Ukens statistikk 24. juli - 4. august 2000

Ukens statistikk 24. juli - 4. august 2000 30 31 Ny statistikk Utenriksregnskap, mai 2000....................... 5 Konjunkturbarometeret, 2. kvartal 2000............. 8 Hotellstatistikk, juni 2000......................... 10 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000................. 13 Veitrafikkulykker med personskade, juni 2000........ 18 Prisindeks for engroshandel, 2. kvartal 2000......... 21 Detaljomsetningsindeksen, juni 2000............... 24 Annet stoff Hvor viktige er naturressursbaserte næringer for norsk økonomi....................................... 3 Kan lette byrdene for bedriftene................... 6 Tre av fire bor i tettsted.......................... 19 Statistikk-kalender............................... 25

Ukens statistikk Redaksjon: Svein Longva (ansv. red.), Marianne Tønnessen og Torbjørn Tjernsberg. Trykk: Lobo Grafisk as. Priser: Pr. år kr 950,- Enkeltnr. kr 30,- ISSN: 0804-0524. Husk å oppgi kilde: Ukens statistikk, Statistisk sentralbyrå. Dagens statistikk Ukens statistikk er en ukentlig og forkortet oppsummering av de daglige statistikkfrigivningene på Statistisk sentralbyrås (SSB) webtjeneste (www.ssb.no). Der presenteres all ny statistikk fra SSB, sammen med tabeller og figurer. I dette heftet finnes bare et utvalg av tabellene. Papirutgaven av Ukens statistikk kan du laste ned i PDF-format fra vår webtjeneste: http://www.ssb.no/us/. SSBs statistikk dekker hele spekteret av norsk samfunnsliv. Alle nye statistikker blir presentert med en nyhetsartikkel, tabeller og figurer. På hjemmesiden finner du tittel og ingress, med link til resten av artikkelen. Dagens statistikk blir oppdatert med nye statistikker hver dag kl. 1000. En oversikt over alle planlagte frigivninger finnes i Statistikkkalenderen, som du finner på vår webtjeneste: http://www.ssb.no/emner/kalender/. Publisering Statistisk sentralbyrå utgir statistikk og analyser i en rekke ulike serier og periodiske publikasjoner. I Norges offisielle statistikk inngår Statistisk årbok, Historisk statistikk og Regionalstatistikk. Samfunnsspeilet og Økonomiske analyser bringer utdypende kommentarer og analyser. Statistiske analyser bringer mer populære analyser. Sosiale og økonomiske studier er en serie for forskningsformidling. Rapporter i tilknytning til aktuelle prosjekter og oppdrag. Aktuell statistikk presenteres i temapublikasjoner; Bank- og kredittstatistikk, Månedsstatistikk over utenrikshandelen, Bygginfo, Aktuelle befolkningstall, Barn og unge, Aktuell statistikk og Aktuell utdanningsstatistikk. I samarbeid med øvrige nordiske statistikkbyråer, utgis årlig Nordisk statistisk årsbok, samt en CD-ROM med nordisk statistikk. Bestilling av publikasjoner Statistisk sentralbyrå, Salg- og abonnementservice, 2225 Kongsvinger Telefon: 62 88 55 00 Telefaks: 62 88 55 95 E-post: salg-abonnement@ssb.no Enkeltpublikasjoner kan også kjøpes hos: Akademika avdeling for offentlige publikasjoner Møllergt. 17, Postboks 8134 Dep, 0033 Oslo Telefon: 22 11 67 70. Telefaks: 22 42 05 51 Alle publikasjoner finnes i vårt bibliotek. Telefon: 22 86 46 42/43. Telefaks: 22 86 45 04. Standardtegn i tabeller Tall kan ikke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpig... Tall kan ikke offentliggjøres : Null - Mindre enn 0,5 av den brukte enheten 0 Mindre enn 0,05 av den brukte enheten 0,0 Foreløpig tall * Brudd i den loddrette serien Brudd i den vannrette serien Rettet siden forrige utgave r Desimalskilletegn, (.)

Dagens statistikk 24.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/ Kontaktpersoner: Frode.Brunvoll@ssb.no, tlf. 22 86 49 35 Naturressurser og miljø 2000 Hvor viktige er naturressursbaserte næringer for norsk økonomi? Samlet sett er stadig færre sysselsatt i næringene knyttet til naturressurser som olje, gass, fisk og landbruk. Ressursnæringenes andel av BNP har variert mye i de siste 10-årene, vesentlig på grunn av svingninger i oljeprisen. Norge er et land rikt på en rekke naturressurser. Næringsvirksomheten som er knyttet til direkte uttak og forvaltning av disse naturressursene kan kalles ressursnæringene. Ressursnæringene har økonomisk betydning gjennom de primærproduktene som næringene produserer. I tillegg gir ressursnæringene grunnlag for annen virksomhet gjennom for eksempel foredling og transport. Ressursnæringenes økonomiske betydning kan uttrykkes på ulike måter. Den samlede sysselsettingen i ressursnæringene utgjør en beskjeden andel av total sysselsetting og har vært nedadgående i de siste 10- årene, først og fremst som følge av nedbemanningen i jordbruket. I 1999 ble noe over 6 prosent av all sysselsetting utført i ressursnæringene. Ressursnæringenes direkte økonomiske betydning uttrykt som næringenes andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) har ligget på mellom 15 og 20 prosent i de siste 10 årene. Olje- og gassutvinningen har stått for storparten av dette. Bidraget til Norges eksport er betydelig. Råolje, naturgass og fisk utgjorde om lag 40 prosent av totaleksporten av varer og tjenester i 1999, og også her dominerer olje og gass med en andel på 35 prosent. Mer informasjon: Naturressurser og miljø 2000, kapittel 2 Energi, kapittel 3 Jordbruk, kapittel 4 Skog og kapittel 5 Fiske, fangst og oppdrett. (http:// www.ssb.no/emner/01/sa_nrm/), eller Frode.Brunvoll@ssb.no, tlf. 22 86 49 35. Ressursnæringenes andel av BNP Prosent 20 15 10 Olje- og gassutvinning, inkl. tjenester Kraftforsyning Jordbruk Fiske, fangst, fiskeoppdrett Skogbruk 5 0 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 Ukens statistikk nr. 30/31 2000 3

Naturressurser og miljø 2000 Dagens statistikk 24.07.2000 Ressursnæringenes andel av sysselsetting Prosent 7 6 5 4 3 Jordbruk Olje- og gassutvinning, inkl. tjenester Kraftforsyning Fiske, fangst, fiskeoppdrett Skogbruk 2 1 0 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 4 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 25.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/ur/ Kontaktpersoner: Vibeke.Aas@ssb.no, tlf. 22 86 47 07 Tore.Halvorsen@ssb.no, tlf. 22 86 48 48 Utenriksregnskap, mai 2000 13,1 milliarder i overskudd Foreløpige tall viser et overskudd på driftsbalansen overfor utlandet på 13,1 milliarder kroner i mai i år, mot et overskudd på 1,6 milliarder kroner i mai i fjor. Hittil i år er overskuddet på 63,7 milliarder, mens det for samme periode i fjor var på 3,2 milliarder kroner. Overskuddet på vare- og tjenestebalansen var i mai på 15,6 milliarder kroner. Dette er 11,0 milliarder kroner høyere enn i mai 1999. Varebalansen i mai endte på 16,0 milliarder, mens tjenestebalansen viser et underskudd på 0,5 milliard kroner. Eksport i alt økte med 20,3 milliarder kroner fra mai i fjor til mai i år. Vareeksporten økte med 16,7 milliarder, mens tjenesteeksporten økte med 3,5 milliarder kroner. Import i alt økte med 9,3 milliarder kroner, og denne fordeler seg med henholdsvis 6,2 milliarder på vareimporten, og 3,1 milliarder kroner på tjenesteimporten. Det er blant annet import av maskiner og transportmidler som bidrar til økningen i vareimporten. Hittil i år viser vare- og tjenestebalansen et overskudd på 73,8 milliarder kroner, mens det for samme periode i fjor var et overskudd på 12,5 milliarder kroner. Varebalansen forbedret seg med 57,6 milliarder kroner, mens tjenestebalansen økte med 3,6 milliarder. Den sterke økningen i varebalansen skyldes først og fremst økt eksportverdi av råolje og naturgass på 56,7 milliarder kroner. For rente- og stønadsbalansen er det beregnet et underskudd på 2,4 milliarder kroner i mai i år, mens gjennomsnittlig underskudd per måned hittil i år er 2,0 milliarder. For mai 1999 var underskuddet på 3,0 milliarder. Gjennomsnittlig underskudd i 1999 var 2,1 milliarder kroner. Kapitalregnskapet Norske finansinvesteringer i utlandet var i mai i år på 36,9 milliarder kroner. Direkte investeringer utgjorde 3,4 milliarder kroner, mens porteføljeinvesteringer var negative med 1,5 milliarder. Andre finansinvesteringer beløp seg til 23,0 milliarder kroner. Internasjonale reserver økte med 12,1 milliarder kroner. Utenlandske investeringer i Norge er for mai i år foreløpig beregnet til 24,9 milliarder kroner. Direkte investeringer var negative med 4,4 milliarder kroner, mens Driftsregnskap. Mai 1999 og 2000. Millioner kroner Millioner kroner 20000 15000 10000 5000 0-5000 Vare- og tjenestebalanse Rente- og stønadsbalanse 1999 2000 Driftsbalanse overfor utlandet porteføljeinvesteringer og andre finansinvesteringer beløp seg til henholdsvis 16,0 milliarder og 13,3 milliarder kroner. Foreløpige tall viser at Norges netto fordringer overfor utlandet økte med 13,0 milliarder kroner i mai i år, og er ved utgangen av måneden anslått til 186,0 milliarder kroner. Utenriksregnskap. Januar-mai. 1999 og 2000. Milliarder kroner Mai Januar-mai 1999 2000 1999 2000 Vare- og tjenestebalansen..... 4,6 15,6 12,5 73,8 Rente- og stønadsbalansen..... -3,0-2,4-9,3-10,0 Driftsbalansen overfor utlandet.. 1,6 13,1 3,2 63,7 Kapitaloverføringer, netto...... 0,0 0,0 0,2 0,2 Netto finansinvestering........ 1,5 13,1 3,1 64,1 Omvurderinger, netto......... -7,1-0,1-12,8-10,0 Økning i Norges nettofordringer. -5,5 13,0-9,7 54,1 Ukens statistikk nr. 30/31 2000 5

