Omstilling i statlig sektorvirkninger

Agderforskning rapport 7/2002 Omstilling i statlig sektorvirkninger på Lister Nina Jentoft og Jørn Cruickshank

ii

ens tittel: FoU-informasjon Omstilling i statlig sektorvirkninger på Lister Prosjektnr: 82001100 Prosjektleder: Jørn Cruickshank Institutt: Agderforskning Oppdragets tittel: Kartlegge effekter av statlig rasjonalisering i den enkelte kommune og i Listerregionen samlet på sysselsetting og tjenestetilbud Forfattere: Jørn Cruickshank, Nina Jentoft Prosjektmedarbeider: Arild Vangstad Kvalitetssikrer: Hans-Kjetil Lysgård type: prosjektrapport nr. 7/2002 ISSN-nummer: 0808-5544 Oppdragsgiver: Vest-Agder Fylkeskommune og Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund kommune. Tilgjengelighet til rapporten: Avklares med oppdragsgiver Sammendrag: en beskriver de faktiske omstillingene og de planlagte tiltakene for endring i følgende statlige etater på Lister: Posten BA Norge, Skatteetaten, Arbeidsmarkedsetaten, Politiet, Sorenskriveren og Statens Vegvesen. Både endringene i tjenestetilbud og planlagte endringer i sysselsettingen i de seks etatene blir beskrevet. en ser på effekter i hver kommune på Lister (Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund) og regionen som helhet. 3 emneord: Omstilling, statlig tjenestetilbud, Lister Pris: 200,- Antall sider: 45 Dato: 13. februar 2002 Prosjektleder iii

iv

Forord Denne rapporten er resultat av et oppdrag fra Vest-Agder fylkeskommune ved planavdelingen, samt Sirdal, Flekkefjord, Kvinesdal, Hægebostad, Lyngdal og Farsund kommune. Prosjektet ser nærmere på de mulige virkningene av omstillingene i de statlige etatene i Listerregionen. Vi startet opp over nyttår i 2001, og i mellomtiden har Agderforskning hatt tre møter med referansegruppen i prosjektet. I løpet av prosjektperioden har det skjedd stadige endringer i planene for omstilling, og prosessen med å effektivisere og tilpasse tjenestene til brukerne vil pågå også lenge etter at denne rapporten er ferdig. Vi har likevel kartlagt de mest sannsynlige endringene i statlig tjenesteyting på Lister, som en følge av den pågående omstillingsprosessen. Vi håper dette arbeidet har synliggjort viktigheten av å foreta endringer i riktig tempo og på riktig måte, slik at lokalsamfunnene rundt om i kommunene og Lister som region unngår å bli mindre attraktive som bo- og arbeidssted i fremtiden. Agderforskning takker for nyttige innspill til rapportutkastene og velvillig deltakelse fra representanter for de statlige etater både på fylkes- og kommunenivå. Kristiansand den 13. februar 2002 v

vi

Sammendrag Program for fornyelse av offentlig sektor har som målsetting å tilpasse tjenestene bedre til brukernes behov. Samtidig skal man se nærmere på hvordan statlig sektor kan organiseres på en mer effektiv måte slik at ressursene målrettes til de områdene det er størst bruk for dem. Dette arbeidet har ført til omstillingsprosesser i flere statlige etater, der avdelinger og kontorer slås sammen, arbeidsplasser flyttes, standardtjenester automatiseres og nye løsninger for å bringe tjenestetilbudet til brukeren prøves ut. Vest-Agder fylkeskommune og Listerrådet ønsker i denne sammenheng å få belyst hvilke utslag endringene vil få for befolkningen i Listerregionen (kommunene Flekkefjord, Sirdal, Kvinesdal, Hægebostad, Farsund og Lyngdal). Av de etatene som nå planlegger endringer i organisering og tjenestetilbud, er følgende representert med kontorer i Listerregionen: Arbeidsmarkedsetaten, Skatteetaten, Politiet, Sorenskriveren, Posten Norge BA og Vegvesenet. Tolletaten la ned sine kontorer i Farsund og Flekkefjord i 1992. Tyngden av tilbudet, hvis vi ser på antall etater i hver kommune, ligger i de to største kommunene, Farsund og Flekkefjord. Vi har ikke dekket mindre tjenester, som jordskifteverket som forblir i Flekkefjord og næringsmiddeltilsynet i Kvinesdal. Når det gjelder tjenestetilbudet vil sannsynligvis tilbudet fra Aetat bli som i dag, samtidig som tilbudet via internet vil bli bedre. For tjenestene fra likningsforvaltningen blir tilbudet endret. Etaten har tatt inn over seg den suksessen det var å tilby levering av selvangivelsen på internet, og den generelle veksten i bruken av internet og servicetelefon for de mer rutinepregede tjenestene. Derfor reduserer de tilbudet lokalt og sentraliserer de mer spesialiserte tjenestene til Lyngdal. For politiets del er de største endringene internt i etaten, ikke utad mot publikum. Det skjedde imidlertid en reduksjon av tilbudet i Flekkefjord i 1999, da Flekkefjord politistasjon ble nattestengt. Befolkningen i Flekkefjord henvises nå til Mandal politikammer ved behov om kvelden og natten. Politiet er heller ikke lenger ute i gatene på kveldstid i Flekkefjord, slik de var før 1999. For sorenskriverembetet, som legger ned kontoret i Flekkefjord og flytter noen årsverk til det gjenværende kontoret i Farsund, er den største endringen at de som bor vest i regionen har fått lengre reiseveg dersom det er ønske om å møte opp personlig på kontoret. Rettssaker vest i regionen blir også berørt, men representanter for hevder at ved større rettssaker kan det vurderes å flytte saken ut til kunden. For Posten Norge BA vil tilbudet til den alminnelige bruker på Lister bli tilnærmet like godt som før avhengig av at post i butikk fungerer etter intensjonen. Det er imidlertid mulig at profesjonelle brukere utenfor kommunesenteret får et noe dårligere tilbud. Forslaget om nedleggelse av postkontoret i Kvinesdal blir av lokale aktører fremstilt som dramatisk, mens postens representanter mener det ikke er et tilstrekkelig kundegrunnlag for en Posthandel i Kvinesdal. En endelig avgjørelse vedrørende Kvinesdal postkontor kommer i midten av februar 2002. Når det gjelder tjenestetilbudet mot brukerne fra trafikkstasjonen i Flekkefjord vil sannsynligvis tilgjengelighet og kvalitet bli lite berørt som følge av de omleggingsplaner som Vegvesenet nå står overfor. Regionen har imidlertid allerede fått et redusert tilbud av tjenester fra vegvesenet. Etter nedleggelsen av trafikkstasjonen i Lyngdal og reduksjonen av tilbudet ved trafikkstasjonen i Flekkefjord er f.eks. bilforhandlerne i regionen henvist til Mandal ved registrering. Agderforskning 1

