GrasAAT og KOFASIL. Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.



Like dokumenter
Høsting av gras og ensilering.

God fortørking er lønsamt spesielt i rundballer

Fôring av sau gjennom vinteren. Av: Kjetil Lien Fagsjef Drøv

Grashøsting - rundballemetoden. Møter på Helgeland Olav Aspli Fagsjef plantelultur FKA

Fôrkonservering Ensilering. Elin H. Sikkeland

Ytre Romsdal og Nordmøre Forsøksring

Grassurfôr til sau og geit

Ensileringsmidler - hvilken effekt har de?

Tilleggsfôring av rein. Svein Morten Eilertsen

Grovfôrmøter Helgeland. Mars Olav Aspli. Fagsjef FKA

Ensileringsbrosjyra. Fagsamling NLR og TINE november Ingunn Schei

Ulike surfôrkvaliteter til påsettlam

Hvordan oppnå god grovfôrkvalitet? Grovfôrmøter Helgeland mars Olav Aspli Fagsjef Felleskjøpet Agri

Grovfôr - Rådgjevingsmelding nr juni 2011

Grovfôrkvalitet, gjæringskvalitet, Bruk av ensileringsmiddel

Kløver i fôrproduksjonen

Moderne ensileringsteknikk og svinn

Grovfôrkvalitet og kraftfôr Økologisk melkeproduksjon

Geitedagene Fordøyelse og vommiljø Innvirkning på fôropptak, fôrutnyttelse, ytelse og melkekvalitet

Hva er statusen på det norske grovfôret etter en krevende sesong

Grovfôrkvalitet har betydelse! Hvor mye kraftfôr kreves for å opprettholde mjølkeproduksjonen ved ulik fordøyelighet (smeltbarhet) av grovfôret?

Foto: Frida Meyer.

1. Innledning. prisen, særlig gjennom positiv effekt på innholdet av fett og protein, frie fettsyrer og sporer i mjølka.

Grovfôranalyser som verktøy i produksjonen Hva kan vi lese ut av en grovfôrprøve og hvilke tilpasninger trengs? Surfôrtolken

Surfôrkvalitet relatert til fôropptak og produksjon. NLR Kursuke Tønsberg Åshild T. Randby

Grovfôr til hest - Er timotei det beste og einaste alternativet?

Effekt av ulike konserveringsmetoder for bygg på melkekvalitet i økologisk landbruk

Vårmøte Eirin Trintrud, fagkonsulent FORMEL Felleskjøpet Agri

Høsting av gras av ulike kvaliteter til produksjonsforsøk (rundballe-ensilert surfôr )

Surfôrkvalitet til søyer

Kjøttproduksjon på drøvtyggere med grovfôr

Effekt av surfôrets høstetid og kraftfôrmengde på mjølkekvaliteten

FÔRING AV SØYER RUNDT LAMMING SURFÔR ELLER KRAFTFÔR?

Kraftfôrblandinger til sau og geit. Foto: Frida Meyer

Testing av fôrkvalitet etter flaumen i Gudbrandsdalen

Enga som proteinressurs for drøvtyggjarar

Forsøk og registreringer med rundballer i Agder

TABELLVERK TIL FORSKRIFT OM SATSER FOR OG BEREGNING AV ERSTATNING VED KLIMABETINGEDE SKADER I PLANTE- OG HONNINGPRODUKSJON

Innledning og problemstilling

#alyserapport. AnalyCen. l,metet Gaia lab 7228 KvAl

Mer og bedre grovfôr som basis for norsk kjøtt- og mjølkeproduksjon. Konklusjon / oppsummering

NLR Kursuka Rare analyseresultat for surfôr. Åshild T. Randby

FÔRING AV MELKEKU MED GROVFÔR. Erling Thuen Institutt for Husdyr og akvakulturvitenskap (IHA) Fokhol gård

Hvordan få mest mulig grovfôr resten av sesongen? Trysil

Mål l med fôringa: Strategifôring av mjølkegeit. Hovudpunkt for å lukkast: Grovfôr. Kva er grovfôrkvalitet? Mål l for energi, proteininnhald,, fiber

Mjølkeproduksjon med lite grovfôr tilpassinger i mjølk- og kjøttproduksjon Fôringsrådgiver Heidi Skreden

God grovfôrdyrking Billigere og bedre grovfôr

Surfôr av førsteslått eller gjenvekst til høytytende melkekyr Effekt på melkeproduksjon. Sondre Stokke Naadland Økologisk seminar, 14.

