Sola kommunes eierstrategi overfor Ranso AS

Sola kommunes eierstrategi overfor Ranso AS

Innhold Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Mål og strategier for kommunens eierstyring... 6 3. Mål og strategier for selskapets virksomhet... 9 3.1. Sola kommune skal uttrykke motivasjonen for eierskapet og mål for Ranso sin virksomhet... 9 3.2. Sola kommune skal angi klare forventinger til selskapets forretningsdrift... 10 2

1. Innledning Ranso AS har som formål å skape varig arbeidsplasser tilpasset innbyggere med varig nedsatt arbeidsevne i Randaberg og Sola kommuner som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Grunnlaget for sysselsettingen skal basere seg på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Sysselsettingen skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos de yrkeshemmede. Muligheten for yrkesmessig attføring må holdes åpen. Ranso AS driver sin virksomhet innenfor rammebetingelsene nedfelt i det offentlige regelverket for VTA (Varig tilrettelagt arbeid). En utfordring for alle attføringsbedrifter vil være å balansere mellom arbeidstakernes evne til produksjon og selskapets økonomiske mål. Det legges til rette for at innbyggere i Sola og Randaberg kommuner skal: Tilbys arbeidsoppgaver tilpasset den enkeltes ønsker og behov Få nødvendig oppfølging Utvikle sin yrkesmessige utfordring Motiveres og vurderes jevnlig opp mot andre attføringstiltak, utdanning og ansettelse i det ordinære arbeidsliv Ransos arbeidstreningarena har som formål å bidra til at den enkelte arbeidstaker opplever seg akseptert og at han/hun gjennom trening i samhandling og ferdigheter samt gjennom oppfølging kan innlemmes dersom mulig i det tradisjonelle arbeidsliv. Det er NAV kontorene som har ansvar for å kartlegge kommunens behov for arbeidsplasser. Kartleggingen er en forutsetning for at kommunen som eier kan definere klare mål for selskapet. NAV kontorene vil således være en viktig forutsetning for Ranso sine rammebetingelser. Både Randaberg og Sola kommuner signaliserer at de trenger flere plasser Produkter Ranso er godt etablert i produkt-leveransemarkedet gjennom entrepriseleveranser av treprodukter. Videre har Ranso etablert tett samarbeid med samarbeidsbedrifter (Technor, Teccom) og leveranser av egne produkter (eks. Ransobingen, hagemøbler etc.). Ranso har drevet med håndlagde lys i flere år, og har nå investert i produksjonsutstyr som skal monteres i nybygget. Da vil Lysdrypperiet også produsere maskinelt. Avdeling Sola driver med snekkerarbeid spesielt relatert til oljebransjen, spoling og pakking av elektriske ledinger samt lysdrypperi. Avdeling Randaberg driver med snekkerarbeid i form av produksjon av kasser, tregjerder, trebommer, wirekryss, rundeller, hagemøbler, pynteklosser og sagkrakker. I tillegg driver avdelingen i Randaberg med montering og lagerdrift. 3