Flere politikere på Lister uttrykker frustrasjon over ekstra kostnader og reisetid som er overført til brukerne etter at Flekkefjord og Farsund tollsted ble nedlagt i 1992. Havnene i regionen er påført en konkurranseulempe, fordi fartøyene selv må betale kostnadene til tolletaten (som må reise fra Kristiansand) ved kontroll av varer. Dette oppfattes som et tillitsbrudd, fordi det var lovet at omstillingen ikke skulle innebære endringer i tilbudet. Dette påvirker de politiske forventningene til de endringene som nå skjer på en negativ måte. Den største endringen hva gjelder sysselsetting finner vi i Posten Norge BA. Her vil det ifølge etatens egne tall bli 14 færre stillinger i regionen på mellomlang sikt (ca. 3-7 år). Sorenskriverembetet vil sannsynligvis miste 3 arbeidsplasser når kontoret i Flekkefjord legges ned. Den største interne omrokkeringen i regionen er en mulig overflytting av 7 arbeidsplasser fra likningskontorene i Flekkefjord, Kvinesdal og Farsund, til et utvidet ligningskontor i Lyngdal. Det er få endelige beslutninger om hvordan tilbudet til befolkningen vil se ut i fremtiden, men ut fra de signaler vi har fått vil de forestående endringene i organisering føre til relativt små endringer i tilbudet for brukerne i Listerregionen. Det må understrekes at vårt datagrunnlag er dominert av uttalelser og planer fra de statlige etatene, og at de mulige negative utslagene kan være dempet noe, selv om vi har tilstrebet å analysere planenes virkninger nøkternt. Det er også viktig å påpeke at vår analyse ikke har sett på hvordan de endringene som tross alt vil skje kan påvirke de lokalsamfunnene som blir berørt. Eksempler kan være: Effekten av å miste arbeidsplasser i en liten kommune og ringvirkninger for annen aktivitet som følge av dette. Effekten av endringer i tilbudet som isolert sett kan virke små, men som kan være dråpen som gjør at bedrifter flytter ut eller innbyggere vurderer å bosette seg andre steder. Den samlede effekten for lokalsamfunnet av endringene i tilbud og antall arbeidsplasser, alle etater sett i sammenheng. Den rollen som statlige institusjoner har i lokalsamfunnene rundt om på Lister. Lokale kontorer kan f.eks. på noen steder sies å være grunnleggende for et fungerende lokalsamfunn og effekten av nedleggelse bør evalueres deretter. Det er dette politikerne primært er opptatt av i forbindelse de varslede endringene i statlig sektor, men som ikke blir problematisert i etatenes planer. Ettersom vår beskrivelse kun omfatter endringene i tilbud til brukerne og sysselsetting, har vi ikke sagt noe om effekten av omstillingen på Lister som helhet og på den enkelte kommune på Lister. Det er på nåværende tidspunkt for tidlig å si om kommunene blir mer eller mindre attraktive som bo- og arbeidssted som en følge av omstillingene. Det er imidlertid viktig å understreke betydningen av å overvåke implementeringen av de konkrete endringene, fordi vi mener omstillingen kan få uheldige utslag hvis man fjerner deler av det tradisjonelle tilbudet for raskt uten at befolkningen har opparbeidet kompetanse til å nyttiggjøre seg tjenestene via telefon eller internet. Det er også viktig at kommunene selv har et bevisst forhold til hvordan den statlige sektor møter befolkningen lokalt. En offensiv holdning til f.eks. tilrettelegging for offentlige servicekontor kan være en god måte å ivareta befolkningens behov for et lokalt tjenestetilbud, spesielt der elektroniske tjenester kommer til kort. 2 Agderforskning

Innholdsfortegnelse: Forord...v Sammendrag...1 1 Bakgrunn...5 2 Forventninger til omstillingen ulike perspektiver gir ulike konsekvenser...7 2.1 Lokal- og regionalpolitiske forventninger...7 2.2 Etatenes forventninger...9 2.3 Brukernes forventninger...10 2.4 Forventninger og perspektiver oppsummert...12 3 Metode...13 4 Virkninger for brukeren...17 4.1 Innledning...17 4.2 Arbeidsmarkedsetaten...18 4.3 Skatteetaten v/likningsforvaltningen...21 4.4 Politiet...24 4.5 Sorenskriveren...26 4.6 Posten Norge BA...29 4.7 Tolletaten...32 4.8 Vegvesenet...33 5 Fallgruver og utfordringer...37 5.1 Mulige fallgruver...37 5.2 Utfordringer...38 6 Konsekvenser...41 6.1 Sysselsettingsendringer...41 6.2 Tjenestetilbud og tilgjengelighet...42 6.3 Konsekvenser oppsummert...43 6.4 Forventninger til omstillingen...44 6.5 Videre forskning...45 Vedlegg...47 Referanser...49 Tabeller: Tabell 4-1: Antall henvendelser på web og telefon til likningskontoret i 2000. %-vis vekst 1999-2000. Alle kommuner på Lister...22 Tabell 5-1: OSK oversikt for Lister, Vest-Agder...40 Tabell 6-1: Sysselsettingseffekt på kort- og mellomlang sikt. Endringer i årsverk....41 Tabell 6-2: Forventede endringer i tjenestetilbud og tjenestens tilgjengelighet...42 Tabell Vedlegg-1: Antall personer 9-79 år på Lister som ikke har tilgang til internet i hjemmet i år 2000. Estimat...47 Tabell Vedlegg-2:Pendling mellom kommunene på Lister i år 2000...48 Agderforskning 3

