Ruskonferanse Geiranger 5.mai 2009 TIDLIG INNSATS FOR BARN SOM LEVER MED RISIKO
Tidlig innsats Vårt ståsted/utg.pkt: Virksomhet for barn og unge: Barneverntjenesten/helsestasjonene 0 18 år Prioritet i fht små barn Rett hjelp til rett tid Tidlig innsats sparer barna for lidelser og samfunnet for utgifter
Risikofaktorer Forholdene i hjemmet/ hos foreldrene: Slitne foreldre, enslige foreldre, dårlig økonomi, samspillsvansker foreldre som sliter med å sette grenser, foreldre som har vanskelige barn,foreldre som tillegger barna dårlige egenskaper, evnesvake foreldre, psykisk syke foreldre,foreldre med rusproblemer, foreldre som selv har hatt en vanskelig barndom, skilsmisse/samlivsbrudd, samværskonflikter
Risikofaktorer forts. Forhold hos barna: Tristhet/nedstemthet, generell mistrivsel,plutselige og uforståelige atferds endringer, overaktive barn,lite empatiske barn, små voksne forstrekte barn, skoleskulk, anti-sosial atferd/atferdsavvik, (vold, aggresjon, rusmisbruk),kriminalitet
Pilotprosjekt Tidlig innsats i barnehagen for barn som lever i familier med rusmisbruk Samarbeid mellom MNK og Ålesund kommune 4 barnehager, 4 helsestasjoner og 2 barneverntjenester Oppstart januar 2008
Målsetting: At personale som jobber i barnehager, skal kunne oppdage barn som lever i familier med rusvansker, og bidra til at disse barna og familiene kan få hjelp. Gruppearbeid: rutiner, samarbeidsmåter, case, rollespill
Målsetting forts Å gi opplæring og lage rutiner. 2 dagers kurs Innhold: fakta/forskning om rus barneverntjenestens og helsestasjonens arbeid/rutiner
Målsetting forts. Fra bekymring til handling - Prosjekt ved Borgestadklinikken(2007) tidlig intervensjon : Utg.punkt: vi venter for lenge når vi er bekymra! - Utvikla tre ulike handlingsalternativ en har når en er bekymra
Alt.A: vi klarer det selv Bekymringen formidles til foreldrene Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene Hvis foreldre ikke ønsker å samarbeide., vurderes alt. C.
Alt. B: Det er behov for tverrfaglig vurdering Bekymringen formidles til foreldrene. Foreslå tverrfaglig drøft. (Små barnsteam) Tiltak og oppfølging på bakgrunn av drøft Hvis foreldre ikke ønsker å samarbeide, vurder alt. C.
Alt.C: Bekymringen vurderes til å være så alvorlig at barnehagen ønsker å kontakte barnevernet. Bekymringen formidles til foreldrene (NB! Unntak der meldeplikten inntrer (barnehageloven 22) Bekymrings melding skrives. Foreldre skrive under /få kopi.
Evaluering av pilotprosjektet Nyttig å møtes,særlig nyttig opplevdes gruppearbeidene og tverrfagligheten Barneverntj. komp. på den vanskelige samtalen kan nyttiggøres når en skal gå fra bekymring til handling. Behov for å videreutvikle samarbeidsformer og tiltak for å øke tidlig innsats
Småbarnsteam/konsultasjonsteam BUP(rep. fra deres småbarnsteam) PP-tjeneste Barneverntjenesten Helsestasjonen Møtes en gang pr mnd To team :ett for indre og ett for ytre bydel Flest saker fra helsestasjonen (alt. B) Også tilgj. for barnehagene (alt.b)
Tiltak; lavterskel Psykiatrisk sykepleier v/ helsestasjonen Familieterapeut v/helsestasjonen (indre bydel,20%) ICDP grupper (enslige forsørgere,minoriteter etc.) Det er ikke alltid så lett tverrfaglig lavterskel foreldreveilledningstilbud på kveldstid en kveld pr uke. PMTO rådgiving (3-5 konsultasjoner) Bapp
Tiltak i barneverntjenesten Frivillige hjelpetiltak: Råd og veiledning Barnehage/Sfo Økonomisk stønad Støttekontakt Besøkshjem Miljøarbeider i hjemmet PMTO-foreldreveiledning ( 4 8 år) * VIT-veiledere,kommunalt ( 8 16 år) MST,statlig (13 18 år) FFT,statlig(12 18 år) Foreldre og barn plass ( mødrehjem ) Fosterhjem/institusjon
Veien videre Koordinering innad i kommunen viktig; det er etterhvert mange hjelpere på denne arenaen. Nøkkelarenaer for tidlig innsats er helsestasjonene og barnehagene. Jobbe i forhold til styrernettverket i kommunens barnehager. Nøkkelpersoner i barnehagene holde fokuset oppe. Bevisstgjøring av barneperspektivet hos de voksnes hjelpere. Utsatte barn trenger modige voksne!