MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 2004 38. ÅRGANG uristkontakt Mekler bygger partnerskap: Samarbeid senker sykefraværet Juridisk utviklingshjelp: Nordmenn bygger rettsstat i Georgia Monkey business og stygge konsekvenser: Darwin til doms Lederskolen: Den vanskelige samtalen
Opptatt av menneskerettigheter? Nå kan du abonnere på STRALEX, et elektronisk oppslagsverk med sentrale rettsavgjørelser fra Den europeiske menneskerettsdomstol i Strasbourg! STRALEX er en omfattende og brukervennlig domsbase, med sammendrag på norsk og gode søkemuligheter. Vi feirer lanseringen og tilbyr 20% rabatt det første året, ved bestilling innen 31.12.04 STRALEX - norske sammendrag av de viktigste dommene fra Strasbourg. Gå inn på: www.stralex.no
Juristkontakt 9/04 6 16 Åpenhet En lite kjent modell for samarbeid og konfliktløsing gir mindre sykefravær. - Det dreier seg om mer åpenhet og færre skjulte agendaer, sier advokat Gøsta Thommesen. Apestreker En rettssak i USA på 20-tallet, om Darwins plass i skolens undervisning, skulle føre til politiske konsekvenser i en rekke land gjennom hele det forrige århundret. 5 6 10 16 20 23 24 NJ-kommentaren: Fagforeninger, partier og politikk Bygger partnerskap: Samarbeid som senker sykefraværet Siden sist Rettssaken mot John Scopes i Dayton, Tennessee, 1925 litt om «Monkey Business» og noen av konsekvensene På oppdrag for Justisdepartementet: Norske jurister på jobb i Georgia Ny stilling eller adresse? Annonseinformasjon Lederskolen: Den vanskelige samtalen 20 38 J-hjelp Rettsstaten er ikke enkel å bygge etter århundrer med diktatorisk styre. Georgia i Kaukasus får juridisk utviklingshjelp av en gruppe norske jurister. 28 32 36 38 Sivilombudsmannen: Barnas representant i bygningsrådet ble fratatt vervet De dickenske jurister: «vi trengte en sakfører i familien. Og jamen har vi fått en fin en.» Meninger Tingrettsdommer Hans Bloch-Hoell: «Mer effektiv strafferettspleie» Et snev av Klev Høvding Etter flere tiår som tillitsvalgt i NJ, bl.a. som leder av Politiembetsmennenes Landsforening og medlem av hovedstyret, har emeritus Ansten Klev fortsatt noe på hjertet. 41 49 52 54 Stilling ledig Hva skjer i NJ? Klart svar Kommunal risikosport: Ikke skyt på rådmannen! NJ-Forum om helse- og sosialområdet: Rettighetsdebatt på Folkets Hus 32 Dickens Når leste du sist en jussklassiker? Ikke de faglitterære verkene eller moderne bestselgerne fra inn- og utland. Når leste du sist Charles Dickens? Spør Liselotte Aune Lee. 56 59 Jurister What s in it for me?
NORGES JURISTFORBUND Kr 250,- Nicolay Skarning Rettsmøtene skritt for skritt Fremgangsmåten for rettsmøtene i tingretten, vielser og partnerskapsinngåelser Endelig i salg igjen! Nicolay Skarning: Rettsmøtene skritt for skritt Kr 250,-, fritt tilsendt Bestilling hos Oddvar Larsen i Norges Juristforbunds sekretariat: ol@jus.no tlf 22 03 50 53
NJ-kommentaren Fagforeninger, partier og politikk Fagforeningenes politiske rolle har igjen havnet på den politiske dagsordenen. Spørsmålet er som alltid aktuelt, og slik sett er det greit at saken på nytt står i sentrum. Temaet vil nok holde seg varmt en tid fremover og kanskje bli med inn i valgkampen. I den senere tid har det vært fokusert spesielt mye på samarbeidet mellom Arbeiderpartiet og LO. Sett fra LOs side gir et tett og forpliktende forhold til et stort politisk parti en unik mulighet til å nå frem med sine prioriteringer. Partiet kan potensielt få regjeringsmakt og vil uansett ha innflytelse så lenge vi har mindretallsregjeringer. Andre oppfatter samarbeidet som en degenerering av velgerdemokratiet. Makten flyttes fra de folkevalgte organer og over til organisasjoner som kjøpslår om viktige spørsmål på bakrommet. Det er viktig at fagforeningene har et gjennomtenkt syn på sin rolle som interesserepresentant, og på hvordan de skal posisjonere seg i den politiske hverdagen. Dette gjelder også Norges Juristforbund (NJ), i egenskap av å være både profesjonsforening og fagforening. Akademikerne, som NJ er tilsluttet, har ingen forpliktende avtaler med noen bestemte politisk partier, og mange av våre medlemmer er sikkert godt fornøyde med akkurat det. Men både Akademikerne og NJ beveger seg i et politisk landskap. Vi har vår dagsorden, og vi vil finne støttespillere for vårt syn i de ulike politiske partiene. Både Akademikerne og NJ ønsker å fremstå som partipolitisk nøytrale. Dette forhindrer imidlertid ikke at vi i konkrete saker vil kunne spille på og gi støtte til partipolitiske standpunkter. Slik er det, og slik må det være. «Partipolitisk nøytral» betyr at vi ikke inngår forpliktene og varig samarbeid med et bestemt politisk parti, ikke at vi holder oss unna den politiske arenaen. N este år vil gi oss store muligheter til å teste ut politiske håndverk i rikt mon. Ny arbeidsmiljølov og reform av pensjonsordningene ser ut til å bli sentrale saker. Og dette er spørsmål som vi på ingen måte vil kunne overlate til de politiske partiene alene. Gjør vi det, reduserer vi oss selv til observatører. Inntil 2005 er et faktum, kan det imidlertid være greit å roe ned, både organisasjonspolitisk og yrkesfaglig. Jul og nyttår står for døren. I Norge er vi tradisjonelt flinke til å koble ut det meste i forbindelse med denne høytiden. I en ukes tid er det familie, hjem og venner som får all oppmerksomhet. Dette er et fint ritual som vi bør holde på i en tid da yrkeslivet legger beslag på en stadig større del av vår tilværelse. På vegne av sekretariatet vil jeg benytte anledningen til å ønske god jul og godt nytt år til alle medlemmer av forbundet. Som vanlig sender vi en spesiell hilsen til tillitsvalgte på alle nivåer. Uten dere hadde det ikke vært noe forbund. Vi ser frem til et godt samarbeid også i 2005. Erik Graff er generalsekretær i Norges Juristforbund Juristkontakt 9 2004 5
Bygger partnerskap: Samarbeid som senker sykefraværet En lite kjent modell for samarbeid og konfliktløsing gir mindre sykefravær, færre krangler og redder økonomien i store kommersielle prosjekter. Hvordan er det mulig? Det dreier seg om et system der det er mer åpenhet og færre skjulte agendaer, sier advokat Gøsta Thommesen. Av Ole-Martin Gangnes Milliardprosjektet «Øresundforbindelsen» kom i mål uten rettstvister og med lavere fravær blant ansatte enn forventet, takket være denne konfliktløsningsmodellen. I Danmark er det en vanlig metode. Norge er på vei. Det er et konsept kalt «partnering» som gir de gode resultatene. Dette er en arbeidsform som bl.a. handler om å samarbeide faglig mer fleksibelt, og dermed også mer effektivt. Foreløpig er den i bruk i deler av byggebransjen. Men den har en enda videre anvendelsesmulighet, sier advokat Gøsta Thommesen i Bull & Co, som har skrevet avhandlingen «Konflikthåndteringsdesign: Effekten av partnering på byggeprosjekter». Ingen saker til retten Partnering er et pakkekonsept der det legges opp til større åpenhet og færre skjulte agendaer partene imellom, der vederlags- og ansvarsordninger