-Setter du pris på graset ditt?

Fôring av søyer rundt lamming: - Surfôr eller kraftfôr?

Forord. Ås, 14. Mai Marita Holte

Melkekuas bestilling i restauranten. Er melkeproduksjonens legitimitet avhengig av hva kua spiser og hvor melka produseres

GROVFÔRDRØYER TIL STORFE

Kraftfôr til storfe FASEFÔRING. Mer effektiv produksjon med. Fornyet sortiment tilpasset NorFor

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Jostein Mikael Hårstad Salgs- og fagkonsulent drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Utfordringer innen økologisk produksjon og kvalitet av grovfôr til mjølkekyr sett fra TINE

Magne Mo Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB

Forutsigbar og optimal dyrking av helsæd i Midt-Norge

Lønner det seg å produsere godt grovfôr til mjølkekyr? Bioforsk-konferansen, 10. februar 2011

Rundballer plansilo? Bakgrunn:

Grovfôrproduksjon hvordan best utnytte graset. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU

Kva har FORUT gitt oss for ettertida?

Ikkje noko grovfôr er betre enn godt beitegras

Medlemsbladet for Landbruk Nordvest BA. Nr. 3/ årgang 30

Grovfôrdyrking Olav Aspli fagsjef FKA

Resultater fra forsøk ved NMBU:

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Velkommen til fagmøte. Vinteren 2019

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

Valg av kraftfôr for høg mjølkeytelse og god tilvekst

Fôring av sau gjennom året og krav til grovfôret. Terje Bakken, rådgiver småfe

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Variasjoner i fôropptaket forårsaket av surfôrets gjæringskvalitet

NIBIO POP. Tilleggsfôring av reinsdyr

Grovfôr- kraftfôr hva gir størst netto

Betydningen av grovfôrkvalitet på lønnsomheten i melkeproduksjon. Impacts of roughage quality on the profitability of dairy production.

Felleskjøpets sortiment til fullfôr. en god mix!

To eller tre slåtter i enga? Grovfôrkoordinator Oddbjørn Kval-Engstad

Rådgivingsmelding. Innhald. Vår kunnskap - din styrke. Kalender. Graskvaliteten fram mot slåtten. Gjødselplanar

Hva viser dataene oss?

Sporer i forbindelse med melkinga.

Lite grovfôr? Hva gjør vi? Rune Lostuen Produktsjef drøvtygger Felleskjøpet Agri SA

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Foredrag om fullfôr til sau. Steingrim Viken. 11. mars Fullfôr til sau. Det er tre emner jeg skal ta for meg i dette foredraget om fullfôr:

Sporar i surfôr og mjølk

Produksjon av oksekjøtt i Norge

Hausting og konservering av heilgrøde for best mulig bevaring og utnytting av stivelsen

Totaløkonomiske tilpasninger for grovfôr/kraftfôr - storfèkjøttprod Fagdag 5. mars Jan Karstein Henriksen Norsk Landbruksrådgiving Agder

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Hvordan lykkes. Fôring av okser og slakteklasser

FORBEDRET FÔRINGSREGIME FOR DRØVTYGGERE. Ernæring for drøvtyggere

Skriftlig eksamen. LBR3001 Plante- og husdyrproduksjon. Våren Privatister/Privatistar. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

Tema. Litt bakgrunnsinfo Regler for kopperinnhold i fôr til sau

Gardsmodellen - geitebruk

FORMEL for suksess i fjøset!

Norsk matproduksjon i et globalt perspektiv

Medlemsblad for. Salten Landbruksrådgiving. (tidligere Sør-Salten -, Ytre Salten- og Salten forsøksring) Mai-juni 2008

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Drøv Kraftfôr til melkekyr

Effektiv og miljøvennlig gjødselhåndtering

Transkript:

GrasAAT og KOFASIL Ensileringsmidler med spesialeffekter for best mulig resultat.

