Tanemskrysset er godt i gang og forventes ferdig høsten 2018. Arbeidet med reguleringsplan for etappe Tanem Tulluan er planlagt gjennomført i 2017-2018. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og forhåpentligvis også øke i antall. Økt utbygging stilles også krav til bedre vann- og avløpsløsninger. Sammen med Trondheim kommune er vi nå godt i gang med en felles vann- og avløpsledning mellom kommunene fra Tillerbrua, gjennom Amunddalen og til Ostangen og Klæbu sentrum. 7.1.4 Gebyrendringer for tjenesteområdet For detaljer henvises det til gebyrregulativet. I utgangspunktet foreslås at gebyrene for private planer, byggesak og oppmåling justeres ihht deflator. Gebyr for behandling av private planer endres noe for i større grad å harmoniseres med Trondheim kommunes måte å beregne gebyrene på. Ekstragebyr for masse og deponi tas ut, mens satsene for areal økes. Husleie på kommunale boliger foreslås justert til gjengs leie for bedre å tilpasses husleienivået i Trondheim kommune, samt å øke kommunens inntekter. Vi ser at dagens husleienivå ligger godt under dagens markedsnivå, og at tilpasning til gjengs leie vil føre til økning for de aller fleste beboerne. For tjenester knyttet til selvkostområdene er den totale inntekta for 2018 budsjettert med følgende gebyrinntekter: Vann: Avløp: Byggesak: Plansaker: Oppmåling: Det er budsjettert med kr 7.7 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 12.5 mill. i gebyrinntekt.* Det er budsjettert med kr 1.3 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 1.0 mill. i gebyrinntekt. Det er budsjettert med kr 0,8 mill. i gebyrinntekt. Landbruksdepartementet fastsetter maksimalsats for behandling av saker etter jordlova, og det framgår av gebyrregulativet at vi tar maksimalsats i slike saker. Det er budsjettert med kr 10.000 i inntekt. *Avgifter på vann og avløp beregnes til selvkost, dvs. at avgiften skal dekke alle direkte kostnader på området, samt andel av indirekte utgifter (støttefunksjoner, administrative funksjoner etc.). I tillegg dekker avgiften påløpte kapitalkostnader i form av avskrivninger og renter på gjennomførte investeringer, se tabeller for omsetning på området. 66 Budsje
Gebyrutvikling for vann- og avløpsområdet: På grunn av store investeringer på vann og avløp må det foretas gebyrendringer særlig for avløp. Spesielt nevnes overføringen av avløp til Trondheim og reserve-vannsløsningen mellom kommunene som sterkt kostnadsdrivende faktorer. Det blir ingen store endringer på vanngebyret fordi vi kan tære noe på tidligere fondsavsetninger. Endringen vil kun bli for de som ikke har innført vannmåler, fordi faktoren for arealstipulert forbruk økes som en tilnærming til Trondheim. For avløp vil fondet ikke bidra tilstrekkelig til å beholde gebyrgrunnlaget på samme nivå som i dag. Derfor foreslås det en endring for å hindre at avløpsunderskuddet blir for stort. Dette betyr at samtlige abonnenter vil få en økning i avløpsgebyret. Det vises til gebyrregulativet for satser, men inntektene for avløp må opp med 4,5 millioner kroner i 2018. Det betyr en økning på 60 % på både fastavgift og forbruk. Dyrere behandling av septikk på Ostangen renseanlegg medfører også en økning på 25 % for dette gebyret. For å gjøre det mer lønnsomt å redusere vannforbruket som har virkning for både vann- og avløpsgebyr, har kommunen lagt opp til et gebyrsystem hvor det skal lønne seg å installere vannmåler. Dette gjelder spesielt dersom en reduserer forbruket. For å stimulere til økt vannmålerinstallasjon i tillegg til forlengelse av vannmålerrabattens periode til ut 2018 legges det opp til en trinnvis tilpasning til Trondheim vedrørende arealbasert forbruk, med en heving av arealfaktoren fra 1,25 til 3, i to steg før sammenslåingen. Per i dag er det ikke er lønnsomt nok å gå over fra stipulert forbruk for de med store boliger i Klæbu og hvor det er flere enn 3,6 personer som bor der. Dette viser en sammenligning mellom kommunene hvor balansepunktet i Trondheim kommune mellom vannmåleravlest forbruk og stipulert forbruk for bolig på 205 m2 er at du det lønner seg å installere vannmåler dersom det er 9 personer eller færre, mens det i Klæbu lønner seg med stipulert forbruk dersom det er flere enn 3,6 personer i en bolig av samme størrelse. Se tabeller for bolig på 205 m2 og 3,6 personer for slik bolig. KLÆBU VANNGEBYR Gebyrnivå Arealfaktor 01.01.2017 01.01.2018 Forslag til økning Vanngebyr fastdel 1 250,00 1 250,00 0,00 % Bolig med vannmåler Pris per m3 1 12,75 12,75 0,00 % Forbrukspris per pers/år 918,00 918,00 Forbrukspris husholdning/år 3,6 PE* 4 554,80 4 554,80 Bolig uten vannmåler Stipulert pris etter arealfaktor (205 m2) 1,25 4 517,19 4 517,19 Gjeldende Endringsforslag arealbasert forbruk: 01.07.2018 01.01.2019 01.01.2020 1,75 5 824,06 2,25 7 130,94 67
3 Trondheim *PE er lik personekvivalent forbruk KLÆBU AVLØPSGEBYR Gebyrnivå Arealfaktor 01.01.2017 01.01.2018 Forslag til økning Avløpsgebyr fastdel 1 250,00 2000,00 60,00 % Bolig med vannmåler Pris per m3 1 12,75 20,40 60,00 % Forbrukspris per pers/år 918,00 1 468,80 Forbrukspris husholdning/år 3,6 PE 4 554,80 7 287,68 Bolig uten vannmåler Stipulert pris etter arealfaktor (205 m2) 1,25 4 517,19 7 227,50 Gjeldende Endringsforslag arealbasert forbruk: 01.07.2018 01.01.2019 01.01.2020 1,75 8 568,50 2,25 11 409,50 3 Trondheim Til sammenligning Trondheim kommunes forslag for vann- og avløpsgebyrer fra 1.1.2018. 68 Budsje
7.1.5 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Plan bygg Veg, vann Eiendom DOV Felles Total Opprinnelig budsjett 2017 3 719 5 191 322 12 444 8 693 30 369 Endringer ifbm omorganisering -913 0-772 0-5 225-6 910 Endringer til revidert budsjett 2017 74-25 250-25 50 324 Endringer til prognose 2017 5 21 220 0 0 246 Prognose 2017 2 886 5 187 20 12 419 3 518 24 030 Endringer til budsjett 2018 52 0-229 744 350 917 Budsjett 2018 2 938 5 187-209 13 163 3 868 24 947 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 0 0 0 0 0 Pris og lønnsvekst 69 124-229 298 84 346 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 0 0 0 0 0 Sum tekniske endringer 69 124-229 298 84 346 Økninger i tjenestetilbudet 0 0 0 446 266 712 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -17-124 0 0 0-141 Sum reelle endringer -17-124 0 446 266 571 Sum endringer 2017-2018 52 0-229 744 350 917 Økninger i tjenestetilbudet DOV: Økt vedlikeholdskostnader ifbm utvidelse Sørborgen og Vikingveien 22. Vikingveien 22 var ikke hensyntatt i 2017. På fellesområdet er det lagt inn en økning som skyldes utvendig skraping/maling av kirka. Reduksjoner i tjenestetilbudet Det forventes ingen reduksjon i tjenestetilbudet, men det er tatt inn en forventet inntektsøkning som følge av økning av husleie på kommunale utleieboliger til gjengs leie. Det er foretatt en liten omorganisering på Plan/bygg som medfører en liten reduksjon i rammen fra 2017 til 2018. Plan, Veg, Budsjett Prognose Endring Netto driftsramme bygg vann Eiendom DOV Felles 2018 2017 2017-2018 Driftsinntekter -4 768-21 243-6 863-5 231 0-38 105-38 971 866 Lønnsrelaterte driftskostnader 6 200 3 632 630 15 216 329 26 007 25 074 933 Andre driftskostnader 1 506 22 798 6 025 3 178 3 539 37 046 37 928-882 Netto driftsramme 2018 2 938 5 187-208 13 163 3 868 24 948 24 031 917 Prognose 2017 2 886 5 187 20 12 419 3 518 24 030 Endring 2017-2018 52 0-228 744 350 69
7.1.6 Behov for rammeendringer 2019-2021 Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Plan byggesak 2 938 Veg, vann og avløp 5 187 Eiendomskontor -208-1 850-1 850-1 850 Drift og vedlikehold 13 163 Felles 3 868 Sum Tjenesteområde 24 948-1 850-1 850-1 850 Endringen innenfor Boligkontoret skyldes planlagt innføring av «gjengs leie» fra andre halvdel av 2018. Til fradrag går økt bemanning som følge av økt aktivitet. I tillegg er det tatt inn husleieinntekter ca. kr 1,5 mill som en konsekvens av investeringer i Åsvegen1 (se investeringsbudsjett). 70 Budsje
7.1.7 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-2021 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. Standardheving teknisk 200 200 100 100 100 100 400 200 Standardheving bygg 4 000 4 000 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 4 000 Kvikkleire Sentrum 6 000 6 000 3 750 3 750 7 500 1 500 Ombygging Åsvegen 1 15 000 300 14 700 26 900 26 900 12 200 Kirkelig Fellesråd, minnelund 100 50 50 300 300 250 Delsum diverse 25 300 350 24 950 33 050 5 850 2 100 2 100 43 100 18 150 Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter 300 300 200 200 200 200 800 500 Trafikksikring Tanem skole 0 0 900 Asfalteringsprogram 2 400 2 400 1 500 1 500 1 500 1 500 6 000 3 600 Miljøgate Tine Bugges veg 6 000 0 6 000 7 500 7 500 1 500 GS-vegforbedrende tiltak Sentrum-Lysklett-Kambrua 4 600 4 600 200 200-4 400 Veglys fylkesveger 760 760 625 625 625 625 2 500 1 740 Delsum veg 14 060 0 14 060 10 925 2 325 2 325 2 325 17 900 2 940 Hovedvannledning for reservevann Trondheim 43 800 16 800 27 000 16 000 16 000 6 400 0 38 400 11 400 Gjennomføring av saneringsplan 2 400 800 1 600 800 800 800 800 3 200 1 600 Revisjon hovedplan vannforsyning 200 100 100 80 80-20 Beredskapsplan klausulering vannforsyning 1 000 0 1 000 720 720-280 Flåttådalen vann-del 600 100 500 400 400-100 Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning /Tanem-Nideng 0 0 0 3 200 3 200 3 200 Kalsiumtiltak Fremo 0 0 160 2 560 2 720 2 720 Delsum vann 48 000 17 800 30 200 21 360 19 360 7 200 800 48 720 18 520 Avløp Trondheim 60 200 20 200 40 000 20 000 20 000 8 000 0 48 000 8 000 Avløp generelt, inkl saneringstiltak 7 000 1 000 6 000 3 200 800 800 800 5 600-400 Revisjon hovedplan avløp 200 100 100 80 80-20 Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing 4 200 3 200 1 000 800 800-200 Flåttådalen, avløpsdel 2 600 300 2 300 1 840 1 840-460 Seminarplassen Hallset sanering 1 000 300 700 560 560-140 Bromstadtrøa RA 3 750 200 3 550 2 840 2 840-710 Omlegging av avløp ny FV 704 0 0 2 800 2 800 2 800 Delsum avløp 78 950 25 300 53 650 32 120 20 800 8 800 800 62 520 8 870 Delsum Plan. eiendom 166 310 43 450 122 860 97 455 48 335 20 425 6 025 172 240 48 480 Forklaring til investeringene: Standardheving teknisk: Dette er fornyelse av maskiner etter behov. Standardheving bygg: Praksis er at behov kartlegges etter innspill fra enhetene. Prioritering behandles politisk etter at budsjettet er vedtatt. 71
Kvikkleire sentrum: I regi av NVE, hvor NVE dekker 70% av kostnadene til sikringsarbeidet, kommunen dekker 30%. Omfatter også fjerning av 10 boliger på Hallsetområdet som kommunen må betale. Total kostnad er av NVE beregnet til 36 mill eks. mva. og er planlagt gjennomført i 2016-2019. Omfatter også legging av vann- og avløpsledninger i Haugdalen, samt heving av fylkesveg, som nå er sluttført. Det som gjenstår er nedplanering av Hallsetplatået og innfylling i Håggåbekkdalen. Ombygging Åsvegen 1: Flykningeboliger i Åsveien 1 er omprosjektert fra mindre flykningeboliger til ordinære leiligheter. I arbeidet med omprosjektering til ordinære leiligheter er det gjort en bedre arealutnyttelse, i tillegg til at det er medtatt kostnader for utvendige fasader, nytt tak, uteområde og boder i kjeller. Estimerte totale kostnader etter omprosjektering er 26,9 mill ink mva. Det fremmes egen sak om denne ombyggingen samtidig som budsjettet legges fram. Kirkelig fellesråd, minnelund: Det er behov for et alternativ til gravsted ved Klæbu kirkegård. Kostnader til prosjektering, opparbeiding og nedsetting av minnesmerke. Prosjektering i 2017, mens det øvrige arbeidet utføres i 2018. Veg, samferdsel og trafikksikkerhet: TS-tiltak egenandel mindre prosjekter. Kommunens egenandel for noen mindre prosjekter til mindre trafikksikkerhetstiltak. Trafikksikringstiltak Tanem Oppstartsmidler for tiltak/egenandel eventuelt til fortausprosjekt langs Tanemsmovegen ved skolen. Asfalteringsprogram, inkludert mindre TS-tiltak: Nordalsvegen prioriteres i sammenheng med Miljøgateprosjektet. Miljøgate Tine Bugges veg. Tiltaket må utføres senest 2018 år grunnet innmeldt behov fra Statens vegvesen for å reasfaltere denne vegen. Samtidig utløses VA-prosjektet gjennom gata for Trondheimstilkoblingen med Lauvåsen. Forpliktelser overfor utbygger på Trøåsen for å få utløst anleggsbidrag til prosjektet er også en faktor. GS-vegforbedrende tiltak Klæbu sentrum-lysklett-kambrua Prosjekt parallelt med VA-prosjektet til Trondheim. Dette betinger ekstern finansiering. Veglysprosjekt. Det er behov for kontinuerlig oppgradering i perioden i henhold til sentrale krav for måling. Prosjektet vil føre til at vi kan skille fylkeskommunal drift fra kommunal drift. Investeringsnivået er avklart med kommunalteknikk og bydrift i Trondheim kommune. Vann: Hovedprosjekt Reservevann fra Trondheim (Jonsvatnet): Hovedtiltak på vannforsyningssiden. Reservevannskapasitet bygges ved at det legges ledning langs fylkesveg 885 fra Trondheim via Tine Bugges veg til høydebassenget på Lauvåsen. Dette gir en svært god forsyningstrygghet for rent vann for innbyggerne i Klæbu, samt en sikkerhetsventil (med begrenset kapasitet) for innbyggerne i Trondheim. Gjennomføring av saneringsplan (rehabilitering og utskifting): Utskifting av eternittledninger (asbestsement) er hovedfokus. 72 Budsje
Nye vannledninger i forbindelse med ny fv 704: Dett er et todelt prosjekt med framtidig ledningsbehov gjennom Skjøla, samt et behov for omlegging av eksisterende ledninger for deler av Tanem og Nideng. Kalsiumtiltak på Fremo grunnvannsanlegg: Det er nødvendig å utrede og eventuelt gjøre noe med kalsiuminnholdet på vannverket. Prosjektet videreføres. Pågående prosjekt som videreføres: Klausulering av Fremo grunnvannsanlegg (utvidelse av beskyttelsesområdet): Sonebeskyttelsen rundt grunnvannskilden på Fremo er vurdert som god, men ikke tilstrekkelig god nok til å få sikret grunnvannet for all framtid. Hovedvannledning Flåttådalen omlegging sikringsarbeider: Prosjektet er nødvendig for å sikre ledninger mot brudd ved sikringsarbeider. Sees i sammenheng med vannledningsprosjektet mot Trondheim. Hovedplaner for vann: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideprosjekter til hovedprosjektet: herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa). Gjelder vannforsterkning i forbindelse med avløpsprosjekter. Se sideanlegg avløp. Øvrige prosjekter for vannledningsutbygging etter 2021: o Trykkøkningsstasjon Tanem; for å imøtekomme framtidig behov for Kleiva etc. o Vannledning til Bjørklia; for å imøtekomme framtidig behov. o Hovedvannledning til skisenter/travbane; mulig utbygging o Hovedvannledning til Gjellan/Trøåsen; mulig utbygging Avløp: Hovedprosjekt Avløp Trondheim: Tiltaket vil avløse Ostangen renseanlegg og føre avløpet fra Klæbu kommune til Høvringen renseanlegg i Trondheim kommune. Vannforekomsten Nidelva vil få ett mindre utslippspunkt, og vil få stor betydning for badevannskvaliteten nedstrøms Ostangen RA. Tilknytning mellom trase for avløp fra Ostangen og miljøgateprosjektet er inkludert. Avløp gjennom Tine Bugges veg, miljøgata, regnes som del av hovedprosjektet med forbindelse mot Haugdalen pumpestasjon. Avløp generelt, inkludert saneringstiltak: I det vesentligste er dette tiltak for å hindre innlekking av fremmedvann på spillvannsnettet. Tiltaket vil redusere belastningen på Ostangen renseanlegg, samt sørge for reduserte overføringskostnader når Ostangen blir avviklet. Spillvannsledning fra Brannåsen til Nidelva vil ha stor fokus. Vannforekomststiltak for Elveplassbekken og Nidelva. Seminarplassen- Hallset- sanering: Sanering av fellesavløpssystem med separatsystemer for henholdsvis spillvann og overvann. Dette er et tiltak for å øke kapasiteten på renseanlegget. Bromstadtrøa RA: Avvikling av eldre, kommunalt renseanlegg og bygging av pumpestasjon med ledningsnett. Vannforekomststiltak for Tullbekken. Tilknytning av ca 10 boenheter. Prosjektet videreføres. Omlegging av avløp ny fv 704: Dekker noe framtidig behov og nødvendig omlegging av ledninger. 73
Pågående prosjekt som videreføres: Flåttådalen del avløp: Omlegging pga. sikringsarbeider. Vannforekomststiltak for Storvollbekken/Håggåbekken. Hovedplaner for avløp: Planleggingsmidler til tiltak. Det er et kontinuerlig behov for å utrede de tiltak som er foreslått i planen nærmere. Øvrige uprioriterte prosjekter: Sideanlegg avløp, herunder Bostad og Storugla, Rønningen, Lysklett og Søråsen, Nordset, Stuggugrenda(Husbytrøa): Det er nå foretatt en forstudie som ser på muligheten for bygging av avløp til disse grendene. På grunn av stort investeringsbehov er det ikke rom for å legge disse avløpsanleggene inn i kommende handlingsplan. Disse foreslås plassert etter 2021 i påvente av behandling i Fellesnemnda. Sideanlegg til hovedprosjekt (ikke i HP foreløpig) Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp i kroner eks. mva. Bostad/Storugla 11,5 6,5 210-250 000 Rønningen 0,9 1,4 100-140 000 Lysklett/Søråsen 7,2 3,2 115-155 000 Nordset 4,6 2,1 275-315 000 Stuggugrenda 5,0 2,0 300-340 000 Målsjøen: utredning og bygging: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene, men er delvis avhengig av et samarbeid med Melhus kommune. Tanem, Skjøla og Tanemsåsen: prosjektet sidestilles ikke direkte med sideanleggene. Øvrige avkloakkeringsprosjekt tilsvarende sideanlegg (ikke i HP foreløpig) Kostnad avløp i mill. eks. mva Kostnad vann i mill. eks. mva Pris per tilknytning avløp Skjøla/Nideng/ Tanemsåsen 10,0 1,0 160-200 000 Målsjøen 5,9 220-270 000 Øvrige prosjekter for avløpsutbygging etter 2021: o Svebakken avløpspumpestasjon og avløpsledning Brøttem o Bjørklia avløpstilknytning o Hovedavløpsledning til Gjellan/Trøåsen 74 Budsje
7.1.8 Tilskudd til Kirkelig Fellesråd Sammen med Kirkelig Fellesråd er det foretatt en gjennomgang av budsjettet for 2018 2021. Budsjettet for 2018 justeres ihht deflator. I tillegg kommer skraping/maling av kirkebygget med kr 267.000 i 2018. På investeringsplanen står etablering av minnelund, hvor prosjekteringa gjennomføres i 2017, mens det øvrige arbeidet utføres i 2018. 7.2 Plan, byggesak med mer (420) 7.2.1 Informasjon om området Plan og miljø De mest sentrale oppgavene innen plan og miljø er knyttet til utarbeidelse av og behandling av planer etter planog bygningsloven. Utarbeidelse av ny kommuneplan er ikke aktuelt før kommunesammenslåingen. Behandling av reguleringsplaner er derfor en viktig oppgave framover. Endelig har vi kommet til det punktet hvor vi har en vedtatt reguleringsplan for fv 704, og arbeidet med bygging av vegen er i full gang, der første del fra Røddekrysset til Tanem forventes ferdig høsten 2018. Gang- og sykkelveg Røddekrysset-Sandmoen er under planlegging med ambisjon om å bli ferdigbygd samtidig. Strekningen Tanem-Tulluan er på veg inn i Miljøpakken, og videre regulering og detaljplanlegging er prioritert i 2017-2018. Framdriften for utbyggingen er ikke avklart ennå. Ikke bare blir næringsarealene på Tulluan attraktive, men ny gang og sykkelveg gjør at myke trafikanter kan ferdes trygt og trolig, også øke i antall. Etter at kommunedelplanen for Vassfjellet ble vedtatt i 2016 har det vært stor aktivitet innen regulering av steinbrudd, grustak og massedeponi. Dette vil fortsatt bli en stor oppgave, i hvert fall i 2018. Skredsikring av areal er viktig for alle eiendommer som blir berørt, og er en viktig forutsetning før utbygging kan gjennomføres. I flere år nå har NVE prioritert Klæbu, og det som gjenstår nå er sikring av Håggåbekkdalen og nedplanering av Hallset-platået sør for Seminarplassen. Her må også de kommunale boligene på sørenden av platået fjernes. Prosjektet er et samarbeid mellom NVE og kommunen, hvor NVE dekker ca. 70% av kostnadene, kommunen 30%. Arbeidet i Haugdalen er nå fullført, med heving av fylkesvegen, støttefyllinger langs dalen, samt vann- og avløpsledninger. Det forventes at hele skredsikringsprosjektet sluttføres i 2019. Kommunestyret fastla i mai 2017 en del prinsipper og forutsetninger for utvikling av sentrum og Hallset-området. Disse legger føringer på arealbruken framover, hvor endelige avklaringer skjer gjennom private reguleringsendringer. Miljøvernarbeid inngår som en integrert del i alle fagområder i kommunen. To viktige planer med miljø i fokus er vedtatt i 2017. Dette gjelder Forvaltningsplan for vannforekomster og Energi- og klimaplan. Forvaltningsplan for vannforekomster, tiltaksdel 2017-2021: Mange av vannforekomster i Klæbu kommune har dårlig økologisk tilstand. Målet med forvaltningsplanen er en oversikt over alle vannforekomstene og med forslag til tiltak for på sikt å oppnå en god økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. Tiltakene spenner fra de små som informasjon til gårdbrukere og tiltakshavere, til tilsyn og pålegg, og til de større tiltakene, som avkloakkering av større boligområder, som forutsetter egne bevilgninger. 75
Energi- og klimaplan, 2010-2020, tiltaksdel 2017-2020: Det er i planen fastsatt mål mht til energiforbruk og klimautslipp og enkelte innsatsområder/strategier er prioritert. Noen av de viktigste tiltakene som er gjennomført er energieffektivisering etter EPC-modell (Energy Performanca Contracting) av Klæbu ungdomsskole, Klæbu sykehjem og Sørborgen barneskole. Noen av tiltakene i tidligere plan foreslås videreført i tillegg til at det er foreslått nye tiltak. Byggesak: Her behandles søknader om bygge- og anleggstiltak og naturinngrep som er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven og ulike særlover. Hvert år behandles omtrent 100 nye byggesøknader. I tillegg gjennomføres det tilsyn på omtrent 10 % av alle sakene, hvor man de senere årene har hatt et spesielt fokus på massetak, massedeponier og brannsikkerhet. Vi har egen tilsynsgruppe hvor vi arbeider tverrfaglig. I tillegg føres det en del tilsyn i andre byggesaker både med stedlig tilsyn og dokumenttilsyn. Utfordringer knyttet til tilsyn er at det er tidkrevende, både faglig og pga langtekkelige prosesser. Planarkivet holdes løpende ajour med nye reguleringsplaner, reguleringsendringer og kommuneplan med tilhørende dokumenter. Dette er viktige hjelpemidler både for søkere, men også for kommunens egne saksbehandlere. Regelverket på byggesaksområdet endres stadig, og en viktig del av kommunens arbeid dreier seg om informasjon og veiledning for publikum om gjeldende lov og forskrift. Kart og Oppmåling: Oppgaver her er behandler søknader om fradelinger og oppretting av nye eiendommer og seksjoner, og som godkjent matrikkelfører sørger kontoret for ajourhold av eiendomsregistret i Klæbu (Matrikkelen), samt nesten alle andre digitale kartdata-sett som kommunen har ansvar for. Det opprettes hvert år i snitt 20-30 nye matrikkelenheter. Andre oppgaver er grenseoppganger, utstikking og innmåling av tiltak, ajourhold av gårdskart, innmåling av nye eller omlagte veger. Landbruk: Her behandler bl.a. saker som gjelder omdisponering og fradelinger av arealer, konsesjon, bo- og driveplikt, ajourhold av gårdskart, landbruksregister, skogbruksplaner og skogsbilveger. Tidligere i år ble forvaltningsplanen for vannforekomster vedtatt, og her er ett av målene at forurensning fra landbruket skal reduseres. Arbeidet er så vidt påstartet, men vil fortsette i de kommende årene. Sentralt er også saksbehandlingen knyttet til tilskuddsordninger for tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer. Dette gjelder stort sett søknader om produksjonstilskudd i landbruket. Siden 2014 har vi kjøpt 15% saksbehandlings-tjenester fra Landbrukskontoret i Trondheim kommune. Viltforvaltning: Fagområdet bistår i saksbehandlingen etter viltloven, og skal kunne avveie hensyn i forhold til beitedyr og jaktbart vilt. Viltforvaltningen innebærer bl.a. å fastsette jaktvald, tildeling av fellingskvoter, utstedelse av fellingstillatelser på jaktbart vilt og innkreving av fellingsavgifter til kommunalt viltfond. Videre har vi ansvaret for ettersøks-jakt og håndtering av fallvilt. Den lokale forskriften om jakt på hjortevilt ble revidert i år, slik at minsteareal for hjort er endret. 76 Budsje
Eiendomsskatt: Når det gjelder eiendomsskatt sørger vi for at rutiner blir fulgt slik at grunnlaget for skatten blir rettidig og korrekt før utfakturering. Tjenesteområdet har sekretæroppgaven i nemdene som vedtar verdien på eiendommene og behandler klagesaker. Selve verdisettingen av eiendommene som er grunnlaget for eiendomsskatten, utføres ved innleie av konsulentfirma. 7.2.2 Utfordringer for området Stabens har sine oppgaver innenfor små fagområder med tilsvarende begrensede stillingsandeler. Mange av disse krever faglig spisskompetanse som igjen gjør at vi blir sårbare når noen slutter, blir syke eller når saksmengden blir stor. Som følge av kommunesammenslåingen forventes det at alle her blir innlemmet i Trondheim kommunes etablerte organisasjon. Dette krever at det gjøres en detaljert kartlegging av alle arbeidsoppgaver slik at disse kan tilpasses den nye organisasjonen. Dette vil nok også innebære fysisk flytting av ansattes daglige arbeidsplass. Omfanget av gebyrbelagte saker innen plan, byggesak og oppmåling kan være vanskelig å forutse, da dette beror på søknad fra tiltakshavere. I tillegg har plan- og bygningsloven krav til saksbehandlingstid. Dette igjen gjør det utfordrende både å beregne inntekt som dekker kostnadene, samt å tilpasse rett saksbehandlingskapasitet. Forurensingsforskriften og vannforskriften stiller krav om at vannkvaliteten skal bedres og at faren for forurensing skal reduseres. Forskriften stilles krav til at tiltak skal påstartes innen 2018 slik at tiltak gir virkning innen 2020. Viktig tiltak for å nå målet med god økologisk tilstand i vannforekomstene er oppgradering av private avløp og utbygging av kommunale anlegg. Økonomisk vil dette være en utfordring for kommunen hva angår midler til investeringer. 77