er endret i forhold til det som er vanlig. Her er egne tvisteløsningsordninger innebygget, og man arbeider mer bevisst med de personlige samarbeidsrelasjonene, sier Thommesen. Det dreier seg om en kombinasjon av mange tiltak som godt kan iverksettes hver for seg og som er kjent fra før. Den store effekten kommer når de alle «legges i kurven» og drar i samme retning. Man finner nye modeller både juridisk, økonomisk og prosessmessig, forteller han til Juristkontakt. I nordisk sammenheng er partnering opprinnelig et prinsipp man fattet interesse for i Danmark. Det mest kjente eksemplet på et slikt prosjekt, var byggingen av Øresundsforbindelsen mellom København og Malmö. Et hundretalls aktører kom i mål innenfor budsjett og tidsrammer, uten at en eneste tvist ble brakt inn for retten i etterkant. Prosjektledelsen forsøkte prinsippet med partnering etter at mange av dem tidligere hadde vært involvert i et annet stort dansk byggeprosjekt, nemlig Storebælt-forbindelsen i Danmark. Dette prosjektet var preget av store forsinkelser, budsjettoverskridelser og et utall etterfølgende rettstvister. Forskjellen med partnering var betydelig, sier Gøsta Thommesen. I Danmark har man nå praktisert modellen på større byggeprosjekter i flere år. I disse dager bygges Danmark Radios nye bygg etter partneringprinsippet, også dette med milliardbudsjett. Oppsiktsvekkende tall Inspirasjonen kommer fra USA og Storbritannia. Ideen om partnering kommer opprinnelig fra det amerikanske forsvaret, en byggherre med betydelig oppdragsmengde. Her er det rom for og oppfordring til å eksperimentere med prosjektmodeller, forteller Thommesen. Partnering er en modell som ikke bare kan besluttes på papiret, men må bemannes med kyndige ledere og rådgivere. Dette kan til gjengjeld ha stor innvirkning på arbeidsmiljø, sykefravær, konfliktnivå, risikonivå, totaløkonomi og fremdrift. Entreprenørselskapet NCC har prøvd ut metoden på flere store prosjekter rundt i Norden og forteller om gode resultater, sier Thommesen. Entreprenøren har opplevd at sykefraværet er gått ned til rundt en fjerdedel av det som er vanlig ved byggeprosjekter, forteller han. Det er ikke vanskelig å mene at dette er et oppsiktsvekkende tall, som bl.a. sier 6 Juristkontakt 9 2004
Advokat Gøsta Thommesen mener både meklingstankegang og partnering er en enorm uutnyttet ressurs. Det kan ha stor innvirkning på arbeidsmiljø og sykefravær, sier han (foto: Ole-Martin Gangnes). noe om arbeidsmiljøet. Entreprenørene melder ellers om like god prosjektinntjening over tid med partnering som ellers, og i tillegg kommer altså de økonomiske fordelene ved lavt sykefravær. Byggherren har på sin side fordelene av den gode budsjett- og fremdriftskontroll som ligger i metoden, påpeker advokaten. Smeller mindre Partnering dreier seg i kjernen om bedre faglig samarbeid. Det er bygget opp bonussystemer og risikodeling som stimulerer til samarbeid. Man oppretter egne interne tvisteløsningsordninger som skal fange opp konflikter tidlig og behandle dem hurtig og uformelt, evt. ved hjelp av mekling. Teambygging er også viktig. Man bruker mye ressurser, særlig i starten, på å skape god lagånd rundt prosjektet. Hele veien ligger det økonomiske incitamenter bak for å stimulere, sier Thommesen. Partnering dreier seg om samarbeid helt fra begynnelsen. Man samarbeider vanligvis også om prosjekteringen. Det fører til færre skjulte agendaer, og man blir enige om fortjenestemarginene på forhånd. Mange jurister har vært skeptiske til hva «man slipper løs» med dette systemet. Innebærer ikke dette store risikoer? Nei, man sikrer seg som vanlig med kontrakter, dokumentasjon osv, men samarbeider likevel på en annen måte. Man må avvike fra noen av prinsippene i kontraktsstandardene på området. Hvis det først virkelig «smeller», så smeller det like høyt i et partneringprosjekt som ellers. Poenget er bare at det smeller sjeldnere. Også mindre konflikter oppstår langt sjeldnere, sier Thommesen.
Partnering har blitt brukt i dansk byggebransje i flere år. Prinsippet ble blant annet brukt under byggingen av Øresundforbindelsen mellom Danmark og Sverige. Entreprenør senket fravær til under 1 prosent Entreprenørselskapet NCC ser tydelige resultater av den nye samarbeidsformen. Den gjennomsnittelige fraværsfrekvensen blant de ansatte i deres bransje er på 3,5 prosent. Men ved partneringprosjekter ligger den på under 1 prosent. Entreprenøren NCC har gjennomført over hundre partneringsprosjekter i Norden, også noen i Norge. Markedssjef med ansvar for partnering i selskapet, Asbjørn Løksa, bekrefter at resultatene er svært gode. I tillegg til utslagene på fravær, gir det gode resultater når det gjelder å holde seg innenfor budsjettet, sier han til Juristkontakt. Løksa synes det er interessant å høre at jurister og advokater stiller seg positive til partnering. Det er jo egentlig en arbeidsform som fører til færre krangler og rettssaker. Sånn sett kan det bli mindre å gjøre, ler han. Løksa er overbevist om at mer fokus på samarbeid gjør det morsommere å gå på jobben. Dette fører til færre konflikter. Det er bedre å gå på en jobb der samarbeid fungerer, enn en jobb der fokuset er at man antakelig møtes i retten etterpå, sier han. I stedet legges det juridiske arbeidet inn på et tidligere stadium. Det er mer forebyggende juridisk arbeid, og modellen er tuftet på andre verdier enn det som har vært vanlig. Partnering er et samarbeid mellom de involverte partene som er helt ulikt tradisjonell entreprise. Man samarbeider med fullstendig åpne bøker og løser problemstillinger underveis. Prosjektet styres mer av mennesker som samarbeider enn av dokumenter. Yrkeskunnskapene skal utfylle hverandre gjennom alle trinn i prosjektet. Alle deltagere er med fra starten, og prosjektets pris fastesettes på et tidlig tidspunkt. Deltakerne forplikter seg til å arbeide innenfor den avtalte økonomiske rammen. Dette hindrer ikke offentlige byggherrer, som er forpliktet til åpne anbudskonkurranser, i å bruke systemet. I Danmark er det offentlige byggherrer i 70 prosent av partneringprosjektene, sier Asbjørn Løksa. Han forteller at det i Danmark nå er full bruk av partnering på byggeprosjekter. Systemet gir også en større anbudssikkerhet, fordi alle forhold bringes på banen tidlig. Det er også et stort poeng når undersøkelser viser at 70 prosent av alle anbud sprekker, forteller Løksa. Han mener systemet kan ha en vid anvendelsesmulighet og at det gir ringvirkninger. Man ser at det endrer kultur i bedriften, sier han. 8 Juristkontakt 9 2004
