Rapporterende enhet: UV-fakultetet Rapportert av: Sten Ludvigsen Bård Kjos Periode: T2 - Ledelsesvurdering 2. tertial 1. Innledning Vi vil innledningsvis denne gangen bruke anledningen til å skue framover heller ennå se bakover, og løfte frem to store utfordringer for UV-fakultetet og deler av UiO de neste årene: Innovasjon og samfunnsbidrag. Regjeringen har iverksatt en stor endring når det gjelder etter- og videre utdanning. Dette betegnes som desentralisert kompetanseutvikling. Dette vil kunne kreve reorganisering av deler av UVs-virksomhet og at alle «skole-fakultetene» utvikler en felles strategi. Vi bør påvirke KDs innretning av virkemidlene slik at en felles strategi for UiO kan realiseres. Forskning. Grunnopplæringen (skolen fra 1-13) står foran store endringer og forskningsmidler fordeles mer ut fra kapasitetshensyn enn høy kvalitet. UV fakultetet i samarbeid med «skole-fakultetene» kan bidra på helt avgjørende måter til en kvalitetsutvikling, men rammevilkårene må skape muligheter for langsiktige forskningsbaserte satsninger. 2. Vurdering av oppnådde resultater Fakultetet er i det alt vesentligste i rute med sine ambisjoner og tiltak for. Det vises til en detaljert gjennomgang i eget dokument. 3. Vurdering av økonomisk utvikling Det er ingen vesentlige endringer i fakultetets økonomiske situasjon, men fakultetet følger nøye de signaler som kommer fra overordnet nivå hva gjelder langsiktige prioriteringer og satsinger som potensielt vil kunne påvirke fakultetenes egne frie handlingsrom. Fakultetet har fortsatt akkumulerte ubrukte midler på Basis, men det skjer en tydelig nedbygging av omfanget i fra ca. 58 MNOK til ca 36 MNOK. Problemstillingen «eies» ved UV-fakultetet i det alt vesentligste av Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), som følge av at lærerutdanningene har vært gjenstand for en stor satsing de senere årene. Da rekrutteringsprosessene ikke starter før pengene er bevilget og prosessene i seg selv tar tid både av kapasitetsårsaker og fordi det kan være begrenset tilgang på tilstrekkelig gode kandidater innen enkelte områder får man en tidsforskyvning mellom bevilgning og forbruk som fører til et akkumulert mindreforbruk. Med henvisning til forrige avsnitt er det viktig for UVfakultetet å peke på at en oppbygging av kapasitet har skjedd i tråd med de signaler som har vært gitt, og at en delvis reversering av denne politikken vil være svært utfordrende å håndtere. Dato: 21.9. Sten Ludvigsen dekan Bård Kjos fakultetsdirektør
1 Rapporterende enhet: UV- fakultet Rapportert av: Sten Ludvigsen Bård Kjos Periode: T2 - Rapportering om resultater Resultatindikatorene UV Resultater Resultater UiO totalt 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2016 Nye studiepoeng per heltidsekvivalent 35,5 41,7 45,3 45,1 44,6 45,5 45,7 45,6 42,1 Studentmobilitet - andel utveksl.studenter 3,6 % 3,8 % 3,2 % 2,9 % 2,8 % 2,4 % 2,7 % 3,0 % 8,0 % Publikasjonspoeng per vit.årsverk 0,82 1,20 1,25 1,28 1,42 1,39 1,43 1,81 1,77 EU-tildeling volum 4 258 3 756 928 2 339 214 1 376-109 240 173 930 NFR-tildeling volum 13 949 14 088 23 779 25 635 25 954 20 995 21 217 35 844 887 935 Nye studiepoeng per heltidsekvivalent: UV har ligget forholdsvis høyt (godt over UiO-snittet) på denne indikatoren over tid, og ser ut til å ha stabilisert seg de siste årene. Flere av studieprogrammene våre har svært god gjennomføring, uten rom for særlig mye videre økning. Begge bachelorprogrammene ved fakultetet har nettopp gjennomgått en større revisjon, og lektorprogrammet er også revidert forholdsvis nylig. Dette sammen med de ulike tiltakene som gjennomføres for å gi bedre oppfølging av studentene bør sikre at fakultetet opprettholder de gode resultatene for denne indikatoren. Studentmobilitet andel utvekslingsstudenter: UV ligger lavt på denne indikatoren, men har vist en svak positiv utvikling de siste tre årene, og har fokus på dette. Vi anser det som relevant her å gjøre oppmerksom på at mye av vår innsats rettet mot studentmobilitet gjelder lektorstudenter. Disse utgjør en tredjedel av UVs studenter, men selve utvekslingsoppholdet vil telle som mobilitet for andre fakulteter siden avtalene ligger der. Vi anser det allikevel som svært viktig å arbeide for høy mobilitet i dette programmet, og det har de siste årene vært en god økning i antall utreisende lektorstudenter. Selv om dette ikke gir positive utslag i indikatoren for UV, bidrar det positivt til UiOs samlede tall for utveksling. Publikasjonspoeng: Fakultetet har gjennom snart et tiår styrket sin forskning vesentlig, og er nå på nivå med UiO-snittet hva gjelder antall publikasjoner pr. vitenskapelig årsverk. At tallene ikke er enda sterkere skyldes i hovedsak at det parallelt med økt publiseringsvirksomhet har skjedd en vekst i vitenskapelige årsverk, der resultatet av forskning og publisering typisk ikke blir synlig før etter 2-3 år. Fakultetet har i sine planer for de kommende årene lagt til grunn at innsatsen nå skal rettes mer mot styrket kvalitet enn mot økning i kvantitet. Ledelsens fokus rettes derfor mer mot forskeres publisering i publikasjoner på høyt nivå, i kanaler med høy siteringsfaktor samt publisering med internasjonalt samforfatterskap. Dette gjenspeiles blant annet i fakultetets rekrutteringspolitikk og insentivstrukturer. Samtidig vil vi peke på at vi har et nasjonalt ansvar for å publisere på norsk slik at spesielt lærere gis tilgang til nyere forskning som kan brukes i utviklingen av undervisning og læring. Vi starter i 2018 med et arbeid der vi vil differensiere våre publiseringsstrategier.