4 Agderforskning

1 Bakgrunn Utgangspunktet for dette prosjektet er et vedtak i Listerrådet der det i Listerplanen for 1998 ble uttrykt ønske om å: få belyst konsekvensene av endring, flytting eller bortfall av statlige etater i vår region Det er viktig at regionen arbeider for å forbedre den service og de tjenester en får gjennom det offentlige tjenestetilbudet. Listerplanen 1998 Som en oppfølging av dette vedtaket og etter møte med Kommunal- og regionaldepartementet, ble ordførerne på Lister bedt om dokumentasjon på konsekvenser av statlig rasjonalisering for regionen. Listerrådet henvendte seg til Vest-Agder fylkeskommune for å se på hvordan det skulle svares på utfordringen, og det ble enighet om å iverksette et prosjekt. Agderforskning ble valgt til å gjennomføre prosjektet ut fra følgende problemstilling: Hvilke effekter har statlig rasjonalisering i den enkelte kommune og i Listerregionen samlet på sysselsetting og tjenestetilbud? Både gjennomførte, pågående og planlagte endringer må beskrives. I første møte med oppdragsgiverne (Vest-Agder fylkeskommune og Listerrådet) ble det imidlertid enighet om at sysselsettingen ikke er det viktigste, men hvordan tilbudet til brukerne av tjenestene på Lister har og vil forandre seg som en følge av omstillingene i de statlige etatene. Det er tjenestetilbudet i Listerregionen og på hvilken måte dette er i ferd med og endre seg, som en følge av omstillingsprosessene, som er av størst betydning. De største endringene vil ikke komme i form av nedbemanning av statlige arbeidsplasser, men i hvordan befolkningens og næringslivets behov for statlige tjenester dekkes i fremtiden. en har seks kapitler. I første kapittel risses bakgrunn og problemstilling opp. I andre kapittel beskrives tre mulige ståsteder å observere og evaluere endringene fra, for å synliggjøre at vår analyse ikke er dekkende for hvordan virkningene blir totalt sett. I tredje kapittel beskriver vi metoden vår og vurderer datamaterialet vi har samlet inn i prosjektet. Fjerde kapittel tar for seg hver av de seks etatene, og beskriver gjennomførte og planlagte endringer på tjenestetilbud og sysselsetting i de statlige etatene. I femte kapittel lister vi opp en del mulige fallgruver og også muligheter for forbedringer i implementeringsarbeidet av omstillingene. Til slutt sammenfatter kapittel 6 virkningene av statlig omorganisering på sysselsetting og tjenestetilbud i kommunene på Lister. Agderforskning 5

6 Agderforskning

2 Forventninger til omstillingen ulike perspektiver gir ulike konsekvenser I kapittel 4 skal vi presentere de konkrete endringene sett fra etatenes og brukernes ståsted. Det er imidlertid viktig at denne beskrivelsen ikke oppfattes som en analyse av virkningene totalt sett på Lister. Vårt arbeide er begrenset til de enkelte endringer i sysselsetting og tilbud på etatsnivået, mens virkninger på kommune- og regionsnivå ikke er forsøkt analysert. Vi skal i dette kapittelet beskrive hvordan ulike aktører har ulike forventninger til omstillingene, for å synliggjøre at det er begrenset hvilke konklusjoner som kan trekkes på grunnlag av en etatsvis beskrivelse av faktiske endringer. Denne rapporten dekker ikke alle forventninger til omstillingene og den er heller ikke en fullstendig analyse av effektene av de prosessene som pågår. Vi har av metodiske og ressursmessige årsaker begrenset oss til å se omstillingen hovedsakelig fra de statlige etatenes ståsted, supplert med innspill fra utvalgte brukere. Beskrivelsen av endringene og analyserammen bærer naturlig nok preg av dette. Resultatene ville vært annerledes dersom vi hadde tatt utgangspunkt i de profesjonelle brukerne, i individuelle brukere eller i politikere i regionen. Konsekvenser av omstillingene kan vurderes ut fra tre grupper av aktører: Etatene: effektivitet brukertilpasning Brukerne: tilgjengelighet kvalitet Politikerne: arbeidsplasser tjenestetilbud samlede effekter Ideelt sett burde alle tre perspektiver vært dekket, fordi ulike aspekter ved omstillingen vil vektlegges på ulike måter avhengig av hvem sine forventninger, behov og ønsker man ser verden ut fra. Vi skal innledningsvis skissere de tre gruppenes forventninger og perspektiver, for å minne om at saken har flere sider og at mange effekter av omstillingsplanene ikke presenteres i denne rapporten. 2.1 Lokal- og regionalpolitiske forventninger Politikerne har sine egne forventninger til hva de statlige etatene skal tilby av tjenester på lokalt nivå og hvilken rolle de skal ha for det helhetlige lokalsamfunnet. De har derfor også en annen opplevelse av effekten av endringene enn det den enkelte etat har. Lokale politikere er f.eks. opptatt av å skape arbeidsplasser i kommunen, og i små kommuner er dette særlig viktig. De vil derfor være opptatt av de arbeidsplasser som følger med de statlige kontorene, ikke minst på grunn av ringvirkningene arbeidsplasser har i små Agderforskning 7

lokalsamfunn. I evalueringen av omstillingen vil dermed antall arbeidsplasser som forsvinner ut av regionen eller kommunen være viktig. Opprettholdelse av arbeidsplasser er imidlertid ikke et selvstendig mål for den enkelte statlige etat. Heller ikke brukerne vil primært være engasjert i dette problemet. Det er politikernes oppgave å holde oppmerksomhet om dette aspektet ved omstillingen da dette ikke vektlegges av andre aktører. Politikerne prioriterer også at kommunen skal være attraktiv som arbeids- og bosted høyt, hvorav det offentlige tjenestetilbudet er en av mange faktorer av stor betydning. De vil dermed være opptatt av at offentlige tjenestene i hvert fall ikke representerer en ulempe ved etableringer i egen kommune. Dette kan skje hvis det mangler vesentlige tjenester eller at nivået på de tjenestene som gis er for lavt. De ulikhetene i tjenestetilbudet som totalt sett avtegner seg etter en omstilling vil være et viktig evalueringskriterie sett fra dette perspektivet. Heller ikke dette blir ivaretatt når en kun ser omstillingen fra etatenes ståsted. Når brukeren må reise lenger, eller på andre måter får større ansvar for tjenesten, oppleves det som negativt. Politikere i prosjektet uttaler at de opplever dette som at staten skyver kostnader og tid over på brukeren, men som vi skal se senere er ikke dette på samme måten problematisert i etatene. Politikerne har et overordnet ansvar for å skape et helhetlig tjenestetilbud og et best mulig grunnlag for å bo i sin kommune eller region. Dette overordnede helhetsperspektivet er imidlertid mer eller mindre fraværende i etatenes planer og i etatenes vurdering av effekten av endringene. Etatene har ingen drivkraft i retning av slike regional-/distriktspolitiske aspekter, men vurderer effektene ut fra helt andre kriterier (som vi skal se senere). Når den enkelte etat presenterer effekten av endringene kan disse fortone seg udramatiske. Men sett fra kommunen kan omstillingene være svært dramatiske, både hva gjelder endring i totaltilbudet til befolkning og næringsliv og samlet antall statlige arbeidsplasser som forsvinner. Dramatikken i at én bedrift i en liten kommune flytter pga. et lite tilfredsstillende offentlig tjenestetilbud, forsvinner gjerne i etatenes vurderinger. Etatenes planlegging og evaluering av endringer kan derfor falle uheldig ut for den enkelte kommune. Når det går lang tid mellom hver gang man vurderer helhetlige virkninger av omstillinger for lokalsamfunn, og når man bare vurderer små endringer isolert og underveis, risikerer man at endringene fremstilles som mindre dramatiske enn de faktisk oppfattes som fra den enkelte kommunes side. Det er også slik at lokalpolitikere henter sine stemmer fra befolkningen innenfor sin kommunes grenser, og dette legger føringer på deres forventninger til omstillingen. Mens etatene tenker mer på tvers av kommunegrenser, og ikke primært er interessert i om kontoret ligger øst eller vest for en kommunegrense, vil en lokalpolitiker se dette som en helt sentral problemstilling. Dette vil i sin tur påvirke hvordan virkningen av omstillingene vurderes. Det blir politikernes oppgave å gjøre oppmerksom på faren som ligger i en etatsvis prosess, eksemplifisert med det fokus Evje- og Hornnes og Kvinesdal har fått satt på nedleggelsen av postkontor i kommunene (se side 29). Et sitat av en KrF-representant fra Kvinesdal (Agder Tidende 9.januar 2002) synliggjør hvordan planene om nedleggelse av postkontoret i Kvinesdal ble mottatt: Det er utilbørlig av Posten å meddele nedleggelse av postkontoret i Liknes uten på forhånd å konferere med kommunen. Etter min mening kan ikke denne avgjørelsen være i samsvar med 8 Agderforskning

