FAKTA OM NES KOMMUNE... 2 Folketall 2008 2012... 2 Politisk organisering i Nes kommune... 3 Administrativ organisering I Nes kommune...

FAKTA OM NES KOMMUNE... 2 Folketall 2008 2012... 2 Politisk organisering i Nes kommune... 3 Administrativ organisering I Nes kommune... 4 Likestilling i Nes kommune... 5 Fremtidsutsikter... 7 RÅDMANNENS KOMMENTARER... 9 FINANSIELL ANALYSE... 10 Utgiftsfordeling etter art... 10 Hovedtall og regnskapsanalyse... 11 Nøkkeltall... 14 Finansplasseringer... 15 Innskudd... 15 Gjeldssituasjonen... 15 Nøkkeltall i Kostra... 17 FELLESTJENESTENE... 22 NES BRANNVESEN... 24 NES BARNESKOLE... 26 NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE... 29 BARNEHAGE... 32 BARNEVERN... 36 KULTUR... 45 HELSETJENESTER... 48 PLEIE OG OMSORG... 53 NAV NES... 57 TEKNISKE TJENESTER... 59 NÆRINGSFONDET... 63 IKT- SAMARBEIDET I HALLINGDAL... 65 REGNSKAPSNOTER... 67 1

FAKTA OM NES KOMMUNE Folketall 2008 2012 2008 2009 20010 2011 2012 Folketallet i Nes kommune den 31.12.2012 var 3435personer, en nedgang på 17 personer fra 31.12.2011. Folketallet var på veg opp fra en bølgedal, men synes nå å være på veg nedover igjen. Det må likevel kunne sies å være noenlunde stabilt. Hroar Scheibler: Nesbyen kirke med selvportrett, 1972 2

Politisk organisering i Nes kommune Kommunestyre Kontrollutvalg Ordfører Formannskap/ klagenemnd Administrasjonsutvalget Valgstyre Valgnemnd Oppvekst-, skole og kulturutvalg Teknisk utvalg Helse- og sosialutvalg Kommuneplanutvalg Andre utvalg Eldreråd Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Overskattetakstutvalg e-skatt Krigsskadenemnd Arbeidsmiljøutvalg Takstutvalg eiendomsskatt Overformynderi Forliksråd Vilt- og innlandsfiskenemnd Heimev. nemnd Kriseledelse Komm. repr. til eksterne styrer, råd og utvalg 3

Administrativ organisering I Nes kommune RÅDMANN Øverste ledelse og ansvar for hele den administrative organisasjonen, jf. kommuneloven 23. FELLESTJENESTER OG STAB Koordinering av merkantile tjenester/ sekretariat/arkiv/ikt. Personaladministrasjon Beredskap Skolefaglig ansvar Økonomi Brann- og feiervesen SERVICETORGET Informasjon Publikumsveiledning BARNESKOLE Grunnskoleopplæring/ barnetrinnet Skolefritidsordning Fremmedspråklig grunnskoletilbud UNGDOMSSKOLE/ KULTURSKOLE Grunnskoleopplæring/ Ungdomsskoletrinnet. Musikk/kulturskole TEKNISK Vannforsyning Avløp Renovasjon Grøntanlegg/lekeplasser Kommunale veier Forurensning Vaktmestertjeneste Renhold Kommunale bygg Prosjekt/byggeledelse Arealplanlegging Kommuneplan Utmarksforvaltning Jord/skog/næring Samferdsel og miljø Byggesaksbehandling Utslipp. Kart og oppmåling PLEIE- OG OMSORG Hjemme- og institusjonsbaserte pleie- og bistandstjenester. Tjenester i pleie- og omsorgsboliger. Tjenester i bokollektiv for demente. Tjenester for funksjonshemmede. Psykisk helsetjeneste. Tiltak for rusmiddelmisbrukere HELSETJENESTER Edruskapsarb/alk.bevilling Husbankordninger Boliger vanskeligstilte Legetjenesten Helsestasjon Jordmor Fysio-/ergoterapi BARNEHAGE Kommunale barnehager Tilrettelagte tilbud for barn i førskolealder. KULTUR Kulturhus/kino Kulturarrangement Bibliotek Tiltak for ungdom Kulturminner Støtte til frivillige org. Idrett. SOSIALE TJENESTER Sosialhjelp Flyktninger 4

Likestilling i Nes kommune Nes kommunes arbeid for likestilling er nedfelt i kommunens personalpolitiske retningslinjer: Alle medarbeidere skal behandles likeverdig og med respekt uavhengig av bakgrunn, kjønn, livssyn, etnisk eller kulturell bakgrunn og tilhørighet. Disse verdiene ligger til grunn for ansettelses- og rekrutteringsarbeidet. Retningslinjene omtaler både mål og virkemidler. Som tabellen viser, er det i dag stor overvekt av kvinner i fellestjenester, undervisning, barnehage, helse, pleie og omsorg og NAV. Kvinneandelen i fellestjenester øker stadig, mens brann fortsatt har 100% menn. Ledergruppa består av 58 % menn i 2012. LIKESTILLING Tabell 1: Kjønnsbalanse - ansatte Totalt Kvinner Menn % kvinner % menn Fellestjenester 18 14 4 77,78 22,22 Barneskole 42 31 11 73,81 26,19 Ungdomsskole 36 21 15 58,33 41,67 Barnehage 42 41 1 97,62 2,38 Kultur 6 2 4 33,33 66,67 Helse 16 11 5 68,75 31,25 PLO 184 165 19 89,67 10,33 NAV 2 2 0 100,00 0,00 Teknisk 39 21 18 53,85 46,15 Brann 3 0 3 0,00 100,00 Antall ansatte 388 308 80 79,38 20,62 Antall årsverk 295,08 231,43 63,65 78,43 21,57 Tendensen er stadig færre menn og flere kvinner i Nes kommune. Tabell 2: Gjennomsnittslønn etter utdanning (i 1000 kr): Menn Kvinner Ufaglært 313 327 Faglært 361 360 Høyere utdanning 416 424 Høyere utdanning - mer enn 3 år 446 Undervisningspers 482 456 Personlig lønn 546 483 Gjennomsnittslønn ledere 580 638 Når det gjelder lønn, gjennomfører kommunen prinsippet om lik lønn for likt arbeid. Det har blitt større lønnsdifferanse mellom ufaglærte og faglærte, men med mindre forskjell mellom kjønnene. Kvinner ligger noe høyere enn menn i kategoriene høyere utdanning, mens det er omvendt fordeling mellom kvinner og menn for de med personlig lønn. 5

Tabell 3: Heltid /deltid fordelt på kjønn: Menn Kvinner Antall Antall Deltidsstilling 32 210 Fulltidsstilling 48 98 Oversikt over stillingsstørrelse viser at kvinner er sterkt overrepresentert på deltidsstillinger, men det er en positiv tendens med flere kvinner i hele stillinger.. Personalpolitiske retningslinjer har eget punkt for tiltak på kompetanseutvikling og rekruttering med tanke på å utjevne ubalanse mellom kjønn. Endringer fra 2011: Det er ingen store endringer i kjønnsbalansen blant ansatte i Nes kommune fra 2011 til 2012, men tendensen er et stadig synkende antall menn. SYKEFRAVÆR FORDELT PÅ KVINNER OG MENN 2012: Kvinner hadde et korttidsfravær på 1,6% og et langtidsfravær på 5,1%. Til sammen 6,7%. Menn hadde et korttidsfravær på 0,9% og et langtidsfravær på 1,4%. Til sammen 2,3%. Totalt fravær var 5,7%. Endringer fra 2011: Sykefraværet blant kvinner har gått ca 0,5% ned i 2012. Menns sykefravær er omtrent det samme. Grafen viser utviklingen i fravær fordelt på kvinner og menn 6

Fremtidsutsikter Skatt pr. innbygger 2007 2011 SKATT PR. INNBYGGER 2008 2009 2010 2011 2012 Kr. pr. innbygger 20997 21436 22099 20098 21643 % av landsgjennomsnitt 92,3 90,8 90,2 88,3 90,2 De etterfølgende tabeller er hentet fra en modell Kommunenes Sentralforbund benytter i sine prognoser. 7

8

RÅDMANNENS KOMMENTARER 2012 er preget av at både inntektssiden og kostnadssiden er høyere enn budsjettert. Den økte inntektssiden gjør at kommunens driftsresultat er positivt. Men kommunen har, sammenlignet med innsparingsåret 2010 lagt seg på et høyere kostnadsnivå totalt sett. Dette må følges nøye opp. Kommunen tok for alvor tak i arbeidet med kvalitetssystemet i 2012. Det gjenstår fortsatt arbeid, men det har gitt et godt grunnlag for videre arbeid med prosedyrer og innføring av avvikssystemet i 2013. Kvalitetssystemet vil, i tillegg til å bidra til optimalisering av arbeidsrutiner, kunne bidra til enklere å få fram dokumentasjon som kreves ved tilsyn, noe som er ressurseffektivt. Kommunens byttet leverandør av sak og arkivsystem (360). I løpet av året er innføringen av emeeting planlagt. Et godt sak/arkiv-system er en forutsetning for at kommunen skal gjennomføre forsvarlig arkivering og for at saksbehandlerne skal kunne arbeide effektivt. Ved årsskiftet 2012/2013 flyttet servicetorget fra Helse og Servicetorget til kommunehuset. Det var en flytting som krevde planlegging av tjenesteleveransen og ombygging på kommunehuset i 2012. Flyttingen vil kunne bidra til en betydelig avlastning av teknisk enhet, i tillegg til at servicetorget nå befinner seg på det stedet besøkende til kommunen naturlig ser etter servicetorget. Kommunen har i 2012 startet opp arbeidet med kommuneplanen. Det er kun arealdelen som skal revideres ikke tekstdelen. Kommunen har i 2012 fulgt opp med videre arbeid innen omdømmeprosjektet. Omdømmeprosjektet har arbeidet noe i «motvind» da det er gjort tydelig for innbyggerne at det er samarbeidsproblem mellom politikere og administrasjon. Delprosjektet Nasjonal Romantisk Senter bør ikke være påvirket av disse uenighetene. Hroar Scheibler: Sissel ved Beiafjell, 1972 9

FINANSIELL ANALYSE Regnskapsførte driftsinntekter beløper seg til 281,4 millioner. Dette er 15,5 millioner mer enn budsjettert. Denne merinntekten er blant annet: statstilskudd 2,5 millioner, refusjoner fra trygdeforvaltningen 4,6 millioner, refusjon fra kommuner 2,2 millioner, momskompensasjon 2,5 millioner, salgsinntekter 0,8.og rammetilskudd 0,9. Ut fra regnskapstallene kan en registrere at driftsinntektene har økt med 5,1 % i 2012 mot 3,2 % i 2011. Totale regnskapsførte brutto driftsutgifter ekskl. avskrivinger beløper seg til 263,4 millioner. Dette er 11,7 millioner mer enn budsjettert. Det har vært et vesentlig overforbruk på kostnadssiden. Kostnadene for lønn er 8,1 millioner høyere enn budsjettert. Dette består i det vesentlige av bruk av vikarer, ekstrahjelp og overtid. Kostnader som benyttes til kommunal produksjon er 1,5 millioner over budsjett. Kjøp av tjenester fra private er 4,9 millioner høyere enn budsjett. Det må også legges til at det i tilskudd er utbetalt 0,9 millioner mer enn budsjettert.. Fratrukket regnskapsførte inntekter med 87,3millioner har vi et nettoforbruk på 176 millioner mens budsjettert beløp var 175,5 millioner. Opprinnelig budsjett var på 175,5 millioner. Dette gir et overforbruk på 0,5 millioner i forhold til revidert budsjett. Utgiftsfordeling etter art Fordeling av driftskostnader etter kostnadsart viser følgende: 10

Grafen viser forholdet mellom budsjett og regnskap for 2012. Hovedtall og regnskapsanalyse I etterfølgende avsnitt beskrives kommunens økonomiske stilling ved hjelp av to finansielle modeller: balanse og finansieringsanalyse inklusiv kommunalt regnskapsresultat. Videre gis noen sentrale nøkkeltall med kommentarer. Analysene gir oversikt over og kommenterer utviklingen av forbruk(utgifter), hvor midlene kommer fra(inntekter) og hvordan dette har påvirket kommunens gjeld og formue(balanse). Gustav Adolph Morth: Motiv fra Rukkedøla, ca. 1850 11

Sum driftsutgifter 234 162 256 570 253 394 255 722 270 677 Brutto driftsresultat 6 556 8 072-4 132-10 146-10 698 Renter/avdrag Renteinntekter -3 671-1 362-1 075-2 024-1 282 Avdrag utlån -100-143 -323-112 -91 Sum kapitalinntekter -3 771-1 505-1 398-2 136-1 373 Renteutgifter 3 942 3 790 3 131 3 419 3 525 Avdrag på lån 5 381 5 702 5 580 5 979 5 930 Utlån 18 68 142 122 217 Sum kapitalutgifter 9 341 9 560 8 853 9 520 9 672 Netto kapitalutgifter 5 570 8 055 7 455 7 384 8 299 Motpost avskrivinger -6 703-7 059-6 303-7 075-7 282 A. Netto driftsresultat 5 423 9 068-2 980-9 837-9 681 Investeringer Investeringsutgifter 20 044 13 837 20 920 42 557 16 062 Tilskudd/refusjoner -1 927-218 -6 729-12 299-646 B. Netto investeringsutgift 18 117 13 619 14 191 30 258 15 416 C. Salg aksjer/fast eiendom -2 038-374 -1 358-13 -1 037 Finansiering Bruk av nye lån inkl. endr. ub. lånemidler -18 600-8 600-11 502-22 041-12 618 Utlån/kjøp av aksjer 3 021 1 909 3 338 2 589 3 125 Avdrag lån til videre utlån 724 739 803 823 1 231 Mottatte avdrag på lån til videre utlån -900-1 419-506 -1 658-1 096 D. Netto ekstern finansiering -15 755-7 371-7 867-20 287-9 358 E. Omlegging toppfinansiering. -6 114 0 0 0 0 Endring i Arbeidskap. A+B+C+D+E 367-14 942-1 986-121 4 660 Regnskapsmessig over/underskudd 0-7 742 0-7 661-1 246 12

