Smittet av sykdom og død? Hvordan tar vi varer på oss selv som behandlere i møtet med andres lidelse? Ved Psykolog Helene Faber-Rod Palliativt Team, NLSH Bodø
Palliasjon og følelser Resultat fra største internasjonale undersøkelse av faktorer som belaster erfarne team-medlemmer innen palliasjon både profesjonelt og personligt: => sammenstøttet mellom store idealer og hva det faktisk er mulig i praksis
Arbeide en langt større belastning enn familie og privatliv Sammenstøttet mellom ideal og virkelighet Funksjonsbeskrivelser ofte overordnede og upresise. Forventninger til det enkelte team-medlem ofte uklare, skaper stress og usikkerhet om egen tilstrekkelighet 'Rolle-forvirring': oppstår ofte i overlappet med andre faggrupper som konsekvens av det palliative idealet om hollistisk pleie. Skaper usikkerhet om egen faglighet
Palliasjonens utfordringer Å ta hand om egne, kollegaers og pasientenes behov i en idealistisk orientert og følelsesladet praksis, hvor målet er å yte en hollistisk pleie Derfor er tverrfaglig refleksjon, helsefaglig veiledning og et emosjonelt støttende kollegialt klima en grunnleggende nøtvendighet innen palliasjon
Smittet av sykdom og død? Takk til psykolog spesialist Per Isdal for inspirasjon til denne forelesningen! Erfaringer fra Alternativ til Vold : jobben gjør noe med oss som behandlere.
Kraftfeltet i møtet mellom pasient og behandler
I dette kraftfeltet er især to ting i spil: Sterke inntrykk Sterk empati sterkere enn vi tror sterkere enn vi merker sterkere enn vi tåler?
Smittet av sykdom og død? Hva gjør jobben med oss? Hvordan preges vi av det vi jobber med? Om traumatisering, sekundærtraumatisering og compassionfatigue hos hjelpere som arbeider i sykdommens og dødens nærhet. Om helsefaren i jobbene våre.
3 ansvar 1)Dette handler om arbeidsmiljøet og er dermed et lederansvar 2)Vi er kolleger og i en så krevende jobb har alle ansvar for hverandre 3)Hver enkelt har et ansvar for seg selv - legge merke til - si i fra om - egenomsorg
Enkelt spørgsmål: Hva er den tøffeste sykepleier jobben?
Interview undersøkelse blandt erfarne terapeuter: Alle var veldig fornøyd med jobben sin ( jeg har en flott jobb! ). Alle var veldig bekymret for sine kolleger fordi de hadde så krevende jobb. Er vi eksperter i å se andre og ikke oss selv??!
Belastningen på oss selv elefanten i rommet?
Hva lerer dere i løpet av utdanningen deres? Ikke ta med jobben hjem som om det var en av og på knapp. Hvordan har dere blitt forberedt på å jobbe i sykdommen/ elendighetens og dødens nærhet på skolen deres?
Sterke inntrykk
En jobb med sterke inntrykk! Sykepleierne var tidlig ute Sykepleiere på akuttmottak; alvorlige skader og mulig død Mistet følsomheten
Å være vitne til sykdom og død Vitne til hvordan pasienter brytes ned av sykdom. Vitne til og i nær kontakt med andres smerte, desperasjon og fortvilelse. Vi ser og merker ikke bare pasientens men også familier og barns reaksjoner på sykdom og død. Vi er ofte vitner til tragedier
Påstand/ Erkjennelse Vi blir utsatt for svært sterke og vonde stimuli i vårt arbeid (et arbeid i elendighetens nærhet) Vi er i risiko for å bli preget, endret og i ytterste forstand syke av jobben
Tid å gjøre status? Hva skjer med meg? Hva gjør jobben min med meg?
tendenser? litt mindre engasjert? litt mindre varm? noen kjeder meg? hører dårligere? Blir mer glad ved «ikke møtt» og utskrivelse? mindre sensitiv i kontakten med pasientene? Unngående i forhold til pasientene? Mer sliten og mindre overskudd til eget liv og relasjoner i hverdagen?