Dagens statistikk 26.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/emner/10/01//bdr-nhd/ Kontaktpersoner: Bengt.Oscar.Lagerstrøm@ssb.no. tlf. 22 00 44 64 Forslag om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, 2000 Kan lette byrdene for bedriftene Hver fjerde bedrift får endringer i sitt administrative arbeid hvis forslaget om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven blir vedtatt. Flertallet av disse bedriftene vil få redusert sin administrative arbeidsbyrde, og forslaget er administrativt nøytralt for åtte av ti bedrifter. Dette viser en undersøkelse blant et utvalg bedrifter. For bedriftene som får redusert sitt løpende administrative arbeid, er reduksjonen knyttet til lønns- og personaladministrasjon, men også rapporteringsbyrden til det offentlige vil bli redusert. Lovforslagene betyr en utvidelse av registreringsplikten av utleggspant og en samordning av utleggstrekk i lønn. Målet er at den berørte skal få færre, og i beste fall bare ett løpende trekk per arbeidstaker, og at det ikke blir nødvendig med stadige endringer av lønnstrekk. To tredeler (67 prosent) av bedriftene mener at de ikke omfattes av lovforslaget. En årsak kan være at disse bedriftene ikke har arbeidstakere hvor lønnstrekk er aktuelt i dag. Tabell 1 viser at lovforslaget i størst grad vil påvirke de store bedriftene og at andelen berørte bedrifter er liten på tvers av sektorinndeling. tlovforslaget er administrativt nøytralt for 80 prosent av bedriftene: I tillegg til de 67 prosentene av bedriftene som helt sikkert ikke er berørt av lovforslagene, oppgir 13 prosent av de som tror de kan være berørt at de verken vil få mer eller mindre administrativt arbeid. Engangsproblem Kun 2 prosent av bedriftene svarer at de vil ha administrative byrder på engangsbasis som følge av lovforslaget. I tillegg til arbeid med lønns- og personaladministrasjon omfatter dette også regnskap og rapportering til det offentlige. Løpende byrder 22 prosent oppgir at forslaget vil medføre endring i bedriftens administrative arbeid. 13 prosent har oppgitt at lovforslaget vil medføre mindre løpende administrativt arbeid for dem, mens 9 prosent vil få mer. Blant dem som vil få mindre løpende administrativt arbeid vil 55 prosent få redusert sin arbeidsbyrde med ett timeverk per måned, 23 prosent med to timeverk og de resterende 21 prosentene med tre timeverk eller mer. Videre anslår 60 prosent av dem som vil få økte administrative oppgaver at dette vil utgjøre minst to timeverk per måned, mens de resterende 40 prosentene vil få ett timeverk eller mindre merarbeid som følge av lovendringen. Både de løpende byrdene og lettelsene, som følge av forslaget, vil omfatte lønns- og personaladministrasjon, regnskap og rapportering til det offentlige. Tabell 2 viser at administrative lettelser i størst grad vil skje innenfor industribedrifter og i bedrifter med mer enn 20 ansatte. Derimot synes det ikke å være noen forskjell med hensyn til sektortype eller størrelse i forhold til økt belastning. Bedriftene ble også bedt om å vurdere om forslaget vil påvirke bedriftens kjøp av eksterne tjenester. Om lag ni av ti (88 prosent) oppgir at forslaget ikke vil påvirke deres kjøp av ekstern bistand i form av advokat, revisor eller lignende. Av de 12 prosentene som oppgir at forslaget vil påvirke deres kjøp av ekstern bistand, oppgir kun et fåtall at de vil benytte mindre av slik bistand. Videre vil de fleste som vil benytte mer ekstern bistand, benytte dette på løpende basis. De bedriftene som dette gjelder, vil i gjennomsnitt bli påført et ekstra utlegg på 919 kroner per måned. Forslag til mer hensiktsmessig regulering Bedriftene ble også spurt om forslag til alternative eller bedre måter å regulere tvangsinndrivelse av pengekrav på. Få bedrifter benyttet anledningen til å kommentere eller gi forslag, men hovedinntrykket er at tiltaket er positivt. Andre kommentarer kan sammenfattes således: - Ønske om at det offentlige holder oversikt over når de ulike trekk er nedbetalt. - At registreringen bør være gratis. - Prosentvis trekk av bruttolønn. Om undersøkelsen Undersøkelsen som datamaterialet bygger på, er gjennomført på oppdrag for Nærings- og handelsdepartementet. Formålet er å kartlegge administrative konsekvenser av innføring av nye lover og regelverk ved bruk av opplysninger om bedriftenes engangsbyrde (tid), løpende byrder (tid) og kostnader ved bruk av ekstern bistand (kroner) ved ny lovgivning. Bakgrunnen er myndighetenes forsøk og ønske om å redusere bedrifters administrasjon i forbindelse med rapportering og innbetaling til offentlige myndigheter. 6 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 26.07.2000 Forslag om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, 2000 Et testpanel er opprettet til et pilotprosjekt, hvor tre utvalgte lovforslag skal undersøkes i løpet av år 2000. Her presenteres resultatene fra første delundersøkelse om forslag til endringer i tvangsfullbyrdelsesloven, hvor 948 bedrifter med minst to ansatte ble invitert til å delta i testpanelet, hvorav 12 bedrifter viste seg å ha opphørt på tidspunktet for utsending. 779 bedrifter har besvart det utsendte spørreskjemaet. Dette gir en svarprosent på 83,2 prosent. Opplysningene er hentet inn ved bruk av postalt spørreskjema i kombinasjon med telefonintervju. 445 bedrifter har besvart spørreskjema og 334 er intervjuet over telefon. Bedrifter i ulike sektorer og størrelsesgrupper, etter vurdering av hvorvidt de blir berørt av forslaget om endringer i tvangsfullbyrdelsesloven. Prosent I alt Nei, helt sikkert ikke Muligens Ja Antall bedrifter I alt.................. 100 67 14 18 779 Sektortype Sektor 1 1............ 100 65 16 19 258 Sektor 2 2............ 100 69 14 17 261 Sektor 3 3............ 100 65 13 22 260 Antall ansatte 2-4................ 100 73 13 14 193 5-19............... 100 66 16 18 184 20-49.............. 100 55 17 28 200 50 eller flere......... 100 54 11 35 202 1 Fiske og fangst, industri, bygge- og anleggsvirksomhet. 2 Kraft- og vannforsyning, varehandel inklusive hotell- og restaurantvirksomhet. 3 Bank- og finansvirksomhet, forsikringsvirksomhet, eiendomsdrift, utleie av maskiner og utstyr, utdanning, helse- og sosialarbeid, annen privat tjenesteyting. Bedrifter som mener lovforslaget vil føre til mindre løpende administrativt arbeid. Andel i ulike sektorer og størrelsesgrupper som regner med redusert arbeidsbyrde for viktige administrative oppgaver. Prosent Regnskap Lønns- og personaladministrasjon Arbeidsorganisering Endring av EDB-systemer Rapportering til det offentlige Annet Antall bedrifter Alle................. 91 47 9 4 45 7 105 Sektortype Sektor 1............. 100 44 9 7 54-46 Sektor 2............. 87 58 7 3 36 10 31 Sektor 3............. 79 39 11-39 14 28 Antall ansatte 2-4................ : : : : : : 7 5-19............... 91 55 14 5 46 5 22 20-49.............. 87 50 8 3 47 13 38 50 eller flere......... 92 40 3 5 40 3 38 Ukens statistikk nr. 30/31 2000 7