Beløp i 1000 kr NOTE 2008 2009 2010 2011 2012 EIENDELER Omløpsmidler: Kasse, postgiro,bank 1 17 529 6 367 5 986 8 621 9 414 Fondsmidler 2 24 723 19 864 17 171 17 709 18 319 Premieavvik 3 145 1 212 2 097 363 6 851 Fordringer 3 22 018 26 498 30 476 27 797 25 666 Sum omløpsmidler 67 415 53 941 55 730 54 490 60 250 Anleggsmidler Aksjer 52 081 52 540 52 907 53 549 54 064 Pensjonsmidler 171 656 181 759 199 215 222 891 242 252 Langsiktige utlån 4 10 723 10 679 12 922 13 394 14 964 Faste eiendeler 5 207 935 213 741 225 031 251 183 255 239 Sum anleggsmidler 442 395 458 719 490 075 541 017 566 519 Sum eiendeler 509 810 512 660 545 805 595 507 626 769 GJELD OG EGENKAPITAL Gjeld Kortsiktig gjeld 6 30 825 32 293 36 068 37 650 38 750 Pensjonsforpliktelser 220 043 244 408 262 258 292 796 318 980 Langsiktig gjeld 7 77 434 79 593 84 711 97 250 102 707 Sum gjeld 328 302 356 294 383 037 427 696 460 437 Egenkapital Fond 24 723 19 864 17 171 17 709 18 319 Likviditetsreserve 0 0 0 0 0 Annen egenkapital 156 785 136 502 145 597 150 102 148 013 Sum egenkapital 181 508 156 366 162 768 167 811 166 332 Sum gjeld og egenkapital 509 810 512 660 545 805 595 507 626 769 Bakerst i årsmeldingen presenteres regnskapsnoter. Notene viser til angitt punkt i balansen og finansieringsanalysen, og forteller mer detaljert hva som ligger bak tallene i analysen. Balansen viser kommunens bokførte eiendeler, gjeld og egenkapital pr. 31. desember. Likvide midler består av kassebeholdning, postgiro og bankinnskudd. Omløpsmidler består av likvide midler, fordringer og andre omløpsmidler. De bokførte beløp for omløpsmidler og kortsiktig gjeld gir et relativt bra grunnlag for å bedømme kommunens økonomiske tilstand. Omløpsmidlene bør være større enn den kortsiktige gjelden. Som tabellen viser, er omløpsmidlene på 60,2 mill., mens den kortsiktige gjelden utgjør 39,4 mill. Dette er bedre enn forrige år, da omløpsmidlene utgjorde 54,5 mill. og kortsiktig gjeld 37,7 mill. Analysen viser hvordan kommunen har anskaffet midler og hvordan disse er brukt i løpet av året. 13

Endring i arbeidskapital fremkommer ved summen av netto driftsresultat, netto investeringer, salg av realkapital som fast eiendom m.v. og netto ekstern finansiering. Som det fremgår av endring i arbeidskapitalen har denne vært positiv i 2012. Modellen tar ikke hensyn til endringer i ubrukte lånemidler. Nøkkeltall Skatteinngang 14

Skatte- og rammetilskuddsgrad Grafen viser skatte- og rammetilskuddsgrad i prosent i perioden 20078-2012. Framstillingen viser hvor stor andel av driftsutgiftene som dekkes inn ved kommunens andel av inntekts- og formuesskatten og rammetilskudd. Gjennomsnittlig skatte- og rammetilskuddsgrad i perioden er 64 %. Nes kommune har følgende finansplasseringer: Grunnfondsbevis i lokal sparebank: 10.000 grunnfondsbevis pålydende kr. 30,- og med en kurs varierende mellom kr. 49,50 og kr. 142,- i perioden kommunen har eid dem.. Grunnfondsbevisene er primært kjøpt for å motta et årlig utbytte som normalt vil gi en avkastning noe høyere enn rente på bankinnskudd. Finansplasseringer Innskudd Nes kommune benytter den lokale Sparebank til plassering av sine likvider og fondsmidler. Pr. 31. desember hadde kommunen 27,7 millioner innestående på konto. Kommunens totale innskuddsmasse er renteberegnet med bakgrunn i inngått bankavtale. Rentesatsen fastsettes daglig og hvor 3 måneders nibor danner basis i reguleringen. Gjeldssituasjonen Utviklingen av kommunens langsiktige gjeld, viser følgende utvikling: 2008 2009 2010 2011 2012 Lånegjeld 77 434 052 79 593 245 84 710 507 97 270 127 102 707 Pr. innbygger: 22 387 23 273 24 589 28 178 29 900 Det ble i 2012 tatt opp lån på 10,7 millioner i Kommunalbanken og 1,5 millioner i Husbanken. 15

Brutto rente- og avdragsbelastning for opptatte lån i de siste fem år viser: Beløp i 1000 kr. 2008 2009 2010 2011 2012 Renter 3 942 3 790 3 131 3 420 3 524 Avdrag 5 381 5 702 5 580 5 979 5 930 Sum 9 323 9 492 8 711 9 399 9 454 Pr. innbygger 2,70 2,78 2,53 2,72 2,75 Grafen viser hvordan langsiktig lånegjeld har utviklet seg i forhold til kommunens fondsbeholdning. Tabellen viser hvor mye som er utlånt fra næringsfond pr. 31.12. Beløp i 1000 kr 2008 2009 2010 2011 2012 Saldo 2 444 2 412 2 345 2 263 2 380 16

Nøkkeltall i Kostra Det er i presentasjonen av nøkkeltall valgt å presentere tallene fra utvalgte Hallingdalskommuner, Gjennomsnittet i Buskerud og tall fra kommunegruppe 2 hvor Nes er plassert med bakgrunn i antall innbyggere og tidligere inntektspotensiale. Prioritering Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Netto driftsutgifter pr. innbygger 1-5 år i kroner, barnehage 97 527 140 561 101 340 106 039 113 112 113 270 Netto driftsutgifter pr. innbygger 6-15år i kroner grunnskoleopplæring 102 908 159 802 87 067 123 248 112 595 94 292 Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner kommunehelsetjenesten 2 628 5 510 3 919 3 729 2 887 1 989 Netto driftsutgifter pr.innbygger i kroner pleie/omsorgstjenesten 22 090 23 610 15 007 18 760 18 124 14 450 Netto driftsutgifter pr.innbygger 20-66 år i kroner sosialtjenesten 1 863 1 648 2 798 5 310 1 839 2 835 Netto driftsutgifter pr.innbygger 0-17 år i kroner barneverntjenesten 10 363 10 045 8 970 9 593 6 839 8 123 Netto driftsutgifter pr.innb. i kr. adm,styringog fellesutgifter 6 089 9 360 10 508 7 715 5 962 4 033 Tabellen viser hvordan utvalgte tjenester prioriteres blant utvalgte kommuner Produktivitet/enhetskostn. Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsutgifter i kr. Pr barn i kommunal barnehage 130196 179 306 142 357 147 072 155 632 151 882 Brutto driftsutgifter grunnskole, pr elev 112654 145092 83353 126861 111924 89240 Elever pr. klasse klassetrinn 8. - 10. Klasse 12 11,1 13,3 12,3 12,5 15,3 Brutto driftsutgifter i kr. Pr hjemmetjenstebruker 390 368 215 205 124 947 244 527 193 620 195 992 Brutto driftsutgifter i kr. Pr. plass i komm. Institusjon 1 207 154 1 379 700 1 149 375 1 013 596 921 681 992 332 Tabellen viser produktiviteten i den enkelte tjeneste sammenlignet med utvalgte kommuner. 17

Dekningsgrad Nes Flå Gol ÅL Gruppe 2 Buskerud Andel barn 1-5 år med barnehageplass 92,0 87,8 87,4 91,1 89,4 89,7 Legeårsverk pr. 10 000 innbyggere, 14,6 9,5 14,0 14,7 12,1 9,4 kommunehelsetjenesten Andel innbyggere over 80 år på institusjon 4,1 8,1 12,9 13,3 15,4 11,7 Andel plasser i enerom kommunale pleie- og 100,0 100,0 87,3 100,0 95,5 96,4 omsorgsinstitusjoner Andel sosialhjelpstilfeller 20-66 år av innbyggere 3,4 5,1 4,2 3,4 3,6 4,0 samme aldersgruppe Andel barn med barneverntiltak ift. 5,5 5,5 4,7 5,5 5,5 5,3 innbyggere 0-17 år Sykkel/gangveier/turstier pr. 10.000 innbyggere 76,0 152,0 360,0 573,0 298,0 129,0 Tabellen viser hvor stor andel av målgruppene som benytter den tjenesten som tilbys i den enkelte kommune. Finansielle nøkkeltall Nes Flå Gol Ål Gruppe 2 Buskerud Brutto driftsresultat i prosent av 3,2 3,3 2,7 0,4 1,5 1,6 driftsinntektene Netto driftsresultat i prosent av brutto 2,8 5,6 2,7 3,0 2,2 2,5 driftsinntekter Langsiktig gjeld i prosent av 150,8 160,3 135,5 127,7 201,3 166,0 driftsinntekter Arbeidskapital i prosent av driftsinntektene 7,1 25,2 29,7 16,5 19,2 13,2 Frie inntekter i kroner pr. innbygger 47 779 63 517 48 694 50 160 51 321 44 347 Netto lånegjeld i kroner per innbygger 26 309 36 758 30 519 29 218 52 063 28 719 Tabellen viser de finansielle nøkkeltall for utvalgte kommuner. 18

Grafisk er framstilt frie inntekter i kroner pr. innbygger. Grafisk er framstilt netto lånegjeld i kroner pr. innbygger. 19

Grafen viser utviklingen i arbeidskapitalen. Grafen viser brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 20

Søylene viser langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter. Søylene viser netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. Pr. innbygger 21

Tjenestebeskrivelse og organisering Fellestjenestene skal samordne og ha støttefunksjon for kommunens informasjonsvirksomhet, merkantile tjenester og sekretærfunksjoner, arkiv, post, IKT, personaladministrasjon, økonomi og beredskap. I tillegg omfatter fellestjenestene brann og det skolefaglige ansvaret. Servicetorget er organisert som en del av fellestjenestene. Servicetorget står for er viktig del kommunens utadrettede informasjon. De er i tillegg det første kontaktleddet ved henvendelse til alle enheter innen kommunen. Overordna mål FELLESTJENESTENE mulig støtte slik at disse kan drive løpende tjenesteyting på kort og lang sikt.. I forhold til de satte mål for fellestjenestene har organisatoriske endringer medført at oppgaver ikke er blitt utført til rett tid. Satsingsområder Satsingsområder Grunnet vakanser innen fellestjenester har fokuset vært på korrekt og god daglig drift. Noe av det planlagte utviklingsarbeid er skjøvet til 2013 i påvente av nytilsettinger i starten av 2013. Likevel er det drevet opplæring både innen sak/arkivsystemet 360, nytt kvalitetssystem og nytt avvikssystem. I tillegg har det vært økt fokus på beredskapsarbeid. Fellestjenestene skal samordne og drive støttefunksjoner. Kommuneplanen slår fast at Nes skal ha et godt tjenestetilbud som er tilpasset brukerne og deres behov. Brukeren skal være i sentrum. De ansatte er kommunens viktigste ressurs, og en god personalpolitikk er viktig for å kunne få utnyttet denne ressursen optimalt. Hovedmålsettingen med fellestjenestenes drift er at de innenfor tilgjengelige rammer, økonomisk, bemanningsmessig og kompetansemessig skal gi enhetene best I samarbeid med de andre kommunene i Hallingdal ble det våren 2011 søkt om «Bolyst-midler». Nes kommune bidrar inn i prosjektet med omdømmeprosjektet. Omdømmeprosjektet er, for Nes, et hovedprosjekt med «nasjonalromantisk senter, «landsbyen i Hallingdal» og «elveparken» som delprosjekt. I 2012 er det Omdømmeprosjektet og Nasjonal romantisk senter som har hatt størst aktivitet Interkommunale samarbeidsprosjekter Fellestjenesten har som ansvarsområde å følge opp interkommunale systemet innen Økonomi, lønn og fakturering for samtlige Hallingdalskommuner. samarbeidsprosjekt innen IKT. Nes kommune har som oppgave å drifte Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Sykefravær 5,5 3,5 5,5 Resultat 2012 22

Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 4 452 6 175 72 13480 Varer og tjenester 13228 11981 110 15 279 Kjøp av tjenester 10 280 71 189 143 8 204 Overføringsutgifter 8 109 7 023 115 7 384 Finansutgifter 3 730 3 401 110 3 360 Salgsinntekter -16 276-14 711 111-12 840 Overføringsinntekter -8 305-6 237 133-8 488 Overføring uten krav -2 225-2 225 100-2 225 Finansinntekter -1 725-182 950-1 674 T o t a l t 11 268 12 415 91 22 479 Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2012 i hele tusen.. Fellestjenestene hadde i 2012 et forbruk på 91 % av budsjettet. Det er innsparing spesielt på kraftomsetning og premieavvik.ikt er i 2012 som i 2011 for lavt budsjettert. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen 23

