Informasjon om de nye arbeidsmiljøforskriftene

Informasjon om de nye arbeidsmiljøforskriftene HMS kursmodul 3 20. november 2013 Av sertifisert yrkeshygieniker Venke Dale 1

De nye arbeidsmiljøforskriftene Bestemmelsene i 47 tidligere forskrifter er videreført og fordelt på seks nye forskrifter: Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning (nr.1355) Arbeidsplassforskriften (nr.1356) Forskrift om utførelse av arbeid ( nr.1357) Forskrift om tiltaks- og grenseverdier (nr.1358) Produsentforskriften (nr.1359) Forskrift om administrative ordninger (nr.1360)

Sentrale forskrifter som ikke inngår i arbeidsmiljøforskriftene Internkontrollforskriften Byggherreforskriften Maskiner (de som produserer maskinen) Konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr 25.11 4

Nærmere om systematikken Kravene i de nye arbeidsmiljøforskriftene følger stegene i arbeidet: Både før en aktivitet starter og mens den pågår stilles det krav til medvirkning, risikovurdering, opplæring, informasjon, planlegging og tilrettelegging av arbeidet (forskrift om organisering, ledelse og medvirkning) Deretter stilles det krav til utforming av arbeidsplassen (arbeidsplassforskriften) Så stilles det krav til gjennomføring av arbeidet (forskrift om utførelse av arbeid og forskrift og tiltaks- og grenseverdier) Dette skal bidra til: et systematisk og helhetlig HMS-arbeid å gi en bedre oversikt over regelverket.

Kravene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Medvirkning - medvirkning fra arbeidstakerne - verneombud - arbeidsmiljøutvalg - regionale verneombud Gjennomgående krav - risikovurdering - opplæring - informasjon - arbeidsinstruks - bruk av personlig verneutstyr Tilleggskrav - Henviser til tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid Andre krav - planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift - arbeid av barn og ungdom - bedriftshelsetjeneste - meldeplikt og helseundersøkelse

Et eksempel på bruk av forskriftene: Støy 25.11 7

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning. 25.11 8

Arbeidsplassforskriften Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (arbeidsplassforskriften) 25.11 9

Forskrift om utførelse av arbeid Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) 25.11 10

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier for fysiske og kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet samt smitterisikogrupper for biologiske faktorer (forskrift om tiltaks- og grenseverdier) 25.11 11

Fysiske arbeidsmiljøfaktorer HMS kursmodul 3

Hva er deres tanker rundt temaet Yrkeshygiene - fysiske, kjemiske, biologiske arbeidsmiljø?

Fysiske arbeidsmiljøfaktorer (AML 4-4) 1. Bygningsmessige forhold Lokaler: tilrettelegging, innredning og utforming av arbeidsplass 2. Inneklima 3. Lysforhold 4. Stråling 5. Støy 6. Vibrasjoner 7. Maskiner og annet arbeidsutstyr - sikkerhet

Sikkerhet Arbeid i høyden Farlige forhold, klem, knuse, påkjørsel og lignende Vold / trusler Brann- og eksplosjonsfare Verneutstyr Registrering nesten ulykker ulykker. (Avvik) Førstehjelp Utstyr Opplæring Viser til forskrift best.nr. 703 Utførelse av arbeid : Stillaser, stiger og arbeid på tak m.m. Bruk av arbeidsutstyr Bruk av personlig verneutstyr i arbeidet

Bygningsmessige forhold Utforming i henhold til sikkerhet: brann, elektrisitet, vold og trusler Universell utforming Atkomst og rømningsveier Gulvareal og romhøyde Dagslys og utsyn

Hva sier lovverket om bygningsmessige forhold AML 18-9: den som vil oppføre bygning eller utføre bygningsmessig arbeid som er melde- eller søknadspliktig etter plan- og bygningsloven.. har plikt til å innhente Arbeidstilsynets samtykke på forhånd. Forskrift om arbeidsplasser og arbeidslokaler: lokaler skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser får tilfredsstillende belysning, klima og luftkvalitet, og beskyttelse mot støy, vibrasjoner, stråling, giftige eller helsefarlige stoffer, trekk m.v. Plan- og bygningsloven med forskrifter og standarder

Inneklima Inneklimaet skal være fullt forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, luftfuktighet, trekk og temperatur slik at disse faktorene i arbeidsmiljøet ikke påfører arbeidstakerne uheldige belastninger eller reduserer velferden

Inneklima - Forskrifter og normer Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler. Forskrift om utførelse av arbeid Forskrift om tiltaks- og grenseverdier Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (best. nr 444) Anbefalte faglige normer for inneklima Nasjonalt Folkehelseinstitutt (1998) Normer for inneluftkvalitet Statens helsetilsyn (IK-39/91) Plan- og bygningsloven med forskrifter og standarder

