Teknas næringspolitikk. Vedtatt av Teknas hovedstyre _

Like dokumenter
Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Energimeldingen og Enova. Tekna

Fra idé til verdi. Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk

Høringssvar til NOU 2018: 5 Kapital i omstillingens tid Næringslivets tilgang til kapital

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Ekspertpanel: #Drømmeløftet

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Marin næring Innovasjon Norge

Kunnskaps-Norges langsiktige muligheter - Forskningsrådets innspill til Langtidsplanen. John-Arne Røttingen

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

Innspill smarte regioner Eirik Gundegjerde, konserndirektør Lyse

Energinasjonen Norge et industrielt fortrinn? Petroleumsaktivitetane framleis motor for næringsutvikling?

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Industristrategi for Nordland

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Regjeringens ekspertutvalg for grønn konkurransekraft

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Kommentarer til rapporten Grønn konkurransekraft

NTNUS LEDERSAMLING. Alexandra Bech Gjørv

By og land hand i hand

Hva trenger Norge? Abelias 10 forslag for kunnskapsvekst

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Innovasjonsstrategi for Nordland

Regional plan for helhetlig opplæringsløp og regional plan for verdiskaping og innovasjon. Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret

MARITIME UTSTYRSPRODUSENTER

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Nord universitet i og for Salten. Bjørn Olsen, Rektor Nord universitet

Bakgrunn for lansering Meld St 35 «Sammen om Jobben» om næringsutvikling

Knut Lakså, seniorrådgiver, Seksjon for næringsutvikling

Innspill til Maritim21.

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Betydningen av forskning for bærekraftig verdiskaping

1 Kunnskapsdepartementet

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21

Behov for kraftsamling og prioritering: - Ringeriksregionen; Ringerike, Hole og Jevnaker

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Norge 4.0 omstilling og innovasjon i marin næring Anita Krohn Traaseth Administrerende direktør, Innovasjon Norge

Digitale grep for norsk verdiskaping Samlede anbefalinger DIGITAL21. Tekna Big data. Stavanger 18. september 2018

Fra «Strategisk notat klima» til «Veikart Agder» Faggruppe klima v/ Kim Øvland Rådmannsgruppen - 19.januar 2017

OMSTILLINGER I LEVERANDØRNÆRINGENE I MØRE OG ROMSDAL

FoU-strategi for Rogaland. Ny kunnskap for økt verdiskapning

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Et kunnskapsbasert Østfold Egen vekstkraft eller utkant i Osloregionen? Erik W. Jakobsen, Managing partner Menon; professor i strategi ved HiBu/HiVe

Smart region Stavanger/Nord Jæren Hvordan utvikle regionen til å bli en stor testarena? Tema Helse

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen mai 2015

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether,

MULIGHETER OG PROGNOSER. Muligheter og prognoser Krister Hoaas

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Innspill til arbeidet med en nasjonal strategi for kunstig intelligens

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Forskningsbasert næringsutvikling i nord med nye instrumenter. Ivan C. Burkow Konsernsjef

Samfunnets utfordringer setteer forskningens agenda. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Konferanse om kunnskapsgrunnlaget Oslo 1.

Grønn anleggssektor. Tekna Kursdagene januar Berit Laanke Forskningssjef SINTEF Byggforsk

Regjeringens politikk for økt verdiskaping med fokus på en helhetlig innovasjonspolitikk

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

RFFs Årskonferanse 4. juni Fagdirektør Geir Bekkevold UD

Sammen om verdiskaping

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Utviklingen av et kunnskapsbasert næringsliv

Omstillingsmotoren; Utlysning 2017 Orienteringsmøte 23. juni

Digitaliseringsstrategi utfordringer og muligheter for kommunal sektor

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Spesialrådgiver Erna Wenche Østrem

Tilskudd til fremtidens løsninger

Innspill til revidering av langtidsplan for forskning

Forskning for verdiskaping i offentlig sektor. Erna Wenche Østrem og Lars Andre Dahle

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Hvordan beholde de kloke hodene og aktivitet i regionen?