Ensileringsmidler er viktig i Norge Spesialeffekter Det er mange grunner til at vi bruker mye ensileringsmiddel i Norge sammenlignet med mange andre land. De tre viktigste årsakene er: Vi har ofte grassurfôr som eneste grovfôr og da MÅ kvaliteten være på topp om resultatet skal bli bra Vi dyrker i hovedsak timotei, engsvingel, rødkløver og andre grasarter som generelt har lavere sukkerinnhold enn raigras og mais, som dominerer i mange andre land. Vi har vanskelige fortørkingsfohold i store deler av landet. GrasAAT eller KOFASIL? Det er ulike utfordringer på ulike bruk. Vi kan tilby syrebaserte midler (GrasAAT), saltbaserte midler (KOFASIL) og biologiske midler (KOFASIL). Med flere produkter innen hver hovedtype dekker vi de fleste ønsker og utfordringer du måtte ha i forhold til ulik grad av fortørking og ulike metoder. Har du liten grad av fortørking og du ønsker maksimalt grovfôropptak, så velg GrasAAT-midlene. De er best til å begrense gjæringa, konservere sukker og sikre høyt opptak sjøl om fôret er vått. Har du problemer med anaerobe sporer i mjølk, er redd for listeriose, har behov for at rundballer skal tåle å ligge noen dager etter åpning, eller du rett og slett har bestemt deg for å unngå syremidler i rundballepressa di, ja da er KOFASIL LP/Ultra det rette valget. Valg av middel og dosering avhenger av forholdene og hvilken effekt du ønsker å oppnå Ved ensilering av vått gras uten tilsetning av syre, blir det ofte dannet mye gjæringsprodukter og lite sukker blir igjen i surfôret. Vått gras gir også gode vekstforhold for smørsyrebakterier. Disse danner anarerobe sporer som er et kjent problem for meieriet. Til direkte høstet gras er rask ph senking det viktigste ensileringsmiddelet skal bidra til. Høyeste dosering ensileringsmiddel bør velges når graset er vått og når det er mye belgvekster i enga. Høy dosering kan også bevisst velges for å oppnå begrenset grad av gjæring og god konservering av sukkeret i fôret. Det gir økt fôropptak og økt fôrverdi. Vellykket fortørking reduserer faren for smørsyregjæring, en får mindre problem med frosset fôr, en unngår pressaft og får et lettere fôr å håndtere. Det negative med fortørking er at tørrere gras gir mer porøs silomasse. Det er vanskeligere å presse luft ut av massen og luft kommer lettere inn etter åpning eller ved lekkasje. Fortørket gras gir derfor generelt større problem med varmgang under utfôring, noe som skyldes gjærsopp. Mange har også erfart at problemet med mugg er større i sterkt fortørket gras. En må derfor være ekstra nøye med tett lukking av siloen og god innpakking av rundballer når graset er tørt. Ensileringsmidler med mugghemmende effekt øker sikkerheten ytterligere, men kan ikke erstatte god tetting. Lacto-effekten Maursyrebaserte ensileringsmidler kan gi for sterk hemming av de ønskelige melkesyrebakteriene i startfasen. Det er ofte få av disse bakteriene, og når de utsettes for maursyre, blir de slått ut og det tar tid før de kommer i gang. Ved at ensileringsmiddelet inneholder en liten mengde laktose (melkesukker), så hjelpes melkesyrebakteriene gjennom den kritiske starfasen og den gode surfôrgjæringa kommer raskere i gang. Dette gir raskere ph senking og redusert fare for dannelse av smørsyre. Forsøk har også vist at laktose bidrar til mindre etanol i surfôret. Mye etanol er uheldig fordi det kan gi smaksfeil på melk. Lacto-effekten er utnyttet i GrasAAT Lacto. Benzo-effekten Benzosyre finnes i naturen og er et av de viktigste stoffene som gjør at tyttebær ikke mugner. Benzosyre og propionsyre er blant de syrene som er kjent for å ha effekt mot sopp, og kombinasjonen gir en spesielt god virkning. Mikrobiologiske forsøk har vist at maursyre kombinert med 2 % benzosyre og 9 % propionsyre er mer effektivt mot sopp enn maursyre kombinert med 20 % propionsyre. Når 3-4 liter med GrasAAT Plus er nok til å hindre vekst av gjærsopp, så må en opp i 5-7 liter med alternativet med 20 % propionsyre for å få samme virkning. GrasAAT Plus er derfor spesielt effektiv mot varmgang i siloer etter åpning. Kombinasjonen kan også øke effekten mot enkelte muggtyper sammenlignet med bruk av bare propionsyre. Kofasil-effekten Kofasil-midlene er sterke mot bakterier og sporer. Det er nitritt og heksamin som gjør dem så effektive mot smørsyrebakterier og listeriabakterier. At nitritt går over i gassform (nitrøse gasser) i startfasen gir god fordeling av effekten i hele rundballen. For den som bruker rundballer og har problem med anaerobe sporer i melk eller listeriose hos sau, så er Kofasilmidler det riktige tiltaket. Etter hvert som ph senkes som følge av surfôrgjæringa, vil benzoat- og propionatsalter fra KOFASIL Ultra gå over på syreformen. Det gir god effekt mot gjær- og muggsopp. Flere forsøk dokumenterer hvor effektiv KOFASIL Ultra er til å begrense etanolgjæring i surfôret og hvordan det stabiliserer fôret i utfôringsfasen. Kofasil-effekten er utnyttet i KOFASIL LP og KOFASIL Ultra. Bakterie-effekten Tilsetting av effektive stammer av melkesyrebakterier gir et større antall melkesyrebakterier, økt produksjon av melkesyre og raskere ph senkning i den kritiske startfasen etter innlegging i silo. Midlene leveres enten som tørket pulver som brukes umiddelbart etter utblanding med vann, eller midler som skal aktiveres i to døgn før utblanding og bruk. Bakterie-effekten brukes i KOFASIL Lac, KOFASIL Life og KOFASIL Combi. Valg av ensileringsmiddel Hva er utfordringen og situasjonen? Benzo-effekten er utnyttet i GrasAAT Plus, KOFASIL LP og KOFASIL Ultra. Sporer i melk Listeriose Rust i pressa Rundballer/ plansilo Vått gras Høyt surfôropptak/ spare kraftfôr Tårnsilo/Plansilo rundballer Tørrstoffprosent i graset Tørrstoff % 30-65 Redusert mugg Tørrstoff % 20-35 Tørrstoff % 25-45 Redusert varmgang Tørrstoff % 15-30 0 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 GrasAAT N-Lacto Silo og rundballer GrasAAT N-Plus Silo og rundballer KOFASIL LP Rundballer Rundballer og plansilo KOFASIL Ultra