NES BRANNVESEN Strategiske mål: Hovedmålsetningen er å drifte brannvesenet på et såpass høyt nivå at vi kan takle de utfordringer vi blir stilt overfor til enhver tid. Måloppnåelse: På beredskapssiden har vi i den sammenheng endret og intensivert øvingsplanene våre. Det er kjøpt inn et nytt datasystem (Enovate) som både forenkler planverket og systematiserer HMS-biten. Utdanning av mannskapene er krav som er satt i sentrale forskrifter men på grunn av liten satsing på deltidsbrannvesen fra sentrale myndigheter, er ikke dette kommet skikkelig i gang. Vi hadde ingen på deltidsreformen i 2010. (To er påmeldt i 2011) I november ble det imidlertid kjørt et svært vellykket TAS 3-kurs (tverrfaglig akuttmedesinsk samarbeid) i regi av Norsk Luftambulanse. Vi har ikke foretatt store investeringer på utstyrsiden i 2011 men takket være dyktige medarbeidere klarer vi å holde vårt forholdsvis gamle materiell i god stand. Samarbeidet med Flå fungerer godt og vi prøver å spesialisere oss litt forskjellig i de to kommunene, til nytte for begge. For eksempel kan nevnes overflateredning og høydemateriell. På den forebyggende siden er feiing og tilsyn av boliger så og si i rute. Vi ser stor positiv effekt av at boligtilsynet er kommet skikkelig i gang og problemer med manglende takstiger og andre sikringstiltak for feier er så å si eliminert. Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 2 425 2 593 94 2 351 Varer og tjenester 255 389 66 271 Kjøp av tjenester 226 142 159 118 Overføringsutgifter 25 20 123 62 Finansutgifter 100 100 100 113 Salgsinntekter -541-513 106-453 Overføringsinntekter -231-420 55-395 T o t a l t 2 259 2 311 98 2 067 Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2012 i hele tusen. Økonomi: Vi har totalt hatt et forbruk på 98 %. Måloppnåelse: Beredskapsbiten vanskelig å budsjettere. Vi ser gjennomgående hvert år at vi sprekker på lønnsutgifter og overføringsutgifter / kjøp av tjenester. Dette kommer av økende krav til øvelser og utdanning samtidig som utrykningsmengden varierer. At vi allikevel klarer å holde budsjettet skyldes at vi hvert år skjærer innkjøp og vedlikeholdsutgifter ned til beinet. Dette kan vi imidlertid ikke fortsette med, da det vil gå ut over beredskapen. 24

Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Nes Kirke: Akrylmaleri av Åse Lilleskar Faugstad 25

NES BARNESKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Enheten har ansvar for grunnskoleopplæring fra 1. til 7.trinn. Skolen ledes av en rektor/enhetsleder og har 2 avdelinger (1.-4. og 5.-7). Disse ledes av inspektører/avdelingsledere(fordi vi har to avdelinger, har vi delt den ene inspektørstillingen barneskolen hadde før). Skolen har ca. 30 lærere og 15 assistenter. Skoleåret 2012/2013 er det ca. 230 elever ved skolen. Overordna mål Gi tilbud om grunnskoleundervisning 1.-7.trinn I samfunnsdelen av ny kommuneplan under «Barn og unges interesser» er det satt opp noen målsettinger med særlig betydning for barneskolen(vedtatt høst 12): Nes kommune skal ha gode skoler med kompetente og stabile lærerkrefter i et stimulerende og trygt læremiljø Strategier for å nå disse målene kan bl.a. være: Tilby et stimulerende, trygt og utviklende oppvekstmiljø Ha god standard på skolebygg Satsingsområder Organisasjonsutvikling Undervisningsrettede tiltak Skolen har deltatt i regionale prosjekt (ART aggression replacement training/ Nasjonale prøver høst 2012 sinnemestering) dette følger vi opp med ART-grupper der elevene trener på nødvendige sosiale ferdigheter. It s learning er valgt som kommunens/regionens læreplattform videre framover. Dette blir et utviklingsområde for skolen i 2013. Vi har gjennom året tverrfaglig samarbeid med PPT, BUP, helsesøster og barnevernet (vi har nå utvidet til tre faste møter) samt diverse møter rundt enkeltelever(ansvarsgrupper). Barneskolen har ansvar for tidlig innsats blant annet vil dette si å legge et godt grunnlag særlig de første skoleårene (jfr grunnleggende ferdigheter). Dette er særlig viktig de 3-4 første skoleårene det er her grunnlaget legges. Skolen har nok ikke maktet å sette av så mye ressurser som vi skulle ønske til dette, men ser en liten lysning i 2012. Elevenes leseferdigheter er en nøkkelkompetanse vi bruker en del ressurser på for å sikre god framgang hele barnetrinnet. Her er det grunn til å nevne at dette er ressurser tilført skolen bl.a. fordi vi mangler logoped. Ansatte er da skolerte bl.a. til å foreta testing av elever for å avdekke hvor ressursene skal settes inn. Den innleide logopeden fungerer veldig bra, men på dette området kunne det nok vært gjort mer om vi hadde en egen logoped. Resultatene:tre mestringsnivåer (3 er best) antall elever i prosent på hvert nivå Mestringsnivå 1 Mestringsnivå 2 Mestringsnivå 3 Engelsk 18% 60% 22% Lesing 20% 59% 21% Regning 16% 49% 35% 26

Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Resultat 2011 Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Elevunders. 7.tr. 4.0 4.1 4.1 4.1 Sykefravær 3.7 <4.0 4.2 Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) Antall uønskede hendelser siste kalenderår 13 0 3 Nes kommune gjennomførte ikke personalundersøkelse i 2011. Økonomi Konto Regnskap Budsjett(revidert) Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 21 050 20 607 102 18 250 Varer og tjenester 961 1 361 71 693 Kjøp av tjenester 60 178 34 88 Overføring uten motytelse 173 109 159 173 Finansutgifter 38 38 100 70 Salgsinntekter -774-736 105-686 Overføringsinntekter -3 808-2 752 138-2600 T o t a l t 17 700 18 806 94 18 250 Tabellen viser hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2012 i hele tusen. Med stram økonomistyring og nedskjæring på bruk av vikarer - fikk vi budsjettet i havn også i 2012. 27

Søylene viser brutto driftsutgifter på grunnskole pr elev Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Åse Lilleskar Faugstad: Imle, akryl på plate 28

NES UNGDOMSSKOLE /NES OG FLÅ KULTURSKOLE Tjenestebeskrivelse og organisering Opplæring på grunnskolens ungdomstrinn (8.-10.kl) for alle ungdommer i alderen 13-16 år som er bosatt i Nes kommune. Opplæringen gis på grunnlag av opplæringslova og gjeldende læreplaner L-06. Opplæringstilbud innen musikk og dans for barn og ungdom som er bosatt i Nes og Flå, primært for aldersgruppa 6-19 år. Skoleåret består av 190 skoledager og følger kommunens fastsatte skolerute. Overordna mål Nes ungdomsskole skal være en skole der elevene lærer for livet gi den enkelte elev opplæring tilpasset evner og forutsetninger, samt individuell elevvurdering gi elevene fysiske og intellektuelle utfordringer være en skole som samarbeider godt med den enkelte elevs foreldre/foresatte være en inkluderende skole preget av trygghet og trivsel der elevene tar medansvar for egen utvikling og for fellesskapet legger vekt på det faglige læringsutbyttet til elevene Læringsmiljøet på ungdomsskolen har vært godt i 2012. Personalet på skolen har lagt vekt på gode relasjoner til hver enkelt elev og best mulig faglig utbytte for den enkelte elev, samt at flest mulig elever skulle trives på skolen. Elevundersøkelser viser at de fleste elevene trives godt på skolen. Skolen evaluerer elevenes utbytte av opplæringen ved vurdering med og uten karakterer og nivå i forhold til måloppnåelse av kompetansemålene i læreplanen av 2006. Elevenes måloppnåelse ligger noe over landsgjennomsnittet når en ser på eksamensresultater og nasjonale prøver. Nes og Flå kulturskole skal tilby opplæring innen o sang, klaver, messing og treblås o slagverk, gitar og band o samspill og korps o jazz- og klassisk dans o Musikk for alle organisere kulturskolen slik at ansatte og elever opplever et godt faglig miljø med utviklingsmuligheter. aktiv innsats for å rekruttere og ta vare på kvalifiserte lærere undervisningen har høy kvalitet o gi lærere årlige etterutdanningstilbud o tilstrekkelig utstyr o IKT som hjelpemiddel i arbeidet Kulturskolen har lagt bak seg et år med god måloppnåelse. Korps i skolen er etablert i begge kommunene og det har ført til økt rekruttering til skolekorpsene. Satsingsområder Enheten skal ha et godt arbeidsmiljø Kompetanseutvikling Bedriftshelsetjenesten (HAVA) deltok i et prosjekt på enheten med målsetning om et enda bedre arbeidsmiljø på ungdomsskolen. Rapporten fra HAVA viser at det er et godt arbeidsmiljø på skolen, samtidig ligger det i rapporten en del forslag til tiltak for at arbeidsmiljøet skal bli enda bedre. Det er jobbet med tiltakene, men arbeidet er ikke ferdig og fortsetter i 2013. Pedagogene på enheten har deltatt på skolering innenfor feltene relasjonsledelse, klasseledelse og IKT. Enheten er godt fornøyd med hva som er oppnådd innenfor satsingsområdene. 29

Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Resultat 2012 Sykefravær 2,9% 3,2 3,7% Økonomi Konto Regnskap Budsjett(revidert) Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 17 717 17 345 102 15 479 Varer og tjenester 1 592 1 213 131 1 014 Kjøp av tjenester 220 0 0 215 Overføring uten motytelse 212 4 5291 112 Finansutgifter 72 72 100 81 Salgsinntekter -498-630 79-496 Overføringsinntekter -3 244-1 889 172-2 273 T o t a l t 16 041 16 115 10 14 131 Regnskapet ble analysert kontinuerlig med månedlige rapporter i 2012. Regnskapet for enheten viser avvik fra budsjettet både når det gjelder utgifter og inntekter. I den daglige driften av skolen vil behovet for ressurser endres gjennom året. Det vil si at utgifter ut over budsjettet dekkes av ikke budsjetterte inntekter, og at forbruksprosenten på enkeltposter vil variere. Enheten styrte etter et forbruk innenfor budsjettrammene og resultatet viser et totalforbruk på 100 % per dags dato. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Resultat 2012 Sykefravær 2,6 % 3,2 3,7% 30

Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Søylene viser elever pr. klasse trinn 8.-10. klasse for utvalgte kommuner 31

Tjenestebeskrivelse og organisering Enhet barnehage tilbyr barnehageplasser til alle barn som bor i Nes kommune under opplæringspliktig alder.nes kommune har for tiden 4 kommunale barnehager med til sammen 9 avdelinger. Tre av avdelingene gir tilbud til barn fra 0 3 år, to avdelinger til barn fra 3-5 år, og 4 avdelinger til barn fra 0-5år. Enhet barnehage skal også gi tilbud og prioritere barn med funksjonshemninger Overordna mål Gi tilbud til barn som har rett på barnehageplass Alle barn som søkte til hovedopptaket fikk tildelt plass fra høsten 2012. For å klare dette, ble barnegruppa i Friskussen barnehage utvidet med 3 hele plasser for barn under 3 år. Det ble samtidig ansatt en ekstra førskolelærer i 100 % stilling. På våren 2012 ble det tildelt nye plasser for barn på venteliste ved å utvide en stilling i Rukkedalen barnehage. Gi et pedagogisk tilbud basert på faglige satsingsområder og god kompetanse Personalet har jobbet bevisst og målrettet. De fleste planer er gjennomført, og opplegg og aktiviteter blir kontinuerlig evaluert og justert til det bedre.. Alle barnehagene har hatt styrer og de fleste ped.ledere med førskolelærerutdanning. Det har vært nødvendig å ansette noen ped.ledere på dispensasjon pga. langvarig sykdom og permisjoner. Mange av assistentene er utdannet barne- og ungdomsarbeidere. BARNEHAGE Det er fortsatt ikke ansatt logoped kommune. Dette er et savn, for det er mange barn som strever med ulike språkproblemer. I enkelte tilfeller har det vært nødvendig å kjøpe logopedtjenester utenfra. Alle barnehagene har deltatt i prosjektet Felles løft for tidlig innsats som er et pilotprosjekt med språk- og sosial utvikling/stimulering som hovedområde. Prosjektet for barnehagene avsluttes våren 2013 og går da over i et samarbeidsprosjekt med skolene. Evalueringen så langt viser at dette prosjektet har vært lærerikt og nyttig for alle. Barnehagepersonale skal være i stand til å gi omsorg og opplæring i samsvar med sentrale føringer og målsettinger Barnehagene har utarbeidet egne årsplaner i tillegg til «Felles årsplan» for enheten. Disse tar utgangpunkt i Rammeplan for barnehagen. Årsplanene er i år utarbeidet som kalendere slik at de forhåpentligvis blir mer brukt og lest av foreldrene.. Barna har fått utfordringer og opplevelser/erfaringer ut fra alder og modenhet, og det har vært egne opplegg for de ulike aldersgruppene. Satsingsområder Sørge for at barna i barnehagen får en trygg og utviklende oppvekst Alle barna har venner i barnehagen og virker tilfredse med oppholdet i. Foreldrene er også fornøyd med barnehagetilbudet. Enheten opplever få/ingen klager. 32

Sørge for en tilfredsstillende bemanning også ved sykefravær Bemanningen dette året har vært tilfredsstillende. Bemanningsnormen i Nes er 6 (3 under 3) barn per voksen, og dette er et minimum for å kunne gi hvert enkelt barn den oppfølging og omsorg det har krav på. Det er viktig at barnehagene kan sette inn vikar ved sykdom og ferieavvikling for å kunne ivareta alle barna og drive en pedagogisk virksomhet. Vaktmestertjenesten har fungert veldig bra. Legge til rette for opplæring og oppfølging av personalet Det er utarbeidet opplæringsplaner og gjennomført kurs for alle yrkesgrupper innen enheten. Alle får også mulighet til å delta i nettverk på tvers av barnehagene.. Prosjektet «Felles løft for tidlig innsats» har også i år blitt gjennomført med 3 samlinger a 3 dager.i tillegg har det blitt utarbeidet og gjennomført handlingsplaner mellom samlingene der alle har vært delaktig. Det tverrfaglige samarbeidet har blitt styrket. Styringsmål Styringsmål Brukertilfredshet (skala fra 1 6) Status Nes v/forr. måling (2011) 5,2 (i 2009) Landet måling Mål 2012 Resultat 2012 5,0 5,0 Barnehagene har gjennomført egne undersøkelser uten vekting. Sykefravær 4,2 % 5 % 6,4 % Medarbeidertilfredshet (skala fra 1 6) 5,0 (i 2009) 5,0 Skal gjennomføres i 2013 Årsaken til at sykefraværet har gått opp, er pga. tre lange sykefravær (bl.a. pga. svangerskap). 33

Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Hele enheten 13 539 13 660 99 11 240 Lønnsutgifter 16 843 16 013 105 15 096 Varer og tjenester 511 595 86 510 Kjøp av tjenester 110 80 137 45 Overføringsutgifter 97 36 269 56 Finansutgifter 233 233 100 233 Salgsinntekter -3 059-3 170 97-3 066 Overføringsinntekter -943-127 742-1 043 Overføringer til uten krav -240 0 0 0 Finansinntekter -13 0 0-590 Total har enheten et forbruk på 99 % i forhold til budsjettet. Styrerne er flinke til å overholde egne budsjetter i forhold til varer og tjenester. Økte lønnsutgifter skyldes økte vikarutgifter ved sykdom, lønning av lærling, samt økte lønninger i forbindelse med lønnsoppgjøret i høst. En del av disse utgiftene dekkes inn med sykelønnsrefusjoner, svangerskapsrefusjon og tilretteleggingstilskudd på ca. kr. 600 000. (se overføringsinntekter ptk 17), samt justering av lønnsbudsjettet etter lønnsoppgjøret. Overføringsinntekter er i tillegg tilskudd fra staten (kompetansemidler, tilskudd til minoritetsspråklige og refusjon for plasser til Mottaket), kompensert merverdiavgift, refusjoner fra private og andre kommuner. Pkt. 18 er «Andre statlige overføringer» og gjelder integreringstilskudd. Pkt. 15 Finansutgifter er renger og avdrag på lån for påbygg i Nesbyen barnehage 2008. 34

Søylene viser brutto driftsutgifter pr. barn i kommunal barnehage for utvalgte kommuner. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Tusjtegning: Randi Wardenær, staveloftet 35

INNLEDNING Årsmeldingen belyser virksomheten i Hallingdal barnevernteneste hvor det sees på målsettinger, økonomi, antall saker og bemanning samt andre faktorer som har påvirket virksomheten i 2012. MÅL Lovens målsetting: Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår Målsettingene i samarbeidsavtalen for Hallingdal barnevernteneste: Sitat fra samarbeidsavtalen: «Målsettinga med oppretting av eit felles barnevern er todelt: 1. Bidra til trygging av eit breitt fagog kompetansemiljø innan tenesta og dermed syte for god rekruttering. 2. Endra organisering som på sikt fører til kostnadseffektivisering.» Regnskap 2009 BARNEVERN Budsjett 2010 Statens mål for satsing på barnevernet gjennom øremerkede tilskudd: Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Mer detaljerte målsettinger er å få andelen fristoverskridelser på meldinger og undersøkelser ned. Det er også et mål å øke andelen av barn i barnevernet med tiltaksplan og omsorgsplan samt øke andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører. Disse målene er satt fordi svært mange kommuner har avvik på disse lovhjemlede områdene. For å bidra til å nå disse målene, fikk Hallingdal barnevernteneste 1 ny saksbehandlerstilling i 2012 av disse øremerkede statsmidlene. Måloppnåelse kommenteres i årsmeldingens konklusjon. ØKONOMI Tabellen viser tall for barneverntjenestene i hele Hallingdal. Regnskapstallene for 2009 og 2010 er tall fra før sammenslåing, mens 2011 og 2012 er tall for Hallingdal barnevernteneste. Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Regnskap 2012 Tjeneste 244 Administrasjon / fellesutgifter 15 704 580 13 948 836 15 100 000 14 426 727 15 100 000 17 031 849 Tjeneste 251 Barneverntiltak i hjemmet 6 864 330 4 254 219 4 568 000 3 968 992 5 365 000 3 994 377 Tjeneste 252 Barneverntiltak utenfor hjemmet 16 798 391 17 881 230 17 032 000 16 175 915 16 785 000 19 679 915 Kommentarer til regnskapstallene for 2012: Her kommenteres i all hovedsak tallene for 2012. Sammenligningen med tidligere år kan kommenteres i andre sammenhenger. Utgiftene til administrasjon/fellesutgifter (tjeneste 244) betales etter avtalt fordelingsnøkkel kommunene i mellom. Utgifter som går på det enkelte barn, enten i hjemmet (tjeneste 251) eller utenfor 39 367 301 33 000 000 36 084 285 36 700 000 34 571 634 37 250 000 40 706 141 hjemmet (tjeneste 252), betales av den kommunen hvor barnet bor. På tjeneste 244 - administrasjon / fellesutgifter har vi brukt 112,79 % av budsjett. På tjeneste 251 barneverntiltak i hjemmet har vi brukt 74,45 % av det totale budsjett. På tjeneste 252 barneverntiltak utenfor hjemmet har vi brukt 117,25 % av budsjettet. 36

I regnskapstallene på tjeneste 244 for 2012 ligger det inne 2 nye stillinger. Begge stillingene, både den øremerkede stilling fra staten og den kommunale stillingen, ble budsjettert på 251. Dette fordi stillingene skulle dekkes av innsparing på den tjenesten. Det framgår av mindreforbruket på 251 i regnskapet for 2012. Hovedårsaken til merforbruket på tjeneste 244 er bruk av konsulenter til saksbehandling p.g.a. sykefravær og vakanser i stillinger og høyt merforbruk til advokat på grunn av mange saker i Fylkesnemnda og i Tingretten. Utgiftene til advokat har gått opp fra kr 570 000 i 2011 til 1 300 000 i 2012. Det har vært arbeidet med å redusere kostnadene til kjøp av tjenester. I 2011 ble det totalt bruk kr.2,8 millioner til konsulenttjenester mens det i 2012 ble brukt kr. 2,1. Kostnadene til bruk av psykologisk sakkyndig var i 2011 kr 820 000 mens tilsvarende kostnad for 2012 var kr 170 000. Imidlertid har, som nevnt over, utgiftene til advokat gått opp. På barneverntiltak i hjemmet (tjeneste 251) er der er mindreforbruk siden de 2 nye stillingene var budsjettert her fra 1/7-2012, men som nevnt over, er regnskapsført på tjeneste 244. På tjeneste 252 har vi et overforbruk på i underkant av 2,9 millioner. Hallingdal barnevernteneste har overtatt omsorgen for/plassert flere barn enn hva vi kjente til da budsjettet for 2012 ble lagt. Ved inngangen til 2012 hadde vi totalt 53 barn med barneverntiltak utenfor hjemmet. Ved årets slutt har vi totalt 74 barn med slike tiltak. Dette er hovedgrunnen til at vi i 2012 ikke har klart å holde oss innenfor den totale budsjettrammen på kr. 37 250 000. ANTALL SAKER Tabellen nedenfor viser totalt antall saker i alle Hallingdalskommunene i årene 2010, 2011 og2012. Tallene i rubrikken «I løpet av året» viser totalt antall saker som tjenesten har arbeidet med i løpet av året. Tallene i rubrikken «I slutten av året» viser status pr. 31.12 hvert år. Forskjellene i tallene «I løpet av året» og «I slutten av året» viser at det i løpet av året kommer nye saker til, mens andre blir avsluttet. «Omsorg» er tallene for antall barn som kommunene har omsorgen for og som er lovhjemlet etter bvl 4-12 og «Hjelpetiltak» viser antall barn som vi har hatt frivillig tiltak for etter bvl 4-4. Rubrikken «251» viser antall barn som har hatt tiltak hvor barnet fortsatt bor i sitt opprinnelige hjem mens rubrikken «252» viser antall barn som har hatt tiltak utenfor hjemmet. Tiltak utenfor hjemmet er i all hovedsak fosterhjem og institusjon, men det kan også være tiltak/ettervernstiltak hvor barn bor på hybel med ulike form for oppfølging. Tallene nedenfor er hentet fra SSB-rapporteringen. Ant. barn I løpet av året Slutten av året Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) 2010 39 215 183 71 33 131 113 51 2011 37 198 170 65 32 132 111 53 2012 42 187 143 86 38 132 96 74 a) Barn med tiltak i hjemmet b) Barn med tiltak utenfor hjemmet Kommentar: Tabellen viser at Hallingdal barnevernteneste hadde omsorgs- og hjelpetiltak for 229 barn i løpet av 2012, 235 barn i 2011 og 254 barn i 2010- Vi ser nedgang i barn som får hjelp mens de bor i sitt opprinnelige hjem (fra 183 i 2010 til 143 i 2012). Det har samtidig vært en oppgang i barn som har fått tiltak utenfor sitt opprinnelige hjem (fra 71 i 2010 til 86 i 2012). Tiltak utenfor opprinnelig hjem er 37

både mer arbeidskrevende og mer kostnadskrevende. Antall meldinger og undersøkelser: Neste tabell viser totalt antall meldinger og undersøkelser som Hallingdalskommunene har hatt i løpet av året. Antall meldinger viser totalt antall meldinger som har kommet i løpet av året. Henlagte meldinger viser tallet på de meldingene som er avklart innen meldingsfristen og hvor det Antall meldinger Henlagte meldinger ikke blir satt i gang undersøkelse. Alle sakene som det er satt i gang undersøkelser i, finnes i rubrikken «Undersøkelser i alt». Hvert år er det gjennomført flere undersøkelser enn differansen mellom antall meldinger og henlagte meldinger. Årsaken til dette er at det finnes meldinger fra slutten av året før hvor undersøkelsen først er satt i gang året etter. Tallene nedenfor er hentet fra SSB-rapporteringen. Antall meldinger og undersøkelser Avslutta undersøkelser i Undersøkelser i alt alt Vedtak etter BVL Undersøkelser over 3 mnd 2010 214 27 199 125 94 37 2011 233 22 234 175 94 47 2012 184 29 192 163 80 64 Kommentar: Tabellen viser at antall meldinger økte fra 214 meldinger i 2010 til 233 i 2011 for så å gå ned til 184 meldinger i 2012. Selv om antall meldinger har blitt færre i 2012, så har innholdet i flere av meldingene vært mer alvorlige med bl.a. mistanke om vold og mistanke om seksuelle overgrep. Det har også vært en økning i saker hvor barn har store problemer p.g.a. uenighet/konflikt mellom foreldre etter seperasjon og skilsmisse. Med andre ord har ikke nedgangen i antall meldinger ført til mindre arbeid fordi sakene har vært mer komplekse og dermed vanskeligere å undersøke. I 2012 ble det arbeidet med 192 undersøkelser i Hallingdal barnevernteneste og 163 av disse sakene ble avsluttet. I 2011 ble det arbeidet med 234 saker hvor 175 av dem ble avsluttet. En av årsakene til at flere saker ble arbeidet med og avsluttet i 2011 enn i 2012, er at vi leide inn mer konsulenthjelp til å gjennomføre slike undersøkelser i 2011. I 2011 var det 94 av de 175 avsluttede sakene som førte til vedtak (tiltak) etter barnevernloven. 80 av sakene i 2012 førte til tiltak. I 2011 var det 47 av undersøkelsessakene som ikke ble gjennomført innen fristen på 3 måneder. I 64 saker i 2012 var vi ikke ferdig med undersøkelsen innen denne fristen. Det er disse avvikene som har fått presseomtale i februar 2013.Det er viktig å understreke at det har vært arbeidet med sakene, men av ulike årsaker er ikke arbeidet ferdigstilt innen fristen. Årsakene til avvikene er listet opp i punkt 6 i denne årsmeldingen. SAMMENSLÅING OG OMORGANISERING Siden 1. januar 2011 har det vært en omfattende sammenslåings- og omorganiseringsprosess i barnevernet i Hallingdal. Utfordringene har vært mange. Utfordringene har bl.a. bestått i uklare forventninger og uklare målsettinger praktiske utfordringer (flytting til uferdige lokaler, edb-systemer, postgang, arkiv, nye rutiner m.m.), et års forsinkelse i ferdigstillelse av nye lokaler (noe som førte til behov for ulike overgangsordninger) menneskelige og relasjonelle utfordringer (med bl.a. relasjonell uro og store arbeidsbelastninger) økonomiske utfordringer (bl.a. innenfor økonomistyring, økonomirapportering til 6 kommuner og flere kostnadskrevende barneverntiltak) faglige utfordringer (bl.a. stor arbeidsmengde samtidig med behov 38

