Registrering av biologisk viktige områder

Like dokumenter
Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder

Registrering av biologisk viktige områder

Rapport for registrering av biologisk viktige områder: Veldre Almenning. Gards- og bruksnr: 816/1. Ringsaker kommune. Registreringsår: 2004

Registrering av biologisk viktige områder

Rapport for registrering av biologisk viktige områder:

Områdetakst i Namsskogan kommune. Harald K. Johnsen

Rødlistearten Engmarihand er funnet under MiS-registreringene i Furnes Almenning. Rapport over biologisk viktige områder: Furnes Almenning

Ressursoversikt Miljøsertifisering. Bindal Brønnøy Sømna Leka

Hogstplan. for Strøm og Moe skog. Gårdsnr. 38, 13 Bruksnr. 3, 2 I Nittedal Kommune. Eier: RAGNHILD STRØM PRESTVIK Adresse: S. STRØM, 1488 HAKADAL

MILJØREGISTRERING I SKOG

Tilbud om skogbruksplan i Røyrvik og Lierne

Revidert Norsk PEFC Skogstandard. Thomas Husum Leder av sekretariatet for PEFC Norge

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I NAMSOS

Rapport fra befaring biologiske skogregistreringer

Miljøregistrering i skog. Geir Sund FM-Landbruks og reindriftsavdelinga

Naturtyper i skog i Enebakk kommune, konvertering av MiS biotoper.

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 4. Kravspesifikasjon

R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS Mis-registreringer i Stryn kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer

Prognosetabeller. Bestandsvis oversikt

TILBUD PÅ SKOGRESSURSOVERSIKT MED MIS I STRANDA, NORDDAL OG SYKKYLVEN

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER I SKAUN

Bestillingsfrist 8. desember.

_ e 3., I forbindelse med miljøregistreringene i Balsfjord kommune ble følgende livsmiljø kartlagt:

TILBUD PÅ SKOGBRUKSPLANER OG RESSURSOVERSIKTER I HOLTÅLEN

MiS-registreringer i Fjaler kommune, Sogn og Fjordane: Oppsummering av utvalgte miljøfigurer R A P P O R T. Rådgivende Biologer AS 1396

Sentral database for skogbruksplanlegging spesifikasjon for leveranse av data

Hvordan fordeler miljøkvalitetene seg i skoglandskapet? Magne Sætersdal, Skog og Tre, 27. mai 2014.

Miljøregistrering i skog biologisk mangfold

Tilbud om skogbruksplaner i Roan og Osen

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I RISSA

Skogbruksplanlegging med miljøregistrering

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I FLATANGER

Forskjeller/likheter på MiS nøkkelbiotoper og naturtyper Tor Erik Brandrud, NINA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I VESTNES

PEFC Norge. Kontroll av nøkkelbiotoper. Thomas Husum, PEFC Norge

Områdetakst i Områdetakst Melhus kommune

Siste Sjanse notat

BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER FOR SKOGEN I LESJA KOMMUNE SLUTTRAPPORT. Miljørapport nr. 2/2004

BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER

Status og forvaltning av naturtyper (DN-HB-13) i skog. November Bjørn Rangbru Seniorrådgiver

SKOGBRUKETS KURSINSTITUTT

Historien NORGES SKOGEIERFORBUND

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Ny Ressursoversikt / Skogbruksplan

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I LEKA

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BINDAL

Skogbruksplanlegging Mjøsen Skog BA. 1. Introduksjon 2. Takstmetodikk 3. Digitale produkter. Foto: Blom

Sertifisering av skog

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i Bestand. Side 1 av 5

Tidspunkt og værets betydning Været var godt og var ikke til hinder for å få undersøkt området på en tilfredsstillende måte.

Tilstand og utvikling i norsk skog for noen utvalgte miljøegenskaper. Aksel Granhus, Skog og Tre,

Protokoll fra konstituerende møte i Rådet for Levende Skog

Testprosjekt. for dokumentasjon. av minimum 5 % Biologisk Viktige Områder. i Snåsa kommune

PEFC Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer Vedtatt av PEFC Norge Retningslinjer for revisjon av miljøregistreringer

Innledning. Instruksen er beregnet for kartlegging som foregår samtidig med skogbruksplanlegging

REVIDERT NORSK PEFC SKOGSTANDARD

Referansedata Fylke: Hedmark Prosjekttilhørighet: Frivilligvern Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde

BEREGNING AV SKOGENS KLIMABIDRAG RÆLINGEN KOMMUNE

ALLMA EIENDOM Kodelister ved søk i behandlingsforslag. Side 1 av 5

Ny organisering av naturtypekartleggingen

Rapport Kontroll av nøkkelbiotoper

MARKSLAG- OG SKOGSTATISTIKK

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Børsa prestegårdskog, Gnr/bnr 147/1

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

Vurdering av kunnskapsstatus for naturmangfold og mulige virkninger av plan, Heggvin, Hamar kommune

Hva viser 10. Landsskogtaksering om miljø7lstanden i skogen? Aksel Granhus og Gro Hylen Landsskogtakseringen Norsk ins6tu7 for bioøkonomi

Miljøregistrering i skog - med bruk av NiN

BRUK AV GEODATA TIL SKOGBRUKSPLANLEGGING, DRIFT OG SKOGFORVALTNING I MJØSEN SKOG

SKOGBRUKETS KARTLEGGINGER

Naturtyper/miljøinformasjon. Fylkesskogssamling, Ålesund Solveig Silset Berg, Miljøvernavdelingen, Fylkesmannen

Retningslinjer for prioritering av søknader om NMSK-midler i 1756 Inderøy.