Ensileringsmidler til direkte høsta gras Ensileringsmidler for fortørka gras Direkte høsting er i praksis høsting med slaghøster (fôrhøster) i stående gras. Det er vanligvis gras med tørrstoffinnhold i området 17 23 %. I vått raigras kan det være ned mot 10 % tørrstoff, og ved høsting etter en tørkeperiode kan tørrstoffinnholdet komme opp mot 30 %. Om en kjører ei rundballepresse, lessevogn eller snitter umiddelbart etter slått, kan det i praksis også regnes som direktehøsting. Typisk høsteutstyr ved to-trinns høsting og fortørking er finsnitter, eksakthøster, lessevogn og rundballepresse. Bruk av ensileringsmiddel er nødvendig også ved slike høstemetoder. Ved liten fortørking er den viktigste effekten å redusere risikoen for smørsyregjæring. Ved sterkere fortørking er den viktigste effekten å redusere risikoen for varmgang både under innlegging og ved uttak, som følge av gjær og mugg. GrasAAT Lacto ensileringsmiddel til direkte høsta gras GrasAAT Lacto er et maursyremiddel med en viktig tilleggseffekt. Laktose hjelper melkesyrebakteriene godt i gang og dermed reduseres risiko for oppvekst av smørsyrebakterier. For å redusere virkningen på hud er en del av maursyra bundet som salter ved hjelp av natrium. Natriummengden passer godt med dyras behov for dette mineralet. GrasAAT Lacto er klassifisert som Irriterende på hud. Dosering: 3 5 liter/tonn KOFASIL LP ensileringsmiddel til rundballer og plansilo som er lite fortørka (opp til 35 % tørrstoff) KOFASIL LP har høyt innhold av de stoffene som virker så effektivt mot anaerobe bakteriesporer i surfôret (både Clostridia og Listeria). I tillegg er det noe natriumbenzoat slik at en begrenser oppvekst av gjær- og muggsopp. Dette KOFASIL-middelet er ikke like sterk mot gjær og mugg som KOFASIL Ultra, men er mer økonomisk i bruk der graset er lite fortørka. KOFASIL LP er verken korroderende eller etsende. Dosering: 2,0 3,5 liter/tonn (lavest dosering ved optimale forhold og 30-35 % TS) Kofasil LP må aldri blandes med syrer da det gir kraftig gassutvikling. Skyll pumpe og dyser med vann etter bruk. GrasAAT Plus ensileringsmiddel til fortørka gras i silo og rundballer opp til ca 45 % tørrstoff. Kombinasjonen av maursyre, propionsyre og benzosyre (og saltene av disse), gjør GrasAAT Plus effektiv mot gjær- og muggsopp og forlenger stabiliteten mot varmgang etter åpning av siloen. I flere forsøk har GrasAAT Plus vært det middelet som mest effektivt har konservert sukker i surfôret. GrasAAT Plus er også velegnet som toppdressing på siloen for å redusere risikoen for mugg, men kan ikke erstatte mangelfull tetting. For å redusere virkningen på hud er en del av maursyra bundet som natriumsalter ved hjelp av natrium. Natriummengden passer godt med dyras behov for dette mineralet. GrasAAT Plus er klassifisert som Irriterende på hud. Dosering: 3 5 liter/tonn. KOFASIL Ultra ensileringsmiddel til rundballer helt opp til 65 % tørrstoff KOFASIL Ultra er det eneste ensileringsmiddelet med direkte virkning mot anaerobe sporer. Mens syremidlene virker indirekte via lav ph og syrenes hemming av bakteriene, vil nitritt og heksametylentetramin i KOFASIL Ultra knekke både smørsyrebakterier og sporer av disse. De samme stoffene virker mot listeriabakterier. Kofasil Ultra inneholder natriumbenzoat og natriumpropionat. Dette gir betydelig mer stabilt fôr i utfôringsfasen. Det vil si at det tar lengre tid før det blir varmgang og vekst av mugg etter åpning av rundballen. KOFASIL Ultra er verken korroderende eller etsende (ph 7-8). KOFASIL Ultra må aldri blandes med syrer da det gir kraftig gassutvikling. Skyll pumpe og dyser med vann etter bruk. Dosering: 3,5 4,5 liter/tonn (høyest dosering i vått gras og i svært tørt gras). KOFASIL biologiske ensileringsmidler KOFASIL Lac består av 100 gram tørket pulver i pose tilstrekkelig for 20 tonn gras/kløver. Klar til bruk etter oppløsning i vann. Brukes ved 25 40 % tørrstoff og god kutting og pakking av gras/kløver. Godkjent for økologisk landbruk. DLG godkjent. Dosering 1 2 liter pr tonn KOFASIL Life består av 500 gram tørket pulver i 5 liter kanne, tilstrekkelig til 75 tonn gras/kløver. Kanna fylles med vann, og bakteriene aktiveres før bruk i 2 døgn, før innholdet blandes ytterligere med vann. Brukes ved 25 40 % tørrstoff og god kutting og pakking av gras/kløver. DLG godkjent. Dosering 1 2 liter pr tonn KOFASIL Combi består av 100 gram tørket pulver i pose, kombinert med 5,5 kg natriumbenzoat og kalium-sorbat for å øke stabilitet mot varmgang. Klar til bruk etter oppløsning i vann. Brukes ved 25 40 % tørrstoff og god kutting og pakking av gras/kløver.