Dagens statistikk 27.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/kbar/ Kontaktpersoner: Tom.Andersen@ssb.no, tlf. 22 86 47 29 Konjunkturbarometeret, 2. kvartal 2000 Positivt for industrien Industriens ledere ser positivt på utsiktene for 3. kvartal med forventninger om økt produksjon og ordretilgang. Utviklingen i industriproduksjonen i 2. kvartal ble stort sett som ventet, men det er til dels store forskjeller mellom industrisektorene. Industrilederne vurderer utsiktene på kort sikt som positive viser Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer. En relativt god utvikling i produksjonen gjennom 2. kvartal med høy aktivitet i mange bransjer, god utvikling i ordretilgang fra eksportmarkedene og i noen grad også fra hjemmemarkedene, er noen av faktorene bak. Verkstedindustrien som lenge har preget helhetsbildet for industrien, sliter fortsatt med svak produksjonsutvikling - spesielt i offshore-rettet virksomhet. Deler av verkstedindustrien har hatt en rimelig god utvikling i 2. kvartal, og mange ledere ser positive tegn for virksomheten på kort sikt. Forventninger om økt ordretilgang fra hjemmemarkedene utgjør en viktig del av grunnlaget for helhetsvurderingen. Industrien sett under ett venter på lengre sikt en økning i produksjonen og etterspørselen. Produksjon og ordretilgang Produksjonsutviklingen for industrien samlet ble i 2. kvartal om lag som ventet. Helhetsbildet preges imidlertid av til dels store forskjeller. Industribransjer som produserer innsatsvarer (inklusive tradisjonell eksportrettet industri), har hatt en meget god utvikling med vekst i produksjon og etterspørsel. Kapasitetsutnyttingen ligger på vel 80 prosent - høyere enn på samme tid i fjor, men fortsatt lavere enn i perioden 1995-1997. Ordretilgangen har hatt en positiv utvikling gjennom lengre tid, delvis drevet av en klar bedring i priser på eksport. Industribransjer som produserer investeringsvarer har hatt en klart svakere utvikling i produksjonen, men mye tyder på at produksjonen og kapasitetsutnyttingen har stabilisert seg - på et noe lavere nivå enn i 1996-1997. Ordretilgangen er fortsatt svak, men har en klar positiv tendens - også fra norske markeder. Det er også sterke forventninger til utviklingen av etterspørselen på kort sikt. For industribransjer som produserer konsumvarer ble produksjonen noe svakere enn forventet. Aktivitetsnivået er likevel relativt stabilt og kapasitetsutnyttingen på samme nivå som gjennom de to siste årene. For industrien sett under ett falt kapasitetsutnyttingsgraden merkbart i 1998, men har etter dette ligget relativt stabil omkring 80 prosent. Utviklingen i kapasitetsutnyttingen må ses i sammenheng med betydelige investeringer i industrien gjennom de siste fem-seks årene. Begrensende faktorer i produksjonen Industrien sliter med svak etterspørsel og/eller økt konkurranse, noe som også er den klart viktigste begrensende faktor i produksjonen. Syv av ti foretak peker på slike problemer i 2. kvartal, mens bare fire av ti foretak pekte på dette i 1997. Helhetsbildet preges sterkt av situasjonen i verkstedindustrien og framstår som langt mer positivt når en ser på andre bransjer. I bransjer som produserer innsatsvarer er svak etterspørsel generelt et lite problem. Maskin- og anleggskapasiteten vil ved et høyt aktivitetsnivå være en begrensende faktor for produksjonen. Om lag 7 prosent av foretakene melder om slike problemer. Også her er det imidlertid merkbare bransjevise forskjeller der spesielt deler av tradisjonell eksportrettet industri har en høy kapasitetsutnyttingsgrad. Deler av industrien erfarer også tiltagende presstendenser. En økende andel av foretakene peker på at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft er et større problem i dag enn for vel et år siden. Industrilederne venter også at slike problemer vil tilta utover i 3. kvartal. 8 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 27.07.2000 Konjunkturbarometeret, 2. kvartal 2000 Vurdering av bransjer for 2. kvartal og utsiktene på kort sikt Bransje Utsikter Bakgrunn Næringsmiddelindustri, drikkevarer og tobakk +(-) Trevareindustri + Treforedling +(+) Kjemisk råvareindustri + Metallindustrien, ikke-jernholdig ++(-) Verkstedindustrien, i alt -(+) Metallvarer -(+) Maskinvarer - Elektroteknisk og optisk industri -/+ Offshore-relatert virksomhet inkl. transportmiddelindustri I kolonnen for Utsikter gis en samlet vurdering av nåsituasjonen og forventet utvikling på kort sikt ved bruk av + og - tegn. Følgende koder/konstellasjoner benyttes: --(+) ++ + ~ - -- -(+) +/- Produksjonen noe ned; redusert kapasitetsutnytting; etterspørsel fra norsk marked ble svakere, positiv utvikling på eksport; liten endring i priser. Vurderer utsiktene som positive på kort sikt. Nok et godt kvartal for bransjen; produksjonen opp, men noe svakere enn i forrige kvartal; økt etterspørsel fra norsk marked; merker tendenser til kapasitetsvansker og mangel på arbeidskraft; noe bedre priser. Ser positivt på utsiktene for 3. kvartal og på noe lengre sikt. Stabil produksjon på høyt nivå; høy kapasitetsutnytting med kapasitet som den klart viktigste begrensende faktor; positiv utvikling i etterspørsel og merkbar vekst i priser; økte ordrebeholdninger. Optimisme i vurdering av utsiktene på kort og lengre sikt. Oppgang i produksjon; kapasitetsutnyttingen er økt betydelig gjennom slutten av 1999 og inn i 2000; kapasitet er også den viktigste av de begrensende faktorene; vekst i ordretilgang fra eksport, noe svakere i norske markeder; god utvikling i priser. Vurderer utsiktene for 3. kvartal som gode. Høy aktivitet i produksjonen; høy kapasitetsutnyttingsgrad, mer enn halvparten av foretakene har kapasitetsvansker; fortsatt jevnt tilsig av nye ordre fra eksport; svakere i norsk marked; noe svakere priser enn i 1. kvartal. Optimisme preger helhetsvurderingen, men noe usikkerhet knyttet til prisutviklingen på kort og lengre sikt. Helhetsbildet preges av svak etterspørsel fra norske markeder for mange bransjer i verkstedindustrien. For enkelte bransjer fortoner utsiktene seg som klart bedre i dag enn på lenge. Bransjen sliter fortsatt, men store variasjoner; produksjonsutviklingen er svak og kapasitetsutnyttingen er den laveste på mange år; tegn til bedring i etterspørselen fra norsk marked; fortsatt svake priser. Vurderer generelt utsiktene på kort sikt som gunstig. Få positive tegn for bransjen; svak produksjonsutvikling - fortsatt fallende kapasitetsutnyttingsgrad; merkbare problemer med etterspørselen og/eller økt konkurranse - spesielt i norske markeder; svak utvikling i priser. Forventninger om bedring i etterspørselen gir grunnlag for en viss optimisme på kort sikt. Fortsatt svak produksjonsutvikling; noe bedre kapasitetsutnytting; god utvikling i etterspørselen på eksport - enkelte positive tegn fra norsk marked; bedre ordrereserver; bransjen sliter fortsatt med manglende etterspørsel/økt konkurranse. Venter ingen vesentlige endringer i produksjon og etterspørsel på kort sikt. Svak produksjonsutvikling og lav aktivitet; kapasitetsutnyttingen ned; svak etterspørsel, men enkelte positive tendenser; fortsatt svake ordrereserver. I den generelle vurderingen av utsiktene for 3. kvartal er holdningene mer positive enn på lenge. Vesentlig bedringer i nå-situasjonen vurderes å ligge klart lengre fram i tid. Meget god God På det jevne Svak Meget svak Svak, men med enkelte positive tegn Situasjon der + og - faktorer jevner ut hverandre Ukens statistikk nr. 30/31 2000 9

Dagens statistikk 28.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/hotell/ Kontaktpersoner: Tom.Granseth@ssb.no, tlf. 62 88 54 06 Arild.Krogh@ssb.no, tlf. 62 88 54 23 Hotellstatistikk, juni 2000 Fortsatt nedgang for hotellene Det som har kjennetegnet utviklingen ved hotellene den siste tiden, er færre overnattinger, høyere kapasitet, lavere kapasitetsutnytting samt lavere priser og omsetning. Stagnasjon i utenlandstrafikken er markert, særlig fra de største og viktigste markedene. Hotellene hadde 1,768 millioner overnattinger i juni 2000, mot 1,838 millioner i juni i fjor. Dette var en nedgang på 4 prosent. Både innenlands- og utenlandsmarkedet viste svikt på 4 prosent sammenlignet med juni i fjor. Alle de fem største utenlandsmarkedene i juni viste nedgang i trafikken sammenlignet med juni i fjor. De tradisjonelt store vintermarkedene, Sverige og Danmark, var ikke blant de fem største sommermarkedene i 1999 eller 2000. Trafikksvikten kom i første rekke fra Tyskland, men også fra Storbritannia og Frankrike var det trafikknedgang. Antall tyske og britiske overnattinger ble redusert med om lag 8 prosent, mens for Frankrike var det snakk om en nedgang på om lag 6 prosent. For USA og Nederland var nedgangen på om lag 1 prosent. Trafikknedgang etter første halvår Totaltrafikken etter første halvår i år er redusert med 3 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er først og fremst trafikken fra utenlandsmarkedet som har sviktet, med 7 prosent, mens trafikken fra innenlandsmarkedet har vist en liten relativ nedgang (1 prosent). Høyere kapasitet, lavere utnytting Sammenlignet med juni i fjor, har det vært en økning i tilgjengelig kapasitet, både i antall bedrifter, senger og rom, mens kapasitetsutnyttingen for både rom og senger har vist en nedgang. Kapasitetsutnyttingen for rom ble f.eks. redusert fra 65,1 prosent i juni i fjor til 60,4 prosent i år. Lavere rompris og losjiomsetning Den gjennomsnittlige oppnådde prisen per rom var i juni i år 674 kroner. Tilsvarende tall i juni i fjor var 677 kroner. Losjiomsetningen ble redusert med 48 millioner kroner fra 797 millioner kroner i juni 1999 til 749 millioner kroner i juni 2000. Dette var en nedgang på 6 prosent. Tabell 1 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Åpne bedrifter, senger og rom, etter fylke. Juni. 1999 og 2000 Bedrifter Senger Rom 1999 2000 1999 2000 1999 2000 I alt.................. 1 082 1 091 133 003 135 293 62 114 63 004 Østfold............. 