Driv i Danmark Gøsta Thommesen er en av tre nordmenn som nylig har tatt en mastergrad i konfliktforståelse og konfliktmekling ved det juridiske fakultetet i København. Thommesen har lenge vært opptatt av mekling som en metode for å løse konflikter. Nå har han vært i Danmark og sett hvordan danskene jobber på dette feltet. Han mener det danske næringslivet er i ferd med å få øynene opp for det potensialet som ligger i mekling. I Danmark er det et skikkelig driv rundt mekling, også blant landets advokater. Dansk Industri (DI), NHOs søsterorganisasjon, er aktivt involvert. I Danmark har de en tyngre meklingsutdannelse for advokatene, i tillegg til at det tilbys et mastergradsstudium på dette området, sier han. Thommesen forteller om stor bredde på undervisningen i København. Undervisningen var tverrfaglig lagt opp. Dette gir studiet et større perspektiv. Undervisningen var også praktisk orientert med mye forskjellig trening. Den praktiske eksamen gikk f.eks. ut på å mekle i en iscenesatt konflikt, fremstilt av profesjonelle skuespillere. Dette dreier seg om dialog mellom mennesker, og da er det ikke bare det «over snippen» som teller, sier han. I Danmark begynner næringslivet å få øynene opp for verdien av mekling. Nå sendes advokatene på meklingskurs. Næringslivet vil ut av rettssalene I Danmark sender nå næringslivet advokatene sine på meklingskurs. Virksomheter og organisasjoner vil helst enes utenfor rettssalene, og det lages kontrakter som krever tvungen mekling. Landet har også en meklingsutdannelse på universitetsnivå. Mekling er en forhandlingsprosess mellom stridende parter, der en upartisk mekler går inn og inspirerer partene til selv å finne løsninger. Danske meklere har hittil vært mest brukt i private saker, men danske advokater mener næringslivet nå begynner å få øynene opp for denne type konflikthåndtering. Den danske advokatforeningen mener det ville være best å lage kontrakter der det ble slått fast at man måtte forsøke mekling før det var aktuelt med voldgift eller rettssak. Ikke mange saker Og mange danske virksomheter har sans for den tanken. En av dem er, ifølge avisen Politiken, Dansk Byggeri. Byggebedriften opplever at stadig flere kontrakter mellom store entreprenører og byggherrer inneholder en klausul om mekling som første trinn ved en konflikt. Kontrakten inneholder ofte en trinnløsning, hvor partene først må løse en konflikt internt. Hvis det mislykkes, skal de innkalle en upartisk mekler. Og først når heller ikke dette nytter, kan man gå videre til rettssystemet. Det er først og fremst i store prosjekter vi ser dette, men vi forventer at det om noen år blir vanlig i alle slags saker, sier jurist Anne Schak Tobiasen i Dansk Byggeri til Politiken. Metoden har vært helt vanlig i USA og England i en årrekke. Men selv om entusiasmen er stor på papiret, er det fortsatt ikke så mange konkrete saker å vise til. Mange forholder seg også noe avventende. En av dem er arbeidsgiverforeningen Dansk Industri (DI). Et nytt forretningsområde må alltid bevise sin verdi, men hvis det viser seg å være et hensiktsmessig instrument, er det ikke tvil om at det kommer til å bli brukt. Men vi må vurdere om det er bra eller ikke, sier forretningsjuridisk sjef Tine Roed i DI. Mastergrad Næringssammenslutningen Handel, Transport og Service (HTS) er optimister. De har ennå ikke eksempler på konkrete saker de har løst med mekler, men organisasjonen har sendt advokaten sin på meklingskurs. Jeg forventer at mekling blir noe mange vil velge. Det har vært en voldsom utvikling de siste par årene, så det vil nok gå raskere på dette feltet nå enn det har gjort, sier advokat og mekler Gry Asnæs i HTS til Politiken. Danmarks tilbud om meklingsutdanning opplever stor pågang. Den danske advokatforeningen har utdannet over hundre meklingsadvokater, og de første studentene fra mastergradutdanningen i konfliktmekling er uteksaminert fra Københavns Universitetet. Universitetsutdannelsen skal gi deltakerne både et teoretisk og praktisk fundament til å håndtere konflikter. Juristkontakt 9 2004 9
Juristkontakt Medlemsblad for Norges Juristforbund Ansv. redaktør: Erik Graff eg@jus.no Redaktør: Jan Lindgren jl@jus.no Journalist: Ole-Martin Gangnes omg@jus.no Design/layout: Kristine Steen, PDC Tangen as Teknisk produksjon: PDC Tangen as, Aurskog Annonsekontakt: Dagfrid Hammersvik dhamme@online.no MediaFokus AS Telefon: 64 95 29 11 Telefaks: 64 95 34 50 Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Signerte artikler står for forfatternes egne synspunkter. Det samme gjelder intervjuobjekters uttalelser. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Redaksjonen avsluttet 30. november 2004 Forsidefoto: Firefly Productions/CORBIS/Scanpix MEDLEMSBLAD FOR NORGES JURISTFORBUND NR 9 2004 38. ÅRGANG Juristkontakt Mekler bygger partnerskap: Samarbeid senker sykefraværet Juridisk utviklingshjelp: Nordmenn bygger rettsstat i Georgia Monkey business og stygge konsekvenser: Darwin til doms Lederskolen: Den vanskelige samtalen Bukken til havresekken i klagesaker Bare to av de 355 klagene på departementsvedtak, som har endt hos Kongen i statsråd de siste ti årene, har ført fram for klageren. Det viser en gjennomgang Bergens Tidende har gjort. Systemet med klage til Kongen i statsråd over vedtak i et departement har liten realitet når det er det samme departementet som forbereder klagesaken for regjeringen, sier professor Jan Fridthjof Bernt til Bergens Tidende. Han mener det bør opprettes et selvstendig sekretariat som kan forberede klagesakene på uavhengig grunnlag. Vil ha startsperre i eldre biler Det kriminalitetsforebyggende rådet i Sverige går inn for at også eldre biler utstyres med elektronisk startsperre. Grunnen er at nye biler med elektronisk startsperre sjelden stjeles. Tyvene går derfor etter eldre modeller. Ifølge Sveriges Radio er det også snakk om at det kan bli et EU-krav ved årsskiftet 2006/2007. Biltyverier koster forsikringsselskapene store summer og rammer forsikringstakere i form av høye premier. Antallet biltyverier belaster også politi og domstoler, peker det kriminalitetsforebyggende rådet på. Finansnæringen vokser i Bergen Finansnæringen i Bergen sysselsetter stadig flere. På landsbasis har sysselsettingen i finansbransjen falt med 2 prosent, mens den i Bergen har økt med rundt 10 prosent. Siden år 2000 er det skapt 428 nye arbeidsplasser innen bank og forsikring. Til sammenligning taper Oslo flest finansjobber, skriver Bergens Tidende. Dette er et positivt signal til Bergensregionen, sier leder Jorunn Berland i Finansforbundet til avisen. I likhet med Bergen opplever også Trondheim en økning i antallet finansarbeidsplasser. Kastet penner under intervju Espen Skorstad er psykolog og bedriftsrådgiver som har jobbet med advokatbransjen. Han mener advokatene er for opptatt av kandidatenes formelle kompetanse når de skal ansette, ifølge Finansavisen. Hodejegere som sier de kjenner «lusa på gangen» og ansetter den rette etter fem minutter får jeg drypp av, sier han. Skorstad mener de stirrer seg blinde på karakterer og CV-en. Selv kommer han inn i prosessen etter at advokatene har sjekket den faglige kompetansen. Rådgiveren påpeker at det hjelper lite med en skarp advokat, hvis vedkommende er uryddig og ikke inngir tillit. Det hjelper heller ikke å kaste penner på kandidaten, slik et tilsyn gjorde, for å teste om de tåler stress, ifølge Finansavisen.
Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Siden sist Poenget med å bli partner Å bli partner er gulroten som lokker unge advokater til å gi alt for jobben. Hvorfor? Det er en null som gjør det. Du går fra 350.000 til 3.500.000 kroner i inntekt. Dessuten drømmer alle fullmektiger om å få være med på partnerlunsjen. Ofte sitter disse i et eget rom. Beskrivelsene i Grishams romaner er ikke alltid så urealistiske, sier BI-professor Petter Gottschalk til Økonomisk Rapport. Han har undersøkt hvordan de store advokatfirmaene fungerer. Det «normale» løpet mot partnerstatus ser omtrent slik ut: Som uteksaminert jusstudent blir du advokatfullmektig i et advokatfirma når du er rundt 27 år, fast advokat som 30-åring og eventuelt partner innen du er 40 år. Å bli partner som 32-åring regnes som tidlig, men har du ikke blitt det som 40- åring, begynner det å bli sent. Det er tre veier til å bli partner. Enten er du en «rainmaker», altså en som skaffer mange klienter og drar inn mye penger, eller du er spesialist på et område. Den tredje veien er å jobbe ekstremt mye. Er du både rainmaker og spesialist, kan du oppnå å bli partner veldig tidlig, sier Gottschalk. Han mener det er mange spisse albuer. Det er ikke hyggelig å observere på nært hold. Det er kanskje én eller to av ti som greier det. De som fortsatt er faste advokater når de er over 40 år, forsvinner ofte ut av firmaet. Den prosessen er ikke alltid like godt håndtert, sier Gottschalk til Økonomisk Rapport. Domstol trues av sammenbrudd Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg er nær ved å bryte sammen på grunn av en enorm mengde saker. Det siste året fikk domstolen inn 30.000 nye saker, men den klarte bare å avslutte 844 av dem. Domstolens danske dommer, Peer Lorentzen, betegner situasjonen som katastrofal. Og domstolens leder, sveitseren Luzius Wildhaber, sier at domstolen nå bryter menneskerettighetene selv ved å ikke behandle saker innen rimelig tid. Det melder Jyllands-Posten. Saksmengden øker ettersom stadig flere borgere i Europa blir oppmerksom å at domstolen finnes. Men det skal også skyldes at stater som taper saker, ikke retter opp feilene, og at det dermed kommer nye klager på problemstillinger som allerede er behandlet. Flytting gjør livet surt for bostyrere Bostyrer Erling Opdal er lei av smartinger som kan «flytte» fra konkurser og rettsaker ved å melde adresseforandring. Han forteller til Finansavisen at Luganokonvensjonen bestemmer hvor sivile saker skal, eller kan, komme opp for retten. Smarte personer kan overføre verdier til et annet land, og så må boet kanskje føre saken der. Det kan låse alt, sier han. Dette gjelder også kreditorer som er blitt forfordelt. Flytter de, kan det komplisere saken. Og er det lite penger i boet, kan en flytting skape en nesten umulig oppgave for bostyrer, forklarer Opdal. Selv om man får saken opp, er det ofte andre lover som gjelder, og i tillegg er det ofte et annet språk, andre advokater og en annen kultur, sier han. Der (råd)menn er menn Bare 13 prosent av norske rådmenn er kvinner. Også i andre kommunale administrative lederstillinger er mennene i stort flertall. Det er Likestillingsbarometeret, som er utarbeidet av Likestillingssenteret, som viser at hele 87 prosent av kommunene har en mann som øverste administrative leder. Det melder Kommunal Rapport. I rapporten konkluderer Likestillingssenteret med at norske kommuner fortsatt kan defineres som kvinnearbeidsplasser ledet av menn. Femåring får 150.000 av NRK NRK betaler en fem år gammel jente 150.000 kroner i oppreisning samt 20.000 kroner til advokatutgifter, skriver Aftenposten. Jenta ble filmet da hun gikk sammen med sin stefar, som oppsøkte det såkalte Plata-miljøet i Oslo for å kjøpe heroin. Episoden ble filmet og brukt i en NRK-dokumentar. Både stefaren og den vesle jenta ble gjenkjent. Advokat Per Danielsen gir honnør til NRK for opptreden overfor 5-åringen, men fremmer et krav også på vegne av stefaren. Bare noen få mennesker skal ha visst om mannens narkotikaproblem og saken har vært en stor belastning for familien. Juristkontakt 9 2004 11
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Anklager Serbia for å sabotere Den serbiske regjeringen er det aller viktigste hinderet i arbeidet med å pågripe personer som er siktet for krigsforbrytelser i det tidligere Jugoslavia. Det mener aktor i FNs krigsforbryterdomstol, Carla del Ponte. Regjeringen gjør alt den kan for å unnlate å samarbeide med FN-domstolen og har ignorert pålegg om samarbeid, hevder del Ponte. 20 personer som er tiltalt for krigsforbrytelser er fortsatt på frifot, inkludert tidligere politisk leder Radovan Karadzic, hans hærsjef Ratko Mladic og den kroatiske generalen Ante Gotovina. Serbiske myndigheter har ikke pågrepet en eneste person siden domstolen startet sitt oppgjør med krigsforbryterne, melder ANB. Ansatte får juridisk krisehjelp Kungsbacka kommune i Sverige tilbyr sine ansatte tilgang til en gratis «hotline» hvor de kan få bl.a. juridisk krisehjelp døgnet rundt. Det hele er garantert anonymt og koster ikke ett rødt øre for den ansatte. I tillegg til juridisk hjelp, kan call-senteret tilby psykologer, psykiatere, familierådgivere, revisorer og annet. Mange av problemene våre har ikke bare med arbeidsmiljøet å gjøre. Periodevis kan livet være tøft av andre grunner. Vi havner i livskriser som sjefen på jobben ikke nødvendigvis behøver å kjenne til, sier personalkonsulent Marie Sjölander til Gøteborgs-Posten. Kommunen kjøper «hotline» tjenesten av selskapet Nordic Mental Corporation (NMC). Avtalen koster 700.000 svenske kroner i året. Totalt i Norden har 250.000 ansatte og 375 arbeidsplasser avtale med NMC. Mobilen ringte fikk fengselsstraff Den svenske dommeren likte dårlig at tiltaltes mobiltelefon ringte under rettssaken. En 17 åring fikk dermed et uventet tillegg på en dom på 45 dager for innehav av narkotika. Det ble ytterligere 21 dager for å ha trosset et pålegg fra retten, skriver Aftonbladet. Etter at jentas telefon ringte første gang fikk hun beskjed av dommeren om å skru den av. Da den ringte en andre gang, fikk dommeren nok. Høy utdanning gir fleksitid En tredjedel av norske ansatte har fleksibel arbeidstid og kan selv velge når de vil begynne og slutte utenom kjernetiden. Det viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. Generelt er det mest vanlig med fleksibel arbeidstid i yrker som krever høyere utdanning. Hvis en bare ser på de som er ansatt i offentlig administrasjon, har nærmere 70 prosent fleksibel arbeidstid. 57 prosent av dem i finansiell og forretningsmessig tjenesteyting har fleksitid. Lavest er andelen i detaljhandel og helse- og sosialtjenester. Pepperspray virket ikke I Søndre Buskerud politidistrikt har politiet opplevd at pepperspray ikke alltid virker slik den skal på svært opphissede eller mentalt utstabile personer. Tvert imot, har peppersprayen virket mot sin hensikt, ifølge NRK Buskerud. Ved ett tilfelle skal en truende situasjonen ha blitt verre fordi peppersprayen ikke virket. Mannen ble mer provosert og farlig, og politiet måtte bevæpne seg med skytevåpen. Det er to år siden politiet tok i bruk pepperspray til selvforsvar. Jurister raser mot biseksuell Alexander En gruppe greske jurister truer med å saksøke filmskaperne bak filmen «Alexander», som handler om livet til Alexander den Store. Grunnen er at Alexander fremstilles som biseksuell, melder BBC News. Dette er ren fiksjon og ingen sann beskrivelse av Alexanders liv, sier juristenes talsmann. Tortur eller dårlig behandling? Den tyske hæren rystes etter beskyldninger om at flere lavere offiserer har brukt torturliknende metoder under opplæring av soldater. Fem offiserer er under etterforskning etter anklager om mishandling på en militærbase i sommer. Ifølge Der Spiegel skal det dreie seg om lette elektriske sjokk, å holde nesen lukket mens man heller veske ned i halsen og metoder som i andre sammenhenger har blitt karakterisert som tortur. Den tyske forsvarministeren, Peter Struck, nekter å bruke ordet tortur. Men han varsler en etterforskning. Britiske myndigheter vil skjerpe terrorlover Storbritannias innenriksminister David Blunkett ønsker å skjerpe landets terrorlover. De eksisterende lovene er fra 2001 og gir regjeringen fullmakt til å fengsle terrormistenkte utenlandske borgere på ubestemt tid og uten å informere om hva personen mistenkes for. Ifølge Dagens Nyheter skal det sitte elleve personer fengslet på slike vilkår i dag. I et TV-intervju sier Blunklett at han ønsker å opprette spesielle antiterrordomstoler, der avlytting skal brukes som bevis. Også uten å framlegge bevis skal mistenkte personer bli idømt restriksjoner. Som f.eks. at man ikke får lov til å bruke en bestemt bank. Myndighetene sier at mange bevis ikke kan fremlegges fordi det innebærer fare for menneskeliv og pågående etterretningsoperasjoner. 12 Juristkontakt 9 2004
