: 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen



Like dokumenter
Time kommune Henteordning for plastemballasje fra husholdningene.

Utredning av innsamlingsordning for husholdningsplast

KOU 2010:1 AVFALL KORTVERSJON

Avfallshåndtering i Oslo nå og fram mot 2030

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende tonn CO 2

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Byutvikling og avfallshåndtering i Trondheim kommune

Aurskog-Høland kommune (eierdag) Enkelt for deg bra for miljøet!

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS

Kildesortering avfall - Aktuelle nye fraksjoner

NOTAT oppsamlingsutstyr

Bør vi slutte å kildesortere?

TID TIL DET DU HAR LYST TIL! Enkel sorteringsløsning med nye renovasjonsbeholdere. FolloRen

Avfallssorteringsanlegget på Forus

SPESIFIKASJON AV TJENESTEN

Fredrikstad kommune virksomhet ik renovasjon. Forundersøkelse plastinnsamling. Mars 2010

ANBUDSKONKURRANSE RENOVASJON

RETNINGSLINJER FOR RENOVASJONSTEKNISK PLAN. 1. Innledning Løsninger for avfallshåndtering skal tas hensyn til så tidlig som mulig i planarbeider*.

Egen regi eller marked

Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse. Fredrikstad kommune - renovasjonsundersøkelse

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon,

ANSKAFFELSE AV TJENESTER VEDRØRENDE INNSAMLING OG TRANSPORT AV HUSHOLDNINGSAVFALL I BÆRUM KOMMUNE DIALOGKONFERANSE.

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for utbyggingsavtaler. Fagnotat Fleksibel gebyrmodell for renovasjonstjenester

vi gir deg mer tid FolloRen mer tid til å gjøre det du har lyst til! les mer og finn ut hvordan!

INFORMASJON OM ROAF FROKOSTMØTE. 14. mai 2013 Øivind Brevik og Terje Skovly

AVFALLSPLAN FOR LONGYEARBYEN HANDLINGSPROGRAM HANDLINGSPROGRAM

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet /10 Kommunestyret /10

Utfordringer med innsamling av avfall

Gausdal Lillehammer Øyer

Velkommen som abonnent hos Innherred Renovasjon. Hovedkontoret vårt på Verdal

FORSKRIFT FOR HUSHOLDNINGSAVFALL I KOMMUNENE KRISTIANSAND, SONGDALEN, SØGNE OG VENNESLA.

Avfallsplan for Bærum Prosjektnotat A: Status for avfall og avfallshåndtering i Bærum

Kildesortering! Hvorfor kildesortering? Utfordringer med å få folk til å kildesortere avfall Bente Flygansvær

HOVEDPLAN FOR AVFALL Mål og strategier

Kildesortering i Vadsø kommune

Retningslinjer for håndtering av husholdningsavfall

Oppstilling for å vise endringene i ny renovasjonsforskrift sammenlignet med tidligere utgave.

- Nye henteordninger - Hytteprosjektet. Prosjektpresentasjon

Finnmark Miljøtjeneste AS PRESENTASJON AV FINNMARK MILJØTJENESTE AS 2007.

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 8731/15 Arkivsaksnr.: 15/1899-1

Returordningene og hvordan forvaltes vederlaget? Svein Erik Rødvik. Leder Innsamling og Gjenvinning

Hvorfor ønsker Asker å velge egen beholder for matavfallet? Kommuneingeniør Ragnar Sand Fuglum

Odda kommune. Kommunedelplan Renovasjon Sammendragsrapport. Utgave: Høringsutkast Dato:

Oslo erfaring med optisk posesortering som del af affaldsystemet. Håkon Jentoft

Noen er faringer fra innsamling av matavfall i Oslo

Hytterenovasjon. Innherred Renovasjon,

KS

Handling lokalt resultater nasjonalt. Håkon Jentoft Direktør i Avfall Norge

Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland

Står kildesortering for fall i Salten?