500 kroner i økt inntekt pr dyr!... Dokumentert virkning Foto: Scanpix Åtte av ti forsøk med GrasAAT -midler har gitt økt proteininnhold i melk.... da regner vi med alle kyr og ungdyr du har gjennom et år. 500 kroner pr dyr er gjennomsnittlig resultat av mange fôringsforsøk. Har du for eksempel 20 kyr og 40 ungdyr (2 generasjoner kalver og oppfôring av alle dyr) så kan du forvente 30 000 kroner bedre økonomisk resultat hvis du bruker effektive ensileringsmidler fra ADDCON Nordic. Regnestykket tar hensyn til at GrasAAT -midlene gir: økt melkeytelse økt innhold av fett og protein i melka økt tilvekst i kjøttproduksjon I tillegg får du økt sannsynelighet for å unngå sporer i melk og smaksfeil. Bedre fôropptak gjør at kyrne er i bedre energibalanse i første del av laktasjonen. Det kan redusere forekomst av ketose og gi bedre fruktbarhet. Dette er det ikke så lett å sette kroner og ører på, men det kan gi store utslag på økonomien. For deg som driver med småfe er god surfôrkvalitet avgjørende for å unngå listeriose og kasting av foster. Tilvekst, gram pr dag 800 750 700 600 500 400 300 200 100 Med GrasAAT 25% økt tilvekst med GrasAAT : Sau Ved framfôring av blålam om høsten har rundballesurfôr med GrasAAT gitt 18 % større daglig tilvekst enn rundballer uten tilsetning. Rundballene hadde 27 % tørrstoff og gjæringskvaliteten var god både med og uten tilsetning. I tillegg til større tilvekst, hadde lamma i GrasAAT -gruppa en slakteprosent på 41,5 mot 40,2 i gruppa uten tilsetning (Gudmundsson 1999, Int. Silage Conf, Uppsala). I forsøk med over 200 drektige søyer i Rosendal ble det funnet at den gruppa som fikk rundballer (20 % TS) med GrasAAT om vinteren hadde lam om høsten (4.sept.) som var ca 1,5 kg tyngre (levende vekt) enn lamma til søyene som fikk rundballer uten tilsetning (Eik m.fl. 1997, Sau og Geit nr 4). Den kanskje viktigste effekten av ensileringsmiddel er å hindre utvikling av listeria bakterier, som kan gi hjernehinnebetennelse og kasting av foster hos sau og andre dyr. Her er KOFASIL Ultra i en særstilling med sitt innhold av nitritt. Nitritt fordeler seg som gass (NOx) i rundballen og knekker effektivt listeriabakterier. Dette er vist i forsøk i Irland (Stewart 1991, Greenmount College, Nord Ireland). Geit I fôringsforsøk med 89 geiter på Gibostad på Senja fikk halve besetningen rundballer med GrasAAT mens de andre fikk rundballer uten tilsetning (22 % TS). GrasAAT gruppa hadde høyere innhold av både fett og protein i melka enn i kontrollgruppa. Med GrasAAT tilsetning var proteininnholdet i melka 2,80 % og uten tilsetning var det 2,61 % (Eik m.fl. 1997, Sau og Geit nr 4). Hest Forsøk med kaldblodstravere ved UMB i Ås i 2002 viste at surfôropptaket var 8 % høyere med tilsetning av GrasAAT Plus i rundballene sammenliknet med uten tilsetning. Tilsetning av KOFASIL Ultra økte fôropptaket med hele 17 % sammenlignet med uten tilsetning (Ursin & Johannessen 2004, UMB). Rundballefôret hadde da tørrstoffinnhold på ca 45 %. En annen viktig effekt av KOFASIL Ultra i rundballefôr til hest er at fôret blir mye mer holdbart i utfôringsfasen (Müller 1999, SLU). Rein Hvis rundballesurfôr skal brukes som nødfôr til rein vinterstid, så er det viktig at det er konservert slik at det fortsatt er mye sukker i fôret. I et forsøk ble det funnet at de dyra som fikk rundballefôr med tilsetning holdt kroppsvekta, mens de som fikk fôr uten tilsetning avmarget (Mathiesen 1996, Universitetet i Tromsø). Ensileringsmidler fra ADDCON Nordic har dokumentert virkning fra fôringsforsøk med både melkeku, ungdyr, sau, geit, hest og reinsdyr. Uten ensileringsmiddel Les mer om forsøkene på www.grasaat.com

