Å SKRIVE FAGTEKSTER PÅ ANDRESPRÅKET MONICA FJELD Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole
Bakgrunn for oppgaven Student ved NOAS, ILN, UiO Lærer i ungdomsskolen Norsk i innføringsklasse, fransk, spansk Emne i norskdidaktikk om språkutvikling, lesing og skriving i et literacyperspektiv Tilknytning til SAGROV-prosjektet ved ILS Skolens arbeid med grunnleggende ferdigheter og vurdering SAGROV: et supplement til FIRE-prosjektet: evaluering av Kunnskapsløftet
Forskningsspørsmål og metode Hvordan arbeides det med fagskriving i klasser med andrespråkselever i videregående skole? Hvordan kan man se på andrespråksskriving i et literacyperspektiv: lesing og skriving i sosial kontekst? Hvordan arbeides det med skriving som grunnleggende ferdighet med hensyn til andrespråkselever? Vide forskningsspørsmål, i tråd med literacyforskningen som legger til grunn en beskrivende forskningsmetode sosio-kulturell forankring antropologisk tilnærming Lesing og skriving i kontekst Nøytrale observasjoner
Begreper Literacy hva heter det på norsk? Skriving som grunnleggende ferdighet i yrkesfag Læringsstrategier organisering av egen læring Fagskriving Sjanger - case Andrespråkstilegnelse lære et nytt språk etter at førstespråket er etablert Innlærerspråk mellomspråk: det språket eleven bruker når hun er i ferd med å lære seg et nytt språk Minoritetsspråklig elev betegnelse som vektlegger at eleven har et annet morsmål/førstespråk enn majoritetsspråket norsk Flerspråklig elev positiv betegnelse som vektlegger at eleven kan flere språk Andrespråkselev vektlegger at eleven skriver/leser/lærer på et annet språk enn det som er elevens førstespråk
Teoretiske perspektiver Literacy lesing og skriving i sosial kontekst Viktige forfattere relevant for min oppgave: Shirley Brice Heath: Ways with words USA (1983) Brian Street: England (1984) David Barton og Mary Hamilton: Local literacies. Reading and writing in one community (1998) David Barton, Mary Hamilton og Roz Ivanic: Situated literacies. Reading and writing in context (2000) David Barton: Literacy. An introduction to the ecology of written language (2007)
Literacy Literacy er lesing og skriving i sosial kontekst I literacyforskning ser man på hva vi leser og skriver, hva hensikten med det er og hvilke tradisjoner vi er omgitt av (i hjemmet, i skolen, i yrkeslivet) Å gjøre rede for et samfunns literacypraksis (f.eks en skoleklasses literacypraksis) innebærer å studere tekster og praksisen rundt tekstene (Barton 2007) Det man leser og skriver er bestemt av hvilket samfunn, hvilket yrke og skrivetradisjon man skriver innenfor og hva som er formålet med skrivingen Konteksten er viktig Å analysere literacy. Literacypraksis (mønstre for hvordan vi bruker tekster og hvorfor) Literacybegivenhet (enhver hendelse som omfatter det skrevne ord skrive rapport)
Datainnsamling Yrkesfaglig skole i Oslo-området med høy andel av flerspråklige elever, kalt «Telnes videregående skole» De fleste elevene ved skolen har minoritetsbakgrunn: både elever født i Norge og elever med varierende botid i Norge Observasjon i to klasser i helsefag: 14 elever (ordinær klasse) og 7 elever (behov for ekstra hjelp med språket) Intervju med rektor, lærere, elever Ekstra fokus på to jenter: Leila og Xu (Syria, Kina, 3,5 og 3 år i Norge): forstår en del i timene, men har vansker med å uttrykke seg fagrelevant og diskutere. Får mye hjelp av lærer. Har skolegang tilsvarende norsk grunnskole fra hjemlandet
