2005/8 Notater 2005 Øytein Linnetad og Ole Kritian Lien Notater SM08 Priindeker Fraktindek på utenrik jøfart Avdeling for næringtatitikk/sekjon for Samferdel- og reielivtatitikk
Innhold Innledning...3 Kort om trukturtatitikken...3 Bekrivele av dataene...4 Årlig fraktindek for utenrik jøfart...5 Beregning av priindek... 6 Bekrivele av ratemodell...6 Bekrivele av den logaritmike modell...7 Ratemodell - utregning av priindekene...7 Analye med SAS Inight...11 Logaritmik modell - utregning av priindekene...14 Beregning av totalindek for utenrik jøfart...16 Bruk av reultatene i arbeidet videre på ekjonen...19 Definijoner...20 Vedlegg I - Skjema... 22 Vedlegg II - Utkrifter fra SAS Proc Reg... 32 Vedlegg III - Utkrifter fra SAS Inight... 43 De it utgitte publikajonene i erien Notater... 55 1
2
Innledning Dette notatet er var på oppgave i kuret SM08 Priindeker. Datagrunnlaget til bevarelen er fra tilleggkjema til trukturunderøkelen for næringen utenrik jøfart. Dataene ekiterer for 2001 og 2002. Vi ønker å vie hvordan vi tenker å lage en årlig priindek for næringen utenrik jøfart, amt at vi benytter o av regrejonanalye for å kvalitetikre dataene. Indeken er laget av 210 tidligere baert på tatitikken Bruttofrakter og driftutgifter for kip i utenrikfart. Denne tatitikken er nedlagt, og datainnamlingen er inkludert i trukturtatitikken. I Bruttofrakt-underøkelen var obervajonenheten kipet, men i trukturtatitikken er det foretaket. I prinippet anvender vi amme metodikk om 210 med bruk av Lapeyre priindek. Priindeken er impliitt da vi utleder prien fra verdi og volum. Det primære formålet med priindeken er å gi ekjon 210 en deflator for næringen utenrik jøfart lik at de kan foreta fatpriberegninger. Høten 2004 kal ekjon 440 gjennomføre en mulighettudie for å utvikle en kvartalvi priindek på nace 61.1 i henhold til krav bl.a. i EU Rådforordning nr. 1165/98 av 19. mai 1998 om konjunkturtatitikk og Eurotat "Handbook on price and volume meaure in national account". Videre arbeid med den årlige impliitte priindeken for utenrik jøfart vil bli entral i arbeidet med å gjennomføre mulighettudien. Det er viktig å være klar over at dette notatet er ikke et dokumentajonnotat av årlig fraktindek for utenrik jøfart. Utviklingen av priindeken for utenrik jøfart er ikke ferdig, og vil fortette etter innlevering av denne bevarelen. Datamaterialet vil måtte revidere mer enn vit i denne oppgaven. Kort om trukturtatitikken Strukturunderøkelen deler populajonen inn i tre; (1) utvalg om mottar tort kjema (dv. tilleggkjema), (2) utvalg om mottar lite kjema og (3) utenfor utvalget. Foretak om er med i utvalget for tore kjema kal rapportere hele itt driftregnkap (NO) amt fylle ut tilleggkjema. Foretak i utvalg om mottar lite kjema kal kun oppgi ometning (da vi ikke klarer å regiterberegne det fra andre kilder - alle andre variable blir regiterberegnet). Foretak om ligger i utenfor utvalget får alle variabler regiterberegnet. Datakildene i Strukturunderøkelen er bl.a. NO, AA-regiteret, LTO, MVA, årregnkap fra Brønnøyund regitrene. For 2001 var utvalget på 971 foretak med en dekninggrad på ometningen på 92,1%. For 2002 var utvalget på 829 foretak med dekninggrad på 96,9%. I utvalgtrekkingen blir populajonen tratifiert etter yelettinggrupper, og antall foretak trekke for å gi en tilfredtillende dekninggrad på ometningen innen hvert trata. Utvalgtrekkingen tok ikke henyn til det ærlige forholdet i utenrik jøfart der et rederi ikke kan ha yelatte for å komme inn under rederibekatningordningen. Vi upplerte utvalget med alle foretak under rederibekatningordningen om er åraken til den høye dekninggraden i 2001 og 2002. I tillegg ønket vi et tort utvalg bl.a. for å rydde opp i næringkodingen i BOF. Vi vil reduere antall foretak i utvalget de kommende årene, og ideelt ett bør vi endre metodikken i utvalgtrekkingen for å ta henyn til foretak under rederibekatningordningen. I utvalget rapporterte en 500-700 foretak matriefordelte bruttofrakter i 2001 og 2002. Foretak innen amme konern gi mulighet til å fylle ut denne delen av Strukturunderøkelen amlet for konernet. Dekninggraden på matrien er da høyere enn det kan e ut om ved å e på antall obervajoner. 3
I tilleggkjemaet kal foretakene peifiere antall kip, kipene gjennomnittlige bekjeftigele i antall dager og opptjente bruttofrakter etter kiptype, kiptørrele og befraktningtype (dv. kontrakttype). Tilleggkjemaet er vedlagt dette dokumentet. I forhold til tilgjengelig datamateriale har vi forenklet bevarelen en del. Det kunne blitt brukt mer tid på revijon og imputering av manglende verdier for å få tørre datagrunnlag. Obervajonene har likevel en god dekninggrad i næringen. Bekrivele av dataene Her følger en bekrivele av hvordan indeken er tenkt laget. Indeken er ikke ferdig utviklet (vil bli jobbet mer med utover høten om del av priatingen på ekjonen), og vil trolig ikke bli publiert før vi har enda en årgang. Derfor blir ikke identike enheter og tilganger kommentert i ærlig grad. Ei heller kjeding og rullering av utvalg. Vi kjenner til dette, men vi har ikke hatt tid til å avklare det i oppgaven. Det er relativt detaljert datainnamling av inntjente bruttofrakter fra rederiene (e vedlegg I). I utgangpunktet er det tenkt å lage en indek per trata. Strata blir definert av kiptyper, tørrelegrupper og befraktningtype. Vi har følgende kiptyper i matrien: Oljetankkip - Produkttankkip Bøyelatere Kombinajonkip (OBO, OO) Kjemikaljetankkip LNG Gatankkip (LPG) Bulkkip tørrlat Stykkgodkip RoRo/Containerkip Bilkip Kjølekip Offhore foryningkip (Supplykip) Offhore ervicekip (reten) Paajerer/cruie/bilferger Alle kiptyper er delt opp i tørrelegrupper (i bruttotonnaje-/kubikkfot). Oljetankkip kal ekempelvi fordele på : 0-19 999 bruttotonn 20 000-49 999 bruttotonn 50 000-99 999 bruttotonn 100 000-149 999 bruttotonn 150 000 og over Det er 3 inntekttyper om bruttofraktene kal fordele på: Reiebefraktning/Kontraktfart Linjefart Tid- og bareboatbefraktning - norke og utenlandke befraktere Rederier i Norge er ofte peialierte innen enkelte egmenter (f.ek. innen bilkip og ga- og kjemikalietranport), og det medfører at vi har relativt få obervajoner innen hvert trata. Det tilier at 4
