Kommunedelplan for Holmsbu/Rødtangen/Kana SAMFUNNSDELEN

Like dokumenter
Hurum trivsel gjennom mangfold og flott natur

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

FYLKESKOMMUNENS VIRKEMIDLER I STEDSUTVIKLINGSPROSESSER. Kongsberg 22. november 2012 Assisterende utviklingssjef Sigurd Fjøse

Kommuneplan for Moss 2030

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Fredrikstad mot 2030

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR DELER AV RØDTANGEN

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Kommuneplan for Moss 2030

Kommuneplan for Moss 2030

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Kommuneplan for Moss 2030

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kommuneplan for Moss 2030

NEDRE EIKER KOMMUNE. Kommunestyrets vedtak av (PS 24/07) Kommuneplan SAMFUNNSDEL Mål

Småbåtanlegget ved Vollebukta: Havnene SH28 (nåværende havn), 29 (tillegg til SH28) og SH30 (Vollebukta syd)

Kommuneplan og hyttepolitikk. Åpent møte 12. april 2017

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

HRK9 Frilandsmuseum v/trondstad gård

Kommunestyrets satsingsområder for utviklingen av Hurumsamfunnet har gitt føringer for kommuneplanarbeidet:

Kommuneplan for Hurum kommune :

Kommunedelplan for Øyer sør - Ma l og Strategier

Kommuneplanens arealdel Utdrag fra retningslinjer i regional plan for Sølnkletten Vedlegg 1 til Bestemmelser og retningslinjer

Det gode liv på dei grøne øyane

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Nes Venstres høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel.

Kommuneplanens arealdel

TF6 Hytter, eiendom 39/2 Filtvet

Fornebu forventninger, planer og realiteter. Forum for miljø og helse, Årskonferanse

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

STORSAND Planbestemmelser til Kommunedelplan for Storsand, vedtatt av Hurum kommunestyre i sak 081/04, den

Vedlegg 12, side 1. Rogaland Fylkeskommune, saksutredning datert. Tema/Formål/ område

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

BESTEMMELSER FOR KOMMUNEDELPLAN FOR LEINES - PLANID: 30076

Tekst til våre hjemmesider, oppdatert 11. mai 2011

Kommunedelplan for Farsund-Lista Arealvurdering av private utbyggingsønsker*

Konsekvensutredning av innspill til kommuneplan for Hurum HRK7: Boligutbygging på Einaråsen

1 Om Kommuneplanens arealdel

Sauherad kommune. Kommunedelplan for boligutvikling i Gvarv- området FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Kommuneplan for Moss 2030

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner Vedlegg til kommuneplan for Sørum

HURUM KOMMUNE - KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Nå planlegges framtidens Malvik er du med på idédugnaden?

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Referansegruppe kommuneplanens samfunnsdel Helge Etnestad

KOMMUNEPLANENS AREALDEL. Hitra kommunestyre

Forslag til endringer i regler og praksis for vurdering av visuelle kvaliteter og tilpasning i plan- og byggesaker

Bestemmelser. c) I område B.2 kan utbygging av boliger ikke skje før de sikkerhetsmessige forholdene på riksvegen er tilfredsstillende.

Bærekraftig hytteplanlegging

Implementering av SPR I kystsoneplan. Kystsonettverkets samling Torstein Kiil Vestfold fylkeskommune

Arealstrategi bolig. Kommuneplanens arealdel

SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

STOREBRANDS INNSPILL TIL KOMMUNEPLAN - GNR 38, BNR RØYKEN KOMMUNE. 1 Forslag til arealbruksendring Beliggenhet... 2

HRK4 Boliger, eiendom 33/3 v/folkestad

Reguleringsplan for Hyttefelt H601 Furøy, 8178 Halsa

Bomiljø og stedsutvikling samordnet bolig, areal og transportplanlegging

FS-68/10 Høringsuttalelse til utkast til kommuneplan for Ås kommune

Figur 1. Forslaget til planendring med bryggeløsning inntegnet. UTM-koordinater i kart angir ruter på 20x20m.