Kommunalt eierskap Ranso AS er et aksjeselskap eiet av Randaberg og Sola kommuner med 50 % hver. Ranso AS ble stiftet 12. oktober 1989, og registrert i Foretaksregisteret 29. oktober 1991. Hovedkontoret for selskapet ligger i Randaberg, men det er avdelinger i begge eierkommuner. Sola avdelingen av Ranso flyttet i januar i år inn i nye lokaler på Forus. Alle attføringsbedrifter er i dag organisert som aksjeselskap. Eierstrategi Oppgavene som ivaretas av Ranso er kommunale kjerneoppgaver. Ranso er en del av det offentlige virkemiddelapparatet for mennesker som av ulike grunner faller utenfor det tradisjonelle arbeidsliv. Selskapet ble opprettet av Randaberg og Sola kommuner som et aksjeselskap fordi det ble sett som er mer fornuftig og fleksibel måte å organisere disse tjenestene på. Samme organisasjonsform er brukt i tilsvarende selskap i regionen (Attende AS, Proserv AS, Allservice AS) Ranso AS skal ledes av et styre jf. 5 i vedtektene. Styret skal bl. a. påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, vedtektene, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av styret. Eierkommunene utøver eierstyring over Ranso AS gjennom generalforsamlingen som er Ransos øverste myndighet. Ordførerne i Sola og Randaberg utgjør generalforsamlingen i Ranso. Aksjekapitalen i Ranso er på 8 mill. kr. Sola og Randaberg kommuner har skutt inn 4 mill. kr. hver. Aksjekapitalen ble utvidet i 2010 fra 2 mill. kr til 8 mill. kr i forbindelse med finansiering av nytt bygg i Sola, jf K-sak 62/10. Kommunene har gitt selvskyldnergaranti for lån som Ranso har tatt opp. Dette gjelder lån på 6 mill. kr. til avdeling Randaberg med restverdi 2,4 mill. kr 31.12. 2012, lån til nybygget på Sola til 30 mill. kr (samme restverdi 31.12.2012) og nytt lån i 2013 på 10 mill. kr. til innredning av utleielokaler i Solabygget. Kommunene har garantert for 50 % hver for alle lånene. Eierkommunene gir tilskudd til selskapet ved VTA-delen. Dette var kr. 40 929,53 pr. godkjent plass for første halvår i 2013. Selskapet søker videre tilskudd fra eierkommunene iht. avtaler om faste plasser. Ranso har for tiden 36 VTA plasser (VTA Varig Tilrettelagte arbeidsplasser Sola kommune har 19 plasser, ref avtale fra 01.11.2009). I tillegg har Sola ni og Randaberg fem plasser som er fullfinansierte av kommunen. Disse er en kombinasjon av VTA og arbeidstrening/arbeidsevneavklaring. Rennesøy kommune har ikke attføringsbedrifter i sin kommune, og har kjøpt seg inne med en fullfinansiert plass. Randaberg kommune har i tillegg 3 VTA-plasser i andre bedrifter (en i Kvaleberg Industrier og to i Allservice) Sola kommune har 8 plasser, 3 hos Kvaleberg Industrier, 3 hos Attende og 2 hos Sandnes pro-service. 4

Eierkommunene har i dag et større behov for både statlig finansierte VTA plasser og kommunale arbeidstrenings- og kartleggingsplasser. Det er ønskelig med en tettere dialog med og oppfølging fra NAV Tiltak for å få forståelse for de faktiske behov som kommunene i dag har. Ranso hadde i sin Strategi og handlingsplan 2007 2011 uttalt mål om at antall arbeidsplasser skal øke til 150-200. Eierkommunene sluttet seg til denne målsettingen. En økning av antall statlige finansierte VTA plasser er betinget av godt samarbeid mellom selskapet, eierne og NAV. Eierne må ved en eventuell vekst i antall fullfinansierte arbeidsplasser øke bevillingene til Ranso. Kommunestyret utøver det øverste tilsyn med den kommunale forvaltning. Kommunestyret velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsynet med forvaltning på sine vegne. 5

2. Mål og strategier for kommunens eierstyring Sola kommune skal være en aktiv, forutsigbar og langsiktig eier overfor Ranso AS. Sola kommune har eierinteresser i en rekke selskap og foretak. Det er stor variasjon i målene og strategiene som ligger til grunn for kommunens engasjement i det enkelte selskap. En klar målangivelse overfor selskapet kombinert med en aktiv eieroppfølging er en sentral forutsetning for at kommunen skal realisere målene med eierposisjonen. Sola kommune legger til grunn et langsiktig eierskap i Ranso. Deltakerne skal søke å innrette eierstyringen slik at det skapes forutsigbare rammevilkår for selskapet. Sola kommune skal sikre et forutsigbart eierskap og en aktiv eieroppfølging av Ranso gjennom følgende strategier: Avgi klare rammer for Ranso s virksomhet i vedtektene Det foreligger en skriftlig avtale for Ranso som er godkjent av de respektive kommunestyrene. Avtalen omfatter bl.a. selskapets formål, som angir den ytre rammen for Ranso sin virksomhet. Lov om aksjeselskap regulerer hva avtalen i det minste skal angi, samt hvilket organ som har kompetanse til å endre de enkelte bestemmelser. En aktiv deltaker i eierorgan Deltakerkommunenes eierstyring utøves gjennom generalforsamlingen. Aktivt eierskap, gjennom generalforsamlingen, krever forberedelser og drøftinger blant eierkommunene. Ordinær generalforsamling skal i henhold til vedtektenes 9 behandle: 1. Fastsetting av resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årsoverskudd 2. Valg av styre og styreleder ved utløpt funksjonstid 3. Fastsettelse av styrehonorar 4. Fastsettelse av revisjonshonorar 5. Andre saker som i henhold til lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen. Initiativ til å avholde eiermøter Ranso skal ta initiativ til å innkalle eierne til årlig møte 2. kvartal hvert år. Tema for disse møtene kan være kompetanse, spesielle driftsutfordinger og ferieavvikling. Sola kommune kan ta initiativ til å innkalle eierne til et eiermøte dersom det er behov for en uformell drøfting av en bestemt sak. Selskapets ledelse kan også innkalles til eiermøte når eierne oppfatter dette som formålstjenlig for behandling av saken. De styrende organ i Ranso kan videre ta initiativ til å innkalle deltakerne til eiermøter når selskapet anser det som hensiktsmessig å foreta en uformell drøfting av aktuelle saker. Den etablerte praksisen med å avholde eiermøter i forbindelse med generalforsamlingen videreføres. 6

