Bruk av digitale kart fra NGU. Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009



Like dokumenter
Behov for grunnundersøkelser ved tiltak i landbruket

HVORDAN KAN KOMMUNEN HA GLEDE AV VÅRE DOK-DATA Kjersti Mølmann

Skrednett. v/magnus Gautefall Nicolaisen, NGU NGU-dagen 2010

NGU sin rolle og oppgaver. Kari Sletten

Hva har NGU av temadata, og hvor tilgjengelig er dataene?

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

Forvaltning av sand, grus og pukk- i dag og i fremtiden

Geologi i miljø- og arealplanleggingen Ressurser, muligheter og risiko Berit Forbord Moen Norges geologiske undersøkelse

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

Marine grunnkart. Hvordan skal disse komme brukerne til gode? Oddvar Longva, Liv Plassen, Sigrid Elvenes NGU

Interkommunalt samarbeid erfaringer fra Astafjordprosjektet. Liv Plassen Norges geologiske undersøkelse

Geologi i Oslo-regionen Velkommen til informasjonsmøte

Maringeologiske utfordringer

Arvid Lillethun, Kartverket Smartkommune-samling, 31. august 2015, Sandnes,

Fagdag for kommunene i Oppland

FAGDAG MASSETAK. Planlegging og forvaltning i Hedmark. Lars Libach 29. Januar 2015

SOSI Produktspesifikasjon - versjon 4.0 Produktnavn: ND_Kvikkleire. Produktspesifikasjon: ND_Kvikkleire

DOK DET OFFENTLIGE KARTGRUNNLAGET. Geir Heksem, Norkart Lokale kartdager 2015

Tilgang til nasjonale tjenester plan, DOK og matrikkel Kartverkets rolle

NVEs ansvar for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker

MAGIN Marine grunnkart i Norge

Hva vet vi om geologi i kommunal planlegging?

Geologiske faktorer som kontrollerer radonfaren og tilnærminger til å lage aktsomhetskart.

Mareano-området. MAREANO - noen smakebiter fra landskap og biologi Terje Thorsnes & MAREANO-gruppen

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Kunnskapsbasert forvaltning av kystsonen Bruk av infrastrukturen i geologisk og marin sammenheng

Mineralske ressurser i Hordaland. Rolv M. Dahl og Eyolf Erichsen Norges geologiske undersøkelse

Fra grunndata til kunnskap for bærekraftig verdiskapning og forvaltning. Oddvar Longva NGU

Tiltaksanalyse Flora kommune

Skredfarekart og arealplanlegging. Eli K. Øydvin, NVE

VEDLEGG # 12 Geoteknikk: Områdestabilitet

Hva er DOK? Hvorfor bekrefte kommunens DOK? Veiledning

Marine grunnkart Sogn og Fjordane. Reidulv Bøe og Oddvar Longva NGU

Mareano. Resultater 2008 Dybdekartlegging. Datafangst, dataforvaltning og formidling. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder

Fra forekomst til god forvaltning

Grunnlagsmateriale. Vårt grunnlagsmateriale har bestått av følgende dokumenter:

Skred, skredkartlegging og Nasjonal skreddatabase

MAREANO. Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder.

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

Fra tærekraft til bærekraft Tom Heldal, NGU

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

SAKSBEHANDLERKART RESTRIKSJONSOMRÅDER

NOTAT Vannforsyning til servicebygg på Ersfjordstranda

Karakterisering av grunnvannsressurser. Voss kommune i Hordaland. NVE/SFT 15. mai 2007 Arve Misund hydrogeolog. COWI presentasjon

KARTLEGGING AV SKREDFARE I STRANDSONEN:

Radonfare i Oslo-regionen

Plan for skredfarekartlegging

Mer geografisk informasjon til flere brukere på nye måter

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder områderegulering.

Kart og kartbruk. En reise i tiden. Kari Strande

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Oppdatert

GEOLOGISKE RESSURSER I KOMMUNENE. Samling for Nettverk naturmangfold i Sør-Trøndelag

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Bråten fjelltak (M2).

DOK NVE sine temadata

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Trenger vi geologisk informasjon i vår hverdag?

Skred- og flomfare i kongeriket

Det offentlege kartgrunnlaget

Rogaland fylkeskommune sin satsing på marin grunnkartlegging og marine grunnkart Del 2.

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

BOR VI TRYGT I BUSKERUD eller er det all grunn til panikk?

Risiko- og sårbarhetsanalyse for Kollen Øvre.