Informasjonsmøte ABBL 9. mai 2016 Haakon Braathu Forurensning og renovasjon

AURSKOG-HØLAND KOMMUNE HOVEDPLAN AVFALL

nedgravde avfallscontainere

PLAN FOR AVFALLSHÅNDTERING HVALER HAVNEDISTRIKT

Gausdal Lillehammer Øyer

KiO Kildesortering i Oslo

Grovanalyse og benchmark av renovasjonstjensten i IATA. Utført av InErgeo AS og Hjellnes Consult as Nov 2013

RENOVASJONSVEDTEKTER FOR KOMMUNENE IVELAND, EVJE OG HORNNES, BYGLAND, VALLE OG BYKLE.

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon

sorteringsanalyse 2013 sorteringsanalyse 2013

Gunnar Moen. Fagansvarlig kommuner

Resultater og fremtidsutsikter

Fremtiden er fornybar. Strategidokument for Vesar

Strategiplan

BÆRUM KOMMUNE - RENOVASJON Side: 1 av 9 RENOVASJON RETNINGSLINJER FOR VAKUUMANLEGG FOR TRANSPORT AV AVFALL PÅ FORNEBU. Forurensning og renovasjon

Bedriftens navn: Mjelstad Miljø AS Arkivkode: 05/

Oppstilling for å vise foreslåtte endringene i ny forskrift fra 01. juli 2017, sammenlignet med gjeldende forskrift.

RENOVASJONSFORSKRIFT FOR SKEDSMO KOMMUNE

Retningslinjer for avfall Retningslinjer for håndtering av husholdnigsavfall

Avfall ressurser på av-veie?

Hentekalender I dette heftet finner du informasjon om renovasjonstjenester og hentedager for husholdningsavfall i Bærum

BossNett Bergen. Planlagt BossNett. Standard løsning i sentrum. Hvorfor ble det slik? litt historie

Saksframlegg. Ark.: 231 Lnr.: 9180/16 Arkivsaksnr.: 16/1726-1

NOTAT RENOVASJON REGULERINGSPLAN OVERVIK DELFELT B1. 1 Bakgrunn Dagens situasjon Planforslaget Virkning...8

Renovasjonsetaten Utvidet kildesortering

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Renovasjon for hytter i Longyearbyen planområde

Gunnar Moen Fagansvarlig kommuner

Eiermøte Drammen kommune

Vekk med «bossspannene» innen Avfalls konferanse 2013

Hva koster det å være miljøvennlig? Av; Eirill Bø, førstelektor, Handelshøyskolen BI

Plukkanalyse Fosen Renovasjon IKS 2016

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

Verran kommune har vedtatt å innføre renovasjonsordning for hytte og fritidseiendommer i kommunen med virkning fra

UTSKRIFT AV PROTOKOLL

ÅRIM potensial for auke av mengdene avfall til materialgjenvinning og gjenbruk fram mot 2020

Tjenestebeskrivelse for renovasjonsordningen

Transkript:

SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200803503 : E: M50 &00 : Mariann Størksen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 04.06.2008 39/08 HOVEDPLAN AVFALL - OPPSTART REVISJON Saken gjelder Dagens Hovedplan Avfall ble vedtatt av Bystyret for perioden 2005 2010. Kommunen er ikke pålagt å lage og ajourføre kommunale avfallsplaner, men Sandnes kommune ønsker likevel å bruke Hovedplan Avfall som styringsverktøy. Kommunalteknisk sjef ser nå det nødvendig å revidere Hovedplan Avfall. Grunnen til dette er å informere om status og om mulige endringer i innsamlingsordningene i regionen. Endringene tas opp til diskusjon i et framtidsrettet perspektiv. Det er også behov for å etablere et tidsriktig og mer hensiktsmessig styringsverktøy for Renovasjonen. Bakgrunn Renovasjonen har som hovdeoppgave å ivareta renovasjonsordninger / innsamling av avfall fra husholdninger og er kommunens forurensningsmyndighet. Innunder disse områdene hører en rekke oppgaver. Bland annet miljøstasjoner og hytterenovasjon, etterdrift Varatun avfallsplass, søknadsbehandling bygge- og rivningsavfall, akutt forurensning, avfall på avveie og forurenset grunn. Den siste store omleggingen av renovasjonsordningen i Sandnes ble gjort på høsten 2001 med innføring av henteordning for våtorganisk avfall hos alle husstander (brun beholder). Det er i tillegg gjort endringer i innsamlingssystemet for en del boenheter som ligger tett (eksempelvis sameier, borettslag og eneboliger i rekke) ved å innføre nedgravde containere som felles oppsamlingsenheter. Dette systemet brukes også til innsamling av avfall fra hytter / fritidsboliger og miljøstasjoner. Utførerdelen av renovasjonen i Sandnes kommune ble skilt ut i et eget interkommunalt selskap sammen med Stavanger Renovasjon. Renovasjonen IKS ble etablert 01.01.06, og har to datterselskaper, Renovasjonen Egenregi AS, Renovasjonen Næring AS. Vi har nå hatt i overkant av to års erfaring med å være rendyrket forvalter og bestiller på renovasjonstjenestene for kommunens innbyggere. I lyset av dette og at det nå i samarbeid med Stavanger, Sola og IVAR diskuteres nye innsamlingsordninger for renovasjon, ønsker kommunalteknisk sjef å informere og invitere til diskusjon om strategiske valg for framtida. Prosesser Renovasjonen har 5 arbeidsområder dvs. prosesser som dekker hele virksomheten: 1. Innsamling og transport av avfall 2. Gjenvinning og sluttbehandling av avfall 3. Tilsyn 4. Kundeservice 5. Generell forvaltning (støtteprosess for 1 4) Innsamling og transport av avfall omfatter alle aktiviteter for oppsamlingsordninger, innsamling og henting av avfall. Både drifts- og vedlikeholdskostnadene samt avskrivingskostnadene for oppsamlingsordningene (dunker, returstasjoner, biler) er en del av prosessen. Side 1 av 6

