Forebygging av angstlidelser hos barn av foreldre som selv lider av angst noen refleksjon rundt en kasuistikk

Like dokumenter
Dalane seminaret

Barn som pårørende. Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen. Barnog ungdom som pårørende, 2009

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, Kerstin Söderström

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

KoRus-Øst. (Kompetansesenter rus region øst )

Når foreldre strever Barn som pårørende

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

Barn og ungdom som pårørende i somatisk sykehus Undervisning vedlegg til kompetansepakke, Oslo universitetssykehus

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Multiaksial diagnostikkhva brukes det til?

Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Familieambulatoriet i Nord-Trøndelag

Fagdag barn som pårørende

Endringer i lovverk gjeldende fra

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

BARN SOM ER PÅRØRENDE

De første 1001 dagers betydning for psykisk helse

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Barn og brudd. Mail: Tlf: Moss Askim

Innhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...

Barn som pårørende Helse Nord

Erfaringer med tverrfaglig arbeid rundt barn som pårørende og deres familier

..Og så kom det noen og spurte: Er mamma n din blitt gal?

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Helsestasjonen arvesølvet i helsetenesta for barn

Pasientens barn er alles ansvar - barn som pårørende i helsetjenesten

Kva skal gjerast og kva blir gjort? Korleis få vite om det? Korleis samhandle?

Bakgrunn. Om SMIL i Lister

Helsepersonell, nyansatte og studenter i spesialisthelsetjenesten

Psykososial oppfølging av asylsøkere og flyktninger

Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Informasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen

Barneansvarlig i spesialisthelsetjenesten

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Barn som pårørende satsning og lovendring

Nye retningslinjer for helsestasjonen

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende

BALANSEGANGEN MELLOM BEHANDLING OG ANDRE OPPGAVER I KOMMUNEN NASJONAL NETTVERKSSAMLING FOR PSYKOLOGER I

Når barn er pårørende

Når barn blir alvorlig syke hva kan psykologen gjøre?

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE

Barn som Pårørende Bente Hjemdahl,

Innsatsteam Mandat. Utarbeidet av Sigrun Klausen Godkjent i Styringsgruppa

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Helsepersonell har en posisjon som gjør det mulig å oppdage disse barna tidlig, og hjelpe dem ved å gi nødvendig oppfølging og informasjon.

PÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Barn som pårørende

Omsorg ved livets slutt

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

Helsestasjonens og fastlegens rolle ved ADHD

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Ullevål-team Rus i svangerskapet, hva gjør jeg for å hjelpe?

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: /VP

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Når mamma eller pappa har revmatisk sykdom. Om barn som pårørende v/sykehussosionom Bente Fridtjofsen

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

BARN SOM PÅRØRANDE AURLAND, LÆRDAL OG ÅRDAL. Eit samarbeid mellom kommunane Aurland, Lærdal og Årdal. Aurland kommune Vangen

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

Modul 6 Kartlegging av depresjon i primærhelsetjenesten

Barn som pårørende. helsepersonell?

Tiltaksvifte barn og foreldre med barnevernproblematikk Fargekoder Bydel Byomfattende Nære samarbeidspartnere

Vold i nære relasjoner

Lege-rollen i TSB. Rune Tore Strøm Overlege OUS Spesialitetskomiteen i rus- og avhengighetsmedisin RTS

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Stikkeskrekk hos barn - Metoder for å styrke mestring og forebygge traumer

Barn som pårørende i fastlegetjenesten. v/ Marit Hafting Overlege/ forsker 2 Haugesund

Glemmer vi fysisk helse når problemet er psykisk helse og rus? Randi-Luise Møgster Klinikkdirektør Kronstad DPS Helse Bergen HF

«Byrådet legger Barnekonvensjonen til grunn»

Veileder til Startsamtale

Barna av psykisk syke må ses og ivaretas på en systematisk måte: Barna må identifiseres

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

BarneBlikk Traumebevisst BUP. Barnepsykolog Heine Steinkopf Barnepsykolog Anette Andersen RVTS sør

HVA ER BUP? TIL FORELDRE OG SAMARBEIDSPARTNERE HVEM ARBEIDER PÅ BUP?

God barndom = god helse i vaksen alder?

Oppdage, ivareta og behandle sa rbare flyktninger, torturoverlevende og traumatiserte

Pårørendes rett til informasjon og

Høringsuttalelse vedrørende forslag til endringer av helsepersonelloven m.v. for å styrke rettstillingen til barn av pasienter

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Psykisk helse for barn og unge i et helsefremmende og forebyggende perspektiv Møteplass: Barns helse 13. oktober 2010

Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat

Kommunal praksis i oppfølging av pasientens barn Rammer, betingelser og ledelse.