vi må reduere detaljeringnivået i datainnamlingen. Utfordringer og problemtillinger knyttet til få obervajoner kommenterer vi litt enere i oppgaven. For å forenkle bevarelen tar vi ikke henyn til befraktningtype eller kipene tørrele (vi har derfor ingen notajon om dette i formlene). Vi har ikke gjort nok analyer av datamaterialet, men trolig har vi ikke nok obervajoner til å lage indek der vi ogå tar henyn til tørrelegrupper og befraktningtype. Vi aggregerer dermed datamaterialet opp til kiptype. Det kulle impliert at vi vektet tørrelegruppene per kiptype etter antall kip, men vi har ikke hatt tid til å e på det. Det vil bli gjort utover høten. For endelig framtilling av priindeken er vi ikke ikre på hvilket aggregeringnivå vi vil enda opp med. Indeken tar ikke henyn til kvalitet. Vi kommenterer ikke kvalitet her, men det vil bli dikutert i mulighettudien utover i 2004. Årlig fraktindek for utenrik jøfart Antall kip og gjennomnittlig antall dager kipene har vært i drift amle inn på tilleggkjema. Vi vil lage et kvantitetmål per trata, uttrykt i bruttotonn, om ier hvor mye tonnaje om har vært aktive per dag. Ved hjelp av data fra Lloyd' Maritime Intelligence Unit finner vi ført gjennomnittlig bruttotonnaje for kip i hvert trata. Denne multipliere med antall kip for å finne gjennomnittlig tonnaje (1). Siden rederiene ikke får betalt når kipene er off hire (ikke i inntektgivende drift), må vi ette opp et uttrykk for gjennomnittlig tonnaje i inntektgivende fart per dag (2). Dette uttrykket for bekjeftigele blir vårt kvantitetmål. Oppgitte bruttofrakter (inntekter fra befraktning) blir uttrykk for verdien. Ved å dividere verdien med kvantitet (3) finner vi bruttofrakter opptjent per dag per trata. Denne tørrelen tolker vi om prien rederiene får per gjennomnittlig bruttotonn i inntektgivende fart per dag. Dette pribegrepet bruker vi videre i indekberegningene. Datamaterialet er baert på utvalgdata, og er ikke blåt opp til populajonnivå. Oppblåning vil ikke ha betydning iden vi opererer med relative prier, dv. at bruttofrakter i forhold til bruttotonnaje. Under forutetning av et repreentativt utvalg for alle kiptyper kal det ikke være nødvendig med oppblåing av utvalget til populajonnivå. Dette etter terke krav til utvalgtrekkingen, og her ligger noen utfordringer vi må jobbe mer med utover høten 2004. Vi forutetter her altå et repreentativt utvalg for alle kiptyper om følge av vår høye dekninggrad på næringnivå. 2001 er både baiperiode og referaneperiode, og 2002 er tatitikkperioden. Variable: t A - antall kip per kiptype i periode t t d - gjennomnittlig antall dager i drift t BR - opptjente bruttofrakter per kiptype i periode t R BT - gjennomnittlig bruttotonnaje per kiptype (fra LMIU) i periode R Notajon: = kiptype t = år R = referaneperiode Utregning: (1) (2) t Q = t Qd = t R t A BT Gjennomnittlig bruttotonnaje per kiptype t d Q Gj.n. bruttotonnaje i inntektgivende fart per dag per kiptype 365 5
(3) Vd _ t = t t BR Qd Pri per gj.n. bruttotonn i inntektgivende fart per kiptype Arbeidet med tilrettelegging og bearbeiding av data er gjort i SAS. Vi har bearbeidet rådataene for 2001 og 2002. Det har blant annet blitt utregnet verdier for variablene i formel (1), (2) og (3). Beregning av priindek Priindeken kan beregne på flere måter. Metoden brukt av najonalregnkapet på gamle rådata er vit i (4) - (6). (4) t I = (5) w = Vd _ t Vd _( t 1) BR BR R R Priindek per kiptype i periode t Vekter per kiptype; bruttofraktandel i referaneperioden R per kiptype (6) t I = t I w Total priindek for utenrik jøfart Priforholdet mellom to perioder finner vi i (4). I (5) regner vi ut vekter for ummering av kiptypene opp til en totalindek. Totalindeken (6) regne ut ved å vekte hver enkelt kiptype bruttofraktandel (5) med de repektive kiptyper indek (4). Alternativt kan vi beregne en priindek ved hjelp av regrejonmodeller. Videre i notatet beregner vi priindek for hver kiptype ved hjelp av en ratemodell (enkel lineær regrejonmodell), og en logaritmik regrejonmodell. Notajonen følger med fra forrige avnitt. Bekrivele av ratemodell (7) Vd _ 02i, = I * Vd _ 01i, + ε i, (8) Var ( ) i, 2 ε = σ Vd _ 01i, der Vd _ 02i, er i'te obervajon av Vd _ t for t = 02. (7) er ukjent, men den etimerte modell kan uttrykke lik: (9) V dˆ _ 02i, = Iˆ * Vd _ 01i, Etimatet for regreor I (kalt I_hat i a-programmene i bevarelen) kan da uttrykke lik: (10) Rate i Î = i Vd _ 01 Vd _ 02 i, i, 6
2 ˆ 2 Den ukjente tørrelen σ kan etimere med σ : Vd i I Vd 2 1 ( _ 02 ˆ, _ 01i (11) ˆ σ = 1 Vd _ 01 m i i, for i=1,...,m og der m er antall obervajoner innen hver. Ved hjelp av igmaen kan vi nå finne varian, tandardavvik og variajonkoeffiient til hver kiptype etimator Î., ) 2 (12) Var( Iˆ Rate ) = i, σ 2 Vd _ 01 i, (13) ˆ Rate ( ) ( ˆ Rate SD I = Var I ) (14) CV ( Iˆ Rate ) = 100 Iˆ Rate ˆ σ i Vd _ 01, i Bekrivele av den logaritmike modell (15) (16) Vd _ 02i, ln Vd _ 01i, Var 2 ( ε i, ) = τ i, = ln Ι + ε i, (17) ln m Ιˆ Geo = i, 1 Vd _ 02i, ln m i, Vd _ 01i, 2 ˆ i, (18) τ = 1 mi, 1 m i, Vd _ 02i ln Vd _ 01i, ln Ι, ˆ Geo Geo Geo 1 ˆ τ i, ˆ τ i, (19) SD(ˆ Ι ) = [exp( Ιˆ + )] exp( ) 1 2 m m Geo SD (20) CV Iˆ (ˆΙ ( ) = 100 Geo Iˆ Geo ) 2 i, 2 i, 2 7
Ratemodell - utregning av priindekene 579 obervajoner fra produkjonfilen er trippet ned til 220 etter at miingverdier på Vd_01 og Vd_02 ble fjernet. Delvi kylde dette manglende verdier på variablene ant_kip_01/-02, gj_nitt_01/-02 og br_frakter_01/-02 og delvi andre organiajonnummer i 2001 i forhold til 2002 1. For kiptypen LNG har vi ingen output iden vi ikke har enheter om har oppgitt bruttofrakter på kiptypen begge årganger. Det bør bruke mer tid på revijon og eventuell imputajon av miingverdier for å øke antall obervajoner per kipgruppe. Det var 148 obervajoner, dv. verdier per kipgruppe per organiajonnummer, om kun hadde 2002 tall. Tilvarende var det 163 obervajoner i 2001 om ikke hadde tilvarende verdier for 2002. Det kylde at enten organiajonnummeret (foretaket) ikke rapporterte verdi for begge år, eller at det ikke hadde verdi for den enkelte kipgruppen begge år. Fra 579 obervajoner var altå 148 unike for 2002, 163 unike for 2001. Det vil i at vi ved imputering kulle kunne få 268 obervajoner med verdier begge år. Vi har ikke imputert noen verdier. Ved hjelp av noen enkle SAS programmer kal vi nå kunne finne etimater for beta, igma, tandardavvik og variajonkoeffiient. data tempo ; et kur.impliitt_tpi_01_02; if Vd_02 NE. and Vd_01 NE. ; vekt=1/vd_01; run; proc ort data=tempo; by type_gruppe; run; proc reg data=tempo outet=param; model Vd_02=Vd_01/noint; weight vekt; by type_gruppe ; run; Bok 1: SAS program nr. 1 Denne delen av programmet leer inn dataettet, orterer per kipgruppe og kjører en regrejon om gir o etimatet for beta og igma i hver kipgruppe. Prien i 2002, Vd_02, er avhengig variabel. Prien i 2001, Vd_01, er uavhengig variabel. Noint betyr at vi ikke har noe kontantledd i regrejonmodellen. Ekempel på utkrift for bilkip følger under i bok 2. 1 Dette kan kylde tilgang/avgang eller at de har innrapportert på et annet organiajonnummer. Det har blitt gitt adgang for konern til å la ett foretak rapportere for flere innen konernet. 8