Konsekvenser av dårlig inneklima Irritasjon øyne og øvre luftveier Hudplager og irritasjon ansikt og hender Tung i hodet, hodepine og lav konsentrasjonsevne Allergiske reaksjoner som eksem, astma og problemer i øvre luftveier Kilde: http://www.stami.no/publikasjoner/fakta_om_arbeid_og_helse/

Inneklima parametre Temperatur Luftfuktighet Trekk Forurensing Støv / partikler Gasser Mikrobiologiske Bakterier Sopp Mugg Lysforhold Stråling Støy

- Temperatur Opplevelsen av passende lufttemperatur er avhengig av: andre termiske komfortfaktorer som lufthastighet, trekk (>0,15m/s), varmestrålning, kulderas, temperaturforskjell mellom hode og ankelhøyde aktivitetsnivå, bekledning og oppholdstid Anbefalt temperatur stillesittende: 20-22ºC Operativ temperatur utenom følgende områder kan gi grunnlag for tiltak: Aktivitetsgruppe Lett arbeid Middels tungt arbeid Tungt arbeid Temperatur 19-26 16-26 10-26

- Luftfuktighet Relativ luftfuktighet (RF) er et mål på hvor mye vanndamp luften inneholder. Angis i prosent i forhold til luft mettet med vanndamp Varierer i løpet av året Oppvarming medfører lavere RF Variasjoner tolereres godt av mennesker 20-60 % RF = komfortsone < 20 % kan gi problemer - statisk eller tørr hud, > 60 % kan gi problemer med mugg/soppvekst

- Tørr luft Følelsen av tørr luft skyldes ofte: For høy lufttemperatur For høy lufthastighet Støv og dårlig renhold Kjemiske irritanter Luftfukting frarådes, fordi høy fuktighet kan gi kondens og oppvekst av soppsporer Når luftfukting likevel benyttes må godt renhold av luftfukteren sikres

- Forurensninger - gasser Bygningsmaterialer, maling, lim, sponplater, tekstiler Fra mennesker: CO 2, parfyme Stekeos Fra trafikk, CO, NO 2 Ozon fra laserprintere Radon Karbondioksid (CO 2 ) er generell hygienisk indikator på luftveksling i rom hvor mennesker er forurensingskilden. Norm 1000 ppm

- Forurensninger partikler / støv Papirstøv Partikler fra mennesker, klær, Allergener (eks. fra dyr, planter, pollen) Bygningsmaterialer Partikler fra fyring, trafikk

- Muggsopp - bakterier Fuktskader, lekkasje o.l. kan gi mikrobiologisk vekst (sopp og bakterier) Mange muggarter gir allergiske symptomer Sporer, hyfer og toxiner kan forårsake astmasymptomer Eksempel på symptomer: Hodepine Luftveisplager Hudplager Irritasjon i øynene Faglig anbefalte normer: Fukt og råteskader skal ikke forekomme Synlig mugg eller lukt av mugg skal ikke forekomme

- Ventilasjon - Skal fjerne eller tynne ut forurensinger Ventilasjonsbehov vurderes ut fra Personbelastning og tid Normalt ca10 l/s per person Bygning, interiør og installasjoner Avdamping fra materialer Høy temperatur/varmebelastning Arbeid eller prosess / forurensende aktivitet

- Renhold Fjerne forurensinger samt vedlikehold av gulvbelegg og interiør Rutiner daglig, hovedrengjøring (hyppighet / grundighet, metode, kjemikaliebruk m.m.) Tilrettelegging for renhold - rydding, utforming, materialer Renholdsplan - avtale

Bilde: LB, Hjelp24

Tips til et bedre inneklima Sørg for at ventilasjonsanlegget fungerer som forutsatt dvs. nok luft, regelmessig kontroll og justeringer, godt vedlikehold Riktig temperatur i forhold til aktivitet. Senk temperaturen til under 22 C i fyringssesongen. Ved å redusere temperaturen med 1 C øker den relative fuktigheten med 3%. Godt renhold og orden (unngå støv), Unngå bruk av teppegulv Rydd kontoret / skrivepulten. Bedret renhold vil gi mindre støv i inneluften, og dermed bedret opplevelse av inneklima. Begrenset bruk av kjemikalier i renholdet Eget rom til kopimaskiner etc. (unngå støy, støv og gasser)

Stråling

Stråling Lovverket: Forskrifter til AML: Forskrift om utførelse av arbeid: Kapittel 15. Ioniserende stråling Kapittel 16. Kunstig optisk stråling Kapittel 31. Register over arbeidstakere utsatt for ioniserende stråling Forskrift om tiltaks- og grenseverdier: Kapittel 4. om grenseverdier for ioniserende stråling og kunstig optisk stråling Ioniserende stråling Ikke ioniserende stråling