Stortingets føringer. Det har blitt antydet at det minimum skal være ett postkontor pr. kommune, eller region. og videre: Innbyggerne og næringslivet blir frarøvet et viktig servicetilbud som har vært innarbeidet i en årrekke. Nå er det på tide at vi sier ifra at nok er nok.[...] Man føler avmakt. Vi må stå tverrpolitisk samlet for å bekjempe nedleggelsen av denne viktige servicefunksjonen Uten oppmerksomhet omkring helheten og de statlige etatenes rolle i samfunnet, står man i fare for å miste av syne viktige aspekter ved omstillingen. 2.2 Etatenes forventninger Fra statens side er den viktigste forventningen til omstillinger i etatene å utnytte offentlige midler mer effektivt, uten at det konkrete tilbudet til den enkelte bruker blir kvalitativt dårligere. Brundtland-regjeringen satte på begynnelsen av 90-tallet i gang omstillingsprosesser i offentlig forvaltning som har blitt fulgt opp av de senere regjeringene. Tre sentrale målsettinger har ligget til grunn for arbeidet 1 : Organisasjon og tjenesteproduksjon skal være tilpasset brukerens behov Ressursene skal overføres fra administrasjon til tjenesteproduksjon og fra sektorer med synkende behov til sektorer med økende behov Effektivisering av ressursbruken og økt handlingsrom på alle nivåer. Målsettingene er også gjeldende for de ulike etatene i statlig sektor, men kan være noe ulikt formulert og tilpasset konteksten for de forskjellige etatene. Samfunnsutviklingen utsetter etatene for stadig nye utfordringer. Større enheter kan gi bedre samordning og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser. Større enheter kan også bygge bredere og mindre sårbare faglige miljøer. Det hevdes at framtidens utfordringer nødvendiggjør større konsentrasjon av ressurser og kompetanse. Ved sentralisering vil en imidlertid stå i fare for at enhetene mister lokalkunnskap om folks behov, og lengre reisevei medfører at kostnader påføres brukerne i form av penger og tid. Det er en målsetting å utnytte ressurser i offentlig tjenesteproduksjon på en mer effektiv, konkurransedyktig og brukervennlig måte. En gitt økonomisk ramme skal altså gi mer og riktigere innstilt tjenesteproduksjon tilbake. Effektivitet og brukerfokus henger sammen på den måten at frigjøring av uproduktive ressurser muliggjør bedre kundetilpasning. I de statlige etatene vi berører i dette arbeidet ligger dette prinsippet til grunn. For de fleste etatene er det med andre ord et overordnet mål å redusere de administrative kostnadene slik at mest mulig av etatens ressurser kan nyttes til tiltak og tjenester. Denne omleggingen vil i hovedsak være et internt anliggende, men kan også få implikasjoner for de tjenester de yter brukerne. F.eks. ønsker politiet å satse på kompetanseoppbygging i forhold til økonomisk kriminalitet, Aetat ønsker å rette bruken av ressursene mer inn mot spesielt 1 Dette målet finner vi eksempelvis i AAD s Programnotat oktober 2000: Fornyelse av offentlig sektor Agderforskning 9

hjelpetrengende kunder som attføringsklienter, og for likningsetaten er det et uttalt mål å rette mer ressurser inn mot behandling av bedriftskundene enn hva de har mulighet til i dag. Elektroniske tjenester som internet, veiledningstelefon og elektronisk post, er sammen med økt bruk av vanlige telefontjenester, allerede i ferd med å gjøre kontakten mellom publikum og tjenesteyter mindre stedbunden. For flere av etatene og Posten Norge BA vil det være viktig å endre seg i takt med fremveksten av disse nye rammebetingelsene. Dette gjør at de statlige etatene mener det vil være feil å tegne en for sterk sammenheng mellom antall statlige arbeidsplasser og servicenivå i den enkelte region. I strategien for fornyelse av offentlig sektor, er målsettingen at internetløsninger, teletjenester, offentlige servicekontorer og tradisjonell saksbehandling skal utfylle hverandre og gi mer og bedre service. De ansatte i de statlige etatene er pålagt å gjennomføre omstillingene i henhold til de føringer de får fra sentralt hold. De skal altså ikke vurdere de politiske aspektene ved omstillingen, disse forutsettes å være tatt hånd om gjennom vedtak i Stortinget. Som en representant for Posten sier i forbindelse med nedleggelsen av postkontoret i Kvinesdal: Vi følger de rutinene som er lagt fra Storting og departement om varsling og kontakt med kommunen. Vi har ikke vært invitert inn i møtene mellom ordfører og Stortingspolitikere 2 De som er satt til å gjennomføre endringene skal ikke vurdere de mange verdispørsmålene som lokalbefolkningen oppfatter ligger i slike omstillinger: Andre utsagn bærer mer preg av følelser og av synet på et postkontors symbolverdi i forhold til kommunalt selvbilde og ikke det faktiske kundebehovet for post- og banktjenester på stedet 3 2.3 Brukernes forventninger Brukerne på sin side er opptatt av at tjenestene er best mulig, hva gjelder kvalitet og tilgjengelighet. Her har brukerne overlappende interesser med de statlige etatene, som i hvert fall i sine planer har kvaliteten på tilbudet som en sentral målsetning. I tillegg vil de statlige etater ønske kostnadsbesparelse og effektivisering av egen organisasjon, noe som kan gå på bekostning av tilbudet ut mot brukeren, om det ikke gjøres på en brukervennlig måte. Etatene har i intervjuene og i de dokumentene vi har kommet over i stor grad vektlagt de effektene av endringene der det er sammenfall mellom brukernes og etatenes målsettinger, mens mulige negative effekter på kvalitet og tilgjengelighet tones ned. Modernisering av offentlig virksomhet, med endringer både i lokalisering av og innholdet i tjenestene kan ikke skje uavhengig av utviklingen på brukersiden. I tillegg til tekniske løsninger, tilgjengelighet og fleksibel organisering av ressurser, vil holdning og adferd hos den enkelte bruker være et viktig element. Brukerne er i ferd med å bli mer interaktive handlende aktører enn passive mottakere og etatene forholder seg mer enn før til den aktive, selvstendige og mobile bruker. Det er mye som tyder på at vi vil få mer kompetente og krevende brukere fremover. Publikums kontakt med statlige servicekontorer har vært og er i sterk endring. Besøk på kontorene er redusert som følge av bedre og mer målrettet 2 E-mail fra informasjonssjef i Posten Sør, til Agderforskning 22/1-2002 3 E-mail fra informasjonssjef i Posten Sør, til Agderforskning 22/1-2002 10 Agderforskning