The SAS Sytem type_gruppe=bilkip The REG Procedure Model: MODEL1 Dependent Variable: Vd_02 NOTE: No intercept in model. R-Square i redefined. Weight: vekt Analyi of Variance Sum of Mean Source DF Square Square F Value Pr > F Model 1 10.39545 10.39545 11.84 0.0088 Error 8 7.02639 0.87830 Uncorrected Total 9 17.42184 Root MSE 0.93718 R-Square 0.5967 Dependent Mean 1.11909 Adj R-Sq 0.5463 Coeff Var 83.74470 Parameter Etimate Parameter Standard Variable DF Etimate Error t Value Pr > t Vd_01 1 0.52534 0.15270 3.44 0.0088 Bok 2: SAS utkrift fra program nr. 1 Uttrykket for I_hat (benevnt Vd_01 i outputen) eller (10) finner vi under "Parameter etimate". Gjennom t-verdien kan vi i noe om etimatoren tyrke. Vi har ammenhengen Pr ( t t ) ob > α = p. p-verdi på 0,0088 ier at etimatoren ved 0,88% av tilfellene vil bli feilaktig forkatet (godta ammenhengen i modellen). Hvi vi krever en ignifikanannynlighet på 5%, vil vi ikke forkate etimatorer med p-verdi under dette kravet. Indek etimatet for bilkip er ignifikant. Vi får en utkrift per kiptype, og utkriftene er gjengitt vedlegg II. Vi går ikke igjennom alle her, men i bok 4 er hver kiptype I_hat litet opp. Under bok 4 har vi kommentert flere kiptyper der vi henvier til utkriftene du finner i vedlegg II. På nete ide i bok 3 endrer vi navn på parametrene, Vd_01 blir I_hat og tandardfeilen blir igma. Deretter bruker vi proc mean for å finne antall og um av obervajoner i hver kipgruppe. Dette kal bruke i uttrykket for tandardavvik, e formler ovenfor. Det ite teget kobler ammen dataett, beregner tandardavvik og variajonkoeffiient, og med utkrift av reultatene per kiptype. 9
data param; et param; I_hat=Vd_01; igma=_rme_ ; keep type_gruppe I_hat igma ; run; proc mean data=tempo noprint; var Vd_01 ; by type_gruppe ; output out=regn um(vd_01)=vd_01_um n(vd_01)=vd_01_n; run; data reultat; merge param regn ; by type_gruppe ; SD_I_hat=igma/qrt(Vd_01_um); CV_I_hat=100*SD_I_hat/I_hat; run; proc print data=reultat; var type_gruppe I_hat SD_I_hat CV_I_hat ; run; Bok 3: SAS program nr. 2 The SAS Sytem Ob type_gruppe I_hat SD_I_hat CV_I_hat 1 Bilkip 0.52534 0.15270 29.0670 2 Bøyelatere 0.89063 0.56000 62.8763 3 Gatankere 0.82861 0.09490 11.4524 4 Kjemikalietankere 0.74203 0.06569 8.8525 5 Kjølekip 0.38989 0.20196 51.7991 6 Kombo tankere 0.65210 0.27569 42.2768 7 OSV 0.33184 0.13921 41.9523 8 OSV andre 0.95917 0.29683 30.9472 9 Olje-/Produkt 0.34163 0.11017 32.2471 10 Pax/Cruie/Bilferje 1.10379 0.20888 18.9241 11 Roro/Containere 0.75459 0.23436 31.0577 12 Stykkgod 1.16770 0.16012 13.7127 13 Tørr bulk 0.61908 0.11208 18.1041 Bok 4: SAS utkrift fra program nr. 2 Vi kjenner igjen reultatene på I_hat og SD_I_hat på bilkip fra den førte proc reg analyen. Av tallene for I_hat er vi at priene faller fra 2001 til 2002 for alle kiptyper bortett fra paajer/cruie/bilferje og tykkgod. Det er grunn til å tro at etimatorene overvurderer fallet i ratene på for ekempel OSV (offhore foryningkip) og kjølekip. Indeketimatet for kipgruppen OSV er 0,33. Den t-verdi er 2,38 og p-verdi 0,0363 (e vedlegg II). Heller ikke for OSV vil vi med krav om ignifikananynlighet på 5% forkate etimatoren med p-verdi på 3,6%. Kjølekip har t-verdi på 1,93 og p-verdi på 0,074 (e vedlegg II). I 7,4% av obervajonene vil etimatoren feilaktig forkate nullhypoteen om at etimatoren er riktig. Etimatoren er ikke 10
ignifikant derom vi krever ignifikanannynlighet på 5%, og vi vil dermed forkate indeketimatet for kjølekip. Her bør vi e nøyere på f.ek. ektreme obervajoner. Bøyelatere har t-verdi på 1,59 og p-verdi er 0,1504 (e vedlegg II). I 15,4% av obervajonene vil altå etimatoren feilaktig bli forkatet, og er et godt tykke fra å være ignifikant. I flere kipgrupper er det få obervajoner om gjør det vankelig å trekke ut konklujoner. Vi burde hatt flere obervajoner i datamaterialet før vi kunne i noe mer om kvaliteten i reultatene. Variajonkoeffiienten (CV) vier tandardavviket (om mål på predning) i forhold til gjennomnittet. CV ier noe om predningen av obervajonene. CV på bilkip er 62,9, det er tor variajon i obervajonene på I_hat. Det er grunn til her å underøke om det er ektreme obervajoner om påvirker I_hat. Analye med SAS Inight I tabell 1 under er det overikt over hver kiptype F-verdier (F Stat) og forklaringgrad. Dette er tall om kan lee enten i SAS utkrift fra proc reg om vit i bok 2, eller fra SAS Inight. Vi har brukt SAS Inight (e vedlegg III for utkrift for hver kiptype). Vi har tatt X/Y regrejon fit uten kontant ledd der Vd_02 er Y og Vd_01 er X per type_gruppe. Ført må vi i hva F-verdi og forklaringgraden er. Dataettet totale variajon kan ette opp lik: Total variajon = Forklart variajon av modellen + Uforklart variajon eller på engelk jf. SAS utkrift: (20) TSS (Total Sum of Square) = ESS (Explained Sum of Square) + RSS (Reidual Sum of Square). Det kan utlede matematik (e f.ek. Wonnacott&Wonnacott, Econometric kapittel 5 (2. utgave, 1979)). 2 2 (21) ( Vd _ 02 Vd _ 02 ) = ( Vdˆ _ 02 Vd _ 02 ) + ( Vd _ 02 Vdˆ _ ) i i i i,, 02 F-verdien uttrykker ratemodellen forklarte varian i forhold til uforklart varian. Fra (21) kan vi formulere en tet på indeketimatet i I_hat der nullhypoteen er I_hat=0 dv. at modellen ikke forklarer noe variajon i dataettet. Pr > F er annynligheten for å få en høyere F verdi enn den oberverte derom nullhypoteen er riktig. F-teten er ekvivalent med t-teten for å tete hypoteen om I_hat = 0. F-verdiene er t-verdiene kvadrert, og p-verdiene er de amme (jf. bok 2). Fra (20) finner vi: i i, i, 2 (22) ESS RSS 1 = + TSS TSS Forklaringgraden R finner vi fra determinajonkoeffiienten om ier i hvilken grad modellen forklarer dataettet totale variajon. (23) 2 R = r = ESS TSS 11