TEMADATA OM FLOM- OG SKREDFARE TIL BRUK I AREALPLANLEGGING. Eli K. Øydvin Seksjonsleder skred- og flomkartlegging

Automatiske analyser med DOK-data. Martin Hoset

DOK NVE sine temadata

Skredfarekartlegging

Tiltaksanalyse Flora kommune

Noregs Vassdrags- og Energidirektorat. Skredseminar, Øystese, 14. april 2010

1) Avklare hvor nøyaktig utredningen skal være: Denne saken gjelder reguleringsplan.

G.O. SARS avslører geologiske hemmeligheter i 10 knops fart

Karakterisering av grunnvannsforekomster -metodikk

Grunnvannskartlegging i bystrøk og etablering av databaser

OECDs prinsipper og retningslinjer for tilgang til offentlig finansierte data sett fra Havforskningsinstituttet

InnlandsGIS. Espen Gudevang, Fylkesmannen i Oppland / InnlandsGIS-samarbeidet, 18/ espen.gudevang@fylkesmannen.no

PROSJEKTLEDER. Steinar Lillefloth OPPRETTET AV. Geoteknisk vurdering for detaljregulering. Snuplass for buss Losavegen/Lebergsvegen, Melhus kommune

Bilde: Louise Hansen

Kvikkleire og kommunal veg - vær OBS!

Vedlegg 3 Geoteknisk vurdering

NGUs utviklingsarbeid med Nasjonal grunnboringsdatabase (NGD) Inger-Lise Solberg

Temakartene /Analysen er inndelt i fire hovedtemaer:

GEOLOGI I KOMMUNAL PLANLEGGING Alle Illustrasjoner fra kommunens hjemmeside-temakart

Normannen og fjellet! Fra Bukollen i Flå, mot sør

NiN landskap og kartlegging av friluftslivsområder. Innlegg på samling , Pål Theodorsen, Miljødirektoratet

NGU Rapport Geologi og bunnforhold i Andfjorden og Stjernsundet/Sørøysundet

FAGRAPPORT GRUSRESSURSER

Bruk av GIS i beredskap. Tor Olav Almås

Norges vassdrags- og energidirektorat

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv. Landbruk. Faresoner. Kulturminner. Naturvern. Gang- og sykkelveier

Prøveserien viser at grunnen består av siltig leire ned til ca. 12m dybde. Derunder er det antakelig også siltig leire ned til berg.

Tiltaksanalyse. Saksbehandler Monica Schultz Utskriftsdato Antall datasett 59

Skredfarevurdering Asbjørn Øystese Frode Johannesen Asbjørn Øystese REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Temadata i byggesaker Plan- og ByggesaksDialog. Kjell Sandal, Norconsult Informasjonssystemer AS

RAPPORT. Kvalitet Volum Arealplanlegging. Fagrapport. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf Telefaks

NVE sine kartverktøy og nettsider til hjelp for arealplanleggere

TEMAKART. Mandal kommune Kommuneplan Friluftsliv

Geologisk vurdering Oppdrag G

Sjekkliste for kommunale areal-, regulerings-, og bebyggelsesplaner.

Klassifikasjonssystem for mineralske ressurser

PILOT NASJONAL DETALJERT HØYDEMODELL

Transkript:

Bruk av digitale kart fra NGU Ane Bang-Kittilsen, NGU Geologi i miljø- og arealplanleggingen, 4. Juni 2009

Geologisk mangfold kan avgrense eller gi muligheter for arealbruk

Målsetning NGU skal etablere, samordne, forvalte og formidle geologisk kunnskap ved hjelp av databaser og karttjenester på internett (www.ngu.no). Tjenestene skal tilpasses brukernes behov. (Strategisk mål 2008-2012)

Digitale kart fra NGU i GEOS Prioritert område for arbeid i databasene Nye produkter

Flere brukerundersøkelser Bruk og nytte av geologisk informasjon i planlegging Bruk og nytte av geologiske karttjenester Mål: Øke bruk av geologisk kunnskap

Nytt nettsted og nytt brukergrensesnitt for karttjenester i 2007

Kart som er lett å finne! Kart og data

og mer brukervennlige

med tilrettelagte kart Brønner og løsmassegeologi

lettere å finne fram Bruker web services fra Kartverket i våre tjenester for å få til gode og brukervennlige søk

Nasjonal skreddatabase: Steinsprang aktsomhethetskart (Skrednett)

Skrednett:

Hvor bør jeg (ikke) bore?