Hovedfokus - elever Samtidig språk- og fagopplæring Elever med faglig grunnlag fra opprinnelseslandet (skolebakgrunn) Ikke nybegynneropplæring
Hovedfokus - observasjon Konteksten Hva slags oppgaver Hva slags læremidler Hva elevene gjorde Hvordan elevene reagerte på oppgavene Hvordan elevene samhandlet med hverandre Hvordan elevene samhandlet med læreren
Den store og den lille klassen Den store klassen: 3 gutter og 11 jenter (17-21 år), 4 timer observasjon Oppgaveløsning knyttet til felleskatalogen 10 caser som omhandlet pasienter med ulike sykdommer Mye samhandling muntlig, elevene seg i mellom og med lærer Faglig fokus Innsamling av meg av elevtekster i ulike sjangere Den lille klassen: 3 jenter og 4 gutter, 5 timer observasjon Systematisk arbeid med temaet profesjonalitet Før-aktiviteter, tankekart, muntlig bearbeiding Skriving av case Elevene hadde vært i praksis høsten før, tema knyttet til dette Innsamling av casene Frustrasjon rundt skrivingen
Skriveopplæring på andrespråket Hva må andrespråkselever beherske for å skrive fagtekster? Både andrespråket norsk Og fagene Hva forutsetter dette? Lingvistisk kompetanse Tekst- og sjangerkompetanse Fagkompetanse
Hva er skriving i helse- og sosialfag? Skriving som grunnleggende ferdighet i helse- og sosialfag og helseservicefag: Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helse- og sosialfag inneber å kommunisere med andre menneske. Evna til kommunikasjon er avgjerande i møte med menneske i ulike livssituasjonar. Skriftleg utarbeiding av planar, dokumentasjon og referat er sentrale verktøy (Udir 2006) Å kunne uttrykkje seg munnleg og skriftleg i helseservicefaget inneber å tilpasse kommunikasjonen til andre i ulike livssituasjonar og med ulik kulturell bakgrunn. Det inneber også å kunne formidle informasjon ved hjelp av faguttrykk og å utforme presentasjonar, planar, referat og dokumentasjon (Udir 2007) Sitatene legger vekt på at skriving som grunnleggende ferdighet er det å kommunisere fagrelevant muntlig og skriftlig. Sitatene viser at muntlig og skriftlig er nært knyttet til hverandre i opplæringssituasjonen og at faguttrykk er viktig
Hva innebærer så fagskriving i helse- og sosialfag for andrespråkselever? Å kunne uttrykke seg fagrelevant Å ha bakgrunnskunnskaper om faget/temaene Å ha ordforrådskunnskap Å kunne tilegne seg ny fagkunnskap Å ha lingvistisk kompetanse mestre grammatikk på flere nivåer Ordnivå/setningsnivå/tekstnivå Å ha sjangerkompetanse I et andrespråksperspektiv hvilke sjangere skrives det i her? Hvordan forstår eleven disse sjangrene? Å forstå og mestre målene innen faget og opplæringsmåten i klasserommet Å kunne kommunisere både muntlig og skriftlig Å bearbeide kunnskapen kognitivt
Huskelapp for å forstå skriving Skriving i sosial kontekst er ikke et spørsmål om evner, men om hva og hvordan vi skriver og hva vi vil med skrivingen (Barton 2007) Livslang læring gir også mening når det gjelder skriving på andrespråket prosess, ikke produkt, mellomspråket Mye skolearbeid kan være så dekontekstualisert at andrespråkselevene ikke får utbytte av opplæringen Å lære, å forstå og å tilegne seg kunnskap skjer individuelt i ethvert menneske konstruktivistisk syn på læring (Barton 2007) Derfor er læringsstrategier viktig Andrespråkselever er i ulike faser av sin andrespråkstilegnelse
Analyse Telnes skoles satsning rektors uttalelse Literacypraksis i klassene Elevtekster