Politifolk med i T5PC Det særskilte etterforskningsorganet for politisaker har satt i gang undersøkelser etter at ti politimenn ved Sandnes politistasjon har deltatt i T5PC-virksomheten, melder Stavanger Aftenblad. Vi har valgt å gjøre det med bakgrunn i de opplysninger som er kommet fram i media og fra politimennene selv, sier leder av Sefo i Rogaland, Elizabeth Baumann, til avisen. Politimennene skal ha brukt sin yrkestittel når de vervet nye medlemmer, og de skal også ha vervet medlemmer via arbeidsplassen. Det foreligger interne etiske retningslinjer i politiet som sier at man ikke skal ha befatning med slik virksomhet, sier Baumann. Også World Games Inc (WGI) er i søkelyset. Fylkesskattesjefen i Buskerud sjekker om de som har mottatt penger derfra, har meldt fra om utbetalingene på selvangivelsen, melder Drammens Tidende. Gebyr truer rettssikkerheten Økningen i rettsgebyret gjør at folks anledning til å få prøvet saker for retten blir svekket, mener Advokatforeningens leder, Anders Ryssdal (bildet). Økningen i rettsgebyret gjør at domstolene i fjor gikk med et overskudd på 15 millioner kroner, mens årets overskudd er beregnet å bli på mer 300 millioner kroner. I tillegg til økningen i rettsgebyret kommer innføringen av moms på advokattjenester i 2001, og den siste omdreiningen på kostnadsskruen finnes i regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år. Der foreslås det å gjeninnføre egenandel på fri rettshjelp, sier Ryssdal. Dette kan svekke rettssikkerheten, påpeker han. På den ene siden blir inngangsbilletten til rettstjenester dyrere. På den andre siden øker behovet for slike tjenester fordi domstolene i økende grad brukes til å løse konflikter i samfunnet, sier han. Ap vil ha makspris på advokattjenester Arbeiderpartiet mener tiden er inne for å fastsette makspris for advokattjenester, og vil nå be Regjeringen utrede en ordning om makspris, sier partiets justispolitiske talsmann, Knut Storberget. Han er bekymret for at høye timesatser går ut over rettssikkerheten. Hva hjelper det om en borger mener han har rett i en sak, men ikke har økonomi og de midlene som trengs for å få faglig hjelp til å bevise sin rett?, spør han på partiets nettsider. Ap er også åpent for eventuelt å utvide stykkprisordningen for enkelte saksområder hvor behovet for advokathjelp er spesielt stort. Særlig aktuelle områder er forbrukersaker, erstatningssaker, barnefordelingssaker og saker knyttet til hus og hjem. Dansk politiker var både for og imot Den danske politikeren Tariqu Sundoo er både for og imot. Venstre-politikeren, som er kandidat til å komme inn i det danske Folketinget, har i flere debatter på dansk støttet de danske reglene som sier at du må være 24 år for å kunne få familiegjenforening. Men da han deltok i en radiodebatt på pakistansk, var han sterkt imot regelen, skriver ifølge Dagbladet danske Berlingske Tidende. Den politiske rådgiveren og forfatteren Mohammad Rafiq mener at det er flere som mener en ting offisielt, men noe helt annet i virkeligheten. Det er dessverre en masse slike personer. I mediene og overfor danske politikerkolleger sier de alt det pene og korrekte, men i virkeligheten er deres holdninger uhyggelig rabiate, sier Rafiq. NYHET NYWEB-SØK VERSJON BIBJURE 3 Elektronisk bibliotek og erfaringsarkiv inkludert håndtering av fulltekst. BIBJURE 3 tilrettelegger elektronisk informasjonshåndtering som omfatter publisert og internt materiale. Informasjon katalogiseres etter BIBJURE-INDEX eller hjemmel. Database i BIBJURE 3: Nyere norsk juridisk litteratur. Tidsskriftsartikler (LoR,JV,TfR ++). Nordiske festskriftsartikler. Arkiv som etableres av bruker: Kartotek over eget bibliotek. Erfaringsarkiv m/tekstdokumenter. BIBJURE-INDEX benyttes i det systematiske registeret i Norges Lover og i registerene RT og RG. Tilleggsmodul for strekkode utlån og begrenset innsyn er tilgjengelig. Slakter Schødts avsløringer Advokat Annæus Schødts erindringsbok «Mange liv» blir anmeldt av kollega Helge Jakob Kolrud i advokatenes blad «Advokatbladet». Kolrud mener Schødt avslører for mye om tidligere klienter. Det gjelder klientforholdet til skuespilleren Gerd Grieg og til Aftenpostens Einar Fr. Nagell-Erichsen. «Det er nok underholdende å få vite om skuespillerinnens utfoldelse på advokatkontoret, men dette er da betroelser som Schødt hadde plikt som advokat å bevare tausheten om», mener Kolrud. Om beskrivelsene av Nagell-Erichsen, skriver han: «Dette er pikante detaljer som sikkert kan anses som journalistiske godbiter, men kilden kan og skal ikke være hva en advokat er blitt betrodd» og «Det hører med til historien at Schødt bodde hos Nagell- Erichsen i halvannet år i en vanskelig tid for Schødt og ble vel tatt vare på». Kolrud mener at «Schødt kan med sin beskrivelse ha gjort advokatstanden betydelig skade». Naken protest Det er mange måter å vise sin protest på. En mann som ringte på politiets dør i Bærum var kliss naken, og da 36 åringen skulle forklare sin tilstand for politiet, forklarte han at nakenheten var en protest fordi han nylig var blitt kastet ut fra en av byens barer. Resultatet ble imidlertid bot for fyll og bråk på offentlig sted. PRIS: kr. 3.750,- eks.mva per lisens. Antallet lisenser tilsvarer antall arbeidsstasjoner programmet skal benyttes fra. Minimum 2 lisenser. Oppdatering: Ta kontakt. BibJure Tel: 2292-4000 Diagnostica, Sondrevn 1 Fax: 2292-4009 0378 Oslo www.bibjure.com Juristkontakt 9 2004 13
Siden sist Tips til redaksjonen sendes på e-post: njpost@jus.no eller på faks: 22 03 50 30 Tror ikke Treholt-saken blir gjenopptatt Riksadvokat Tor-Aksel Busch var aktor under Treholt-saken. Han avviser advokat Arne Haugestads beskyldninger om falske bevis under Treholt-saken. At Haugestad ikke fikk det som han ville gir ikke grunnlag for å bruke denne typen karakteristikker, sier han til TV 2 nyhetene. Han tror ikke saken blir gjenopptatt. Det ser ut som at han tar opp forhold domstolene tidligere har behandlet i forbindelse med gjenopptakelsesbegjæringen, sier han. Ransakingsrapporter og fotoer av pengebunker ble fabrikkert og manipulert av politiet, mener Haugestad. Han mener det er flere vilkår til stede for å ta opp igjen straffesaken mot Arne Treholt. Hadde politiet visst det politiet vet Nå skal noe som kalles Business Intelligence bli rettesnor for all it-aktivitet i politiet. Det dreier seg om å bygge et system som samler og gjør informasjon tilgjengelig. Utfordringen for politiet er å tilgjengeliggjøre all intern informasjon der hvor den trengs. Husk at politiet har en kultur for å registrere og samle all informasjon. Du kan si at hvis politiet hadde visst det politiet vet, så hadde politiet oppklart alle kriminalsaker, sier professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI til business-standard.no. Det må være lett å gjenbruke data og vi må kunne sette sammen data på ulike måter for å finne nye sammenhenger. Dette kan for eksempel være egne etterretningssystemer som leter etter sammenhenger og informasjon på tvers av alle tilgjengelige kilder. Det skal nærmest være som om man har et sugerør ned i alle databaser, sier avdelingsdirektør Tore Lorentzen i Politidirektoratet. Mer spionasje I januar i år ble en russisk diplomat erklært uønsket i Norge etter å ha jaktet på sensitiv informasjon fra det politiske miljøet og forvaltningen. Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) blir Norge stadig mer utsatt for spionasje. Vi kan ikke gå ut med hvor mange norske mål for spionasje vi vet om, eller hvor mange spioner vi har i søkelyset. Men når etterretningstrusselen vurderes som høy, er det klart at fenomenet er utbredt, sier informasjonsrådgiver i PST, Martin Bernsen til Dagsavisen. I PSTs trusselvurdering for 2004 defineres områder som offentlige organer, departementer, politiske institusjoner, bedrifter, finansinstitusjoner, utdannings- og forskningsinstitusjoner, samt humanitære organisasjoner som mål for spionasje. Rektorer redde for å ytre seg Rektorer og inspektører i Oslo- og Akershusskolen vegrer seg for å delta i det offentlige ordskiftet, av hensyn til lojaliteten til arbeidsgiver, melder journalisten.no. Dette gjelder hver andre skoleleder. Det viser en undersøkelse gjennomført av Oslo Redaktørforening, i samarbeid med Utdanningsforbundets fylkeslag i Oslo og Akershus. Et stort flertall mener kravet til lojalitet har blitt strengere de siste årene, og mange mener vilkårene for kritikk av overordnede har blitt dårligere. Til og med gjennomføringen av spørreundersøkelsen viste seg å støte på problemer, fordi mange fryktet reaksjoner fra overordnede. Opprinnelig var planen at flere skoleledere skulle stå fram med full identitet, men det viste seg å være for stor skepsis til dette. Forbrukermyndighetene har tillit En undersøkelse fra MMI viser at Forbrukerombudet har best omdømme blant norske institusjoner. Like bak ligger Forbrukerrådet, som hele tre av fire nordmenn har et godt inntrykk av. Både Høyesterett og Mattilsynet havner bak forbrukermyndighetene på listen. Undersøkelsen har kartlagt det norske folks holdninger til våre samfunnsinstitusjoner. De ideelle organisasjonene får også høy poengsum. Forlik i plagiatsak Gyldendal forlag gir, ifølge Aftenposten, forfatteren Willy Pedersen en uforbeholden beklagelse og økonomisk kompensasjon for brudd på god sitatskikk i Karsten Alnæs verk «Historien om Norge». Jeg synes det er et godt forlik. Vi har hatt god dialog med Gyldendal om en minnelig løsning. Jeg tror alle parter har grunn til å være fornøyd, sier Pedersens advokat Eirik Djønne. De juridiske betenkningene som de to partene har fått utarbeidet, vil bli oversendt til en gruppe som skal utrede en rekke prinsipielle sider ved populærvitenskapelige fremstillinger. Ville råde til korrupsjon Utenriksdepartementet skal lage en ny instruks til norske ambassader for å innskjerpe deres plikt til å be norske bedrifter følge norsk lov. Norsk lov forbyr norske bedrifter å betale bestikkelser også utenfor landets grenser. Men en tredel av de spurte ambassadene i en undersøkelse, kunne likevel tenke seg å råde en norsk bedrift i «sitt» land til å bryte denne bestemmelsen, skriver Ukeavisen Ledelse. Statssekretær i UD, Olav Kjørven, sier at dette uakseptabelt og at UD vil pålegge ambassadene å fronte arbeidet mot korrupsjon. Rettskaos om tomtefeste Den nye tomtefesteloven er trådt i kraft, men grunneiere bør ikke selge festetomter før loven er prøvet for retten, mener advokat Hanne B. Riise-Hanssen i advokatfirmaet Simonsen Føyen. I dag hersker det rettskaos om tomtefesteloven. Stortinget har skapt en så uklar situasjon at det blir opp til domstolene å definere hva den nye loven innebærer, sier hun til det oppdragsfinansierte nyhetsbyrået Newswire. Hun mener at uklarhetene forsterkes ved at flere politikere har varslet omkamp om deler av loven. Dermed vil usikkerheten fortsette også etter en eventuell domsavsigelse i Høyesterett, tror hun. 14 Juristkontakt 9 2004
VAN BAEL & BELLIS The complete up-to-date analysis of EC Competition Law Including all new legislation in force as of 1st May 2004 This completely revised edition reflects the extensive overhaul of EC competition law that has occurred over recent years, culminating in the fundamental changes that took place on 1 May 2004. New material covered in this 1700 page volume includes: new merger control regime; enhanced role of the national competition authorities and courts in the enforcement of the EC competition rules; new rules on technology transfer agreements; current generation of block exemptions applicable to both vertical and horizontal arrangements; fining and leniency rules of the Commission, particularly in the field of cartels; limits being imposed by the European Courts on the Commission's discretion in the decision-making process; and application of the competition rules to the Internet, telecommunications, transport, postal services, energy, and other special sectors. 165 Avenue Louise 1050 Brussels Belgium Tel: +32 (0)2 647 73 50 Fax: +32 (0)2 640 64 99 www.vanbaelbellis.com Juristkontakt 9 2004 15
Rettssaken mot John Scopes i Dayton, Tennessee, 1925 litt om «Monkey Business» og noen av konsekvensene Dette er i utgangspunktet historien om en rettssak i USA på 20-tallet, der en lærer var tiltalt for å ha undervist i Darwins utviklingslære. Men Juristkontakts faste rettshistoriske skribent trekker linjer gjennom amerikansk kamp for livssynsfrihet helt opp til vår tid. På den annen side kommenterer han de ekstreme politiske og juridiske sidespor som har sitt opphav i det darwinske prinsippet «survival of the fittest». I en advarende tone. Av advokat Erling Moss Det begynte som en fillesak en tiltale for overtredelse av en ny lov, kalt «The Butler Act», som forbød biologilærere i den offentlige skole å undervise elevene i Charles Darwins utviklingslære. Det ble en sak der ingen til slutt brydde seg om verken tiltalte eller tiltalen. Formelt sett var den 24 år gamle hjelpelæreren John T. Scopes skyldig og innrømmet det. En fellende dom mot ham på 100 dollar ble opphevet av ankedomstolen fordi den loven han var tiltalt etter, forlangte at juryen, ikke dommeren, skulle fastsette bøter over 50 dollar. Det hadde alle i farten og viraken oversett. John Scopes gikk likevel med bravur inn i rettshistorien i USA. The American Civil Liberties Union (ACLU) grep inn i saken og gjorde den om til en sak om forståelse og rekkevidde av det såkalte «første grunnlovstillegg» forbudet mot statsreligion og statsstøttet forkynnelse i skole og annen offentlig virksomhet. Men ACLU hadde lest Tennesees lover litt for dårlig. Domstolen der Scopes var tiltalt, hadde ikke kompetanse til å avgjøre grunnlovsspørsmål. Og ankedomstolen kom seg altså unna ved å oppheve dommen på et helt annet grunnlag. Så alle hadde kastet bort tiden eller hadde de? Nei, ikke i følge etterhistorien. Darwins bok «Om artenes opprinnelse» (1859) og etterfølgeren «Menneskets avstamning» (1871) satte både før og etter 1925 solide spor etter seg i lovgivning og rettspraksis, både i USA og Europa. Selv om Darwins tilhengere på sett og vis «vant» saken i 1925, førte den i praksis til at skolebokforlag ble skremt og fjernet store deler av innholdet i pensumbøkene, eller flyttet Darwin så langt bak i boka at realskole-elevene sjelden nådde så langt. Undervisning i realvitenskapene i USA fikk en alvorlig knekk i årtier, helt frem til 1957 da de russiske Sputniker kom seilende over hodene på oss. I mellomtiden hadde populariseringen av Darwins lære stort sett basert på feil forståelse av hva den egentlig gjaldt påvirket både sosiallovgivning og mye annet, hvorav kanskje USAs immigrasjonslov fra 1924, med dens underliggende «logikk» av å unngå innvandring av «mindreverdige», var den som fikk mest katastrofale konsekvenser da det tetnet seg til i Europa på 1930-tallet. Rettssak med kjendiser ACLU ville helst ikke ha noe mediasirkus. Det lyktes ikke. Flere journalister fikk sitt navn viden kjent for dekningen av saken. Den ble også den første radiosendte rettssak i USAs historie. Den lille byen Dayton hadde slett ikke noe i mot PR heller tvert i mot, i en periode med stor arbeidsledighet. Og de store stjerner i saken ble forsvareren, Clarence Darrow, da 68 år og på tampen av sin karriere, og en hjelpeaktor, 16 Juristkontakt 9 2004