Kommentarer til Evaluering av norsk skogvern 2016

Resultatkontroll foryngelsesfelt

Tilbud på skogbruksplan i Namsskogan kommune

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

KONVERTERING FRA BESTANDSSKOG TIL FLERALDERSKOG

Tilbud på skogbruksplan i Melhus

Miljøregisteringer Hva gjør vi ved revisjon?

Områdevern og kunnskapsgrunnlaget i et historisk perspektiv Med skogvern som eksempel

DinSkog manual for Ajourføring av bestandsdata

Ny PEFC Skogstandard. Hva er nytt og hva er de største endringene for vestlandsskogbruket? Samling 8.februar 2017

Veileder for innhenting av sammenlignbare tilbud på skogbruksplanlegging

Skogforvaltning i Norge

TILBUD PÅ RESSURSOVERSIKTER I BRØNNØY OG SØMNA

file:///g /Arbeidsmappe%20WEB-Odin/Høringssaker/Høring%20-% %20Berekraftig%20skogbruk/ txt

Rundskriv om skogbruksplanlegging med miljøregistrering. Vedlegg 3. Tilbudsinnbydelse

Biologisk viktige områder i gardskogene i Eidsvoll kommune

Norsk institutt for jord- og skogkartlegging Direktoratet for naturforvaltning 2004

Utvalgte naturtyper Innsamling og tilrettelegging av data. Ingerid Angell-Petersen

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - fradeling av parsell med eksisterende bolig - GB 46/2 - Hellesvig 12

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

KARTLEGGING AV NATURMANGFOLD I PLANLAGT UTBYGGINGSOMRÅDE VED FJERDINGBY, RÆLINGEN KOMMUNE

Oppfølging av handlingsplanen for rikere sump- og kildeskog 2012

Nøkkelbiotoper i skog Gautestad, Evje og Hornnes kommune Grunneier: Elisabeth Iglebæk Høiby Gnr/bnr: 65/2,3 Dato registrert: 21.

Foto: Espen Viken SLUTTRAPPORT. Biologisk viktige områder i gardskogene i Stange kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

Transkript:

Registrering av biologisk viktige områder for TOTEN ALMENNING LODD 4 Gards- og bruksnr: 310/1 ØSTRE TOTEN KOMMUNE Eier: TOTEN ALMENNING LODD NR 4 Adresse: POSTBOKS 114 2857 SKREIA Registreringsår: 2002

INNHOLDSFORTEGNELSE: 1 INNLEDNING...3 1.1 GJENNOMFØRING...4 2 SAMMENDRAG MED KOMMENTARER...7 2.1 SUMTALL...7 2.2 AREAL FORDELT PÅ FORSKJELLIGE HOVEDLIVSMILJØER:...7 2.3 BVO-OMRÅDER FORDELT PÅ HOGSTKLASSER OG BONITETER...8 2.4 VEGETASJONSTYPER...8 3 OVERSIKT OVER BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER...9 3.1.1 Teig 1...9 3.2 BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER MED FORSLAG PÅ OMRÅDER TIL FRIVILLIG VERN...14 3.2.1 Teig 2, Sørvest for Fiskelausen...14 3.2.2 Teig 3, Sør for Fiskelausbekken...16 3.2.3 Teig 4, Sør for Svartdalstjern...17 3.2.4 Teig 5, Øyungsskurven...19 4 REFERAT FRA UTVALGSMØTET...20 4.1 OVERSIKT OVER MIS-FIGURER SOM ER VALGT VEKK SOM BIOLOGISK VIKTIGE OMRÅDER...22 Huldrestry (Usnea longissima) har en av sine kjerneområder på Totenåsen Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 2