7.2.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 3 719 Endringer ifbm omorganisering -913 Se økonomirapport 4 2016 Endringer til revidert budsjett 2017 74 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 5 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 2 886 Endringer til budsjett 2018 52 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 2 938 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 69 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 69 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -17 Sum reelle endringer -17 Sum endringer 2017-2018 52 Økninger i tjenestetilbudet Ingen Reduksjoner i tjenestetilbudet Ingen Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ANDRE FELLESUTGIFTER 61 61 0 SELVKOST PLANSAKSBEHANDLING 0-2 2 PLANSAKSBEHANDLING (IKKE SELVKOST) 1 091 1 133-42 SELVKOST KART OG OPPMÅLING 0-30 30 KART OG OPPMÅLING (IKKE SELVKOST) 292 245 47 LANDBRUKSFORVALTNING 720 651 69 NATURFORVALTNING OG FRILUFTSLIV 445 500-55 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE 330 327 3 SUM 2 939 2 885 54 78 Budsje
7.3 Veg, vann og avløp (421) 7.3.1 Informasjon om området Fagområdet deles inn i veg, vann og avløp. Personene som jobber med disse områdene hører til både i staben, VVA-kontoret og DOV, og står både for forvaltning, drift og grunnlag for fakturering. Veg Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering på kommunalt vegnett. Selve driften utføres av DOV eller ved innleie av eksterne aktører. Arbeidsområder er planlegging og tilrettelegging av trafikksikkerhetstiltak, nye vegprosjekt, sommer- og vintervedlikehold, veglysdrift, reasfaltering, vegmerking og andre nødvendige tiltak på og langs veg. Brøyting, gatefeiing og veglysdrift utføres ihht. kontrakter med entreprenører. Andre driftsoppgaver utføres av DOV, men det blir også benyttet innleide entreprenører til en del oppdrag. Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %, samt ressurs på DOV med 80 %. Investeringstiltakene som gjennomføres er enten underlagt den årlige bevilgingen i det såkalte asfalteringsprogrammet, eller gis bevilgning som egne tiltak. Ofte tas disse i sammenheng med investeringer for vann og avløp. Man har mulighet til å søke fylkeskommunen om tilskudd til trafikksikkerhetstiltak som planlegges utført på fylkes- eller kommunale veger. Dette gjøres årlig og tilskuddene har variert i størrelse. Tilskudd til kommunale veger forutsetter en kommunal egenandel. Til grunn for planlegging og prioritering av trafikksikkerhetstiltak ligger trafikksikkerhetsplan. Gjeldende plan strekker seg til 2020. Til drift av veglys på fylkesveger mottas en årlig refusjon fra fylkeskommunen. Tiltak som er utført i 2017 er vegarbeider i Haugdalen og Amunddalen. Innen 2017 er ferdig vil busslomme ved Prestegårdsvegen bli ombygd og Finnmyrvegen asfaltert, samt mindre tiltak ved Tanem oppvekstsenter og i Rønningsvegen. Fartsdumper og oppmerking er andre viktige tiltak som utføres årlig. I 2018 vil Miljøgata, Tine Bugges Veg bli oppgradert. Tiltaket sees i sammenheng med hovedledningsarbeidet mot Trondheim. I den forbindelse vil også Nordals veg bli oppgradert. Vann og avløp Området omfatter det forvaltningsmessige ansvaret for drift og investering for det kommunalt vannforsynings- og avløpssystem. Dette er en tjeneste som skal sørge for døgnkontinuerlig leveranse av vann- og avløpstjenester. Området er derfor oppsatt med teknisk vakt som kaller inn ressurser ved behov. Området har beredskapsavtale med entreprenør for strakstiltak når det er behov for dette. Viktigste driftsoppgave for vannforsyning er kontroll med drikkevannskvaliteten ved grunnvannskilde på Fremo. Dette gjøres ved jevnlig prøvetaking og tilsyn, samt øvelser for å håndtere eventuelle uønskede hendelser. Lekkasjekontroll med kartlegging og skadebegrensning ved vannlekkasjer er en annen viktig driftsoppgave man har fokus på. Lekkasjer både øker forbruk av vann som igjen medfører ekstrakostnader for vannverket, men lekkasjer utgjør også en risiko for forurensing av vannet. På avløp er kontinuerlig overvåking av renseprosesser på Ostangen den viktigste driftsoppgave, samt oppsyn med pumpestasjoner for avløp og tilsyn med øvrige kommunale renseanlegg. For både vann og avløp er reparasjoner 79
og utskifting av kummer og ledninger en kontinuerlig driftsoppgave, og større tiltak blir innlemmet i investeringsprogrammet. Tiltak som er utført i 2017 er ledningslegging i Amundsdalen i forbindelse med Avløp Trondheim og reservevannforsyning fra Trondheim, omlegging av vann og avløp i Haugdalen, større og mindre utredningsarbeider i forbindelse med avløp og vannforsyning, samt mange mindre tiltak. Flåttådalen hovedledningsarbeider blir igangsatt i år med ferdigstillelse i 2018. I tillegg er arbeider for å skifte ut Bromstadtrøa renseanlegg med pumpestasjon for bortføring igangsatt med geotekniske undersøkelser, samt at et større saneringsprosjekt ved Brannåsen er ute på anbud. I tillegg er det det gjort en rekke mindre tiltak med lednings- og kumutskiftninger. I 2018 vil arbeider med hovedanlegget mot Trondheim fortsette, med fokus på gjennomføring av anlegget gjennom Miljøgata, Tine Bugges Veg. Veg 7.3.2 Utfordringer for området Området dekkes av en administrativ ressurs på 20 %. Dette tilsier at man må prioritere prosjekt som gir en merverdi, enten ved samhandling med prosjekt innen vann og avløp, som meddeltaker i private utbyggingsprosjekt eller tiltak innen trafikksikkerhetsarbeid. Andre tiltak prioriteres ned. Sammenslåing med Trondheim vil kreve forberedelser og ressursavsettelse, mest administrativt, men også driftsdelen vil være gjenstand for overføringsvurderinger. Det er for tidlig å si noe om omfanget p.t. Vi har inngått felles anskaffelse av brøyteavtale med Trondheim, og dette vil gi oss nyttig erfaring på samarbeidet, både for administrasjon og driftsavdeling. Vann og avløp Området har fått tilført en prosjektleder som skal ha hovedansvaret for samarbeidsprosjektet med Trondheim. Det har i lengre tid vært utfordrende å håndtere alle prosjektene i tråd med framdriftsplanen, og dette har også medført manglende oppfølging på enkelte tiltak. Omfanget er fortsatt stor og det vil fortsatt være behov for ekstern byggeledelse på enkelte prosjekter. Driftsmessig vil det være en utfordring å få gjennomført de nødvendige tiltak som kreves for å stoppe innlekking av fremmedvann (overvann) inn på kloakkledninger for igjen å øke kapasiteten til renseanlegget på Ostangen fram til den er nedlagt. For å avbøte på dette, er noen større tiltak med dette formålet avsatt som investeringstiltak på handlingsprogrammet. Tiltak rettet mot å redusere fremmedvann vil påvirke mengden som skal pumpes bort og renses og derfor også gi en økonomisk besparelse når vi sammenkobles med Trondheim. På lengre sikt har intensjonen vært at når hovedanlegget er bygd, skal man også ta for seg utbygging av sidehandling, slik at flere blir tilknyttet kommunalt vann og avløp og forurensning reduseres. Kostnaden skal delvis finansieres ved anleggsbidrag fra de berørte beboerne, i tråd med lokal forskrift. Med etablering av ny kommune er dette et forhold man må se nærmere på da Trondheim ikke har samme praksis. 80 Budsje
7.3.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 5 191 Endringer til revidert budsjett 2017-25 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 21 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 5 187 Endringer til budsjett 2018 0 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 5 187 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 124 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 124 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt -124 Sum reelle endringer -124 Sum endringer 2017-2018 0 Økninger i tjenestetilbudet Drift av veglys innebærer en noe større kostnad fram til sammenslåing med Trondheim grunnet ny kontrakt. Reduksjoner i tjenestetilbudet/kutt Vintervedlikeholdet blir noe rimeligere i henhold til ny kontrakt. Standarden blir på linje med Trondheim. Noe dårligere på enkelte steder og noe bedre på andre steder grunnet annen måte å prioritere på. Nevnt under 7.1(reduksjon av driftskostnader til vedlikehold). Vedlikehold legges på et minimum. Bortfall av 2016-spesifikke forhold skyldes at fylkeskommunen i oktober 2016 utbetalte en større engangssum som refusjon for elektrisitet til veglys. Summen var ment å dekke kommunens utgift for perioden 2011-2015. Refusjon for 2016 vil bli utbetalt i 2017 og vil trolig være rundt kr 300.000. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring KOMMUNALE VEIER, MILJØ- OG TRAFIKKSIKKERHETSTILTAK OG PARKERING 4 267 4 276-9 REKREASJON I TETTSTED 920 890 30 DISTRIBUSJON AV VANN 0 21-21 AVLØPSNETT/INNSAMLING AV AVLØPSVANN 0 0 0 SUM 5 187 5 187 0 81
7.4 Eiendomskontoret (422) 7.4.1 Informasjon om området Boligkontoret er fra 2017 skilt ut fra eiendomskontoret, og har ansvaret for kommunenes boliger og administrasjonsbygg. Boliger: Kontoret omfatter drift av kommunens utleieboliger og administrasjonsbygg. Fra 01.01.2017 disponere kommunen, ut over flyktningeboliger, 71 utleieboliger fordelt på: 46 omsorgsboliger 18 sosiale boliger 7 borettslagsleiligheter og eneboliger Kontoret har ansvar for forvaltningen, herunder kontrakter, husleieregulativ og budsjett. I tillegg har kontoret ansvaret for forvaltningen og driften av Klæbu rådhus og Vikingveien 16, inkludert oppfølging av leietakere i forhold til leiekontrakter. Kommunen bortfester tomter på Sagmyra/Brannåsen, Brøttemsåsen og deler av Finnmyra. Samlet har kommunen 230 festekontrakter på arealer kommunen selv fester av grunneiere. I 2016 ble det innløst 11 av de bortfestede tomtene, med en redusert bykslingsinntekt på ca. kr 70 000,-. Denne innløsningen resulterte i en reduksjon av kommunenes utgifter til OVF på kr 150 000,-. 7.4.2 Utfordringer for området Eksisterende boliger: Fra 01.01.2017 ble Vikingveien 22 tatt i bruk med 21 utleieenheter. Samtidig er 12 boenheter på Hallset kondemnert i forbindelse med rassikringsprosjektet. Dette betyr en netto tilvekst på 9 omsorgsboliger. I tillegg er det bli tatt i bruk 24 nye boenheter tilrettelagt for mottak av flyktninger. Disse boenhetene disponeres og driftes av flyktningetjenesten. Driftsbudsjettet er korrigert for bortfall av utgifter og inntekter for kondemnerte bygg og økte driftskostnader og inntekter som følge av nybygg. For eksisterende bygg er husleiesatsene forutsatt øket lik deflator på 2,4 %. Salg av boliger: Det bør foretas en vurdering for å se på om enkelte av boligene som ikke lengere benyttes som «gjennomgangsbolig» bør selges. Disse kan foreslås solgt til leietaker for 80% av takst, slik at leietaker har en mulighet for å komme seg inn på det private boligmarkedet. Man vil komme tilbake til dette med egen sak. Nye prosjekter: I handlingsprogramperioden ligger det an til realisering av byggetrinn tre for Klæbu sykehjem. Dette har som konsekvens at Vikingveien 16 med 6 hybelleiligheter og Vikingveien 12 og 14 med 6 leiligheter vil bli revet. I fellesnemda er det fattet vedtak om at prosjektet skal ferdigstilles i løpet av 2020. Prosjektet utformes i henhold til «Trondhjemsmodellen» med hensyn på areal og kravspesifikasjoner. 82 Budsje
Videre er det planlagt en ombygging av Åsveien 1 i forslaget til investeringsbudsjett for 2018. Dette vil generere en brutto inntekt på anslagsvis 1,5 mill pr år fra 2019. Potensiale for økte inntekter: Det har vært behov for å se på husleienivået i kommunale boliger i lys av planlagt sammenslåing med Trondheim kommune og tilpasninger i den forbindelse. Det er innhentet opplysninger fra Trondheim på hvilket nivå og hvilke faktorer som påvirker husleien. Ut fra dette har vi funnet et nivå som vil være gjengs leie i Klæbu. Forventet inntektsøkning vil være: 2018: 350.000 kr. I forhold til 2017 2019: 700.000 kr. I forhold til 2017 2020: 700.000 kr. I forhold til 2017 Det understrekes at dette er foreløpig anslag og at det må foretas en konsekvensvurdering før man har oversikt over det endelige resultatet. 7.4.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 322 Endringer ifbm omorganisering -772 Se økonomirapport 4 2016 Endringer til revidert budsjett 2017 250 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 220 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 20 Endringer til budsjett 2018-229 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018-209 denfor Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold se kommentar Pris og lønnsvekst -229 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer -229 Økninger i tjenestetilbudet Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 0 Sum endringer 2017-2018 -229 Endring i tjenestetilbudet gjennom økt husleie: Det planlegges å øke leieinntekter på kommunale boliger til gjengs leie fra juni 2018. 83
Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRASJONSLOKALER 915 725 190 BOTILBUD I INSTITUSJON 90 90 0 KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER -1 658-1 089-569 BOLIGBYGGING/UTLEIE/FINANSIERING 444 294 150 SUM -209 20-229 7.5 Drift og vedlikehold (460,475,480) 7.5.1 Informasjon om området Bygg: Enheten har som primæroppgave å drifte samt vedlikeholde kommunenes bygningsmasse, ca. 40 000 m2 Dette gjøres på bakgrunn av bestillinger fra de enheter som disponerer bygninger. Enheten har ikke selv et budsjettansvar for drift og vedlikehold bygningene. Enheten har pr i dag 4,45 årsverk samt andel av enhetsleder. VVA: Denne enheten har ansvaret for vedlikehold og drift av kommunens veier, vann- og avløpsanlegg. Oppdraget består av mere eller mindre faste oppgaver i forhold til vedlikehold av vei, vann og avløp. Bestillinger ut over normal drift kommer fra seniorrådgiver på VVA. Enheten består av 5 årsverk samt enhetsleder i 30% stilling. Renhold: Dov Renhold har ansvaret for renhold av Klæbu kommunes bygningsmasse. Enheten består av 15,6 årsverk, inkl egen gruppeleder. 7.5.2 Utfordringer for området Bygg: Enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av menneskelige ressurser har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset samt nye omsorgsboliger i Vikingvegen 22 er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, samt nye midlertidige utleieboliger på Rydland. VVA: Tidligintegrering av veivedlikehold er et av de områdene som det ses på i sammenheng med sammenslåingsprosessen med Trondheim kommune. Dette vil sannsynligvis ikke få økonomiske konsekvenser, men kan bidra til en bedre leveranse til Klæbus innbyggere gjennom et større fagmiljø og tilgang på ressurser gjennom flere personer, maskiner og utstyr. 84 Budsje
Renhold: Også denne enheten har fått utvidet ansvar for antall m2 bygg de siste årene, uten at økning av personalressurs har fulgt med. Ny hall på Tanem, samt nytt inngangsparti på kulturhuset er tatt i bruk. Videre vil enheten få driftsansvar for arealene etter utbygging av Sørborgen, og fellesareal i de nye omsorgsboligene. Enheten har redusert med ett årsverk siden 2013. Dette ble gjort etter en etablering av nye renholdsplaner etter metoden «Jonathan Clean». Man kan derfor ikke se at det finnes rom for ytterligere besparelser uten involvering med enhetsledere. 7.5.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 12 444 Endringer til revidert budsjett 2017-25 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 0 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 12 419 Endringer til budsjett 2018 744 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 13 163 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 298 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 298 Økninger i tjenestetilbudet 446 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 446 Sum endringer 2017-2018 744 Økninger i tjenestetilbudet: Økt vedlikeholdskostnader ifbm utvidelse Sørborgen og Vikingveien 22. Vikingveien 22 var ikke hensyntatt i 2017. Reduksjoner i tjenestetilbudet Ingen. 85
Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring Annet politisk arbeid -15-15 0 Andre fellesutgifter 12 12 0 Eiendom- forvaltningsutgifter 1 589 1 540 49 Administrasjonslokaler 964 1 062-98 Felles vedlikehold til fordeling 1 430 1 340 90 Barnehagelokaler 1 215 1 140 75 Skolelokaler 5 122 4 622 500 Flyktninger -70-70 0 Institusjoner 848 809 39 Kommunalt disponerte boliger 61-48 109 Komm. Veier, miljø og trafikksikkerhet 466 399 67 Naturforvaltning og friluftsliv 9 9 0 Komm. Idrettsbygg- og anlegg 758 768-10 Komm. Kulturbygg 775 851-76 SUM 13 164 12 419 745 7.6 Fellesområdet PEK 7.6.1 Informasjon om området Her føres kostnader til Kirkelig Fellesråd, Klæbu kirke, andre religiøse formål og lønn kommunalsjef. 7.6.2 Utfordringer for området Ingen spesielle utfordringer. 86 Budsje
7.6.3 Driftsbudsjett og tiltak for området Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 8 693 Endringer ifbm omorganisering -5 225 Se økonomirapport 4 2016 Endringer til revidert budsjett 2017 50 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 0 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 3 518 Endringer til budsjett 2018 350 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 3 868 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold Pris og lønnsvekst 84 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet Sum tekniske endringer 84 Økninger i tjenestetilbudet 266 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt Sum reelle endringer 266 Sum endringer 2017-2018 350 Tekniske endringer/bortfall av 2017-spesifikke forhold: Ingen. Økninger i tjenestetilbudet/reell endring: En økning som skyldes utvendig skraping/maling av kirka. Reduksjoner i tjenestetilbudet/reell endring: Ingen. Netto driftsramme Budsj 2018 Prog 2017 Endring ADMINISTRATIV LEDELSE 329 318 11 KIRKELIG ADMINISTRASJON 3 072 3 000 72 KIRKER 267 0 267 ANDRE RELIGIØSE FORMÅL 200 200 0 SUM 3 868 3 518 350 87
8. Tjenesteområde Rådmann og staber 8.1 Informasjon om tjenesteområdet Innen Rådmannsområdet ligger stabs- og støttefunksjoner for politikere og kommunens tjenesteområder. I tillegg ligger publikumsmottak / servicefunksjon her. Rådmannsområdet er i 2017 inndelt i seks avdelinger: På ansvar 110 Rådmann lønnes rådmann, to kommunalsjefer samt tillitsvalgte. Her føres også de fleste felleskostnader for kommunen, blant annet knyttet til revisjon, kontingenter mv. På ansvar 120 Stab lønnes medarbeidere innen Økonomi og Lønn. På ansvar 121 Stab post arkiv lønnes politisk sekretær og medarbeidere innen post/arkiv /servicesenter. På ansvar 122 ligger Personalfunksjonen og på ansvar 125 IKT-kostnader. På ansvar 140 Politiske organer lønnes ordfører, varaordfører og politikere forøvrig. I tillegg føres det her kostnader til kontrollkomitesekretariat og enkelte andre omkostninger knyttet til politisk virksomhet. 8.2 Utfordringer for tjenesteområdet En av utfordringene for tjenesteområdet er sårbarhet. Det er få ansatte på hver avdeling, f.eks to personer på personalfunksjonen (i en kommune som lønner ca 500 personer i hel- eller deltid), det er en IKT-medarbeider, to lønnsmedarbeidere osv. Ved fravær / sykdom er oppsettet derfor sårbart. En annen utfordring er arbeidet med kommunesammenslåing, som kommer på toppen av de daglige gjøremål, et arbeid som særlig treffer de som jobber innen disse funksjonene. Samtidig vet man at det er nettopp innen disse funksjonene at det blir overtallighet i den nye kommunen pga doble funksjoner. Dette kan medføre en viss risiko for at folk slutter før 2020. 88 Budsje
8.3 Driftsbudsjett for tjenesteområdet for 2018 Netto driftsramme Opprinnelig budsjett 2017 29 339 Endringer ifbm omorganisering 6 577 Se økonomirapport 4 2016 Endringer til revidert budsjett 2017 0 Se økonomirapport 1 Endringer til prognose 2017 0 Se økonomirapport 2 Prognose 2017 35 916 Endringer til budsjett 2018 1 250 Se forklaring nedenfor Budsjett 2018 37 166 Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Kommentert nedenfor Bortfall av 2017-spesifikke forhold 0 Pris og lønnsvekst 861 Flytting av 2017-ramme til / fra annen enhet 0 Sum tekniske endringer 861 Økninger i tjenestetilbudet 389 Reduksjoner i tjenestetilbudet / kutt 0 Sum reelle endringer 389 Sum endringer 2017-2018 1 250 a. Økningen skyldes en 40 %-stilling innen personal-området, som finansieres over kommunebudsjettet (og 60 % over Fellesnemndas budsjett. Dette fordi personalfunksjonen i Klæbu vil få et stort ekstra press i prosessen fram mot sammenslåingen med Trondheim kommune og at den var underbemannet i utgangspunktet. Netto driftsramme Budsjett 2018 Prognose 2017 Endring Rådmann 13 760 13 448 312 Økonomi / lønn 5 333 5 083 250 Personal 2 046 1 676 370 IKT 9 021 8 810 211 Post / arkiv 3 275 3 172 103 Politisk virksomhet 3 731 3 727 4 Sum Tjenesteområde 37 165 35 915 1 249 Netto driftsramme Rådmann Økonomi/ lønn Personal IKT Post/ arkiv Politisk Budsjett 2018 Progn. 2017 Endring 2017-2018 Driftsinntekter -4 850-111 0 0 0-137 -5 098-1 479-3 619 Lønnsrelaterte driftskostnader 3 422 5 282 894 911 2 589 2 850 15 948 15 400 548 Andre driftskostnader 15 188 162 1 152 8 110 685 1 018 26 315 21 994 4 321 Netto driftsramme 13 760 5 333 2 046 9 021 3 275 3 731 37 165 35 915 1 250 Prognose 2017 13 448 5 083 1 676 8 810 3 172 3 727 35 916 Endring 2017-2018 312 250 370 211 103 4 89
8.4 Behov for rammeendringer 2019-2021 Netto driftsramme Budsjett 2018 Plan 2019 Plan 2020 Plan 2021 Rådmann 13 760 Økonomi / lønn 5 333 Personal 2 046-400 -400 IKT 9 021-200 -200-200 Post / arkiv 3 275 Politisk virksomhet 3 731 Sum Tjenesteområde 37 165-200 -600-600 Det forventes noe lavere IT-driftskostnader pga reforhandlede avtaler. I tillegg gjelder 40% engasjementet på personalavdelingen kun fram til 2020. 8.5 Investeringsbudsjett for tjenesteområdet Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-2021 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. Serveroppgraderinger 350 350 175 175 350 0 Telefoni / nettbrett 200 200 100 100 200 0 Bredbåndsutbygging 0 0 300 300 300 Oppgradering PC-park 3 700 3 700 800 800 1 600-2 100 Visma, nye versjoner og oppgrad. 500 500 250 250 500 0 Tomteopparbeidelse 0 1 800 1 800 1 800 Delsum IKT/Rådmann 4 750 0 4 750 3 425 1 325 0 0 4 750 0 IKT-investeringer holdes på et minimun fram mot sammenslåingen med Trondheim, men det må skiftes ut en del PC-er til ansatte pga alder. De nye PC-ene som anskaffes er ihht standarden som benyttes i Trondheim. Det er lagt inn kostnader til tomteopparbeidelse på Granmo i 2018, og salg av tomta i 2019 (se kapittel 9 investeringer og finansiering). 90 Budsje
9. Samlet vedtak om investeringer og finansiering. Gjeldsutvikling og rentenivå 9.1 Investeringsbudsjett samlet Omfanget av de investeringer som er planlagt i planperioden ville ikke vært økonomisk forsvarlig dersom Klæbu skulle fortsatt som egen kommune. Nedenfor finnes en samleoversikt over de planlagte investeringer, samt hva som det tidligere er gjort vedtak om bevilgninger på (tilsvarer skjema 2B i de obligatoriske budsjettoppstillinger): Tallene i tabellen nedenfor er inklusive mva, og det gis moms-kompensasjon. Unntaket er investeringer i vann / avløp, som er oppgitt ex mva, og det gis ikke moms-kompensasjon. Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-2021 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. IKT / Rådmann Serveroppgraderinger 350 350 175 175 350 0 Telefoni / nettbrett 200 200 100 100 200 0 Bredbåndsutbygging 0 0 300 300 300 Oppgradering PC-park 3 700 3 700 800 800 1 600-2 100 Visma, nye versjoner og oppgrad. 500 500 250 250 500 0 Tomteopparbeidelse 0 1 800 1 800 1 800 Delsum IKT/Rådmann 4 750 0 4 750 3 425 1 325 0 0 4 750 0 Kultur og oppvekst Sørborgen skole, utvidelse 66 250 60 000 6 250 6 250 6 250 0 Sørborgen skole, inventar 1 000 1 000 0 1 700 1 700 1 700 IKT / inventar - alle enheter 1 520 1 520 0 1 520 1 520 1 520 Standardheving bygg 600 600 300 300 0 0 600 0 Kulturhus:ventilasjon / avfukting 0 0 1 200 1 200 1 200 Kulturhus, kjøkken, gard., svømmehall 0 0 0 1 700 100 1 800 1 800 Sørborgen og Tanem : ladepunkt 0 0 150 150 150 Sørborgen skole; oppgrad kjøkken / SFO / Uteområde 0 0 0 1250 1 250 1 250 Tanem skole: Oppgrad skolekjøkken, oppussing 0 0 0 440 440 440 Klæbu u-sk: oppgradering kjøkken, mat og helse 0 0 0 1 200 1 200 1 200 Tanem bhg: oppgrad kjøkken og utelekeplass 0 0 250 300 550 550 Sletten: oppgrad. Utelekeplass 0 0 450 450 450 Hesteskoen bhg: gjerde og port 0 0 0 300 300 300 Delsum Kultur og oppvekst 69 370 62 520 6 850 11 820 3 500 1 790 300 17 410 10 560 Helse og omsorg Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) 145 300 1 900 143 400 14 000 80 000 78 000 172 000 28 600 Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) 81 700 81 700 17 000 50 000 112 500 179 500 97 800 Klæbu HVS-lokaler rådhus for øvrig 0 0 37 850 37 850 37 850 Standardheving bygg 600 600 100 150 150 150 550-50 Inventar 0 0 200 150 350 350 Velferdsteknologi 0 0 300 300 600 600 Delsum Helse og Omsorg 227 600 0 227 600 14 600 97 600 128 150 150 500 390 850 165 150 91
Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-2021 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. Plan, eiendom Standardheving teknisk 200 200 100 100 100 100 400 200 Standardheving bygg 4 000 4 000 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000 4 000 Kvikkleire Sentrum 6 000 6 000 3 750 3 750 7 500 1 500 Ombygging Åsvegen 1 15 000 300 14 700 26 900 26 900 12 200 Kirkelig Fellesråd, minnelund 100 50 50 300 300 250 Delsum diverse 25 300 350 24 950 33 050 5 850 2 100 2 100 43 100 18 150 Trafikksikring, egenandel mindre prosjekter 300 300 200 200 200 200 800 500 Trafikksikring Tanem skole 0 0 900 Asfalteringsprogram 2 400 2 400 1 500 1 500 1 500 1 500 6 000 3 600 Miljøgate Tine Bugges veg 6 000 0 6 000 7 500 7 500 1 500 GS-vegforbedrende tiltak Sentrum- Lysklett-Kambrua 4 600 4 600 200 200-4 400 Veglys fylkesveger 760 760 625 625 625 625 2 500 1 740 Delsum veg 14 060 0 14 060 10 925 2 325 2 325 2 325 17 900 2 940 Hovedvannledning for reservevann Trondheim 43 800 16 800 27 000 16 000 16 000 6 400 0 38 400 11 400 Gjennomføring av saneringsplan 2 400 800 1 600 800 800 800 800 3 200 1 600 Revisjon hovedplan vannforsyning 200 100 100 80 80-20 Beredskapsplan klausulering vannforsyning 1 000 0 1 000 720 720-280 Flåttådalen vann-del 600 100 500 400 400-100 Ny vannledning ny fv 704/omlegging av vannledning /Tanem-Nideng 0 0 0 3 200 3 200 3 200 Kalsiumtiltak Fremo 0 0 160 2 560 2 720 2 720 Delsum vann 48 000 17 800 30 200 21 360 19 360 7 200 800 48 720 18 520 Avløp Trondheim 60 200 20 200 40 000 20 000 20 000 8 000 0 48 000 8 000 Avløp generelt, inkl saneringstiltak 7 000 1 000 6 000 3 200 800 800 800 5 600-400 Revisjon hovedplan avløp 200 100 100 80 80-20 Haugdalen-Flåttådalen, avløp omleggeing 4 200 3 200 1 000 800 800-200 Flåttådalen, avløpsdel 2 600 300 2 300 1 840 1 840-460 Seminarplassen Hallset sanering 1 000 300 700 560 560-140 Bromstadtrøa RA 3 750 200 3 550 2 840 2 840-710 Omlegging av avløp ny FV 704 0 0 2 800 2 800 2 800 Delsum avløp 78 950 25 300 53 650 32 120 20 800 8 800 800 62 520 8 870 Delsum Plan. eiendom 166 310 43 450 122 860 97 455 48 335 20 425 6 025 172 240 48 480 Sum økonomiplan 468 030 105 970 362 060 127 300 150 760 150 365 156 825 585 250 224 190 Investeringsbehovet samlet pr tjenesteområde: Tidligere Forbruk Rest Forslag til investering SUM Behov Prosjekt / investering bevilget før 2018 2018-2021 2018 2019 2020 2021 2018-2021 till.bevilgn. Rådmannsområdet 4 750 0 4 750 3 425 1 325 0 0 4 750 0 Kultur og oppvekstområdet 69 370 62 520 6 850 11 820 3 500 1 790 300 17 410 10 560 Helse og Omsorgsområdet 227 600 0 227 600 14 600 97 600 128 150 150 500 390 850 165 150 Plan, eiendomsområdet 166 310 43 450 122 860 97 455 48 335 20 425 6 025 172 240 48 480 Totalsum kommune 468 030 105 970 362 060 127 300 150 760 150 365 156 825 585 250 224 190 92 Budsje
9.2 Finansiering De tallene som fremkommer under kapittel 9.1 er inkl mva (med unntak av vann / avløp) og før diverse tilskudd og eventuelle salg som kommunen planlegger. Dette må derfor trekkes fra for å finne lånebehovet. Som det fremgår av tabellen nedenfor skal det investeres for 585 mill kr i fireårs-periode, og hele 278 mill kr forventes refundert gjennom ulike refusjons- og tilskuddsordninger, slik at man sitter igjen med et netto «endelig» ekstra låneopptak på 297 mill kr. Av disse igjen kan 161 mill kr henføres til Klæbu HVS og 111 mill kr til investeringer i vann- og avløp, der renter og avskrivninger skal belastes selvkostregnskapet. Det kan ikke utelukkes at lånebehovet i perioder kan være høyere enn angitt nedenfor, da det kan ta noe tid å få tilbakebetalt ift enkelte tilskuddsordninger. Finansieringsbehov og lånekostnader som følge av investeringer 2018 2019 2020 2021 SUM Sum investeringer i Økonomiplanen 127 300 150 760 150 365 156 825 585 250 Finansieres slik: Mva-kompensasjon prosjekter i Økonomiplanen 13 884 17 270 20 473 25 420 77 047 Salg av tomter/parkeringsplasser 520 5 000 9 000 14 520 Refusjon spillemidler/kunstgress 1 700 1 700 Tilskudd Klæbu HVS - sykehjemsdel (60) 72 660 72 660 Tilskudd Klæbu HVS - omsorgsboligdel (50) 70 750 70 750 Innskudd omsorgsleiligheter Klæbu HVS 25 000 25 000 Tilskudd Trafikksikring Tanem skole 900 900 Tilskudd Åsveien 1 10 760 Bruk av ubrukt låneopptak pr 1.1.18 15 000 15 000 Sum momskomp og tilskudd mm 41 064 22 270 103 833 121 170 277 577 Lånebehov som følge av investeringene 86 236 128 490 46 532 35 655 296 913 herav investeringer som belastes kommunekassen 32 756 88 330 30 532 34 055 185 673 (av disse vedr Klæbu HVS) 11 900 82 450 36 140 30 155 160 645 herav tilknyttet Vann (selvkost) 21 360 19 360 7 200 800 48 720 herav tilknyttet avløp (selvkost) 32 120 20 800 8 800 800 62 520 I tillegg videreføres startlånsordningen på det nivå som lå inne i fjorårets Økonomi- og handlingsplan for 2019-2021. Kommunen plikter også å skyte inn ca 1,5 mill kr årlig til KLPs egenkapital. Dette kan ikke lånefinansieres, og tas følgelig fra disposisjonsfondet. Denne ordningen forutsettes å opphøre ved kommunesammenslåingen med forventet skifte av pensjonsleverandør. Klæbus andel av den frie egenkapitalen i KLP er for øvrig oppgitt til ca 11 mill kr pr nå, som kan medtas ved flytting til ny pensjonsleverandør. 93
Andre investeringer 2018 2019 2020 2021 Startlånsordningen 7000 7000 7000 7000 Finansiert ved låneopptak i Husbanken -7000-7000 -7000-7000 Egenkapitaltilskudd til KLP 1508 1508 Finansiert ved bruk av disposisjonsfond -1508-1508 9.3 Gjeldsutvikling Forutsatt disse investeringene står altså Klæbu kommune foran en kraftig gjeldsøkning de neste fire årene. Men som det fremgår av tabellen, kan veksten i lånegjelden fremover i hovedsak tilskrives Vann- og avløpsformål og byggingen av Klæbu HVS. Den kraftige veksten i lånegjeld tilknyttet vann og avløp vil medføre behov for avgiftsøkninger for Klæbus innbyggere dersom man ser på Klæbu isolert sett, og ikke hensyntar den kommende kommunesammenslåingen. Forventet gjeldsutvikling Klæbu kommune 2016-2021 2016 2017 2018 2019 2020 2021 IB ordinær gjeld totalt 405 434 503 188 576 142 688 364 715 981 Avdrag -12 934-15 300-18 287-20 935-31 452 Årets låneopptak 110 688 86 236 128 490 46 532 35 655 UB ordinær gjeld totalt 405 434 503 188 576 142 688 364 715 981 722 205 Herav estimert andel Vann / Avløp (selvkost) 65 843 109 941 158 889 193 092 201 828 195 984 Rest som belastes kommunekassen 339 591 393 247 417 253 495 272 514 153 526 221 Herav estimert andel tilknyttet Klæbu HVS 0 0 11 539 91 130 123 677 151 823 Rest som belastes kommunekassen eks Klæbu HVS 339 591 393 247 405 713 404 142 390 477 374 398 Omfanget på forventet gjeld som ikke relaterer seg til Klæbu HVS eller vann/avløp vil ligge på et stabilt og håndterbart nivå. 94 Budsje
9.4 Renter Det er ikke gratis å låne penger, det skal betales tilbake med renter og avdrag. Grafen nedenfor illustrerer hvordan den gjennomsnittlige lånerenten forventes å være de neste fire årene, hensyntatt de rentebindingsavtaler som er inngått. Den forteller at den forventede gjennomsnittlige lånerenten vil ligge på ca 2,2 % i 2018, og stige til ca 2,4 % i 2021. Til sammenligning forventes 3 måneders NIBOR-rente, som de fleste av kommunens lån er linket til, å øke fra dagens nivå på 0,85 % til 1,82 % ved utløpet av 2021. Etter utløpet av en rentesikringsavtale sommeren 2018, vil kommunen ha rentesikring på til sammen ca 195 mill kr av gjelda, til en snittkostnad på 2,75 % p.a. Disse rentesikringsavtalene utløper i 2020-2022, og det planlegges ikke inngått nye rentesikringsavtaler i Klæbu kommune før den tid. 95
10. Avgiftsbalanse vann og avløp Nedenfor er presentert en framskriving av hvordan selvkostregnskapet for vann og avløp forventes å utvikle seg fram mot 2021. Som beskrevet i forrige kapittel er Klæbu kommune i gang med svært omfattende investeringer i vann- og avløpsanlegg. Lånegjelda tilknyttet disse investeringene forventes å økes med ca 130 mill kr fra 2016 til 2021. Dette er investeringer som kan avskrives i ca 35 år, slik at årlige avskrivninger alene økes med ca 4 mill kr ved ferdigstillelse i forhold til nivået i 2017. I tillegg kommer økning i årlige rentebelastninger med ca 2,5 mill kr. Det er et regelverk knyttet til vann- og avløpsområdene at de skal være «selvbærende», det vil si at de holdes adskilt fra kommuneregnskapet, og det er innbyggerne som ved innbetaling av gebyrer skal sørge for at dette går i balanse over en viss tidshorisont (typisk 5 år). Man bruker såkalte selvkostfond-regnskaper for å holde oversikt over at dette balanserer. Klæbu kommune har de siste årene hatt positiv saldo på både vann- og avløpsfondet, men i 2016 gikk avløpsregnskapet med underskudd på 1,8 mill kr, slik at det kun var igjen 2,3 mill kr av fondet inn i 2017. Det er forventninger om et enda større underskudd på avløpsfondet i 2017, slik at man forventer å ha et negativt avløpsfond ved utgangen av 2017. Noe av årsaken skyldes at fjorårets gebyromlegning gav 1,85 mill kr mindre i avgiftsgebyr enn forventet. Rådmannen er av den formening at det vil være uforsvarlig å ha store negative vann- og avløpsfond ved sammenslåingen med Trondheim kommune 1.1.2020, og foreslår derfor en kraftig avgiftsøkning for avløp isolert sett for 2018 og 2019. På dette vis forventes summen av de to fondene å være i null ved kommunesammenslåingen. 96 Budsje
Utgifter og inntekter Vann 2016-2021. Tall i 1.000 kr Regnskap Prognose Budsjett 2016 2017 2018 2019 2020 2021 Direkte driftsutgifter 4 843 6 422 5 961 5 961 5 961 5 961 Indirekte driftsutgifter 763 763 763 763 763 763 Kalkulatoriske avskrivninger 1 810 1 810 2 345 2 879 3 363 3 543 Kalkulatorisk rentekostnad 526 526 911 1 295 1 644 1 773 Sum utgifter (gebyrgrunnlag) 7 942 9 521 9 980 10 898 11 731 12 040 Gebyrinntekter -8 444-7 700-7 700-7 700-7 700-7 700 Resultat før avsetninger -502 1 821 2 280 3 198 4 031 4 340 Avsetning til (+) / bruk av (-) selvkostfond 502-1 821-2 280-3 198-4 031-4 340 Inngående balanse selvkostfond 9 932 10 434 8 613 6 333 3 135-895 Netto avsetning selvkostfond 502-1 821-2 280-3 198-4 031-4 340 Utgående balanse selvkostfond 10 434 8 613 6 333 3 135-895 -5 235 Utgifter og inntekter Avløp 2016-2021. Tall i 1.000 kr Regnskap Prognose Budsjett 2 016 2 017 2 018 2 019 2 020 2 021 Direkte driftsutgifter 7 581 8 398 8 171 8 171 8 171 8 171 Indirekte driftsutgifter 1 024 1 024 1 024 1 024 1 024 1 024 Klakulatoriske avskrivninger 1 465 1 465 2 187 3 079 3 657 3 901 Kalkulatorisk rentekostnad 583 583 1 051 1 629 2 003 2 162 Sum utgifter (gebyrgrunnlag) 10 653 11 470 12 433 13 903 14 855 15 258 Gebyrinntekter -8 891-7 900-13 000-13 000-13 000-13 000 Resultat før avsetninger 1 762 3 570-567 903 1 855 2 258 Avsetning til / bruk av selvkostfond -1 762-3 570 567-903 -1 855-2 258 Inngående balanse selvkostfond 4 077 2 315-1 255-688 -1 591-3 446 Netto avsetning selvkostfond -1 762-3 570 567-903 -1 855-2 258 Utgående balanse selvkostfond 2 315-1 255-688 -1 591-3 446-5 704 97
11. Hovedoversikter og tallbudsjett 11.1 Oversikt over stillingshjemler / årsverk Nedenfor er en oppstilling over antall stillingshjemler som ligger i budsjett 2018. Antall stillingshjemler Herav 2018 endring vikarer engasjement lærlinger vakanser/mertid Ansvar vår høst vår høst vår høst vår høst vår høst 110 RÅDMANNEN 3,4 3,4 0,0 120 ØKONOMI OG LØNN 7,2 7,2 0,0 121 POST & ARKIV 3,8 3,8 0,0 122 PERSONAL 1,0 1,0 0,0 125 IKT 1,0 1,0 0,0 140 POLITISKE ORGANER 1,4 1,4 0,0 17,8 17,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 210 SLETTEN BARNEHAGE 24,0 24,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 212 BRANNÅSEN BARNEHAGE 16,2 16,1-0,1 0,4 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 15,7 16,2 0,5 0,7 0,4 0,4 214 TANEM BARNEHAGE 12,6 12,6 0,0 0,8 0,8 220 SØRBORGEN SKOLE 56,4 53,7-2,7 2,7 0,5 0,7 1,0 221 TANEM SKOLE 29,1 30,1 1,0 1,2 1,8 0,6 0,6 0,8 0,8 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 42,1 41,8-0,3 1,5 1,5 1,0 1,0 280 FLYKTNINGETJENESTEN 3,2 3,2 0,0 0,2 0,2 410 KULTUR, IDRETT OG FRITID 11,6 11,6 0,0 0,5 0,5 0,7 0,7 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST 11,2 11,2 0,0 222,0 220,4-1,6 6,9 5,3 3,9 2,5 3,4 4,0 0,0 0,0 320 HJEMMETJENESTEN 60,8 60,8 0,0 6,3 6,3 327 KLÆBU SYKEHJEM 46,0 46,0 0,0 0,7 0,7 2,3 2,3 330 HELSETJENESTER 17,3 17,4 0,1 2,7 2,7 340 NAV 3,0 3,0 0,0 400 KJØKKENENHETEN 3,3 3,3 0,0 399 FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG 2,5 2,5 0,0 132,9 133,0 0,1 0,0 0,0 2,7 2,7 0,7 0,7 8,6 8,6 420 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 7,6 7,6 0,0 421 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA 4,6 4,6 0,0 422 EIENDOMSKONTORET 0,4 0,4 0,0 460 DOV BYGG OG EIENDOM 7,2 7,2 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 475 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) 4,3 4,3 0,0 480 DOV RENHOLDERE 15,6 15,6 0,0 499 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE 0,3 0,3 0,0 40,0 40,0 0,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 0,0 0,0 0,0 SUM 412,6 411,1-1,5 7,9 6,3 7,6 6,2 4,1 4,7 8,6 8,6 Som det fremgår av tabellen forventes det ikke særlige endringer i bemanningen i løpet av 2018 på noen enheter. Dersom noen av enhetene integreres i Trondheim kommune i løpet av 2018, vil antall årsverk gå ned, men kostnadene forventes å bli opprettholdt. 98 Budsje
11.2 Hovedoversikter drift Nedenfor presenteres enkelte «obligatoriske» skjema ved utarbeidelse av kommunale budsjetter og regnskap: Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2016 Alt. Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Skatt på inntekt og formue 145 327 151 534 155 342 156 342 157 342 158 342 Ordinært rammetilskudd 162 073 167 027 168 818 169 818 167 318 168 318 Skatt på eiendom 22 375 20 700 21 000 21 000 21 000 21 000 Andre direkte eller indirekte skatter 270 0 0 0 0 0 Andre generelle statstilskudd 24 566 30 976 29 812 27 142 24 943 23 669 Sum frie disponible inntekter 354 612 370 237 374 972 374 302 370 603 371 329 0 Renteinntekter og utbytte 2 205 1 292 1 980 1 980 1 980 1 980 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0 Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 12 190 11 635 12 797 14 686 17 405 18 476 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 12 935 12 923 15 300 18 287 20 939 31 451 Netto finansinnt./utg. -22 920-23 266-26 117-30 993-36 364-47 947 0 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 663 0 0 0 0 0 Til ubundne avsetninger 0 0 0 0 0 0 Til bundne avsetninger 2 836 12 267 10 465 10 465 10 465 10 465 Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne avsetninger 10 346 1 595 10 906 9 972 19 705 32 812 Bruk av bundne avsetninger 3 459 14 317 17 611 19 888 21 644 22 319 Netto avsetninger 10 306 28 179 18 051 19 394 30 883 44 665 0 Overført til investeringsbudsjettet 0 0 0 0 0 0 Til fordeling drift 341 998 375 150 366 906 362 703 365 122 368 047 *I 2017 blir disposisjonsfondet tilført ca 11 mill kr som omtrent tilsvarer «bruk av ubundne avsetninger» / disposisjonsfond i 2016, noe som skyldes budsjettvedtak oktober 2016. 99
Regnskap Alternativt budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2016 2017 2018 2019 2020 2021 100 FELLESFORMÅL -347 569-339 617-352 338-354 685-360 393-364 887 100 Til (-) / fra (+) Disposisjonsfond 10 346 1 595 10 906 9 972 19 705 32 812 100 FELLESFORMÅL ex disposisjonsfond -337 223-338 022-341 432-344 713-340 688-332 075 110 RÅDMANNEN 19 309 13 448 13 760 13 760 13 760 13 760 120 ØKONOMI OG LØNN 7 059 5 083 5 333 5 333 5 333 5 333 121 POST & ARKIV 2 528 3 172 3 275 3 275 3 275 3 275 122 PERSONAL 0 1 676 2 046 2 046 1 646 1 646 125 IKT 0 8 810 9 021 8 821 8 821 8 821 140 POLITISKE ORGANER 4 373 3 727 3 731 3 731 3 731 3 731 33 269 35 916 37 165 36 965 36 565 36 565 210 SLETTEN BARNEHAGE 10 796 11 950 12 958 13 508 13 608 13 708 212 BRANNÅSEN BARNEHAGE 6 507 7 229 8 406 9 056 9 106 9 156 213 HESTESKOEN BARNEHAGE 6 232 7 107 8 227 8 827 8 877 8 927 214 TANEM BARNEHAGE 0 7 027 6 450 6 450 6 450 6 450 220 SØRBORGEN SKOLE 36 997 36 452 36 295 36 355 36 395 36 435 221 TANEM SKOLE 24 729 19 105 19 194 19 234 19 244 19 254 222 KLÆBU UNGDOMSSKOLE 28 059 29 813 29 912 30 512 30 512 30 512 280 FLYKTNINGETJENESTEN 650-82 2 203 3 500 3 028 3 402 299 FELLESUTGIFTER KULTUR OG OPPVEKST 34 639 40 133 41 709 41 709 42 039 42 509 410 KULTUR, IDRETT OG FRITID 10 082 9 865 9 798 9 798 9 798 9 798 158 692 168 599 175 153 178 950 179 058 180 152 320 HJEMMETJENESTEN 48 937 40 254 43 082 43 432 43 432 43 432 327 KLÆBU SYKEHJEM 35 763 37 039 38 130 38 130 43 130 46 530 330 HELSE- OG FAMILIETJENESTEN 29 857 15 665 13 000 13 000 14 000 14 000 340 NAV 8 367 7 549 7 440 7 440 7 440 7 440 399 FELLESUTGIFTER HELSE OG OMSORG 8 515 9 982 12 870 13 120 13 120 13 120 400 KJØKKENENHETEN 559 582 552 552 552 552 131 998 111 071 115 074 115 674 121 674 125 074 420 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 2 889 2 886 2 938 2 938 2 938 2 938 421 PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK - VVA -5 189 5 187 5 187 5 187 5 187 5 187 422 EIENDOMSKONTORET 2 515 20-209 -2 059-2 059-2 059 460 DOV BYGG OG EIENDOM 3 092 3 627 3 823 3 823 3 823 3 823 475 DOV TEKNISKE TJENESTER (VA + VEG) 3 867 399 466 466 466 466 480 DOV RENHOLDERE 7 974 8 393 8 874 8 874 8 874 8 874 499 FELLESUTGIFTER TEKNISK OMRÅDE 8 462 3 518 3 868 3 868 3 868 3 868 23 610 24 031 24 947 23 097 23 097 23 097 T O T A L T 0 0 0 0 0 0 100 Budsje
Regnskap 2016 Alternativt Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 ØKONOMISK OVERSIKT DRIFT Driftsinntekter Brukerbetalinger 19 080 18 631 18 891 18 891 18 891 18 891 Andre salgs- og leieinntekter 34 213 35 505 40 250 42 100 42 100 42 100 Overføringer med krav til motytelse 62 106 34 906 28 907 27 346 26 066 26 066 Rammetilskudd 162 073 167 027 168 818 169 818 167 318 168 318 Andre statlige overføringer 24 566 30 976 29 812 27 142 24 943 23 669 Andre overføringer 3 640 5 430 5 250 5 250 5 250 5 250 Skatt på inntekt og formue 145 327 151 534 155 342 156 342 157 342 158 342 Eiendomsskatt 22 375 20 700 21 000 21 000 21 000 21 000 Andre direkte og indirekte skatter 270 0 0 0 0 0 Sum driftsinntekter 473 650 464 709 468 270 467 889 462 910 463 636 Driftsutgifter Lønnsutgifter 229 281 230 931 240 914 240 391 242 270 245 190 Sosiale utgifter 65 793 70 261 69 699 67 004 68 004 68 684 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 56 586 62 871 63 564 64 064 64 114 64 164 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 73 133 71 338 75 571 74 454 73 254 73 724 Overføringer 28 793 12 948 14 282 15 282 15 782 14 882 Avskrivninger 18 275 20 767 20 646 20 646 20 646 20 646 Fordelte utgifter -3 814-4 164-4 922-4 922-4 922-4 922 Sum driftsutgifter 468 047 464 952 479 754 476 920 479 149 482 369 Brutto driftsresultat 5 603-244 -11 483-9 030-16 238-18 732 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 2 205 1 292 1 980 1 980 1 980 1 980 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 85 50 50 50 50 50 Sum eksterne finansinntekter 2 290 1 342 2 030 2 030 2 030 2 030 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 12 190 11 635 12 797 14 686 17 405 18 476 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 0 0 Avdrag på lån 12 935 12 923 15 300 18 287 20 939 31 451 Utlån 208 50 50 50 50 50 Sum eksterne finansutgifter 25 333 24 608 28 147 33 023 38 394 49 977 Resultat eksterne finanstransaksjoner -23 043-23 266-26 117-30 993-36 364-47 947 Motpost avskrivninger 18 275 19 865 19 549 20 629 21 719 22 014 Netto driftsresultat 835-3 645-18 051-19 394-30 883-44 665 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 10 346 1 595 10 906 9 972 19 705 32 812 Bruk av bundne fond 3 459 14 317 17 611 19 888 21 644 22 319 Sum bruk av avsetninger 13 805 15 912 28 516 29 860 41 349 55 131 Overført til investeringsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 663 0 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 0 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne fond 2 836 12 267 10 465 10 465 10 465 10 465 Sum avsetninger 3 498 12 267 10 465 10 465 10 465 10 465 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 11 141 0 0 0 0 101
11.3 Hovedoversikter investering Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Investeringer i anleggsmidler 64 793 165 349 127 300 150 760 150 365 156 825 Utlån og forskutteringer 5 213 5 000 7 000 7 000 7 000 7 000 Kjøp av aksjer og andeler 2 801 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 Avdrag på lån 9 031 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 0 0 Avsetninger 4 406 0 0 0 0 0 Årets finansieringsbehov 86 244 173 857 137 808 161 268 160 873 167 333 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 58 327 127 415 108 236 135 490 53 532 42 655 Inntekter fra salg av anleggsmidler 80 0 520 5 000 9 000 25 000 Tilskudd til investeringer 0 0 0 0 0 0 Kompensasjon for merverdiavgift 10 328 16 387 13 884 17 270 20 473 25 420 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 8 605 28 547 13 660 2 000 76 360 72 750 Andre inntekter 0 0 0 0 0 0 Sum ekstern finansiering 77 340 172 349 136 300 159 760 159 365 165 825 Overført fra driftsbudsjettet 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av avsetninger 8 904 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 Sum finansiering 86 244 173 857 137 808 161 268 160 873 167 333 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 For skjema 2B henvises det til kapittel 9. 102 Budsje
Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Budsjett 2020 Budsjett 2021 Økonomisk oversikt Investeringer Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 80 0 520 5 000 9 000 25 000 Andre salgsinntekter 0 0 0 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 1 271 26 547 11 660 0 74 360 70 750 Kompensasjon for merverdiavgift 10 328 16 387 13 884 17 270 20 473 25 420 Statlige overføringer 0 0 0 0 0 0 Andre overføringer 0 0 0 0 0 0 Renteinntekter og utbytte 0 0 0 0 0 0 Sum inntekter 11 679 42 934 26 064 22 270 103 833 121 170 Utgifter Lønnsutgifter 318 0 0 0 0 0 Sosiale utgifter 0 0 0 0 0 0 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 51 304 148 442 113 416 133 490 129 892 131 405 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 2 908 0 0 0 0 0 Overføringer 10 263 16 907 13 884 17 270 20 473 25 420 Renteutgifter og omkostninger 0 0 0 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 0 0 0 0 Sum utgifter 64 793 165 349 127 300 150 760 150 365 156 825 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 9 031 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Utlån 5 213 5 000 7 000 7 000 7 000 7 000 Kjøp av aksjer og andeler 2 801 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 0 0 0 0 0 0 Avsatt til bundne investeringsfond 4 406 0 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 21 451 8 508 10 508 10 508 10 508 10 508 Finansieringsbehov 74 565 130 923 111 744 138 998 57 040 46 163 Dekket slik: Bruk av lån 58 327 127 415 108 236 135 490 53 532 42 655 Salg av aksjer og andeler 0 0 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 7 334 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 Overført fra driftsregnskapet 0 0 0 0 0 0 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 2 751 1 508 1 508 1 508 1 508 1 508 Bruk av bundne driftsfond 0 0 0 0 0 0 Bruk av ubundne investeringsfond 50 0 0 0 0 0 Bruk av bundne investeringsfond 6 103 0 0 0 0 0 Sum finansiering 74 565 130 923 111 744 138 998 57 040 46 163 Udekket/udisponert 0 0 0 0 0 0 103
12. Kjøp fra andre som erstatter egen tjenesteprod., overføringer og tilskudd til andre Kommunen kjøper tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon fra andre i et vesentlig omfang. Dette gjelder kjøp både fra andre kommuner, interkommunale selskaper og private næringsaktører. Eksempel på dette er f.eks tilskudd til private barnehager. Vi har her, i likhet med hva som gjøres i Trondheim kommune, laget en oversikt over disse kjøpene. Likedan en oversikt over omfanget av tilskudd kommunen yter til andre. 104 Budsje
KONTO BUDSJETT 2018 BELØP KOMMENTAR 13301 KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN 30 Innkjøpsavtaler STFK 13501 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER 5 355 Trondheimsregionen, Kemneren, innleie personal 13502 KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 250 Revisjon Midt-Norge, Interkommunalt arkiv 13700 KJØP AV TJENESTER PRIVATE 210 Abonnement, BHT, 13750 KJØP FRA IKS 6 952 TBRT 14701 TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET 250 Klæbu Næringsforum 14709 TILSKUDD ANDRE 85 Partistøtte lokalt SUM RÅDMANNEN 13 132 13000 KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS 4 932 Barnevernsinstitusjoner 13001 KJØP AV STATLIGE TJENESTER 50 Barnevern; MST, TFF, KOS, utbetalinger 13301 KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN 28 Kulturell skolesekk 13500 KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER 3 696 EVO, innleie ressurser 280 13501 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Barnehage- og skole-plasser i andre kommuner, PPTtjenester andre kommuner; VO, logoped. Barnevernvakt, 3 832 Tilsynsførere, Gartnerhaugen 13502 KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 26 Ekstern vurdering, kultur for lesing 13700 KJØP AV TJENESTER PRIVATE Leirskole, håndtverkertj., skolefrukt, kjøp tjenester private skoler, Jonettaplassen, tolketjenester. Logoped. Gruppestøtte og spes.ped.tiltak priv.bhg. Kjøp av private tjenester barnevern. Skiløyper. Div. utgifter ifbm kulturarrangementer. Kulturell spaserstokk og skolesekk. 4 597 13701 DRIFTSTILSKUDDSAVTALER 18 284 Driftstilsk. Private barnehager 13702 KJØP AV ANDRE TJENESTER 340 Barnevern 13709 ANDRE TILSKUDD PRIVATE 4 Barnevern 14700 SOSIALHJELP 1 600 Sos.hjelp og kvalifiseringsstønad flyktninger 14702 TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER 300 Bl.a. Kulturmidler 14707 BARNEHAGE OG SFO 80 Barnevern 14708 FERIE- OG FRITIDSTILTAK 185 Barnevern 14709 TILSKUDD ANDRE Tilskudd Jonettaplassen Borgen. Ungdomsrådet. 215 Grunnleie skiløyper. Kunstgress. Kulturpris SUM KULTUR OG OPPVEKST 38 169 13001 KJØP AV STATLIGE TJENESTER St.Olavs; liggedøgn og røntgen. Gjestepasienter. Smiso, 1 030 overgrepsmottak, krisesenter, kriseteam, ATC Tiller 13501 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Bl.a. fra Tr.heim kommune og Melhus kommune. Miljørettet helsevern, KAD somatisk, Trygghetstjenester 1 677 fra Tr.heim kommune 13502 KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 1 760 Legevakt, helsevakt 13700 KJØP AV TJENESTER PRIVATE Kjøp av avlastningsplasser (Buan gård og Jonetta) og personlig assistent (Uloba). Håndtverkertjenester. 4 845 Rehab.plass Selli, Jonetta og Heimdal BOA. 13701 DRIFTSTILSKUDDSAVTALER 1 400 Dr.tilsk. Legekontoret og Klæbu fysikalske inst. 13702 KJØP AV ANDRE TJENESTER 551 Norservice, Hjelpemiddeltekniker, behandling i EØS-land 13705 KJØP AV VIKARBYRÅ-TJENESTER VED SYKDOM / SVANGERSKAP 1 170 Sykehjemmet 13709 ANDRE TILSKUDD PRIVATE Basistilskudd og praksiskompensasjon. Kjøp av 6 073 arbeid/aktivisering Klæbu Industrier 14701 TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET 520 VTA-tilskudd Klæbu Industrier SUM HELSE OG OMSORG 19 026 13500 KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER 5 Avløpsrensing 13501 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER Prosjektstilling NEA/Gaula vannområde. Kjøp av 244 strøsand. 13502 KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 228 Vertskommunesamarbeid med TK. Rovviltsamarbeidet. 13700 KJØP AV TJENESTER PRIVATE Konsulenttjenester. Brøyting. Vegforsterkningstiltak. Vannlekkasjer (vei). Beredskapsarbeider og tiltak (Søbstad). Maling av kirka. Tilskudd til Kirkelig fellesråd 7 531 og andre trossamfunn. 13702 KJØP AV ANDRE TJENESTER 245 Vannprøver. EPC. 14709 TILSKUDD ANDRE 3 302 Tilskudd til private (utskifting gamle vedovner) SUM PLAN, EIENDOM OG KOMMUNALTEKNIKK 11 555 TOTALSUM 81 882 105