for utvikling av nye felles rutiner, internkontrollsystem, utvikling av barnevernvakt og faglig samkjøring), samhandlingsutfordringer utad (etablering av gode samarbeidssystemer med alle kommunale instanser, familievern, BUP, PPT og Bufetat) og å utvikle en ny felles kultur og ny organisering På bakgrunn av erfaringene gjort i 2011 og 2012, ble organiseringen av tjenesten endret fra 4 til 3 team fra og med 1. januar 2013.. Barn uten tiltaksplan Barn uten omsorgsplan Se også pkt. 8 «Balansen mellom daglig drift og utvikling/omstilling». AVVIK SETT I FORHOLD TIL PERSONALSITUASJONEN OG KOMPETANSE/OPPLÆRING Tabellen nedenfor viser andre avvik utover de avvikene som allerede finnes i tabellen for meldinger og undersøkelser. Barn som har vi arbeider med skal enten ha tiltaksplan eller omsorgsplan. I tillegg er det pålagt at alle barn i fosterhjem har rett på tilsynsfører med 4 tilsynsbesøk i året. Videre har alle barn som vi har omsorgen for rett til 4 oppfølgingsbesøk i året av en saksbehandler i barnevernet. Barn uten tilsynsfører Tilsynsbesøk ikke oppfylt (4 pr.år) Oppfølgingsbesøk ikke oppfylt (2/4 pr. år) Hol 8 0 1 6 11 Ål 3 0 3 4 6 Gol 14 4 4 3 1 Hemsedal 8 0 2 8 5 Nes 5 0 3 6 2 Flå 1 0 0 0 1 Sum 39 4 13 27 26 Av de 187 barna som hadde hjelpetiltak hos oss i 2012, var det 39 som ikke hadde godkjent tiltaksplan. Sakene kan variere fra at tiltaksplan er under utarbeiding til at tiltaksplanen er utformet, men ikke godkjent og underskrevet av partene. 4 av de barna som vi har omsorgen for, manglet omsorgsplan. 13 barn manglet tilsynsfører. 27 barn hadde ikke oppfylt plikten om 4 besøk fra tilsynsfører pr år og i 26 saker oppfylte vi ikke plikten om 4 oppfølgingsbesøk i året fra saksbehandler. I noen tilfeller kan etter bestemte kriterier, antall oppfølgingsbesøk reduseres til 2 i året. Årsakene til disse avvikene (både i tabellen over og overskridelse av undersøkelsesfristen) kan forklares med at 2012 har vært et krevende år for Hallingdal barnevernteneste på grunn av flere forhold: Det har vært det første normale driftsåret i egne lokaler. Innflyttingen i nye lokaler på Ål skjedde like før jul i 2011. Flere praktiske forhold var ikke på plass før godt ut på vårparten 2012. Innkjøring av ny organisasjonsmodell med funksjonsdelt teamorganisering. Teamene har trengt tid til å samkjøre seg. I tillegg har vi hatt utfordringer med overføring av saker mellom teamene noe som har vist behovet for samkjøring og utvikling av godt samarbeid mellom teamene. Mange slitne medarbeidere blant annet på grunn av stor saksmengde, krevende og utfordrende saker og en krevende og utfordrende sammenslåings- og omstillingsprosess. Stort sykefravær. Sykefraværet var på hele 18 prosent første kvartal. I andre kvartal var sykefraværet på 11,8 prosent, i 3.kvartal var den på 10,5 og i 39

4. kvartal 11,2%. På årsbasis betyr dette et sykefraværet på 12,9 % Ledige stillinger på grunn av oppsigelser, svangerskapspermisjoner og omsorgspermisjoner. På det meste hadde tjenesten 7 ledige stillinger i en periode. Mange nyansatte med liten fartstid i fra barnevernet. Dette har krevd mye fokus og tid på opplæring, oppfølging, faglige konsultasjoner og veiledning. Mindre kjøp av konsulenttjenester (cakr. 700 000,-) og psykologisk sakkyndig (ca. kr. 600 000,-). Til en viss grad kan vi si at vi kjøpte oss ut av situasjonen i 2011 ved hjelp av konsulenthjelp og bruk av psykologisk sakkyndig. Noe vi har gjort i mindre grad i 2012 Det er mye god kompetanse i Hallingdal barnevernteneste. Imidlertid er det behov for både å utvikle kompetansen til de som allerede arbeider her og det er behov for høyrere kompetanse for å dekke behovene i de utfordrende og vanskeligste sakene. Videreutvikling av kompetansen til dagens ansatte, må skje gjennom flere ulike tiltak som bl.a. intern opplæring/kurs, eksterne kurs, videreutdanning, faglig veiledning individuelt og i gruppe og bruk av intern og ekstern konsultasjon. Vi har i 2012 gjort mye for å rekruttere fagpersoner med barnevernfaglig praksis og som allerede har relevante videreutdanninger med påfølgende relevant praksis og helst med klinisk godkjenning. Dette for å bidra til å dekke behovene i de utfordrende og vanskeligste sakene. Vi har så langt ikke lykkes med det. I 2012 har det blitt brukt tid og ressurser på opplæring i henhold til utarbeidet opplæringsplan. Dette arbeidet må fortsette i 2013. Vi må derfor satse på å videreutvikle de ansatte som vi har. Det utarbeides en opplæringsplan også for 2013 og det søkes statsmidler til å realisere tiltakene i planen. BALANSEN MELLOM DAGLIG DRIFT OG UTVIKLING/OMSTILLING Som en del av sammenslåingsprosessen har det vært viktig å finne en rimelig og formålstjenlig balanse mellom daglig drift og utvikling/omstilling. Tjenesten har hatt behov for å samkjøre seg i forhold til faglig tenkning, faglig metodisk jobbing, felles rutiner og felles forståelse og praktisering av disse. For å få dette til er man avhengig av samhandling bl.a. gjennom møter og utviklings- og opplæringsdager. Dette har vært utfordrende med den store saksmengden og den store pågangen av nye, alvorlige, krevende og utfordrende saker. Sammen med teamlederne og de ansatte har barnevernleder forsøkt å finne en rimelig og formålstjenlig balanse mellom daglig drift og utvikling/omstilling. SAMARBEIDET MED BUFETAT Det har det flere ganger de siste par årene blitt stilt spørsmål ved om oppgave- og ansvarsfordelingen mellom stat og kommune fungerer godt nok. Seinest i evalueringsarbeidet av Bufetat og Bufetats samarbeid og samhandling med kommunene. Det blir også stilt spørsmål ved om kommunene i stor nok grad ivaretar sitt ansvar i de ulike tiltakskjedene. De siste årene har det vært mye fokus på om staten gir det tilbudet som de er ansvarlige for. Nå blir også kommunene i større grad utfordret på om de ivaretar sitt ansvar. I rundskriv Q-06/2007 som tar for seg oppgave- og ansvarsdelingen mellom stat og kommune, defineres det tydelig at kommunene har ansvar for: Det forebyggende arbeidet, hjelpetiltak i hjemmet, initiativ til plassering av barn utenfor hjemmet, oppfølging av plasserte barn utenfor hjemmet og godkjenning av fosterhjem. Staten kan ha noen hjelpetiltak i hjemmet. Det gjelder i all hovedsak evidensbaserte hjelpetiltak som MST og PMTO (tiltak hvor Bufetat krever at det skal foreligge en alvorlighetsgrad som tenderer opp mot plassering). Bufetat lovde 40

2 statlige stillinger i Hallingdal innenfor evidensbaserte hjelpetiltak i hjemmet. Den ene stillingen var i drift i ca. 1 år før den ble trukket tilbake. I dag finnes det en slik stilling i Hallingdal. Rådmannen i Ål og barnevernleder klagde til Bufetat på dette uten å nå fram. Det betyr at kommunene selv må utvikle de kommunale hjelpetiltakene i hjemmet. I dag har Hallingdal barnevernteneste en medarbeider som er tiltaksarbeider på heltid. Det er uten tvil for lite. Hallingdal barnevernteneste har hvert år ca. 200 barn med tiltak i opprinnelig familie. I flere år har Hallingdalskommunene kompensert for dette ved å kjøpe inn tjenester fra konsulter og private oppdragstakere. Vi må utvikle dette tilbudet og gjøre det mer differensiert. Det er derfor helt nødvendig at Hallingdal får en egen gruppe på mellom 3 og 4 ansatte som skal utgjøre tiltaksapparatet til barn, unge og familier med tiltak i opprinnelig familie. Det er samtidig viktig å utvikle gode og sammenhengende tiltakskjeder mellom kommunale og statlige barneverntiltak. En av Bufetats viktigste oppgaver er å bistå kommunene med fosterhjemsplasser, beredskapshjem, institusjonsplasser og akuttplasser. Som statistikken viser, så har Hallingdal barneverntjenesten hatt betraktelig flere plassering i 2012 enn tidligere. Bufetat har ikke klart å dekke det behovet vår tjeneste har hatt. Dette har skapt forsinkelser i sakene og betydelig merarbeid for våre medarbeidere. Samarbeidsrelasjonene til Bufetat er rimelig gode, men tiltaksapparatet er ikke tilstrekkelig. SAMARBEID OG SAMHANDLING MED ANDRE INSTANSER Hallingdal barnevern har også en stor utfordring i forhold til å vedlikeholde og å utvikle god samhandling og godt samarbeid med andre kommunale tjenestene i alle seks kommunene. Dette gjelder både i det forebyggende arbeidet og i samarbeidet rundt den enkelte familie og de utsatte barna. For at barn og familier skal få et godt og helhetlig tilbud er det viktig å ha gode samarbeidsrutiner og samarbeidsrelasjoner til bl.a. barnehager, skoler, helsestasjoner, PP-tjenester, avdelinger for psykisk helse, NAV, pleieog omsorgsavdelingene og politi. I tillegg til alle de kommunale instansene, må vi videreutvikle samarbeidet med Bufetat og andre tjenester som familievernkontoret og BUP. Det eksisterer allerede mange gode samarbeidsrelasjoner og samarbeidsrutiner. Det er tatt flere initiativ fra ulikt hold for å få til dette. Imidlertid ser det ut som det er behov for å «nyetablere» samarbeid med flere av instansene samt videreutvikle både samarbeidsrelasjoner og samarbeidsrutiner. Det har vært vanskelig å bidra med tilstrekkelig oppfølging i alle kommunene p.g.a. det harde arbeidspresset som har vært (mange saker og få til å følge disse opp, se over). Videre har vi hatt intensjonen om å bidra i tverrfaglige team i alle kommunene. Det har vært vanskelig å oppfylle i 2012 p.g.a. at vi har prioritert å arbeide med sakene våre. Siste måneden i 2012 deltok vi ikke på tverrfaglige møter i det hele tatt p.g.a. bemanningssituasjonen. I løpet av 2012 måtte vi også avlyse en del av de tverrfaglige møtene bl.a. p.g.a. sykdom. Hadde vi ikke gjort denne prioriteringen, ville avvikene vært enda større i 2012. SAMARBEIDET MED ASYLMOTTAKENE Kommunene Ål, Hemsedal og Nes har asylmottak. Barnevernloven gjelder også for de barna som lever i mottakene. Begge de siste årene har vi hatt flere saker i mottakene som har ført til barnevernssaker. I perioder i 2012 har flere av utrykningene på barnevernvakta vært saker på mottakene. Det er viktig å få i gang en prosess hvor det gås opp en tydelig grense på hva mottakene skal takle selv og hva barneverntjenesten skal bidra med. Videre bør det også vurderes om de kommunene som har mottak, bør bidra med ekstra 41

midler til en stillingsressurs i barnevernet som er øremerket dette arbeidsområdet. KONKLUSJON, MÅLOPPNÅELSE OG UTFORDRINGER VIDERE Lukking av avvik for 2011: De to største avvikene som ble påpekt av fylkesmannen i 2011, var mangel på internkontrollsystem og rutinehåndbok. Dette avviket ble lukket våren 2012. Vi jobber fortsatt med å implementere og kontinuerlig forbedre internkontrollsystemet og rutinene. Lovens målsetting: Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Barneverntjenesten skal også bidra til at barn og unge får trygge oppvekstkår Måloppnåelse: Statistikken viser at de to siste årene har vi arbeidet mer enn tidligere med de barna som er mest utsatt. Det vises ved at vi har gitt flere barn et tilbud utenfor opprinnelig familie (fosterhjem og institusjonsplass) og vi har fortsatt gitt mange barn tiltak i opprinnelig familie. Tjenesten kan fortsatt styrkes ved å utvide tilbudet til barn i opprinnelig familie ved å utvikle vårt eget tiltaksapparat. Vi har et stort avvik på barn som ikke har tiltaksplan og vi har for stort avvik på 3 måneders fristen i undersøkelsessaker. Vi må også bli bedre på de tjenestene vi skal gi til de barna som bor i institusjon og fosterhjem. Vi har avvik både på omsorgsplaner og på antall tilsynsbesøk i fosterhjem (av tilsynsfører) og antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Vi har også barn som bor i fosterhjem som ikke har oppnevnt tilsynsfører. Dette viser at vi ikke oppfyller lovens krav. Det betyr imidlertid ikke at de ansatte står på og jobber. De gjør en formidabel innsats. Det jobbes lange dager og på toppen kommer belastningen med å ha barnevernvakt. Utfordring framover: Vi må i større grad ha fokus på lukking av avvik. Det krever at vi må bruke det verktøyet som er utviklet gjennom internkontrollsystemet vårt. Avvikene for 2012 var kjente, men vi hadde ikke ressurser til å lukke avvikene. Det krever også at vi har en bemanningssituasjon som gjør det mulig samt at vi har nødvendig kompetanse. Målsettingene i samarbeidsavtalen for Hallingdal barnevernteneste: Mål: Bidra til trygging av et bredt fag og kompetansemiljø i tjenesten og dermed sørge for god rekruttering. Måloppnåelse: Vi er forhåpentligvis et stykke på vei for å nå dette målet. Imidlertid har flere enn forventet valgt å slutte i jobben. Noe som betyr at vi har hatt 2 år med mye rekrutteringsarbeid hvor en stor del av de ansatte er forholdsvis nyutdannet eller kommer fra andre tjenesteområder med liten erfaring fra barnevern. Dette har ført til behov for opplæring og kompetansebygging. Dersom vi klarer å stabilisere bemanningssituasjonen, kan målet nås på sikt. Utfordring framover: Få ned sykefraværet og redusere turnover. Jobbe videre med tiltak som får ansatte til å stå i den utfordrende barnevernsjobben. Fortsette målrettet med kompetanseheving og målrettet kulturutvikling. I 2012 har barneverntjenesten vært preget av mye pågangsmot og stor arbeidsmoral. Siste halvåret har også samarbeidsklima blitt bedre etter at mye av støyen fra omorganiseringsprosessen har lagt seg. Mål: Endret organisering som på sikt fører til kostnadseffektivisering. Måloppnåelse: Det er vanskelig å vite hva som ligger i formuleringene kostnadseffektivisering. Økonomitallene er veldig forskjellig fra kommune til kommune. Styringsgruppen for Hallingdal barnevernteneste bør ta en runde på dette for å definere hvilke forventninger som ligger i denne målsettingen. 42