Den berømte advokaten Clarence Darrow, 68 år og på tampen av sin karriere, i engasjert forsvar av John Scopes under den sagnomsuste rettssaken i 1925 (foto: Bettmann/CORBIS). Charles Darwins lære om menneskenes utvikling fra apene var utgangspunktet for rettssaken mot læreren John T. Scopes i 1925 og en rekke senere juridiske strider i USA (foto: Firefly Productions/CORBIS). den tre år yngre jurist og politiker William Jennings Bryan, en sint og engasjert orator som hadde stilt til presidentvalg i USA, men uten å bli valgt. Han var folkets mann, mente han selv The Great Commoner fra Midt-Vesten, i uavlatelig angrep på storkapital og industriherrer og pengefolkene i nordøst. Han var en ihuga forsvarer av det syn at Bibelen måtte tas bokstavelig, også når det gjaldt skapelseshistorien. Og han ble mest kjent fordi han lot seg lokke til å avgi vitneforklaring for aktoratet. Som enhver god bygdepolitiker med stort engasjement mente han at det var de valgte representanter som skulle bestemme hva barna skulle lære på skolen, betalt av deres egne skattepenger og der skulle det ikke være mye plass til Darwin. Ikke tale om. Avhøret av ham begynte sivilisert, ute på plenen foran rettslokalet. Dommeren hadde fått nok av 40 grader i skyggen innendørs og flyttet hele seansen ut. I gatene rundt hadde geskjeftige arbeidsledige brakt inn dresserte sjimpanser som gjorde ablegøyer mot en liten slant til eieren aktoratets neste vitner, skrev journalistene ironisk. Advokatkatt og bibelmus «Du har studert atskillig i Bibelen, har du ikke, Mr. Bryan?» åpnet Darrow med. «Jo, jeg har prøvd,» kom det forsiktige svar. «Men du har skrevet og publisert artikler nesten ukentlig, og av og til gitt din fortolkning av forskjellige hendelser?» Bryan var ikke dum og så fella. Hvis han hadde gitt seg inn på bibeltolkning, kunne han vel ikke protestere mot at andre også fortolket skapelsesberetningen, uten å være bokstavtro. «Jeg vil ikke si fortolkninger, Mr. Darrow, bare kommentarer til fremstillingen.» Sånn begynte advokatkattens lek med bibelmusa, der katten ville drepe og musa ikke hadde noen steder å gjemme seg. Bryan følte seg uvel. Dette var noe annet enn å delta i en debatt. Darrow fortsatte med et utvalg av Bibelens mirakler. «Tror du at Jova fikk solen til å stå stille?» spurte han, med underforstått henvisning til Jova 10:12-13, der dagen ble mirakuløst forlenget. «Jeg tror det Bibelen sier. Jeg går ut fra at du mener at jorda stod stille?» Bryan følte seg med ett litt hjemme hadde Kopernikus sitt heliosentriske verdensbilde endret bibelstedet? «Jeg aksepterer Bibelen fullstendig,» sa han. «Jeg mener den er inspirert av den Allmektige, og Han kan ha brukt et språk som kunne bli forstått, i stedet for et språk som ikke ble forstått før etter at Darrow ble født.» Latter og applaus fra hans tilhengere på plenen. «Hvis dagen ble forlenget ved enten å stoppe sola eller jorda, så må det vel ha vært jorda?» sa Darrow. «Jo, jeg skulle mene det.» Juristkontakt 9 2004 17
Darrow lukket fella: «Nå, Mr. Bryan, har du noen gang tenkt over hva som ville skje om jorda stod stille?» «Nei.» «Ikke det? Vet du ikke at den ville smeltet fullstendig?» Kollisjonen mellom bokstavlesning av Bibelen og Kopernikus hadde ført til at Bryan innrømmet at Bibelen trengte fortolkning i lys av moderne vitenskap. Og Darrow kunne fortsette på samme linja. Hva med Jonas i hvalbuken, universets alder (alt skapt 4004 år f. Kr.) og at verden ble skapt på seks dager? Var det dager med 24 timer, etter Bryans mening? Og hadde alle som ikke var på Arken, druknet i Syndfloden? Ja, mente Bryan «men kanskje ikke fiskene,» la han til, med ny latter til følge. Aktor følte seg uvel da utspørringen hadde vart i to timer. Hva var hensikten med dette? sa han henvendt til dommeren. Bryan ville slett ikke slutte å svare, men den bibeltro dommeren hadde fått nok, og ba Bryan forlate vitneboksen. Men Darrow sa: «Vi er her med det formål å forhindre at hyklere og ignoramuser skal kontrollere utdannelsen i De forente stater det er alt.» Og 200 journalister rapporterte til hele USA og alle hadde glemt John Scopes. Han gav senere opp jobben som hjelpelærer, ble geolog og oljeingeniør i Lousiana, med selvbiografi i 1967. Bryan, derimot, fikk en annen skjebne. Han havnet på en vel overdådig kirkemiddag en uke etter rettssaken, tok seg middagslur etterpå og våknet aldri igjen. Forbudslover stoppet Den prøving av anti-darwin-loven som ACLU hadde ønsket, kom først i 1968. Da stod en annen lærer, Susan Epperson, frem som prøveklut for en likedan lov i Arkansas, og denne gang for den føderale Høyesterett, med full uttelling. Det var ikke tillatt å forby undervisning i Darwins lære, sa domstolen og satte forbudsloven til side som statlig innblanding i religion i strid med «The first amendment» til Grunnloven. Dermed var det heller ikke slutt. De religiøse fanatikere endret taktikk og kom tilbake med ny strategi. Den bibeltro «kreasjonismen» ble nå påstått å ha vitenskapelig fundament, kalt «creation science». Det gav grunnlag, sa de, for å kreve like mye skoletid til undervisning i dette, og to av USAs stater (Arkansas og Lousiana) vedtok slike lover. ACLU kom igjen på banen, sammen med mange profesjonsorganisasjoner, også religiøse, og i en ny rettssak kalt «Scopes II», selvsagt ble også denne loven erklært grunnlovsstridig. Den lokale dommer, William R. Overton, skrev så glimrende premisser at de ble trykket i sin helhet i tidsskriftet «Science»! Arkansas hadde nå fått ny og mer liberal guvernør Bill Clinton og staten «Var det ikke den sterkeste som ifølge teorien skulle overleve og som også fortjente å overleve? «Survival of the fittest» ble fort til påståtte vitenskapelige teorier om hva man skulle og burde gjøre med de mindreverdige.» anket ikke. En tilsvarende sak i Lousiana, med samme utfall, anket staten til Høyesterett. Og dermed var det slutt: U.S. Supreme Court satt i saken «Edwards vs. Aguillard», 1987, stopper for «like-myetid-til-oss» kravet fra fundamentalistene. Det hører med til historien at i alle fall staten Arkansas justisminister og advokater ikke la sjela si i saken. De fant fundamentalistenes krav både fjollete og faglig ubehagelig. Overlevelse eller undergang Ser man denne skole-kirke-striden i historisk sammenheng, har saken definitivt andre sider. Darwins lære gav nesten umiddelbart utslag i andre teorier og lover av helt annen og jordnær valør. Var det ikke den sterkeste som ifølge teorien skulle overleve og som også fortjente å overleve? «Survival of the fittest» ble fort til påståtte vitenskapelige teorier om hva man skulle og burde gjøre med de mindreverdige. Darwins teori er ingen lov som f.eks. loven om tyngdekraften. Den er en «lov» som nærmest, og med tilstrekkelige misforståelser, kan kaste menneskene ut i en evig cup-kamp. En art får for mange barn i forhold til ressursene. Alle kan ikke overleve og få barn selv. Naturens luner gjør noen bedre skikket enn andre, og det er disse «andre» som dør ut, ikke fordi noen har bestemt det, men fordi omgivelsene («miljøet») sørger for dette selv. Det begynner med tilfeldighet og ender med lovmessighet og denne lovmessigheten fører til endring av egenskapene til dem som passer best. Evolusjonen skaper på denne måten nye arter, ikke bare endring av de gamle. Vi har alle et felles opphav, og det trengs ingen høyere makt for å skape noe nytt av det eksisterende materiale heller ikke mennesker. Systemet er mekanisk, formålsløst og sikter aldri bevisst mot å gjøre noen arter mer høyverdige enn andre. Og altså mye er «medfødt». Født til kriminalitet? For juristene ble italieneren Lombrosos teorier om den fødte forbryter godt kjent fra tidlig 1900-tall. Man kunne gjenkjenne forbrytertypen, forklarte Lombroso buskete øyenbryn, fremstående hake, store ører, høye