Kvikkleireskredet i Kattmarka, Namsos, Fredag 13 mars kl. 11.00 Løsmassedata

Tilgjengelige tjenester Karttjenester WMS (MapServer/ArcIMS) til bruk i eget GIS-verktøy eller Innsynstjenester Innsynstjenester ESRI ArcIMS + javascript, Web services fra Statens kartverk Nedlastingstjenester Nye utvikles 2009/2010 Katalogtjenester (metadata) www.geonorge.no

Fra partsavtalen med Norge Digitalt (bilag 2) Tema Datasettnavn Beskrivelse Løsmasse Løsmasse N1000 Grov oversikt over jordartsfordelingen i Norge Løsmasse Løsmasse N250/N50 Viser fordelingen av jordarter i dagoverflaten som danner grunnlag for avledede tema: Infiltrasjonsevne, Grunnvannspotensiale, Ferskvannsavsetning, Saltvannsavsetning, Forvitring, Skredmateriale, Mektighet, Is- og smeltevannsavsetning Mineralske råstoffer Grus- og pukkdata Oversikt over byggeråstoffer (grus- og pukkforekomster) Mineralske råstoffer Industrimineraler, naturstein og malmer Gir oversikt over registrerte forekomster av industrimineraler, naturstein og malmmineraler Berggrunn Berggrunn N250 Gir en regional oversikt over utbredelsen av berggrunnen Berggrunn Berggrunnsstrukturer N250 Gir en regional oversikt over forkastninger og sprekkesystemer i berggrunnen Grunnvann Grunnvannsbrønner Oversikt over grunnvannsbrønner og energibrønner Grunnvann Grunnvannsforekomster Oversikt over viktige grunnvannsressurser (arealer) (bunnreflektivitet med varierende dekning av høy- og lavoppløselig rasterdata (5m...50m-grid)); 3) bunnsedimenter - kornstørrelse (i varierende detalsjeringsgrad og dekning); 4) bunnsedimenter WMS/WFS tjenester Tema Tjenestens navn Beskrivelse Fra grov oversikt til detaljert fordeling av jordarter i dagoverflaten som danner grunnlag for avledede tema: infiltrasjonsevne, grunnvannspotensiale, ferskvannsavsetning, saltvannsavsetning, Løsmasse LosmasserWMS forvitring, skredmateriale, mektighet, is- og smeltevannsavsetning. Mineralske GrusPukkWMS Oversikt over grus- og pukkforekomstene (byggeråstoff) i Norge. råstoffer Berggrunnsgeologi N250 og N50. N250 gir en regional oversikt over utbredelsen av berggrunnen i Norge. N50 dataene gir en noe mer detaljert oversikt over utbredelsen av ulike bergarter der Berggrunn wms_berggrunn_n250v dette er kartlagt. Grunnvann GranadaWMS Den nasjonale grunnvannsdatabasen (GRANADA) med følgende informasjon om grunnvann: brønner, kilder, ressurser, vannkvalitet, overvåking og rapporter Skredhendelser hvor alle typer tilgjengelige skrevne kilder er brukt samt muntlige opplysninger fra en rekke informanter. Betydelige skred som ikke har forårsaket noen form for skade (på Geofarer SkredHistoriskWMS mennesker, materiell, skog eller dyrka mark), er ikke tatt med i denne versjonen. Tjenesten er basert på et materiale som er samlet sammen av lokalhistoriker Astor Furseth. Område med potensiell fare for stein eller snøskred. De skredfarlige områdene er arealer som må underlegges spesielle aktsomhetskrav og anvendes av planleggere i kommuner og Geofarer SkredSnoSteinWMS fylkeskommuner som skal foreta valg og tilrå plasseringen av utbygningsområder, samferdselstraseer og installasjoner. Skredkart for planlegging av rutevalg og ferdsel i vinterfjellet. Kartene viser potensielle utløsnings- og utløpsområder for snøskred. Kartene er utarbeidet av Norges Geotekniske Institutt på Geofarer SkredSnoWMS oppdrag av Forsvarets militærgeografiske tjeneste i perioden 1987-. NGI har på oppdrag fra NVE inndelt kvikkleiresoner i fem risikoklasser basert på en evaluering av 'skadekonsekvens' og 'faregrad'. I henhold til utarbeidede klassifiseringstabeller, beskrives Geofarer KvikkleireWMS skadekonsekvensen som enten mindre alvorlig, alvorlig eller meget alvorlig. Tilsvarende beskrives faregraden som enten lav, middels eller høy. Aktsomhetskart for radon. Radon i inneluft fører til 250-300 lungekreft-tilfeller pr år. NGU og Statens strålevern har gjort dette kjent via aksomhetskartene for Radon i Osloområdet. Er et godt Geofarer RadonGeosWMS hjelpemiddel for kommunene ved nye målinger og nybygging. Fire faktorer bestemmer aktsomhetsgraden: innemålinger, bakgrunnsstråling fra luften, lett gjennomtrengelige løsmasser og bergartertstypen. Maringeologi Mareano_geologi_2 Bunndata fra sjømåling. Punktdata fra kystnære områder med enkel klassifisering for ulike typer sedimenter på sjøbunnen. Maringeologi MareanoCO2LagringKlimaWMS Data fra et internasjonal forskningsprosjektet "Gestco" (bare norske data); CO2-kilder (industri), lagringspotensiale for CO2 i bergarter under Norske sokkelen og i akviferer. Maringeologi mareano_korallrev_2 Forekomster av korallrev på Norsk sokkel og i fjordene. Enkelte korallrev (Hola og Sula) er fremhevet vha høyoppløselige, fargelagte skyggebatymetrikart Resultater fra en multidissiplinær studie i Fosnes kommune, som er basert på detaljert havbunnskartleggging, dybdedata, habitatkartlegging, data fra fiskeri- og oppdrettnæring. Dybde og Maringeologi AquaRegWMS bunnsedimenter (kornstørrelse) danner grunnlag for flere avledede tema; ankringsforhold, helning, styrke av bunnstrømmer, bunnfellingsområder. Nivåer av tungmetaller og andre uorganiske stoffer i sedimenter i havbunnen, samt relevant geologisk og sedimentasjonsinformasjon. Punktinfo fra ulike forskningsprosjekter i Barentshavet og Maringeologi MareanoGeokjemiWMS Norskerenna, rastekart i Skagerrak/Norskerenna. Et sammensatt WMS-lag som beskriver sjøbunnens geologi, morfologi og sedimentasjonsmiljø på Norsk kontinentalsokkel og i enkelte fjordområder. Følgende tema er representet: 1) Maringeologi Mareano2010WMS terrengformer (skyggebatymetrikart med varierende dekning av høy- og lavoppløselige rasterdata (10m...250m-grid), samt enkeltstående overflateformer i vektorformat); 2) hard og bløt bunn dannelsesmåte (i varierende detalsjeringsgrad og dekning); 5) sedimentasjonsmiljø (dominerende prosesser - avsetning, transport eller utvasking på bunnen (inkluderer også dybde, bunnstrømmer og pockmarks (gass/veske-utsivingskratere) som påvirkende faktorer i sedimentasjonsmiljøet)). Web services og andre leveranser Her kan eventuelle web services som etaten tilbyr dokumenteres. Dette gjelder også for Web Coverage services eller andre tjenester. En kan ogås legge inn navn på alle produktspesifikasjoner som etaten tilbyr. Applikasjoner Tema Tjenestens navn Beskrivelse Geofarer Skrednett Kart som viser skredområder med farevurderinger. Også kart som viser tidligere skredulykker med skadeomfang og omkomne. Flere Arealis Areal- og planinformasjon fra hele landet. Mange tema: befolkning, kulturminner, forurensning, kyst, fiskeri, landbruk, landskap, natur, skred, vann m.m. Mineralske råstoffer Prospecting Registrerte forekomster av industrimineraler, naturstein, malmer og andre prospekteringsrelaterte data. Applikasjonen gir i tillegg tilgang til Bergvesenets mutninger (rettigheter til å lete etter malmer).