Grønnere Smartere Mer nyskapende. Nærings- og fiskeridepartementet

Virkemidler for omstilling av biobaserte næringer

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Økt innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser

Vi bidrar til utvikling av mennesker, virksomheter og næringer!

Tjenesteyting som næringsutvikling

Næringspotensialet i klimavennlige bygg og -byggeri

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Industriutvikling for fremtiden. Karsten Nestvold Direktør Innovasjon Norge Nordland

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Overordnet strategi «I og for nord» Norut

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Hvordan lykkes med næringsutvikling i vår arbeidsplassregion? Verktøy og rammebetingelser.

Program for ansvarlig innovasjon og bedriftenes samfunnsansvar. Programplan

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Transkript:

Teknas næringspolitikk Vedtatt av Teknas hovedstyre 11.5 2016_

Teknas næringspolitikk - Grønn og konkurransedyktig omstilling Tekna mener: Norge trenger en ny næringsspesifikk, nasjonal industri- og teknologipolitisk strategi. Vi trenger næringspolitisk satsing på områder hvor vi har fortrinn og store nasjonale behov i fremtiden, som havrom, energi, helse/biotek og digitalisering/digital infrastruktur. Konkurransekraft og bærekraft vil være sammenfallende for fremtidens næringer. Vi trenger industrielle utprøvingssentra, laboratorieinfrastruktur og fullskala demonstrasjonsanlegg for å legge til rette for teknologioverføring, innovasjon og næringsutvikling. Digitalisering krever sterke nasjonale IKT-miljø Et arbeidsliv i endring og krav til økt mobilitet forutsetter mulighet til spesifikk kompetansepåbygging også for høyt utdannede Vekstbedrifter er nøkkelen til flere arbeidsplasser. Virkemiddelapparatet må derfor satse mer på bedrifter med vekstpotensial. Offentlige eierskap må brukes strategisk i teknologiutvikling og for å skape markeder. Private, innovative aktører må involveres tidligere i offentlige innkjøpsprosesser. Virksomheter med høy statlig eierandel og strategisk betydning må beholde kjernefunksjoner i Norge. Nasjonal industri- og teknologipolitisk strategi Norge har verdensledende teknologimiljøer blant annet innenfor olje og gass, energi, prosessindustri og maritim sektor. Vi har tilgang på fornybar energi og store naturressurser innenfor fisk, sjømat, mineraler og trevirke. Tekna er opptatt av å skape et varriert næringsliv basert på de ressursene og den kompetansen som er tilgjengelig i Norge. Virkemiddelapparatet må tilpasses slik at det møter behovene for å skape og utvikle arbeidsplasser i hele landet. Innenfor bioteknologi har vi satset på forskning og har bygget opp sterke kompetansemiljøer. Satsing på økt digitalisering, automatisering, robotteknologi og nye forretningsmodeller gir mulighet for at industriell produksjon og tjenester kan beholdes eller hentes hjem til Norge. Dette gir Norge kompetansemessige og naturgitte fortrinn som må legge grunnlaget for fremtidig grønn konkurransekraft. Sirkulær tenkning med hensyn på energi, materialbruk og kompetanse vil bli stadig viktigere. Dette må ses i sammenheng i en nasjonal industri- og teknologipolitisk strategi. Tekna mener følgende områder bør vektlegges i en slik strategi: Havrom Norge må satse på havrommet. Den nye «blå» økonomien knyttet til havnæringene drives fram av befolkningsvekst, reduserte naturressurser på land, klimaendringer og ny teknologi. OECD peker på at shipping, verftsindustri, offshore vind, marin akvakultur, marin turisme, samt maritim overvåkning og sikkerhet forventes å ha høy og langsiktig vekst i verdiskaping og sysselsetting. Videre har flere områder et stort langsiktig potensial, men per i dag ikke produksjon på kommersiell skala. Dette gjelder områder som fornybar havenergi, utvinning