Gjenvinning og sluttbehandling av Avfall består av sortering, gjenvinning, forbrenning, og deponering av husholdningsavfall. Tilsyn med besittere av næringsavfall i forbindelse med næringsavfall og offentlige institusjoner Kundeservice omfatter alle aktiviteter som dreier seg om hvordan vi betjener kundene. Alle aktiviteter der vi er i direkte kontakt med kundene over skranken og rutiner som behandler kundesaker er del av disse prosessene. Generell forvaltningsprosesser omfatter alle aktiviteter som ikke er direkte henførbare til primærprosessene (Innsamling og transport av avfall, Gjenvinning og sluttbehandling av Avfall, Tilsyn og Miljøtiltak og Kundeservice). Den generelle forvaltningsprosessen understøtter disse primæroppgavene. Innsamling og transport av avfall Tilsyn og miljøtiltak Gjenvinning og sluttbehandling av avfall Kunde service Generell prosess Status Sandnes og Stavanger kommuner har i mange år samarbeidet om de renovasjonstekniske løsninger. Dette betyr at mange strategiske prosjekter er utarbeidet i samarbeid med Stavanger kommune. Dette gjelder for eksempel både avgjørelsen om å innføre 3-beholdersystemet (en beholder for hhv rest-, papir/papp- og våtorganisk avfall), og nedgravde beholdere (5 m 3 containere som graves ned og det er kun innkastsøylen som er over bakken). I tillegg har vi påvirket IVAR til å etablere egnede behandlingsordninger Renovasjonen IKS - egenregioppgaver Pr i dag er det Renovasjonen IKS som har alle egenregioppgaver for Sandnes kommune. Egenregioppgaver er oppgaver som er tildelt Renovasjonen IKS uten konkurranse og som utføres til avtalt pris. Følgende er definert som egenregioppgaver: Innsamling husholdningsavfall i 3-beholdersystemet (papir-, våtorganisk- og restavfall) Innsamling og tømming av miljøstasjoner Innsamling og tømming hytterenovasjon Tømming av nedgravde beholder Innsamling hageavfall (aksjon gjennomføres om våren) 3-beholder systemet I dag samles rest-, papir/papp- og våtorganisk avfall inn i 3-beholdersystemet. Papir/papp samles inn hver fjerde uke. Rest- og våtorganisk avfall samles inn vekselvis annenhver uke. Ordningen fungerer godt. I bynære og tettbygde strøk har en imidlertid sett behovet for en mer effektiv og moderne innsamlingsordning. I den forbindelse har Sandnes og Stavanger gått sammen om å etablere nedgravde containere som alternativ til ordinært innsamlingssystem. Containerne som graves ned i grunnen er hver på 5 m 3. Det er kun innkastet som er over bakken. Systemet etableres helst i forbindelse med ny blokkbebyggelse, men også mer etablerte sameier og borettslag ser verdien av å legg om til dette systemet. Nedgravde containere effektiviserer innsamlingen og frigjør verdifull plass. Side 2 av 6