Statens mål for satsing på barnevernet gjennom øremerkede tilskudd: Målsettingen med satsingen er å styrke barneverntjenester i de mest utsatte kommunene. Mer detaljerte målsettinger er å få andelen fristoverskridelser på meldinger og undersøkelser ned. Det er også et mål å øke andelen av barn i barnevernet med tiltaksplan og omsorgsplan samt øke andelen barn i fosterhjem med tilsynsfører. Disse målene er satt fordi svært mange kommuner har avvik på disse lovhjemlede områdene. For å bidra til å nå disse målene, fikk Hallingdal barnevernteneste 1 ny saksbehandlerstilling i 2012 av disse øremerkede statsmidlene. Måloppnåelse: Vi fikk en stilling for å få færre avvik på lovhjemlede områder, men isteden økte avvikene fra 2011 til 2012. Men det skyldes jo den totale bemanningssituasjonen. Sykemeldinger og perioder med ledige stillinger muliggjorde ikke nødvendig styrking i 2012. Utfordring framover: Få ned sykefraværet og redusere turnover. Jobbe videre med tiltak som får ansatte til å stå i den utfordrende barnevernsjobben. Barnevernet i Nes kommune Vedlagt følger en oversikt for Nes kommunene. tabellene viser: Økonomitabell Klienttabell omsorg og tiltak Meldinger og undersøkelser Til slutt følger det en kommunevis kommentar til tabellene. Etter at Hallingdal barnevernteneste ble en realitet, har det svært ulike utvikling i den enkelte kommune. Det er store variasjoner fra kommune til kommune både når det gjelder økonomi og klientstatestikk. Nes kommune Regnskap 2009 Budsjett 2010 Regnskap 2010 Budsjett 2011 Regnskap 2011 Budsjett 2012 Regnskap 2012 Tjeneste 2441 Administrasjon / fellesutgifter 2 688 881 1 832 054 2 250 000 2 084 408 2 250 000 2 575 811 Tjeneste 2511 Barneverntiltak i hjemmet 1 003 000 474 933 1 403 000 112 450 1 103 000 596 851 Tjeneste 2521 Barneverntiltak utenfor hjemmet 3 701 000 2 940 817 4 450 000 2 420 004 3 400 000 3 606 534 7 392 881-5 247 804 8 103 000 4 616 862 6 753 000 6 779 196 Ant. barn I løpet av året Slutten av året Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) Omsorg Hj.tiltak 251 a) 252 b) 2010 6 13 10 9 4 5 3 6 2011 6 19 14 11 5 17 12 10 2012 7 29 17 19 6 24 15 15 a) Barn med tiltak i hjemmet b) Barn med tiltak utenfor hjemmet Antall meldinger Henlagte meldinger Antall meldinger og undersøkelser Avslutta undersøkelser i Undersøkelser i alt alt Vedtak etter BVL Undersøkelser over 3 mnd 2010 18 1 15 6 0 0 2011 34 3 35 28 16 10 43

2012 31 5 26 21 15 5 Kommentar: I Nes kommune har antall meldinger omtrent doblet seg etter sammenslåingen; fra 18 i 2010 til 34 i 2011 og 31 i 2012. Vi ser at det ble gjennomført 35 undersøkelser i 2011 og 26 undersøkelser i 2012. Til sammen for disse to årene ble det fattet vedtak i 31 saker. Dette er en stor forskjell fra 2010 hvor ingen av undersøkelsene førte til vedtak etter lov om barneverntjenester. En mulig forklaring på dette ligger i ulik forståelse av hva som skal til for innvilge ulike barneverntiltak i og utenfor hjemmet. Nes kommune har et merforbruk på kr. 26 000. Også her har det vært en økning av kostnadene til tiltak for barn utenfor hjemmet. Vi ser at Nes nesten er tilbake på 2009-nivå på tjeneste 252. Avvikene på tjenestene 244 og 251 er de samme som for hele tjenesten og som er forklart tidligere i årsmeldingen. Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Hele enheten 6 779 4 753 143 4 749 Lønnsutgifter 0 0 0 65 Varer og tjenester 0 0 0 64 Kjøp av tjenester 6 779 4 753 143 4 621 Overføringsinntekter -1 0 0-1 Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i 2012 44

KULTUR Tjenestebeskrivelse og organisering Kulturleder er øverste leder i kulturenheten og er direkte underlagt rådmann. Følgende områder hører inn under kulturenheten: Kulturhus/kino, kulturarrangement, bibliotek, tiltak for ungdom, kulturminner (til en viss grad), støtte til frivillige/organisasjoner, idrett. Bygninger: Mortensløkka ungdomhus, Sorenskrivergården, Kulturhuset Banken. Lag og foreninger får tilbud om hjelp med søknader o.a., samt noe bistand til arrangement i kulturhuset, Sorenskrivergården og Mortensløkka ungdomshus. Det gis ukentlig tilbud om junior- /ungdomsklubb i Nesbyen. Barn/unge skal gis orientering om/medvirkning i kommunale beslutninger gjennom Barn- og unges kommunestyre (BUK). Det gis et oppdatert filmtilbud på Nes kino. Kulturhuset Banken. Kulturhuset leies ut til private arrangører (lag/foreninger, band/artister, bedrifter o.a.) Sorenskrivergården leies ut til selskaper og kulturarrangement. Mortensløkka ungdomshus leies ut til selskap/arrangement for barn og ungdom. Nes folkebibliotek gir et oppdatert bibliotektilbud, hvori opptatt nye elektroniske medier. Overordna mål Bred satsing på kultur. Økonomien i Nes kommune tillater ingen bred satsing på kultur, men det gis likevel en rekke tilbud om opplevelser og egenaktivitet innen ulike kulturfelt. Barn og unge skal ha et variert og tilpasset fritidstilbud. Langt på vei har en lykkes med å gi ungdom mange tilbud: F.eks. idrett, ungdoms-/juniorklubb, musikkverksted, 4H, dans, kino, korps, friluftsmuligheter, sykkelbane, kulturskole, arrangement på Hallingdal museum og biblioteket (barn). Det er likevel behov for et enda bredere spekter av aktiviteter: Cafe for eldre ungdommer, adrenalinaktiviteter (f.eks. motorcross, paintball, klatring, skatepark)), Interkommunale ungdomsarrangement (diskotek, turer, konkurranser), utvidet åpningstid på ungdomsklubben. Nesbyen skal være et knutepunkt for arrangementer og festivaler, og derved møteplass for handels- og næringsliv, idrettsaktiviteter og kulturelle opplevelser. Nesbyen har flere festivaler/store arrangement: Hallingmarken, Festspillene i Nesbyen, Kjerringtorget, Gubbetorget, nyttårskonsert. Likevel er det et stykke igjen før Nesbyen kan sies å være et knutepunkt. Prosjektet «Bolyst» vil delvis jobbe med disse temaene og vil kunne bidra til at Nes, og Nesbyen spesielt, blir enda bedre i stand til å nærme seg målsettingen. Alle som bor og vokser opp i Nes skal kunne identifisere seg med, og føle tilhørighet til kommunen sin gjennom varierte kulturtilbud. Dette er et svært ambisiøst mål og det kan være vanskelig å måle om man har oppnådd målsettingen. Administrasjonen har fått signaler fra ungdom om at de savner tilbud (både fritidstilbud, utdanningsmuligheter og jobb) og at de neppe vil vende tilbake til kommunen etter utdannelse/jobb andre steder. 45

Satsingsområder Arbeidsmiljø/fravær: Fraværet er fortsatt lavt i kulturenheten. Mortensløkka ungdomshus. Det har vært juniorklubb og ungdomsklubb ukentlig. Personalgruppa består av kommunalt ansatte og frivillige. Gjennomsnittlig besøk pr. gang har vært 28 barn på juniorklubb og 26 ungdommer på ungdomsklubb. Musikkverkstedet er i bruk hver eneste dag. Pr. desember 2012 var det 16 ungdommer som ukentlig øvde på musikkverkstedet. Barn og unges kommunestyre. Målsetting: Minst to møter pr. år og økt budsjettpost. Det har vært to møter i 2012. Budsjettposten er på samme nivå som i 2010 (i 2011 var den fjernet). Nes kino. Det skal gis et oppdatert filmtilbud. Filmtilbudet er oppdatert i den grad det er mulig for en liten kino. Filmtilgangen har blitt vesentlig bedre etter at kinoen ble digitalisert, men det har oppstått en annen problemstilling: Det er en del filmer Nes kino ikke får vise i det hele tatt, grunnet større krav til inntjening fra enkelte filmbyråer. Nes kino har ikke et besøk som kan oppfylle dette kravet. Besøket totalt var på 4948 personer. Det gir et gjennomsnitt pr. visning på 34 besøkende. Det er en svak nedgang fra 2011, hvor gjennomsnittet pr. visning var 36 personer. Kulturhuset Banken/Sorenskrivergården. Kulturhuset ble ikke mye brukt. Kommunen har hverken økonomiske midler eller personalmessige ressurser til å ha egne arrangement. Følgende har leid/brukt huset: Nesbyen Hornmusikklag, Flå konfirmantundervisning, Nes menighetsråd, kulturskolen, barneskolen, Bergen kulturforum, Gol voksenopplæring, Emigrantspelet, forestillinger på dagtid for grunnskolen i regi av Den kulturelle skolesekken. Sorenskrivergården: Det har vært et kulturarrangement (utstilling i forbindelse med Kjerringtorget). Ellers har det vært noen møter og 10 utleier til selskaper. Den kulturelle skolesekken har hatt to utstillinger på dagtid for grunnskolen. Fortsette regionalt samarbeid om tiltak for ungdom. Har samarbeidet med de øvrige Hallingdalskommunene om et forberedende arrangement (UKM-camp) i november for å bedre deltagelsen i ungdommens kulturmønstring (UKM) vinteren 2013. UKM-camp fungerte bra administrativt/arrangementsmessig,. Det ble avholdt ungdomsrådskonferanse i mars, med ungdom fra alle ungdomsrådene/barn- og unges kommunestyre i Hallingdal, samt mange ungdomsledere/klubbarbeidere. Det er holdt 6 møter i Hallingdal ungdomsråd. Hallingdal krets ble dannet våren 2012. Det har vært tre møter i kretsen. Formål: Skape et tettere samarbeid ungdomsklubbene i mellom, felles aktiviteter og arrangement. Kulturleder er sekretær i Hallingdal Krets. Delta i kommunalt tverrsektorielt arbeid for forebyggende ungdomsarbeid (bl.a.mot-prosjektet). Vi (kulturleder og helsesøster Gunhild Ween Helberg) er pr. 01.02.2013 midt i det 7. året av MOT-prosjektet i ungdomsskolen. MOT-prosjektet er fortsatt tids-/arbeidskrevende i perioder, hvilket gjør at andre oppgaver blir utsatt/nedprioritert. Det har vært to møter i kommunens tverrsektorielle team for Barn- og ungdom, hvor forhold/problemer knyttet til denne aldersgruppen diskuteres. Kulturleder deltok på et av møtene. 46

Revidering av kommuneplan for idrett og fysisk aktivitet. Kommuneplanen ble revidert høsten 2012. Kulturprisen. Denne ble tildelt Grethe Ulvund Løvgaard og Trine Svarva. Biblioteket. Biblioteket har hatt en økning i utlån på 18% i.f.t. 2011. Utlån bøker skjønnlitteratur for voksne er det som har økt mest, med 50%. Antall personer som har brukt biblioteket i løpet av 2012 er 8428. Lørdagsåpent har vært en suksess bra besøk denne dagen. Høytlesning for de minste den første lørdagen i hver måned har vært ujevnt besøkt ordningen vurderes. Det er nesten ingen ungdommer som bruker biblioteket. For å få tak i denne aldersgruppen må det nok en egen satsing til, jf. Ål kommune, hvor det er en deltidsstilling som har kun barn- og unge som arbeidsfelt. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Landet (årets måling) Mål 2012 Sykefravær 02 % 0 0,2 % Resultat 2012 Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 2 855 2 308 124 2 297 Varer og tjenester 1 345 1 284 105 1 180 Kjøp av tjenester 287 130 221 91 Overføringsutgifter 1 439 1 957 74 1 061 Salgsinntekter -485-425 114-319 Overføringsinntekter -368-186 198-320 T o t a l t 5 094 5 093 100 4 012 Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i 2012. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. 47