Skiptype Antall ob. Frihetgrader R F-verdi Pr > F Bilkip 9 8 0,5967 11,84 0,0088 Bøyelatere 9 8 0,2402 2,53 0,1504 Gatankere 11 10 0,8840 76,24 < 0,0001 Kjemikaljetankere 23 22 0,8529 127,60 < 0,0001 Kjølekip 15 14 0,2102 3,73 0,0740 Kombo tankere 2 1 0,8484 5,59 0,2546 Offhore upply 12 11 0,3406 5,68 0,0363 Offhore ervice 22 21 0,3321 10,44 0,0040 Olje/Produkt 24 23 0,2948 9,62 0,0050 Pax/Cruie/Bilferje 5 4 0,8747 27,92 0,0062 Ro-ro- 21 20 0,3414 10,37 0,0043 /Containerkip Stykkgod 25 24 0,6890 53,18 <0,0001 Tørr bulk 42 41 0,4267 30,51 <0,0001 Tabell 1: F-verdier for alle kiptyper F-tetene er parallelle med t-tetene. I SAS Inight utkriften får vi ogå ut regrejonlinjen etimert ved ratemodellen og oberverte verdier i forhold til denne. Ved revijon vil det lønne eg å gå inn i SAS Inight og klikke på die enkeltobervajonene og analyere dem nærmere. Utkriftene fra SAS Inight finner du i vedlegg III. Ved å ekkludere obervajon 1 på bilkip får vi økt F-Stat til 723,77 og Pr > F til mindre enn 0,0001. Forklaringgraden øker da ogå til rundt 99 % fra under 60 %. Vi kan ekkludere ektreme obervajoner på alle plottene, med unntak for kombo-tankere og pax/cruie/bilferjer der vi har for få obervajoner, og få ut nye verdier. Vi er merkbare forbedringer i etimatene for bilkip, kjølekip, offhore upply og olje/produkt kip. Verdiene etter "trimmen" er mer naturlige ut. Det er lite trolig at ratene for offhore upply kip i 2002 er 33 % av ratene i 2003. Dette tyder på at en bør e på ektrem obervajonene/uteliggerne og enten fjerne de fra beregningene eller rette de opp derom de vier eg å være feil. P verdiene er vært lave for alle kiptypene med unntak av de to der vi har få obervajoner, dv. kombo tankere og pax/cruie/bilferjer. 12
Bøyelatere 7 6 0,9847 386,83 < 0,0001 0,8852 Gatankere 10 9 0,9471 160,98 < 0,0001 0,7118 Kjemikaljetankere 21 20 0,9561 435,09 < 0,0001 0,8647 Kjølekip 14 13 0,3850 8,14 0,0136 0,7561 Kombo tankere 2 1 0,8484 5,59 0,2546 0,6521 Offhore upply 11 10 0,9424 163,62 < 0,0001 0,9803 Offhore ervice 20 19 0,7234 49,68 < 0,0001 0,7921 Olje/Produkt 23 22 0,4563 18,47 0,0003 0,6394 Pax/Cruie/Bilferje 5 4 0,8747 27,92 0,0062 1,1038 Skiptype Antall ob. Frihetgrader R F-verdi Pr > F Parameter- etimat Bilkip 8 7 0,9904 723,77 < 0,0001 0,9514 Ro-ro- 17 16 0,8320 79,25 < 0,0001 1,0841 /Containerkip Stykkgod 23 22 0,8329 109,67 <0,0001 1,0479 Tørr bulk 41 40 0,5194 43,23 <0,0001 0,7641 Tabell 2: Forklaringgrader og F-verdier per kiptype Av peielt avvikende obervajoner i plottene 2 kan vi kommentere : - bilkip har om agt en terkt avvikende obervajon - gatankkip har en - bøyelatere har to - kjemikaljetankere har to mitenkelige obervajoner - kjølekip har en - offhore upply kip har en om legger eg helt annerlede - offhore ervice er ok ut, men vi har fjernet to i tabellen ovenfor - olje/produkt har en om er veldig merkelig ut og om er fjernet ovenfor - pax/cruie/bilferjer er bra ut - ro-ro/containerkip har tre-fire avvikere, men de oppveier delvi hverandre - tykkgod er bra ut, to er fjernet ovenfor - tørrbulk har peielt en vært avvikende obervajon I tillegg kan vi utvide analyen ved å velge dffit og covratio i ouput variable. Dffit forteller o per enkeltobervajon hvor tor effekt den har på etimert verdi i regrejonmodellen. Store verdier for dffit (Fi) indikerer viktige obervajoner. Verdier over 2 bør underøke nærmere. F_Vd_02 vil uttrykke denne verdi per enkeltobervajon. Vi kan finne verdiene per obervajon ved å klikke på de i outputen i SAS Inight. Covratio måler hvilken effekt enkeltobervajoner har på kovarianen til parameteretimatene (I_hat, igma). C_Vd_02 vil uttrykke verdi for covratio på en enkeltobervajon. C verdier nær 1 indikerer at obervajonen har liten effekt på preijonen av etimatene. Obervajoner der C i 1 3p n må underøke nærmere. 2 Se vedlagte utkrifter 13
Et utdrag av reultat for bilkip og bøyelatere kan ette opp : Obervajon F_Vd_02 C_Vd_02 Ob. 1 - Bilkip - 0,17025004 0,0536 Ob. 3 - Bilkip 0,85570345 1,0874 Ob. 7 - Bilkip 0,15388453 1,0888 Ob. 6 - Bilkip 0,051642858 1,1494 Ob. 13 - Bøyelatere 0,97744917 0,0306 Ob. 14 - Bøyelatere - 0,17533544 1,2673 Ob. 10 - Bøyelatere - 0,066200780 1,3425 Ob. 11 - Bøyelatere 0,0067830127 1,3724 Ob. 15 - Bøyelatere 0,0061889692 1,3134 Ob. 16 - Bøyelatere - 0,0086994168 1,2804 Ob. 17 - Bøyelatere 0,026246061 1,3120 Tabell 3: dffit og covratio for enkelte obervajoner innen bilkip og bøyelatere For bøyelatere ligger obervajon 11, 15 og 16 på regrejonlinjen. Det forklarer den lave F verdien. Obervajon 13 ligger langt unna regrejonlinjen og har høy F verdi. For bilkip ligger obervajon 6 på regrejonlinjen og har lav F verdi. Obervajon 25 for gatankere er en uteligger og har verdi på 2,286 for F. Før denne fjerne fra etimatene har vi 88,4 % forklaringgrad og parameteretimatet er 0,8286. Ved å fjerne denne øker forklaringgraden til 94,7 % og etimatet endre til 0,7118. Obervajon 3 og 7 ligger nærme 1 i verdi på C, og har dermed liten effekt på preijonen av etimatene. Obervajon 1 for bilkip og obervajon 13 for bøyelatere har verdi for C langt fra 1, og ligger begge langt unna regrejonlinjene. Die bør ee nærmere på. Obervajon 130 for pax/cruie/bilferjer har en C verdi på 4,05. Denne ligger på regrejonlinjen og har høye verdier for Vd_01 og Vd_02. Dette indikerer at den har mye å i for kovarianen til parameteretimatene. Logaritmik modell - utregning av priindekene Reultatet vi får ved en ratemodell vil inneholde enkelte vakheter ved vekting til en totalindek. Høyere frakter vil telle mer enn lavere frakter. Det vil i at priutvikling for frakter om i utgangpunktet er godt betalt, om frakt av kjemikalier, vil telle mer enn priutvikling for lavere frakter om tørrbulk. Derom priene i 2001 for kjølekip og tørr bulk er på amme nivå, og prien på frakt med kjølekip øker mer enn tørrbulk fra 2001 til 2002, vil de likevel telle like mye. Det kan da prøve en logaritmik modell om tilpaer dataene lik at tor privekt teller mindre. Der ratemodellen legger mer vekt på høyere frakter, teller alle likt i den logaritmike modellen. Den logaritmike modellen kalle ogå geometrik nitt. Nedenfor følger ekempel på bruk av den geometrik modellen på indekberegningene ovenfor. 14