20 22 1 799 2 267 965 1 188 Akershus............ 28 29 5 762 6 111 3 060 3 246 Oslo................ 58 57 13 651 13 853 7 635 7 753 Hedmark............ 58 57 5 479 5 390 2 366 2 342 Oppland............ 159 167 20 362 21 262 7 709 7 964 Buskerud............ 104 102 12 400 12 275 4 799 4 821 Vestfold............. 25 27 2 861 3 165 1 391 1 530 Telemark............ 54 547 3547 196 2 933 2 851 Aust-Agder.......... 30 32 3 303 3 247 1 211 1 242 Vest-Agder.......... 31 30 4 312 4 437 1 784 1 815 Rogaland............ 40 40 5 793 5 895 3 321 3 316 Hordaland........... 105 105 12 578 12 759 6 3646 397 Sogn og Fjordane..... 76 78 6 812 7 0143 435 3 467 Møre og Romsdal..... 51 53 4 988 5 120 2 653 2 708 Sør-Trøndelag........ 56 56 7 377 7 357 3 270 3 308 Nord-Trøndelag....... 27 27 2 419 2 402 1 189 1 190 Nordland............ 82 79 7 890 7 739 3 825 3 766 Troms.............. 37 36 3 905 3 888 2 092 2 039 Finnmark............ 41 40 3 958 3 916 2 112 2 061 10 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 28.07.2000 Hotellstatistikk, juni 2000 Tabell 2 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger, etter gjestenes nasjonalitet. Januar - juni og juni. 1999 og 2000 Januar - juni Juni Endring i prosent Endring i prosent 1999 2000 1999 2000 I alt.................. 7 841 300 7 606 596-3 1 837 660 1 768 247-4 Norge.............. 5 366 947 5 309 146-1 1 043 498 1 003 666-4 Utlendinger i alt....... 2 474 353 2 297 450-7 794 162 764 581-4 Sverige............. 387 594327 057-16 53 024 50 259-5 Danmark............ 612 153 597 738-2 49 335 50 544 2 Finland............. 47 406 35 308-26 9 274 8 347-10 Island............... 8 657 7 102-18 2 3341 481-37 Storbritannia......... 278 821 229 352-18 70 901 65 230-8 Nederland........... 122 913 120 139-2 57 291 56 478-1 Tyskland............ 364 246 337 192-7 202 309 186 615-8 Frankrike............ 125 462 116 442-7 91 973 86 595-6 Spania.............. 32 102 33 536 420 86422 023 6 Sveits............... 26 03423 722-9 12 833 11 708-9 Italia............... 34 271 39 137 14 18 353 20 523 12 Østerrike............ 12 159 10 305-15 6 482 4 794-26 Belgia.............. 12 362 12 905 45 690 5 862 3 Portugal............. 4 566 3 597-21 2 308 1 288-44 Hellas.............. 3 235 4 098 27 1 544 1 194-23 Irland............... 2 430 3 135 29 873 865-1 Luxembourg......... 507 947 87 80 328 310 Tyrkia.............. 1 663 1 544-7 779 738-5 Polen............... 6 170 7 598 23 3 322 3 192-4 Tsjekkia............. 7 5044922-341 7841 563-12 Slovakia............. 1 713 790-54647 236-64 Ungarn............. 2 431 2 373-2 611 769 26 Europa ellers......... 36 471 36 060-1 14 330 12 733-11 USA................ 165 906 151 875-8 80 053 79 063-1 Canada............. 9 589 6 981-27 3 353 2 497-26 Mexico............. 700 706 1 215 329 53 Latin-Amerika ellers.... 4 136 4 784 16 2 034 2 124 4 Australia............ 6 464 5 994-7 2 671 2 548-5 New Zealand......... 846 581-31 264 205-22 Japan............... 57 718 62 665 9 33 691 35 636 6 Asia ellers........... 27 595 39 782 44 16 996 23 625 39 Afrika.............. 5 067 4 525-11 1 793 1 816 1 Andre land.......... 65 462 64 558-1 26 151 23 373-11 Tabell 3 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Juni. 1999 og 2000 1999 2000 Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt.................. 1 837 660 794 162 47,6 65,1 1 768 247 764 581 44,8 60,4 Østfold............. 23 588 6 637 43,7 60,0 23 470 5 472 34,5 47,2 Akershus............ 95 387 36 875 55,5 75,0 95 850 45 276 52,6 66,4 Oslo................ 281 262 145 448 69,9 89,4 259 562 130 942 63,8 80,3 Hedmark............ 50 685 17 277 32,2 44,9 45 108 16 753 29,7 39,2 Oppland............ 190 851 83 761 33,4 47,8 176 456 72 440 29,5 41,7 Buskerud............ 123 484 51 596 35,1 51,5 114 058 50 121 31,9 44,9 Vestfold............. 37 575 4 145 43,8 64,2 38 306 5 047 40,3 58,7 Telemark............ 64 778 19 721 31,3 42,2 66 837 17 774 33,0 45,4 Aust-Agder.......... 27 560 8 399 27,8 45,4 28 796 8 450 29,6 46,0 Vest-Agder.......... 50 530 10 344 43,0 60,9 67 869 9 823 51,5 65,2 Rogaland............ 96 237 25 594 55,5 75,6 80 241 26 426 45,4 62,8 Hordaland........... 233 762 130 08462,9 77,3 231 961 124312 61,2 76,0 Sogn og Fjordane..... 104 179 67 180 52,7 60,7 106 220 68 217 52,4 60,9 Møre og Romsdal..... 85 573 36 171 58,0 72,485 182 35 450 56,3 71,3 Sør-Trøndelag........ 97 917 30 197 45,4 65,1 91 909 30 808 43,0 61,7 Nord-Trøndelag....... 31 412 9 208 43,3 53,6 31 894 10 404 44,3 59,3 Nordland............ 113 121 48 691 48,9 65,2 102 262 45 035 44,7 57,9 Troms.............. 68 79429 587 59,7 74,7 68 390 27 219 59,1 75,9 Finnmark............ 60 965 33 247 51,7 61,8 53 876 34 612 46,9 55,9 Senger Rom Ukens statistikk nr. 30/31 2000 11

Hotellstatistikk, juni 2000 Dagens statistikk 28.07.2000 Tabell 4 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Overnattinger og kapasitetsutnytting, etter fylke. Januar - juni. 1999 og 2000 1999 2000 Overnattinger Kapasitetsutnytting Overnattinger Kapasitetsutnytting I alt Av dette utlendinger Senger Rom I alt Av dette utlendinger I alt.................. 7 841 300 2 474 353 37,5 52,1 7 606 596 2 297 450 35,6 49,2 Østfold............. 91 835 24 996 32,4 47,8 92 023 21 752 28,3 42,1 Akershus............ 398 801 90 745 40,2 61,8 393 003 102 311 36,3 53,8 Oslo................ 1 170 137 443 825 51,5 70,9 1 119 094 410 224 47,8 65,9 Hedmark............ 306 852 121 078 33,3 42,2 299 351 117 136 34,3 41,8 Oppland............ 1 168 155 493 349 37,1 44,6 1 128 342 441 509 34,1 41,2 Buskerud............ 844 188 327 263 40,7 49,4 829 951 302 058 39,0 47,2 Vestfold............. 134 241 15 926 29,8 47,9 130 068 14 543 26,8 43,5 Telemark............ 358 798 104 389 32,8 42,1 333 592 97 066 30,3 39,8 Aust-Agder.......... 150 291 49 942 26,6 35,2 161 033 57 501 28,3 36,2 Vest-Agder.......... 201 860 34 160 32,2 50,2 218 252 35 085 33,3 48,8 Rogaland............ 466 494 108 535 45,2 65,8 387 768 79 124 36,2 53,9 Hordaland........... 758 884 236 434 37,7 53,1 764 021 222 252 37,6 52,7 Sogn og Fjordane..... 231 680 87 355 29,1 37,4234571 85 113 29,5 38,2 Møre og Romsdal..... 260 623 56 010 35,9 50,0 258 589 54 012 34,0 48,0 Sør-Trøndelag........ 437 390 97 677 35,9 51,3 423 400 82 889 36,0 52,2 Nord-Trøndelag....... 131 754 21 507 31,3 47,8 120 835 18 381 30,0 45,4 Nordland............ 336 825 72 114 28,9 45,0 329 216 64 555 28,0 42,5 Troms.............. 248 383 46 074 39,2 54,8 247 408 47 912 39,6 57,3 Finnmark............ 144 109 42 974 31,1 44,1 136 079 44 027 29,9 42,3 Senger Rom Tabell 5 Hoteller og andre overnattingsbedrifter. Omsetning og oppnådd pris per rom, etter fylke. Januar - juni og juni 2000 Januar - juni Juni Omsetning. 1000 kr Oppnådd pris per rom Omsetning. 1000 kr Oppnådd pris per rom 1999............... 3 509 047 689 797 316 677 I alt.................. 3 412 836 693 748 802 674 Østfold............. 50 680 688 11 284671 Akershus............ 228 184 740 44 419 691 Oslo................ 659 859 759 140 528 769 Hedmark............ 104 681 672 15 295 592 Oppland............ 315 894630 52 219 567 Buskerud............ 291 977 741 36 362 580 Vestfold............. 68 659 671 18 201 676 Telemark............ 113 410 659 22 557 621 Aust-Agder.......... 52 469 695 10 221 596 Vest-Agder.......... 89 955 642 22 721 645 Rogaland............ 