HELSETJENESTER Tjenestebeskrivelse og organisering Tjenestekategorien består av aktiviteter knyttet til følgende funksjonsområder: Alkohol- og serveringsbevillinger, boliger for vanskeligstilte, husbankordninger, legetjeneste, helsestasjon/jordmor og fysio-/ergoterapi. Enhet helsetjenester har i 2012 hatt til sammen 9,4 faste stilllingshjemler/årsverk. I tillegg har det vært en stilling for turnuskandidat og leger og fysioterapeuter med avtalehjemler. Til sammen har det vært 19 personer tilknyttet enheten. Antallet stillinger har i 2012 vært noe redusert ved at det ikke har vært noen kommunale stillinger på asylmottaket, og det har vært ubesatt helsesøster ved permisjon. Dette har gjort at det er oppnådd noe innsparing i budsjettet. Reduksjonene på helsestasjonen har ført til noe mindre ressurser til forebyggende oppgaver. Det har i løpet av året vært liten utskifting i stillinger. De forskjellige fagområder har stor selvstendighet, men det har foregått noe koordinering gjennom ledermøter og faglige samarbeidsfora. Overordna mål Målformuleringer hentet fra virksomhetsplanen for 2012: Hovedmål for kommunale tjenester: Nes kommune skal benytte potensialet som ligger i kommunens størrelse og ressurser. Kommunen skal vedlikeholde og videreutvikle brukerorienterte, kostnadseffektive og bærekraftige kommunale tjenester. Dette ved å møte innbyggerne med respekt og effektivitet og levere tjenester til avtalt nivå og kvalitet. For enhet helsetjenester er det et mål at Nes kommune skal yte god forebyggende og kurativ helsehjelp til befolkningen innenfor de rammene som lover, forskrifter og bevilgende myndigheter setter. Enheten har som mål å utvikle en helhetlig, effektiv og produktiv offentlig tjeneste som sikrer samsvar mellom tjenestene og de faktiske behov. Målet og oppnåelsen av målet må sees i sammenheng med nasjonale føringer og interkommunalt samarbeid innen fagområdene. Satsingsområder Lokalt folkehelsearbeid: - Integrere folkehelse i planarbeid - Øke fysisk aktivitet i prioriterte grupper - Forebygging innen kosthold og tobakk - Miljøretta helsevern Folkehelse er et sentralt prioritert område og skal være forankret i kommunens overordnede ledelse og planarbeid. På grunn av budsjett- og bemanningssituasjonen har Nes kommune ikke frisklivsentral eller egen stilling for folkehelsekoordinator. Enhetsleder har fungert som kontaktperson for dette arbeidet. Ny folkehelselov ble innført fra 2012. Styrke forebyggende rusmiddelarbeid: - Undervisning, informasjon, holdningsarbeid (MOT) - Aktivitetstilbud - Tverrfaglig samarbeid - Implementere ruspolitisk handlingsplan Nes kommune er lokalsamfunn med MOT. Arbeidet er i hovedsak rettet mot ungdom 48

men skal nå også være en modell for helhetlig holdningsskapende arbeid i kommunen. Det er etablert tverrfaglig samarbeid om rustiltak i kommunen. Arbeidet med en interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan ble avsluttet første halvår. Alkoholpolitiske retningslinjer ble lagt til grunn ved behandling av bevillinger for ny periode. Rusmiddelsituasjonen i Nes kommune skal kartlegges nærmere før prioritering av tiltak. Boliger for ungdom og vanskeligstilte grupper: - Gjennomgang av behov og oppfølging av Boligpolitisk handlingsplan - Boliger for ungdom og andre med spesielle behov. Det skjer en kontinuerlig vurdering av boligbehovet gjennom en tverretatlig boliggruppe. Det har vært vurdert om kommunen kan gjøre mer for å dekke behovet for flere mindre boliger til vanskeligstilte enslige personer. Det ble i 2012 ferdigstilt to mindre boliger med tilskudd fra Husbanken. Kommunen bruker aktivt husbankens virkemidler, og det har vært stor økning i søknader om startlån til kjøp av bolig. Rehabilitering/habilitering: - Etablere tverrfaglig koordinerende team - Utvikle samarbeidet med helseforetak - Flere typer fysikalske behandlingstilbud - Opprette ergoterapeutstilling - Gjennomgang av rehabiliteringsplan Det er i Nes to hele stillinger for fysioterapeuter som har avtale om privat drift. I perioder er det vanskelig å dekke etterspørselen. Til de kommunale funksjonene og spesielt til rehabilitering på Elverhøy, hadde det vært ønskelig med økt kapasitet. Stillingen som kommunefysioterapeut i 60 % stilling ble besatt tidlig på året. Oppgaven med formidling av hjelpemidler har i hovedsak vært løst gjennom servicetorget og kontaktpersoner i pleie- og omsorg. Fysioterapi- og ergoterapitjenesten er i flere år foreslått utvidet spesielt av hensyn til forebyggende arbeid og økt rehabiliteringsbehov innen pleie- og omsorgstjenestene. For å bedre situasjonen, har kommunestyret vedtatt å øke fysioterapeutstillingen og opprette ergoterapeutstilling. Det er planlagt etablert koordinerende enhet i tilknytning til tildelingskontoret. Det har ikke vært mulig å starte arbeidet på en egen rehabiliteringsplan, men dette har i planstrategien blitt sett i sammenheng med helse- og omsorgsplan. Legetjeneste: - Gjennomgang av fastlegeavtalene - Kontinuitet i offentlige oppgaver - Interkommunalt samarbeid - Avtale om beredskap og akuttmedisin - Planlegge døgntilbud øyeblikkelig hjelp Det har vært en god og stabil legetjeneste med stor kurativ aktivitet. Legekontor og mottak trenger utvidelse og oppgradering. Arbeidet har ikke startet opp og forventes gjennomført i 2013. Gjennomgang av avtaler ses i sammenheng med dette. I samhandlingsreformen foreslås det utviding av offentlige legestillinger i kommunene blant annet for å øke det forebyggende arbeidet. Det er også ønske om økt stilling som sykehjemslege. Dette behovet er nå bedre dekket ved bruk av turnuskandidat og på bekostning av lege ved mottaket. I forbindelse med planer for lokalmedisinske tjenester ble det fra 1. september etablert interkommunale øyeblikkelighjelp plasser på Hallingdal Sjukestugu. 49

Helsestasjon/jordmortjeneste: - Ny avtale om beredskap og følgetjeneste - Plan for psykisk helse oppdateres - Kosthold, overvekt barn - Samspillprogram, EPDS og ICDP - Forebyggende helsearbeid, Nes statlige mottak Helsestasjonen har hatt noe redusert helsesøsterbemanning på grunn av videreutdanning og permisjoner. Lege- og fysioterapeutdekningen ved helsestasjon og skolehelsetjenesten har blitt bedre, men det er behov for ytterligere ressurser og økt tverrfaglig samarbeid. Gjennom prosjektet «felles løft» har det vært felles opplæring og samarbeid med barnevern, barnehage, skole og PPT. I tillegg til gjennomført videreutdanning har to av de ansatte blitt sertifisert innen ICDP veiledning, og det har vært gjennomført EPDS opplæring. Det har vært innført nytt dataprogram for individuelle planer og nytt fagsystem for helsestasjonen. Nyansatt jordmor i november 2011 har gjennomført nødvendig opplæring og hospitering. Fødselstallet var i 2012 på 26 inkludert 3 på mottaket noe som er en betydelig reduksjon. Kommunens alderssammensetning vil over tid utvikle seg slik at det blir færre barn og unge, og det er bekymringsfullt. I tillegg til vanlig helsestasjon og skolehelsetjeneste, blir det brukt en del tid til helsestasjon for ungdom og til en helsesøster som er MOT-informatør. Det er god vaksinasjonsdekning for barn, og det blir også gitt vaksiner til voksne ved reiser og sesonginfluensa. I forbindelse med opptrappingsplanen i psykisk helse ble helsestasjonen tildelt flere ressurser og fikk hovedansvaret for gruppen under 18 år. Helsestasjonen har prioritert psykisk helse men har likevel ikke fått revidert planen for psykisk helse i helsestasjon og skolehelsetjeneste. Det har vært jobbet intensivt med samspill og gjennomført foreldreveilederprogram. Det har også vært arbeidet med å få på plass rutiner ved overvektsproblemer. Ansvaret for følgetjeneste for gravide og fødende ble fra 2010 overført til helseforetakene, og det er nå inngått avtale med helseforetaket. Helseforetaket vil videreføre todelt vaktordning i Hallingdal, men vil ikke refundere alle utgifter. Avtalen skal reforhandles i løpet av 2013. Helsestasjonen får også mange ekstra oppgaver og utfordringer i forbindelse med asylmottaket da kommunen ikke har hatt ansatt eget helsepersonell. Barn på mottaket får tilnærmet samme tilbud som andre barn, men smittevern og førstegangsundersøkelse av voksne blir ikke gjennomført på en forsvarlig nok måte. Mange av satsningsområdene er gjennomført eller påbegynt, mens andre ikke er prioritert på grunn av manglende ressurser eller behov for organisatorisk avklaring. Reduksjoner i flere stillinger både i enheten og i fellestjenester, har vanskeliggjort personal og utviklingsarbeid i kommunen. Disse oppgavene må følges bedre opp dersom det gode faglige nivået, god rekruttering og omdømme skal beholdes. Det er en målsetting med fortsatt utvikling av organisasjonen og helhetstenkning/samarbeid i kommunen. Dette må også sees i sammenheng med interkommunalt samarbeid som er under stadig vurdering på flere områder. Når det gjelder investeringer er det tidligere vedtatt utbygging/utbedring av lokalene ved helse- og servicesenteret. Det er behov for flere kontorer til helsestasjon og legetjeneste samt en bedring av mottak/ekspedisjon. Arbeidet forventes å starte etter at servicetorget flyttet ved nyttårsskiftet. Innen helse og omsorgssektoren er det flere store og viktige oppgaver og områder hvor det skjer endringer. Staten legger føringer og prioriteringer blant annet 50

gjennom sine lover og overføringer. Samhandlingsreformen startet fra 2012. Målet er å få økt samarbeid mellom helseforetakene og kommunene, og det skal satses på mer forebygging og bedre koordinering av tjenester. Dette vil medføre større ansvar og flere oppgaver for kommunene. I forbindelse med samhandlingsreformen er det inngått flere samarbeidsavtaler med helseforetaket. I Hallingdal har kommunene startet opp prosjektet lokalmedisinsk tjenester som skal finne løsninger for tjenester i samarbeid mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Visjonen er å kunne utvikle helhetlige helsetjenester i Hallingdal der pasientene kan få samordnete tjenester av god kvalitet uavhengig av hvilket nivå som har ansvaret for å yte tjenestene. Flere i enheten har deltatt i delprosjektgrupper, og enhetsleder er med i styringsgruppa for prosjektet. Styringsmål Styringsmål Status Nes v/forrige måling Nes (årets måling) Enheten Mål 2012 Enheten Resultat 2012 Sykefravær 6,1 % 5,7 2 % 2,1 % Det har ikke vært brukerundersøkelse eller medarbeiderundersøkelse i 2012. Sykefraværet i enheten har økt fra 1,2 til 2,1 % som fortsatt er et bra resultat. Økningen skyldes tilfeldige sykdomstilfeller som ikke er jobbrelatert. Sykefraværet totalt for kommunen har gått litt ned til 5,7 %. Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 7 643 7 998 96 8 621 Varer og tjenester 918 735 125 788 Kjøp av tjenester 4 292 4 340 99 4 324 Overføringsutgifter 525 403 130 502 Finansutgifter 139 9 1 625 28 Salgsinntekter -1 372-1 700 81-1 410 Overføringsinntekter -2 034-1 472 138-2 660 Finansinntekter -246 0 0-266 T o t a l t 9 864 10 313 96 8 621 Tabellen viser i hele tusen hvordan tildelte ressurser er benyttet i 2012. Totalt viser regnskapet en nettoutgift på 9.864.345 som er ca 96 % av budsjettet. Siden 2011 er det en økning i utgiftene. Dette skyldes økte lønnsutgifter, og at det var spesielle inntekter/innsparinger i 2011. Også i 2012 har det vært nøktern drift og innsparinger. Selv om det var brukt 52 % av budsjettet etter første halvår, har budsjettet blitt holdt. 51

Av hovedpostene er det overforbruk på varer og tjenester og overføringsutgifter. Når det gjelder tjenester, er det på legetjenesten et forbruk på 115 %. Overforbruket gjelder spesielt medisinsk forbruksmateriell i tillegg til lønn og har vært dekt inn ved innsparinger på andre områder. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen. Tusjtegning: Randi Wardenær 52

PLEIE OG OMSORG Tjenestebeskrivelser og organisering Enhet Pleie og omsorg yter tjenester til personer som bor eller oppholder seg i kommunen og har behov for nødvendig helsehjelp i form av pleie og omsorgstjenester. Tjenester som ytes, er: Helsetjenester i hjemmet, Praktisk bistand/opplæring, Brukerstyrt personlig assistanse, støttekontakt Opphold i sykehjem, (korttidsopphold) Avlastningstiltak, Omsorgslønn, Brukerstyrt personlig assistanse Servicetilbud som ytes, er: Omsorgsbolig, Dagaktivitetstilbud, Matombringing, Trygghetsalarm, TT-kort, Ledsagerbevis for funksjonshemmede Enheten er organisert i 5 avdelinger. To av avdelingene har samme avdelingsleder. 13 plasser på Elverhøy benyttes til ulike typer korttidsopphold og er kommunens sykehjemstilbud. Øvrige tjenestemottakere mottar ulike typer hjemmebaserte tjenester. Overordna mål Kompetanseheving Det arbeides kontinuerlig med kompetanseheving innen enhet Pleie og omsorg. Både ved at ansatte hever sin kompetanse gjennom utdanning og kurs, og ved å ha fokus på kompetanse når det rekrutteres inn i vakante stillinger. Kvalitetssikring av tjenestene For å kunne yte faglig forsvarlige pleie og omsorgstjenester, er arbeidet med kvalitetssikring sentralt i enhet pleie og omsorg. Sentrale lover og forskrifter stiller krav til hvordan tjenestene skal ytes og Forskrift om internkontroll i sosial og helsetjenesten (2002) Gir føringer for hvordan arbeidet med kvalitetssikring skal utføres. Som en del av kvalitetssikringsarbeidet har det blitt utarbeidet nye/revidert tidligere prosedyrer i tråd med nytt/endret lovverk, nye endrede behov eller fordi det gjennom avvikshåndtering har blitt avdekket behov for nye/endrede prosedyrer. Optimal ressursutnyttelse Fleksibel bruk av pasientplasser. Korttidsplassene på Elverhøy har i 2012 hatt 92 innleggelser og det er benyttet 3495 liggedøgn hvorav 204 liggedøgn var akuttinnleggelser fra lege. Kommunale omsorgsboliger er benyttet fleksibelt ut fra tilgjengelighet og behov. Dette har bidratt en god pasientflyt og gjort det mulig for kommunen å ta imot alle pasienter som har vært meldt utskrivningsklare fra sykehus uten å betale for ekstra liggedøgn. Satsingsområder Faglige tjenester Det er startet 3 ulike prosjekt i enhet Pleie og omsorg i 2012. Alle 3 prosjektene skal bidra til å videreutvikle tjenestene innenfor henholdsvis rehabilitering og demensomsorg. a) Prosjekt «Hverdagsrehabilitering» har som mål å kunne tilby rehabilitering til hjemmeboende pasienter og derved kunne utsette/unngå innleggelser for å få disse tjenestene. b) «Prosjekt Dagaktivitetstilbud rehabilitering» har som mål å kunne være en overgang fra rehabiliteringsopphold i institusjon til pasienten klarer seg hjemme, evt. med rehabilitering i eget hjem. Dette dagtilbudet har også som mål å virke forebyggende ved å utsette /unngå behov for innleggelser i sykehjem c) Prosjekt «Dagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens» har som mål å kunne starte opp et dagaktivitetstilbud for personer med demens og dermed kunne bo lengre i eget hjem før flytting til tilrettelagt bolig blir nødvendig. Prosjektene forventes å ferdigstilles i 2013. 53