Data temp; et kur.impliitt_tpi_01_02; Y=log(Vd_02/Vd_01); run; proc ort data=temp; by type_gruppe; run; proc mean data=temp noprint mean td n ; var Y ; by type_gruppe ; output out=geo_nitt n=m mean=my_hat td=tau ; run; data geo_nitt; et geo_nitt; I_hat_geo=exp(my_hat); SD_I_geo=exp(my_hat+0.5*tau*tau/m)*qrt(exp(tau*tau/m)-1) ; CV_I_geo=100*(SD_I_geo/I_hat_geo); run; proc print data=geo_nitt; var type_gruppe I_hat_geo SD_I_geo CV_I_geo ; run; Bok 5: SAS program nr. 3 Vi får her følgende reultater: The SAS Sytem I_hat_ Ob type_gruppe geo SD_I_geo CV_I_geo 1 Bilkip 0.71613 0.19000 26.5321 2 Bøyelatere 1.07173 0.54956 51.2781 3 Gatankere 0.77670 0.08723 11.2306 4 Kjemikalietankere 0.72606 0.07540 10.3843 5 Kjølekip 0.87764 0.31003 35.3252 6 Kombo tankere 0.68670 0.32180 46.8625 7 LNG... 8 OSV 0.75454 0.24415 32.3570 9 OSV andre 1.08213 0.22742 21.0161 10 Olje-/Produkt 0.69062 0.15099 21.8635 11 Pax/Cruie/Bilferje 1.17695 0.34288 29.1333 12 Roro/Containere 0.95680 0.20637 21.5686 13 Stykkgod 1.23173 0.14317 11.6238 14 Tørr bulk 0.78356 0.14495 18.4994 Bok 6: SAS utkrift fra program nr. 3 15
Reultatene kan ogå ee ammen: data ammen; merge reultat geo_nitt; by type_gruppe; run; proc print data=ammen; var type_gruppe I_hat SD_I_hat CV_I_hat I_hat_geo SD_I_geo CV_I_geo ; run; Bok 7: SAS program nr. 4 Dette gir følgende output: The SAS Sytem I_hat_ Ob type_gruppe I_hat SD_I_hat CV_I_hat geo SD_I_geo CV_I_geo 1 Bilkip 0.52534 0.15270 29.0670 0.71613 0.19000 26.5321 2 Bøyelatere 0.89063 0.56000 62.8763 1.07173 0.54956 51.2781 3 Gatankere 0.82861 0.09490 11.4524 0.77670 0.08723 11.2306 4 Kjemikalietank. 0.74203 0.06569 8.8525 0.72606 0.07540 10.3843 5 Kjølekip 0.38989 0.20196 51.7991 0.87764 0.31003 35.3252 6 Kombo tankere 0.65210 0.27569 42.2768 0.68670 0.32180 46.8625 7 LNG...... 8 OSV 0.33184 0.13921 41.9523 0.75454 0.24415 32.3570 9 OSV andre 0.95917 0.29683 30.9472 1.08213 0.22742 21.0161 10 Olje-/Produkt 0.34163 0.11017 32.2471 0.69062 0.15099 21.8635 11 Pax/Cruie/ Bilferje 1.10379 0.20888 18.9241 1.17695 0.34288 29.1333 12 Roro/Containere 0.75459 0.23436 31.0577 0.95680 0.20637 21.5686 13 Stykkgod 1.16770 0.16012 13.7127 1.23173 0.14317 11.6238 14 Tørr bulk 0.61908 0.11208 18.1041 0.78356 0.14495 18.4994 Figur 8: SAS utkrift fra program nr. 4 Med unntak av for gatankere og kjemikaljetankere vier det geometrike gjennomnittet betydelig høyere verdier enn ratemodellen. Beregning av totalindek for utenrik jøfart Nå gjentår det å vekte opp delindekene til en indek for utenrik jøtranport. For utregning av totalindek for utenrik jøfart henvier vi til likning (5) og (6). Under følger utregning av vekter (w) og totalindek. Den aggregerte Lapeyre totalindeken vier altå en verdi på 0,6835 fra bai- /referaneperioden til tatitikkperioden dv. fra 2001 til 2002. Totalt ett har altå ratene gått ned lik at de i 2002 er i overkant av 68 % av det de var i 2001. Dette er en foreløpig indek da det gjentår en del revijon. 16
Skiptype Antall BR_01 w I_hat I_total SD_I_hat CV_I_hat CV(I_total) Bilkip 14 15 341 446 0,1909 0,5253 0,1003 0,1527 29,0670 30,80254499 Bøyelatere 14 2 802 539 0,0349 0,8906 0,0311 0,5600 62,8763 4,809842688 Gatankere 19 5 656 160 0,0704 0,8286 0,0583 0,0949 11,4524 0,649965009 Kjemikalietankere 41 11 169 645 0,1390 0,7420 0,1032 0,0657 8,8525 1,514482291 Kjølekip 26 5 476 020 0,0682 0,3899 0,0266 0,2020 51,7991 12,46315703 Kombotankere 7 1 262 786 0,0157 0,6521 0,0102 0,2757 42,2768 0,44148639 LNG 5 540 059 0,0067 0,0000 0,0000 0,0000 0,0000 0 OSV 20 3 137 249 0,0390 0,3318 0,0130 0,1392 41,9523 2,683262234 OSV andre 32 2 310 669 0,0288 0,9592 0,0276 0,2968 30,9472 0,792084996 Olje-/Produkt 43 8 626 209 0,1074 0,3416 0,0367 0,1102 32,2471 11,98601644 Pax/Cruie/Bilferje 7 4 357 995 0,0542 1,1038 0,0599 0,2089 18,9241 1,053555726 Roro/Containere 35 1 372 482 0,0171 0,7546 0,0129 0,2344 31,0577 0,281452742 Stykkgod 43 9 214 314 0,1147 1,1677 0,1339 0,1601 13,7127 2,473008181 Tørrbulk 81 9 080 082 0,1130 0,6191 0,0700 0,1121 18,1041 4,185882261 Totalt 387 80 347 655 0,6835 74,13674098 8,610269507 Tabell 4: Lapeyre totalindek av ratemodell Ved bruk av indekverdiene vi fant ved hjelp av geometrik gjennomnitt får vi følgende reultat: Skiptype Antall BR_01 w I_hat_geo I_total SD_I_geo CV_I_geo CV(I_total) Bilkip 14 15 341 446 0,1909 0,7161 0,1367 0,19 26,5321 25,66430041 Bøyelatere 14 2 802 539 0,0349 1,0717 0,0374 0,54956 51,2781 3,199048082 Gatankere 19 5 656 160 0,0704 0,7767 0,0547 0,08723 11,2306 0,625032901 Kjemikalietankere 41 11 169 645 0,1390 0,7261 0,1009 0,0754 10,3843 2,083947535 Kjølekip 26 5 476 020 0,0682 0,8776 0,0598 0,31003 35,3252 5,796327261 Kombotankere 7 1 262 786 0,0157 0,6867 0,0108 0,3218 46,8625 0,542455368 LNG 5 540 059 0,0067-0,0000 0 0 0 OSV 20 3 137 249 0,0390 0,7545 0,0295 0,24415 32,357 1,596202787 OSV andre 32 2 310 669 0,0288 1,0821 0,0311 0,22742 21,0161 0,365286243 Olje-/Produkt 43 8 626 209 0,1074 0,6906 0,0741 0,15099 21,8635 5,509762945 Pax/Cruie/Bilferje 7 4 357 995 0,0542 1,1770 0,0638 0,34288 29,1333 2,496930217 Roro/Containere 35 1 372 482 0,0171 0,9568 0,0163 0,20637 21,5686 0,135740928 Stykkgod 43 9 214 314 0,1147 1,2317 0,1413 0,14317 11,6238 1,776952673 Tørrbulk 81 9 080 082 0,1130 0,7836 0,0886 0,14495 18,4994 4,370674002 Totalt 387 80 347 655 0,8451 54,16266135 7,35952861 Tabell 5: Lapeyre totalindek av logaritmik modell Av reultatene kan vi e at den logaritmike modellen (geometrik gjennomnitt) gir en betydelig høyere indek enn ratemodellen. Det er brukt amme vekter på begge metodene. 17
Over brukte vi vekter fra baiperioden 2001. Nedenfor etter vi opp totalindek for både ratemodellen og den logaritmike modellen når vi bruker vekter fra 2002. Vi kal da få Paache indeker. Skiptype Antall_02 BR_02 w_02 I_hat I_total SD_I_hat CV_I_hat CV(I_total) Bilkip 18 14 702 329 0,190 0,5253 0,0998 0,1527 29,0670 30,48564879 Bøyelatere 25 3 258 648 0,042 0,8906 0,0375 0,5600 62,8763 7,007637091 Gatankere 21 4 896 262 0,063 0,8286 0,0524 0,0949 11,4524 0,524861916 Kjemikalietankere 45 9 585 653 0,124 0,7420 0,0919 0,0657 8,8525 1,201982168 Kjølekip 26 1 433 653 0,019 0,3899 0,0072 0,2020 51,7991 0,920566721 Kombotankere 14 1 414 754 0,018 0,6521 0,0119 0,2757 42,2768 0,597157406 LNG 4 542 315 0,007 0,0000 0,0000 0,0000 0,0000 0 OSV 25 1 890 234 0,024 0,3318 0,0081 0,1392 41,9523 1,049700586 OSV andre 37 4 186 666 0,054 0,9592 0,0519 0,2968 30,9472 2,80221918 Olje-/Produkt 44 6 823 787 0,088 0,3416 0,0301 0,1102 32,2471 8,082672835 Pax/Cruie/Bilferje 8 4 679 725 0,060 1,1038 0,0667 0,2089 18,9241 1,309163479 Roro/Containere 28 3 192 143 0,041 0,7546 0,0311 0,2344 31,0577 1,640688013 