223 871 687 43 409 694 Hordaland........... 378 326 701 105 683 733 Sogn og Fjordane..... 99 766 63438 657 631 Møre og Romsdal..... 126 634631 34752 603 Sør-Trøndelag........ 192 170 689 38 898 646 Nord-Trøndelag....... 59 645 640 14 537 687 Nordland............ 160 267 649 42 707 662 Troms.............. 130 585 68433 087 718 Finnmark............ 65 805 655 23 267 696 12 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 28.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/lovbrudda/ Kontaktpersoner: Vibeke.Sky@ssb.no, tlf. 22 86 46 45 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Flere forbrytelser 1. halvår 2000 ble det på landsbasis anmeldt vel 215 800 lovbrudd. Tallet er 4 prosent høyere enn for samme periode i fjor. Statistikken forteller om økning av simpelt tyveri, flere grove volds- og narkotikalovbrudd samt flere anmeldte voldtekter. Endringen fra 1. halvår i fjor sammenlignet med samme periode i år har sammenheng med en økning på 6 prosent for anmeldte forbrytelser. Tallet på anmeldte forseelser er derimot redusert med 2 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Det er særlig i Oslo det har vært nedgang i forseelsene (hele 15 prosent), mens de fleste andre politidistrikt har hatt en liten økning. Flere simple og færre grove tyverier Det ble anmeldt 114 400 tilfeller av annen vinningskriminalitet i 1. halvår i år. Dette er en økning med 8 prosent sammenlignet med tilsvarende periode i 1999. Annen vinningskriminalitet omfatter blant annet grovt og simpelt tyveri, brukstyveri av motorkjøretøy, utpressing og ran. Det er først og fremst en økning i simpelt tyveri på 9 prosent. Med unntak av tyveri fra bedrift, kontor og lager, er det en økning i alle typer lovbrudd som inngår i denne kategorien. Spesielt sterk er økningen for simpelt tyveri fra butikk med 19 prosent, fra leilighet, bolighus og hytte med 13 prosent, og fra kafé og restaurant med en økning på hele 36 prosent. Forseelsen naskeri inngår også i annen vinningskriminalitet. For naskeri var det en økning på 24 prosent. Antall grove tyverier er derimot redusert med 2 prosent ved sammenligning av de to periodene. Et tyveri betegnes som grovt når personen, i vinnings hensikt, bryter en sikring, er forsynt med våpen, eller stjeler for et betydelig beløp. Tallet på anmeldte brukstyverier av motorkjøretøy har steget med 20 prosent 1. halvår 2000 sammenlignet med 1.halvår 1999. Stadig flere ran I årets seks første måneder ble det anmeldt 1 022 tilfeller av utpressing og ran, mot 822 tilfeller for samme periode i fjor. Man har i de senere år sett en tendens til et økende antall grove ran. Denne tendensen fortsetter inn i 1. halvår 2000 med 245 grove ran, mot 167 anmeldelser samme periode i fjor. Økningen i antall anmeldte ran som ikke kategoriseres som grove, er også sterk; fra 494 1. halvår i fjor til 674 i år. I 1. halvår i fjor ble det registrert 120 tilfeller av utpressing. Dette innebar en sterk økning i forhold til 1. halvår 1998. I år har dette antallet sunket til 52. Økende vold Det ble anmeldt 12 200 tilfeller av voldslovbrudd i 1. halvår i år. Dette er en økning på 8 prosent sammenlignet med 1999. Økningen har først og fremst sammenheng med en økning i legemsfornærmelser og legemsbeskadigelser, men det er også små økninger i tallene for grov legemsbeskadigelse, drapsforsøk og drap. I Oslo økte voldskriminaliteten fra 2 132 anmeldte tilfeller 1. halvår 1999 til 2 473 1. halvår i år. I Bergen steg antallet fra 632 i 1999 til 829. Men det er ikke bare i Bergen og Oslo vi finner økning i voldskriminalitet. Ved nesten samtlige av landets politidistrikter finner vi en økning i antall anmeldte voldslovbrudd. Romerike har en økning fra 413 anmeldelser i 1999 til 503 anmeldelser i 2000. Stavanger har en økning fra 294 til 374 tilfeller, og i Kristiansand er tallene 205 i 1999 og 283 i 2000. Vi finner også relativt store økninger i voldskriminalitet for eksempel i Hordaland, Nordmøre og Romsdal (se vedleggstabell 2). Flere grove sedelighetssaker Fordelingen av anmeldt sedelighetskriminalitet etter politidistrikt gir et noe annet bilde enn for voldskriminalitet. Siden 1996 har tallet på anmeldte sedelighetslovbrudd blitt redusert hvert år, noe som skyldes færre anmeldelser av pornografi. Denne tendensen ser ut til å fortsette. Likevel finner vi en relativt sterk økning fra i fjor til i år i Oslo (12 prosent), og Bergen (18 prosent). Når det gjelder grovere kriminalitet som voldtekt og voldtektsforsøk, ser man på landsbasis derimot en økning fra 1995 og frem til i dag. 1. halvår i år ble det anmeldt 240 voldtekter, mot 212 samme periode i fjor. Narkotika Tallet på anmeldte narkotikalovbrudd har økt hvert år i perioden fra 1995 til 2000, men tendensen ser ut til å flate noe ut i løpet av de siste tre årene. Økningen fra 1999 til 2000 gjelder både for narkotikaforbrytelser som betegnes som grove, andre narkotikaforbrytelser, Ukens statistikk nr. 30/31 2000 13

Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Dagens statistikk 28.07.2000 Vinningskriminalitet dominerer Som en generell tendens kan det altså se ut til at det i løpet av perioden fra 1995 til 2000 har skjedd en økning i tallet på anmeldte forbrytelser, med unntak av fjoråret. Dette har i sterk grad sammenheng med en økning i simpelt tyveri, men det er også en økning i enkelte av de grovere formene for kriminalitet. Spesielt er det volds- og narkotikakriminalitet som peker seg ut i så måte. Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe. 1. halvår 1995-2000 1. halvår 1995 1. halvår 1996 1. halvår 1997 1. halvår 1998 1. halvår 1999 1. halvår 2000 I alt...................... 188 292 195 564 206 539 214 330 207 524 215 840 Forbrytelser............. 134 339 138 753 147 338 152 137 148 637 158 253 Forseelser.............. 53 953 56 811 59 201 62 193 58 887 57 587 Lovbruddsgruppe Økonomisk kriminalitet.... 4 670 3 556 3 697 4 044 3 911 4 458 Annen vinningskriminalitet. 102 474 105 661 111 658 111 466 105 987 114 379 Voldskriminalitet......... 9 395 9 898 9 816 10 690 10 289 12 228 Sedelighetskriminalitet..... 1 192 1 976 1 796 1 624 1 561 1 481 Narkotikakriminalitet...... 10 854 13 993 16 337 19 848 20 584 21 129 Skadeverk.............. 12 239 10 987 13 972 15 445 15 667 13 771 Miljøkriminalitet.......... 1 350 1 235 1 127 1 224 1 180 1 144 Arbeidsmiljøkriminalitet.... 495 499 526 582 492 440 Trafikkriminalitet......... 26 846 26 647 27 920 30 357 28 599 28 007 Annen kriminalitet........ 18 777 21 112 19 690 19 050 19 254 18 803 Tabell 1 Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår 1995-2000 Type lovbrudd 1. halvår 1995 1. halvår 1996 1. halvår 1997 1. halvår 1998 1. halvår 1999 1. halvår 2000 Alle typer lovbrudd........................................ 188 292 195 564 206 539 214 330 207 524 215 840 Forbrytelser.............................................. 134 339 138 753 147 338 152 137 148 637 158 253 Forbrytelse mot straffeloven.............................. 127 806 130 266 137 172 139 670 135 337 144 983 Forbrytelse mot statens selvstendighet og sikkerhet.............. 3 2 4 7 12 11 Forbrytelse mot Norges statsforfatning og statsoverhode.......... 7 2 4 7 4 1 Forbrytelse mot statsmaktene............................. 2-1 1-1 Annet................................................ 5 2 3 6 4 - Forbrytelse med hensyn til utøvelse av statsborgerlige rettigheter... - - - - 1 1 Forbrytelse i den offentlige tjeneste........................... 330 228 245 237 217 211 Vinningsforbrytelse..................................... 9 2 3 5 1 3 Brevbrudd............................................ 2 2 4-3 3 Misbruk av myndighet................................... 47 85 88 94 96 92 Annet................................................ 272 139 150 138 117 113 Forbrytelse mot den offentlige myndighet..................... 454 502 471 506 492 624 Vold mot offentlig tjenestemann.......................... 333 354 366 356 386 479 Ulovlig påvirkning av offentlig tjenestemann................. 48 70 56 91 71 106 Motarbeiding av etterforskning, medvirkning til rømming....... 28 28 15 17 11 17 Annet................................................ 45 50 34 42 24 22 Forbrytelse mot den alminnelige orden og fred................. 2 095 2 304 2 331 2 583 2 381 2 846 Opprør og oppløp mv................................... 1 2 1 1 3 1 Rasediskriminering...................................... 