Telnes skoles satsning og rektor og læreres uttalelse «Størsteparten av elevene ved skolen har bruk for særskilt norskopplæring og enkelte elever har ikke tilstrekkelige språkferdigheter til å følge ordinær videregående opplæring» Løsning løfte opp som prioritet: Satsning på de grunnleggende ferdighetene Satsning på språkopplæring Satsning på samarbeid mellom faglærer og norsklærer Rektor sier at mange pugger fagkunnskap og er tekniske lesere. Lærerne sier at de er bevisste på at alle lærere er språklærere/norsklærere arbeid med begreper tar tid og er et felles ansvar på skolen Man må se språk- og fagopplæring under ett i alle fag De grunnleggende ferdighetene danner grunnlag for annen læring, og det er viktig å beherske dem for å kunne lære (Berge)
Literacypraksis i klassene Literacypraksis: opplæringskonteksten Se mønstre i opplæringen Hvilke planer man forholder seg til på skolen Hva som foregår i klasserommene Hva slags hjelpemidler som blir brukt Hvordan interaksjonen er mellom elever og lærere Hvilken hensikt det er med oppgavene Hva slags mening elevene finner i oppgavene
Literacypraksis i den lille klassen Tema profesjonalitet Mål for dagen: lære relevante fagord og skrive to caser knyttet til praksis og til temaet profesjonalitet Elevene fikk spesiell tilrettelegging med økt satsning på opplæring i læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter: Føraktiviteter for å bygge opp felles ordforråd og ideer til casene muntlig. De fleste elevene var aktive i arbeidet (tankekart, VØHskjema, begrepskart, samtale, rollespill etc) Skriftlige føraktiviteter for å lage grunnlag for skrivingen (lesing, skriving og muntlig integrert arbeid i grupper) Henvisning til praksis for å gjøre temaet forståelig for elevene Hjelpemidler for å forstå nytt stoff: henvisninger til praksis, ordforklaringer, plansjer på veggen, læreboktekst, bilder, VØH-skjema, begrepskart Vekt på fagord, som ble notert i tankekartet Samarbeid mellom norsklærer og faglærer: laget opplegg sammen, ansvar for hver sin del av dagen Likevel: vanskeligheter med å skrive casene: språk og sjanger Selvstendig fagskriving: skrive to caser: alle elevene hadde vansker. Slet med å forstå sjanger først og fremst, slet med å bygge opp tekstene, og trengte veldig mye hjelp med innholdet
Leila og Xu i den lille klassen Stille under føraktivitetene Deltok så vidt i diskusjonen rundt bare ett fagbegrep Sier selv at de forsto en del, men kunne ikke delta muntlig fordi det var for vanskelig De har, til tross for arbeid med ord og begreper, vansker med å tilegne seg den nye diskursen som kreves for å snakke om profesjonalitet i praksis Arbeidet med læringsstrategiene blir de andre elevenes arbeid, ikke Leila og Xu de jobber mer mekanisk (jf. å arbeide aktivt konstruere kunnskap, kognitiv utfordring gir læring). I arbeidet med skriftlige føraktiviteter fikk disse to jentene veldig mye hjelp av lærer: stave ord, hjelp med lesing etc I arbeidet med selve skrivingen av casen hadde jentene store vansker. Lå oppgaven over jentenes mestringsnivå? Forsto de sjangeren? Forsto de oppgaven? Forsto de hvordan de skulle bygge opp teksten? Hadde de språklige forutsetninger for å skrive tekstene?
Literacypraksis i den store klassen Arbeidsoppgavene var praksisnære, relatert til yrket elevene utdannes til: arbeid med felleskatalogen Oppgavene var ikke spesielt krevende, men arbeidsrelaterte (beregne medisinering) Mye muntlig samhandling Motiverende oppgaver fra praksisfeltet Fag praksis muntlig lesing - skriving integrert Tydelig hensikt i oppgavene, som elvene vil møte i yrket sitt Skrivingen, var skrive for å lære Fornøyde elever og god arbeidsro. Mestring.
