Fylkesmannen I Sør-Trøndelag Postboks 4710 Torgarden, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 ***-.l Saksbehandler _,_ telefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Iver Tanem Ni 0 T '; 3.479 19 9 21 29.11.2017 2017/8435 Miljøvernavde ngen ; Deres dato Deres ref. Norges vas (I:-WO w ktorat Abels gate 9 7030 TRONDHEIM Zei? 2000/«2 Fylkesmannens vurdering av søknad om forbygging av Kvernhusbekken og Skauga - Einbakkveien - Rissa kommune NVE må vurdere om de omsøkte tiltakene er inngrep som krever konsesjon etter vannressursloven. Om ikke, skal Fylkesmannen behandle saken etter lakse- og innlandsfiskeloven. Den bakenforliggende årsak til at grunneierne nå søker om å gjennomføre nye fysiske inngrep i Kvernhusbekken, er tidligere ulovlig hogst av kantskog langs vassdraget. Omsøkte tiltak i Skauga har trolig ikke bakgrunn i ulovlig hogst, men fravær av kantskog er- og vil i økende grad bli et problem for landbruket i lys av klimaendringene. Vi viser til mail fra Roar Gartland datert 15.november 2017 med tre ulike søknader om tiltak i Skaugavassdraget. Dette er fylkesmannens svar på søknaden som omhandler plastring av Kvernhusbekken og to partier av Skauga ved Einbakkveien 24. Problemene som grunneier ved Einbakkveien 24 i Rissa kommune opplever i nedre deler av Kvernhusbekken er i stor grad resultat av et ulovlig inngrep en gang mellom 2009 og 2011. Det ble da gjennomført snauhogst av kantskog på begge sider av Kvernhusbekken nedstrøms Einbakkvegen samt Skauga nedstrøms samløp med Kvernhusbekken. ( '(.» *. ' JU- Je l..?. 1'!,..., I y.... i»».! Figur 1 : bildet til venstre viser Kvernhusbekkens utløp til Skauga i 2009. Her vises en relativt god kantskog både langs K vernhusbekken og langs Skauga nedstrøms samløp mellom bekken og elva. Bildet til høyre er samme sted i 2011. Her er skogen langs K vernhusbekken og Skaugas østside fjernet. E-post: fmst ostmottak Ikesmannenno Internett: www.f lkesmannen.no st Organisasjonsnummer: 974764350
2 Fylkesmannen ønskerå øke fokus på å bevare kantskogen langs vassdrag. Skogen er svært viktig for livet i og ved elva, og er viktige leveområder og trekkveier for en rekke arter planter og dyr. Fjerning av disse kvalitetene utgjør et betydelig tap for vassdraget. Itillegg er skogen viktige som erosjon- og energidemper ved flom. På grunn av endringene i klimaet, forventes hyppigheten av flom å øke i årene som kommer. Fjerning av kantskog vil ikke være noe landbruket er tjent med, da dette vil kunne føre til økt jordtap og lavere produksjon i tillegg til at landbruket som sektor står i fare for ikke å nå kravene etter vannforskriften. Laks (ansvarsart) og elvemusling finnes i Skauga. Muslingen finnes bare på svært få kjente lokaliteter. Trolig er denne borte fra store deler av vassdraget på grunn av tidligere inngrep (forbygning, kanalisering, grusuttak). Nye inngrep kan fort gjøre stor skade for en eventuell restbestand av denne, eller andre sårbare eller trua arter. Når det gjelder forbyggingene som omsøkes i Skauga, er situasjonen litt annerledes. Kantskog langs Skauga er i stor grad borte i sin helhet og har vært det i lang tid før vannressursloven kom. Vannressursloven har ikke tilbakevirkende kraft, og man kan dermed ikke definere skog som ble fjernet før 1.1.2001 (lovens ikrafttredelse) som ulovlig fjerning. Men, med bakgrunn i argumentasjon ovenfor, må NVE kreve reetablering av kantskog som er fjernet langs vassdraget etter 2001, både av hensyn til biologisk mangfold og for å gjøre lokalsamfunnet og miljøet mer rustet i forhold til endringer i klima og flomsituasjoner. Dette