1 Innledning Mjøsen Skogeierforening vil gjennom sin virksomhet bidra til et utholdende, bærekraftig skogbruk, som aktivt utnytter skogens potensial som fornybar ressurs. Samtidig ønskes det å ta vare på skog- og utmarksarealene som livsmiljø for vekster og dyr. I skogeierforeningens daglige drift skal innsatsfaktorer, produkter og prosesser utvikles med sikte på å ta vare på miljøet. Mjøsen vil dokumentere sitt miljøarbeid for å skape grunnlag for en åpen dialog med våre omgivelser. For å realisere dette vil vi i vår virksomhet og hos våre leverandører: Følge Levende Skogs standarder for et bærekraftig skogbruk Ha en ledelse som prioriterer tiltak og midler for utvikling og forbedring av miljøarbeidet ved sette opp tydelige og kvantifiserbare mål, og etterses at disse nås. Ha et miljøstyringssystem som tilfredsstiller kravene i ISO 14001. Standard nummer 4 i Levende Skog som er grunnlag for Mjøsens sertifisering er som følger: Nøkkelbiotopregistreringer skal gjennomføres og verdiene i nøkkelbiotopene skal dokumenteres og ivaretas. Som en konsekvens av dette er en av Mjøsens fremste miljømål: Biologisk viktige områder skal være registrert på våre medlemmers eiendommer etter anerkjente metoder senest i løpet av 2008. Vi har med bakgrunn i dette miljømålet gjort prioriteringer av områder ut fra gitte kriterier og prioritert registreringer ut fra tidligere registreringer i Toten Almenning lodd 5 Registreringene og prosedyrer er gjort i henhold til anbefalinger fra prosjekt Miljøregistreringer i skog. Registreringene i felt er utført av: Bernt Jesnes, Mjøsen Skogeierforening Biologisk rådgiver for registreringene: Tor Erik Brandrud, NINA Rapporten er utarbeidet av: Geir Korsvold, Mjøsen Skogeierforening Mjøsen Skogeierforening, den 29. mars 2004 Avdelingsleder Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 3

1.1 GJENNOMFØRING Registreringer av livsmiljøer ble gjort under barmarkssesongen 2002 og data er presentert for Toten Almenning, Lodd 4, høsten/vinteren 2003/2004. Prosjektet ble gjennomført i 6 forskjellige faser: 1. Forberedelser og tilrettelegging av data 2. Fastsetting av inngangsverdier 3. Registrering 4. Rangering 5. Utvelgelse 6. Presentasjon 1. Forberedelser og tilrettelegging av data I alle almenningene på Østre Toten ble det gjort en områdetakst sommeren 1994. Framskrevne data fra denne taksten var hovedgrunnlaget for miljøregistreringene. Kartdata fra denne taksten ligger på en slik form (i SOSI) at det var mulig å ta de opp igjen. Alle skogbruksplandata er konvertert inn i SPREL. Grunnlaget for miljøregistreringene er digitale data fra denne taksten, samt grunnlagsdata fra Statens Kartverk i form av ØK- N5 raster. I Østre Toten kommune foreligger det forholdsvis omfattende data om biologisk mangfold fra tidligere registreringer gjennom: - flora- og fauna-registreringer på Totenåsen (flerbruksplan for Totenåsen) - biomangfold/naturtype-kartlegging i Østre Toten kommune - vegetasjonskart Flora-registreringene gir bl.a. en oversikt over lokaliteter for den rødlistede lavarten huldrestry, som har et kjerneområde i Totenåsen. Dette er en art som spesielt ble vektlagt under MISregistreringene. Hver huldrestry-lokalitet ble oppsøkt. Når det gjelder naturtypekartleggingen, så er denne utført med begrensede ressurser, og med en lavere detaljeringsgrad enn MISregistreringene. Dvs at det normalt ikke er presise kartfestede angivelser av hvor de ulike miljøelementene befinner seg innenfor lokalitetene. Bortsett fra i områder som er unntatt fra hogst kan det derfor være vanskelig å vurdere skogskjøtsel/flerbruk basert på disse registreringene. For deler av området finnes det vegetasjonstypekart. Disse kartene viser blant annet vegetasjonstyper som er av spesiell interesse for biologisk mangfold. Eksempler er kalklågurtskog, edellauvskog, rik sumpskog og rikmyr. Berggrunnskart finnes for kommunen. Berggrunnskartet, som lages av Norges geologiske undersøkelser (NGU), finnes i målestokk 1:50 000. Artsmangfoldet er spesielt stort der det er kalkholdig grunn. På slike lokaliteter gir geologiske kart en god pekepinn på at det finnes et biologisk mangfold. Dessuten ble det søkt i nasjonale databaser for å kartlegge sjeldne arter. På Internett er søkedatabasene til Botanisk museum sentral (http://www.toyen.uio.no/botanisk). Det har Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 4