Miljøstasjoner Glass-, metall og plastemballasje samles inn i bringesystem til sentralt plasserte miljøstasjoner. Det er pr i dag for liten kapasitet på denne ordningen. Vi er derfor nå i en fase der vi forbedrer kapasiteten på noen av stasjonene, ved å skifte ut dagens miljøstasjoner med nedgravde beholdere. Den første etableres i løpet av mai, ved Bruelandsenteret. Hytterenovasjon Hytterenovasjonsordningen i Sandnes omfatter pr i dag containere utplassert på ca 60 ulike steder i kommunen. Ordningen fungerer ikke etter hensikten og er derfor under revisjon. Årsaken til dette er for liten kapasitet og av estetisk hensyn. En ønsker primært å gå over til nedgravde containere. Kapasiteten vil bli større men antall steder vil reduseres. Det vil dessuten bli åpnet for kildesortering også på denne type avfall. Den første nedgravde stasjonen for hytterenovasjon ble åpnet ved Eikelivannet i september 2007. RFID Høsten 2007, ble et prøveprosjekt med RFID merking av renovasjonsbeholdere igangsatt. Prosjektet ble igangsatt både for å implementer et kvalitetssikringssystem og for å yte best mulig service til byens innbyggere. Prosjektet går ut på å merke hver avfallsdunk med en brikke som leses av på tømmebilen ved hver tømming. Brikken inneholder informasjon om beholderens størrelse og tilhørighet. Prosjektet er under evaluering. Resultatet vil bli sendt UTS i løpet av høsten 2008. Farlig avfall Farlig avfall samles inn to ganger pr år i rød beholder. I tillegg er det utplassert miljøstasjoner for innsamling av glass/metall- og plastemballasje på sentrale steder. Her kan husstandene levere denne type avfall. Det er pr i dag Renovasjonen Næring AS som har kontrakten for innsamling av farlig avfall i rød beholder. Kontrakten er vunnet i anbudskonkurranse. Det er i tillegg etablert mottak for farlig avfall både ved Sandnes brannstasjon og i Bulega. I Bulega er det også mottak av grovmetall, hvite- og brunevarer. Bygge- og anleggsavfall Sandnes bystyre vedtok i 2003 en forskrift om bygge- og anleggsavfall som blant annet setter krav om innlevering av avfallsplaner og kildesortering av byggavfall for alle byggeog riveprosjekter over en viss størrelse. Den som er ansvarlig for bygge- eller riveprosjektet må utarbeide oversikt over avfallsmengder som vil oppstå, og hvordan avfallet skal behandles. Etter at prosjektet er ferdig skal håndteringen av avfallet dokumenteres. Renovasjon og miljø behandlet i 2007 ca 90 slike planer. Fra årsskiftet 2008, er kravene skjerpet. Som følge av dette er det er forventet at tallet på slike planer kommer til å stige. Etterdrift Varatun avfallsplass Varatun fyllplass ble benyttet som kommunal fyllplass fra 1957 til den ble nedlagt ved årsskiftet 1990/91, i samsvar med utløp av tillatelse etter forurensningsloven. Fylkesmannen ga 20.10.1997 utslippstillatelse for Varatun Fyllplass. Tillatelsen gjelder etterdrift av Varatun fyllplass og omfatter utslipp til vann og luft. Utslippstillatelsen innebærer bl.a. forbud mot deponering, mellomlagring eller behandling av enhver form for avfall på Varatun. Videre innebærer den utvidet overvåking av sigevann og grunnvann, samt krav til etablering og drift av oppsamlingssystem for deponigass. Side 3 av 6