er også noe Skauga elveeierforening henstiller til i sin driftsplan for Skauga 1999-2002 kap 5.7; Der kantskogen er fjernet på grunn av nydyrking, vei eller forbygging, må skogen reetableres. I forbindelse med nydyrking er grunneier ansvarlig for å holde et skogbe/te langs elva. NVE må sammen med grunneier ta ansvar for etablering i forbygningene. I forbindelse med nye forbygninger (evt. restaureringer) må skogetablering være med som en del av godkjent plan. Det vil være elveeierforeningens ansvar å drive aktiv opplysningsvirksomhet om kantskogens verdi i elvemi/jøet. Fylkesmannen er ikke kjent med at denne driftsplanen er revidert etter 2002. Videre bør man vurdere effekten av nye elveforbygginger på Skauga. I St.prp.nr.32 (2006-2007) Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder står det at; Fysiske inngrep som kanalisering, forbygging, erosjonssikring, senkning, utfylling, masseuttak, grusgraving, vannuttak, fjerning av kantvegetasjon, grøfting eller oppdyrking er registrert som trusse/faktor i 27 laksevassdrag. Et fellestrekk ved fysiske inngrep i vassdragene er at inngrepene enkeltvis er små, og at det trolig er de sammenlagte effektene som skaper problemer. Det er ingen regler for pålegg om kompensasjonstiltak ved slike inngrep, og ofte er inngrepene enkeltvis så små at konsekvensene for laksen ikke blir tilstrekkelig utredet og vurdert. På bakgrunn av det store omfanget av inngrep, er det årlige produksjonstapet av smolt som følge av andre fysiske inngrep i vassdragene anslått til å være i
3 samme størrelsesorden som bruttotapet ved vannkraftregulering, det vil si om lag en mil/. smolt. Det gjennomføres nå tiltak i Skauga i et forsøk på å bedre oppvekstforholdene for laks i vassdraget. Kommunen og elveeierlaget bruker relativt mye ressurser på dette, og det blir viktig at nye inngrep ikke forverrer situasjonen ytterligere jf. st.prp. nr 32. Regelverk Vannressursloven Vannressurslovens 11 sier at langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. Vassdragsmyndighetene kan etter 60a ilegge overtredelsesgebyr til den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av vannressursloven. 63 innebærer at den som forsettlig eller uaktsomt d) overtrer bestemmelsene i 5 tredje ledd, 10 første ledd (jf. 44 annet ledd), 11, 16 annet ledd, 37 første ledd, 38 første ledd første punktum, 39, 46 eller 54, kan få bøter eller fengsel inntil tre måneder. Forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket Forskriftens 11 sier at dersom foretaket uaktsomt eller forsettlig driver eller har drevet sin virksomhet i strid med annet regelverk for jordbruksvirksomhet, kan hele eller deler av det samlede tilskuddet som tilfaller foretaket avkortes. Rundskriv 2015 41 fra Landbruksdirektoratet med kommentarer til forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd ijordbruket utdyper 11 slik; «Det er kun overtredelse av regelverk som har tilknytning til produsentens utøvelse av jordbruksdrift som kan medføre avkorting i utbetalingen. Som hovedregel vil dette omfatte regelverk innenfor Landbruks- og matdepartementets myndighetsområde. Men også regelverk underlagt andre departement vil kunne være relevant, typisk miljø og forurensningsregelverk. Det avgjørende er at utøvelse av jordbruksdrift er det karakteristiske for regelverksbruddet». Naturmangfoldloven Målet med naturmangfoldloven er at naturen skal tas vare på og brukes på en måte som ikke ødelegger den. Naturen har verdi i seg selv og den er verdifull for oss mennesker. Vi skal ta vare på mangfoldet av geologi, landskap, naturtyper, arter og gener ( 4 og 5). Den generelle aktsomhetsplikten i loven ( 6) sier at enhver skal opptre aktsomt og gjøre det som er rimelig for å unngå å skade naturmangfoldet. Jamfør 7 skal alle offentlige beslutninger vurderes etter naturmangfoldlovens 8-12; Kunnskapsgrunnlaget ( 8): Kantskogen er viktige leveområder for mange dyr og planter Flommarkskog består ofte av løvtrær som gråor, svartor, hegg og ulike pil- og vierarter og er