Ioniserende stråling Definisjon: Stråling som har høy nok energi til å slå ut elektroner fra sin bane i molekylene Røntgenstråling (røntgen, computertomografi (CT) Radon Radon dannes naturlig i berggrunnen og siver inn med jordlufta gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen Anslagsvis forårsaker radon i boliger ca. 300 lungekreftdødsfall / år i Norge Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m3 (WHO 100 Bq/m3)

Ikke ioniserende stråling Optisk stråling Synlig lys, Infrarød, UV-lys, Laser Elektromagnetiske felt Rundt alt elektrisk utstyr og alle strømførende ledninger finnes det elektriske og magnetiske felt. Det er utarbeidet internasjonalt anbefalte retningslinjer for eksponering for elektromagnetiske felt i det ikke-ioniserende området Mobiltelefon Trådløse nettverk (WLAN) brer også om seg og blir i økende grad installert i hjem, kontorer, skoler og bysenter Kunnskap i dag - Ikke forbundet helsefare med trådløse nettverk

STØY HMS kursmodul 3

Støy Støy er uønsket lyd og styrken måles i decibel (db) En alminnelig samtale ligger på omkring 65 db Skalaen er slik at hver gang lydeffekten fordobles, økes decibelnivået med 3 db Lovverket: Forskrift om utførelse av arbeid: Kapittel 14. Arbeid som kan medføre eksponering for støy eller mekaniske vibrasjoner Forskrift om tiltaks- og grenseverdier: Kapittel 2. Støy

Grenser for støybelastning Forskrift: Vern mot støy på arbeidsplassen, best. nr. 398A Gruppe I (sjenanse/konsentrasjon): 55 db(a) gjennomsnitt 1 time Gruppe II (sikre mulighet samtale): 70 db(a) gjennomsnitt 1 time Gruppe III (sikre mot hørselskade): 85 db(a) gjennomsnitt 8 timer Nedre tiltaksverdi 80 db(a), øvre tiltaksverdi 85 dba, 130 peak dbc Planlegging: 10 db lavere

Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med standard NS 8175 Krav til lydisolasjon Absorpsjonsfaktor og etterklangstid (akustikk) Støy fra tekniske installasjoner Utendørs kilder

Hørselstap Hørseltap som skyldes støy på arbeidsplassen - den vanligste yrkesskaden i Europa. Ca. 50% av meldingene om yrkessykdom Arbeidstilsynet Avgjørende for skade Lydstyrken Varighet - hvor lenge støyen varer Hyppighet - hvor ofte man blir utsatt Frekvens Individuell følsomhet

Når kan skade på hørsel oppstå? Ved stadig sterk og langvarig støy vil hørselen gradvis reduseres. Om du utsettes for impulslyd kan det skje umiddelbar og uopprettelig skade på hørselen, både i form av hørselstap og kronisk øresus. Regelverket setter en grense på 130 db (C) PEAK for impulslyd I tillegg er visse kjemikalier "ototoksiske = "giftige for øret". Risikoen for støyskade øker ved arbeider i støy samtidig med slike stoffer. Risiko for hørselsskade øker ved støy og vibrasjoner samtidig

Så mange minutter tåler din hørsel 103 db 7 Skyting med boltepistol i stål 1m avstand 100 db 15 Kapping av armeringsjern 97 db 30 Opphold foran luftkompressor 94 db 60 91 db 120 Arbeide med elektrisk sag 88 db 240 Arbeide som tømrer 85 db 480 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Minutter

Støy og annen helserisiko Støy kan også påvirke: Hjerte- og karsystemet -> høyere blodtrykk Muskel- skjelettsystemet -> muskelspenninger m.m. Hjernen/nervesystemet -> stress, irritasjon, fordøyelsesbesvær, trettende og redusert konsentrasjonsevne og aktsomhet - økt risiko for ulykker Høye støynivåer kan påvirke ufødte barn

Forebyggende tiltak mot støy Krav ved planlegging og innkjøp av utstyr Godt vedlikehold Gode akustiske forhold = Støyabsorberende flater Angrip støykildene Støyende maskiner bygges inn eller i eget rom Lyddemper i ventilasjonskanaler Gummiforinger feste under ventilasjonsaggregat Organisatoriske tiltak, rullering, støyfrie hvileperioder Helsekontroller Kjøreregler på arbeidsplasser

Støydemping Limpistol uten demping: 96 db (A) og 125 db (C) Limpistol med demping: 75 db (A) og 110 db (C)

Kjemisk helsefare Modul 3

Kjemikalier helsefarlige stoffer Hvilke helsefarlige kjemikalier og produkter har vi? Dannes det helsefarlige stoffer i produksjon? Følger vi lover og forskrifter? Har vi kunnskap om risiko og vernetiltak? Har vi kunnskap om merking og oppbevaring? Hvordan sikrer vi riktig håndtering og unngår uheldig eksponering?