informasjon fra etatene, og mulighetene for bruk av teletjenester og internettjenester. Dette kan skape grunnlag for en effektiv ressursbruk hvis det legges til rette for gode informasjonssystemer og veiledning. I stadig flere av de statlige etatene har det vokst frem en erkjennelse av at man ikke skal hjelpe brukerene med det de kan klare selv. Ansvaret for bruk og tilgjengelighet forskyves dermed fra det etaten og over på den enkelte bruker. For eksempel viser Aetats årlige gjennomstrømmingsanalyse at 3 av 4 er i stand til å klare seg selv når alt ligger til rette for det. Her skiller vi mellom veiledning (hvor en peker på mulighetene) og rådgivning (hvor en er med å ta valg). Med mer aktive og mobile brukere kan det være mange samfunnsøkonomiske gevinster å hente: - mindre tradisjonell offentlig saksbehandling - det frigjøres ressurser til dem som trenger individuell oppfølging - den enkelte bruker tar et større ansvar - ansvaret forskyves fra det offentlige over på brukerne. - mer mobile brukere gjør det mulig å tone ned tilbud der det er lav etterspørsel til fordel for større enheter som kan ha et utvidet tilbud. For at etatene skal nå sine målsettinger om å frigjøre ressurser fra mer rutinepregede oppgaver til mer spesialisttjenester til dem som trenger det mest, må eksempelvis enda flere enn i dag hjelpe seg selv via informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Optimal bruk av IKT vil gi større effekt enn i dag og på sikt kunne gi grunnlag for å rasjonalisere både administrative rutiner og tjenesteproduksjon. Langt på veg trekker brukernes evner og etatenes ønsker i samme retning. Men for at befolkningen i Listerregionen skal kunne utnytte de tilbudene som etter hvert blir lagt ut på internet, er det viktig at de som trenger det faktisk har tilgang til internet hjemme eller på jobb og at de har tilstrekkelig kompetanse for å utnytte tjenestene som tilbys. Selv om bruken av internet når en stadig større del av befolkningen, er det fortsatt mange som ikke har slik tilgang eller kompetanse. I Listerregionen er det beregnet at ca.14 000 personer som ikke har tilgang til internet i hjemmet (se vedlegg). Utfordringen for de statlige etatene som planlegger å erstatte eller supplere dagens tjenester med tilbud via internet, blir hvordan man skal nå de som ikke har tilgang eller kan bruke internet. Selv om internet når stadig flere er det fortsatt grupper i samfunnet som ikke har denne tilgangen, og som kanskje aldri vil ha det heller. Endringen av tjenestetilbudet kan gå så fort at svært mange brukere får et dårligere tilbud i lang tid, og at noen får et permanent dårligere tilbud fordi de ikke har tilgang eller kompetanse til å bruke internet-baserte tjenester. Et annet område der etatene og brukerne beveger seg i samme retning er den stadig mer mobile befolkningen som etatene skal betjene. Uten at noen av etatene foreløpig har kommet særlig langt i omleggingen, ligger det i planene at etatene skal konsentreres geografisk, og at de mer spesialiserte tjenestene ikke kan tilbys på alle stedene det er kontorer i dag. Man tenker seg at det er større enheter som skal ha det fulle tjenestetilbudet, f.eks. basert på et hovedkontoret som skal betjene et større distrikt. For brukerne vil dette i noen tilfeller (knyttet til spesialiserte tjenester) bety en lengre reisevei for å få hjelp. Befolkningen blir stadig mer mobil og reiser både i arbeid og fritid i langt større grad enn tidligere på tvers av kommunegrenser. Ut fra dette reises det nå spørsmål om samfunnet er Agderforskning 11

modent for en viss endring i den geografiske dekningen i det statlige tjenestetilbudet, og en rekke statsetater har satt i gang restrukturering av det geografiske virkeområdet i form av nye regionale og lokale inndelinger. Tendensen er at det etableres færre og større geografiske enheter enn og spenningen ligger i om etatene fremdeles blir i stand til å ivareta brukerens behov selv om den administrative organiseringen konsentreres og den fysiske tilstedeværelsen i regioner og lokalsamfunn reduseres. 2.4 Forventninger og perspektiver oppsummert Effekten av endringene kan vurderes med utgangspunkt i alle de tre aktørgruppenes forventinger og perspektiver. Det er mange valg og politiske vurderinger som gjemmes i en analyse som tar utgangspunkt i bare ett av perspektivene. De mange politiske sakene som ligger innbakt i beslutningene underveis bør synliggjøres i større grad slik at ikke vurderingene som gjøres av etatene oppfattes som objektive og udiskutable forbedringer. Samtidig er det også viktig å se på det totale tjenestetilbud på et sted ut fra brukerens perspektiv. Reduksjon i en del av det offentlige tjenestetilbudet kan få betydning for hvordan brukeren vurderer den totale bokvaliteten på et sted. Hvor grensen for et godt og dårlig tjenestetilbud går kan bare vurderes med utgangspunkt i brukerens helhetlige opplevelse av velferd og bokvalitet. Vi har imidlertid hovedsakelig dekket planene og de reelle endringene sett fra etatenes ståsted i dette prosjektet, og ikke analysert den totale effekten av statsetatenes omstillinger på Lister og i de enkelte kommuner. For det første var det et omfattende arbeide å kartlegge de statlige etater og hvor mye og hvordan de er representert på Lister, og dette har virket inn på hvor langt vi har kunnet trekke analysen av endringene. Dernest var det for ressurskrevende innenfor prosjektrammen å fange opp brukernes behov og dermed effekten på brukerne av de planlagte endringene. Til slutt er det få endringer som er implementert, prosessene pågår mens rapporten avsluttes, slik at vi har få konkrete beslutninger å basere en slik analyse på. En videreføring av dette prosjektet ville etter vår oppfatning være å gjøre en slik helhetlig analyse av konsekvensen av statlig omstilling ut fra forventningene og perspektivene til både etatene, politikerne og den enkelte bruker. 12 Agderforskning