imidlertid ingen hensikt å ta med registreringer som er så unøyaktig angitt at de ikke kan punktfestes i bestand. 2. Fastsetting av inngangsverdier Med bakgrunn i tidligere registreringer av biologisk mangfold i kommunen, erfaringer med MiSregistreringer i andre kommuner, markbefaringer i almenningene i Østre Toten og ved hjelp av tilgjengelig materiale ble inngangsverdier for registreringene satt av biolog Tor Branderud ved NINA. Som nevnt tidligere fantes det et forholdsvis omfattende datagrunnlag om biologisk mangfold i det aktuelle området gjennom: - flora og fauna-registreringer på Totenåsen i forbindelse med flerbruksplan - biologisk mangfold kartlegging/naturtypekartlegging i Østre Toten kommune Disse registreringene var med å bestemme nivået på inngangsverdiene. 3. Registreringer Markarbeidet ble gjennomført etter MiS-metoden med inndeling i de livsmiljøene som er beskrevet. Metoden og livsmiljøene er beskrevet i de 3 heftene - Biologisk mangfold; Bakgrunn og prinsipper, - Biologisk mangfold; Livsmiljøer i skog og - Biologisk mangfold; Instruks for registrering 2001. Alle heftene er utgitt i samarbeid mellom Skogforsk, NIJOS og Landbruksdepartementet. Man markbefarte alle framskrevne bestand i hogstklasse 4 og 5 fra taksten i 1994. Registreringene ble utført av ansatte på planavdelingen i Mjøsen Skogeierforening, og ble gjennomført i løpet av barmarkssesongen 2002. Registreringsgrunnlaget i felt var skogbruksplankart. NINA bidro under feltarbeidet med kompetanseoppbygging av planleggerne i en initial fase. Det ble lagt spesiell vekt på å øke kunnskapen om rike vegetasjonstyper. Dette har tidligere vært lite vektlagt i kartleggingen av Toten-almenningene. NINA bidro også med kvalitetssikring, spesielt av de viktigste lokalitetene med høy ansamling av miljøelementer, herunder en gjennomgang av de viktigste lokalitetene fra den kommunale biomangfoldregistreringen. 4. Systematisering og rangering av registreringene Registreringene dannet grunnlag for rangering av forekomstene etter miljøverdi. Alle dataene ble lagt inn i SPREL. Dataene ble deretter lagt over i en database som er utviklet av NIJOS. Her ble dataene rangert. Etter at den automatiske rangeringen var foretatt, ble rangeringslistene vurdertog kvalitetssikret av biolog Tor Branderud ut fra de notatene som ble gjort i forbindelse med registreringene. Rangeringsmetodikken er nærmere beskrevet av prosjekt Miljøregistrering i Skog 2002. Ansvarlig for rangeringsjobben var planavdelingen i Mjøsen. 5. Utvelgelse Utvelgelse av de forskjellige miljøfigurene ble foretatt av representanter for almenningen i samarbeid med Mjøsen Skogeierforening. I tillegg var biolog Tor Branderud fra NINA med på utvelgelsesprosessen. Utvelgelsen førte til følgende forslag til forvaltning for bestand som ble valgt ut som biologisk viktige områder: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 5

1. 2. Bestand hvor man kan drive en begrenset lukket hogst 3. e produksjonsbestand. Alle bestand i kategori 2 har detaljerte behandlingsforslag med hensyn på skjøtsel for miljø. 6. Presentasjon A) Det er utarbeidet en rapport til almenningen med: Kart med entydig avgrensning og posisjon for hvert enkelt livsmiljø Nødvendige forstlige data med bestands-id Biologiske data (bl.a. vegetasjonstype, arter etc.) Forvaltningstiltak som inneholder forklaring av hva som skal tas hensyn til, og hvordan, dersom forslaget er annet enn unntatt for hogst. Denne rapporten sendes til Fylkemannen i Oppland, Landbruksavdelingen, skogbrukssjefen i Østre Toten og til Mjøsen Skogeierforening. Lagring og forvaltning av registreringene Kopi av alle data leveres digitalt til Fylkesmannens landbruksavdeling og til skogbrukssjefen i kommunen som har disposisjonsrett til dataene. Almenningen har selv opphavsrett til data registrert på sin eiendom. Mjøsen ønsker på vegne av sine medlemmer å forvalte denne opphavsretten og gjøre dette tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Dessuten vil registreringene stå sentralt i dokumentasjonsprosessen i Skogeierforeningen. Originaldata lagres digitalt hos planavdeling i Mjøsen i minst 20 år. Data lagres på en slik måte at de kostnadsfritt er tilgjengelige for alle funksjonærer i skogeierforeningen gjennom intranettløsninger. Digitale data for BVO lagres sammen med digitale kartdata, eller sammen med rasterkart (skannet ØK i målestokk 1:5000). Data lagres i SOSI-format (samordnet system for stedegen informasjon). Bruttoregistreringene blir lagret sammen med de øvrige SPREL-dataene. Finansiering Prosjektet er finansiert med kr. 1,50 pr dekar av Mjøsen Skogeierforening og tilskudd fra Staten på ca kr. 0,75 pr dekar. Det resterende beløpet på kr. 0,50 er finansiert med egenfinansiering fra almenningen. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 6