Mulig eksponeringer Laboratoriekjemikalier Syrer/baser Giftige stoffer Kreftfremkallende stoffer Vedlikeholdsprodukter Oljer/fett/løsemidl er (lakk, lim ) Renholdskjemikalier Byggestøv Organisk støv Stekeos Sveisestøv / sveisegasser Gass/aerosol Med mer

Helseeffekter Astma Irritasjon Allergi Forgiftning Skade på forplantningsevnen Lungeskade Etseskade Kreft Skadelig for fosteret Skade på nervesystem

Forebygge kjemisk helsefare Sikre arbeidstaker mot ulykker, helseskader og særlig ubehag som følge av kjemikalier eller biologisk materiale Risikovurdering og tiltak Nødvendige rutiner og utstyr Opplæring og informasjon Vernetiltak Ventilasjon Sikkerhetsdatablad sikkerhetsdatablad.pdf Stoffkartotek Merking Substitusjonsvurdering Måling normer / grenseverdier Helseundersøkelse Register (kjemikalieforskrift + biologiske faktorer)

Faremerking Dagens merking T T+ C Xi Xn F F+ O E N Nye CLP symboler kommer Nytt for kronisk helsefare Nytt for gass under trykk

CLP Internasjonal merking, klassifisering og emballering av kjemikalier Mål for å fremme internasjonal handel Varselsorda fare og advarsel blir brukt sammen med de ulike farepikotgrammene for å gradere fare.

CLP Egne fare og sikkerhetssetninger. Står i datablad med forklaring = R- og S setninger KODE FARESETNINGER KODE SIKKERHETSETNINGER H200-H299 Fysisk fare P100 Generelle H300-H399 Helsefare P200 Forebyggende H400-H499 Miljøfare P300 Førstehjelp P400 Lagring P500 Avfall

Lovkrav i forhold til stoffkartotek og kjemisk risikovurdering av kjemikalier Forskrift om utførelse av arbeid Kapittel 3. Risikovurdering og tiltak 3.1. Risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. Kapittel 3. Stoffkartotek 2.1 Krav om stoffkartotek for helsefarlige stoffer Arbeidsgiver skal opprette stoffkartotek for de stoffene som kan medføre helsefare, deriblant de som dannes under prosesser i virksomheten. Stoffkartoteket skal opprettes før stoffene dannes, fremstilles, pakkes, brukes eller oppbevares i virksomheten.

Superbruker-funksjon for ECO-Online Møre og Romsdal fylkeskommune har fått i stand ei ny ordning med felles, sentral superbruker for ECO - online. Ole Johan Dybvik i Stamina Helse som har den superbruker funksjonen: Superbruker rollen innebærer mulighet til å administrere brukere med: Skal samordne kommunikasjonen med Ecoonline sentralt Kan administrere fra øverste nivå på fylket Gi tilganger og evt. fjerne tilganger og roller for brukarene i Eco Online på de lokasjonene de skal ha tilgang. Å vurdere lisensbehovet for datablad-abonnement ECO Plus ut frå faktisk bruk Superbruker vil i første omgang gå gjennom brukaroversikter og rollene til de eksisterende ECO-brukerne, fjerne inaktive brukere og sikre rette tilganger. Det er viktig at kommunikasjonen skjer via epost, då får vi også dokumentert de ulike oppdragene. Kan ikke garantere raske responstider, men det bør gå ganske gå greit. ole.j.dybvik@staminahot.no TLF: 90826091

Viktige rådgivningsoppgaver som ligger i avtalen allerede Rådgivingsoppgavene blir som før : Opplæring i bruk av Ecoonline organisere kartlegginger og registreringer av produkt til stoffkartotek Substitusjonsvurderinger Bistå med risikovurdering av sikkerhetsdatablad kontrollrutiner for innholdet i sikkerhetsdatablad overordna dokumentasjon av opplæring rettlede ulike brukergrupper i deres funksjoner i stoffkartoteket rettleie innkjøp for kvalifisering av produkt gi nødvendig innsyn og veiledning til verneombudene Disse oppgavene er det flere konsulenter i BHT som kan bidra med. Alle yrkeshygienikerne har kompetanse på dette området.

Dette skal vi ikke bistå dere med!!! Når det gjeld reinhald samordnar Byve innkjøp av reingjeringsmiddel og gjer dei naudsynte risiko- og substitutt- vurderingane rundt desse. Byve gjer ikkje slike vurderingar for reingjeringsmiddel som er kjøpt inn utanfor rammeavtalen. Kontaktperson her er Anne Bente Svendsvik epost: anne.bente.svendsvik@mrfylke.no ECOonline

Takk for oppmerksomheten!