13. Vedlegg 13.1 Forslag til betalingsregulativ 2018 Se eget vedlegg. 13.2 Budsjett for fellesnemnda mellom Klæbu og Trondheim kommuner Klæbu kommune er utpekt som den av de to kommunene som skal føre prosjektregnskapet for Fellesnemnda for de to kommuner. Det er utbetalt ca 36 mill kr til Klæbu kommune i den forbindelse, som er satt inn på et eget fond som Fellesnemda disponerer til formålet «kommunesammenslåing». Derfor medtas her til orientering hvordan budsjettet for Fellesnemnda for 2018 og 2019 er tenkt disponert. Teksten nedenfor er fra saken til Fellesnemndas møte 24.10.2017. Det fullstendige saksframlegget med vedlegg finnes på Trondheim kommunes innsynsløsning. Vedtak i saken ble utsatt til møte 05.12.2017. «Forslag til vedtak: 1. Fellesnemnda tar økonomisk status for prosjektregnskapet pr 2. tertial 2017 til orientering. 2. Fellesnemnda vedtar revidert prosjektbudsjett for 2017 med en kostnadsramme på 3 millioner kroner. 3. Fellesnemnda vedtar et prosjektbudsjett for 2018 og 2019 med en samlet kostnadsramme på 33,2 millioner kroner, hvorav 10,2 millioner kroner forventes å påløpe i 2018. Det fremlegges høsten 2018 et nytt prosjektbudsjett for 2019. 4. Fellesnemnda vedtar å fordele mottatte tilskuddsmidler, tildelt etter søknad til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, på 3,5 millioner kroner for 2017 med 1,5 millioner kroner til videre arbeid med påstartet gang- og sykkelveg fylkesvei 885 og 2,0 millioner kroner til arbeid med robotisering. 5. Fellesnemnda bevilger 105 000 kroner for 2017 og 200 000 kroner for 2018 som tilskudd til Kirkelig Fellesnemnd til dekning av sammenslåingskostnader. Fellesnemnda vil komme tilbake til bevilgning for 2019 på et senere tidspunkt. Saken gjelder Fellesnemnda har i forbindelse med sammenslåingen fått utbetalt et engangstilskudd på 35,9 millioner kroner som skal dekke kostnader som følger av sammenslåingen. Fellesnemnda som interimsfellesnemnd har tidligere behandlet sak om budsjett i sitt møte i februar 2017. I den foreliggende saken legges det fram regnskap for 2017 til og med 2. tertial, og det foreslås revidert budsjett for resten av året. I tillegg foreslås det budsjett for 2018 og 2019. Det foreslås også å bevilge støtte til Kirkelig fellesnemnd, i tråd med premissene for engangsstøtten til kommunesammenslåing. Bakgrunn Fellesnemnda gjorde følgende vedtak i sitt møte 14.februar 2017: 106 Budsje
1. Interimsfellesnemnda har drøftet prosjektbudsjettet for 2017 og vil fatte endelig vedtak i april etter kommunestyrenes behandling av mandat for fellesnemnda 2. Prosjektet bes høsten 2017 legge fram budsjett for hhv 2018 og 2019. 3. Godtgjøring for medlemmer og varamedlemmer i Fellesnemnda og partssammensatt utvalg som ikke har politisk frikjøp gis iht Klæbu kommunens frikjøpsordning for folkevalgte. Prosjektbudsjettet slik det ble lagt fram i februar, hadde en ramme på 4,5 millioner kroner for 2017. På dette tidspunktet var det fortsatt betydelig usikkerhet om kostnader og finansiering for inneværende og kommende år. Det er gjennomført en større utredning av sammenslåings-kostnadene for IT-området. Med bakgrunn i blant annet denne utredningen er det nå et bedre grunnlag for å anslå kommende kostnader. Økonomisk status per 2.tertial 2017 og forslag til revidert budsjett 2017 Tabellen viser status pr 31.08. sammenliknet med årsbudsjettet - og forslag til revidert budsjett for 2017: Tabell 1 Økonomisk status pr 2.tertial 2017 og budsjett 2017. Beløp i tusen kroner Regnskap per 2. tertial 2017 Budsjett 2017 Revidert budsjett 2017 A. Prosjektleder 320 410 500 B. HR- og prosjektkoordinatorressurser 0 880 300 C. Tillitsvalgte 0 150 50 D. Fellesnemnd 10 130 50 E. Partssammensatt utvalg 0 70 50 F. Informasjonsarbeid 460 650 900 G. Kirkelig Fellesråd - sammenslåing 0 150 105 H. IT 770 1 000 1 000 I. Prosjektering tursti/skiløype 0 1 000 0 Sum utgifter 1 560 4 440 2 955 Tilskudd 35 000 36 120 Overført til senere 30 560 33 165 Omtale av budsjettposter Revidert budsjett for 2017 består av engangstilskudd på 35,9 millioner kroner utbetalt høsten 2017 og 220 000 kroner som er overført fra Trondheim kommune som ubrukte statlige tilskuddsmidler til kommunesammenslåing fra 2016. A. Prosjektleder Under denne posten dekkes 30 prosent av lønnsmidlene til rådmannen i Klæbu, som prosjektleder, ihht forslag i opprinnelig budsjett. B. HR- og prosjektkoordinatorressurser 107
tråd med opprinnelig budsjett foreslår rådmennene å avsette lønnsmidler til HR-ressurs i Klæbu kommune fra 1.8.2017, tilsvarende 60 prosent stilling. Det arbeides i tillegg med prosjektkoordinatorstilling med virkning fra 2018, se budsjettforslaget for 2018 og 2019. C. Tillitsvalgte Rådmennene foreslår å sette av lønnsmidler til frikjøp tilsvarende 25 prosent stilling i Klæbu kommune fra 1.10.2017. D. Fellesnemnd Fellesnemndas møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. E. Partssammensatt utvalg Partssammensatt utvalgs møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. F. Informasjonsarbeid I tråd med opprinnelig budsjett er det belastet lønnsmidler til informasjonsmedarbeider med 100 prosent stilling til 1.10.2017 og 50 prosent stilling fra 1.10.2017. Det er i tillegg avsatt 200 000 kroner til arbeidet med nye hjemmesider og andre informasjonstiltak. G. Kirkelig Fellesråd - sammenslåing Kirkelig fellesnemnd for Klæbu og Trondheim søker om støtte for hele perioden 2017-2019. Det er fra Kommunal- og moderniseringsdepartementets side forutsatt at kommunenes engangsstøtte også skal dekke sammenslåing av de kirkelige fellesrådene. Rådmennene foreslår å sette av 105 000 kroner i 2017 jf. søknad fra Kirkelige fellesnemnd datert 11.10.2017 (se vedlegg). H. IT Det er gjennomført en større kartlegging av systemer og applikasjoner som er i bruk i de to kommunene. Det er videre gjennomført et arbeid som munner ut i en anbefaling av hvilke systemer og applikasjoner som skal benyttes i den nye kommunen. Dette har vært et omfattende arbeid, der det dels er brukt ekstern konsulent. Rapport fase 2 følger som vedlegg. I. Prosjektering av tursti/skiløype Kostnader til bygging av tursti og skiløype er tatt ut av fellesnemndas budsjett og vil bli belastet Trondheim kommunes investeringsbudsjett. Status prosjekt-tilskuddsmidler Klæbu og Trondheim har søkt Kommunal- og moderniseringsdepartementet om tilskudd, og mottok i 2016 1,5 millioner kroner til gang-og sykkelsti mellom de to kommunene, fylkesveg 885. Disse midlene er igjen fordelt til prosjektering av to strekninger; Klæbu sentrum- Hallset og Kambrua-Lia. Det er påløpt 364 000 kroner pr utgangen av august. Se egen vedlagt statusrapport. Forslag til budsjett for 2018 og 2019 108 Budsje
Tabell 2 Budsjett 2018 og 2019. Beløp i tusen kroner Budsjett 2018 Budsjett 2019 Overført fra tidligere 33 165 Sum 2018 og 2019 A. Prosjektleder 500 500 1 000 B. HR- og prosjektkoordinatorressurser 1 500 1 500 3 000 C. Tillitsvalgte 200 200 400 D. Fellesnemnd 250 250 500 E. Partssammensatt utvalg 100 200 300 F. Informasjonsarbeid 600 600 1 200 G. Kirkelig Fellesråd - sammenslåing 200 200 H. IT 3 500 16 200 19 700 I. Udisponert reserve 3 433 3 433 6 865 Sum utgifter 10 283 22 883 33 165 Overført til senere 0 Omtale av budsjettposter A. Prosjektleder Det foreslås å videreføre praksisen med å dekke 30 prosent av lønnsmidlene til rådmannen i Klæbu for arbeidet som prosjektleder for 2018 og 2019, jfr budsjettutkastet i februar. B. HR- og prosjektkoordinatorressurser Rådmennene foreslår å videreføre lønnsmidler tilsvarende 60 prosent stilling som HR-medarbeider i prosjektet. I tillegg foreslås det å tilsette prosjektkoordinator i 100 prosent stilling fra 1. januar 2018. C. Frikjøp tillitsvalgte Rådmennene foreslår frikjøp av tillitsvalgte i Klæbu tilsvarende 25 prosent stilling med helårsvirkning i 2018 og 2019. D. Fellesnemnd Fellesnemndas møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. E. Partssammensatt utvalg Partssammensatt utvalgs møter er på dagtid. I tråd med vedtaket i fellesnemnda i februar 2017, settes det av midler til godtgjøring for politikere i Klæbu som ikke har hel/deltidsstilling som politikere. Politikerne godtgjøres etter Klæbu kommunes reglement. F. Informasjonsarbeid 109
Rådmennene foreslår å videreføre informasjonsressursen som en 50 prosent stilling i 2018 og 2019. Det er i tillegg til lønn avsatt midler til fortsatt arbeid med nye hjemmesider og andre informasjonstiltak. G. Kirkelig fellesråd I tråd med forutsetningene for engangstilskuddet og søknad fra de to kirkelige fellesrådenes fellesnemnd, foreslår rådmennene at det settes av 200 000 kroner pr år for 2018. Det foreslås videre at fellesnemnda kommer tilbake til bevilgning for 2019 på et seinere tidspunkt. H.IT-sammenslåing Rådmennene foreslår at det settes av 19,7 millioner kroner til sammenslåing av de to kommunenes ITsystemer, inngåelse av nye avtaler, sikring av arkiver og det som ellers hører til dette arbeidet. Kostnaden er her fordelt med 3,5 millioner kroner i 2018 og 16,2 millioner kroner i 2019, men det kan tenkes at fordelingen blir annerledes. I. Udisponert reserve Rådmennene foreslår å avsette 6,5 millioner kroner til udisponert reserve for 2018 og 2019, der ca 4 millioner kroner er knyttet til risikopåslag for IT-kostnader. Det kan bli behov for å disponere deler av udisponert reserve til prosjektering tursti/skiløype, dersom en senere gjennomgang av prosjekteringskostnadene tilsier det. Mer om IT-kostnadene ved sammenslåing Det er gjennomført et større utredningsarbeid om konsekvenser og kostnader knyttet til sammenslåing av kommunene på IT-området. Det foreligger to rapporter fra dette prosjektet. Prosjektets første rapport viste hvilke IT-systemer, nettverk, infrastruktur og applikasjoner de to kommunene har i dag, hvilke pågående prosjekter kommunene har, og hvilke avtaler kommunene har med leverandørene av systemer og applikasjoner. Rapporten viser at det er 38 bruksområder der kommunene har IT-støtte i arbeidet, og at 21 av disse er felles for de to kommunene. Listen over applikasjoner viser at Trondheim kommune har 160 slike, mens Klæbu har 59. Rapporten omtaler også hva som skjer når kommunen(e) får nytt kommunenummer. På bakgrunn av de systemer og applikasjoner hver kommune har innenfor de ulike virksomhetsområdene, gir rapport nr 2 en anbefaling for hvilket system/applikasjon som bør benyttes av den nye sammenslåtte kommunen. Oversikten viser også om det er lite, noe eller mye arbeid for hvert system/applikasjon knyttet til sammenslåingen. I dette arbeidet er det holdt en rekke møter der de interne brukerne av de ulike systemene og applikasjonene i de to kommunene har vært involvert i vurderingene. Der det har vært nødvendig, har eksterne leverandører også deltatt. Denne rapporten er vedlagt. Engangskostnader, blant annet arkivering og etablering av innsynsløsninger Utgangspunktet ved en kommunesammenslåing er at begge kommunene legges ned og en ny opprettes. Det betyr at det må tas uttrekk av arkivene som må avleveres til arkivdepot fra alle bevaringsverdige fagsystemer. Trondheim byarkiv har utarbeidet et sett med prinsipper for hvordan arkivering skal håndteres i kommunesammenslåingen. Byarkivet har også vurdert applikasjonene hver for seg og hvorvidt de er arkivverdige. I tillegg er det vurdert hvorvidt det er behov for å lage en innsynsløsning i arkiverte data. Noe av dette ligger i fagsystemer som benyttes daglig, noe er først og fremst arkiv, men også det arkiverte skal være gjenfinnbart og tilgjengelig ved behov. Det er i arbeidet med konvertering, sikring 110 Budsje
av arkiv og tilgjengelighet at de vesentlige kostnadene ligger. To kommuner skal bli en, men både gamle Klæbu og gamle Trondheims historikk må være med. Så langt det har latt seg gjøre er kostnadene vurdert ved hjelp av gjennom bidrag fra leverandører og/eller tjenesteforvaltere med vurdering av hver applikasjon. Det er merkostnadene for sammenslåingen som er beregnet. Kostnader som ville påløpt uavhengig av sammenslåingen er ikke inkludert. Både intern innsats og eksterne kostnader er beregnet. Arbeidet med de applikasjonene som er mest komplekse krever grundig planlegging, og noen av oppgavene vil kreve testing av datakonvertering. Trondheim og Klæbu har i dag samme leverandør på blant annet applikasjonsdrift og nettverk. Kostnaden ved sammenslåing er derfor mindre enn den ville vært med forskjellige leverandører. Arbeidet med overgangen til en felles løsning er omfattende, og det er derfor lagt inn en prosjektstyringsressurs tilsvarende en 20 prosent stilling i 2,5 år. Samlet investeringskostnad er beregnet til ca. 20 millioner kroner uten risikopåslag. Tabellen under viser kostnadene fordelt på kategorier. Tabell 3 IT investeringskostnader fordelt på kategorier. Beløp i tusen kroner Overordnet prosjektstyring 1 500 Nettverk og infrastruktur 1 000 Arkivering og etablering av innsynsløsninger 4 650 Eksterne kostnader applikasjoner 7 700 Interne kostnader applikasjoner 4 850 Sum IT-kostnader 19 700 Driftskostnader Når systemer og applikasjoner er på plass i den nye kommunen, viser utredningen at de årlige driftskostnadene vil gå ned, sammenliknet med hva de to kommunene samlet betalte før sammenslåingen. Driftskostnadene er beregnet til ca. 3 millioner kroner lavere enn det de to kommunene samlet bruker i dag. Endringen i driftskostnader er beregnet som driftskostnadene Klæbu betaler i dag minus økningen i driftskostnader for den nye kommunen. Differansen mellom de to, er først og fremst knyttet til applikasjonsdrift, der kostnadene går ned, og lisenskostnader, som for noen applikasjoner vil kunne gå opp med flere brukere. I tabellen under er driftskostnadene fordelt på kategorier. Tabell 4 IT driftskostnader fordelt på kategorier. Beløp i tusen kroner Økte driftskostnader i ny kommune ift. Trondheim bekreftet fra leverandører 1 470 Estimat på ytterligere økte driftskostnader i ny kommune ift. Trondheim 1 500 Reduserte driftskostnader Klæbu 6 100 Endring driftskostnader 3 130 111
Kostnader til pensjonsløsning er ikke med i fellesnemndas budsjett Som følge av sammenslåingen kan det påløpe store kostnader knyttet til felles pensjonsløsning. Kostnadene vil først komme i 2020, og dette ligger derfor utenfor den perioden fellesnemndas budsjett er ment å dekke. Det blir likevel viktig for sammenslåingsprosjektet og fellesnemnda å avklare underveis hvilke regler som vil gjelde og hvilke kostnader som vil påløpe ved en harmonisering av pensjonsordningene. Intensjonsavtalen slår fast at alle ansatte skal ha samme pensjonsordning. Som kjent er det i dag ulik pensjonsordning for Trondheim og Klæbu kommuner for de ansatte som ikke har lovfestet eller tariffert medlemskap i hhv Statens Pensjonskasse (SPK) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Trondheim kommune har i likhet med flere andre store byer egen pensjonskasse for de som ikke skal være i SPK eller KLP, mens Klæbu kommune benytter KLP også for denne gruppen. Den informasjonen kommunen har innhentet, har fram til nylig vist at en innmelding av de berørte av Klæbu kommunes pensjonister og aktive arbeidstakere i Trondheim Kommunale Pensjonskasse, vil utløse et krav om innskudd i størrelsesorden 40 millioner kroner ut over de opptjente rettighetene knyttet til den enkeltes pensjon. Samtidig vil tilsvarende opparbeidet egenkapital som Klæbu kommune har i KLP, forbli i KLP ved en slik overgang. Status i dette spørsmålet er at det nå foreligger en juridisk betenkning som er bestilt av Pensjonskasseforeningen fra advokatfirmaet Arntzen de Besche. I motsetning til det som har vært kjent til nå, legger betenkningen til grunn at Klæbus (og lignende) ordning(er) kan leve videre som en såkalt lukket ordning i KLP. Trondheim kommune og prosjektadministrasjonen deltar i et arbeid sammen med andre byer som er i samme situasjon, for å få avklart dette. Arbeidet ledes av KS og retter seg mot Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I arbeidet vises det bl a til de høye engangskostnadene en kommunesammenslåing har på pensjonsområdet når kommunen har en egen pensjonskasse som overtar ansatte fra en KLP-ordning. Det er uklart om departementet har vært kjent med disse konsekvensene. Spørsmålet er ikke omtalt i det veiledningsmaterialet som er tilrettelagt for kommuner som slår seg sammen. Tilskuddet som kommer ved sammenslåingen 1. januar 2020 er ikke med i fellesnemndas budsjett På sammenslåingstidspunktet utbetales det en engangssum på 30,8 millioner kroner til den nye kommunen. Det er ikke lagt noen føringer fra departementet for bruken av denne støtten. Det er det nye kommunestyret som skal beslutte bruken av disse midlene. Forslag til fordeling av mottatte prosjektmidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet lyste ut 50 millioner kroner til infrastrukturtiltak i 2016, og det ble gitt et tilskudd til kommunesammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim kommuner med 1,5 millioner kroner til gang- og sykkelveg ved fylkesveg 885. For 2017 lyste departementet ut 150 millioner kroner til infrastrukturtiltak og digitalisering, og de to kommunene leverte inn to søknader til hhv fortsatt arbeid med gang- og sykkelveg på fv 885 og til robotisering. Første fase av robotiseringen skal skje innenfor IT-brukerhjelp og brukeradministrasjon, og målet er at 5-10% av arbeidsoppgavene overføres til en robot i løpet av 2017. Dette vil kunne danne grunnlag for videreutvikling og deling av resultater internt og med andre kommuner. Det ble gitt en samlet bevilgning fra departementet på 3,5 millioner kroner. Fellesnemnda bes derfor vedta en fordeling mellom disse to formålene. 112 Budsje
En full realisering av gang- og sykkelveg på fylkesveg 885 den mellom de to kommunene er anslått til 100-150 millioner kroner til 10 km vei. Det vil finnes også andre delfinansierings-kilder for dette, blant annet gjennom Miljøpakken. Robotisering innen IT-brukerhjelp og brukeradministrasjon er anslått å koste omlag 2 millioner kroner, og en tildeling her vil kunne gi resultater forholdsvis raskt. På bakgrunn av dette foreslår rådmennene at 2,0 millioner kroner tildeles robotiserings-prosjektet og 1,5 millioner tildeles kroner gang- og sykkelsti-prosjektet. Økonomiske konsekvenser Saken handler om budsjettet til fellesnemnda med en ramme på 35,9 millioner kroner som er engangstilskuddet, pluss 220 000 kroner som er overført fra Trondheim kommune som ubrukt tilskudd til sammenslåingsarbeidet i 2016. Det er avsatt 6,5 millioner kroner som reserve, der inntil 4 millioner er et beregnet risikopåslag for IT-investeringene. Intensjonsavtalens særskilte satsing på skiløype og tursti er i sin helhet lagt inn i Trondheim kommunes investeringsbudsjett. Det vises ellers til teksten. Miljøkonsekvenser Budsjettvedtaket har ingen direkte miljøkonsekvenser. Arbeidsmiljøkonsekvenser I saken omtales en HR-ressurs som skal bidra til å ivareta arbeidstakere i omstillingsprosessen. Vurdering og anbefaling Rådmennene anbefaler at fellesnemnda vedtar forslaget til budsjett. Morten Wolden Rådmann Kjetil Mjøsund rådmann/prosjektleder Jan Petter Opedal, ass. rådmann / økonomisjef Klæbu kommune Ragnhild Hoel rådgiver Trondheim kommune» 113
13.3 Spesifikasjon av budsjett 2018 pr konto og tjenesteområde For de spesielt interesserte vises også budsjettet for 2018 pr konto og tjenesteområde: PLAN, HELSE KULTUR OG OG EIENDOM OG KOMMUNAL- BUDSJETT 2018 FELLES RÅDMANN OPPVEKST OMSORG TEKNIKK TOTALT 10100 LØNN FASTE STILLINGER 9 343 53 228 52 927 10 778 126 276 10101 LØNN PEDAGOGISK PERSONALE 48 440 48 440 10102 LØNN VAKTMESTER 0 833 833 10105 AVTALEFESTET TILLEGG FASTLØNN 26 6 706 12 6 744 10106 BEREDSKAPSGODTGJØRELSE 0 462 462 10107 LØNN VAKANSER / MERTID 616 3 651 4 267 10108 LØNNSOPPGJØR INK.SOS.UTG 345 3 480 2 410 596 6 831 10109 BUDSJETTKORREKSJON LØNN -506-506 10110 HELLIGDAGSTILLEGG 0 2 110 2 110 10200 VIKAR SYKDOM 207 1 916 2 123 10201 VIKAR PERMISJON 1 210 1 200 2 410 10202 FERIEVIKAR 40 3 520 50 3 610 10204 VIKAR FORELDREPERMISJON 724 724 10300 EKSTRAHJELP 50 229 1 440 100 1 819 10301 ENGASJEMENTER 1 284 1 322 2 606 10303 LØNNSTILSKUDD 4 400 0 4 400 10400 OVERTID KOMM. REGULATIV 10 0 817 71 898 10500 ANNEN TREKKPLIKTIG LØNN/GODTGJØRELSE 456 450 906 10501 LØNN LÆRLINGER 613 219 832 10502 LØNN FOSTERHJEM 1 301 1 301 10503 LØNN STØTTEKONTAKTER 48 650 698 10504 OMSORGSLØNN 0 670 670 10505 BONUSLØNN 30 74 30 135 10506 LØNN TILSYNSFØRERE 31 31 10509 SKATTEPLIKTING KM-GODTGJØRELSE 4 4 10510 FRI AVIS, TELEFON 0 9 9 10700 LØNN VEDLIKEHOLD/VAKTMESTERTJENESTER 1 763 200 320 2 283 10750 LØNN RENHOLD 0 6 036 6 036 10751 VIKARER RENHOLD 0 80 80 10800 GODTGJØRELSE ORDFØRER 1 206 0 1 206 10801 FAST GODTGJØRELSE 235 0 235 10802 MØTEGODTGJØRELSE 691 0 691 10803 TAPT ARBEIDSFORTJENESTE 99 0 99 10890 TREKKPL. / OPPG.PL., IKKE ARB.GIV.AVGIFTSPL. LØNN 8 634 1 300 9 934 10900 PENSJONSUTGIFTER (PREMIEAVVIK KLP) -3 383 0-3 383 10901 STATENS PENSJONSKASSE 5 929 5 929 10902 PENSJON KLP 2 014 10 936 13 810 3 487 30 247 10903 GRUPPELIV, ULYKKE-/YRKESSKADEFORSIKRING 27 284 247 50 607 10990 ARBEIDSGIVERAVGIFT 620 1 928 17 714 12 935 3 101 36 299 13705 KJØP AV VIKARBYRÅ-TJENESTER VED SYKD. / SV.SKAP 0 1 170 1 170 17100 REFUSJON SYKEPENGER -460-460 17101 REFUSJON FORELDREPERMISJON -306-306 SUM LØNNSKOSTNADER 1 637 15 948 155 955 109 753 26 006 309 300 114 Budsje
11000 KONTORUTGIFTER/REKVISITA 60 194 32 2 289 11001 ABONNEMENTER, TIDSSKRIFTER 128 113 22 6 267 11050 ARBEIDSMATERIELL 20 272 5 2 279 11051 KJØP AV BØKER 224 64 15 3 82 11052 FRITT SKOLEMATERIELL 590 590 11053 LÆREMIDLER OG UTSTYR 330 10 340 11100 MEDISINSK FORBRUKSMATERIELL 13 265 277 11101 MEDISINSK BEHANDLING 63 3 66 11109 BUDSJETTKORREKSJON DRIFTSUTGIFTER 0-25 -25 11140 KJØP AV MEDISINER 0 737 737 11150 KJØP AV MATVARER 1 647 4 002 5 669 11151 BEVERTNING 69 6 7 305 11200 ANDRE DRIFTSUTGIFTER 550 1 324 740 47 2 661 11201 RENGJØRINGSMATERIELL 64 100 288 452 11202 ARBEIDSTØY 131 114 102 347 11203 VELFERDSTILTAK 105 235 78 36 454 11204 IKKE OPPGAVEPLIKTIG UTGIFTSDEKNING 42 59 18 11 130 11300 PORTO 330 1 331 11301 TELEFON 120 257 185 110 672 11302 DATAKOMMUNIKASJON 2 400 204 90 335 3 029 11303 UTGIFTER FINANSFORVALTNING 120 0 120 11400 ANNONSER 17 191 39 63 309 11402 TRYKKING, KOPIERING 30 279 25 334 11500 KURSUTGIFTER 265 340 163 170 938 11501 FORELESNINGSHONORAR 50 6 13 69 11502 OPPLÆRING 15 10 25 11503 OMSTILLING 250 0 250 11600 SKYSS- OG KOSTGODTGJØRELSE 172 218 82 80 552 11650 ANDRE OPPGAVEPLIKTIGE GODTGJØRELSER 786 230 1 016 11651 KONSULENTHONORAR 150 0 150 11700 VEDLIKEHOLD AV TRANSPORTMIDLER 0 17 78 95 11701 DRIVSTOFF OG REKVISITA 58 37 88 183 11702 KJØP AV TRANSPORTTJENESTER 257 685 10 952 11703 SKOLESKYSS 2 518 2 518 11704 REISEUTGIFTER (IKKE OPPGAVEPLIKTIGE) 110 136 14 260 11800 ELEKTRISITET 2 055 331 2 459 4 845 11805 KONSESJONSKRAFTUTGIFTER TIL KOMMUNALE BYGG 4 800 0 4 500 11810 FJERNVARME 2 034 120 600 2 754 11850 VAKTHOLD/ALARMSYSTEM 22 195 217 11851 SKADEFORSIKRING 1 175 52 168 85 1 480 11852 PERSONFORSIKRING 22 174 178 30 403 11859 ANDRE FORSIKRINGER 66 66 11900 HUSLEIE 546 84 250 880 11901 ANNEN LEIE 1 1 002 1 003 11950 KOMMUNALE AVGIFTER 4 699 301 655 1 659 11951 KONTINGENTER 785 56 68 908 11952 ANDRE AVGIFTER, LISENSER, GEBYR 245 42 703 990 12000 INVENTAR OG UTSTYR 36 322 275 10 643 12001 PROGRAMVARE DATA 2 020 150 55 2 225 12002 VERKTØY OG REDSKAPER 0 5 5 12003 RENHOLDSUTSTYR 12 27 6 45 12004 BØKER TIL BIBLIOTEK 251 251 12005 LEIE/LEASING AV UTSTYR 3 466 84 172 3 722 12006 LEKEUTSTYR 75 75 12090 MEDISINSK UTSTYR 0 19 19 12100 LEIE AV TRANSPORTMIDLER 150 470 295 915 12106 KJØP AV TRANSPORTMIDLER 0 30 30 12200 LEIE AV MASKINER 74 30 103 12206 KJØP AV MASKINER 0 90 90 12207 KJØP AV DATAMASKINER 80 10 90 115