Innkalle til kontaktmøter Sola kommune kan ta initiativ til å avholde kontaktmøter mellom Ranso og relevant politisk organ i kommunen. Kontaktmøtene har til hensikt å sikre en tilfredsstillende informasjonsutveksling mellom selskapet og kommunen. Sette Ranso på den politiske dagsorden Rådmannen skal hvert år informere kommunestyret om selskapets utvikling, nøkkeltall, viktige hendelser siste år mv. Denne rapporteringen kan utføres gjennom egen resultatrapportering, eierskapsmelding eller ved å legge fram selskapets årberetning/årsregnskap. Kommunestyret har videre anledning til å behandle kommunens eierskap i Ranso ved jevnlige revideringer av eierstrategien overfor selskapet. Kommunestyret i Sola vedtok i februar 2006 forrige eierstrategi overfor Ranso. Kommunestyret vil også behandle enkeltsaker der Ranso er part når den aktuelle saken inngår i kommunestyrets myndighetsområde eller er av stor strategisk eller prinsipiell betydning. Ref sak 0032/13 mai 2013, Garantiferdigstillelse av lokaler for utleie. Anvende Ranso som samarbeidspartner 2 ganger i året arrangeres Dialogmøte mellom NAV, NAV Tiltak og Ranso. Det er NAV Tiltak som inviterer. I Dialogmøtene går man gjennom status og samarbeidsavtalene blir gjennomgått. I tillegg har Ranso valgte å beholde ordningen med Rådgivende utvalg. Rådgivende utvalg møtes en gang i året. Her går man gjennom status til den enkelte bruker. Det er Ranso som inviterer. Fastsette retningslinjer for styresammensetning Styret i selskapet har ansvaret for den utøvende styring og kontroll. Eierne har et ansvar for å sikre at det oppnevnes et styre som har erfaring, kompetanse, kapasitet og mangfold ut i fra selskapets egenart. Utskiftninger i styret bør derfor skje på en slik måte at kontinuitet ivaretas. En sentral oppgave for styret er å ha kunnskap om arbeidsmarkedssituasjonen og nasjonal politikk og rammer for å kunne utvikle selskapet. Styret skal videre sammensettes i tråd med gjeldende lovkrav, herunder bestemmelser om styresammensetninger i AS. Fordeler ved representasjon fra den politiske ledelsen og administrasjonen hos deltakerne skal vurderes opp mot forvaltningslovens regler om habilitet. Styret har en et selvstendig ansvar for å evaluere eget arbeid og kompetanse, herunder iverksette eventuelle tiltak for å videreutvikle egen kompetanse. Det er styrets oppgave å forberede planer for strategiutvikling til beslutning i generalforsamlingen. Det er generalforsamlingen som velger styre og styreleder Eierne skal søke å koordinere styresammensetningen slik at styret som kollegium har erfaring og kompetanse innenfor følgende områder. For Ranso er følgende egenskaper viktigst: - Bransjekunnskap, herunder kunnskap om trender og utviklingstrekk innen bransjen samt kunnskap om konkurrerende virksomheter 7