3 Metode Metodisk har prosjektet fokusert på tre temaer for innhenting av data: a) Endringer i statlige etater For å få synliggjøre effekten av endringene, har vi kartlagt de statlige etatene i regionen ut fra det konkrete tjenestetilbudet og endringer i dette. Dette var et utfordrende arbeid og vi har brukt mer tid enn først antatt på å få oversikt over hvilke etater som gjennomgår omstilling og hvordan disse er organisert i dag. b) Planer for fremtidig omstilling Videre har vi gjennomgått planene for omstilling fra sentralt nivå og fylkesnivå, for å kunne si noe om hvor store og hvilke typer endringer man ser for seg fremover. Vi har supplert omstillingsplanene for hver etat med intervjuer av de ansatte i etatene. Vi var både på administrativt nivå i fylket og ute i skrankene i hver kommune. I denne prosessen har vi vært bevisst på den svakhet det kan være at etatene selv uttaler seg om omstillingsplanene, spesielt vedrørende de eventuelle negative effekter av omstillingen. c) Brukernes behov og effekter av omstilling Metoden for å nå frem til brukernes behov og preferanser hadde et eksplorativt preg. Vi fant frem til datakilder etter hvert som undersøkelsen skred frem. Ambisjonen var i utgangspunktet å finne den representative bruker og å sammenligne hans behov med de planlagte endringene. I samtale med oppdragsgiver ønsket vi å supplere beskrivelsene av omstillingsplanene med en spørreundersøkelse i befolkningen. Dette fordi det er en fare for at endringene ute blant brukerne ikke fanges opp når man kun intervjuer representanter for etatene. Man risikerer også at effekter på tvers av sektorene forsvinner. Hvis endringsplanene ikke fullt ut tar inn over seg det reelle behovet i befolkningen, ville en brukerundersøkelse kunne avdekke slike uoverensstemmelser mellom planer og behov. I og med at omstillingen i flere av etatene var kommet relativt kort, fant vi at det var for usikkert grunnlag for å gjennomføre en spørreundersøkelse blant brukere. En slik undersøkelse ville ikke fange inn effekter av endringen, men snarere bare bruken og fornøydheten av dagens tilbud. Gjennom analyse av planer og intervjuer med tilbydere og noen brukere foretok vi en vurdering av hvordan tilbudet vil bli etter omstillingen. Ved å intervjue brukerene på stedet traff vi noen reelle brukere. I tillegg har vi supplert med data fra brukerundersøkelser. Noen fikk vi hos etatene når vi intervjuet dem, noen brukerundersøkelser fant vi på internet og vi har også gått gjennom levekårsundersøkelsen som Agderforskning gjennomførte i 1998. Kildene refereres fortløpende. Datainnsamlingen er gjennomført på følgende måte: Aetat: Intervjuer med Fylkesarbeidssjefen i Vest-Agder Samtaler med 2 ansatte på et arbeidskontor på Lister Samtale med 8 brukere av et arbeidskontor på Lister Telefonintervju med 4 profesjonelle brukere av arbeidskontor på Lister Agderforskning 13

Statens Vegvesen: Intervjuer med informasjonssjefen ved Fylkesvegkontoret Samtaler med 2 ansatte ved Flekkefjord vegstasjon Samtale med 4 brukere av Flekkefjord vegstasjon Telefonintervju av 4 profesjonelle brukere av Flekkefjord vegstasjon Posten BA: Intervju med informasjonssjef i Posten Norge BA i Kristiansand Utveksling av informasjon på E-mail med informasjonssjefen 3 ganger. Samtaler med en daglig leder av Post i Butikk på Lister Samtale med 4 brukere av Post i Butikk på Lister Telefonintervju med 3 profesjonelle brukere av Post i butikk på Lister Sorenskriverembetet: Intervju med Sorenskriveren i Flekkefjord og Farsund Samtale med 2 ansatte ved sorenskriverembete i Flekkefjord Telefonintervju med 4 profesjonelle brukere av sorenskriver i Flekkefjord Samtale med Politiet som bruker av Sorenskrivertjenesten Ingen alminnelige kunder dukket opp hos sorenskriver den halvannen timen vi var der Statistikk over antall og typer saker fra Sorenskriveren i Flekkefjord og Farsund Politiet: Intervju med nåværende administrasjonssjef i Kristiansand politidistrikt (nå: Agder politidistrikt). Samtaler med 5 ansatte (fordelt på 2 i polititjeneste (vakt) og 3 på forvaltning) Intervju 4 brukere Likningsetaten: Intervju Fylkesskattesjefen i Vest-Agder samtale med 2 ansatte ved et likningskontor på Lister samtale med 4 brukere ved et likningskontor på Lister. Statistikk fra Skattedirektoratet (1999) Statistikk fra fylkesskattekontoret Prosjektet har vært diskutert i referansegruppen i tre møter i prosjektperioden. I tillegg har vi kontaktet ordførere i Listerregionen via telefon og E-mail, for generelle kommentarer til omstillingsprosessene. Vi har i tillegg hatt samtaler med en representant for Statskonsult om status og fremdrift vedrørende offentlige servicekontor (OSK). Statistikk for OSK finnes på Statskonsults hjemmeside www.servicekontorer.no. Vi har innhentet statistikk fra SSB (2000) og en rapport fra Nærings- og Handelsdepartementet (1998) for kartlegging av bruk av internet og mobilitetsutviklingen på Lister. For å få utfyllende data om brukernes behov for statlige tjenester har vi sett nærmere på Levekårsundersøkelsen fra Agderforskning (1998). Vi har også hentet informasjon fra hjemmesidene på internet til alle departementene som har gjennomført omstilling, med tanke på å kartlegge hva slags argumentasjonen som ligger til grunn og hvilke planer departementene har for omstillingen på et overordnet nivå. 14 Agderforskning