12300 VEDLIKEHOLD BYGNINGER 871 120 665 1 656 12301 VEDLIKEHOLD UTSTYR/ANLEGG 164 20 5 189 12302 VEDLIKEHOLD VEG 0 470 470 12400 DRIFTSAVTALE EDB 84 3 291 88 432 3 895 12401 ANDRE SERVICEAVTALER 38 150 80 2 048 2 315 12402 REPARASJON INVENTAR OG UTSTYR 10 190 6 206 12500 KJØP MATERIALER VEDLIKEHOLD 80 20 607 707 12501 KJØP AV ANDRE MATERIALER 17 516 533 12600 VASK AV TØY 0 610 610 12601 KJØP RENGJØRINGSTJENESTER (IKKE VIKAR) 154 29 10 193 12700 KONSULENTTJENESTER 370 15 417 802 12701 ADVOKATTJENESTER 50 334 20 404 12702 TOLKEBISTAND 280 62 342 12801 ERSTATNINGER 0 20 20 13000 KJØP AV STATLIG INSTITUSJONSPLASS 4 932 4 932 13001 KJØP AV STATLIGE TJENESTER 50 1 030 1 080 13301 KJØP AV TJENESTER FRA FYLKESKOMMUNEN 30 28 58 13500 KJØP FRA KOMMUNALE INSTITUSJONER 3 696 5 3 701 13501 KJØP AV TJENESTER FRA ANDRE KOMMUNER 5 355 3 832 1 677 244 11 108 13502 KJØP AV INTERKOMMUNALE TJENESTER 250 26 1 760 228 2 264 13700 KJØP AV TJENESTER PRIVATE 225 210 4 597 4 845 7 531 17 408 13701 DRIFTSTILSKUDDSAVTALER 18 284 1 400 19 684 13702 KJØP AV ANDRE TJENESTER 340 551 245 1 136 13709 ANDRE TILSKUDD PRIVATE 4 6 073 6 077 13750 KJØP FRA IKS 6 952 0 6 952 14000 OVERFØRINGER TIL STATEN 0 200 200 14700 SOSIALHJELP 1 600 6 000 7 600 14701 TILSKUDD NÆRINGSVIRKSOMHET 250 0 520 770 14702 TILSKUDD LAG OG ORGANISASJONER 300 300 14703 TILSKUDD FLYKTNINGER 800 800 14705 TAP PÅ KRAV 50 0 50 14706 ØKONOMISK TILSKUDD F.HJEM 230 230 14707 BARNEHAGE OG SFO 80 80 14708 FERIE- OG FRITIDSTILTAK 185 185 14709 TILSKUDD ANDRE 85 215 3 302 3 602 14909 ANDRE RESERVER 365 100 0 465 15000 RENTER EKSISTERENDE LÅN 8 647 0 9 497 15001 RENTER FORVALTNINGSLÅN 800 0 800 15005 RENTEAVTALER DANSKE BANK 3 350 0 3 220 15100 AVDRAG LÅN 15 300 0 15 000 15200 SOSIALE UTLÅN 0 50 50 15500 AVSATT BUNDNE DRIFTSFOND 100 0 10 065 10 165 15900 AVSKRIVNINGER 18 499 0 920 19 419 15998 KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER 426 427 15999 KALKULATORISKE RENTER 0 800 800 SUM DRIFTSKOSTNADER 52 070 26 316 62 752 35 045 36 747 213 043 116 Budsje
16000 EGENBETALING 0-1 310-1 310 16001 OPPHOLDSBETALING -11 916-5 665-17 581 16200 KOSTPENGER -1 560-2 458-4 018 16209 ANDRE INNTEKTER -50-519 -3 401-3 970 16300 HUSLEIE -2 247-6 045-8 292 16301 UTLEIE AV LOKALER -530-530 16302 FESTEAVGIFTER 0-556 -556 16500 KOMMUNALE AVGIFTER -4 630 0-17 100-21 730 16501 TILKNYTNINGSAVGIFTER 0-150 -150 16504 AVGIFTSFRITT SALG KJØKKEN (MØTEMAT) 0-330 -330 16505 AVGIFTSPLIKTIG SALG KJØKKEN (15 % MVA. TJ.3200) 0-350 -350 16900 FORDELTE UTGIFTER -146-1 600-3 176-4 922 17000 ØREMERKEDE TILSKUDD -6 328-2 188-8 515 17009 ANDRE STATLIGE REFUSJONER -885-13 894-15 179 17300 REFUSJON FRA FYLKESKOMMUNER -450-310 -760 17500 REFUSJON FRA ANDRE KOMMUNER -2 602-2 602 17709 ANDRE REFUSJONER -257-593 -334-302 -1 485 18000 RAMMETILSKUDD -168 818 0-172 351 18100 VERTSKOMMUNETILSKUDD -12 300 0-12 300 18101 FLYKTNINGETILSKUDD -15 661-15 661 18102 INVESTERINGSTILSKUDD -318 0-318 18103 KOMPENSASJONSTILSKUDD -1 533 0-1 533 18700 SKATTEINNTEKT -155 342 0-155 474 18740 EIENDOMSSKATT VERKER / BRUK OG NÆRINGSEIEND. -9 500 0-9 500 18750 EIENDOMSSKATT BOLIGER OG FRITIDSEIENDOMMER -11 500 0-11 500 18900 KONSESJONSKRAFTINNTEKTER -5 250 0-4 920 18901 BEVILLINGSAVGIFTER 0-25 -25 19000 RENTER BANKINNSKUDD -1 080 0-1 080 19002 RENTER ETABLERINGSLÅN -800 0-800 19003 MORARENTEINNTEKTER -50 0-50 19050 AKSJEUTBYTTE -50 0-50 19200 AVDRAG SOSIALLÅN 0-50 -50 19400 BRUK AV DISPOSISJONSFOND -10 906 19500 BRUK AV BUNDNE DRIFTSFOND -9 100-111 -115-1 520-6 765-16 036 19900 MOTPOST AVSKRIVNINGER -18 499 0-18 499 19998 MOTPOST KALKULATORISKE AVSKRIVNINGER -250 0-250 19999 MOTPOST KALKULATORISKE RENTER -800 0-800 SUM DRIFTSINNTEKTER -406 046-5 098-43 552-29 724-37 805-513 477 TOTALT -352 339 37 166 175 155 115 074 24 948 8 866 13.4 Diverse Kostra-sammenligninger 2016 Nedenfor finnes fire tabeller der Klæbu kommune utfra Kostra-tall sammenlignes med egen kommunegruppe, Sør-Trøndelag, Landet og Trondheim kommune. Det kan være en nyttig benchmark på hvordan vi liggere an i forhold til andre kommuner. 117
Kommunekonsern / Overordnet 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndela g Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Finansielle nøkkeltall Brutto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 1 3 4 4 4 4 Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 0 3 5 4 4 5 Frie inntekter i kroner per innbygger, konsern kr 50 810 53 962 49 509 52 158 53 174 46 492 Langsiktig gjeld i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 231 227 229 216 214 223 Arbeidskapital ex. premieavvik i prosent av brutto driftsinntekter, konsern % 8 16 35 21 18 44 Netto lånegjeld i kroner per innbygger, konsern kr 59 797 76 850 72 954 67 036 63 977 71 680 Prioritering Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager, konsern kr 133 536 136 769 142 565 137 613 138 807 147 649 Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger, konsern kr 16 672 13 874 12 078 12 902 12 640 10 831 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetjenesten, konsern kr 2 740 2 813 2 583 2 545 2 511 2 347 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten, konsern kr 13 161 19 608 14 502 16 978 16 592 13 306 Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger 20-66 år, konsern kr 4 106 3 475 3 180 3 548 3 914 3 679 Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barnevernstjenesten, konsern kr 7 290 9 163 9 075 8 897 8 920 9 952 Netto driftsutgifter, administrasjon og styring, i kr. pr. innb., konsern kr 4 793 4 608 4 201 4 382 4 129 3 349 2016 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 94 92 94 92 91 95 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % 10 8 8 8 8 7 Legeårsverk pr 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten avt.årsv. 11 12 10 11 11 8 Fysioterapiårsverk per 10 000 innbyggere, kommunehelsetjenesten avt.årsv. 6 10 9 9 9 9 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % 95 96 92 95 95 89 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % 21 11 16 13 13 17 Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 år, av innbyggerne 20-66 år % 4 : : 4 4 4 Andel barn med barnevernstiltak ift. innbyggere 0-17 år % 5 : : 5 5 4 Sykkel-, gangveier/turstier mv. m/kom. driftsansvar per 10 000 innb. km 66 29 38 43 39 23 Kommunalt disponerte boliger per 1000 innbyggere boliger 14 23 23 21 21 24 Årsverk i brann- og ulykkesvern pr. 1000 innbyggere årsverk 1.. 0 1 1 1 Produktivitet/enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage, konsern kr 168 941 183 802 184 072 187 734 191 792 188 808 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev, konsern kr 107 623 119 507 113 003 112 011 112 208 107 037 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn pers. 14 13 14 14 14 15 Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner), konsern kr 367 546 306 454 246 336 247 605 246 489 271 220 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass, konsern kr 1 147 447 1 070 674 1 036 336 1 101 656 1 110 419 1 013 293 Årsgebyr for vannforsyning - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) kr 3 162 3 071 3 898 3 441 3 437 1 703 Årsgebyr for avløpstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) kr 3 162 3 624 3 832 3 840 3 837 1 925 Årsgebyr for avfallstjenesten - ekskl. mva. (gjelder rapporteringsåret+1) kr 3 493 2 684 2 762 2 716 2 719 2 020 Gjennomsnittlig saksbeh.tid for private forslag til detaljreg. Kalenderdager dager.... 171 149 150 196 Gj.snittlig saksbehandlingstid for opprettelse av grunneiendom. Kalenderdager dager 40.. 49 48 48 78 Bto. dr.utg. i kr pr. km kommunal vei og gate, konsern kr 173 312 98 951 199 007 136 122 142 033 433 796 118 Budsje
Grunnskoleopplæring 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Prioritering Netto driftsutgifter grunnskolesektor i prosent % Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223) i prosent av samlede netto driftsutgifter % 29 24 23 24 23 22 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), i prosent av samlede netto driftsutgifter % 24 19 18 19 18 17 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), i prosent av samlede netto driftsutgifter % 1 0 1 0 0 1 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), i prosent av samlede netto driftsutgifter % 4 4 4 4 4 4 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), i prosent av samlede netto driftsutgifter % 1 1 1 1 1 0 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger Netto driftsutgifter grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger kr 16 672 13 863 12 078 12 959 12 925 10 831 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger kr 13 590 11 185 9 281 10 332 10 053 8 270 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger kr 409 211 254 180 199 274 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger kr 2 315 2 076 2 255 2 177 2 420 2 160 Herav avskrivninger til skolelokaler (222), per innbygger kr 684 667 880 683 608 865 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger kr 359 392 288 270 254 127 Netto driftsutgifter grunnskolesektor per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger 6-15 år kr 106 287 113 089 104 096 105 196 107 328 97 464 Netto driftsutgifter til grunnskole (202), per innbygger 6-15 år kr 86 636 91 236 79 984 83 872 83 473 74 415 Netto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per innbygger 6-9 år kr 6 635 4 313 5 283 3 606 4 026 5 841 Netto driftsutgifter til skolelokaler (222), per innbygger 6-15 år kr 14 757 16 935 19 434 17 669 20 095 19 435 Netto driftsutgifter til skoleskyss (223), per innbygger 6-15 år kr 2 286 3 195 2 486 2 190 2 110 1 146 2016 Netto driftsutgifter voksenopplæring Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), i prosent av samlede netto driftsutgifter % 0 1 0 0 0 1 Netto driftsutgifter til voksenopplæring (213), per innbygger kr -91 269 220 210 237 292 Brutto investeringsutgifter grunnskolesektor, Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per innbygger kr 723 2 255 1 602 2 092 1 868 1 494 Dekningsgrader Andel elever i kommunens grunnskoler, av kommunens innbyggere 6-15 år % 100 97 96 96 95 94 Andel elever i grunnskolen som får særskilt norskopplæring % 1 4 4 6 7 5 Andel elever i grunnskolen som får morsmålsopplæring % 0 1 3 2 2 4 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning % 10 8 8 8 8 7 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 1.-4. trinn % 3 6 5 5 5 5 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 5.-7. trinn % 15 10 9 9 9 8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning, 8.-10. trinn % 14 10 11 10 10 10 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt % 17 19 17 18 17 17 Andel elever i grunnskolen som får tilbud om skoleskyss % 14 36 22 23 21 8 Skolefritidstilbud % Andel innbyggere 6-9 år i kommunal og privat SFO % 52 48 68 59 61 80 Andel innbyggere 6-9 år i kommunal SFO % 52 47 66 58 59 77 Andel elever i kommunal og privat SFO med 100% plass % 62 40 50 54 56 52 Andel elever i kommunal SFO med 100% plass % 62 40 50 54 56 52 119
Grunnskoleopplæring 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Produktivitet / enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskolesektor (202, 215, 222, 223), per elev kr 115 454 123 501 121 509 117 447 116 463 117 547 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev kr 107 623 118 064 113 003 110 479 109 098 107 037 Lønnsutgifter til grunnskole, skolelokaler og skoleskyss (202, 222, 223), per elev kr 90 124 96 229 88 506 88 992 88 274 83 676 Korrigerte brutto driftsutgifter til grunnskole (202), per elev kr 91 104 98 062 89 682 91 335 90 969 84 734 Driftsutgifter til undervisningsmateriell (202), per elev i grunnskolen kr 1 064 1 773 1 299 1 509 1 476 1 066 Driftsutgifter til inventar og utstyr (202), per elev i grunnskolen kr 725 1 115 875 1 039 1 071 791 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. bruker kr 35 903 27 994 29 957 28 152 28 813 30 829 Brutto driftsutgifter til skolefritidstilbud (215), per komm. og priv. bruker kr 35 985 27 606 29 362 27 746 28 128 29 983 Korrigerte brutto driftsutgifter til skolelokaler (222), per elev kr 14 226 16 740 20 633 16 837 15 895 20 922 Leie av lokaler og grunn (222), per elev kr 0 586 294 807 815 328 Korrigerte brutto driftsutgifter til skoleskyss (223), per elev som får skoleskyss kr 12 033 8 856 11 665 9 628 10 042 15 765 Utdypende tjenesteindikatorer Elever per kommunal skole pers. 313 176 246 221 233 379 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-10.årstrinn pers. 14 12 14 13 14 15 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 1.-4.årstrinn pers. 14 12 13 13 13 15 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 5.-7.årstrinn pers. 13 12 14 13 13 15 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn pers. 14 13 14 14 14 15 Andel elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver regning 8. trinn pers. 66.. 69 69 70 71 Andel elever på mestringsnivå 3-5, nasjonale prøver lesing 8. trinn % 65.. 72 72 73 75 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng gr.sk.poeng 41.. 41 41 41 42 Andel elever med direkte overgang fra grunnskole til videregående opplæring % 98 99 98 98 98 98 Personell Andel avtalte årsverk i grunnskolesektor % 32 24 24 25 25 24 Andel avtalte årsverk eksklusive lange fravær i grunnskolesektor % 32 24 24 25 25 24 Andel lærere som er 40 år og yngre % 57 39 49 42 44 54 Andel lærere som er 50 år og eldre % 25 33 26 30 29 22 Andel lærere som er 60 år og eldre % 10 13 11 12 11 9 Andel lærere i heltidsstilling % 77 68 66 70 70 65 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning % 94 87 89 87 86 88 Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning uten pedagogisk utdanning % 4 5 5 6 6 6 Andel lærere med videregående utdanning eller lavere % 2 8 6 8 8 6 120 Budsje
Barnehager 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Prioritering Netto driftsutgifter barnehagesektoren i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter % 16 13 16 15 15 18 Netto driftsutgifter til barnehager per innbygger kr 9 138 7 497 8 365 7 966 8 150 8 659 - herav avskrivninger (i prosent) % 4 2 4 2 2 4 Brutto investeringsutgifter til barnehagesektoren per innbygger kr 0 548 563 452 398 320 Netto driftsutgifter per innbygger 1-5 år i kroner, barnehager kr 133 536 136 761 142 565 137 740 139 403 147 649 Dekningsgrader Andel barn 1-5 år med barnehageplass % 94 92 94 92 91 95 Andel barn 0-5 år med barnehageplass % 83 78 78 78 77 79 Andel barn 0 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 0 år % 8 4 3 4 4 3 Andel barn 1-2 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 1-2 år % 86 82 87 83 82 89 Andel barn 3-5 år med barnehageplass i forhold til innbyggere 3-5 år % 99 98 98 97 97 99 Andel plasser i åpen barnehage i forhold til innbyggere 0-5 år % 0 1 2 1 1 3 Andel barn i kommunale barnehager i forhold til alle barn i barnehage % 65 51 65 49 50 59 Andel barn i barnehage med oppholdstid 33 timer eller mer per uke % 99 95 98 97 98 99 Andel barn i barnehage med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke % 1 5 2 3 2 1 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år % 60 65 64 64 65 63 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år % 75 77 76 76 76 76 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 0-5 år ekskl. utvalgte land % 62 67 66 67 67 66 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til innvandrerbarn 1-5 år ekskl. utvalgte land % 79 79 79 79 79 80 Andel minoritetsspråklige barn i barnehage i forhold til alle barn med barnehageplass % 8 11 12 15 16 13 Andel barn 0 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 0 år % 8 1 1 1 1 0 Andel barn 1-2 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 1-2 år % 55 40 55 39 40 51 Andel barn 3-5 år i kommunale barnehager i forhold til innbyggere 3-5 år % 64 51 65 49 50 61 Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke i kommunal barnehage % 99 94 98 97 97 99 Andel barn med oppholdstid 32 timer eller mindre per uke i kommunal barnehage % 1 6 2 3 3 1 Produktivitet Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager timer 12 320 11 046 11 425 11 270 11 363 11 757 Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn i kommunal barnehage kr 168 941 183 627 184 072 186 430 188 150 188 808 Korrigerte brutto driftsutgifter til kommunale barnehager per korrigert oppholdstime (kr) kr 54 61 59 61 61 60 Kommunale overføringer av driftsmidler til private barnehager per korrigert oppholdstime (kr) kr 46 42 45 44 44 47 Utdypende tjenesteindikatorer Andel ansatte med barnehagelærerutdanning % 39 36 39 36 36 40 Andel ansatte med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder % 3 2 2 2 2 2 Andel styrere og pedagogiske ledere med barnehagelærerutdanning % 94 92 95 92 91 96 Andel styrere med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder % 10 9 10 8 7 11 Andel pedagogiske ledere med pedagogisk utdanning som tilsvarer utdanningskravet til styrer/pedagogisk leder % 5 3 2 3 3 1 Andel ansatte menn til basisvirksomhet i barnehagene % 8 5 9 8 9 13 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager timer 13 495 12 739 13 053 13 018 13 037 13 395 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, kommunale barnehager timer 13 438 12 593 12 982 12 753 12 792 13 469 Korrigerte oppholdstimer per årsverk til basisvirksomhet, private barnehager timer 13 600 12 889 13 213 13 280 13 289 13 335 121
Barnehager 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Prosentvis fordeling av utgifter på: Funksjon 201 - Opphold og stimulering % 86 82 82 81 82 80 Funksjon 211 - Tilrettelagte tiltak % 5 9 7 10 10 8 Funksjon 221 - Lokaler og skyss % 9 9 11 9 8 12 Fordeling av finansiering for kommunale plasser: Oppholdsbetaling % 15 15 14 14 14 13 Statstilskudd % 2 2 0 2 2 0 Kommunale driftsmidler % 83 83 86 84 85 87 Funksjon 201 "Opphold og stimulering" Korrigerte brutto driftsutgifter f201 per korrigert oppholdstime i kommunale barnehager (kr) kr 47 51 49 50 50 48 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet, alle barnehager pers. 6 6 6 6 6 6 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i kommunale barnehager pers. 6 6 6 6 6 6 Antall barn korrigert for alder per årsverk til basisvirksomhet i private barnehager pers. 6 6 6 6 6 6 Funksjon 211 "Tilrettelagte tiltak" Brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, alle barnehager kr 69 975 81 302 69 484 66 908 60 235 69 464 Korrigerte brutto driftsutgifter til styrket tilbud til førskolebarn (f 211) per barn som får ekstra ressurser, kommunale barnehager kr 59 091 101 257 71 856 88 713 79 110 74 377 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Alle barnehager % 10 15 16 18 20 17 Andel barn som får ekstra ressurser til styrket tilbud til førskolebarn, i forhold til alle barn i barnehage. Kommunale barnehager % 13 17 17 21 24 20 Korrigerte brutto driftsutg. per barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser (f211) i komm. barnehage kr 487 500 473 913 295 305 506 463 504 594 310 153 Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i komm. barnehager % 2 4 4 4 4 5 Funksjon 221 "Lokaler, skyss" Utgifter til kommunale lokaler og skyss per barn i kommunal barnehage (kr) kr 15 480 15 764 20 869 16 851 15 551 23 269 Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (m2) kvm 6 6 6 6 6 5 Leke- og oppholdsareal per barn i private barnehager (m2) kvm 5 6 5 5 5 5 Leke- og oppholdsareal per barn i barnehage (m2) kvm 6 6 5 6 6 5 Tilgjengelighet Andel barnehager med åpningstid fra 0 inntil 6 timer per dag % 0 0 0 0 0 0 Andel barnehager med åpningstid fra 6 inntil 9 timer per dag % 0 3 4 4 5 5 Andel barnehager med åpningstid fra 9 inntil 10 timer per dag % 78 66 75 59 61 86 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer per dag % 22 31 21 37 33 9 122 Budsje
Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Pleie- og omsorgstjenestene samlet Prioritering Netto driftsutgifter pleie og omsorg i prosent av kommunens totale netto driftsutgifter % 23 34 28 31 30 27 Institusjoner (f253+261) - andel av netto driftsutgifter til plo % 47 42 48 44 45 49 Tjenester til hjemmeboende (f254) - andel av netto driftsutgifter til plo % 44 54 46 50 50 44 Aktivisering, støttetjenester (f234) - andel av netto driftsutgifter til plo % 9 4 6 5 6 7 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten kr 13 161 19 614 14 499 17 003 16 652 13 306 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 80 år og over kr 549 145 380 269 363 984 390 333 396 239 387 273 Netto driftsutgifter, pleie og omsorg pr. innbygger 67 år og over kr 117 097 114 310 104 054 112 416 114 309 108 648 Personell Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning % 69 75 80 75 74 81 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole % 44 43 44 40 40 41 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet % 25 32 36 34 34 40 Andel legemeldt sykefravær av totalt antall kommunale årsverk i brukerrettet tjeneste % 10 10 10 9 9 10 Produktivitet / Enhetskostnader Korrigerte brutto driftsutgifter pr. mottaker av kommunale pleie og omsorgstjenester kr 558 750 466 142 420 689 405 933 402 957 461 694 Lønnsutgifter pr kommunalt årsverk ekskl. fravær, pleie og omsorg kr 708 027 715 634 737 657 731 564 741 672 751 851 Årsverk ekskl. fravær i brukerrettede tjenester pr. mottaker årsv. 1 1 0 1 1 1 Hjemmetjenester Prioritering Dekningsgrader Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 0-66 år ant. 12 22 16 21 20 12 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 67-79 år. ant. 45 63 64 67 67 57 Mottakere av hjemmetjenester, pr. 1000 innb. 80 år og over. ant. 269 298 315 324 320 275 Produktivitet/enhetskostnader for hjemmetjenester Korrigerte brutto driftsutg pr. mottaker av hjemmetjenester (i kroner) kr 367 546 306 369 246 316 247 471 246 364 271 220 Brukerbetaling, praktisk bistand, i prosent av korrigerte brutto driftsutg % 2 1 2 1 1 2 Utdypende tjenesteindikatorer for hjemmetjenester % Andel hjemmeboere med høy timeinnsats % 19 7 7 7 7 8 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67 år og over %.. 14 13 14 14 15 System for brukerundersøkelser i hjemmetjenesten ja/nei Ja........ Ja Dekningsgrader boliger til pleie- og omsorgsformål Andel beboere i bolig til pleie- og omsorgsformål 80 år og over % 25 43 36 39 38 8 Andel beboere i bolig m/ heldøgns bemanning % 0 64 70 52 52 118 Andel innbyggere 80 år og over i bolig med heldøgns bemanning % 0 6 4 4 4 3 Institusjoner for eldre og funksjonshemmede Prioritering Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester % 23 18 20 17 18 24 123
Pleie og omsorg 1662 Klæbu Kostragruppe 11 Sør- Trøndelag 2016 Landet uten Oslo 1601 Trondheim Landet Dekningsgrader Plasser i institusjon i prosent av innbyggere 80 år over % 26 18 20 18 18 21 Andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av bef. 80+ % 26 30 31 29 29 34 Andel beboere på institusjon under 67 år %.. 8 11 11 11 14 Andel innbyggere 67 år og over som er beboere på institusjon % 5 4 6 5 5 7 Andel beboere i institusjoner 80 år og over % 74 71 69 69 69 65 Andel innbyggere 67-79 år som er beboere på institusjon %.. 1 2 2 2 2 Andel innbyggere 80 år og over som er beboere på institusjon % 21 11 16 13 13 17 Andel beboere i institusjon av antall plasser (belegg) % 100 94 111 98 99 121 Utdypende tjenesteindikatorer for institusjoner % Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold % 11 18 17 19 18 19 Andel plasser i skjermet enhet for personer med demens % 21 29 38 28 27 46 Andel plasser avsatt til rehabilitering/habilitering % 3 9 11 8 8 13 Legetimer pr. uke pr. beboer i sykehjem timer 1 1 0 1 1 0 Fysioterapitimer pr. uke pr. beboer i sykehjem timer 0 0 0 0 0 0 Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinstitusjoner % 95 96 92 95 95 89 Andel plasser i brukertilpasset enerom m/ eget bad/wc % 50 89 74 85 82 76 System for brukerundersøkelser i institusjon ja/nei Ja........ Ja Produktivitet/Enhetskostnader kommunale institusjoner Utgifter per beboerdøgn i institusjon kr 3 401 3 246 2 718 3 299 3 268 2 459 Andel kommunale institusjonsplasser av totalt antall institusjonsplasser % 100 98 93 92 88 88 Korrigerte brutto driftsutgifter, institusjon, pr. kommunal plass kr 1 147 447 1 062 999 1 034 434 1 090 185 1 093 650 1 013 293 Korr.bto.driftsutg, pleie, av korr.bto.driftsutg, institusjon % 94 90 86 90 90 84 Brukerbetaling i institusjon i forhold til korrigerte brutto driftsutgifter % 14 13 16 14 15 17 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede Prioritering Netto driftsutgifter til aktivisering/støttetjenester per innbygger 18 år og over (f234) kr 1 554 1 123 1 034 1 150 1 167 1 121 IPLOS - Utdypende indikatorer basert på ny informasjon fra IPLOS Bruksrater og brukersammensetning Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 0-66 år %.. 20 23 20 20 28 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 67-79 år %.. 15 14 15 14 16 Andel hjemmetj.mottakere med omfattende bistandsbehov, 80 år og over %.. 14 12 13 13 14 Andel brukere (ekskl. langtidsbeboere på institusjon) med individuell plan % 17 10 10 10 10 11 Andel av brukere (%) med noe/avgrenset bistandsbehov % 70 40 49 43 43 49 Andel av alle brukere som har omfattende bistandsbehov % 21 25 24 24 25 25 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, praktisk bistand timer 28 10 10 10 10 10 Gjennomsnittlig antall tildelte timer pr uke, hjemmesykepleie timer 3 5 4 5 5 2 Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken. Brukere utenfor institusjon timer 19 11 10 11 11 10 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Tidsbegrenset opphold. %.. 44 41 43 43 44 Andel brukere i institusjon som har omfattende bistandsbehov: Langtidsopphold %.. 85 86 84 84 87 Andel aleneboende mottakere utenfor inst. med både hjemmetj. og støttetj. % 39 36 46 37 37 45 13.5 Kommunebarometeret 2017 Se eget vedlegg. 124 Budsje