- Kunnskap om selskapets virksomhet, herunder formål, organisering, historie, forrentingsområder, strategi mv I tillegg kan man søke å få inn kompetanse innen følgende områder: - Spesialkompetanse og erfaring innen områder som juss, økonomi/regnskap/revisjon, risikostyring eller markedsføring - Kunnskap og erfaring fra offentlig forvaltning - Erfaring knyttet til styrearbeid - Ledelseserfaring og kompetanse knyttet til organisasjonsarbeid Styret består i dag av: Rune Østerhus, styreleder (Sola kommune) Leif Egil Torkelsen, nestleder(randaberg kommune) Inger F. Lea (Sola kommune) Gro Losvik (Randaberg kommune) Ove Gard Christensen (Ekstern) Forhindre rolleblanding Eierkommunene ivaretar en rekke roller overfor Ranso. Vi er eier, samarbeidspartnere og kunder. Partenes roller blir i stor grad definert i kommuneloven med tilhørende forskrifter. Deltakerne skal likevel søke å rendyrke rollene for å ha legitimitet i utøvelsen av hver rolle. En slik rolleavklaring knyttet til relasjonen mellom Ranso og deltakerne vil skape forutsigbarhet for selskapet. Fastsette overordnede prinsipper for eierstyring Deltakerne skal fastsette overordnede prinsipper for kommunens eierstyring. Prinsippene revideres en gang i valgperioden og ellers ved behov. Prinsippene regulerer kommunens eieroppfølging og angir mål og forventinger til selskapets virksomhet. De overordnede prinsippene bidrar således til å skape forutsigbare rammevilkår for Ranso. Utarbeide og revidere en langsiktig eierstrategi. Sola kommune skal bidra til å skape forutsigbarhet for Ranso og den andre deltakeren ved å utøve kommunens eierstyring i tråd med en langsiktig eierstrategi overfor selskapet. Eierstrategien skal revideres en gang hver kommunevalgperiode. 8

3. Mål og strategier for selskapets virksomhet 3.1. Sola kommune skal uttrykke motivasjonen for eierskapet og mål for Ranso sin virksomhet Sola kommune skal være en tydelig eier gjennom å uttrykke motivasjon for eierskapet og angi klare mål for selskapets virksomhet. En klar målangivelse vil gjøre det lettere for styret å forvalte selskapet i tråd med eiernes interesser En klar målangivelse er videre en forutsetning for vurdering av måloppnåelse og vil således bidra til å lette eierdialogen med selskapet. Sola kommune skal sikre en klar målangivelse gjennom følgende strategier: Uttrykke motivasjonen for eierskapet i Ranso. Kommuner står i prinsippet fritt mht valg av selskapsform, når selskapsdannelse er aktuelt. Før det besluttes hvilken selskapsform som er den foretrukne må det gjøres en rekke avveininger, slik at valgt selskapsform står godt ift. De oppgaver som selskapet skal utføre. Hensikten med at kommunen selv etablerer foretak og aksjeselskap, eller går inn som deltaker sammen med andre kan være ulike. Ofte er begrunnelsene flere, men det handler om å ville oppnå noe. Hva som er motivet for eierskapet i selskapet har også betydning for hvordan eierstyringen bør innrettes. Her er hensynet til effektivisering av tjenesteproduksjon lagt til grunn. Fellesløsninger bidrar til mer effektiv tjenesteproduksjon enn å yte tjenesten selv. Samtidig er selskapsdannelsen samfunnsøkonomisk motivert.. Gjennom selskapet vil kommunen oppnå totalt sett mer samfunnsøkonomisk gunstige resultater/gjennomføring av oppgaver. Offentlig engasjement står sentral her. Definere Ranso sin kjernevirksomhet Ranso sin kjernevirksomhet er nedfelt i vedtektenes 2: Bedriften skal ha som formål å skape varig arbeidsplasser tilpasset yrkeshemmede i Randaberg og Sola kommuner som ikke uten videre kan nyttiggjøre seg andre arbeidstilbud. Grunnlaget for sysselsettingen skal basere seg på fremstilling av varer og tjenester for det ordinære marked. Sysselsettingen skal bidra til å kvalifisere og utvikle ressurser hos de yrkeshemmede. Muligheten for yrkesmessig attføring må holdes åpen. Å uttrykke forventinger til avkastning Ranso sin virksomhet er av en slik karakter at eierskapet ikke kan karakteriseres som finansielt motivert. 9