Presentasjon av tekstene 8 tekster, 6 knyttet til case, logg, egenvurdering Logg og egenvurdering hos elevene på VG2 diskuteres sett opp mot samtaler i den lille klassen på VG1. Elevene på VG2 diskuterer prosessen rundt arbeidet og praksisarbeidet skriftlig, mens elevene på VG1 diskuterer dette muntlig som del av føraktivitet. Både skriftlig og muntlig dreide det seg om å bruke faguttrykk og diskutere innholdet i praksisperioden Literacypraksis ved fagene er nært knyttet til praksis ved en arbeidsplass
Case Den store klassen på VG2: eksamensoppgave og innlevering Den lille klassen på VG1: to korte case
Xus tekster Fortellende tekst som beskriver morgenstellet ved et pleiehjem Innholdsmessig relevant for oppgaven Tre avsnitt m/innledning Kronologisk oppbygging Refleksjoner rundt profesjonalitet Mestrer mange ulike typer setninger: helsetninger, leddsetninger: årsakssetninger, tidssetninger, spørresetninger og vilkårssetninger. Ordforrådet er enkelt, med repetisjon men har med faget helseog sosial å gjøre, er fagrelevante ord Xu tar del i diskursfellesskapet som det er jobbet med, på en enkel måte: dagligspråk blandet med litt nytt faglig ordforråd Hun beskriver en problemstilling knyttet til faget, og hun anvender ord fra føraktivitetene tidligere på dagen.
Innlærerspråket til Xu Typiske innlærerfeil som viser hvor hun er i sitt mellomspråk Setninger uten subjekt Ikke inversjon når hun skal ha det Være i stedet for ha Er usikker på morfologien: verbbøyning, substantivbøyning, adverb Er underveis i sin språkutvikling: har variert språk, men er utprøvende for å finne ut av de hypotesene hun har om andrespråket. En del variasjon i ordformer/bøyningsformer som viser dette. Xu brukte ordbok mye, men vet ikke helt hvordan hun skal bøye Praksisutplasseringen høsten før arbeidet med føraktivitetene: er til stede i teksten, til tross for at hun var så stille under gjennomgangen.
Leilas tekst Går rett inn i en situasjonsbeskrivelse med presentasjon av aktørene i casen To tydelige avsnitt: Først en situasjon som oppsto i praksis, hvor en pleier ikke opptrådte profesjonelt ved å svare mobilen Så gir hun eksempler på tre hensyn man må ta når man jobber som hjelpepleier Varierte setninger: ulike leddsetninger, relativsetninger Variert tempusbruk: presens, preteritum, presens perfektum. Infinitivskonstruksjoner, refleksivt verb, men sammenblanding Tekstbinding: og, samtidig, da, så God sammenheng i teksten, enkelt dagligspråk relatert til praksisfeltet, men også gode faguttrykk Ordforråd i teksten er knyttet opp mot arbeidet tidligere på dagen Typisk innlærertekst som viser at eleven er i ferd med å mestre avanserte regler i språket, men som blander og prøver ut disse reglene
Oppsummering av tekstene til jentene Mestrer å skrive en enkel fagtekst med mye informasjon relatert til emnet Redegjør for oppgavene til en hjelpepleier, gir eksempler fra praksis, og diskuterer det å være profesjonell Bruker faguttrykk som er relevante Bruker skriving for å lære skriving i læringsarbeidet, men trenger hjelp. Er på vei til å beherske skriving som grunnleggende ferdighet Er i en fase i sin språkutvikling hvor de trenger mye hjelp, men hvor de mestrer så mye at det vil være relativt enkelt for norsklærer/andre lærere å kommunisere rundt språk hjelpe dem i å sortere språkreglene, rydde opp i uttrykksmåter Er i en fase hvor forenkling på flere grammatiske nivåer er tydelig, men utprøvende: syntaks, morfologi, ordforråd Drar nytte av praksisforankringen og interaksjonen med læreren: skaper viktig kontekstuell støtte Veldig tydelig at de trenger tid til selve forståelsesarbeidet med hensyn til innhold/tema/bakgrunnskunnskaper, tid til selve skrivingen, til å prøve ut reglene i språket, tid som går med til hjelp fra en lærer, tid til å orientere seg i tekstoppbygging og sjanger, tid til arbeid med ordforråd