Stykkgod 31 8 365 883 0,108 1,1677 0,1262 0,1601 13,7127 2,196808851 Tørrbulk 85 12 427 532 0,161 0,6191 0,0994 0,1121 18,1041 8,449799556 Totalt 153 77 399 584 1,000 0,7143 66,2689066 8,140571638 Tabell 6: Paache totalindek av ratemodell Skiptype Antall_02 BR_02 w_02 I_hat_geo I_total SD_I_geo CV_I_geo CV(I_total) Bilkip 18 14 702 329 0,190 0,7161 0,1360 0,19 26,5321 25,40026642 Bøyelatere 25 3 258 648 0,042 1,0717 0,0451 0,54956 51,2781 4,660811059 Gatankere 21 4 896 262 0,063 0,7767 0,0491 0,08723 11,2306 0,504728657 Kjemikalietankere 45 9 585 653 0,124 0,7261 0,0899 0,0754 10,3843 1,65394326 Kjølekip 26 1 433 653 0,019 0,8776 0,0163 0,31003 35,3252 0,428134378 Kombotankere 14 1 414 754 0,018 0,6867 0,0126 0,3218 46,8625 0,733728713 LNG 4 542 315 0,007-0,0000 0 0 0 OSV 25 1 890 234 0,024 0,7545 0,0184 0,24415 32,357 0,624439527 OSV andre 37 4 186 666 0,054 1,0821 0,0585 0,22742 21,0161 1,292300852 Olje-/Produkt 44 6 823 787 0,088 0,6906 0,0609 0,15099 21,8635 3,715463892 Pax/Cruie/Bilferje 8 4 679 725 0,060 1,1770 0,0712 0,34288 29,1333 3,102721355 Roro/Containere 28 3 192 143 0,041 0,9568 0,0395 0,20637 21,5686 0,791282091 Stykkgod 31 8 365 883 0,108 1,2317 0,1331 0,14317 11,6238 1,5784927 Tørrbulk 85 12 427 532 0,161 0,7836 0,1258 0,14495 18,4994 8,822828006 Totalt 153 77 399 584 1,000 0,8564 53,30914091 7,301310903 Tabell 7: Paache totalindek av logaritmik modell Ratemodell: Lapeyre gir totalindek på 0,6835, men Paache gir totalindek på 0,7143. I henhold til indekteori (Diewert (2004), Index Number Theory, Chapter 13 The Economic Approach to Producer Price Index), vil Lapeyre priindek ligge om nedre grene for en teoretik riktig priindek (dv. at Lapeyre priindek undervurderer priene). Paache vil ligge om øvre grene for en teoretik riktig priindek (Paache priindek overvurderer priene). Reultatene fra totalindeken under ratemodellen bekrefter denne teorien (om tar utgangpunkt i noen dikutable forutetninger i produktfunkjonen, men det tar vi ikke opp her). Rådataene er om påpekt tidligere foreløpige tall om må kvalitetikre før vi kan regne ut en endelig totalindek. Logaritmik modell: Lapeyre gir totalindek på 0,8451, men Paache gir totalindek på 0,8564. 18
Denne modellen gir vært like totalindeker. Derom reultatet holder eg når vi får kvalitetikret rådatene, bør logaritme modeller underøke nærmere for å e om de kan bruke videre. Bruk av reultatene i arbeidet videre på ekjonen. Det må bruke mer tid på revijon og imputering av verdier for at flere obervajoner kal telle med, og lik at indeker for flere kipgrupper kan publiere. Enkeltobervajoner om gjennom regrejonanalyer og analyer i SAS Inight vier eg å ha tor innvirkning på reultatet bør ogå gjennomgå grundig. Vi bør vurdere å kille dataettet i rapporterende foretak om er med både i baiperioden og tatitikkperioden, dv. identike foretak, og foretak om bare er med i tatitikkperioden, dv. tilganger. Til hjelp ved beregning av tilganger kunne vi benyttet o av forholdet mellom ometning og yeletting i næringen. Det finne mange obervajoner i form av tall for foretak på en betemt kipgruppe om er unike ett av årene, ekempelvi 148 i 2002. Ved å benytte die vil vi kunne få et bedre tallmateriale. Ratemodellen behøver verdier for både 2001 og 2002 for å kunne bruke. Ved beregning av indeken derimot kan obervajoner om bare finne ene året ogå bruke. Man behøver ikke koble mot organiajonnummer, men bruke pridataene direkte. Ideelt ett burde man kilt ut tall for de forkjellige kontrakttypene; kontraktfart, linjefart og timecharter/bareboat. Priutviklingen i pot markedet og i langiktig kontrakter kan være forkjellig. Det kan ogå vurdere om time charter bør kille fra bareboat, iden det koter mer å leie inn kip med mannkap enn uten mannkap. Som vi vite med ratemodell og logaritmik modell kan bruk av andeler fra bruttofraktene om vekter gi utlag om vi ikke ønker. Vi må arbeide mer med å utvikle gode kvantitetmål til bruk i våre vekter. Dagen datafangt gir o trolig ikke gode nok kvantitetmål, og vi må underøke dette nærmere i vår mulighettudie. 19
Definijoner Die definijonene er kopiert fra SAS Manual. F Stat i the F tatitic for teting the null hypothei that all parameter are 0 except for the intercept. Thi i formed by dividing the mean quare for model by the mean quare for error. Pr > F i the probability of obtaining a greater F tatitic than that oberved if the null hypothei i true. Thi quantity i alo called a p-value. A mall p-value i evidence for rejecting the null hypothei. Dffit The Dffit tatitic i a caled meaure of the change in the predicted value for the ith obervation. For linear model, where i the ith value predicted without uing the ith obervation. Large abolute value of F i indicate influential obervation. A general cutoff to conider i 2; a recommended ize-adjuted cutoff i. For generalized linear model, The Dffit tatitic are tored in variable named F_yname for each repone variable, where yname i the repone variable name. Covratio Covratio meaure the effect of obervation on the covariance matrix of the parameter etimate. For linear model, where X (i) i the X matrix without the ith obervation. Value of C i near 1 indicate that the obervation ha little effect on the preciion of the etimate. Obervation with For generalized linear model, ugget a need for further invetigation. 20
where W (i) i the W matrix without the ith obervation, W = W o when the full Heian i ued, and W = W e when Fiher' coring method i ued. The Covratio tatitic are tored in variable named C_yname for each repone variable, where yname i the repone variable name. 21