2 Sammendrag med kommentarer 2.1 Sumtall Totalareal for eiendommen Produktivt skogareal 35899 dekar 27667 dekar Arealer som skal ha fri utvikling Arealer som kan forvaltes med lukkede hogster Sum biologisk viktige områder Antall biotoper som skal ha fri utvikling Antall biotoper som kan forvaltes med lukket hogst Sum antall biotoper med BVO 414,3 dekar 73,7 dekar 588,0 dekar 26 biotoper 9 biotoper 35 biotoper Antall % med BVO av produktivt skogareal 2,13 % I oversikten er det kun tatt med arealer som er utvalgt under MiS-utvelgelsen. Dvs at arealer som er lagt til i områder som foreslås til frivillig vern ikke er med i denne summen. Arealer hvor det ikke er registrert BVO, men hvor det er foreslått frivillig vern, utgjør 820,4 dekar fordelt på 4 områder. Summen av områder som er foreslått til frivillig vern og BVO utgjør 5,1 % av det produktive arealet for almenningen. 2.2 Areal fordelt på forskjellige hovedlivsmiljøer: Hovedlivsmiljø Forvaltes med fri Forvaltes med lukket Sum i dekar utvikling, målt i dekar hogst, målt i dekar Stående død ved 58,8 0 58,8 Liggende død ved 66,2 4,7 70,9 Trær med hengelav 502,1 73,7 579,8 Gamle trær 12,2 0 12,2 Rik bakkevegetasjon 8,1 0 8,1 SUM 647,4 78,4 725,8 I denne tabellen er det en del overlappende arealer (figurer) av de ulike livsmiljøene. Derfor blir summen høyere enn reelt BVO-areal. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 7

2.3 BVO-områder fordelt på hogstklasser og boniteter Tabellen viser hvordan produktivt skogareal i dekar er fordelt på bonitet og hogstklasse der det er biologisk viktige områder. Bonitet Hogstklasse 1 2 3 4 5 Sum daa % 26 23 20 17 14 11 38 38 6 8 49 490 539 92 6 9 9 2 Sum daa 49 537 586 100 % 8 92 100 2.4 Vegetasjonstyper Treslag Dekar % Bærlyngskog 12 2 Blåbærskog 504 86 Småbregneskog 62 11 Lågurtskog 8 1 Sum 586 100 Tabellen viser hvordan biologisk viktige områder er fordelt på vegetasjonstyper. Bare 1 % av arealet tilhører rike vegetasjonstyper. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 8

3 Oversikt over biologisk viktige områder 3.1.1 Teig 1 Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 42.1 1 31,7 31,7 G8 41 90 Blåbærskog Enetasjet Dårlig 43.1 2 4,7 4,7 G8 42 90 Blåbærskog Enetasjet Dårlig 43.2 2 6,7 6,7 G8 42 90 Blåbærskog Enetasjet Dårlig 200.1 3 12,2 12,2 G6 52 130 Bærlyngskog Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 42.1 801 89 890 28,1 0,7 43.1 25 3 28 6 0,2 43.2 36 4 40 6 0,2 200.1 36 18 6 60 4,9 0,1 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering Areal daa 42.1 Biologisk viktig område - 31,7 Trær med hengelav 31,7 Lukket hogst 43.1 Biologisk viktig område - Lukket hogst 4,7 Liggende død ved Trær med hengelav 43.2 Biologisk viktig område - 6,7 Trær med hengelav Lukket hogst 200.1 Biologisk viktig område - 12,2 Gamle trær Kommentar: 42.1, Kan plukkhogges etter blinking av biolog. Brukt som forsøksfelt angående hogst i et huldrestryområde. 43.1 og 2, Rikeste forekomst Nyseterkollen (Huldrestry). Helt ut mot hogstkant - 10 meter. Plukkhogd. Død ved spredt rundt i bestandene 40, 42 og 43. Ei rose lengst i sør 1 dekar, 10-15 stk liggende død ved>30cm. Tett skog, kan plukkhogges etter blinking sammen med biolog. Brukt som forsøksfelt angående hogst i huldrestryforekomst. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 9

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 336.1 0 2,0 Tresatt impedi ment 0 365.1 3 2,0 2,0 G8 51 120 Blåbærskog 456.1 3 13,1 13,1 G11 51 130 Blåbærskog Enetasjet 534.1 3 8,3 8,3 G8 51 140 Blåbærskog Enetasjet 534.2 3 11,4 11,4 G8 51 140 Blåbærskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 336.1 365.1 17 17 8,3 0,2 456.1 185 185 14,1 0,3 534.1 78 78 9,4 0,2 534.2 107 107 9,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 336.1 Biologisk viktig område - 2,0 Trær med hengelav 365.1 Biologisk viktig område - 2,0 Trær med hengelav 456.1 Biologisk viktig område - 13,1 Stående død ved Liggende død ved Trær med hengelav 534.1 Biologisk viktig område - 8,3 Trær med hengelav 534.2 Biologisk viktig område - 11,4 Stående død ved Liggende død ved Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 456.1, Rik huldrestryforekomst. Finskjelletmuserong (Trilholoma Sqaurrulosom). 534.1, Hengestry og gubbeskjegg. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 10