Svakheten med vår metode er at vi har intervjuet relativt få brukere. Vi har derfor ikke fått et fullt ut representativt bilde av brukeren. Grunnen til dette er knyttet til at det ville kreve forholdsvis store ressurser i forhold til den nytten det ville gi. Tjenestene og brukerne er i konstant endring og omstillingsplanene er i flere tilfeller heller ikke konkrete nok til å kunne sammenlignes med brukernes behov. For å vurdere representativitet ville vi måtte ta utgangspunkt i et øyeblikksbilde, men representativiteten ville innen relativt kort tid ikke kunne beholde sin gyldighet pga. de raske endringene som stadig opptrer både i etatenes planer, i gjennomføringen av disse, men også i endringer i andre rammebetingelser og i brukerens vurderinger av behov og kvalitet. Mange av vurderingene fra etatsnivå omhandler administrative endringer, der effektivisering og bedre organisering står i fokus. Vi har tonet dette aspektet ned i rapporten, og forsøkt å trekke ut de konkrete utslag av planene på det faktiske tilbudet til brukerne. Dette er ikke alltid rett frem, all den stund de fleste etatene på nåværende tidspunkt befinner seg på intensjons- og planleggingsstadiet. Selv der prosessen har kommet relativt langt, er det fortsatt vanskelig å si sikkert hvordan tilbudet ser ut om ti år, og om tilbudet i første fase er bedre enn det vil bli på sikt, for eksempel for å møte kritikken mot eventuelle nedskjæringer. Vi har ikke gitt oss inn på slike spekulasjoner, og vi har bare tatt for oss det som er presentert for oss som planer av representanter for etatene. Vi har i liten grad hatt mulighet for å vurdere hvorvidt representantene for etatene tegner et mer positivt bilde enn det som de konkrete planene og gjennomføringen av disse faktisk vil resultere i. Dette vil vi bare kunne fange opp gjennom en følgeevaluering av prosessen eller sluttevaluering av det helhetlige omstillingsarbeidet på lang sikt. Agderforskning 15

16 Agderforskning

4 Virkninger for brukeren 4.1 Innledning I store deler av offentlig sektor foregår det en kontinuerlig modernisering. I dette prosjektet har vi satt fokus på statlige etater. Seks etater er med i dette arbeidet. Disse er: Arbeidsmarkedsetaten, Skatteetaten representert ved likningskontoret, Politiet, Sorenskriverembete, Tolletaten og Vegvesenet. I tillegg er Posten Norge BA med. Når vi senere refererer til etatene inkluderer dette også posten, hvis ikke annet er nevnt. Kartet viser hvor kontorene ligger i dag: Figur 4-1: Statlige kontorer på Lister Prosjektet har vært delt i to deler. Først har vi forsøkt å få klarhet i etatenes planer og skaffe oss en forståelse av disse. Dernest har arbeidet bestått i å analysere konsekvensene for brukerne. Brukerne skal settes i fokus i prosjektet, men vi kommer ikke utenom en beskrivelse av etatenes organisering, da det har betydning for tjenesten brukeren tilbys. Brukerne deles i to grupper, den alminnelige brukeren og den profesjonelle brukeren. Innenfor disse gruppene vil det være slik at noen er storbrukere, mens andre har et relativt sett mindre forbruk av tjenestene. Agderforskning 17

I dette kapitlet skal vi gi en etatsvis beskrivelse. Etatene behandles ikke under ett, ettersom de har ulike funksjonsområder i samfunnet og er rettet mot til dels ulike grupper i befolkningen. Noen av etatene står overfor større omlegginger mens andre allerede har vært igjennom betydelige endringer. Enkelte har også en større kontaktflate mot brukeren enn andre. I de etatsvise omtalene vil vi først gi en presentasjon av situasjonen i dag. Denne vil både omfatte organisering og bruk av tjenestene, samt noe om brukerenes vurderinger rundt faktorer som kvalitet og tilgjengelighet. Dette for å ha en bakgrunn for å si noe om potensielle effekter av de endringene som planlegges i de enkelte etater. Deretter redegjør vi for de konkrete planene for omstilling som foreligger for hver enkelt etat og gir en beskrivelse av potensielle konsekvenser for brukerne med vekt på tjenestetilbudet, tjenestenes kvalitet, tilgjengelighet og lokalisering. 4.2 Arbeidsmarkedsetaten 4.2.1 Situasjonen i dag Aetat Vest-Agder (fylkesarbeidskontoret) er plassert i Kristiansand. I Listerregionen finnes to Aetat lokal kontorer, ett i Flekkefjord (8 årsverk) og ett i Farsund (11,5 årsverk). Kontoret i Flekkefjord skal foruten Flekkefjord dekke Kvinesdal og Sirdal kommune. Aetat lokal i Farsund betjener også Hægebostad og Lyngdal. Aetat lokal er i dag definert som fullservicekontorer. Det vil si at alle tjenester produseres/tilbys ved det enkelte kontor. Disse er: informasjon, veiledning, bistand til handlingsplanlegging, kvalifisering, omskolering, formidling til ledige stillinger og behandling av økonomiske ytelser, som er ytelser direkte rettet mot brukeren. I tillegg til tjenestene ved kontoret gir internet nye muligheter og mange tjenester kan nås/gjøres fra hjemmet, som meldekort, registrering og jobbsøking (og arbeidskraftsøkning). Det er et mål for etaten å sentralisere behandling av stønader, slik at en på denne måten kan få til en mer effektiv ressursutnyttelse. I tillegg til arbeidssøkere er også arbeidsgivere brukergruppe av Aetat. For å få et bilde av etterspørselssiden når det gjelder tjenestene til Aetat har vi valgt å ta for oss kontoret i Farsund. I Aetat lokal i Farsund er det til og med september 2001 registrert 98 nye arbeidssøkere i gjennomsnitt per måned (endring av status innen Aetats systemer regnes som et nytt tilfelle), eller ca. fem nye registreringer per dag. Tilsvarende tall for Aetat lokal i Flekkefjord er 79 nye arbeidssøkere, eller cirka 4 nye registreringer per dag. I tillegg kommer et betydelig antall henvendelser utenom registrering nye tilfeller av arbeidssøkere. I Vest- Agder er det registrert 997 nye arbeidssøkere per måned i gjennomsnitt i perioden. Det vil si at kontorene i Flekkefjord og Farsund hver for seg står for i underkant av 10 % av trafikken i fylket. Erfaringsmessig omfatter drøye 60 % av sakene en arbeidssøkingsprosess (inkludert hjelp- og veiledning) og dagpengerettigheter. Ca 30 % har ikke dagpengerettigheter. Videre utgjør attføringspengetilfellene omtrent 10-15 % av alle tilfellene. I tillegg kommer er en del innom for hjelp og veiledning som kan tas i skranken, bruk av internet, oppslag på tavle, kopiering ol. 18 Agderforskning