Bred tilgangsflate www.ngu.no Tematiske portaler SKREDNETT GRANADA MAREANO OneGeology GIS

Geologiske data skal kunne lastes ned gratis fra web, bl.a. til SOSI Først ut: Grus og pukk, Løsmasser Andre datasett kommer fortløpende Her leveres innholdet i databasen i hht produktspesifikasjon

Om kvalitet og metadata Kvartærkartet - utgitte kartblad En publikasjon med tilhørende kvalitetsinformasjon Kvalitetsinformasjonen er tatt vare på Løsmassedatabasen - sømløst Ulik kvalitet på grunn av ulikt opphav En historie med tilrettelegging til databasen (lineage): Klipping til adm.grenser, myr og vann Topologiredigering Kvalitetssikring over kartbladgrenser

Kvalitetsinformasjon (metadata) Objektnivå P Regionalt (sammendrag) Datasett

Objektnivå Løsmasser Kvalitet lagret på grensene P Kvalitet knyttet til grensene Kvaliteten sier noe om egnethet for bruk i planlegging

Omlegging sommeren 09 Nye tjenester 2009: Permafrost, Mineralressurser Oppgradering av flere tjenester Nye servere/nytt domene for kartene -> de som bruker våre karttjenester må oppdatere koblingene. Varsling med nærmere beskrivelse kommer på nettsidene til Norge Digitalt og på våre nettsider på www.ngu.no.