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Nye Asker Prosjekt AP1 - Samfunnsutvikling

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

Kommuneplan for Modum

Fase I I henhold til kriteria 1.5

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL MÅL OG STRATEGIER

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

»Back to the future» Riksantikvarens strategi for kulturarv i by

KOMMUNEPLAN FOR MOSS

Planbeskrivelse 5013 Reguleringsplan for Myklabust

Planene i Lillehammer. Er og blir universell utforming ivaretatt?

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Selbu kommune. Samfunnsdelen i kommuneplan

Fordeling av vedlikeholdsvekst utenfor Sørumsand og Frogner. Vedlegg til kommuneplan for Sørum

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Hva er god planlegging?

Kommuneplan for Vadsø

Livet leves lokalt. Program Øvre Eiker

DEN HISTORISKE STADEN - PÅ LAG MED FRAMTIDA KULTURMINNEPLANEN I BERGEN KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

SAKSBEHANDLING IFLG. PLAN OG BYGNINGSLOVEN SAKSNR. DATO SIGN. Revisjon

Fylkesplan for Nordland

KOMMUNEDELPLAN TINGVATN - SNARTEMO PLANPROGRAM

Kommuneplanen Bygningsrådet

Kommuneplanens samfunnsdel

Fornebu fra planer til ferdig by

Kommuneplanens arealdel Planprogram og arealstrategi. Færder kommune

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Byantikvaren. Saksnr.: Til: BBU Stab Kopi til: Byantikvaren. Dato: 19. juni 2017

Valgprogram For Hole Arbeiderparti

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Kyst- Østfold. Moss. Rygge. Råde. Sarpsborg. Fredrikstad. Halden. Hvaler

Transkript:

Kommunedelplan for Holmsbu/Rødtangen/Kana SAMFUNNSDELEN Visjon: Visjon for kommunedelen Holmsbu, Rødtangen og Kana: Levende og trygt område med særpreg I visjonen ligger at området skal være levende og trygt både for fastboende, besøkende og næringsdrivende. Området skal være et attraktivt område å være i hele året. Området har et særpreg som er basert på natur, kultur og opplevelser. I dette ligger elementer som: Godt bevart bygningsmiljø Historiske røtter, fornminner, gammel kystkultur og kunstnerliv Variert næringsliv Nærhet til sjøen, tilgjengelig strandsone Det unike ved området skal bevares som en ressurs. Det skal kjennetegnes ved et biologisk mangfold og kulturminner som gjøres tilgjengelig. Stedet skal også tiltrekke seg oppmerksomhet som et område rundt Oslofjorden med spennende opplevelser. Mål og strategier for utvikling av kommunedelen Holmsbu, Rødtangen og Kana Tettstedet Holmsbu har en landsbykarakter, bygningsmassen består i hovedsak av enkel og tettbygd småhusbebyggelse. Det tidligere tollstedet Rødtangen har historie tilbake til 16-1700-tallet. Tettstedene Holmsbu og Rødtangen er bundet sammen av Rødtangenveien som slynger seg langs fjorden. Veien følger terrenget og knytter sammen hus og husklynger. Kana ligger inn i landet, i jordbrukslandskapet og med tyngdepunkt til boligbebyggelsen ved Folkestad skole i tilknytting til riksveien hvor fylkesveien tar av mot Holmsbu. Området kan karakteriseres som et område med høy kulturverdi hvor enkeltdelene representerer et langt tidsspenn. Fritidsbruken setter i dag preg på området bl a gjennom hyttefeltene og utstrakt bruk av eksisterende boliger til fritidshus, mv. Denne utviklingen har ført til at reiselivet kanskje er den viktigste næringen i dag i kommunedelen. Grøntkorridorer representerer viktige forbindelseslinjer fra byggeområdene til marka. Videre pekes på et vernet skogområde i Holtnesdalen samt det fredede Holmsbu billedgalleri. I området finner en også Myhrene golfbane.