4 svaert produktive skogområder med mye insekter. Luftfuktigheten er ofte høy i slik skog og flere sjeldne og trua lav, moser, karplanter og sopp finnes her. Det er et stort mangfold av insekter og smådyr i det fuktige strøfallet og flommaterialet som samler seg opp i slik skog. Gråorskoger er viktig for fugl og det kan finnes 3500-4500 spurvefuglpar per kvadratkilometer i slik skog. Kantskogen betyr mye for livet i elva og vannet Fra vegetasjonen faller insekter ned i vannet og blir til mat for fisk. Røtter og nedfallstre i vannet danner gode skjul- og oppvekstområder for yngel, og organisk materiale som løv osv. gir gode næringsforhold for blant annet bunndyr. Kantskogen gir skjul til fisk og annet liv i elva i tillegg til at den gir skygge for sola på varme sommerdager. Dette er spesielt viktig i mindre bekker, der soloppvarmingen kan bli betydelig. For høy vanntemperatur kan få negativ innvirkning på vekst, utvikling og overlevelse for larver og yngel av fisk. Kantskog langs vassdrag har stor betydning for jordbruksarealer og infrastruktur I større elver vil et belte med kantskog kanalisere isgang i elveløpet og redusere skader på bebyggelse og infrastruktur. Kantskog hindrer erosjon 0 andre skader av flomvann og reduserer faren for at flomvannet når inn pa dyrka mark eller inn til bebyggelse. Skaugaundersøke/sene Gjennom arbeidet etter vannforskriften er det startet undersøkelser og kartlegging av Skauga og enkelte sidevassdrag. Sidevassdragene til Skauga er viktige gytebekker for sjøørreten, og bidrar i vesentlig grad til at det fortsatt er en delvis livskraftig sjøørretbestand i vassdraget. Betydning for laks i Sidevassdragene ser ut til å øke med økende vassdragsstørrelse, der de største og mest vannrike Sidevassdragene er viktige gyte og oppvekstområder for laksebestanden i Skauga. De største utfordringene i enkelte sidevassdrag som ble undersøkt i 2015 er av hydromorfologisk art ( inngrep i vannveien), ved at oppgangsmulighetene er forverret under vel, eller at vassdragsløpet har redusert habitatkvalitet og areal som følge av landbruk. Inngrepene har redusert produksjonen av laks og sjøørret. For flere vassdrag må tiltak iverksettes for å avbøte på inngrepene, slik at miljømål kan() oppnås etter vannforskriften. Tiltak i Sidevassdragene vil også ha positiv effekt på Skauga. Resultatene fra ungfisketellinger i 2015 viser at sidevassdrag til Skauga generelt sett har en relativt god produksjon av ungfisk, med noen unntak, og er samlet sett svært viktige bidragsytere til bestanden av både laks og sjøørret l Skauga. Den relative betydningen (for hovedelva Skauga) av å ha sidevassdrag med god vannkjemisk og økologisk tilstand er større enn normalt, gitt dagens sumbelastninger av menneskelige påvirkninger (kraftregulering, landbrukspåvirkning, veiutbygging/urbanisering m. m. ) i hovedelva. Overvåkingen de senere årene avdekker at stadig nye inngrep tilkommer langs Skauga, og omfanget av inngrepsbelastede bekkestrekninger og antall påvirkede segment av vassdraget kan se ut til å øke for hvert år. Dette skjer til tross for økt fokus på å ivareta disse vassdragene, både gjennom strengere vannforskrift, og økt allmennopplysning.