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport ANALYSE ENDELIGE TALL 7. juli 2017 Klæbu 41 % av nøkkeltallene er forbedret siste år nr. 281 justert for inntektsnivå Nøkkeltallene er litt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 1 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Plasseringer i Kommunebarometeret 2010-2017 Dette er plasseringene slik de faktisk ble rapportert de ulike årene. Serien er ikke sammenliknbar over tid, fordi innholdet i barometeret også har endret seg over tid. 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Nøkkeltallene alene 292 68 83 127 144 220 305 343 Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger 224 20 47 80 75 147 222 281 Rangering inntektsnivå 311 311 315 323 345 335 378 319 Grunnskole 375 161 124 178 160 227 154 141 Pleie og omsorg 304 132 129 360 340 336 273 417 Barnevern 251 237 273 248 288 337 366 297 Barnehage 37 75 109 162 143 139 135 200 Helse 201 152 118 224 273 325 Sosial 216 106 140 73 43 173 128 154 Kultur 120 261 180 250 289 248 285 Økonomi 349 275 179 129 134 216 327 386 Kostnadsnivå 129 257 244 139 144 306 94 Miljø og ressurser 102 170 172 39 246 327 203 Saksbehandling 57 30 79 37 95 96 Vann, avløp og renovasjon 334 298 105 189 288 292 Utvikling over tid (sammenliknbar serie) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Nøkkeltallene alene 122 209 200 170 242 355 335 343 Totaltabellen - justert for økonomiske forutsetninger 48 109 122 99 168 280 252 281 Grunnskole 104 246 272 313 327 159 141 Pleie og omsorg 98 221 198 242 365 410 402 417 Barnevern 235 315 329 236 310 323 356 297 Barnehage 118 69 101 97 195 159 123 200 Helse 229 353 240 378 123 189 292 325 Sosial 11 122 197 53 24 143 80 154 Kultur 303 337 369 285 316 380 344 285 Økonomi 399 329 243 177 159 188 319 386 Kostnadsnivå 24 22 66 31 166 94 Miljø og ressurser 79 80 98 53 106 71 175 203 Saksbehandling 290 218 248 169 145 121 147 96 Vann, avløp og renovasjon 233 224 217 195 112 333 398 292 Plasseringene i denne tabellen er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2017-barometeret. Plasseringene vil derfor AVVIKE fra det som ble rapportert for ett eller flere år siden. På den annen side er tidsserien så sammenliknbar som det er mulig å få den. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 2 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Klæbu havner på en 281. plass i Kommunebarometeret 2017 fra Kommunal Rapport. Da har vi korrigert plasseringen med hensyn til økonomiske rammebetingelser. Nøkkeltallene er samlet sett klart svakere enn normalen i Kommune-Norge. Klæbu er bare inne på Topp 100-lista innen enhetskostnader og saksbehandling. Kommunen har sine svakeste plasseringer innen pleie og omsorg (417. plass), økonomi (386. plass) og helse (325. plass). Hvis vi ser bort fra kommunenes ulike økonomiske utgangspunkt, kommer Klæbu på en 343. plass. Nøkkeltallene er litt bedre enn økonomiske forutsetninger skulle tilsi. Grunnskolen: Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Frafallet har økt betydelig fra 2010- til 2011-kullet (som ble talt opp i fjor). Er det bare tilfeldige variasjoner, eller ligger det større utfordringer bak? Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. Pleie og omsorg: Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Klæbu er 26 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er litt lavere nå enn for ett år siden. Det kan være litt tilfeldige svingninger, men det kan også indikere at det blir flere gamle på sykehjem, uten at kommunen øker kapasiteten hva gjelder plasser for demente. Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 78 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er ganske høy. De beste ligger på 96 prosent. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på Kommunebarometeret i et nøtteskall En årlig rangering av alle kommuner, foretatt av Kommunal Rapport på basis av offentlig tilgjengelige data fra offisielle kilder. Litt forenklet kan vi si at vi måler Norges beste kommune. Første rangering ble publisert i 2010. 2017-barometeret inkluderer 141 ulike nøkkeltall innen 12 forskjellige kategorier. Kommunal Rapport har alt ansvar for vekting, vurderinger og eventuelle feil i framstillingene. Vi har forutsatt at kommunene har rapportert korrekt. I noen få tilfeller har vi fjernet data som har framstått sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Klæbu er det 57 prosent som er i denne kategorien. Snittet er 75 prosent. Skal andelen enda høyere opp, slik at ytterligere noen får tilbud i hjemmet i stedet? Barnevern: Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels, kan kommunen bli bedre? Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 68 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. Barnehage: Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Bemanningen i barnehagene i Klæbu er lav målt mot dem som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 11363 timer per årsverk. 41 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er 36 prosent. 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Sosialtjeneste: Stønadstiden for unge mottakere i Klæbu er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. En ganske stor andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb. Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? Kultur: Biblioteket er ganske lite besøkt, ifølge statistikken. Hvorfor ser det ikke ut til å være noen viktig møteplass? Av de voksne i kommunen er det bare 11 prosent som er som mistenkelige. I de tilfellene står kommunen uten data. Hensikten er å gi et lettfattelig bilde av hvordan kommunen presterer målt mot resten av Kommune-Norge, for å bidra til en mer opplyst lokaldemokratisk diskusjon. Dette er ingen vurdering av om innbyggerne får gode nok tjenester, men om det ser ut til at kommunen har noe å lære. Det er viktig å huske på at det kan finnes gode forklaringer bak en svak tabellplassering, og at tilfeldigheter vil spille en rolle. Viktigere enn tabellplasseringen er om kommunen har registrert som aktive lånere på biblioteket. De fleste kommuner har bedre tall. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Klæbu er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Økonomi: Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften så vidt gått i pluss. Egentlig bør marginen vært litt bedre enn dette. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer.netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Kostnadsnivå: Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Klæbu ligger litt lavere enn normalnivået. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. fått bedre eller dårligere nøkkeltall det siste året. En enkel tese er at om hovedvekten av nøkkeltallene forbedres, leverer kommunen også samlet sett bedre enn før. Vil du lese mer om kildene til nøkkeltallene som er brukt og hvorfor Kommunal Rapport lager denne rangeringen? Gå til denne artikkelen: kommunal-rapport.no/ kommunebarometeret/2017/metode Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 3 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Hvor stor andel av nøkkeltallene har blitt bedre? 100 Forbedret Forverret Ingen endring 75 50 25 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Forbedret 15 29 41 40 35 42 41 Forverret 30 32 27 36 43 43 46 Ingen endring 55 39 32 24 22 15 13 Andelen av kommunens egne nøkkeltall som har blitt bedre eller dårligere det siste året. Nøkkeltall som ikke kan sammenliknes med året før regnes inn i "ingen endring". I en typisk kommune vil det være en litt høyere grønn enn rød søyle de fire siste årene, ettersom gjennomsnittet i Kommune- Norge er den største andelen av Forbedringen målt mot resten av landet nøkkeltallene som endrer seg, blir bedre. 75 Landet Kommunen 50 25 0 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Grafikken sammenlikner kommunens utvikling med gjennomsnittet: Hvor stor andel av nøkkeltallene ble bedre i fjor? I denne grafikken måler vi bare de nøkkeltallene hvor det faktisk var endring; alt over 50 prosent indikerer at det var en større andel nøkkeltall som ble bedre, enn som ble dårligere. Fra 2012 og framover har en overvekt av nøkkeltallene blitt bedre. Andelen har aldri vært større enn nå - nær 59 prosent av nøkkeltallene i Kommune-Norge som endret seg i fjor, ble til det bedre. Andelen er vektet som vektingen i Kommunebarometeret, slik at beregningen legger mest vekt på sentrale nøkkeltall. Ikke alle nøkkeltall kan forbedres, og noen nøkkeltall reflekterer en fast skala mellom kommunene (hvor noen får bedre resultat på bekostning av andre. Men i stor grad er det mulig å forberdre seg innen de indikatorene som er i bruk i Kommunebarometeret. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 4 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 141.plass som har blitt bedre 50 20 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire år (10 %) AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem år (10 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (10 %) SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet, snitt siste to år (10 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 1.-7. trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk, engelsk og matematikk, 8.-10. trinn (5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, 1.-7. trinn (2,5 %) UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning, 8.-10. trinn (2,5 %) 39,2 39,6 40,0 269 40,6 2,5 2,7 2,9 39,3 40,0 40,9 217 41,2 2,7 2,8 3,5 56 76 70 260 73 1,5 4,5 3,4 56,9 55,3 52,2 19 50,0 6,0 6,0 6,0 50,8 50,7 49,9 132 50,0 4,1 4,3 3,9 50,9 51,1 52,8 133 54,0 3,3 3,0 3,9 3,1 3,4 3,4 117 3,4 1,0 3,5 3,5 77 84 89 71 4,0 4,7 79 84 58 60 4,7 4,9 97 94 95 5,5 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 79 84 87 280 90 1,8 2,8 3,7 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 85 85 87 113 85 4,7 4,4 5,0 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 1.-4. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 5.-7. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 8.-10. trinn, snitt siste fire år (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 5.-7. trinn som har leksehjelp (2,5 %) LEKSEHJELP: Andel elever 8.-10. trinn som har leksehjelp (2,5 %) 6,8 6,6 6,0 166 5,2 4,0 3,8 4,1 7,6 9,4 11,3 238 9,4 5,7 4,9 3,9 13,4 14,4 14,9 333 10,4 3,5 2,7 2,4 40 33 27 142 16 3,2 3,3 2,9 9 6 12 311 30 1,6 1,3 1,7 0 0 0 219 8 1,0 1,0 1,0 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 5 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Grunnskole 141.plass som har blitt bedre 50 Avgangskarakterene på 10. trinn i Klæbu har vært en del under middels de siste årene, målt mot resten av Skole-Norge. Resultatene i fjor var omtrent på samme nivå som snittet de siste fire årene. Frafallet på videregående blant elever fra kommunen er omtrent på normalnivået. Frafallet har økt betydelig fra 2010- til 2011- kullet (som ble talt opp i fjor). Er det bare tilfeldige variasjoner, eller ligger det større utfordringer bak? Prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet ligger ørlite over nivået elevene viser på 10. trinn. Ny statistikk indikerer at skolene i kommunen bidrar ganske normalt til elevenes resultater. De aller fleste lærerne i barneskolen som underviser i fagene, oppfyller de nye kompetansekravene i norsk, engelsk og matte, ifølge statistikken. Det er bra. På ungdomsskolen oppfyller de aller fleste lærerne i matematikk, engelsk og norsk nye krav til fordypning. På ungdomsskolen får 14,9 prosent av elevene spesialundervisning. Snittet for landet er 10,4 prosent. Svært mange på 1. 4. trinn får leksehjelp. Klæbu er blant de beste i landet med 27 prosent. Snittet er på 16 prosent. På 5. 7. trinn er det langt færre som får leksehjelp i Klæbu enn snittet i Skole-Norge, som er på 30 prosent. På ungdomsskolen er det ingen som får leksehjelp, ifølge statistikken. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Avgangskarakterene har økt betydelig i mange kommuner de siste årene. En delforklaring er at valgfag nå er med i beregningsgrunnlaget, og det gir høyere karakterer på 10. trinn. Et kontrollspørsmål i hver kommune er om det er sammenheng mellom prestasjonene på nasjonale prøver på ungdomstrinnet, resultatene på 10. trinn og andelen av elever fra kommunen som fullfører videregående med bestått innen fem år. Fra og med i år viser vi hvordan spesialundervisningen er i bruk fordelt på småskolen, mellomtrinnet og ungdomsskolen. På alle nivåer har andelen elever med spesialundervisning falt litt det siste året. Det regner vi som positivt i barometeret. Leksehjelpen spres i større grad enn før utover hele skoleløpet. Men det er bare 6 prosent av elevene på ungdomstrinnet som får leksehjelp, mot 30 prosent på 5. til 7. trinn. Bare 16 prosent på 1.-4. trinn har nå leksehjelp - årskullene som ordningen opprinnelig ble innført for. Etterspørsel finnes det ikke tall for. Ifølge Elevundersøkelsen sier 87 prosent av elevene på 10. trinn at de trives godt. Det er da et relativt stort mindretall som ikke trives. I snitt sier 85 prosent at de trives godt. Andelen elever i småskolen som får spesialundervisning er litt lavere enn i normalkommunen. Andelen er litt mindre enn for ett år siden. På 5.-7. trinn får 11,3 prosent av elevene spesialundervisning. Det er midt på treet målt mot andre kommuner. I Kommunebarometeret har vi i år tatt med flere nøkkeltall som viser lærernes kompetansenivå, inkludert andelen som tilfredsstiller de nye kravene i norsk, matte og engelsk. I ungdomsskolen mangler 40 prosent av lærerne fordypning. Vi har også inkludert den ferske statistikken over skolenes bidrag til elevenes resultater. Her er forskjellene relativt små, så små endringer fra år til år vil gi ganske store utslag. Andelen elever som faller fra på videregående er oppdatert, og viser at andelen som fullfører og består innen fem år øker marginalt (73 prosent). Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 6 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 417.plass som har blitt bedre 38 20 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 %) 73 71 69 354 74 2,9 3,1 2,3 SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehov (10 %) DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (10 %) KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorg (5 %) 52 68 57 388 75 1,2 2,8 1,4 26 30 26 327 38 2,6 2,9 2,6 15 10 11 340 18 2,2 1,7 1,5 BEMANNING: Tid med lege på sykehjem (5 %) 0,28 0,51 0,57 130 0,55 1,5 3,1 3,1 BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjem (5 %) 0,31 0,33 0,11 386 0,43 2,5 2,6 1,1 ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet, målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjon (5 %) REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per 1.000 innbyggere over 67 år (5 %) PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken, hjemmesykepleie (5 %) HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dager (5 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 innb. (5 %) TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer, målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per 1.000 innb. over 80 år (2,5 %) BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per 1.000 innb over 80 år (2,5 %) HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing, gruppa over 80 år som ikke bor på institusjon (2,5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studier (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter (5 %) FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA, støttekontakt og omsorgslønn per 1.000 innbyggere (5 %) 49 49 50 391 82 1,9 1,7 1,7 6 6 154 8 2,6 2,1 2 2 1 327 4 1,0 1,0 1,0 2,6 2,5 2,8 341 4,8 1,4 1,3 1,5 97 96 100 1 96 4,4 4,2 6,0 0 147 0 1 157 6,0 3,6 6,0 56 55 53 45 39 5,8 5,7 5,3 5 19 22 21 35 9 4,7 5,4 5,2 25 37 39 40 12 3,5 5,0 5,2 83 80 78 236 77 3,9 3,6 3,4 73 71 71 114 59 5,0 4,6 4,7 7 7 7 111 9 1,4 1,6 1,7 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 7 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Pleie og omsorg 417.plass som har blitt bedre 38 Klæbu havner helt i bunnsjiktet på årets tabell i sektoren. I Klæbu har 69 prosent av de ansatte fagutdanning. Snittet for landet er 74 prosent. I de beste kommunene er andelen minst 84 prosent. Andelen er omtrent uendret det siste året. Forutsatt at kommunen har gode tilbud på lavere trinn i omsorgstrappa, bør de fleste som bor på sykehjem ha omfattende bistandsbehov. I Klæbu er det 57 prosent som er i denne kategorien. Snittet er 75 prosent. Skal andelen enda høyere opp, slik at ytterligere noen får tilbud i hjemmet i stedet? Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen litt få plasser avsatt til demente. Nasjonalt er anslaget at fire av fem gamle på sykehjem er demente. I Klæbu er 26 prosent av plassene ment for demente. Denne dekningsgraden er litt lavere nå enn for ett år siden. Det kan være litt tilfeldige svingninger, men det kan også indikere at det blir flere gamle på sykehjem, uten at kommunen øker kapasiteten hva gjelder plasser for demente. Kommunen har ganske få plasser avsatt til korttidsopphold. Snittet for Kommune-Norge er på 18 prosent. Klæbu ligger på 10 prosent. Tiden med lege per beboer på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Målt per beboer er det ikke mye tid i Klæbu med fysioterapeut på sykehjem. Kommunen ligger på 0,11 timer, mens de beste er oppe på 0,9 timer. Halvparten av rommene på sykehjem er regnet som moderne enerom. I Kommune-Norge er snittet på 82 prosent. Alle vedtak om hjemmetjeneste blir satt i verk innen 15 dager, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Her kan resten av Kommune-Norge lære noe av Klæbu ser det ut til. Ifølge Helsedirektoratet kom alle utskrivningsklare pasienter fra Klæbu tilbake til hjemkommunen samme dag som de ble utskrevet fra sykehuset. Mange kommuner har god statistikk her. Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen registrerte trygghetsalarmer langt over snittet (39 prosent). Ifølge tall fra Helsedirektoratet er det bare 78 prosent av de med funksjonshemninger, som får bistand til å delta i arbeid og studier. Andelen er ganske høy. De beste ligger på 96 prosent. Kommunene skal gi et tilbud til funksjonshemmete også utenom arbeid og studier. I Klæbu er det 71 prosent som har fått oppfylt sitt behov. Andelen er høy målt mot resten av landet. Snittet i Kommune-Norge er 59 prosent. De beste ligger på 85 prosent. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er betydelig omarbeidet i denne utgaven av Kommunebarometeret, med flere nøkkeltall som skal gi et bilde av tilbudet i hele omsorgstrappa. Målet er å bli mindre orientert mot sykehjem og gi et bredere bilde av tjenestene. Ulempen er at en del kommuner vil oppleve kraftig endring i plassering i år, som følge av endret metode.av de som bor på sykehjem, har tre av fire et omfattende pleiebehov. Andelen har økt ørlite de siste årene, hvilket kan indikere at innsatsen dreies mot hjemmebasert omsorg. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Tilbudet per beboer har økt med 77 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med drøyt 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste fem årene. Helsedirektoratet har publisert nye kvalitetsindikatorer, og vi har tatt i bruk flere av disse. Som med alle nye statistikker kan tallene være usikre, og i mange småkommuner holdes statistikken dessverre hemmelig. Kommunene oppgir at de har dagtilbud tilsvarende 8 prosent av hjemmeboende over 80 år. Nesten alle vedtak om hjemmetjenester iverksettes innen 15 dager. Antallet som får levert mat hjem til seg er stabilt, 12 prosent målt mot hvor mange gamle over 80 som bor hjemme. I fjor var det flere døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter. Vær oppmerksom på at statistikken ikke er ensbetydende med at kommunen betalte for døgnene, poenget er om den utskrivningsklare pasienten måtte ligge på sykehus eller ei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 8 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnevern 297.plass som har blitt bedre 65 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 mindreårige (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mnd (20 %) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) 2,9 2,9 3,3 384 4,6 1,2 1,1 1,2 64 74 77 290 86 3,0 3,7 3,9 69 71 70 302 81 3,3 3,3 3,1 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (5 %) 58 53 100 1 84 2,5 1,8 6,0 PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan (5 %) PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan, siste fire år (5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste, per innb. 0-5 år (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire år (5 %) 60 71 214 81 2,2 3,1 100 1 93 6,0 90 69 67 68 116 60 4,8 4,6 4,6 6 699 5 768 5 543 410 9 142 1,3 1,0 1,0 22 13 15 46 10 6,0 4,0 5,2 1 1 1 110 0 2,7 2,7 2,7 Bemanningen av fagpersonell i barnevernet i Klæbu er relativt lav. Bemanningen ble litt bedre i fjor, ifølge statistikken. Andelen saker som tar mer enn 3 måneder å behandle er middels, kan kommunen bli bedre? Kommune-Norge har blitt bedre de siste årene, snittet er nå 86 prosent. Sett de fire siste årene under ett, er statistikken middels. Alle barn med tiltak har en utarbeidet plan. Alle barn som er omplassert, har en omsorgsplan. Det er slik det skal være. I Kommune-Norge er det 93 prosent som har omsorgsplan. Ved nyttår var andelen av sakene med tiltak i hjemmet litt høyere enn i normalkommunen. I 68 prosent av sakene var tiltaket i hjemmet i kommunen, mens snittet for hele landet var 60 prosent. I bare ett av de fire siste årene har kommunen oppgitt at den har spurt brukerne. Er det hyppig nok? Hvordan har den siste undersøkelsen ført til endring og forbedringer? -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Også det siste året har statistikken i barnevernet blitt klart bedre i mange kommuner. Ingen sektor har så stor andel av nøkkeltallene nasjonalt sett blitt bedre. Kommuner som ikke får bedre statistikk, vil derfor falle på tabellen. 2016 ga rekordstatistikk på flere områder: Aldri før har så stor andel saker blitt behandlet innen 3 måneder. 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. En større andel barn enn noen gang med tiltak i barnevernet har også en utarbeidet plan (81 prosent). Bemanningen har heller aldri vært bedre målt mot antall mindreårige. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Målt mot hvor mange barn som har tiltak fra barnevernet, var 60 prosent av tiltakene ved nyttår i hjemmet. Det er ikke alltid mulig å ha tiltakene i hjemmet, noen ganger må barnet omplasseres. Likevel antar vi at det generelt vil være bra om tiltakene er i hjemmet - det har også vært en uttalt nasjonal ambisjon i mange år. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 9 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Barnehage 200.plass som har blitt bedre 15 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB: Kommunale barnehager KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 %) FAGUTDANNING (KB): Andel øvrige ansatte i kommunale barnehager med pedagogisk utdanning (20 %) ETTERSPØRSEL: Andel barn født før 1.9 (uansett bokommune), som hadde søkt om og ikke fått plass ved rapporteringstidspunktet (10 %) KJØNN: Andel ansatte som er menn, alle barnehager (10 %) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste år (10 %) (alle barnehager) MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage, snitt siste fire år (5 %) AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehager (5 %) 12 542 12 130 12 320 393 11 363 1,0 1,4 1,1 100 100 100 1 95 6,0 6,0 6,0 42 45 41 94 36 5,3 5,7 4,8 0 0 1 10 6,0 6,0 7 8 8 129 9 3,5 4,0 3,6 75,8 73,8 75,0 233 76,0 3,6 3,5 3,5 69 69 72 263 74 3,3 2,9 3,2 8,0 6,7 5,7 311 5,9 3,4 2,3 1,5 Bemanningen i barnehagene i Klæbu er lav målt mot dem som har best tall her. Som regel er bemanningen lavere jo større kommunen blir. Snittet er 11363 timer per årsverk. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå var bemanningen omtrent uendret i Klæbu i fjor. Alle styrere og ledere har godkjent utdanning, i likhet med i mange andre kommuner. 41 prosent av andre ansatte i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Landsgjennomsnittet er 36 prosent. Ifølge statistikken har alle barn med rett på plass, også barnehageplass. Det er bra, og slik situasjonen burde være i de aller fleste kommuner. Andelen menn som jobber i barnehagene i Klæbu er omtrent som snittet. 75 prosent av barna med minoritetsbakgrunn går i barnehage, ifølge tallene. Det er midt på treet målt mot resten av landet. Snittet er 76 prosent. Ulike telletidspunkt for barn i barnehage og antall minoritetsspråklige barn er en feilkilde. Over tid er statistikken midt på treet, målt mot resultatene ellers i Barnehage-Norge. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Andelen er nå på 76 prosent for landet totalt (samlet går knapt 91 prosent av alle 1-5-åringer i barnehage). Alle kommuner som har rapportert flere minoritetsspråklige barn i barnehagen enn det er i kommunen, har blitt korrigert til 100 % av Kommunal Rapport. Det blir fortsatt flere menn som jobber i barnehage, men andelen øker bare helt marginalt år for år. Snittet er nå på nesten 9 prosent. Statistikken skiller ikke på kommunale og private barnehager hva gjelder kjønn. I Kommune-Norge samlet har 95 prosent av styrere og ledere godkjent barnehagelærerutdanning, andelen har vært ganske stabil de siste årene. Andelen ansatte med barnehagelærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning ligger på 36 prosent. Andelen har økt marginalt de siste årene. Bemanningen var omtrent uendret i kommunale barnehager i fjor. I snitt var det 11.363 oppholdstimer per årsverk. De siste fem årene har bemanningen totalt sett blitt 5 prosent bedre. En del barn står i statistikkene oppført med rett til barnehageplass, uten å ha fått det. Her er det ikke sikkert at tallet reflekterer det reelle barnehageopptaket. En del av barna kan også være bosatt i andre kommuner, og vil i så fall ikke ha rett til plass i den kommunen det er søkt om plass. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 10 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Helse 325.plass som har blitt bedre 55 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (10 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKISK HELSEARBEID: Antall årsverk med videreutdanning innen psykisk helse, per 10.000 innbyggere (10 %) 10,3 10,5 10,5 299 10,6 1,9 1,9 1,8 62 67 80 218 71 2,0 1,9 2,4 2 2 2 361 4 1,0 1,1 1,1 JORDMOR: Antall årsverk per 10.000 fødte (10 %) 54 55 65 187 61 1,3 1,3 1,3 INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (10 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (10 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (10 %) VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammet (10 %) VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslinger (10 %) MEDISINBRUK: Total medisinbruk, per 10.000 innbyggere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt fire år (5 %) 206 195 191 30 245 6,0 5,8 5,8 100 84 75 412 97 6,0 2,5 1,0 89 99 95 214 88 5,0 5,9 5,5 97 97 98 19 95 5,9 5,8 6,0 99 98 98 5 95 6,0 6,0 6,0 683 681 685 332 671 1,9 1,9 1,8 116 109 125 255 184 1,9 1,9 2,0 Legedekningen i Klæbu er en del lavere enn i mediankommunen. Kommunestørrelse har stor betydning på dette punktet. Det er litt lav dekning av helsesøster målt mot antall småbarn i kommunen. Målt mot folketallet er det ikke mange kommuner som har færre ansatte enn Klæbu som er registrert med videreutdanning innen psykisk helsearbeid. Er feltet nedprioritert, eller er det vanskelig å rekruttere fagfolk? Klæbu har 65 jordmødre per 10.000 fødte barn. Dekningen er lav målt mot resten av Kommune- Norge. 75 prosent av elevene hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen er veldig lav. Snittet er 97 prosent. Nesten alle nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. Landsgjennomsnittet er på 88 prosent. Nesten alle 9-åringene i kommunen er vaksinert mot meslinger, ifølge statistikken. Det er bra. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Legedekningen fortsetter å øke, slik den har gjort de siste ti årene. Snittet er 10,6 leger per 10.000 innbyggere, men småkommunene har langt høyere legedekning enn dette. Hvis kommunen ikke står oppført med jordmor eller helsesøster, har vi gitt kommunen blank verdi ettersom mange kommuner har forklart at tjenesten leies inn fra andre. I tallene fra Statistisk sentralbyrå er det jordmor og helsesøster registrert ansatt i kommunen som er talt opp. Dekningen av helsesøster har blitt bedre de siste årene, blant annet på grunn av regjeringens forventninger til hvordan kommunene bruker rammetilskuddet. Fra 2013 til i fjor økte dekningen med over 20 prosent, målt mot antallet småbarn i Norge. 88 prosent av alle nyfødte i Kommune-Norge hadde i fjor hjemmebesøk innen to uker. Statistikken har blitt vesentlig bedre på få år. En del kommuner overrapporterer, de er satt til 100 prosent i barometeret. 97 prosent av alle barn i Norge har nå en helseundersøkelse senest på 1. skoletrinn. En del overrapporterer også her, og er satt til 100 prosent av oss. Noen nøkkeltall er byttet ut i sektoren, fordi de i liten grad gikk direkte på kommunens egen innsats og egne resultater. Vi har derimot tatt inn statistikk for vaksinering av 2- og 9-åringer. 95 prosent av barna er med i vaksinasjonsprogrammet i begge årsklasser. I en del kommuner er det til dels et betydelig mindretall som ikke blir vaksinert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 11 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Sosial 154.plass som har blitt bedre 20 7,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 %) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (5 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) AKTIVITET: Andel av sosialhjelpsmottakere som ikke søker jobb (10 %) AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (10 %) KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter, per innbygger (5 %) 3,4 3,2 4,1 221 3,9 3,9 4,2 3,1 3,9 4,0 4,3 222 4,2 3,7 3,7 3,5 22 25 33 254 36 4,5 3,9 3,0 38 40 42 120 49 4,1 4,0 4,1 11 17 100 20 1,5 2,3 167 53 38 256 65 3,6 1,8 1,6 42 100 100 1 70 1,5 6,0 6,0 9 34 30 24 66 37 4,9 5,0 5,5 251 152 49 138 6,0 4,1 41 40 39 382 65 1,7 1,3 1,2 Endringer i metoden i Kommunebarometeret slår marginalt positivt ut. Stønadstiden for unge mottakere i Klæbu er midt på treet. I barometeret regnes kort stønadstid som bra. Det må være positivt at sosialhjelp er en midlertidig løsning på vei mot noe mer permanent. Stønadstiden ble lenger for de unge i fjor. For de over 25 år er stønadstiden omtrent som i normalkommunen. Voksne går omtrent like lenge på stønad nå som for ett år siden. 33 prosent av dem som går på sosialstønad mottar den i minst 6 måneder. Andelen er litt høyere enn i normalkommunen (som ligger midt mellom de beste og dårligste). Snittet er 36 prosent. Andelen mottakere som har sosialhjelp som hovedinntekt er litt under normalen. I barometeret er det positivt at få har sosialhjelp som hovedinntekt. En ganske stor andel av dem som mottar sosialhjelp, søker ikke jobb. Er det en situasjon kommunen kan bidra til å forbedre? -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Barometeret legger vekt på kort stønadstid. Sosialhjelp være et kortvarig tilbud på vei over til andre faser. Noen forhold kan kommunen ikke påvirke direkte. Om arbeidsløsheten plustselig blir høy, kan andelen som går lenge på sosialhjelp øke. 36 prosent nasjonalt får sosialhjelpen i mer enn 6 måneder. Andelen har vært stabil de siste 10 årene. SSB oppgir dessverre ikke nasjonale snitt for stønadslengde. Nasjonalt har 49 prosent av de som får sosialhjelp, den som hovedinntekt. Andelen har økt jevnt de fem siste årene. Kvalifiseringsprogrammet skal hjelpe folk videre til jobb. Det kan bare gis en gang per bruker. De siste fire årene har antallet som har fått kvalifiseringsstønad tilsvart om lag 20 prosent av de som går lenge på stønad, som jo er en hovedmålgruppe for programmet. Vi har fra i år inkludert et nøkkeltall som viser hvor stor andel av de som får sosialhjelp, som ikke søker jobb. Dette er et usikkert regnestykke. Vi har sett bort fra antallet som har trygd som hovedinntekt. Tallet må behandles med varsomhet, men hensikten er å prøve å gi et bilde av om gruppa kan regnes som "passiv" eller "aktiv". Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 12 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kultur 285.plass som har blitt bedre 50 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbygger (15 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 315 444 461 264 706 1,8 2,3 2,4 BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (15 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (5 %) 759 630 1 084 148 1 272 2,3 2,1 3,0 254 250 253 300 276 1,6 1,6 1,7 BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per besøk (5 %) 152 128 278 60 4,4 4,5 BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (5 %) BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) 4,0 3,6 2,7 260 3,0 2,6 2,3 2,0 11 11 11 297 16 2,5 2,4 2,4 BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (2,5 %) 1,7 2,0 322 4,6 1,4 1,6 KINO: Kinobesøk per innbygger (2,5 %) 2,5 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (10 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (15 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforsking) (5 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innb. under 20 år (5 %) FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivillige (10 %) 3 3 3 289 9 1,8 1,9 1,8 25 28 27 161 16 2,8 3,2 3,1 11 16 14 175 12 2,6 3,6 2,9 1,9 2,1 1,3 227 0,9 1,6 1,7 1,4 1 2 7 154 7 1,2 1,2 2,5 Kommunen har litt høye utgifter til biblioteket per besøk, 128 kroner. Snittet i Kommune- Norge er 60 kroner per besøk. Biblioteket framstår likevel som godt brukt målt mot hvor mye penger det har til rådighet. Utlånet fra biblioteket er lavt, viser oppdaterte tall for 2016. I fjor falt utlånet kraftig. Var det en tilfeldighet eller et varsel om hvordan folk opplever kvaliteten på tjenesten? Av de voksne i kommunen er det bare 11 prosent som er registrert som aktive lånere på biblioteket. De fleste kommuner har bedre tall. Biblioteket er ganske lite besøkt, ifølge statistikken. Hvorfor ser det ikke ut til å være noen viktig møteplass? Besøket per innbygger var på samme nivå I fjor som året før. Telemarksforsking setter sammen oversikt over hvor mange kulturarbeidere det er i kommunene, privat eller offentlig. I Klæbu er sysselsettingen ganske lav målt mot folketallet. Andelen av barn fra kommunen som faktisk går på musikk- og kulturskole er omtrent som normalen i Kommune-Norge. Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking viser over hvor mange timer hver enkelt elev i kulturskolen får. tallene er beheftet med usikkerhet. I Klæbu får elevene litt færre timer undervisning enn i normalkommunen. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Det er viktig å huske at kommunene ikke blir kompensert i rammetilskuddet for lønns- og prisvekst innen kultur (og flere andre sektorer). I en del kommuner vil dermed pengebruken til kultur naturlig falle over tid. Utgiftene til idrett øker fortsatt, selv når vi justerer for lønns- og prisvekst. Det er særlig driften av idrettsanlegg som kommunene prioriterer betydelig høyere enn før. Netto utgifter til aktiviteter for barn og unge er i Kommune-Norge samlet på litt under 1.300 kroner per innbygger. Målt i faste 2016-kroner er det omtrent som året før, men utgiftene faller klart over tid.besøket i biblioteket økte litt per innbygger i fjor, viser nye tall. Dermed brytes en ganske langvarig trend, og besøket er nå tilbake på 2009-nivå. Vi har inkludert tall fra Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking, som viser hvor stor andel av den voksne befolkningen som faktisk er aktive lånere på biblioteket. Snittet for hele landet er 16 prosent. I de beste kommunene er tre av ti voksne aktive lånere. Utlånet av fysiske medier er imidlertid i fritt fall. Fra 2011 har utlånet falt med hele 40 prosent åer innbygger. Først i fjor har det kommet nasjonale tall for utlån av e-bøker, som foreløpig er helt marginalt. Dette kan bli et nøkkeltall i Kommunebarometeret etter hvert. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 13 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Økonomi 386.plass som har blitt bedre 35 10 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 0,7-0,7 1,1 356 3,7 4,0 1,1 1,9 DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år, i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekter (5 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste år (5 %) GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekter (15 %) 0,9 0,7 0,7 318 2,1 4,0 3,1 2,2 3,6 2,0 1,2 327 3,6 5,0 3,7 2,7 10,5 10,3 9,4 177 10,0 3,6 3,4 2,9 1,1-0,2-0,9 392 2,1 4,0 2,8 1,7 36 34 45 264 37 3,3 3,3 3,1 GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste år (5 %) 13,0-2,0 10,5 313 5,3 2,4 3,9 3,0 NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 1,9 2,0 2,1 397 0,5 1,7 1,4 1,2 10 12 14 255 14 4,6 3,8 3,7 57 61 67 260 61 3,1 2,9 2,4 14,4 14,8 13,1 426 6,1 1,0 1,0 1,0 Korrigert netto driftsresultat var svakt målt mot resten av Kommune-Norge i fjor. Hvorfor var resultatet såpass dårlig? Nasjonalt var skatteinntektene høye, noe også Klæbu nøt godt av. Resultatet var en del bedre enn for ett år siden. Målt over de siste fire årene har driften så vidt gått i pluss. Egentlig bør marginen vært litt bedre enn dette. Kommunen har et solid disposisjonsfond, som normalt vil være stort nok til å håndtere plutselige økonomiske utfordringer. Netto renteeksponert gjeld er på nivå med landsgjennomsnittet (37 prosent), målt mot brutto driftsinntekter. Det siste året har gjeldsgraden økt voldsomt. Er det en planlagt gjeldsvekst, eller har det bare blitt slik? Klæbu bruker hele 2,1 prosent av inntektene på å betjene gjelda, før avdrag. Gjennomsnittet i Kommune-Norge er på 0,5 prosent. Investeringsnivået har vært omtrent middels i Klæbu de fire siste årene. Oppsamlet premieavvik er en del større enn disposisjonsfondet. Fondene vil i praksis gå med til å dekke framtidig premieavvik, med mindre kommunen klarer å drive med stor nok driftsmargin til å dekke utgiftsføringen av det som faktisk er gamle pensjonsregninger. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Kommunal Rapport bruker "korrigert netto driftsresultat" for å vurdere driftsøkonomien. Korrigeringen er knyttet til premieavvik på pensjon og netto avsetninger til bundne fond. Begge påvirker netto driftsresultat. Korrigeringen har i år liten betydning i de fleste kommuner, men i hovedsak er korrigert netto driftsresultat litt dårligere enn netto driftsresultat. I 2016 var korrigert netto driftsresultat for hele Kommune-Norge 3,7 prosent av brutto driftsinntekter. To år på rad har marginene vært langt over det Teknisk beregningsutvalg anbefaler for å ha en sunn økonomi (1,75 %). De åtte foregående årene var resultatet dårlig. Bedre driftsresultat nasjonalt betyr også at lista er hevet for å få gode karakterer. Siden Kommunebarometeret er en rangering, kan bedre tall enn for ett år siden i noen tilfeller likevel føre til en dårligere plassering. Derfor er det viktig å være oppmerksom på kommunens egen utvikling, og ikke bare se på tabellplasseringen. Disposisjonsfondet er penger politikerne kan bruke til akkurat hva de selv lyster, med mindre kommunen går på et driftsunderskudd som må dekkes inn. Denne bufferen er ikke en fysisk bankkonto, men en størrelse i regnskapet som har stor betydning for handlingsrommet i budsjettet. Fondene øker i kommunene samlet og er nå på nesten 10 prosent av brutto driftsinntekter, det høyeste som er målt.disposisjonsfondet må vurderes opp mot premieavviket i balansen, som i nesten alle kommuner må føres som en driftsutgift i årene framover. I fjor falt oppsamlet premieavvik litt og utgjør i snitt for Kommune-Norge drøyt 6 prosent av brutto driftsinntekter. Netto renteeksponert gjeld har erstattet nå den gamle indikatoren netto lånegjeld. Her regnes inn penger kommunen selv har utestående hos andre, gjeld som finansieres av selvkostområdene og penger og andre omløpsmidler kommunen selv har plassert. Gjennomsnittet er på 37 prosent av brutto driftsinntekter. Nasjonalt økte gjeldsgraden klart i fjor, og passerte det tidligere toppåret 2014. Vi måler gjeld mot inntekter, ettersom det gir et bedre bilde på kommunens sårbarhet enn gjeld per innbygger. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 14 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Annonse Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 15 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Korrigert netto driftsresultat (regnskapsår) 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kommunen -1,5 0,6 0,2 1,0 1,7 0,7-0,7 1,1 Landet 0,3-0,3 0,6 0,2 1,3 0,1 3,2 3,7 Anbefalt nivå (TBU) 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 1,75 Kommunen Landet Anbefalt nivå (TBU) Netto driftsresultat er det viktigste nøkkeltallet i kommunesektoren. Det er både KS og staten enige om. Netto driftsresultat forteller imidlertid ikke alltid hvordan den reelle, langsiktige driftsmarginen er, fordi det er enkeltinntekter og utgifter som forstyrrer bildet. Grafen viser utviklingen i korrigert netto driftsresultat for kommunen som konsern. Anbefalt nivå er Teknisk beregningsutvalgs generelle anbefaling for kommunesektoren (1,75 %). I realiteten har netto driftsresultat vært høyere enn den virkelige driftsmarginen skulle tilsi de siste årene. Kommunal Rapport korrigerer derfor netto driftsresultat for to faktorer: netto premieavvik (f170/f171) og netto avsetninger til bundne fond. Tidligere justerte vi også for momskompensasjon for investeringer, som til og med 2013 også havnet i driftsregnskapet. I mange kommuner spiller korreksjonen liten rolle, men generelt vil korrigert netto resultat være lavere enn det som er oppgitt som netto driftsresultat. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 16 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Kostnadsnivå 94.plass som har blitt bedre 50 5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (30 %) 13 908 13 940 14 007 192 12 640 4,9 4,6 4,5 PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (35 %) 13 970 16 259 15 259 59 16 385 6,0 4,8 5,4 BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (15 %) 9 660 9 585 8 711 182 8 116 4,1 3,2 4,5 BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 1 126 1 697 1 949 148 1 919 5,9 4,9 4,8 SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 2 324 2 478 3 801 376 2 404 4,4 4,0 2,0 KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 2 624 2 746 2 908 255 2 511 4,6 4,2 4,0 ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger, korrigert for utgiftsbehovet (5 %) 3 960 3 939 4 084 151 3 675 5,0 4,6 4,9 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, slår isolert sett litt positivt ut. Klæbu er blant de 100 beste på årets tabell. Netto utgifter til grunnskolen (korrigert for utgiftsbehovet) i Klæbu ligger litt lavere enn normalnivået. Kostnadene var omtrent uendret i fjor, justert for lønns- og prisveksten. Det er forskjell på landsgjennomsnitt og normalen (kostnaden midt mellom de dyreste og billigste). I Klæbu ligger kostnaden litt over landsgjennomsnittet, etter at vi har korrigert for ulikheter kommunene imellom. Målt mot kommunegruppa ligger Klæbu omtrent på gjennomsnittet i kostnad. Innen pleie og omsorg ligger kostnadene ganske lavt målt mot resten av landet. Justert for lønnsog prisveksten ble pleie og omsorg en del dyrere i drift i fjor, ifølge statistikkene. Målt per innbygger er den korrigerte kostnaden litt lavere enn landsgjennomsnittet. Målt mot kommunegruppa ligger Klæbu 9 prosent lavere enn gjennomsnittet. Barnehagekostnadene er litt under det som er normalnivået. Korrigert kostnad til barnehage per innbygger er 599 kroner over snittet. Målt mot kommunegruppa ligger Klæbu 6 prosent høyere enn snittet. Kostnadene innen barnevernet ligger nærmere de billigste enn de dyreste kommunene. Ser vi på endringen det siste året, justert for lønns- og prisvekst, ble barnevernet en del billigere i fjor. Barnevernet er ganske gjennomsnittlig i kostnad. Klæbu driver 7 prosent rimeligere enn snittet av kommunegruppa. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Kostnaden er beregnet ut fra netto utgifter i tjenesten i fjor, korrigert for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet for 2017. Dermed fanger vi opp ulikheter som går på størrelse, sammensetning osv - gitt at inntektssystemet perfekt korrigerer for forskjellene. Den historiske kostnaden er justert for kommunal lønns- og prisvekst, slik at alle tall presenteres i faste 2016-kroner. Dermed er det lett å se om tjenesten blir dyrere eller rimeligere fra år til år. Målet for en kommune er ikke å drive billigst mulig, men å ha riktig kostnad ut fra hvordan tilbudet er prioritert og befolkningen sammensatt. En høyt prioritert tjeneste bør ha en høyere kostnad enn en som er lavt prioritert, målt mot resten av landet. I Skole-Norge gikk kostnaden marginalt ned i fjor. Dette er en trend vi har sett de siste seks årene. Kostnaden per 2016 (som ligger til grunn for 2017-barometeret) er over 8 prosent lavere per innbygger, enn i 2010. Pleie og omsorg er den største sektoren. Vi har nå fjernet de seks kommunene som er med i forsøket med statlig finansiert eldreomsorg. Etter et ganske kraftig fall i kostnadene i 2015 nasjonalt sett, har de økt marginalt i fjor, målt per innbygger. Sett over tid er kostnadene i pleie og omsorg veldig stabile, målt i faste 2016-priser. Netto utgifter til barnehage er omtrent på samme nivå som i 2015, justert for lønns- og prisvekst. Utgiftene per innbygger ligger en del lavere enn i toppåret 2014 (som er gjengitt i 2015- barometeret).kostnadene i barnevernet fortsetter å vokse mer enn folkeveksten og endringene i demografien skulle tilsi. Utgiftene per innbygger har økt med nesten 15 prosent utover lønns- og prisvekst fra 2010 til 2015, en høy vekst. Kommune-Norge bruker omtrent det samme som for ett år siden til administrasjon, målt per innbygger. Sett over tid har kostnaden gått betydelig ned - 15 prosent over fem år. De billigste har en administrasjon som koster bare 3.000 kroner per innbygger i året. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 17 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Har kommunen potensial for å kutte kostnadene? Tabellen under viser hva som er kommunens korrigerte kostnad per innbygger, målt mot gjennomsnittet i landet, i eget fylke, egen kommunegruppe, den 100. rimeligste kommunen i landet, de 10 % rimeligste i henholdsvis fylket og kommunegruppa. Husk at vi har justert kommunens netto utgifter for utgiftsbehovet, slik det framkommer i kostnadsnøklene i inntektssystemet. Forskjeller knyttet til ulik befolking og geografi er altså tatt hensyn til. Tallene bør derfor i stor grad være sammenliknbare mellom ulike kommuner, men selvsagt spesielt mellom kommuner som likner på hverandre. NB: De 10 største kommunene har vi samlet i gruppe 14, ellers følger gruppeinndelingen SSB. Netto utgifter er korrigert for kostnadsnøklene i statsbudsjettet for 2017, for å være mest mulig oppdaterte. Komm. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Topp gruppe Grunnskole 14 007 12 632 12 738 13 304 12 321 12 128 12 016 Pleie og omsorg 15 259 16 564 15 188 16 710 15 091 12 984 14 451 Barnehage 8 711 8 112 8 295 8 230 7 731 7 643 7 421 Barnevern 1 949 1 913 2 117 2 092 1 602 1 291 1 479 Sosialtjeneste 3 801 2 400 2 307 2 463 1 754 524 1 587 Kommunehelse 2 908 2 507 2 644 2 581 2 223 2 034 1 966 Administrasjon 4 084 3 685 3 788 3 915 3 606 3 536 3 262 Tallene er oppgitt i kroner per innbygger Tabellen under viser hvor stor prosentvis forskjell det er fra kommunens eget kostnadsnivå og opp eller ned til de ulike målestokkene. Minus: Kommunen er billigere enn målestokken. Snitt landet Snitt fylke Snitt gruppe Topp 100 Topp fylke Grunnskole 11 10 5 14 15 17 Pleie og omsorg -8 0-9 1 18 6 Barnehage 7 5 6 13 14 17 Barnevern 2-8 -7 22 51 32 Sosialtjeneste 58 65 54 117 625 140 Kommunehelse 16 10 13 31 43 48 Administrasjon 11 8 4 13 15 25 Teoretisk skal forskjellene mellom kommunene være utjevnet ved at vi korrigerer for utgiftsbehovet slik det framkommer i statsbudsjettet. Topp gruppe 45,47425 15,92479 25,74893 53,65179 39,83389 57,09107 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 18 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Miljø og ressurser 203.plass som har blitt bedre 20 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter bygg (15 %) RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg) (15 %) 119 142 135 316 108 3,7 2,3 3,0 5,3 5,2 5,5 177 4,7 5,0 5,1 4,9 RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo) (15 %) 376 351 355 42 433 5,3 5,8 5,6 RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3) (15 %) REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder, per innb. (10 %) LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år, per 1.000 dekar (10 %) 74 75 77 198 67 4,8 5,1 4,5 162 147 144 182 184 2,5 2,4 2,3 1,5 3,8 5,0 393 1,1 4,5 2,9 2,0 KLIMA: Plan med fokus på klima (5 %) 1 0 92 0 1,0 1,0 MILJØ: Biler per 1.000 innbyggere (5 %) 517 526 536 185 506 3,4 3,4 3,3 SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier, per meter vei (5 %) VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter bygg (5 %) 150 172 118 132 119 4,4 4,9 3,1 101 126 130 75 106 2,7 3,4 3,7 Endringer i nøkkeltallene som er i bruk, slår isolert sett ganske positivt ut. Energikostnadene for bygg i Klæbu er litt høyere enn hva som er normalt i Kommune- Norge. Snittet er 108 kr per kvadratmeter. Kommunen har litt færre kvadratmeter bygg målt mot innbyggertallet, enn det som er typisk i kommunene. Legg merke til at gjennomsnittet er betydelig påvirket av de største kommunene. En plassering midt på tabellen betyr ikke byggstørrelse som landsgjennomsnittet. Innbyggerne produserer ganske lite søppel målt mot resten av landet. Andelen av dyrket og dyrka jord som er omdisponert de siste årene, kan indikere presset på arealer i kommunen. I Klæbu er 5 promille av jordbruksarealet omdisponert de siste årene, ifølge statistikken. Det er relativt mye. Det er få nøkkeltall knyttet til samferdsel. Kommunen bruker tilsynelatende et middels beløp for å vedlikeholde kommunale veier, målt som netto driftsutgifter per meter. Kommunen er midt på treet hva gjelder pengebruk til vedlikehold. Høy pengebruk er positivt; det skal i utgangspunktet forlenge byggets levetid. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Sektoren er en samlepott av ulike indikatorer som på forskjellig vis handler om ulik forvaltning av ressurser og miljø. Størrelse på egne bygg, kostnadene ved å varme dem opp og ved å vedlikeholde dem er sentrale nøkkeltall. Det er over tid mye mer miljøvennlig og økonomisk fornuftig å bygge relativt lite og vedlikeholde godt. Korrigert for lønns- og prisvekst økte energikostnadene drøyt 4 prosent i fjor. De er likevel vesentlig lavere per kvadratmeter enn for fire-fem år siden. Snittet er nå på 108 kroner per kvadratmeter. De sentrale byggene (rådhus, skoler, sykehjem osv.) er regnet med. I snitt er arealet nasjonalt på 4,7 kvadratmeter per innbygger. Dette er typisk en indikator hvor store kommuner kommer bedre ut enn små. Kostnadene til vedlikehold økte litt i fjor, til 106 kroner per kvadratmeter i snitt. Korrigert for lønns- og prisvekst har vedlikeholdsutgiftene ligget ganske stabilt de siste seks årene. Det er veldig store forskjeller mellom kommunene hva gjelder både hvor mye søppel innbyggerne produserer fra husholdningene, og hvor mye vann som brukes privat. I utgangspunktet må det være positivt for ressursforvaltningen om søppelmengden blir mindre og vannforbruket er begrenset. Et nytt nøkkeltall er andelen av dyrkbar jord som blir omdisponert. En høy andel er negativ, ettersom det reduserer tilgjengelig areal for jordbruk. Ifølge statistikken omdisponeres det mindre areal nå enn for få år siden. Statistikkens kvalitet er vi usikre på. Informasjonen om kommunenes klimainnsats er svært mangelfull. Det finnes bare én kommunestatistikk knyttet til klima, etter det vi har klart å oppdrive, og den er med i mangel av noe bedre. Vi bruker antall biler per 1.000 innbyggere som en indikator på miljøvennligheten i befolkningen - selv om geografi åpenbart spiller en rolle. Kommunen spiller ingen sentral rolle på dette punktet. Likevel kan tettstedutvikling åpenbart ha en effekt på folks bilbehov - særlig i større byer. For å få inn informasjon om det kommunale veinettet har vi fra i år også tatt i bruk nøkkeltallet vedlikehold av kommunale veier. I utgangspunktet antar vi at etterslepet øker, noe som er godt dokumentert tidligere. Høy pengebruk her vil derfor gi god uttelling i barometeret. I snitt bruker kommunene 119 kroner på drift og vedlikehold per meter vei. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 19 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Saksbehandling 96.plass som har blitt bedre 25 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet frist (20 %) 6 1 1 131 7 5,2 5,9 5,8 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers frist (15 %) 12 13 14 132 17 5,1 4,4 4,2 BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers frist (15 %) 22 36 19 50 38 5,1 3,9 5,3 EIERSEKSJONERING: Saksbehandlingstid (10 %) 8 21 30 179 6117 5,8 3,9 3,9 REGULERINGSPLANER: Saksbehandlingstid (10 %) 125 150 5,2 OPPMÅLINGSFORRETNING: Saksbehandlingstid (10 %) 21 20 32 126 17205 5,5 5,4 4,8 TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsyn (10 %) 7 11 30 21 11 2,6 3,2 5,2 GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for enebolig (10 %) 26 850 26 850 27 570 389 12 645 1,0 1,0 1,0 Klæbu er blant de 100 beste på årets tabell. Klæbu er bedre enn veldig mange andre hva gjelder å overholde byggesaksfristene. Det er bra kan kommunen komme helt i toppsjiktet her? Prosessen for søknader med 3 ukers behandlingsfrist er litt raskere enn normalen. Byggesaker med 12 ukers frist behandles ganske raskt. Selv om det bare er ført tilsyn i 30 prosent av byggesakene, er det bedre enn i veldig mange andre kommuner. Saksbehandlingsgebyret for enebolig er høyt i Klæbu 27570 kroner, ifølge tallene fra Statistisk sentralbyrå. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Fortsatt er det veldig få gode indikatorer for saksbehandling. Det er synd at ikke Kommune-Norge måler dette på mer oversiktlig og tilgjengelig vis. I tillegg er det mange kommuner som ikke leverer data på dette området, noe som selvsagt øker usikkerheten. Av byggesakene Kommune-Norge behandlet i fjor, brøt kommunene fristene i 7 prosent av sakene, ifølge tallene. Andelen er på nivå med tidligere år. Fristbruddene er ikke delt opp i de ulike sakstypene. Byggesaker med 3 ukers frist har omtrent samme saksbehandlingstid som tidligere år. Kommunene bruker i snitt nesten hele tiden de har til rådighet. Saksbehandlingstiden for reguleringssaker har gått vesentlig ned det siste året, ifølge oppdaterte tall fra SSB. For første gang er behandlingstiden under 6 måneder. De raskeste kommunene er nede i 1,5 måneders behandlingstid. Et nytt nøkkeltall vi tar i bruk er antall faktiske tilsyn målt mot antall byggesaker. Her er det svært store variasjoner mellom kommunene, og mange som ikke rapporterer. Et mål med å introdusere nøkkeltallet er å få større oppmerksomhet om det, slik at også kvaliteten på rapporteringen blir bedre - slik vi har sett på andre områder. Vi har fra i år også tatt med saksbehandlingsgebyr for enebolig. Dette er en kostnad som varierer fra under 4.000 kroner hos de rimeligste kommunene, til over 25.000 kroner i de dyreste kommunene. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 20 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Andel nøkkeltall Vann, avløp og renovasjon 292.plass som har blitt bedre 55 2,5 % vekt i barometeret Kommunens nøkkeltall Plass Landet GEBYR: Årsgebyr, vann, avløp, renovasjon og feiing (10 %) Kommunens karakter KB 2015 KB 2016 KB 2017 KB 2017 KB 2017 KB 2015 KB 2016 KB 2017 13 567 13 771 10 361 211 10 429 1,8 1,7 3,9 VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coli (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet IE (7,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet farge (2,5 %) VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet ph (2,5 %) LEVERANSE: Brudd i vannleveransen, snitt timer per år per innb. (5 %) 81 78 79 175 84 4,7 4,5 4,6 81 78 79 180 84 4,7 4,5 4,6 81 78 79 177 83 4,8 4,6 4,6 81 78 79 169 82 5,1 4,7 4,7 0,0 0,0 0,0 97 0,6 6,0 6,0 6,0 VANNLEKKASJE: Andel av vannet som lekker bort (5 %) 45 45 45 341 31 1,5 1,5 1,4 FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre år (5 %) FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år, avløp (5 %) RENSEKRAV: Andel tilknyttet anlegg som overholder alle rensekrav (20 %) ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnett (5 %) OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar, per 10.000 innbyggere (5 %) RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandling (20 %) 0,1 0,2 0,2 243 0,7 1,3 1,4 1,5 0,2 0,3 0,3 167 0,6 1,6 1,9 1,8 3 55 1,1 7,5 6,0 5,3 4,3 4,8 1,7 4,9 1 4,1 1,0 29 32 32 284 38 2,3 2,8 3,0 Gebyrene for vann, avløp, renovasjon og feiing i Klæbu er midt på treet. Lave gebyrer er positivt i barometeret men det skal helst ikke bety at vedlikeholdet på anleggene lider. Ifølge statistikken lekker det veldig mye fra ledningsnettet. Det framstår ikke som god ressursbruk. Fornyingen av vannledningsnettet har de tre siste årene vært liten. Utskifting av spillvannsnettet har ikke vært særlig prioritet de tre siste årene, ifølge statistikken. Få kommuner har et lavere tempo. Andelen av avfallet som går til materialgjenvinning og biologisk behandling ligger litt under normalen. -------------------- Nasjonale utviklingstrekk: Nøkkeltallene i sektoren er fornyet etter konkrete forslag fra Norsk Vann. Blant annet fanger vi nå opp vannkvalitet på en annen måte enn før, og har skiftet ut noen av nøkkeltallene knyttet til avløp. Gebyrene skal i utgangspunktet være så lave som praktisk mulig. Samtidig er det viktig å se helheten. Det sentrale er om det er sammenheng mellom gebyrene og den anslåtte kvaliteten. Vann, avløp, renovasjon og feiing er inkludert. Summene er justert for den generelle lønns- og prisveksten i kommunesektoren, og vises dermed i faste 2016-kroner. Vi har fire nøkkeltall for vannkvalitet, hvor kvaliteten målt med hensyn til ecoli og intestinale enterokokker har klart størst betydning. Om det er brudd på vannleveransen er en ny indikator. Her er det lite som skiller de fleste kommunene, men enkelte kommer ganske dårlig ut. Lekkasje fra vannledningsnettet er et problem i mange kommuner, hvor en stor del av vannet rett og slett forsvinner. Det er dårlig utnyttelse av ressursene, og her er det ingen bedring å spore over tid. Utskiftingen av ledningsnettet går også i et fortsatt veldig lavt tempo, ifølge statistikkene. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Et nytt nøkkeltall er antallet stopp i kloakken, målt per 100 kilometer ledningsnett. Her er tallene relativt små, men det er likevel ganske store forskjeller mellom kommunene som rapporterer. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 21 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport ANALYSE Høyere kvalitet tross skandaler Kommune-Norge utviklet seg klart i positiv retning i fjor. Særlig innen barnevernet blir nøkkeltallene I STOR GRAD bedre. Det har ikke vært noe godt siste år for barnevernet i kommunene. Den nyeste skandalen er fra barnevernet i Land. Men data i Kommunebarometeret indikerer at kvaliteten tross alt sannsynligvis øker i tjenesten samlet sett: 14 prosent av sakene tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor, det laveste siden statistikken ble innført. Tre år tidligere var andelen hele 25 prosent. Bemanningen ble betydelig større i fjor, og har aldri vært høyere. På fire år har antallet ansatte med fagutdanning økt med 30 prosent. Flere barn i barnevernet har en tiltaks- eller omsorgsplan enn noen gang. Mye oftere bedre enn dårligere Slik Kommunal Rapport måler utviklingen i Kommune-Norge, var det innen nettopp barnevernet at det var størst andel av forbedringer. Hele 63 prosent av tallene i barnevernsbarometeret ble bedre i fjor. Ingen andre sektorer har så god statistikk. Nærmest er økonomi, etter et år hvor Kommune-Norge har hatt de beste resultatene på ti år. Også innen grunnskole og helse var det en klar overvekt av nøkkeltall som ble bedre målt mot året før, enn verre. Totalt sett forbedret Kommune-Norge seg i 53 prosent av barometeret, mens utviklingen var negativ i 37 prosent av nøkkeltallene. Det er en profil omtrent som for ett år siden, da kommunene også kunne vise til klart bedre nøkkeltall enn tidligere. Der kommunene sliter mest med å forbedre seg, er kostnadsnivået. Flertallet av kommunene fikk høyere kostnader i fjor, etter at vi har korrigert både for det antatte utgiftsbehovet og lønns- og prisvekst. Sosialtjenesten, barnevern og helse var sektorene hvor kostnadene økte klart mest på nasjonalt nivå. Innen vann, avløp og renovasjon har andelen nøkkeltall som har blitt dårligere det siste året, også vært klart større enn andelen som ble bedre. Slik har det vært hvert år siden Kommunal Rapport begynte målingen Kommunebarometeret i 2010. Lange trender I pleie og omsorg er bildet fortsatt veldig variert mellom kommunene. Men noen trender er tydelige. Legedekningen på sykehjem har økt uavbrutt de siste ti årene. Omfanget har økt med 74 prosent i denne perioden. Tiden beboere på sykehjem har med fysioterapeut har økt med 40 prosent fra bunnåret 2009 og fram til i fjor. Bare det siste året har antallet plasser for demente økt med knapt 6 prosent, men fortsatt har kommunene langt fram til å fylle behovene her det er anslått at om lag fire av fem gamle på sykehjem har en grad av demens. Fortsatt er imidlertid nesten hver femte plass på sykehjem ikke etter moderne eneromsstandard. Her har det skjedd lite de siste årene. Mange får ikke barnehage I barnehagene går stadig flere barn med minoritetsbakgrunn i barnehage, men andelen er fortsatt mye lavere enn for barn med norsk bakgrunn. Bemanningen var omtrent uendret, mens andelen menn økte helt marginalt også i fjor. Som Kommunal Rapport fortalte sist uke, står imidlertid hele 4.300 barn med rett på plass, uten et tilbud. I grunnskolen fortsetter avgangs-karakterene å øke, noe som delvis er forklart ved at valgfag de siste årene har blitt en del av datagrunnlaget. Et nytt nøkkeltall i barometeret i år er andelen lærere under 40 år en andel som øker. Derimot ligger andelen lærere med godkjent utdanning litt lavere nå enn for et par år siden. Data fra elevundersøkelsen viser at det er klart høyere andel elever som sier de trives godt på skolen nå, enn for fire-fem år siden. Storkommuner blir bedre Det er ingen kommuner som har forbedret så stor andel av nøkkeltallene i fjor som Oslo. En viktig forklaring på at Kommune-Norge samlet leverer bedre statistikk, er nettopp at store kommuner har klart bedre nøkkeltall enn før. Bergen, Trondheim, Bærum, Sandnes, Stavanger og Skien er også blant de 15 kommunene hvor størst andel nøkkeltall har blitt bedre det siste året. Økonomiske forutsetninger har en betydning for kommunenes resultater. Kommuner med god inntekt kommer generelt bedre ut enn de som har lav inntekt i utgangspunktet. Dermed ser det også ut til at små kommuner presterer bedre enn store. I Kommunebarometeret korrigerer vi litt for disse forskjellene i økonomisk utgangspunkt. Når vi har gjort det, er det de store kommunene som kommer litt bedre ut enn de små. Forskjellene basert på størrelse er likevel små. Småkommuner er i topp og bunn av tabellen, og der finner vi også store kommuner. Finnmark henger etter De geografiske forskjellene er litt mindre enn tidligere kommunene i Troms og Nordland har i snitt bedre plasseringer i år enn i fjor. Derimot henger kommunene i Finnmark fortsatt etter. Før vi tar hensyn til økonomiske forutsetninger ligger disse i snitt på 342. plass. En sentral forklaring på at Finnmarkkommunene henger etter, er at nøkkeltallene innen grunnskole gir veldig svake plasseringer. Kommunene drifter også dyrt, selv etter at vi har korrigert for kostnadsindeksene i inntektssystemet. I teorien skal det korrigere for alle ulike ulemper kommunene selv ikke kan påvirke. Som vanlig er det kommunene i Vest-Agder som har de beste plasseringene basert på nøkkeltallene alene, godt foran kommunene i Sogn og Fjordane og Oppland. Særlig innen pleie og omsorg, barnevern og økonomi løftes kommunene på Sørlandet på tabellene i barometeret. Analysen sto på trykk i Kommunal Rapport nr 12/2017, 30. mars Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 22 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport De ti beste i fylket KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Oppdal 12 41 244 27 47 137 152 Trondheim 54 52 265 108 142 213 79 Hemne 77 287 55 71 42 91 305 Tydal 78 116 77 25 134 128 417 Holtålen 82 139 24 244 115 295 138 Agdenes 83 153 269 295 289 13 135 Selbu 91 211 79 286 58 153 293 Røros 144 60 309 175 292 246 90 Hitra 160 390 1 224 74 413 80 Skaun 162 272 121 120 310 51 27 De ti beste i kommunegruppa KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Oppdal 12 41 244 27 47 137 152 Gloppen 46 42 200 130 35 396 239 Eid 104 47 239 42 248 415 66 Øyer 114 7 33 131 383 409 346 Vågsøy 116 81 264 29 320 332 260 Lyngdal 123 233 4 159 362 289 60 Vestvågøy 133 249 34 334 109 206 150 Nord-Aurdal 134 183 30 258 228 77 223 Sel 136 191 203 139 70 100 170 Vågan 138 204 128 128 359 106 232 De kommunen likner mest på KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Hole 26 16 172 51 316 162 91 Songdalen 52 243 15 135 242 132 39 Søgne 55 165 137 129 185 27 12 Våler 92 271 65 178 319 21 187 Lyngdal 123 233 4 159 362 289 60 Skaun 162 272 121 120 310 51 27 Sveio 172 265 290 200 206 79 145 Gjerdrum 177 88 343 97 399 81 54 Skiptvet 194 359 23 311 278 37 238 Re 213 288 29 88 168 234 200 Enebakk 237 220 214 127 421 189 5 Malvik 243 68 228 343 356 333 28 Gjesdal 244 46 258 253 401 193 46 Skodje 253 175 304 322 225 208 62 Hå 273 294 177 202 405 93 6 Meland 290 234 216 292 376 191 204 Lunner 297 168 283 223 332 215 117 Hobøl 340 319 281 284 307 207 155 Sund 372 326 260 282 361 283 34 Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 23 av 24
www.kommunebarometeret.no Kommunal Rapport Kommunen målt mot egne naboer KOMMUNE PLASS GSK P.O B.VERN B.HAGE ØKO. KOSTN. Trondheim 54 52 265 108 142 213 79 Selbu 91 211 79 286 58 153 293 Malvik 243 68 228 343 356 333 28 Melhus 285 203 90 345 313 288 21 Klæbu 343 141 417 297 200 386 94 Viktigste endringer i barometeret To sektorer er spesielt endret det siste året. Eldreomsorg er omdøpt tilbake til pleie og omsorg, hvor vi ved hjelp av kommuner, fagfolk og konsulenter har skiftet ut nøkkeltall tilsvarende 40 prosent av sektoren. Hensikten har vært å gi et bedre bilde av hele tilbudet i sektoren, og premiere mangfold. Innen vann, avløp og renovasjon har vi fått konkrete forslag til forbedringer fra Norsk Vann, som vi i all hovedsak har tatt i bruk. Hensikten har her vært å få en bedre indikator som også har støtte i bransjen. Fra foreløpig til endelig versjon er det gjort noen få rettinger av feil i datagrunnlaget, som i relativt få tilfeller har effekt for enkeltkommuner. Slik beregner vi karakterene for hvert nøkkeltall De 5 % beste verdiene innen ett nøkkeltall får karakteren 6 - som er toppkarakteren. Ved å sette grensen på ca den 20. beste kommunen unngår vi problemet ved at det ofte er enkelte kommuner som ligger særlig langt unna "normalen". På samme måte er grensen for bunnkarakteren 1 satt ved de 5 % laveste verdiene for nøkkeltallet. Når vi har laget denne skalaen, betyr det også at en kommune som får karakteren 3,5 har et nøkkeltall som ligger midt mellom grensen for topp- og bunnkarakter (3,5 ligger midt mellom 1 og 6). Det er disse kommunene vi ofte betegner som «normalkommunen». Hvis en kommune mangler et nøkkeltall, har vi gitt den karakteren 3,5 for å kunne beregne en totalskår. Spørsmål om Kommunebarometeret, eller vil virksomheten bli abonnent? Send epost til barometer@kommunal-rapport.no. Hva betyr det å være en normalkommune? I analysen bruker vi ofte begrepet normalkommune. Da viser vi ikke til kommunen som ligger på landsgjennomsnittet - men den kommunen som har et resultat som er midt mellom de aller beste og de aller dårligste kommunene. En normalkommune vil ha karakteren 3,5 (se boksen over). Landsgjennomsnittet er i veldig stor grad påvirket av innbyggertallet og resultatene i de store kommunene. Men vi ser i noen tilfeller at det er veldig stor forskjell mellom landsgjennomsnittet og hvor de fleste kommunene befinner seg på skalaen. Da kan det bli stor forskjell mellom hva normalkommunen leverer, og landsgjennomsnittet. Det viktige er å identifisere hva som er de beste resultatene i Kommune-Norge, uavhengig av kommunestørrelse. Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport Endelig analyse 2017 - skrevet 7. juli Av Ole Petter Pedersen (c)2017: Kommunal Rapport side 24 av 24
Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17
Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved avleggelse av Økonomirapport 2 / 2017. Det skal være en vekst i frie inntekter i kommunesektoren på 3,6 mrd kr fra 2017 til 2018, hvorav demografi og pensjon bruker opp 2,6 mrd kr av disse. Gjennomsnittsøkning i frie inntekter er på 2,6 %, mens Klæbu kun får 1,7 % (ca 5 mill kr), dette pga relativt lavere befolkningsvekst og relativ nedgang i skolebarn-faktoren i forhold til andre kommuner. 300 millioner kroner av veksten i frie inntekter begrunnes i opptrappingsplanen for rusfeltet 200 mill. kroner av veksten i de frie inntektene begrunnes med forebyggende tiltak for barn, unge og familier 200 millioner kroner av veksten i frie inntekter skal benyttes til tidlig innsats i barnehager og skoler 1800 heldøgns omsorgsplasser: 152,5 millioner kroner i 2018 (Tilsagnsramme: 3 milliarder kroner) Viderefører satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten totalt over 1 milliard kroner Videreføring av 155 millioner kroner til rekruttering av psykologer i kommunene
Fra Statsbudsjettet 2018 Det ble før sommeren varslet en økt bemannings- og pedagog-norm for barnehagesektoren, men det kom ikke ekstra midler knyttet til denne for de kommuner som ligger under normen (som Klæbu og Trondheim kommuner). Kommunenes egenandel for ressurskrevende brukere økes med ca 80.000 kr for andre år på rad. Klæbu har 10 slike brukere. Det varsles endringer i grunnlaget for eiendomsskatten for verker og bruk, ved at produksjonsutstyr skal unntas fra skattegrunnlaget. Dette skal innfases over en 5-årsperiode fra 2019. Ved full innføring forventes det å utgjøre et skatteproveny på 800 mill kr for landet som helhet. I henhold til mail fra KS-advokatene til Klæbu kommune 24.10.2017 vil dette også gjelde skattlegging av kraftlinjer, som for Klæbu kommune utgjøre en årlig eiendomsskatt på 1,2 mill kr. Regjeringen foreslår en ytterligere økning i grunnrenteskattesatsen for vannkraftverk til 35,7 % (økning med 1,4 %-poeng). Forslaget vil føre til lavere eiendomsskatte-inntekter fra vannkraftanlegg.
Økt bruk av disposisjonsfond på 9,3 mill kr
Inntektsvekst dekker ikke kostnadsveksten
Hovedårsaker til endring fra 2017-2018 Lavere rammetilskudd som følge av redusert innbyggertall og relativt færre skolebarn Økt bemanning i barnehagene, både pga ny bemanningsnorm fra 1.8.2018 og flere barn med særlige oppfølgingsbehov i kommunale barnehager Økt kjøp av skoleplasser i private tilbud samt spesialpedagogiske tilbud i private barnehager Økte kostnader til introduksjonsprogram for flyktninger Økte kostnader i hjemmetjenesten som følge av effekt helligdagstillegg og reduksjon i støtte til ressurskrevende brukere
Avsn. Art Prognose Budsjett Endring Endring 2017 2018 kroner prosent Gjennomgang av Fellesområdet 4.2. Rammetilskudd og skatteutjevning -167 027-168 453-1 426 0,9 % 4.3. Skatteinntekt -151 534-155 342-3 808 2,5 % 4.4. Vertskommunetilskudd -13 285-12 300 985-7,4 % 4.5. Netto eiendomsskatt -20 391-20 691-300 1,5 % 4.6. Investerings- og kompensasjonstilskudd -2 750-1 851 899-32,7 % 4.7. Renteinntekter og utbytte -1 242-1 930-688 55,4 % 4.8. Netto konsesjonskraft -500-450 50-10,0 % Delsum inntekter -356 729-361 017-4 288 1,2 % 4.9. Lønnsoppgjør og pensjon 1 915 1 637-278 -14,5 % 4.10. Avdrag lån 12 357 15 050 2 693 21,8 % 4.11. Renteutgifter 10 835 11 997 1 162 10,7 % 4.12. Tilbakeføring vedr VA (bundne driftsfond) -6 400-9 100-2 700 42,2 % Delsum kostnader 18 707 19 584 877 4,7 % Delsum inntekter og kostnader Fellesomr. -338 022-341 433-3 411 1,0 % 4.13. Bruk av disposisjonsfond -1 595-10 906-9 311 583,8 % SUM FELLESOMRÅDET -339 617-352 339-12 722 3,7 %
Samleoversikt økninger og reduksjoner i tjenestetilbudet Endringer fra prognose 2017 - budsjett 2018: Bortfall av 2017-spesifikke forhol -676-216 0 0-892 Pris og lønnsvekst 4 048 2 666 346 861 7 921 Flytting av 2017-ramme til / fra an 0 0 0 0 0 Sum tekniske endringer 3 372 2 450 346 861 7 029 Økninger i tjenestetilbudet 7 985 2 387 712 389 11 473 Reduksjoner i tjenestetilbudet / k -4 738-790 -141 0-5 669 Sum reelle endringer 3 181 1 553 571 389 5 694 Sum endringer 2017-2018 6 553 4 003 917 1 250 12 723
Mest endringer innen Kultur og Oppvekst
Investeringer i Klæbu Helse og velferdssenter (forutsatt å beholde to av dagens avdelinger) (tall i 1.000 kroner) Sykehjems- Omsorgsleiligheter forøvrig Rådhus del Total Brutto investering inkl mva 172.000 179.500 37.850 389.350 Mva-refusjon -25.800-26.925-7.570-60.295 Forventet tilskudd fra Husbanken -72.660-70.750-143.410 Salg av 25 innskuddsleiligheter -25.000-25.000 Netto investering 73.540 56.825 30.280 160.645
Driftsvirkninger av Klæbu HVS Igangsetting 1.7.2020 Ingen økte driftskostnader før desember 23 flere sykehjemsplasser å drifte Kostnadsnorm fra Trondheim; kun 8,4 mill økte kostnader Annen fysisk utforming gir lavere bemanningsbehov, sentralkjøkken, lavere bemanningsnorm generelt
De viktigste endringene fram mot 2021: Lave forventninger om inntektsvekst Bortfall av å opprettholde ekstra tilskudd til kommuner som slår seg sammen, fra 2020 Økte renter og avskrivninger som følge av høyt investeringsnivå Driftssetting av Klæbu Helse og Velferdssenter fra 1.7.2020 med 23 flere sykehjemsplasser enn i dag. Full effekt av økt bemanningsnorm i kommunale og private barnehager Reduksjon i inntekter og økning i sosialstønad til flyktninger Ingen fondsmidler å tære på innen Helsetjenesten, fra 2020
Om utvikling for 2019-2021 Utvikling i merforbruk 2018-2021 (2018-kroner) Budsjett Ekstra i forhold til budsjett 2018 SUM 19-21 i % av 2018 2018 2019 2020 2021 Fellesområdets inntekter -361 017-1 300 200-1 800-2 900 0,8 % Fellesområdets kostnader 19 584-1 981 544 11 157 9 720 49,6 % Kultur og oppvekst 175 155 3 798 3 906 5 000 12 704 7,3 % Helse og omsorg 115 074 600 6 600 10 000 17 200 14,9 % PEK 24 948-1 850-1 850-1 850-5 550-22,2 % Rådmann 37 165-200 -600-600 -1 400-3,8 % delsum ekstraforbruk ift budsjett 2018-933 8 800 21 907 29 774 SUM merforbruk 10 909 9 976 19 709 32 816 62 501
Tilskudd fra Trondheim kommune
Veldig stort investeringsomfang og behov for tilleggsbevilgninger
Gebyrendringer tekniske tjenester Tilstrekkelig gebyrinntekt og harmonisering med Trondheim kommune Bundne fond for hver enkelt kategori, over- og underbalanse harmonisert over 5 års periode. Vann og avløp: Store investeringer 2017 2020, spesielt på avløp. Noe fond, men nødvendig å øke gebyr på avløp betraktelig (60 %). Trondheim kommune: ca. 90% har vannmåler. Ved stipulert forbruk har arealstørrelsen på bolig stor betydning. Klæbu kommune: 10% vannmåler. Vi tilpasser beregningsmetoden noe i 2018, resten i 2019/2020.
Gebyrendringer tekniske tjenester Private planer Begrenset fond, og stor variasjon i inntekt per år. Vi tilpasser oss Trondheim kommune, delvis ved å tilpasse beregningsmetoden, delvis ved å justere opp gebyrstørrelsen ca. 5 %. Gebyr for masseberegning tas ut. Byggesak Et lite negativt fond, stabil årlig inntekt. Vi har tidligere i stor grad tilpasset oss Trondheim kommunes beregningsmetode, delvis ved å justere opp gebyrstørrelsen. Delingssaker blir 8-20% dyrere, mens den generelle økningen er 2,4 %. Oppmåling og deling av eiendom Et lite negativt fond, stabil årlig inntekt. Vi tilpasser oss Trondheim kommune, delvis ved å tilpasse beregningsmetoden, delvis ved å justere opp gebyrstørrelsen. Delingssaker blir 8-20% dyrere, mens den generelle økningen er 2,4 %. Eierseksjonering: lovendring gir mulighet til å ta gebyr etter medgått tid. Vårt er lik Trondheim kommunes gebyr.