Aetat har to brukergrupper. I tillegg til arbeidssøker som tallene ovenfor viser til, er også arbeidsgivere en brukergruppe som tar kontakt med Aetat for å få besatt ledige stillinger. I tillegg kommer henvendelser vedrørende samarbeid om tiltaksplasser. I gjennomsnitt regner en med at det er 20-25 henvendelser fra arbeidsgivere i måneden i Farsund. Det tilsvarende tallet for Flekkefjord er 15-20. For å komme i kontakt med alminnelige brukere av Aetat oppsøkte vi Aetat lokal sine kontorer. Ved en slik framgangsmåte møtte vi den gruppen av brukerne som i utgangspunktet er positive til og velger å komme på kontoret for å få de tjenestene de ønsker. Det er sannsynlig at de som bor i Flekkefjord eller Farsund, hvor Aetat er representert, er mer fornøyd med tilgjengelighet og lokalisering, og i mindre grad vurderer alternative kanaler for henvendelse til Aetat, enn de brukerne som har lengre reisevei. Vi får altså ingen representative svar for brukergruppa, men et situasjonsbilde av hva noen brukere synes. De brukerne vi var i kontakt med gir uttrykk for at tilgjengeligheten er god. Ingen av de spurte hadde internet hjemme, men vi satt likevel med et inntrykk av at disse uansett ville møtt opp på kontoret, da alle sammen sterkt poengterte den gode servicen de fikk av betjeningen her. To av brukerne hadde ringt kontoret ved tidligere anledninger, men som hovedregel valgte alle å møte opp på kontoret. Som en av dem sa det: Jeg bor her i Farsund, og da er kontoret så lett tilgjengelig at en like godt kan møte opp her (Kvinne, ca. 30 år) Brukerne var svært fornøyd med tilbud, service og kvalitet på tjenestene. Blant disse var det ingen gjengangere. De fleste hadde er relativt nytt forhold til Aetat. Samtlige vektla (blant flere mulige valg) høy kvalitet på tjenestene og at man får den hjelp man trenger innen en rimelig tidsramme (helst med en gang). Bare en av de spurte kom med forslag om hva som kunne forbedre servicen hos Aetat lokal: Aetat gir lite informasjon om de andre private aktørene på markedet som også kan hjelpe oss med en jobb. Tidligere var jeg ikke så oppmerksom på disse. Hovedfokus må være å skaffe folk jobb, uansett hvilken kanal en må bruke til dette. (Mann, ca. 25 år) Ledelsen i Aetat opplyser at dette er et område som Aetat tar sikte på å forbedre fremover. Samtlige av brukerne vi var i kontakt med bodde i nærheten av Aetat. I de andre kommunene på Lister, unntatt Farsund og Flekkefjord hvor Aetat er representert, vil ikke tilgjengeligheten til brukerne være like god som for dem som bor sentralt i Farsund og Flekkefjord. Det vil derfor være naturlig å anta at andre kommunikasjonskanaler som brev, telefon og internet er av større betydning blant disse brukerne. Det er gjort undersøkelser tidligere også hvor brukernes vurdering av Aetats tjenester har vært vurdert. I Levekårsundersøkelsen som Agderforskning gjennomførte i 1998 ble det spurt om folk følte at de fikk dekket sitt behov ved arbeidskontoret. 172 personer ble spurt i Listerregionen. Kontoret i Farsund kom best ut, der 45% av de spurte følte at behovet var dekket, mens bare 33% var fornøyd med Flekkefjords-kontoret. At samlet sett hver fjerde person i Listerregionen svarer at de ikke får dekket sitt behov ved Arbeidskontoret tyder på at det var et betydelig forbedringspotensiale i 1998. Hva dette forbedringspotensiale innbefatter gir undersøkelsen ikke svar på. Agderforskning 19

Profesjonelle brukere av Aetat kan på den ene siden ha et samarbeid med etaten i forbindelse med rekruttering av arbeidskraft, og initiativet kan komme fra begge parter etter behov. På den andre side vil bedrifter/foretak ha behov for støtte og hjelp i nedbemanningsprosesser og til bedriftsintern opplæring med videre. De profesjonelle kundene vi var i kontakt med vektla ikke lokaliseringen av Aetat i nevneverdig grad. De får besøk av Aetat og ikke motsatt. Imidlertid mente de fleste at god tilgjengelighet og kontakt var viktig for å få til et godt samarbeid og god kommunikasjon. De mente det var en fordel å kjenne hverandre godt, spesielt i nedbemanningsprosesser. De profesjonelle kundene var stort sett fornøyd med tjenestetilbudet, og vektla at Aetat gav rask tilbakemelding og var positive til samarbeid. Imidlertid var det flere profesjonelle brukere som ønsket at Aetat var mer aktiv i forbindelse med å skaffe arbeidsledige nytt arbeid. Flere opplevde at private aktører på markedet var mer effektive på dette feltet. 4.2.2 Planer for omstilling i Arbeidsmarkedsetaten To modeller for omstilling i Arbeidsmarkedsetaten har vært mest aktuelle. Dette er Integreringsmodellen og Regionaliseringsmodellen. Integreringsmodellen innebærer at fylkesleddet bortfaller (integreres i et lokalt hovedkontor). Det skal være lokale hovedkontor i hvert fylke. Fylkesarbeidssjefen blir sannsynligvis ny leder med ansvar for virksomheten i eget fylke. Fylkesarbeidssjefen har myndighet til å legge oppgaver der det er best egnet (oppgavefordelingsmyndighet). De andre Aetat lokal i fylket underordnes hovedkontoret. Det som i dag er mellomleddet bringes nærmere etatens brukere og Aetat lokal. Regionaliseringsmodellen innebærer at et regionkontor erstatter Aetat fylke, og det lages et felles arbeidsmarked på tvers av fylkesgrensene. Det vil bli økt avstand mellom regionkontorene og Aetat lokal, enn hva som er tilfellet mellom Aetat fylke og Aetat lokal i dag. Ved en regionalisering vil Aetat lokal bli mer berørt enn ved en integreringsmodell. Tjenestetilbudet vil få noe endret innretning, men tilstedeværelsen vil være der. Det finnes imidlertid ikke detaljerte planer for dette per i dag. I høringsnotat av 4. juli 2001 fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet foreslår departementet en integreringsmodell. I integreringsmodellen har Fylkesarbeidssjefen myndighet til å legge oppgaver der de etter vedkommendes vurdering er best egnet. Blir integreringsmodellen valgt (størst sannsynlighet for det) beholder, ifølge dagens ledelse, Flekkefjord og Farsund sine fullservice kontorer. 4.2.3 Mulige konsekvenser for brukerne Basert på det materiale og de uttalelser vi har fått i løpet av dette arbeidet, vil det ikke komme store endringer ut for brukerne på Lister. Hvis integreringsmodellen blir valgt og ledelsen i etaten også i nærmeste framtid vil vurdere situasjonen og behovene på Lister tilnærmet som i dag, vil en omlegging i tråd med denne modellen ikke få nevneverdige konsekvenser for brukeren, da Aetat lokal sin tilstedeværelse i Farsund og Flekkefjord sannsynligvis opprettholdes. Endringer vil det imidlertid bli uansett, da en større del av kommunikasjonen mellom bruker og etat i framtiden vil kunne skje på internet (vedrørende dagpenger, arbeidssøking og lovverket). I følge våre opplysninger vil lokaliseringen bli som før, mens tilgjengeligheten for brukeren faktisk vil kunne bli bedre ved at flere tjenester kan gjøres på internet. 20 Agderforskning