25 50 20 27 20 17 Oppfordring til straffbar handling mv....................... 12 3 4 4 2 1 Brevbrudd............................................ 18 18 15 19 13 7 Innbrudd............................................. 1 940 2 119 2 173 2 412 2 168 2 616 Annet................................................ 99 112 118 120 175 204 Allmennfarlig forbrytelse................................... 6 183 7 225 8 142 9 355 9 261 9 622 Forsettelig forvoldelse av ildebrann......................... 120 122 99 80 84 117 Uaktsom forvoldelse av ildebrann.......................... 115 107 109 92 114 143 Narkotikaforbrytelse.................................... 5 408 6 300 7 277 8 396 8 458 8 668 Grov narkotikaforbrytelse................................ 344 540 505 647 457 498 Annet................................................ 196 156 152 140 148 196 Falsk forklaring........................................... 291 374 372 324 309 321 Falsk anklage............................................ 253 323 338 304 314 308 Forsettlig falsk anklage.................................. 158 195 198 168 177 189 Annet................................................ 95 128 140 136 137 119 Pengefalsk.............................................. 27 100 153 552 883 1 026 Dokumentfalsk.......................................... 1 523 1 446 1 474 1 706 1 474 1 681 Benyttelse av falskt dokument............................. 760 687 756 895 887 1 008 Forfalskning av dokument................................ 525 502 409 520 372 387 Annet................................................ 238 257 309 291 215 286 Forbrytelse mot sedeligheten................................ 1 157 1 900 1 740 1 578 1 544 1 446 Voldtekt.............................................. 171 201 193 219 212 240 14 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 28.07.2000 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår 1995-2000 Type lovbrudd 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Voldtektsforsøk........................................ 46 39 41 44 32 72 Utuktig omgang med barn under 14 år..................... 135 237 230 255 286 231 Utuktig omgang med barn under 16 år..................... 82 76 89 105 82 83 Utbredelse av utuktige skrifter mv.......................... 84 687 432 117 61 67 Krenkelse av ærbarhet ved utuktig atferd.................... 265 322 356 391 411 358 Incest................................................ 57 76 80 86 81 49 Annet................................................ 317 262 319 361 379 346 Forbrytelse med hensyn til familieforhold...................... 86 89 57 84 88 102 Misligholdt forsørgelsesplikt mv............................ 7 12 5 8 10 4 Inngåelse av ugyldig eller omstøtelig ekteskap................ 5 3 2 4 3 4 Bortføring av barn...................................... 35 37 24 28 29 28 Annet................................................ 39 37 26 44 46 66 Forbrytelse mot den personlige frihet......................... 2 603 2 986 2 815 3 378 3 360 4 323 Trusler............................................... 2 440 2 843 2 653 3 195 3 200 4 135 Tvang/frihetsberøvelse................................... 64 77 100 112 100 110 Annet................................................ 99 66 62 71 60 78 Forbrytelse mot liv, legeme og helbred........................ 6 081 6 286 6 382 6 766 6 380 7 236 Legemsfornærmelse.................................... 4 632 4 849 4 866 5 213 4 810 5 294 Legemsbeskadigelse.................................... 1 226 1 255 1 314 1 351 1 373 1 711 Grov legemsbeskadigelse................................ 30 20 23 26 23 32 Uaktsom legemsbeskadigelse............................. 13 14 10 10 14 4 Drapsforsøk........................................... 31 40 26 26 33 35 Drap................................................. 27 23 20 20 20 26 Uaktsomt drap......................................... 25 12 15 19 26 7 Annet................................................ 97 73 108 101 81 127 Ærekrenkelse............................................ 480 514 562 423 477 446 Underslag............................................... 1 022 1 083 1 002 1 067 1 042 1 185 Simpelt underslag...................................... 856 956 826 860 913 1 064 Grovt underslag........................................ 166 127 176 207 129 121 Tyveri.................................................. 84 353 84 547 86 769 89 441 86 373 91 421 Simpelt tyveri.......................................... 33 668 35 222 37 090 40 583 42 933 46 772 Fra bedrift, kontor og lager............................. 1 626 1 848 1 772 2 113 2 534 2 327 Fra butikk.......................................... 2 486 2 066 2 442 2 767 2 886 3 422 Fra leilighet, bolighus og hytte.......................... 2 504 2 796 2 903 3 285 3 526 3 994 Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus................. 873 921 883 989 1 011 1 056 Fra offentlig bygning og institusjon....................... 1 513 1 754 1 831 1 964 2 144 2 397 Fra befordringsmiddel................................. 3 426 3 433 3 559 4 183 4 975 5 105 Fra kafé og restaurant................................. 1 273 1 520 2 079 2 490 3 042 4 152 Fra garderobe....................................... 1 039 1 038 1 098 1 236 1 239 1 486 Sykkeltyveri......................................... 10 540 10 938 9 997 9 623 9 116 9 131 Annet simpelt tyveri.................................. 8 388 8 908 10 526 11 933 12 460 13 702 Grovt tyveri........................................... 39 964 39 093 39 905 38 771 34 063 33 430 Fra leilighet, bolighus og hytte.......................... 9 171 9 373 8 464 7 412 6 084 5 513 Fra oppgang, loft, kjeller, garasje og uthus................. 2 859 2 979 2 670 2 409 1 941 1 833 Fra offentlig bygning og institusjon....................... 1 845 1 672 1 557 1 321 1 148 1 188 Fra befordringsmiddel................................. 14 386 13 494 15 037 15 374 14 018 12 608 Fra forretning, bedrift, kontor og lager.................... 7 523 7 152 6 631 6 271 5 059 5 081 Annet grovt tyveri.................................... 4 180 4 423 5 546 5 984 5 813 7 207 Brukstyveri av motorkjøretøy.............................. 10 721 10 232 9 774 10 087 9 377 11 219 Bil................................................. 8 997 8 522 8 246 8 437 7 722 9 193 Motorsykkel......................................... 172 130 157 212 256 379 Annet............................................. 1 552 1 580 1 371 1 438 1 399 1 647 Utpressing og ran........................................ 521 528 618 722 822 1 022 Utpressing............................................ 47 31 43 38 120 52 Ran................................................. 356 396 439 511 494 674 Grovt ran............................................. 95 82 112 134 167 245 Utpressing og ran, diverse................................ 23 19 24 39 41 51 Bedrageri og utroskap..................................... 5 976 6 532 9 393 6 746 5 086 6 060 Bedrageri............................................. 4 369 5 780 8 631 6 048 4 400 5 248 Grovt bedrageri........................................ 1 179 268 256 252 264 252 Forsikringsbedrageri..................................... 101 149 168 83 101 153 Utroskap............................................. 33 22 26 27 14 19 Grov utroskap......................................... 24 26 28 17 19 17 Salg av gjenstand kjøpt med eiendomsforhold mv............. 45 44 52 47 18 19 Annet................................................ 225 243 232 272 270 352 Forbrytelse i gjeldsforhold.................................. 1 050 901 857 820 740 873 Forsømmelig og uriktig bokførsel.......................... 128 114 133 123 258 293 Annet................................................ 922 787 724 697 482 580 Skadeverk............................................... 11 542 10 346 10 868 10 225 11 196 11 458 Simpelt skadeverk...................................... 10 935 9 597 10 343 9 657 10 561 10 848 Grovt skadeverk........................................ 599 748 519 567 629 608 Misbruk av forretningshemmelighet........................ 8 1 6 1 6 2 Ukens statistikk nr. 30/31 2000 15

Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Dagens statistikk 28.07.2000 Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter type lovbrudd. 1. halvår 1995-2000 Type lovbrudd 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Åger og lykkespill......................................... 11 17 24 14 8 6 Forbrytelse i sjøfartsforhold................................. 42 36 23 37 49 60 Heleri og etterfølgende bistand.............................. 1 716 1 995 2 528 2 788 2 824 2 693 Heleri................................................ 1 492 1 587 2 191 2 340 2 309 2 130 Grovt heleri........................................... 128 296 116 96 93 86 Annet................................................ 96 112 221 352 422 477 Forbrytelse mot lov om legemidler......................... 4 980 7 029 8 470 10 702 11 578 11 809 Narkotika, bruk.......................................... 4 280 4 517 5 189 6 239 6 603 6 601 Narkotika, besittelse....................................... 10 2 095 2 808 3 924 4 366 4 579 Narkotika, diverse........................................ 690 417 473 539 609 629 Forbrytelse mot lov om merverdiavgift...................... 446 253 223 243 175 120 Forbrytelse mot den militære straffelov..................... 84 87 83 109 90 103 Forbrytelse mot ligningsloven............................. 770 789 955 937 1 050 860 Manglende selvangivelse................................... 645 657 818 785 926 728 Skattesvik............................................... 99 99 102 110 84 84 Ligningsloven, annet...................................... 26 33 35 42 40 48 Forbrytelse mot tolloven................................ 28 40 53 57 69 64 Smugling............................................... 28 40 50 23 32 33 Omsetting og besittelse av ufortollet vare...................... - - - - - - Annet.................................................. - - 3 34 37 31 Forbrytelse mot alkoholloven............................. 150 223 159 210 141 85 Omsetting.............................................. 23 25 16 23 17 15 Hjemmebrenning......................................... 52 76 51 81 43 21 Annet.................................................. 75 122 92 106 81 49 Forbrytelse mot andre lover.............................. 75 66 223 209 197 229 Forseelser................................................ 53 953 56 811 59 201 62 193 58 887 57 587 Forseelse mot straffeloven............................... 16 608 19 406 21 465 21 605 19 724 18 805 Skadeverk............................................... 704 641 3 106 5 216 4 463 2 299 Naskeri................................................. 7 071 7 833 8 099 7 608 6 718 8 346 Forseelse mot den alminnelige orden og fred................... 3 149 3 834 3 789 3 598 3 556 3 071 Telefonsjikane........................................... 2 108 2 403 1 915 1 370 1 203 1 314 Sjøfartsforseelse.......................................... 394 398 532 394 359 293 Straffeloven, diverse....................................... 3 182 4 297 4 024 3 419 3 425 3 482 Forseelse mot veitrafikkloven............................. 26 846 26 647 27 920 30 357 28 599 28 007 Promillekjøring........................................... 4 218 4 133 4 093 4 552 4 369 4 505 Uten gyldig førerkort...................................... 5 336 5 488 5 635 6 826 6 573 6 284 Ulovlig hastighet......................................... 4 511 4 067 4 879 5 171 4 432 4 455 Personskade............................................. 3 905 3 907 3 995 3 970 3 911 3 957 Annen veitrafikkforseelse................................... 8 876 9 052 9 318 9 838 9 314 8 806 Forseelse mot løsgjengerloven............................ 2 505 2 463 2 352 2 158 2 449 2 490 Drukkenskap............................................ 2 118 1 765 1 724 1 629 2 085 2 137 Ordensforstyrrelse........................................ 293 376 334 359 250 193 Annet.................................................. 94 322 294 170 114 160 Forseelse mot politivedtektene............................ 1 113 1 216 1 108 1 246 1 312 1 272 Demonstrasjon........................................... 9 3-6 1 5 Urinering............................................... 303 368 398 396 478 395 Annet.................................................. 801 845 710 844 833 872 Forseelse mot lov om merverdiavgift....................... 1 229 251 269 277 292 Forseelse mot den militære straffelov....................... 178 129 107 114 94 92 Forseelse mot tolloven.................................. 667 828 772 824 929 1 147 Smugling............................................... 457 578 607 554 667 763 Omsetting og besittelse av ufortollet vare...................... 1 68 1 107 1 40 1 70 69 80 Annet.................................................. 1 142 1 143 1 125 1 200 193 304 Forseelse mot alkoholloven.............................. 991 826 751 951 993 1 122 Omsetting.............................................. 97 92 43 34 30 60 Hjemmebrenning......................................... 486 328 214 224 145 118 16 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 28.07.2000 Anmeldte lovbrudd, 1. halvår 2000 Tabell 1 (forts.). Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe og politidistrikt. 1. halvår 2000 Type lovbrudd 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1. halvår 1995 1996 1997 1998 1999 2000 Annet.................................................. 408 406 494 693 818 944 Forseelse mot arbeidsmiljøloven.......................... 495 499 526 582 492 440 Forseelse mot andre lover 4 549 4 568 3 949 4 087 4 018 3 920 1 Tallene er rettet. Tabell 2 Lovbrudd anmeldt, etter lovbruddsgruppe og politidistrikt. 1. halvår 2000 Politidistrikt I alt Forbrytelser Forseelser Økonomisk kriminalitet Lovbruddsgruppe Annen vinningskriminalitet Voldskriminalitet Sedelighetskriminalitet Narkotikakriminalitet Skadeverk Miljøkriminalitet Arbeidsmiljøkriminalitet Trafikkkriminalitet Hele landet........... 215 840 158 253 57 587 4 458 114 379 12 228 1 481 21 129 13 771 1 144 440 28 007 18 803 Oslo................ 49 918 38 464 11 454 974 31 039 2 473 229 3 641 3 849 33 58 3 720 3 902 Halden.............. 1 530 894 636 36 720 80 20 181 71 2 2 271 147 Sarpsborg........... 3 606 2 633 973 74 1 802 181 20 443 194 9 9 543 331 Fredrikstad........... 3 675 2 719 956 115 1 918 176 19 423 189 6 15 492 322 Moss............... 2 739 1 880 859 101 1 433 133 13 363 163 5 7 364 157 Follo............... 4 243 3 140 1 103 121 2 061 257 31 475 314 6 16 698 264 Romerike............ 10 245 7 794 2 451 201 5 578 503 45 1 014 678 32 15 1 527 652 Kongsvinger......... 1 828 1 202 626 37 790 91 16 170 97 3 6 368 250 Hamar.............. 3 238 2 297 941 79 1 437 139 16 428 173 6 5 528 427 Østerdal............. 1 937 1 322 615 23 1 015 68 13 103 98 34 4 383 196 Gudbrandsdal........ 2 235 1 609 626 56 1 195 89 8 176 145 26 1 356 183 Vestoppland......... 3 515 2 534 981 49 1 839 209 22 251 205 18 8 618 296 Ringerike............ 3 124 2 256 868 47 1 481 159 20 385 173 14 2 576 267 Asker og Bærum...... 6 922 5 091 1 831 117 3 671 332 34 856 528 6 8 937 433 Drammen........... 6 929 5 455 1 474 265 4 010 292 50 707 353 6 6 846 394 Kongsberg........... 1 808 1 323 485 24 911 70 4 242 83 9 3 354 108 Nord-Jarlsberg........ 2 860 1 899 961 53 1 106 125 16 493 128 8 4 741 186 Tønsberg............ 3 500 2 553 947 80 1 871 165 18 374 229 5 9 488 261 Sandefjord........... 2 413 1 796 617 66 1 222 106 14 311 157 4 3 298 232 Larvik............... 2 311 1 691 620 75 1 209 129 15 190 131 7 2 350 203 Skien............... 3 159 2 366 793 70 1 708 168 28 301 162 8 5 421 288 Telemark............ 3 375 2 525 850 66 1 725 151 27 538 139 19 7 513 190 Notodden........... 1 080 761 319 17 521 66 4 91 73 1 2 209 96 Rjukan.............. 415 275 140 6 167 34 2 40 27 13 3 89 34 Kragerø............. 808 541 267 9 335 52 5 93 44 5 7 151 107 Arendal............. 4 625 3 482 1 143 82 2 353 248 28 586 249 12 7 673 387 Kristiansand.......... 5 840 4 253 1 587 107 3 214 283 32 547 341 15 2 719 580 Vest-Agder.......... 1 978 1 457 521 23 954 139 13 231 132 16 3 327 140 Rogaland............ 4 920 3 618 1 302 64 2 719 293 41 390 321 17 4 764 307 Rana............... 1 272 809 463 28 418 169 23 114 74 31 10 200 205 Stavanger........... 8 232 6 642 1 590 147 5 278 374 61 629 508 52 10 723 450 Haugesund.......... 3 991 2 854 1 137 76 2 150 215 37 266 230 6 9 592 410 Hardanger........... 701 459 242 8 241 56 3 94 59 28 6 137 69 Hordaland........... 4 821 3 386 1 435 63 2 023 373 50 524 390 48 13 791 546 Bergen.............. 11 659 8 615 3 044 335 5 831 829 111 1 477 694 19 19 1 207 1 137 Sogn............... 840 538 302 10 280 69 6 91 72 12 15 169 116 Fjordane............ 