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 539.1 2 12,7 12,7 G8 51 140 Blåbærskog Enetasjet 541.1 2 3,3 3,3 G8 51 130 Blåbærskog Enetasjet 541.2 2 2,5 2,5 G8 51 130 Blåbærskog Enetasjet 543.1 2 5,2 5,2 G8 51 120 Blåbærskog Enetasjet 543.2 3 4,9 4,9 G8 51 120 Blåbærskog Enetasjet 543.3 2 4,7 4,7 G8 51 120 Blåbærskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 539.1 126 126 9,9 0,2 541.1 31 31 9,4 0,2 541.2 23 23 9,4 0,2 543.1 49 49 9,4 0,2 543.2 46 46 9,4 0,2 543.3 44 44 9,4 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 539.1 Biologisk viktig område - 12,7 Trær med hengelav Lukket hogst 541.1 Biologisk viktig område - 3,3 Trær med hengelav Lukket hogst 541.2 Biologisk viktig område - 2,5 Trær med hengelav Lukket hogst 543.1 Biologisk viktig område - 5,2 Trær med hengelav Lukket hogst 543.2 Biologisk viktig område - 4,9 Trær med hengelav 543.3 Biologisk viktig område - 4,7 Trær med hengelav Lukket hogst Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 11

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 544.1 2 2,2 2,2 G6 51 140 Blåbærskog Dårlig 545.1 3 6,3 6,3 G6 51 150 Blåbærskog Enetasjet 554.1 3 9,3 9,3 G8 51 140 Blåbærskog Fleretasjet 554.2 3 34,3 34,3 G8 51 140 Småbregneskog Fleretasjet 554.3 3 4,3 4,3 G8 51 140 Blåbærskog Fleretasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 544.1 9 9 4,3 0,1 545.1 37 37 5,8 0,1 554.1 101 101 10,8 0,2 554.2 372 372 10,8 0,2 554.3 47 47 10,8 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 544.1 Biologisk viktig område - 2,2 Trær med hengelav Lukket hogst 545.1 Biologisk viktig område - 6,3 Trær med hengelav 554.1 Biologisk viktig område - 9,3 Trær med hengelav 554.2 Biologisk viktig område - 34,3 Stående død ved Liggende død ved 554.3 Biologisk viktig område - Trær med hengelav 4,3 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 554.1, På grensa mellom skrap og skog. 554.2, Dal med bergvegg, bekkekløft, stående og liggende død ved, huldrestry. Mosaikk av høgstaude, lågurt og småbregne. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 12

Oversikt over biologisk viktige områder fortsetter: Teig 1 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 554.4 3 8,1 8,1 G8 51 140 Blåbærskog Fleretasjet 554.5 3 36,3 36,3 G8 51 140 Blåbærskog Fleretasjet 556.1 3 14,1 14,1 G11 51 130 Blåbærskog Enetasjet 559.1 3 2,4 2,4 G8 42 85 Blåbærskog Enetasjet God Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 554.4 88 88 10,8 0,2 554.5 393 393 10,8 0,2 556.1 197 197 14 0,3 559.1 12 12 5 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 554.4 Biologisk viktig område - 8,1 Trær med hengelav 554.5 Biologisk viktig område - 36,3 Trær med hengelav 556.1 Biologisk viktig område - 14,1 Trær med hengelav 559.1 Biologisk viktig område - 2,4 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 554.5, På grensa mellom skrap og skog. 556.1, Huldrestry sammen med noe gubbeskjegg. Spredte forekomster av død ved. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 13

3.2 Biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern I denne oversikten er alle bestand som inngår i områder som er foreslått til frivillig vern tatt med. 3.2.1 Teig 2, Sørvest for Fiskelausen Teig 2 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 0,7 Myr 25,2 Tresatt impedi ment 558 0 32,2 32,2 G6 42 100 559 0 39,3 39,3 G8 42 85 Enetasjet God 559.1 3 3,2 3,2 G8 42 85 Blåbærskog Enetasjet God 560 0 49,3 49,3 G11 51 100 Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 558 122 122 3,8 0,1 559 220 220 5,6 0,2 559.1 18 18 5,6 0,2 560 715 715 14,5 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 559.1 Biologisk viktig område - 3,2 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 14

Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 2 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 560.1 3 7,4 7,4 G11 51 100 Småbregneskog Enetasjet 582 0 6,8 6,8 G8 51 130 Enetasjet 582.1 3 8,1 8,1 G8 51 130 Lågurtskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 560.1 107 107 14,5 0,3 582 63 63 9,2 0,2 582.1 75 75 9,2 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 560.1 Biologisk viktig område - 7,4 Liggende død ved Trær med hengelav 582.1 Biologisk viktig område - 8,1 Trær med hengelav Rik bakkevegetasjon Areal daa Kommentar: 560.1, Steinete bekkekløft med loddrett bergvegg øst- og vestvendt. 582.1, Bergvegg i nord, gran med huldrestry inntil. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 15

Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: 3.2.2 Teig 3, Sør for Fiskelausbekken Teig 3 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 21,2 Tresatt impedi ment 556 0 30,0 30,0 G11 51 130 Enetasjet 556.1 3 3,9 3,9 G11 51 130 Blåbærskog Enetasjet 580 0 3,0 3,0 G14 11 581 0 12,5 12,5 G14 51 130 582 0 60,5 60,5 G8 51 130 Enetasjet 582.1 3 20,3 20,3 G8 51 130 Småbregneskog Enetasjet 583 0 38,8 38,8 G11 51 130 584 0 43,5 43,5 G14 51 130 585 0 14,9 14,9 G8 51 150 Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 556 453 453 15,1 0,3 556.1 59 59 15,1 0,3 580 581 385 385 30,8 0,6 582 557 557 9,2 0,2 582.1 187 187 9,2 0,2 583 632 632 16,3 0,3 584 1235 1235 28,4 0,6 585 153 153 10,3 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 556.1 Biologisk viktig område - 3,9 Trær med hengelav 582.1 Biologisk viktig område - 20,3 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: 582.1, Hengestry og gubbeskjegg. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 16

Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: 3.2.3 Teig 4, Sør for Svartdalstjern Teig 4 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 86,0 Myr 107,9 Tresatt impedi ment 151,0 Vann 541 0 283,4 283,4 G8 51 130 Enetasjet 541.1 3 4,2 4,2 G8 51 130 Blåbærskog Enetasjet 541.2 3 5,6 5,6 G8 51 130 Blåbærskog Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 541 3004 3004 10,6 0,2 541.1 45 45 10,6 0,2 541.2 59 59 10,6 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 541.1 Biologisk viktig område - 4,2 Trær med hengelav 541.2 Biologisk viktig område - 5,6 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 17

Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: Teig 4 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 541.3 3 115,0 115,0 G8 51 130 Blåbærskog Enetasjet 541.4 3 3,7 3,7 G8 51 130 Blåbærskog Enetasjet 542 0 28,2 28,2 G6 51 140 556 0 11,2 11,2 G11 51 130 Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 541.3 1219 1219 10,6 0,2 541.4 39 39 10,6 0,2 542 169 169 6 0,1 556 169 169 15,1 0,3 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal Prioritet År Miljøregistrering Areal daa daa 541.3 Biologisk viktig 115,0 0 Trær med hengelav område - Unntatt fra hogst 541.4 Biologisk viktig område - Unntatt fra hogst 3,7 0 Trær med hengelav Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 18

Tabell for biologisk viktige områder med forslag på områder til frivillig vern fortsetter: 3.2.4 Teig 5, Øyungsskurven Teig 5 Areal Høydekl Bestand Skog Totalt Prod Bonitet Hogst Alder Vegetasjonstype Sjikt Sunnhet G F type uktivt klasse ning 2,0 Myr 65,9 Tresatt impedi ment 7,8 Vann 510 0 25,8 25,8 F8 11 515 0 3,7 3,7 G14 22 5 539 0 75,8 75,8 G8 51 140 Enetasjet 539.1 3 120,1 120,1 G8 51 140 Blåbærskog Enetasjet 539.2 3 53,8 53,8 G8 51 140 Blåbærskog Enetasjet 540 0 40,7 40,7 G11 51 130 541 0 20,8 20,8 G8 51 130 Enetasjet Kubikkmasse Treantall Treslag andel Høyde Best Gran Furu Bjørk Andre Tot Vol Tilv Totalt totalt optimalt Bar Lauv /daa /daa G F L G F L 510 515 80 A A 539 849 849 11,2 0,2 539.1 1345 1345 11,2 0,2 539.2 603 603 11,2 0,2 540 606 606 14,9 0,3 541 220 220 10,6 0,2 Behandlingsforslag og miljøregistreringer: Bestand Behandlingsforslag Areal daa Miljøregistrering 539.1 Biologisk viktig område - 120,1 Trær med hengelav 539.2 Biologisk viktig område - 53,8 Trær med hengelav Areal daa Kommentar: Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 19

4 Referat fra utvalgsmøtet Møtereferat for MIS-utvalgsmøte Toten Almenning lodd 4 og 5 Tid og sted: 8.desember 2003 hos Mjøsen Skogeierforening på Lillehammer Til stede: Knut Johan Hoel almenningsbestyrer Toten almenning, Lodd 4 og 5 Tor Erik Brandrud biolog NINA Ole Vestad skogsjef Mjøsen Skogeierforening Bernt Jesnes planlegger Mjøsen Skogeierforening Arne Saxhaug planlegger Mjøsen skogeierforening Møteleder: Ole Vestad Referent: Bernt Jesnes Biolog rangerte huldrestry foran rikbarkstrær og bekkekløfter. Forekomstene av huldrestry den viktigste og største utfordringen i Totenalmenning, lodd 4 og 5. Huldrestry har et av sine kjerneområder i Norge og Europa på Totenåsen. Dette er spesielt viktig der arten har god tetthet. Det var særlig Fiskelausenområdet biologen påpekte som viktig område for huldrestry. Hoel syntes det var store områder som ble berørt, noe som kunne hindre adkomst til framtidige drifter. Avklaring av opplegg: Etter forslag fra Mjøsen Skogeierforening ble det enighet om å plukke ut sammenhengende biologisk viktige områder for å prøve å utforme naturreservater som grunnlag til frivillig vern fra almenningens side. Dette forutsetter at det godkjennes av Miljøverndepartementet og at almenningen tilkjennes full erstatning. Dersom forslag ikke innvilges, må det holdes en ny runde med mis-utvelgelse for å avklare status til mis-figurene som ligger innenfor de foreslåtte reservatene. Registrerte MIS-figurer utenfor reservatene velges ut og behandles som vanlig for MISprosessen. Veien videre Utvalgte områder digitaliseres og arealberegnes. Volum beregnes så sant det lar seg gjøre med utgangspunkt i volumtall fra eksisterende skogbruksplan. Endelig rapport med kart lages, og sendes aktuelle parter. Rapport for foreslåtte naturreservater i alle de aktuelle almenningsloddene sendes samlet til Miljøverndepartementet for godkjenning. Resultat utvalg Listen nedenfor viser alle figurer. Det er foreslått ikke-hogst i alle figurer med mindre noe annet er oppgitt. Figurer merket med ut, er fjernet under utvalget. Lodd 4 Det er laget forslag til 4 naturreservat. Reservat 3, ligger inntil reservat 6 i lodd 5 Reservat 1 Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 20