Fagskriving Fortellende tekster og kronologisk framstilling på andrespråket er ofte lettere for elever å skrive og lærere å gjenkjenne Problematiseringer og diskusjoner er vanskeligere både for elever å skrive og lærere å gjenkjenne Utviklingspotensiale: elevene trenger hjelp til å utvikle det faglige ordforrådet og setningskonstruksjoner som brukes i diskusjoner, i refleksjoner, i argumentasjoner, i drøftinger av problemstillinger
Case i den store klassen To caser Viser betraktelig mer modenhet språklig. Lengre og mer utbygde setninger Case 1: Bør bruke setningskonstruksjoner og logiske relasjoner relevant for faget og bygge ut avsnittene, samt sammenhengen mellom avsnittene. Eleven bruker i stedet oppramsing: det er, det er. Bør få bedre tekstebinding på flere nivåer: mellom temasetning og resten av avsnittet, mellom avsnitt, gjennom teksten. Bruker skriving som grunnleggende ferdighet, skriving for å lære
Case 2 Godt strukturert tekst, avsnitt, underoverskrifter, avrundinger, binding mellom avsnittene, tekstbinding mellom temaene Utfordring: bedre tekstbinding på setningsnivå: logiske relasjoner vil gi mer flyt og bedre syntaks. Eleven bruker oppramsing mellom setningene som løsning. Eleven bruker skriving for å lære, skriving for å tilegne seg fag. Mestrer sjanger og tekstoppbygging, men må jobbe med morfologi og logiske relasjoner for å få en mer avansert tekst med mer flyt.
Skrive på et andrespråk Begrenset ordforråd og lingvistiske strukturer muntlig vil ofte gjenspeiles skriftlig Pragmatisk tilnærming hvor enkeltord og enkel morfologi forstås muntlig der det er mye kontekstuell støtte (interaksjon med målspråksbruker) mister denne støtten når man skriver. Viktig å arbeide fram mer utbygd syntaks (Holmen 1993). Innlærere må derfor være i kontakt med målspråksbrukere for å lære: de må høre språket og ta språket i bruk. For å kunne skrive stadig mer avansert, må innlærere prøve ut hypoteser om regler i språket
Kritisk sone i læringsarbeidet Oppstår en krise i arbeidet med fagskriving for elever som skriver på andrespråket: Oppstår i overgangen mellom arbeidet med førkunnskaper og læringsstrategier til det selvstendige skrivearbeidet Har med usikkerhet rundt sjanger å gjøre Har med usikkerhet rundt tekstoppbygging å gjøre Har med at eleven har begrensede norskkunnskaper å gjøre / språkkunnskaper Viktig med støtte i denne overgangen Muntlig og skriftlig forarbeid vil forebygge skriveproblemer Forklaring på tekstoppbygging og sjanger vil dempe krisen Støtte og hjelp med det språklige arbeidet og innholdet i teksten vil videreutvikle språket til elevene og gi bedre mestring
Til slutt Viktig med samarbeid mellom norsklærer, faglærere og tospråklige lærere Viktig å se sammenheng i skriveopplæringen for andrespråkselever fra nybegynneropplæring, til videre språkopplæring Skriving som grunnleggende ferdighet for andrespråkselever vil si å beherske språket som system og kunne bruke det i læring av fagene. Det ene kan ikke skyves bort.
Litteratur David Barton: An Introduction to the Ecology of Written Language (2007) Monica Fjeld: Å skrive fagtekster på andrespråket. Andrespråkselevers arbeid med skriving i yrkesfag i videregående skole (2012)