1 840 1 113 727 39 607 152 13 164 191 18 14 311 331 Sunnmøre........... 3 064 1 958 1 106 63 1 357 186 23 286 233 27 18 565 306 Romsdal............ 1 663 1 142 521 24 696 137 11 182 123 16 8 304 162 Nordmøre........... 1 575 1 100 475 27 729 160 33 108 107 10 10 248 143 Uttrøndelag.......... 2 696 1 776 920 48 1 191 181 47 207 155 43 8 544 272 Trondheim........... 8 444 6 536 1 908 152 5 101 448 56 731 494 14 13 799 636 Inntrøndelag......... 2 988 2 128 860 33 1 546 199 16 269 151 18 10 430 316 Namdal............. 894 553 341 18 326 69 15 84 56 33 6 169 118 Helgeland........... 1 202 734 468 36 371 97 15 158 69 27 4 207 218 Bodø............... 2 688 1 996 692 67 1 237 245 39 327 117 26 9 335 286 Narvik.............. 840 540 300 5 378 88 12 65 42 7 2 143 98 Lofoten og Vesterålen.. 1 385 822 563 20 472 108 25 115 80 41 5 302 217 Senja............... 1 283 817 466 19 472 147 16 98 86 27 4 225 189 Troms.............. 5 053 3 444 1 609 91 2 203 355 28 721 172 116 21 677 669 Vestfinnmark......... 2 128 1 336 792 17 827 216 19 181 128 90 1 348 301 Vardø.............. 353 217 136 8 105 43 7 25 26 33-45 61 Vadsø.............. 636 382 254 4 249 52 9 26 36 34-108 118 Sør-Varanger......... 579 346 233 12 188 43 3 130 25 18 1 84 75 Økokrim............ 165 135 30 70 79 1 - - 5 3 - - 7 Svalbard............ 72 45 27 1 20 5-14 2 2 1 20 7 Annen kriminalitet Ukens statistikk nr. 30/31 2000 17

Dagens statistikk 31.07.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vtu/ Kontaktpersoner: Aud-Marit.Beck@ssb.no, tlf. 62 88 54 20 Asbjorn.Willy.Wethal@ssb.no, tlf. 62 88 54 15 Veitrafikkulykker med personskade, juni 2000 148 omkom og 5 174 ble skadd Trafikken krevde 148 liv, og 5 174 personer ble skadd 1. halvår, viser foreløpige tall. Tilsvarende foreløpige tall for 1. halvår i fjor, var 142 og 4 867. Gjennomsnittstallene for årets første seks måneder i femårsperioden 1995-1999 viser 139 omkomne og 5 063 skadde. 65 av de omkomne var bilførere, mens 35 var bilpassasjerer. Videre omkom 20 motorsyklister, to mopedister, seks syklister, 16 fotgjengere, to akende og to andre trafikanter. 14 barn ble drept i trafikken 1. halvår i år, mot seks i samme periode i fjor. Videre har 43 ungdommer mellom 15 og 24 år omkommet. Sammenlignet med 1. halvår 1999, er det 13 flere. Hittil i år er det 17 færre døde i aldersgruppen 25-64 år, sett i forhold til året før, da 82 personer omkom på veiene. 26 av dem som ble drept i trafikken, var eldre enn 64 år. Det var to flere enn året før. 5 174 kom til skade i trafikken 1. halvår. Tilsvarende tall for samme periode i fjor var 4 867. Gjennomsnittstallet i femårsperioden 1995-1999, viser 5 063 skadde. 35 drepte i juni Ifølge den første oversikten for juni omkom 35 personer, to færre enn juni i fjor. 10 av dødsofrene var bilførere. Gjennomsnittstallet for denne måneden i perioden 1995-1999, viser 29 trafikkdrepte. 857 personer ble skadd i trafikken ifølge den første oversikten for juni. Tilsvarende tall for denne måneden i fjor viste 969 skadde. Ulykkesstatistikken for 1999, som er brukt som sammenligningsgrunnlag, er foreløpige tall publisert i Ukens statistikk, Veitrafikkulykker med personskade, juni 1999. Tallene for 1999 som presenteres i vedleggstabellene 1-5, er endelige. Statistikken omfatter bare ulykker som er meldt til politiet. Dette medfører at spesielt de mindre alvorlige ulykkene/skadene, er underrepresentert i skadetallene. Tabell 1 Personer drept eller skadd i veitrafikkulykker, etter måned 1 Ulykker i alt Personer skadd Personer drept 1997 1998 1999 2000 1997 1998 1999 2000 1997 1998 1999 2000 I alt 6 måneder........ 4 043 4 153 3 835 3 747 5 565 5 752 5 271 5 174 135 149 139 148 Januar.............. 643 637 612 633 917 887 878 891 15 21 20 28 Februar............. 567 573538 590 798 857 748 875 21 25 17 21 Mars............... 620 624 529 639 895 868 744 938 27 20 13 21 April............... 626 562 554 504 837 782 765 685 17 17 20 20 Mai................ 698 827 739 720 904 1 102 993 928 26 30 34 23 Juni................ 889 930 863 661 1 214 1 256 1 143 857 29 36 35 35 Juli................. 846 846 811-1 176 1 206 1 130-31 38 31 - August............. 871 866 834-1 136 1 130 1 126-32 40 28 - September........... 838 786 750-1 077 996 991-33 39 26 - Oktober............. 837 853 780-1 100 1 183 1 104-38 29 24 - November........... 6 3611 725-813793978 - 17 29 29 - Desember........... 697 749 626-956 1 060 860-17 28 27 - I alt 12 måneder....... 8 765 8 864 8 361-11 823 12 120 11 460-303 352 304-1 Tallene for 2000 er foreløpige. 18 Ukens statistikk nr. 30/31 2000

Dagens statistikk 03.08.2000 Mer informasjon: http://www.ssb.no/vis/emner/01/sa_nrm/nrm2000/ Kontaktpersoner: Per.Schøning@ssb.no, tlf. 62 88 54 69 Erik.Engelien@ssb.no, tlf. 62 88 52 93 Naturressurser og miljø 2000 Tre av fire bor i tettsted Tre av fire nordmenn bor i dag i tettsteder. Befolkningstettheten er et uttrykk for befolkningspresset i et område og har stor betydning for i hvilken grad arealbrukskonflikter kan oppstå. Befolkningstetthet i tettsteder, etter antall bosatt i tettstedet. 1999* Innbyggere per km 2 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 200-499 500-999 1000-1999 2000-19999 Antall bosatte i tettstedet 100000-20000- 99999 Tettsted er noe forenklet definert som et område der det normalt ikke er mer enn 50 meter mellom bygningene, og der det samtidig bor minst 200 personer. 75 prosent av Norges befolkning bor i dag i slike områder. Disse tettstedene dekker imidlertid bare 0,7 prosent av landarealet i Norge. Befolkningstettheten er et uttrykk for befolkningspresset i et område og har stor betydning for i hvilken grad arealbrukskonflikter kan oppstå, for eksempel i forhold til jordvern, vern av biologisk mangfold eller i forhold til ulike brukerinteresser. Nærmere undersøkelser viser at befolkningstettheten innenfor tettstedene varierer sterkt. For eksempel er det en klar sammenheng mellom befolkningstettheten og størrelsen på tettstedet. Tendensen er at jo større tettstedet er, jo tettere bor folk. Tettest i Oslo Befolkningstettheten innenfor tettstedene regnet som gjennomsnitt per fylke er klart størst i Oslo fylke med 3 738 bosatte per km 2, deretter følger Sør-Trøndelag og Akershus. Befolkningstettheten i tettsteder er i gjennomsnitt lavest i Oppland, Hedmark, Sogn og Fjordane og Aust-Agder. Innen hvert fylke er det imidlertid store variasjoner i tettstedenes befolkningstetthet. Stor-Oslo er Norges største tettsted og strekker seg fra Røyken i sørvest til Skedsmo i nordøst. Stor-Oslo tettsted har areal i 11 forskjellige kommuner. Befolkningstettheten innenfor Stor-Oslo varierer sterkt. Om en ser på tettheten i Stor-Oslo på kommunenivå, dvs. sammenligner gjennomsnittlig befolkningstetthet for de ulike deler av Stor-Oslo innenfor hver kommune, ser en store forskjeller (se tabell). Den delen av Stor-Oslo som ligger i Oslo kommune har høyest tetthet med noe over 3 700 innbyggere per km 2, mens Røyken ligger lavest med 1 400. Disse forskjellene indikerer at utviklingen av tettstedsarealet i Stor-Oslo har vært svært forskjellig i de ulike kommunene. Basert på dagens befolkningstetthet, varierer potensialet for videre fortetting mye. I tillegg vil lokale forhold være bestemmende for mulighetene for videre utvikling og fortetting. Mer informasjon: Naturressurser og miljø 2000, kapittel 10: Areal og befolkning i tettsteder. Gjennomsnittlig befolkningstetthet i tettstedsarealet til Stor-Oslo tettsted, etter kommuner. 1999* Kommuner Befolkning i tettstedet. Antall personer Kilde: Arealstatistikk, Statistisk sentralbyrå. Tettstedsareal. km Ο Befolkningstetthet. Personer per km Ο Stor-Oslo tettsted i alt.. 761 259 266,4 2 858 Oslo............... 498 110 133,3 3 736 Bærum............. 97 298 47,3 2 058 Asker.............. 43 136 30,4 1 421 Skedsmo........... 36 016 18,0 2 004 Lørenskog.......... 28 765 12,2 2 364 Oppegård........... 22 287 9,4 2 366 Rælingen........... 12 300 4,6 2 661 Røyken............. 5 652 4,0 1 405 Ski................ 9 217 3,4 2 699 Nittedal............ 7 335 3,4 2 184 Sørum............. 1 143 0,5 2 514 Ukens statistikk nr. 30/31 2000 19

Naturressurser og miljø 2000 Dagens statistikk 03.08.2000 Utstrekningen til Stor-Oslo, Norges største tettsted Digitale kartdata: Statens kartverk. 20 Ukens statistikk nr. 30/31 2000