Sekjon for amferdel- og reielivtatitikk 2225 Kongvinger Telefon: 62 88 50 00, Telefak: 62 88 54 63 Undergitt tauhetplikt Oppgaveplikt Statitikk for tranport og kommunikajon 2002 Vedlegg 1 Merk: Med mindre næringoppgaven levere elektronik til Skattedirektoratet, kal kopi av Næringoppgave 1 eller 2 legge ved dette kjemaet. Foretak om leverer Næringoppgave 2 kal ogå levere kjema om avtemming av egenkapital mv. Et eget regnkapkjema kan eventuelt ertatte næringoppgaven (e rettledningen). Derom næringoppgaven levere elektronik, ett kry her: Viktig: Skjemaet kal lee makinelt. Bruk blå eller vart penn og kriv tallene lik: Derom virkomheten bare har vært i drift en del av 2002, må du likevel vare. Derom virkomheten var ute av drift hele 2002, kry av i boken nedenfor, undertegn og returner kjemaet. Virkomheten er plaert i næring: Hvi dette er galt, vennligt bekriv virkomheten (du må fylle ut kjemaet elv om foretaket er plaert i gal næring): Foretaket regitrerte offiielle e-potadree er: Hvi den mangler eller er feil, før den opp i rubrikken under (bruk tore boktaver): dd mm åå dd mm åå Er virkomheten i foretaket: I vanlig drift Midlertidig ute av drift, fra dato: Opphørt, dato: Under oppbygging Solgt/overdratt (e under), dato: Virkomheten er olgt/overdratt til (oppgi navn og organiajonnummer til foretaket): Eieform pr. 31.12.02: Beliggenhetadree: Gate eller ted: Potnr.: Potted: Kommune: Derom adreeendring, fyll ut: Potadree: Potbok, gate eller ted: Potnr.: Potted: Kommune: 1. Syeletting Beregn gjennomnittlig antall eiere og lønntakere i året ved å ummere antall eiere/lønntakere ved utgangen av hver måned og dividere med 12. Rund av til nærmete hele tall. 1.1 Eiere og familiemedlemmer om arbeider daglig i foretaket uten fat lønn (fylle bare ut av enkeltmannfirma og anvarlig elkap). Årgjennomnitt. Ingen om det betale arbeidgiveravgift for regne med her, die inngår i 1.2. Se rettledningen for nærmere forklaring. 1.2 Lønntakere, dv. alle peroner om arbeider for arbeidgiver og mottar lønn, gratiale mv. inkluiv fraværende for en kort periode (permijon med lønn, ykdom, ferie, treik), deltidanatte, eongarbeidere, utleid arbeidkraft mv. Fraværende for en lengre eller ubetemt periode og innleid arbeidkraft ta ikke med. Årgjennomnitt. Se rettledningen for nærmere forklaring. 1.3 Totalt antall yelatte (1.1 + 1.2)... 1.4 Antall utførte årverk av lønntakere, dv. ummen av alle heltidanatte og deltidanatte omregnet til hvor mange heltidanatte die tilvarer på årbai. Ekempel: En lønntaker om arbeider kun én dag i uken hele året, utgjør 0,2 årverk. Oppgi med én deimal., RA-0481b 02.2003 Skjema foreligger på begge målformer 22
2. Opplyninger om ekport og import, fordringer og gjeld overfor utlandet i 2002 Alle virkomheter om er regitrert utenfor Norge og nork kontinentalokkel regne om utenlandke (ogå norkeide datterelkaper og filialer i utlandet). Fyike peroner med fat boted utenfor Norge regne om utenlandke, uanett tatborgerkap. Hvor en tjenete blir produert er ikke viktig. Med unntak av kjøp og alg av handel- og produkjonvarer, regne alle former for virkomhet om tjeneter (ogå virkomhet med godtgjøring i form av royaltie, kommijonavgifter, provijoner og lignende). Bankgebyrer og meglerprovijoner kal regne med i verdien av tjenetene. Renteinntekter, rentekotnader eller annen kapitalavkatning fra/til utlandet inngår derimot ikke i tjenetebegrepet. 2.1 Solgte foretaket varer eller tjeneter til utenlandk kjøper i 2002? Ja Nei Gå til 2.3 i 1 000 kroner 2.2 Ometning fra ekport, i alt... 2.6 Hva var proentandelen til tørte utenlandke akjonær per 31.12.2002? 2.7 Eide foretaket akjer i utenlandke elkaper per 31.12.2002? Ja Nei Gå til 2.9 % - av dette: ekport av varer... = ekport av tjeneter... 2.3 Kjøpte foretaket varer eller tjeneter fra utenlandk foretak i 2002? Ja Nei Gå til 2.5 2.4 Kotnader fra import, i alt... - av dette: import av varer... i 1 000 kroner 2.8 Hvor tor var den tørte utenlandke eierandelen per 31.12.2002? 2.9 Hadde foretaket fordringer overfor utlandet per 31.12.2002? Ja Nei Gå til 2.11 2.10 Hvor mye utgjorde amlede fordringer overfor utlandet per 31.12.2002? i 1 000 kroner % = import av tjeneter... Foretak om deltar i Statitik entralbyrå Finantelling 2002, trenger ikke bevare pørmålene 2.5-2.12. 2.5 Hadde foretaket utenlandke akjonærer per 31.12.2002? Ja Gå til 2.6 Nei Gå til 2.7 2.11 Hadde foretaket gjeld overfor utlandet per 31.12.2002? Ja Nei Gå til 3 2.12 Hvor mye utgjorde amlet gjeld til utlandet per 31.12.2002? i 1 000 kroner 3. Handelvarer i 1 000 kroner Med handelvarer mene innkjøpte varer om elge videre uten å bli bearbeidet. Salginntekter og kotnader for tjeneter og egenpoduerte varer kal ikke være med. (NO vil i Næringoppgave.) 3.1 Ometning av handelvarer, verdatt til algpri ekkluiv mva. Speielle offentlige avgifter om inngår i prien trekke ikke fra, offentlige tilkudd legge ikke til. 3.2 Varekotnad ekkl. mva for olgte handelvarer. Oppgi verdien av forbruket verdatt til innkjøppri. Dette tilvarer den delen av NO pot 4005 om gjelder handelvarer. Speielle offentlige avgifter på handelvarene kal ikke legge til, peielle offentlige tilkudd kal ikke trekke fra i varekotnaden. 3.3 Brutto fortjenete (pkt. 3.1-3.2)... 4. Inveteringer, aktivert og fullført i året. Levetid mer enn ett år i 1 000 kroner Se rettledningen for nærmere forklaring. NO vil i Næringoppgave. 4.1 Makiner, verktøy, redkap, inventar og oftware (inveteringer om påvirker NO-potene 1280 + 1205 ekkl. peronbiler + 1290)... Tilganger av nye og brukte driftmidler, kjøp og påkotninger inkl. aktiverte egenarbeider herav kjøpt brukt (peifier tilganger av brukte driftmidler) Avganger til algpri 4.2 Tranportmidler (inveteringer om påvirker NO-potene 1221 + 1225 +1239 + peronbiler i 1205)... 4.3 Bygninger og anlegg inkl. boligbygg (inveteringer om påvirker NO-potene 1105 + 1115 + 1117 + 1160)... 4.4 Ubebygget tomt/grunn (inveteringer om påvirker NO-potene 1150 og 1140)... 5. Leaing (del av pot 4.1, 4.2 og eventuelt 4.3) i 1 000 kroner 5.1 Verdien av fyike driftmidler ervervet ved finaniell leaing... Se rettledningen for nærmere forklaring. 2
6. Datauttyr og programvare (del av pot 4.1) i 1 000 kroner 6.1 Innkjøp av datauttyr Omfatter alt kjøp av datauttyr (hardware og ytemoftware, verktøy og applikajoner). Både åkalte pakker og kundetilpaet programvare kal inkludere i potene. 6.2 Innkjøpt programvare/oftware (om ikke er tatt med under pot 6.1). Her inngår ummen av alle utgifter (inveteringer og kotnader ekkl. avkrivninger) til kjøp av tandard programvare og ærkilt tilpaet eller utviklet programvare. Lienavgifter og tjeneter direkte tilknyttet kjøpet (intallajon, teting, vedlikehold) kal inkludere. Programvare om er ankaffet ammen med makinuttyr ta kun med derom den ikke er inkludert i kjøp av makiner og uttyr. Hvi beløpet ikke kan fatlå nøyaktig, gjør et anlag. 6.3 Egenutviklet programvare/oftware for egen bruk. Poten omfatter totale utgifter, inveteringer og kotnader inkl. lønnkotnader, men uten avkrivninger, for egenutviklet oftware til egen bruk, ikke for alg. Kjøp av oftware og utvikling av oftware for kunder holde utenom. Kan ikke beløpet fatlå nøyaktig, gjør anlag. Totale utgifter Totale utgifter Totale utgifter herav aktivert herav aktivert herav aktivert 7. Fordeling av foretaktall på ulike bedrifter (avdelinger). Kun foretak med flere bedrifter fyller ut dette. Fordel foretaket yeletting, lønnkotnader, ometning, produktinnat, tilganger og avganger på bedriftene (avdelingene) i foretaket. Før på eventuelle nye bedrifter med opptartdato, adree og andre relevante opplyninger. Opphørte/olgte bedrifter påføre opphør-/algdato. Bruk eget ark hvi nødvendig. Se rettledningen for nærmere forklaring. Bedriften organiajonnummer Adree/karakteritikk NACE (næringkode) 7.1 Syeletting, fordel antall yelatte 7.2 Lønnkotnader Proentfordeling, oppgi med to deimaler Inveteringer 7.3 Ometning 7.4 Produktinnat 7.5 Tilganger uten tomt 7.6 Avganger uten tomt,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,,, SUM Tilvarer pot 1.3 i dette kjemaet 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 3