kinnben, skjeve øyne og mye annet alt fra tidlig barndom. Og man kunne ta sine forholdsregler mot slike uforbederlige misfoster ingen grunn til å forbedre levevilkår eller utdannelse for dem, nei. De som vokste til i frihet, kunne bare ende på ett sted i fengsel og politiets annaler. Se særlig godt etter tatoveringer, sa Lombroso og er det ikke slik at en prostituerts stortå har et ekstra stort mellomrom mot de andre tær, og at forbrytere ikke rødmer og er nesten ikke føler smerte? At kriminelle egenskaper var medfødte, fikk også gjenklang i skjønnlitteraturen både i Bram Stokers «Dracula» og i Leo Tolstoys «Oppstandelse» (1899). Tolstoys frustrasjon var at vitenskapen alltid så ut til å støtte eksisterende institusjoner. Hans talerør i boka, prins Nekhlioudov, leste Lombroso og hans medhjelperes verker, men fant ikke de svar han var ute etter. «Men jo mer han leste, jo mer skuffet ble han Vitenskapen svarte på tusen utspekulerte og subtile spømål som hadde med straffelovgivning å gjøre, men ikke på det spørsmålet som han lette etter. Hvordan kan det ha seg at noen mennesker tror de har rett til å innesperre, pine, forvise, pryle og drepe andre mennesker når disse andre menneskene er akkurat lik de som piner, pryler og dreper. Og han ble svart med lange utredninger om mennesket har en fri 18 Juristkontakt 9 2004
Den unge læreren John T. Scopes ble i 1925 anklaget for brudd på en delstatslov som forbød undervisning i Darwins utviklingslære. Han tilsto, men ble frikjent (foto: Bettmann/CORBIS). vilje eller ikke.» (Tolstoy: «Oppstandelse», Solum forlag, 1991, II/119). Og burde man ikke sterilisere mindreverdige, het det noe senere. Steriliseringslovene kom, og de overlevde godt både i diktaturer og demokratier, også i USAs høyesterett. «Tre generasjoner med imbesile er nok,» skrev høyesterettsdommer Oliver Wendell Holmes i saken om Virginias sterilisasjonslov (Buck vs. Bell, 1927). Og den som tror at Norge var særlig bedre, anbefales å lese professor Aslak Syses artikkel i Kritisk Juss 2001 s. 35 60. Så historien om William Jennings Bryan og hans engasjement for anti- Darwin-loven er sosialt sett en annen. Han ville stanse den utbredte oppfatning av at de mindreverdige skulle ofres både i sosiallovgivning, i krig og i annet offentlig liv inklusive arbeidsliv. Sosial urett skulle aldri få være i fred under henvisning til at den bare representerte en uvegerlig konsekvens av en påstått naturlov Darwin eller ikke. «Skrell bort det kulturelle lag» Det er jo oss det, ikke sant? Faktum er i alle fall at sosialdarwinismen fortsatt er et ganske hett tema, både i forskning og politikk, i den århundregamle jakten på svaret på spørsmålet om vi er deterministisk styrt eller ikke. De mest lesverdige tilhengere og opponenter er faktisk ganske berømte vitenskapsmenn og -kvinner, på helt ulike felt. Et pussig poeng er at de ofte henter sitt fagmateriale hos ganske særegne arter. Edmund O. Wilson, som ekspert på maur, startet den nye tid med sin bok «Sociobiology» i 1975. Stephen Jay Gould, ekspert på øgler og fossiler, holdt i en liten mannsalder på som ihuga darwinist og samtidig arg motstander av alle forsøk på å trekke slutninger fra Darwin og til svar på etiske spørsmål. Og selv bananflua har tjent som modell for «slutninger» til påstått medfødt menneskelig adferd og avvik både her og der, sist i Randy Thornhill og Craig Palmers: «A Natural History of Rape» (2000), der de hardnakket skulle bevise at seksuell tvang har et biologisk opphav voldtekt som en darwinistisk konsekvens av kampen for å få avkom. Og når hun ikke vil, så Hilsen Darwin! «Skrell bort det kulturelle lag, og hva har du?» heter det i en overskrift fra debatten om «Den kulturelle ape» (The Sciences, mai/juni 2000). Det er selvsagt genene som står i fokus i dag. Kunnskapen om dem skal gi moralske svar, veilede i bioteknologi og rasespørsmål, til og med kanskje strafferett, hindre oss i eller tillate oss å tukle med naturen og mye annet. Arven er med oss fortsatt, også med en oppfordring til at en god gjerning fortjener gjengjeld, i alle fall mellom slektninger. «Thanks for the Genes, Dad!» het det i en Calvin Klein-annonse, som viste mønsterbarn som ville gi faren bukser til farsdagen. (Du skjønte den? «Jeans» som takk for hans «Genes»!). Også våre holdninger og iboende egenskaper er et resultat av «et naturlig utvalg», påstår mange, og glemmer i sin vitenskapelige forfjamselse at det at en egenskap er arvet, ikke forteller noen ting om den kan repareres av oss selv. Det er all grunn til å advare. Stephen Jay Gould (1941-2002) fikk i 1982 den amerikanske kritikerprisen for sin bok om alle tragedier, vitenskapelige og sosiale, som hadde fulgt med intelligenstestingen («The Mismeasure of Man»). Han fant en av de kvinner som ble sterilisert med tvang i 1928. Doris Buck, da i 70- årene, fortalte Gould at hun som ungdom ble fortalt at hun bare hadde vært på sykehus for en blindtarmoperasjon. Hun giftet seg med rørleggeren Matthew, men fikk ingen barn. Tre sykehus ble konsultert, og ingen av dem oppdaget steriliseringen. Den hadde hun først nå som pensjonist blitt klar over. Hennes følelser må kanskje regnes som ingenting, skriver Gould, sammenlignet med millioner av krigsdøde. «Men kan man egentlig måle smerten ved en enkel ufullbyrdet drøm, håpet til en forsvarsløs kvinne stjålet av offentlig makt i ideologiens navn for å gjøre en rase ren?» spør han. «Jeg brøt sammen og gråt,» sa Doris. «Min mann og jeg var helt desperate etter barn. Vi var gale etter dem. Jeg visste aldri hva de hadde gjort med meg.» Ikke tro at selve prinsippene bak dette er borte. Men man må se nøye etter, for de skjules godt og effektivt i fagmiljøenes maktspråk. Og nei jeg nevnte ikke barnevernet med ett ord! Juristkontakt 9 2004 19
På oppdrag for Justisdepartementet: Norske jurister på jobb i Georgia Regjeringens krisegruppe er nå ute på sitt første internasjonale oppdrag. To dommere og to statsadvokater er på plass i Georgia. De skal tilbringe opp til et år i den kaukasiske republikken. Oppdraget er å styrke rettsvesenet og bidra til demokratibygging. Vi er i gang, men det er mye praktisk som ordnes om dagen, forteller Walter Wangberg. Av Ole-Martin Gangnes Det har gått veldig bra. Vi flyttet inn i nye kontorer her om dagen. Når det gjelder å skaffe boliger, har vi vært veldig heldige. Vi traff raskt en georgier som har ordnet mye for oss. Vi bor i leiligheter i en boligblokk rett bak parlamentet og har gangavstand til kontoret vårt. Kontoret huser også Flyktningerådet og Leger uten grenser, så vi føler at vi er i godt selskap, forteller teamets leder Walter Wangberg på telefon fra hovedstaden Tbilisi i Georgia. Krisegruppen med fire norske jurister er på plass i den kaukasiske republikken Georgia for å bistå med å etablere et fullverdig rettsvesen innenfor den ferske demokratiet. I slutten av oktober satte fire norske jurister seg på flyet til republikken Georgia. Førstestatsadvokatene Walter Wangberg og Marit Bakkevig og dommerne Lars Jorkjend og Lotte Pernille Loftsgaard er nå på plass for å drive opplæring og styrke rettsvesenet i landet. Da de reiste, var det meste uklart når det gjaldt boliger, kontorer osv. Roserevolusjon Det er et land med en dramatisk historie de fire juristene har kommet til. Georgia ble trukket inn i det russiske imperiet på 1800-tallet. Det var deretter uavhengig i tre år mellom 1918 og 1921 i kjølvannet av den russiske revolusjon. Deretter ble landet tvunget inn i Sovjetunionen fram til sammenbruddet i 1991. Landet har opplevd en rekke problemer, men det er også gjort framskritt når det gjelder demokratisering. I november 2003 forsøkte den daværende regjeringen å manipulere valget, noe som førte til enorme protester og en fredelig revolusjon i landet. Over hundre tusen mennesker samlet seg i gatene og krevde forandring. Eduard Sjevardnadze, som hadde vært president siden 1995, ble tvunget til å trekke seg tilbake. Et nytt valg tidligere i år ga makten til juris- 20 Juristkontakt 9 2004