Best. 582 fig.1 og 2 rik bakke og huldrestry Best. 560 fig. 3 død ved. Best. 559 fig. 2 huldrestry Reservat 2 Best. 582 fig. 3 huldrestry Best. 556 fig. 3 huldrestry Reservat 3 Best. 541. fig. 1,2,3,4 huldrestry. Resten av reservatet ligger i lodd 5 Reservat 4 Best. 539. fig 3 og 4, huldrestry Mis figurer: Best. 42 fig. 3, Best. 43 fig. 1 og 2, død ved, huldrestry og forekomst av rikbarkstrær. Tett skog, kan plukkhogges etter blinking sammen med biolog. Brukt som forsøksfelt angående hogst og huldrestry. Best. 200 fig. 1, gamle tær. Best. 286 fig. 1 og 2, død ved, (ut). Skrap ved best. 336. huldrestry. Best. 365 fig. 1, huldrestry. Best. 456 fig.1,2 og 3, huldrestry, settes sammen til 1 figur. Best. 534 fig.1, 2, 3 og 4, død ved, huldrestry. Kobbles sammen med skrapskogen. Best. 539 fig. 1 og 2, død ved, (ut). Best. 539 fig. 5 gjennomhogst Best. 541 fig. 5 og 6 huldrestry, gjennomhogst. Best. 543 fig. 1, huldrestry, gjennomhogst. Best. 543 fig. 2, huldrestry. Best. 543 fig. 3, huldrestry, gjennomhogst. Best 544 fig. 1, huldrestry, gjennomhogst Best. 545 fig. 2, huldrestry. Best. 455 fig 1/Best. 457 fig. 2 kobbles sammen. Best. 554 fig. 1, huldrestry. Best. 554 fig. 3, 4 og 5. Huldrestry og stående/liggende død ved. Best. 554 fig. 6, huldrestry Best. 554 fig. 7, huldrestry Best. 550 fig 1, gamle trær(ut). Blir tatt vare på i huldrestryområder. Best. 556 fig. 1, (ut) Best. 556 fig. 2, utvides nord til vannet (anbefalt av Reidar Haugan) Best. 559 fig. 1, huldrestry Bernt Jesnes Referent Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 21

4.1 Oversikt over MiS-figurer som er valgt vekk som biologisk viktige områder TeigNr BestandNr Livsmiljo Figur Veg.type Areal Bergvegg Huldrestry Merknader 1 286 1 2 141 2 Tørr og kjedelig. Bergvegg vest. 1 286 2 1 141 3 2 Tørr og kjedelig. Bergvegg vest. Lite rikt. Skrap uten bestands på PDA 1 336 4 1 143 2 2 foreløpig. 1 539 1 1 141 3 1 539 2 2 141 2 1 545 4 1 143 2 1 1 550 6 1 131 10 En del trær på fattig mark oppunder 200 år. 1 556 4 3 143 3 5 1 556 4 1 243 16 Gubbeskjegg/Hengestry. 1 559 4 2 143 4 6 1 559 4 1 143 3 2 Mini bekkekløft. Trær står i bunn. 1 560 4 2 143 2 Konsentrert samling død ved. Toppen av en rygg og nedover på NØ-sida. Hengelav: mest gubbeskjegg og hengestry. 1 selje i figuren, ca. 25 cm. 1 560 2 1 141 2 Konsentrert samling død ved. Toppen av en rygg og nedover på NØ-sida. Hengelav: mest gubbeskjegg og hengestry. 1 selje i figuren, ca. 25 cm. 1 582 4 3 153 16 8 Hengestry/Gubbeskjegg 50/50. Av oversikten ser man at det er tatt ut 13 figurer på til sammen 67 dekar. Kommune: Østre Toten Eier: Toten Almenning Lodd 4 Side 22