Plast Det har i lengre tid vært diskutert om en skal gå inn for husstandsinnsamling av plast i Sandnes kommune. Mange av nabokommunene har innført henteordning for plast (dette gjelder Time, Klepp, Gjesdal og Sola). I dag samles emballasjeplast inn gjennom miljøstasjoner som er sentralt plassert rundt i kommunen. I 2007 samlet vi inn ca 150 tonn, som utgjør ca 2.4 kg pr / person / år. Utfra erfaringer andre kommuner som har husstandsinnsamling av plast, kan en anslå at en sannsynligvis minst ville kunne samle inn ca 10 kg pr / person / år ved en slik henteordning. Dette ville gitt en mengde på ca 620 tonn årlig for Sandnes kommune. Det er Fretex Vest-Norge AS som på oppdrag fra IVAR tar imot plastemballasje avfall fra IVAR-kommunene. Fretex samler opp plasten, presser den i store baller og sørger for videresending til sorteringsanlegg. Mottakskapasiteten på anlegget på Gauselvågen er imidlertid nesten sprengt, og slik situasjonen er i dag, vil det være umulig for Fretex å ta imot så store mengder som forventes når Sandnes og Stavanger innfører en henteordning for plast. Det er IVAR som er ansvarlig for behandling av alt avfall som medlemskommunene samler inn og Sandnes kommune forholder seg derfor til IVAR når det gjelder behandling av alt avfallet. Det er altså opp til IVAR å finne tilstrekkelig med mottakskapasitet i regionen. Stavanger kommune har heller ikke innført henteordning, men har nylig hatt saken opp til politisk behandling i Kommunalstyret for miljø og utbygging. Se vedlegg 1 Automatisk sorteringsanlegg for tørre avfallsfraksjoner et alternativ til egen henteordning for plast? Ny teknologi for automatisk utsortering av ulike avfallsfraksjoner gjør det mulig å bygge et helautomatisk sorteringsanlegg som vil være i stand til å sortere ut ulike fraksjoner til gjenvinning direkte fra restavfall. Et slikt anlegg ville i tilfelle måtte omfatte alle kommunene i IVAR regionen. Dette har derfor vært et tema som har vært diskutert med Stavanger og Sola kommuner, Fretex og IVAR. Som en første praktiske tilnærming er tre utenlandske renovasjonstekniske kompetansemiljøer blitt kontaktet og bedt om å gi en grovvurdering av de økonomiske forutsetningene for et sorteringsanlegg. I et tilsendt notat er de tre konsulentfirmaene blitt orientert om norske avfallspolitiske rammebetingelser og om forholdene i IVAR-regionen. Det er også oppgitt tilgjengelig tallmateriale mht. innsamlede mengder avfall etter ulike fraksjoner samt sammensetning av restavfallet. I tillegg ble det i notatet framsatt et scenario for IVAR-regionen med utgangspunkt i 270.000 innbyggere: a) Alle husstander har fortsatt brun beholder for kjøkken-/hageavfall og blå beholder for papir/papp. b) Alle drikkekartonger kastes i restavfallsbeholder. c) All plastemballasje kastes i restavfallsbeholder. d) All metallemballasje kastes i restavfallsbeholder. e) Miljøstasjonene brukes bare til innsamling av glass. f) Et sorteringsanlegg klarer å ta ut og gjenvinne 75% av drikkekartonger, plast, metall og papir/papp/kartong fra restavfallet Et sorteringsanlegg ville i så fall kunne ta vare på i alt 10.300 tonn av 36.770 tonn restavfall beregnet ut fra de mengder i dette avfallet som kan tas ut til gjenvinning. Side 4 av 6