Distribusjon GrasAAT ensileringsmidler produseres i vår fabrikk i Porsgrunn. Ensileringsmidler fra ADDCON Nordic AS leveres i 25 liters kanner, 200 liters fat og 1000 liters containere. Våre forhandlere i Norge er Felleskjøpene, Fiskå Mølle, Norgesfôr, Trønderfôr og Eik Senteret. Vi tilbyr levering av enkelte ensileringsmidler med bulkbil. Tilbudet gjelder GrasAAT Lacto, GrasAAT Plus og KOFASIL LP/Ultra, og ved kjøp av et minstevolum pr produkt. Kunden får fylt opp egne pallecontainere, og kan ved hjelp av tappeslange eller pumpe overføre middelet til egnet emballasje før bruk. Vilkår, bestilling og betaling går gjennom våre forhandlere. Tankbilene er store, og det kreves at containere plasseres lett tilgjengelig ved vei. Det er kundens eget ansvar at containerne er tette og at de oppbevares og håndteres forsvarlig. Vi tar forbehold om vi til enhver tid har nok bulkvare dersom etterspørselen blir større enn forventet. Tenk sikkerhet ved håndtering og bruk av ensileringsmidler Følg anvisninger på etiketten. Bruk alltid vifte som blåser frisk luft ned i siloen før du går ned. Bland aldri KOFASIL LP og KOFASIL Ultra med syremidler av noe slag det gir kraftig gassutvikling. HMS datablad lastes ned fra: www.ecoonline.no Kontakt oss for informasjon og praktiske råd! Mars 2009 Design og layout: www.brace.no www.addcon.net ADDCON Nordic AS Herøya Industripark (Bygg 85) Postboks 2516 3908 Porsgrunn