3.2. Sola kommune skal angi klare forventinger til selskapets forretningsdrift Deltakerne har konkrete mål med eierskapet i Ranso. Deltakerne er imidlertid også opptatt av hvordan eierne og de styrende organ i selskapet realiserer de aktuelle målene. Deltakerne legger til grunn at Ranso sin virksomhet skal drives i samsvar med kommunenes overordnede prinssipper for eierstyring samt allment aksepterte retningslinjer for god eierstyring og selskapsledelse. I det følgende oppstilles konkrete forventninger til selskapets forretningsdrift. Åpenhet knyttet til kommunens eierstyring Det skal være åpenhet knyttet til kommunens eierstyring basert på prinsippet om meroffentlighet. Sola kommune forutsetter også at Ranso praktiserer meroffentlighet knyttet til konsernets virksomhet. Uttrykke forventninger til verdiskapning og samfunnsnytte Ranso ivaretar deltakernes oppgave med å skaffe arbeidsplasser for yrkesvalghemmede i Randaberg og Sola kommuner Uttrykke forventninger til Ranso sin forretningsdrift Selskapets formål er i henhold til 2 i vedtektene å drive forretningsmessig virksomhet for yrkesvalgshemmede med tilskudd fra offentlige organer. I dette ligger det at Ranso skal drives etter forretningsmessige prinsipper, men vil også være avhengig av statlige og kommunale tilskudd. Et evt. årsoverskudd skal bli værende i selskapet og benyttes til kommende års drift. Å uttrykke forventninger til selskapets riskoeksponering Deltakerkommunene forventer at Ranso forvaltes i tråd med en risikoprofil som kan karakteriseres som moderat. Ranso skal således ikke foreta disposisjoner som medfører en høy risiko for at selskapet ikke evner å ivareta formålet på en tilfredsstillende måte. Investeringer som ikke er direkte knyttet til selskapets kjernevirksomhet skal være gjenstand for en særskilt risikovurdering. Den akseptable risikoen forbundet med et engasjement vil være lavere når engasjementet ikke er direkte relatert til selskapets virksomhet. (Ref saken om garanti.) Godtgjøring til styret Sola kommune forventer at godtgjøringen til styret holdes på et moderat nivå. Det kan i enkelte tilfeller være hensiktsmessig å fastsette et avvikende nivå på bakgrunn av særskilte forhold, herunder behov for å rekruttere rett kompetanse, stor saksmengde mv. 10

4. Statlige føringer 29. januar 2010 ble det nedsatt et utvalg som skulle vurdere skjermede virksomheters rolle og plass i arbeidsmarkedspolitikken. Utvalget ble ledet av Knut Brofoss, og kalles Brofoss-utvalget. Utvalgets mandat var å gjennomgå og vurdere hvilken plass skjermede virksomheter skal ha innenfor den samlede virkemiddelbruken overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Forhåndsgodkjente tiltaksbedrifter (skjermede virksomheter) har hatt en sentral rolle i norsk arbeidsmarkedspolitikk gjennom de siste 30 40 årene. Det finnes om lag 400 slike bedrifter i Norge. Arbeids- og velferdsdirektoratet har stilt krav om at godkjente tiltaksarrangører for arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor skal ha et sertifisert kvalitetssikringssystem for primærvirksomheten (attføring eller VTA). Systemet skal revideres periodisk av ekstern revisor. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har etablert et samarbeid med Arbeidssamvirkenes landsforening (ASVL) om innføring av kvalitetssikringssystemet European Quality in Social Services, EQUASS. Tilaksbedriftene har vært et viktig virkemiddel for å realisere samfunnets mål om å inkludere personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslivet. Sammenlignet med andre europeiske land har Norge høy sysselsetting og lav ledighet. Samtidig står en betydelig andel av befolkningen i arbeidsaktuell alder utenfor arbeidslivet. Mange av de som står utenfor arbeidslivet mottar helserelaterte ytelser. Dette skaper utfordringer som forsterkes av at andelen av befolkningen i yrkesaktuellalder avtar. Brofoss-utvalget har ikke greid å samle seg om én innstilling, men har levert tre ulike modeller for hvordan attføringsarbeidet og tilrettelagt arbeid bør organiseres i fremtiden. Modell 1 bygger videre på den kompetansen og organiseringen dagens vekst- og attføringsbedrifter representerer. Mer utstrakt bruk av ordinært arbeidsliv er vektlagt. Modell 2 er den mest radikale ved at den er basert på kjøp hos private aktører etter lov om offentlige anskaffelser. Her kan det også tas utbytte hos aktørene. Modell 3 ligger mellom modell 1 og 2. Det vil komme en stortingsmelding som oppfølging av Brofoss-utvalget. Det er fortsatt uvisst hvilket tidspunkt meldingen blir lagt frem for stortinget, Det er mest sannsynlig at meldingen behandles etter valget. 11

12