Arbeidsmiljø og fravær Enhet Pleie og omsorg er deltakere i et nasjonalt etikkprosjekt «Etisk kompetanseheving» (KS). Gjennom deltakelse i dette prosjektet får ansatte opplæring i og praktisert bruk av etisk refleksjon knyttet til konkrete problemstillinger i sin arbeidssituasjon. Prosjektet avsluttes høsten 2013. Det har vært fokus på ressursutnyttelse og økonomistyring gjennom hele 2012. Målet var å ha regnskap og budsjett i balanse, og det målet er nådd. I 2012 byttet enheten ressursstyringsprogram (turnusprogram). Det nye systemet vil medføre reduserte årlige kostnader i lisenser. Det har også moduler som muliggjør en bedre oversikt over kostnader knyttet til turnuser og til innleie av vikarer. Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 86 332 81 544 106 78 330 Varer og tjenester 4 594 5 052 91 4 901 Kjøp av tjenester 2 261 2 760 82 2 668 Overføringsutgifter 4 841 5 044 96 835 Salgsinntekter -4 125-4 035 102-3 871 Overføringsinntekter 14 823 10 445 142 14 399 Finansinntekter -175-6 2924-366 T o t a l t 79 017 79 927 99 68 344 54

Det har vært fokus på ressursutnyttelse og økonomistyring gjennom hele 2012. Målet var å ha regnskap og budsjett i balanse, og det målet er nådd. I 2012 byttet enheten ressursstyringsprogram (turnusprogram). Det nye systemet vil medføre reduserte årlige kostnader i lisenser. Det har også moduler som muliggjør en bedre oversikt over kostnader knyttet til turnuser og til innleie av vikarer. Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Søylene viser brutto driftsutgifter pr. hjemmetjenestebruker i utvalgte kommuner. 55

Tabellen viser brutto driftsutgifter pr. plass i kommunal institusjon for utvalgte kommuner. Tusjtegning: Randi Wardenær 56

Tjenestebeskrivelse og organisering Utover kommunens ansvar for økonomisk sosialhjelp etter lov om sosiale tjenester i Nav, råd og veiledning, kvalifiseringsprogram, (minimumsløsningen) har kontoret også dekket følgende tjenester: Arbeid med å få brukere inn i ulike former for arbeid og aktivitet. Flyktninger: bosetting, etablering, integrering, introduksjonsprogram, oppfølging (skole og språkpraksis) Kontoret har vært bemannet med 2,5 kommunale stillinger (20 % omsorgsperm) og 3,5 statlige stillinger hvorav 50 % av den statlige lederstillingen er refundert fra kommunen. En av de statlige stillingene er underlagt ressursenheten og er nå faglig og administrativt underlagt leder ved Nav Gol, og en statlig stilling er knyttet til habilitetsoppgaver for Buskerud (Nav ansatte i Buskerud). Faglig underlagt leder for Gol og administrativt under Nav Nes. Overordna mål Nav Nes skal være de lokale brukernes kontaktpunkt i forhold til alle tjenester som forvaltes av Arbeids- og velferdsetaten, samt kommunale tjenester som har et selvhjelpsperspektiv og bredt arbeidsrettet fokus. NAV NES Vi skal ha fokus på at våre brukere skal ha et «verdig» liv og riktig ytelse. Vi ønsker aktive brukere og økt deltakelse i yrkeslivet for grupper også med nedsatt arbeidsevne. Nav Nes skal knytte til seg samarbeidspartnere for å gi brukerne det tilbud de har behov for, så langt det kan la seg gjøre. Nav Nes skal være en god arbeidsplass for de ansatte. Det er gjort brukerundersøkelser som viser at vi har tilfredse brukere i Hallingdal og som for det meste er fornøyde med Nav Nes. Tilgjengelighet for brukerne er viktig! Mangel på lokale tiltak for enkelte brukergrupper er fortsatt en oppgave som må jobbes med fra flere hold. Arbeide med å skaffe språkpraksis og arbeidspraksisplasser må prioriteres høyt for å unngå at brukere blir gående på passive ytelser. Boligsituasjonen for enslige vanskeligstilte er fortsatt en utfordring, dette gjør seg også gjeldende ved bosetting av flyktninger, da de fleste henvendelser ved bosetting er enslige. Bosetting i kollektiv har ikke vært noen god løsning for flyktningene våre. Styringsmål Styringsmål Sykefravær Kommunalt ansatt Statlig ansatt Status Nes v/forrige måling 1,4% 0,6% Landet (årets måling) Mål 2012 7,0 6,7 Resultat 2012 1,1% 6,5% 57

Økonomi Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 3 333 3 362 99 3 013 Varer og tjenester 156 57 272 138 Kjøp av tjenester 310 0 0 350 Overføringsutgifter 1 699 1 660 102 1 312 Finansutgifter 17 140 12 122 Overføringsinntekter -61 0 0 772 Finansinntekter -161-140 115-30 T o t a l t 5 294 5 079 104 4 134 Postene varer og tjenester, kjøp av tjenester og finansutgifter er ikke delt opp i budsjett. Total forbruk på 104 % er god overenskomst med budsjett. I 2012 har vi bosatt 9 personer, 4 personer har kommet på gjenforening og 5 personer på 2 gangs bosetting. På kvalifiseringsprogram har vi hatt 4 deltakere, hvorav 2 har kommet i delvis jobb i løpet av året.. Personal situasjonen som tidligere.(20 % stilling i omsorgspermisjon i hele 2012) begynner i 100 % fom. aug.2013. Tusjtegning: Randi Wardenær 58

TEKNISKE TJENESTER Tjenestebeskrivelse og organisering Kommunale veger og gatelys, grøntområder, vann- og avløp, septik, slam, renovasjon og kommunale bygg. Kommuneplaner, regulerings- og bebyggelsesplaner, bygge- og delingssaker, oppmåling og kartverk, jord- og skogbruksforvaltning, friluftslivs-, vilt- og fiskeforvaltning, samferdsel, miljø- og forurensningsproblematikk samt sekretærfunksjon for næringsforvaltning. Overordna mål Tjenestetilbudet fra teknisk enhet skal være basert på service og kvalitet, herunder rask og effektiv saksbehandling, og serviceerklæringer basert på standarder. Nes kommune skal i sin arealplanlegging ha en miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Satsingsområder Renseanlegget: Ombygging av garderobe etter krav om rene og urene soner. Montert prøvetakingspunkt for akkreditert prøvetaking. Utvidet asfaltert plass for mottak fra lastebil. Avløpsnettet: Reasfaltert deler av Alfarveien nord. Lagt ny overvannledning ved parken. Anlagt ny synkekum ved Nettbuss, ved Maxbo og på Elverhøy. Rensk og vedlikehold av bruer etter bruinspeksjon av SafeControl. Kartlagt VA-infrastrukturtiltak i fjellområdene. Målt inn og reparert diverse kummer på Nattenledningen. Montert tilbakeslagsventiler i kummer langs Rukkedalsvegen. Kontrollert og merket ledningsstrekk. Montert pumpehus på P4 Vannverket: Vasket og reingjort høydebasseng øst og vest. Gjennomført forprosjekt vedrørende rehabilitering av høydebasseng vest. Satt opp gjerde rundt pumpehus i Rudveien. Skiftet vannmålere. Grøntområder: Hogging av skråning og tursti nedenfor Elverhøy. Hogging langs fylkesvei fra Østenfor hotell og brua over R7. Hogging langs Alfarvegen v/monter. Kommunale veier og plasser: Grøftet og fjernet asfalt på Garnås. Kjørt på grus. Grøftet og sprengt grøft på Thoenvegen. Grøftet deler av Alfarveien. Harpet ca. 250m2 jord fra grøftemassen. Kjørt på lager ved markedsplassen. Grøftet og lagt kabel for gatelys i Austebakkan. Luftstrekket fjernet. Rensket grøft i Rukkedalvegen etter avtale med vegvesen - sto dammer hvor bilister sprutet på gående. Startet planlegging av gang- og sykkelveg langs Blingsmovegen 59

Kommunale bygg: Gravd og skiftet fjernvarmeledning mellom skolene. Pusset opp C-fløy barneskolen. Pusset opp møterom og nytt servicetorg i kommunehuset. Montert teleslynge, trådløst nettverk og adgangskontroll på kommunehuset. Skiftet dører og montert brannalarmanlegg og adgangskontroll på idrettshallen. Skiftet ventilasjons- og kloranlegg ved bassenget på Elverhøy. o Gravearbeider utført av egne mannskap. o Skiftet rekkverk og heis til bassenget. Diverse etterarbeider etter påbygg Elverhøy i 2011. Gravd og reparert kloakkledning ved kommunal bolig Veidal. Gravd grøft for telefon og strømkabel til Mortensløkka. Skiftet dører og satt opp nytt rekkverk på Mortensløkka. Utvidet taket for lagring av maskiner og utstyr ved brannstasjonen. Private reguleringsplaner Det er vedtatt 2 nye private reguleringsplaner Kommunen har mottatt 8 reguleringsplaner for behandling. Offentlige planer Vedtatt kommunal planstrategi Vedtatt planprogram for kommunedelplan Nesbyen. Lagt fram forslag til kommunedelplan for Nesbyen til politisk behandling. o Gjennomført næringsanalyse, landskapsanalyse, boliganalyse og registrering av verneverdige bygg i Nesbyen sentrum i fbm. kommunedelplan for Nesbyen Vedtatt planprogram for kommuneplan for Nes. Avholdt åpent møte om kommuneplan. Behandlet innspill til kommuneplanen, inkl. tomter i LNF-områder Dispensasjoner 13 søknader om dispensasjon fra pbl, TEK eller reguleringsplaner har blitt behandlet i løpet av året. 11 av søknadene er innvilget, 2 er avslått. Oppmåling Avslutta 190 saker Redusert etterslepet av uavslutta saker fra 100 til 40 Redusert ikke påbegynte saker fra ca. 120 til ca. 70 Adressert 24 veier med 350 adresser Landbruk / utmark Avvirkning skogbruket 41.000 m3 o Bruttoverdi kr. 12.300.000 - avsatt skogfond kr. 1.680.000 Behandla 70 søknader om produksjonstilskudd ved søknadsomgang 20.01.2012 o Samla tilskudd kr. 8.200.000 Behandla 96 søknader om produksjonstilskudd ved søknadsomgang 20.08.2012 o Samla tilskudd kr. 7.300.000 Behandla 116 skogfondsutbetalinger til investeringer i skogbruket o Samla utbetalt kr. 1.540.000 Behandla 64 søknader om regionalt miljøprogram ved søknadsomgang 20.08.2012 o Samla tilskudd kr. 720.000 Behandla 12 søknader om SMIL-midler o Samla tilskudd kr. 490.000 Behandla 4 søknader om veganlegg med tilskudd o Samla tilskudd kr. 490.000 Behandla 19 søknader om skogkulturtiltak o Samla tilskudd kr. 75.000 Behandla 20 søknader om motorferdsel i utmark Saksbehandlersystem Nytt saksbehandlersystem, 360, ble tatt i bruk fra 01.01.2012. Enheten deltar i kjernegruppe hos leverandør for utvikling av teknisk sak. 60

Styringsmål Styringsmål Teknisk enhet 2011 Mål 2012 Nes kommune 2012 Teknisk enhet 2012 Sykefravær 5,2 % 5,0 % 5,7 % 3,3 % Enheten har lavt sykefravær, kun 3,3 %. Korttidsfraværet er på 1,0 % og langtidsfraværet er på 2,3 %. Tilbakemeldingene er at medarbeiderne på enheten trives veldig godt, og dette gjenspeiles i det lave sykefraværet. Økonomi (oppgitt i hele tusen.) Konto Regnskap Budsjett Forbruk i % Regnskap i fjor Lønnsutgifter 17 830 18 366 97 12 075 Varer og tjenester 8 431 7 791 108 6 798 Kjøp av tjenester 7 151 7 456 96 6 648 Overføringsutgifter 1 647 1 553 106 1 375 Finansutgifter 6 412 6 070 106 6 927 Salgsinntekter - 23 776-24163 98-20 093 Overføringsinntekter -4 452-2 442 182-8 338 Finansinntekter -1 386-1 094 127-278 T o t a l t 11 858 13 537 88 5 115 Tabellen viser hvordan tildelte ressurser i hele tusen er benyttet i 2012. Regnskap viser at kjøp av varer og tjenester er kr. 640.000 over budsjett. Største utgift innenfor varer og tjenester er energi med kr. 2.185.000. Største utgift innenfor kjøp er tjenester er refusjon til Hallingdal Renovasjon med kr. 4.147.000. Salgsinntekter er kr. 387.000 under budsjett. Innenfor selvkost er det en kostnadsdekning på 94 % på kart og oppmåling, 89 % på byggesak og 20 % på private reguleringsplaner. Manglende salgsinntekter kompenseres med høyere overføringsinntekter og finansinntekter, slik at i sum viser regnskapet en drift på kr. 1.679.000 under budsjett. 61

Diagrammet viser fraværsutviklingen for avdelingen Nes stavkirke malt av Ole Anders Bottolfs 62