Oppfølging av barna. Kommunens rammer, betingelser og ledelse

Sammen om god psykisk helse for de minste barna. Camilla Voss Psykologspesialist

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

HVOR KAN JEG FÅ HJELP???

Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere i omsorgssentre

Tverrfaglighet, utredning og behandling; en utfordrende prosess. Basiskurs Oslo 2018 Psykologspesialist Helle Schiørbeck OUS-Rikshospitalet

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo Ellen Margrethe Carlsen

av barn til foreldre med psykisk

Transkript:

Forebygging av angstlidelser hos barn av foreldre som selv lider av angst noen refleksjon rundt en kasuistikk Marit Hafting Overlege BUP Voss/ forsker Vest Kristiansand 20.04.17

Refleksjoner rundt Amalie Tredobbel sårbarhet Utviklingsmessig/kognitivt pga prematuritet Genetisk Miljømessig gjennom oppvekst med foreldre med redusert overskudd, mor med angstlidelse Dvs. at Amalie er et barn som er pårørende og i risiko helt fra svangerskapet av

Barn som pårørende Barn av foreldre psykisk sykdom Barn av foreldre med alvorlig somatisk sykdom Barn av foreldre med rusproblemer Har rettigheter i flg. helsepersonelloven og spesialisthelseloven

Barn i risiko 1 av 4 barn som er pårørende får somatiske - psykososiale vansker i voksen alder (1,5 til 8 ganger økt risiko for psykiatriske vansker). Alle barn der foreldrene strever og har særlige utfordringer (barn som pårørende, fattigdom, arbeidsløshet, migrasjon, voldsutsatte ) er i risiko

Risiko x 3 Genetisk sårbarhet for ulike psykiatriske sykdommer 2-3 ganger forhøyet risiko sammenlignet med barn av friske foreldre Risiko pga. sviktende foreldreomsorg, i hvert fall i perioder Risiko for overgrep, neglekt, mobbing, skoleproblemer, fattigdom Daskalakis NP et al. The three-hit concept of vulnerability and resilience: toward understanding adaptation to early-life adversity outcome. Psychoneurology 2013; 38 (9): 1858-73.

Vincent J. Felitti The Relationship of Adverse Childhood Experience to Adult Health: Turning gold into lead (www.acestudy.org) + Poulton R, Moffitt TE, Silva PA. The Dunedin Multidisciplinary Health and Development Study: overview of the first 40 years, with an eye to the future. Soc Psych Psych Epid. 2015; 50: 679-93. + Linn Getz

Adverse childhood experience Ugunstige oppveksterfaringer Gjentatt fysisk mishandling Gjentatt følelsesmessig mishandling Seksuelle overgrep Vokse opp i hjem der en i familien er i fengsel Vokse opp i hjem der mor blir mishandlet Vokse opp i hjem med alkohol og rusmisbruk Vokse opp i hjem med alvorlig psykiatrisk syke foreldre Vokse opp med tap av en av foreldrene i løpet av barndommen

A developmental model of transgenerational transmission of psychopathology

Transgenerasjonell overføring av psykiske vansker Ekvifinalitet: Ulike foreldreproblem kan gi like psykiske vansker hos barna. Multifinalitet: Barn av foreldre med samme psykiske lidelse er i risiko for mange ulike psykiske vansker Konkordans: Barnet er i risiko for å få samme psykiske lidelse som foreldrene.

Angst hos foreldre Konkordans: Psykiske vansker hos barn av engstelige foreldre har i stor grad tendens til å vise seg som angst Men Ekvifinalitet: Studier viser at ved de fleste psykiske vansker hos foreldre er det økt risiko for at barna får en angstlidelse Floor van Santvoort, Clemens MH Hosman, Jan MAM Janssens, Karin TM van Doesum, Andrea Reupert, Linda MS van Loon, 2015

Lovendring av 01.01.2010 10a i Helsepersonelloven: Helsepersonell som har pasienter med alvorlig somatisk sykdom, psykiatrisk sykdom og/eller rusmisbruk som er foreldre til mindreårige barn er pålagt å sørge for at barna, på foreldrenes samtykke, får informasjon om foreldrenes sykdom og nødvendig oppfølging 3-7a i Spesialisthelseloven: Spesialisthelsetjeneste skal på avdelinger som behandler foreldre med alvorlig psykiatrisk sykdom, rusmisbruk og alvorlig somatisk sykdom eller skade ha barneansvarlige