Disse 10.300 tonn ville gi besparelser ved å ikke gå til forbrenning samt gi inntekter gjennom ulike vederlagsordninger fra returselskapene. Utover dette ville miljøstasjonene kunne driftes mer effektivt når de kun ville brukes til glassinnsamling. I sum ville besparelsen og inntektene utgjøre 18,7 mill. kr/år for IVAR-regionen. Spørsmålet til kompetansemiljøene ble da: Kan et sorteringsanlegg for ca. 37.000 tonn restavfall forsvares økonomisk dersom sorteringskostnaden kan være maks. 508 kr eller 63,50 Euro (18,7 mill. delt på 36.770)? Svaret fra alle de tre miljøene var nokså likelydende. De antatte sorteringskostnadene for et anlegg for 270.000 mennesker ligger på mellom 60 og 70 Euro, altså omtrent i samme størrelsesorden som besparelsene. Kostnadsmessig kan et automatisk sorteringsanlegg dermed være et interessant alternativ. Innbyggerne ville sluppet å ha en fjerde beholder (=plastavfallssekk) hjemme, og bringeordningen hadde blitt redusert til kun å omfatte glassemballasje. Videre ville det være mulig etter hvert å utvide sorteringsspekteret i sorteringsanlegget dersom nye attraktive fraksjoner skulle dukke opp. Også miljømessig vil et sorteringsanlegg være konkurransedyktig i forhold til en henteordning for plast. De beste "plasthentekommunene" i Norge klarer å samle inn rundt 12 kg pr. innbygger og år. Når restavfallsanalysene indikerer at hver person genererer ca. 25 kg plastemballasje årlig, greier altså gode henteordninger å ta vare på bare halvparten av potensialet. Et sorteringsanlegg vil ligge betydelig over denne kildesorteringsverdien og dermed stille mer materiale til rådighet for resirkulering. I samarbeid med kommunen skal nå IVAR utarbeide en ny regional avfalls Bakgrunnen for dette er at den forrige planen er foreldet og at nye ordninger for innsamling av avfall nå diskuteres. I denne sammenheng er etablering av et moderne sorteringsanlegg for restavfall en mulighet som vil bli undersøkt nærmere i planarbeidet. Dette er allerede signalisert fra IVAR s side. Et sorteringsanlegg vil nødvendigvis være et regionalt anliggende, både fordi man trenger flest mulig innbyggere for å drifte anlegget effektivt, og fordi det er IVAR s interkommunale rolle å sørge for en tidsmessig riktig behandling av avfallet. Renovasjon og miljø vil framlegge en fullstendig beskrivelse og vurdering når vi har tilstrekkelig informasjon om dette utviklingsprosjektet. Økonomi/ressursforvaltning Økonomi/ressursforvaltning beskriver hvordan Kommunalteknikk sikrer effektiv bruk og styring av økonomiske og andre ressurser for å skape verdi for brukerne og for kommunen. Dette omfatter også hvordan Kommunalteknikk utvikler og bruker effektive og hensiktsmessige styrings- og rapporteringssystemer som dokumenterer hvordan ressursene forvaltes. I all kommunal virksomhet er det stor fokus på de elementene som omfattes av perspektivet for Økonomi- og ressursstyring. Knapphet på ressurser, både i form av finanser, materielle ressurser og menneskelige ressurser, nødvendig gjør en kraftig prioritering av hva som skal utføres og hvordan utførelsen skal gjennomføres. Kommunalteknikk er en eier/forvalter og utvikler av kommunalteknisk infrastruktur og tjenester. Enheten styrer sine bestillinger til utførerne med avtaler mellom partene. Formålet er å utnytte tilgjengelige ressurser på en optimal måte til beste for brukerne og for kommunens økonomi. Side 5 av 6

Oppsummering Sandnes kommune ønsker å bruke Hovedplan Avfall som styringsverktøy. Dagens Hovedplan Avfall gjelder til 2010, men Kommunalteknisk sjef ser nå det nødvendig å revidere denne fordi en nå står overfor mulige strukturelle endringer i avfallsinnsamlingssystemet. Det er også behov for å etablere et tidsriktig og mer hensiktsmessig styringsverktøy for Renovasjonen. Ny teknologi for automatisk utsortering av ulike avfallsfraksjoner gjør det mulig å bygge et helautomatisk sorteringsanlegg som vil være i stand til å sortere ut ulike fraksjoner til gjenvinning direkte fra restavfall. Et slikt anlegg ville i tilfelle måtte omfatte alle kommunene i IVAR regionen. Dette har derfor vært et tema som har vært diskutert med Stavanger og Sola kommuner, Fretex og IVAR. Dersom et slikt anlegg blir aktuelt for regionen, vil en for eksempel kunne trekke plasten direkte ut av restavfallsfraksjonen og levere den til gjenvinning. I lyset av dette ser en det mest hensiktsmessig og avvente diskusjonen om husstandsinnsamling av plast. Forslag til VEDTAK: Hovedplan Avfall oppstart revisjon, tas til orientering RÅDMANNEN I SANDNES, 16.05.2008 Gunnar Byrkjedal kommunaldirektør Odd Arne Vagle kommunalteknisk sjef Mariann Størksen seksjonsleder renovasjon og miljø Vedlegg Side 6 av 6