Våre overordnede mål for planområdet er: bærekraftig næringsutvikling med hovedvekt på reiseliv hvor Holmsbu er en bærebjelke som styrker og gir vekst i antall arbeidsplasser, direkte og indirekte knyttet til næringen. at områdets estetikk og særpreg ivaretas. styrke Holmsbus rolle som nærsenter i kommunedelen og livs- og bokvaliteter i nærmiljøene Rødtangen og Kana. å styrke Holmsbus rolle som nærsenter i kommunedelen. nærsenteret skal ha tilfredsstillende tilbud av kommunale tjenester/service. sikre en åpen strandsone i hele planområdet ved å planlegge og gjennomføre fysiske tiltak/planer for å bedre den allmenne tilgjengelighet og ferdsel langs sjøen, ved opprydning og fjerning av gamle og ødelagte installasjoner, fjerning av ulovlige/ privatiserende tiltak, sikre og merke adkomster/smett samt arbeide for opparbeiding av mer kystnære traseer for kyststien der dette ikke i dag er. Målområde: Boliger og boligutvikling Boligene i området består til største delen av eneboliger. Statistikken forteller at av drøyt 300 boliger i planområdet utgjør andelen eneboliger 98%. Gjennomgang av reguleringsplaner som er vedtatt i planområdet og en grov beregning av mulige boligtall i arealer som er vist som byggeområde for bolig i gjeldende kommuneplan viser en relativt god arealreserve for boliger samlet sett (80-90 boliger). Tidligere vedtatt Boligbyggeprogram for Hurum kommune er utarbeidet som vedlegg til forslag til Kommuneplanens arealdel. Her er det forutsatt en befolkningsvekst i perioden på ca 0,5% pr år i kommunens søndre del. Denne veksten er i forbindelse med rullering av kommuneplanen antatt videreført og vil tilsvare en boligbygging på ca 20 boliger i perioden fram til 2020. Stedvis utgjør boligbebyggelsen i seg selv en viktig kulturverdi eller den inngår som elementer i et område med høy kulturverdi. Beliggenheten til kysten har satt sitt preg på utviklingen av de kystnære områdene. Tilsvarende finner en for landbruksområdene inn over mot Kana. En finner karakteristisk småhusbebyggelse som er forholdsvis godt bevart og enkelte objekter kan dateres tilbake til 1700-tallet. en boligvekst i Holmsbu som styrker rollen som nærsenter, og en begrenset boligvekst i Rødtangen og Kana som støtter opp under nærmiljøene. en større andel av boligveksten enn i kommunen for øvrig, når veksten kan håndteres innenfor rammen av kommunens tjenesteproduksjonen. boområdene er trygge og trivelige som gir et godt oppvekstmiljø og skaper grunnlag for fellesskap på tvers av generasjoner og grupper.

boligområdene skal ha en differensiert sammensetting og områdene skal ha nærhet til rekreasjonsområder. stedstilpassede byggeområder som tåler utvikling over tid. For å få dette til vil vi: ivareta grønne lunger, som lekeplasser, plasser for idrett og fysisk aktivitet, slik at disse fungerer som sosiale møteplasser i eller i tilknytting til boligområdene. at grå og grønn infrastruktur skal sikre at nærmiljøet aldri ligger langt fra rekreasjonsområder i marka, langs og i sjøen. styre boligbyggingen og tilrettelegge for en boligbygging som samsvarer med mål om befolkningsvekst og senterstruktur i kommunedelen, etterspørsel og kapasitet på infrastruktur. lokalisere og utforme byggeområder som gir et mer effektivt og mindre resurskrevende arealbruk. sikre tilpassing til stedlig byggeskikk. Det skal vurderes boliger som gir området en variert sammensetting, spesielt gjelder dette i sentrumsnære områder. Mindre strøktilpasset næring og andre typer lokaler kan tillates når dette beriker bomiljøet. Målområde: Arbeidsplasser, reiseliv og annen næring Næringsliv og arbeidsplasser i området har historisk vært knyttet til primærnæringene fiske og jordbruk. Ut over 1900-tallet ble bruken av områdene til rekreasjon viktig, noe badehotellene og feriehjemmene vitner om. Fritidsbruken setter også i dag preg på deler av området bl a gjennom flere reiselivsbedriftene, golfanlegg, økt etablering og utvikling av gårdsturisme, hyttefeltene som er bygd og bruk av eksisterende boliger til fritidshus, mv. Denne utviklingen har ført til at reiselivet er en viktig næringen i kommunedelen. Næringen har imidlertid et sterkt preg av sesongsvingninger, dvs høy aktivitet under sommerhalvåret. Aktiviteten i reiselivsnæringen har igjen positive virkninger på utviklingen i andre næringer som handel, byggenæring, landbruket, mv. Kommuneplanens måldel legger bl a til rette for videreutvikling av en bærekraftig næringsliv. I planforslaget her ses det på ulike alternative strategier for næringsutvikling hvor A og B alternativene er ment å følge opp kommuneplanens mål om vekst innen reiseliv, velvære helse, kulturbasert næring og kunnskapsbaserte næringer IKT, mens alternativ C har fokus på en bærekraftig reiselivsnæring, velse - velvære og kulturbasert næring. En utvikling må uansett bygge på kommunens naturlige fortrinn som er beliggenhet, mangfold, natur, opplevelsesmuligheter, miljø og kultur. Utviklingen skal samtidig imøtekomme innbyggernes behov for arbeidsplasser. Holmsbu skal være en styrke for næringsutvikling i området. variert næringsutvikling som også skaper grobunn for helårlige arbeidsplasser.