overbelastning Stresset (det traumatiske) blir en belastning Generell motstand mot kompliserte stimuli kontakt kvalme? Konsentrasjonsvansker Unngåelse av ubehagelige stimuli, økt følsomhet. Sosial og emosjonell overbelastning behov for selvbeskyttelse compassion fatigue, sekundærtraumatisering
Belastningspsykologi - Viktige faktorer Alvorlighet hvor farlig/ille er det Frekvens hvor ofte skjer det Safe place - har vi rom for omsorg og støtte Personlig historie og livssituasjon
Palliasjon og profesjonell livskvalitet Gode palliative pasient forløp er ikke bare noe som skaper bedre livskvalitet og tilfredshet hos pasienter og pårørende. Forskning viser at det også skaper større tilfredshet og bedre profesjonell livskvalitet hos helsefaglig personale. Å jobbe på enheter for eksempel i sykehus med mange dødsfall men uten nødvendig bemanning og kompetanse til å ivareta palliative pasienter på en tilfredsstillende måte øker risikoen for utbrenthet/ compassion fatigue!
Vi er enormt empatiske! Speilnevroner (Gallese et.al. 1996) (ansiktsuttrykk, Kroppsholdning, ANS, HR, pust, gjesping, menstruasjon etc.) Somatisk empati Evolusjonsutviklet supersystem Komplekse nervesammenhenger
PTSD Normalreaksjoner på overveldende opplevelser Symptomer: Uro, flashbacks, mareritt, følelsessvingninger (inkl. aggresjon), generell engstelse, unngåelse, nummenhet, konsentrasjons og hukommelsesvansker, søvnvansker, muskelspenninger, fordøyelsesbesvær, hodepine og andre somatiske plager
PTSD for hjelpere PTSD er normalreaksjon på traumatiske hendelser. På samme vis er hjelperens reaksjoner og tegn på traumatisk stress eller vikarierende traumatisering normale reaksjoner på stressfylte og tildels traumatiske hendelser for hjelperen.
Vikarierende traumatisering/ sekundær traumatisering. Antas å være en gradvis og kumulativ prosess, med tiltakende reaksjoner når en gang på gang hører detaljerte beskrivelser av eller er vitne til tragedier og grusomheter. Behandlerens åpenhet og empati gjør også behandleren sårbar for emosjonell smerte, noe som i verste fall kan føre til at en utvikler traumerelaterte plager.
Compassion fattigue Compassion fatigue (involverings utmattelse, medfølelses-tretthet, empati-utbrenthet, engasjements-død) kombinasjonen av sekundær PTSD og utbrenthet Compassion;..en dyp følelse av sympati og sorg for en som er ramt av lidelse og ulykke. Dette ledsakes av et sterkt ønske om å kunne lindre den andres smerte eller fjerne dens årsak Compassion er menneskets viktigste legende kraft, den mest potente endringsfaktor som finnes Compassion fattigue kan bli forstått som the cost of caring for mennesker i følelsesmessig smerte
«Forventningen om at vi kan være omgitt av lidelse og tap daglig og ikke bli berørt av det, er så urealistisk som å forvente at vi kan gå igjennom vann uten å bli våte» Naomi Rachel Remen
Behov for leirbål? Den absolutt modigste indianerstammen i Amerika hadde et ritual. En gang i året reiste krigerne ut i ødemarken, satte opp sine telt og tente et stort bål. Så satt de rundt bålet og fortalte hverandre historier om alt det fæle de hadde opplevd, hvor redde de hadde vært, om venner de hadde mistet. De gråt og skrek i en uke og trøstet hverandre. De var sikker på at for å kunne være sterke så måtte de finne et sted der de kunne være svake HVOR ER VÅRE LEIRBÅL?
refleksjon Hvor er våre leirbål Hva slags leirbål kan vi trenge
Å starte et leirbål Følelsene ligger i detaljene Hvilken følelse er det som sitter i oss? Det er nesten alltid en pasient eller en situasjon med en klient som treffer oss spesielt Denne ene blir også ofte en representant for det som er tøffe belastninger for oss Derfor; vi må finne den ene følelsen og den ene pasienten eller situasjonen!
Referanser: Torkil Berge: «Sekundær traumatisering, vikarierende traumatisering og omsorgstretthet» i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 42, nummer 2, 2005, side 125-127. Helle Merete Nordentoft og Eva Just: Tværfaglig praksis, 2012. Hans Reitzels Forlag. Per Isdal: Smittet av vold Om sekundærtraumatisering, compassion fatigue og utbrenthet i hjelperyrkene», 2017. Todaro-Francheschi, V. :»The ART of maintaining the care in healthcare». I Nurse Management. Juni 2015, s. 53-55.