Opplyninger om kip i utenrikfart Gjentående ider i pørrekjemaet vedrører opplyninger om kip i utenrikfart. Derom det er flere foretak i amme konern om faller inn under punktene a) - d), kal det rapportere amlet for hele konernet. Spørmålene kal bevare derom foretak i konernet enten: a) eier kip direkte (uavhengig av kipene regitreringnajonalitet), b) eier andeler i foretak om eier kip (direkte eller indirekte) og kipet operere av foretaket, c) leier inn eller leier ut kip (amt videreutleie) til andre norke og utenlandke foretak, eller d) opererer kip. Ikke alle norke foretak i konernet om kommer inn under punktene a) - d) over vil motta kjema. Det er tiltrekkelig at ett foretak i konernet gir opplyninger for alle øvrige foretak i konernet om faller inn under punktene a) - d) over. Speifier på nete ide under pørmål 9 hvilke foretak man oppgir data for. Skip eid av utenlandke foretak om kontrollere og tyre av norke katteytere, omfatte av underøkelen derom kipet operere av foretak i Norge. Skip om deltar i pool-amarbeid, både i Norge og i utlandet, omfatte av underøkelen. Både pooldeltakere og foretak om foretår drift av pool kal vare på pørmålene. Foretak om foretår drift av pool i Norge kal gi bruttotall for alle kipene i poolen - både for pooldeltakerne egne kip og andre innleide kip. Tall kal oppgi om bruttotørreler å langt det er mulig. Dobbelttelling unngå ved at leietaker leiekotnad for kip blir ført om inntekt for utleier av kipet. Speifier andel av inntekt- og kotnadpotene opptjent av norke foretak i Av dette i Norge. Ev. kommentarer kan krive på ite ide. 8. Bruttofrakter og driftkotnader for kip i utenrikfart 1 000 kroner Opptjente bruttofrakter: Av dette i Norge - % Reiecertepartifrakter... Fraktkontrakt - contract of affreightment (c.o.a.)... Linjefrakter... - herav paajerfrakter inkl. alg av handelvarer ombord på fartøy... Bareboatfrakter fra norke befraktere... Bareboatfrakter fra utenlandke befraktere... Tidfrakter fra norke befraktere (inntekter fra utleide kip)... Tidfrakter fra offhore upply veel opptjent på nork kontinentalokkel... Tidfrakter fra utenlandke befraktere (inntekter fra utleide kip)... Bruttofrakter opptjent ved eventuell innenrikfart... = Sum bruttofrakter... Importfrakter til Norge i % av Sum bruttofrakter... Kotnader: 1 000 kroner Av dette i Norge - % Kommijon til befraktere, meglere og agenter... Reiebetemte kotnader (ekkl. bunker)... Bunker... Smøreolje... Tidfrakter betalt for innleide norke kip... Tidfrakter betalt for innleide utenlandke kip... Bareboatfrakter betalt for innleide norke kip... Bareboatfrakter betalt for innleide utenlandke kip... Bruttolønn og oiale yteler til kipmannkap... Forikringpremier på kip (fratrukket mottatte ertatninger på forikring)... Kotnader til reparajon og vedlikehold av kip, amt opplagutgifter... Kotnader i forbindele med dokking av kip... Adminitrajonkotnader til drift av kip og bruttolønn til adminitrajonperonale... = Sum kotnader... 4
9. Speifier hvilke foretak man oppgir data for Vennligt oppgi hvilke foretak i konernet man oppgir data for for å unngå dobbeltrapportering og unødvendige purringer. Er det for liten pla, fortett peifieringen på eget ark. Foretaknavn: Organiajonnummer: 10. Skip og bruttofrakter etter befraktningtype, kiptype og kiptørrele: På de to nete idene kal oppgitte bruttofrakter under pørmål 7 peifiere nærmere. Opplyningene er viktige for Statitik entralbyrå i utarbeidelen av najonalregnkapet. Før opp antall kip i hver aktuelle kipgruppe etter befraktningtype. Skipgruppene er inndelt etter kiptyper og kiptørreler i bruttotonnaje. Speifier amtidig gjennomnittlig antall dager die kipene har vært i drift. Med I drift mene hvor mange dager i inntektgivende fart kipene eilte. Gjennomnittlig antall dager i drift = antall dager i drift for alle kip i kipgruppen dividert på antall kip i kipgruppen. Ekempel: 3 kip har vært i drift i henholdvi 330, 323 og 355 dager, til ammen 1005 dager. Gjennomnittlig antall dager i drift blir 1 005 / 3 = 335 dager. Avrund til nærmete hele tall. Oppgi bruttofrakter i 1000 kr. per kipgruppe og befraktningtype. Etimer gjennomnittlig antall dager i drift der man ikke kjenner til ekakte antall dager. Ev. kommentarer kan krive på ite ide. Se rettledning for ekempel på utfylling av matrien. 5 Spørmål 10 fortetter på nete ide. Bla om!
10. (fort.) Skip og bruttofrakter etter befraktningtype, kiptype og kiptørrele Skiptype Størrele/ intervaller Reiebefraktning/Kontraktfart Oljetankkip - Produktkip Bøylelatere Kombinajonkip (OBO, OO) Oljelat Tørrbulk Kjemikalietankkip LNG Gatankkip Bulkkip General cargo - Stykkgodkip RoRo/Containere Bilkip Kjølekip Offhore upply veel Offhore ervicekip (reten) Paajerer/cruie/bilferger Bruttotonnaje 0-19 999 20 000-49 9999 50 000-99 999 100 000-149 999 150 000 og over Bruttotonnaje 0-129 999 130 000 og over Bruttotonnaje Alle Alle Bruttotonnaje 0-19 999 20 000-49 999 50 000 og over Kubikkmeter 0-50 000 50 000 og over Kubikkmeter 0-19 999 20 000-49 999 50 000 og over Bruttotonnaje 0-19 999 20 000-49 999 50 000 og over Bruttotonnaje 0-4 999 5 000-9 999 10 000 og over Bruttotonnaje 0-4 999 5 000-19 999 20 000 og over Bruttotonnaje 0-19 999 20 000-49 999 50 000 og over Kubikkfot 0-399 999 400 000 og over Bruttotonnaje 0-1 999 2 000 og over Bruttotonnaje 0-4 999 5 000 og over Bruttotonnaje 0-9 999 10 000 og over 6 Antall kip Gj. nitt. antall dager i drift Bruttofrakter 1 000 kr