av mineraler på havbunnen, marin bioteknologi, offshoreteknologi og karbon fangst- og lagring. Tekna vil arbeide for regulering som gjør det lettere å ta havområdene i bruk, samtidig som det stilles strenge klima- og miljøkrav. Videre må kompetansen i de blå næringene styrkes, spesielt innenfor oppdrettsnæringen. Det er et stort behov for å utvikle et hensiktsmessig regelverk for utnytting av havrommet. Potensialet i havrommet må kartlegges og det må legges til rette for teknologiutvikling og teknologioverføring. Energi Norge er en energinasjon med lange tradisjoner innenfor fornybar og fossil energi. Vi må beholde og bygge videre på kompetansen og teknologien som er utviklet. Norsk olje og gass vil være en viktig næring i mange år fremover. Det har vært og må fortsatt være en vesentlig innovasjon i næringen for å være konkurransedyktig og samtidig møte nye miljøkrav. Stabile og forenklede rammebetingelser er nødvendig for å ha en kostnadseffektiv næring som også stimulerer til økt forskning, økt utvinningsgrad og teknologiutvikling. Norge bør prioritere økt utvinning fra modne områder og allerede åpnede felt for å utjevne konjunkturene i sektoren. Tekna ønsker å beholde dagens ordning med tildeling i forhåndsdefinerte områder som et supplement til ordinære nummererte konsesjonstildelinger. Innenfor fornybar energi, trenger vi økt forskning, teknologiutvikling og demonstrasjonsanlegg på en rekke ulike områder. Energisparende nyvinninger er en forutsetning for lavutslippssamfunnet og må prioriteres. Det bør opprettes en ny statlig investeringsordning for miljøteknologi. Det må satses på kompetanseutvikling innenfor de ulike bransjene om mulighetene som ligger i miljøteknologi. Helse/bioteknologi Norge har satset mye på forskning innenfor bioteknologi, men satsingen har så langt ikke resultert i en sterk næring. Utviklingstiden fra forskning til ferdig produkt er lang innenfor bioteknologi. Dette krever annen innretning på støtteordningene enn andre næringer. Tekna mener det må utvikles målrettede skatteinsentiver som gjør det lettere å starte opp og oppskalere nye virksomheter innenfor bioteknologi. Videre må det legges bedre til rette for deling av produksjonsutstyr og spesialkompetanse i fasen hvor bedriften skal skaffe seg et marked for sine produkter. Helserelatert bioteknologi må også være en del av en nasjonal bioøkonomistrategi. IKT IKT er muliggjørende teknologier som endrer nærings- og arbeidsliv. Digitalisering vil bl.a. gi økt grad av automatisering, økt bruk av robotteknologi og nye forretningsmodeller. Digitalisering og mer teknologisk basert produksjon vil samtidig gi større muligheter for at industriell produksjon kan beholdes eller hentes hjem til Norge. Sikkerhet og vern av personopplysninger må ivaretas. For å opprettholde konkurransekraften og et høyt nivå av tjenester fra offentlig sektor, er vi avhengige av å ha sterke nasjonale IKT-fagmiljøer. Forskning og utdanning innenfor IKT må innrettes for å møte framtidige behov. Dekkende IKT-kompetanse i Norge vil kunne motvirke outsourcing av IKT-tjenester til lavkostland. Norske bedrifter og virksomheter må ha mulighet ha til å rekruttere tilstrekkelig bestiller- og utviklingskompetanse.