Samtale om sårbare tema Forskning viser at helse- og sosialpersonell både i førstelinjen og spesialisthelsetjenesten vegrer for å ta opp barnas situasjon med foreldre med psykiatriske vansker Det er nødvendig med oppmerksomhet i videreutdanning og klinisk hverdag på hvordan bringe sårbare tema opp i samtalen og hvordan bringe opplysninger videre på foreldrenes samtykke

Hva kan vi gjøre. og hvem kan gjøre hva?? Primærforebygging: Svangerskapskontroll/fødeavdeling jordmortjenesten Helsestasjon Voksenpsykiatri/ privat psykolog Barnet har fått symptomer på vansker: Fastlege Helsesøster Kommunepsykolog BUP/ voksenpsykiatri/privat psykolog RKB

Familietilnæming! Tema i samtale med foreldrene Modellæring: Barna sjekker ut med foreldrene. Engstelige foreldre gir barna inntrykk av fare/ utrygghet Foreldrene må lære å tolerere stress, gi nøytrale uttrykk mentalisering av egen angst Eksponering: Utviklingsstøtte, dvs. at foreldrene må lære barna selvstendighet, obs. unngåelsesatferd Behov for avlasting: Mobilisere nettverket

Svangerskapskontroll: Primærforebygging - rettet mot foreldrene Identifisere mor/far som angstpasient Ta initiativ til å de får psykiatrisk oppfølging aktualisert av at de nå skal bli foreldre Sørge for at fødeavdeling, fastlege og helsestasjon er kjent med foreldrenes sårbarhet

Fødeavdelingen Primærforebygging - rettet mot foreldrene Avdelingen bør ha kjennskap til foreldrenes vansker, og veilede under oppholdet. Avdelingen bør også sørge for at familien får tidlig og målrettet oppfølging fra jordmor og helsestasjon NB: Premature barn både mens de er på barneavdelingen og etterpå

Primærforebygging - rettet mot foreldrene Fastlege og helsestasjon Behandling av foreldrenes angstproblem, event. viderehenvising til voksenpsykiatrien Tematisere med foreldrene at egen angst kan være en risiko for barnas oppvekst Psykoedukasjon rundt fare for modellæring (bl.a. unngåelsesatferd hos barnet) og overbeskyttelse (fremme selvstendighet)

Primærforebygging manualiserte tiltak rettet mot foreldre Målsetningen med ICDP er å forebygge psykososiale problemer blant barn og unge gjennom å støtte og styrke foreldre og andre omsorgsgivere i deres omsorgsrolle og å fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre. +++++

Primærforebygging manualiserte tiltak rettet mot barna Psykologisk førstehjelpsskrin CBT på forebyggende nivå, målgruppe barna, men foreldrene involveres Barneperspektivsamtalen er et lavterskel helsefremmende tiltak for barn av foreldre med psykisk sykdom og/eller rusmiddelmisbruk Barnas Time er et familieorientert tiltak der primærmålgruppe er barn som har foreldre med psykiske og/eller rusproblemer, fra ca. 2 år til 18 år. «Barnegrupper» m/ psykoedukasjon og mestring f.eks Smil, Friends.

Primærforebygging Voksenpsykiatri/ privat psykolog God psykiatrisk behandling av angstpasienten og forberedelse til foreldreskap Inkludere ektefelle Videreføre kunnskap om foreldrenes vansker til fastlege, helsestasjon Kontakte barneansvarlig på avdelingen for oppfølging

Barnet har symptomer på angst Fastlege: Diagnostisk avklaring obs psykosomatikk Samtale med familien, fokus på mestring Helsestasjons-og skolehelsetjeneste/kommunepsykokolog Samtale med barn og foreldre - familieperspektiv Tilrettelegge for mestring i barnehage og skole Henvise til spesifikke manualiserte tilbud i første- eller annenlinjen

Barnet har symptom på angst Smarte foreldre er et tiltak for foreldre med engstelige og triste barn. Hensikten er å gi foreldre kunnskap og lære dem metoder som de kan bruke for å støtte sine barn og hjelpe dem i å mestre sine problemer.

Barnet har symptomer på angst BUP Utredning og diagnostikk OBS underliggende sårbarheter mht. utviklingsforstyrrelser, traumer, omsorgssvikt ASD Familieperspektiv i behandlingen Samarbeid med voksenpsykiatrien