5 Fjerning av kantskogen i Kvernhusbekken og langs Skauga er skadelig for laks og ørret gjennom redusert skjul og mattilgang og bortfall av gyte- og oppvekstområder. Man kan også forvente økt predasjon som følge av inngrepet. Føre var prinsippet (59): Hvis vi ikke har nok kunnskap om hvilke virkninger tiltaket kan ha for natur og miljø skal vi være føre-var og unngå å skade naturen. Det er alltid en viss usikkerhet om hvilke konsekvenser ulike inngrep i naturen får. Det er imidlertid lite tvil om at hogst av all kantskog langs elv har negativ innvirkning på elvenatur og særlig i Hskeførende vassdrag. Samla belastning (510): Undersøkelser i Skaugavassdraget de senere år, viser til dels store områder med jevnt over lave tettheter av laksunger i hovedelva. Habitatkvalitet i hovedelva er et problem grunnet flatt, tettet bunnsubstrat med lite skjul. Flere av sidebekkene har god vannkvalitet og har potensiale for å produsere godt, men mange har fysiske hindringer som hindrer oppgang av gytefisk. Stadig nye, uheldige inngrep tilkommer i så vel hovedelva som små sidevassdrag til Skauga, og omfanget av inngrepsbelastede bekkestrekninger og antall påvirkede deler av vassdraget kan se ut til å øke for hvert år. Dette er en trend som må stoppes. Fjerning av kantskogen langs nedre deler av Kvernhusbekken og deler av Skauga er skadelig for både laks og ørret gjennom redusert skjul og mattilgang og man kan forvente økt predasjon som følge av tiltaket. Kvernhusbekken er også en potensiell elvemuslinglokalitet. Fjerning av skogen fører også til økt erosjon som igjen gir nedslamming av bunnsubstrat. Dette er en direkte trussel for elvemusling i vassdraget. Kostnader ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver (511): Kostnadene i forhold til retting må dekkes av tiltakshaver. Det er grunneier som er ansvarlig for tiltak på sin grunn. Miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (512): Ved oppretting skal det ikke brukes kjøretøy eller annet som lager kjørespor eller forårsaker andre ødeleggelser av elvekant eller vannkant. Kantskogens bredde må tilbakeføres til den bredden den opprinnelig var før hugging. Fylkesmannens vurderinger Den hogsten som er gjennomført langs nedre deler av Kvernhusbekken og Skauga nedstrøms samløpet med Kvernhusbekken, har fjernet levestedet for dyr og planter over en strekning på til sammen 200 meter. Dette må sees på som en bakenforliggende årsak til at grunneierne nå søker om å gjennomføre nye fysiske inngrep i Kvernhusbekken. Tiltaket i forhold til hogst er ikke omsøkt og er dermed et brudd på vannressurslovens 11. NVE er vassdragsmyndighet og kan bruke reaksjonsbestemmelsene i vannressursloven kapittel 12 i tilfeller der plikten til å opprettholde
t 6 kantvegetasjonen ikke er overholdt. Samtidig er det fylkesmannen som har fått delegert myndighet til å gi fritak fra kravet i 11, 1. ledd. Brudd på vassdragslovgivningen kan påvirke utbetalingen av produksjonstilskudd jf. forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd i jordbruket 11. Dette må følges opp av kommunen. NVE må vurdere om de omsøkte tiltakene er inngrep som krever konsesjon etter vannressursloven. Om ikke, skal Fylkesmannen behandle saken etter Iakse- og innlandsfiskeloven. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) Iver Øfsti Tanem miljøverndirektør seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. Kopi: Rissa kommune Rådhusvegen 13 7100 RISSA