at nærsenteret har en formålstjenlig handels- og servicenæring. en bærekraftig reiselivsnæring basert Holmsbu som merkevare, natur- og kulturopplevelser. nye hytter i områder som styrker næringslivet i kommunedelen. For å få dette til vil vi: stimulere og videreutvikle eksisterende næringer i Holmsbu- og Kanaområdet. at Holmsbu skal være en styrke for næringsutvikling i området. stimulere og videreutvikle for utvikling av reiselivsnæring, med basis i natur- og kulturopplevelser, samt velvære helse. etablere nettverk og kreative møteplasser for næringsutøvere. arbeide med å kvalitetsforbedre reiselivsproduktet og rendyrke profilen. ivareta og tilrettelegge for å få stabile gjester med tilknytning til området. ivareta en bærekraftig landbruksnæring som gjennom produkter, tjenester og opplevelser bidrar positivt til innbyggere og gjester. planlegge og gjennomføre fysiske tiltak/planer knyttet til estetisk utvikling av Holmsbu, etablere gangveier, gjestehavn med nødvendige fasiliteter, parkering, handletorg, osv sikre en åpen strandsone. arbeide for en tydeligere vertskapsforpliktelse. Målområde: Kultur og kulturminner Holmsbu-, Rødtangen- og Kanaområdet kan karakteriseres som et område med høy kulturverdi hvor enkeltdelene representerer et langt tidsspenn. Beliggenheten har satt sitt preg på utviklingen av de kystnære tettstedene Holmsbu og Rødtangen. Tilsvarende finner en for landbruksområdene inn over mot Kana. En finner karakteristisk småhusbebyggelse der enkeltobjekter kan dateres tilbake til 1700-tallet. Veier, stier og annen fysisk infrastruktur er forholdsvis godt bevart. I området finnes flere automatisk fredede kulturminner så som bl a gravrøyser og en dyssegrav ved Røysene. Det er viktig at områdets unike historie og store antall kulturminner bevares og der dette er forenlig med vernet gjøres tilgjengelig for lokalbefolkningen, besøkende og kommende generasjoner. På denne måten kan det foregående generasjoners liv og levevis styrke og bidra til framtidens samfunn. en bærekraftig og forsvarlig forvaltning av kulturminner, -miljøer og enkeltobjekter. godt bevarte kulturmiljø i og langs hovedveien fra Holmsbu til Rødtangen skal bevares. kultur skal gi fellesskap, deltagelse og livskvalitet, og gir levende og gode lokalsamfunn. kulturminner og -miljøer på land og sjø som brukes og utvikles innefor rammen av sin egenart. kulturaktiviteter som styrker og gir profil til turistnæringen.

For å få dette til vil vi: utvikle kulturmiljøene knyttet til Holmsbu og Rødtangen. bevare kulturlandskapet og utvikle dette innenfor rammen av sin egenart. utarbeide skjøtsel- og bevaringsplaner for bygninger og kulturminner. ivareta våre kulturminner, kultursteder, historiske bygninger og kirkebygg for framtidige generasjoner slik at disse kan fortelle stedets historier for innbyggere og gjester. arbeide for et regionalt engasjement for å tilrettelegge bruk av objekter og områder som har en regional målgruppe. utvikle torget og havneområdet i Holmsbu til en sentral og trivelig møteplass med rom for kulturaktiviteter.