Utdanning, næringsutvikling og innovasjon henger sammen Norge skal være ett av de mest produktive og innovative landene i Europa, gjennom økt satsing på forskning, innovasjon og høy kvalitet på utdanning. Nyutdannede er en viktig kilde til innovasjon og fornying i nærings- og arbeidsliv. Samarbeidet mellom arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner må bedres. Studentene skal kunne delta i relevante forskningsprosjekter i samarbeid med bedrifter og inkluderes i et aktivt forskningsmiljø. Det bør etableres en hospiteringsordning for vitenskapelig ansatte i næringslivet for å øke samhandlingen mellom fagmiljøer og næringsliv. Fremtidens arbeidsliv vil ha økt mobilitet og krever kompetansepåbygging og omstilling. NAV må ha et faglig tilbud til høyt utdannede grupper som er målrettet for å komme i jobb, også i nye bransjer og sektorer. Samspill og innovasjon Norge er et av de landene i verden som best kombinerer høy produktivitet, sterk offentlig velferd og lav arbeidsløshet. Arbeidslivet er preget av flatere strukturer, sterkere samarbeidsklima, høyere omstillingsevne og lavere konfliktnivå mellom ansatte og ledelse enn man finner i mange andre land. Dette er verdier som Tekna arbeider for å videreføre og forsterke. Vekstbedrifter er nøkkelen til flere arbeidsplasser. Virkemiddelapparatet må derfor satse mer på bedrifter med vekstpotensial, spesielt virksomheter med internasjonale muligheter. Selskap som har lange og krevende kommersialiseringsløp må i større grad få mulighet til å søke og motta risikolån. Styrer og ledere må ha kompetanse om teknologi, spesielt viktig vil kompetanse innenfor IKT være viktig fremover. Det må etableres systematiske ordninger for kompetanse- og teknologioverføring mellom virksomheter, bransjer og sektorer. Det må bygges infrastruktur for forskning og utvikling i form av laboratorier og industrielle utprøvingssentra som også mindre virksomheter kan benytte seg av. Samspillet mellom kunnskapsproduksjon, innovasjon og kommersialisering må vektlegges langt sterkere. En sirkulær tankegang må gjelde også på dette området. Statlig eierskap Offentlige eierskap må brukes strategisk i teknologiutvikling og for å skape markeder. Virksomheter med høy statlig eierandel må beholde kjernefunksjoner i Norge, som forskning, utvikling og hovedkontorfunksjoner. Tekna er åpen for å justere det statlige eierskapet i enkeltselskaper, men mener at omfanget av det samlede offentlige eierskapet skal være omtrent som i dag. For å kunne sette makt bak kravet om forskning, utvikling og hovedkontor i Norge i virksomheter med høy offentlig eierandel skal den statlige eierandelen ikke reduseres til under 1/3. Tekna vil beholde det offentlige eierskapet til naturressurser. Tekna vil at det ved utlysning av alle typer konsesjoner skal kunne settes krav om teknologisk samarbeid og investeringer i forskning og innovasjon. Strategisk viktige virksomheter med statlig eierskap må ha en utbyttepolitikk som understøtter investeringer i teknologi og kompetanse, og som gir forutsigbarhet både for aksjonærer og hvilken nasjonal rolle virksomheten skal ivareta. Offentlig innkjøp Private, innovative aktører må involveres tidligere i offentlige innkjøpsprosesser.

Offentlige innkjøp må skje gjennom forhandlingsløsninger som i større grad baseres på tidlig dialog mellom offentlige innkjøpere og private leverandører for å bedre kunne identifisere nye og innovative produkter og løsninger. Forskning og utvikling må vektlegges i en helhetlig vurdering av anbud. Offentlige etater og statlig eide selskaper skal føre en innkjøpspolitikk hvor også norske leverandører blir aktuelle. Dette kan gjøres gjennom oppdeling av anbudene eller ved at kontraktsbetingelser åpner for gjenkjøp fra lokale norske leverandører. Effektiv nasjonal infrastruktur Det må satses på et klima- og miljøriktig transportsystem som sikrer næringslivet gode vilkår. Godt utbygget kraftforsyning, bredbånd, bygg, vann- og avløpsnett og avfallshåndtering er nødvendig for høy produktivitet. Samhandling mellom næringsliv og offentlige tjenester må være digital og effektiv. Etikk og samfunnsansvar Tekna mener norske virksomheter må ta aktivt samfunnsansvar i sin virksomhet både hjemme og i utlandet, og at det stilles samme krav til underleverandører i utlandet som i Norge. Universiteter og høyskoler må gi studenter innføring i praktisk etikk og øvelse i etisk refleksjon og konsekvenstenking rundt utfordringer de kan møte som ansatte og ledere i arbeid hjemme og i utlandet.