2 EU-tildeling: Fakultetets ambisjon mot har vært å komme opp mot NOK 6 mill. Fakultetet har imidlertid sett at det dessverre er lite i utlysningene under H2020 som kan knyttes direkte til utdanningsvitenskapelig forskning, selv om vi fra har noe midler under H2020, SC6 som partner. Fakultetet vil for kommende periode legge seg på et nivå som vurderes mer realistisk. Fakultetet vil ha et særlig fokus mot den siste perioden i H2020 dvs utlysninger som kommer nå i 2018 2020 (innen helse, SC6 Inclusive societies Work Programme 2018-2020, Science with and for Society (SwafS)), samt arbeide mot å bidra inn i utlysninger knyttet til FP9, i håp om å få mer utdanningsvitenskapelig forskning inn videre. Likeledes har fakultetet lagt til rette for en spisset satsning inn mot ERC grants og vi vil i /18 koordinere et Marie Sklodowska Curie - Innovative Training Network (MSCA-ITN). NFR-tildeling: Fakultetet har et kontinuerlig fokus mot NFR som bidragsyter for eksterne midler, og ser en kraftig økning fra 2015 til 2016. Fakultetet har imidlertid også sett at den totale tilgangen på midler innenfor utdanningsforskning er relativt mye mindre enn mot MedNat miljøer og samfunnsvitenskapelig forskning for øvrig. Konkurransen til disse midlene øker også, noe som tilsier at fakultetet må settes en mer nøktern holdning til hvor mye fakultetets forskere lykkes. Vi registrerer med en viss bekymring at KD satser mye (ensidig) på grunnskolelærerutdanningen med utlysning av 50 MNOK høsten 2016, samt utlysning av midler via FINNUT (35 MNOK) for forskning på utdanning og læring der målgruppen er begrenset til forskningsmiljøer som gir lærerutdanning for grunnskolen. Tre svært sterke UH-institusjoner havner her utenfor, hvorav UVfakultetet som landes sterkeste utdanningsvitenskapelige forskningsmiljø er ett. Det er et lite volum på frie midler og programforskningen innen det utdanningsvitenskapelige forskningsområdet. Vi må arbeide målrettet for å unngå at ikke blir en vedvarende tendens. Utdanning Tiltak 1: Fakultetene skal styrke studentenes integrering i fagmiljøet og gi god oppfølging underveis i studiene. Fakultetet har videreutviklet opplegget for oppstartsuka. Begge bachelorprogrammene ved fakultetet har fra og med denne høsten innført en forlenget fadderordning. Bachelorprogrammet i pedagogikk har fått tildelt studiekvalitetsmidler til et utvidet introduksjonsopplegg for nye studenter de seks første ukene, med blant annet workshop i studiestrategier og akademisk skriving samt flere forelesninger med fokus på ulike arbeidsmåter. Opplegget ble gjennomført for første gang nå i høst. Begge bachelorprogrammene har gjennomgått større revisjoner, med oppstart av ny ordning nå høst.
3 Lektorprogrammet viderefører PROMO-satsningen, en profesjonsrettet mentorordning med mentorseminarer med erfarne lektorer fra universitetsskolene, samt en rekke andre aktiviteter, også i samarbeid med studentforeningene. Introduksjonsopplegg og mottak ved fakultetets programmer er styrket. Erfaringsdeling gjøres gjennom fakultetets studieutvalg, og det arrangeres et eget seminar i oktober med fokus på oppfølging av studenter. Når det gjelder forventede resultater for 2019, knyttet til frafall, studenttilfredshet og gjennomføring, er det for tidlig å evaluere dette. Tiltak 2: Fakultetene skal ta i bruk nyskapende og studentaktive lærings- og vurderingsformer for å styrke studentenes læringsutbytte og utdanningenes arbeidslivsrelevans. Fakultetet har fortsatt implementeringenav digital eksamen. Fakultetet har lyst ut studiekvalitetsmidler, særlig rettet mot utvikling av eksamensoppgaver, arbeids- og studiekrav med utnytting av teknologi. Midlene ble fordelt til prosjektene «Medierende betingelser for læring og danning: et pedagogisk forsknings- og utviklingsprosjekt (MEDPED)» og «Videoobservasjon som utgangspunkt for undervisning og eksamen, innen engelsk». De fleste skriftlige eksamener er digitalisert, og det ligger an til at alle skriftlige eksamener er digitalisert i løpet av. Forskning Tiltak 3: Fakultetene skal ha en betydelig økning i finansiering fra EU-systemet. Fakultetets ambisjon mot var å komme opp mot NOK 6 mill. Fakultetet har arbeidet aktivt for å oppnå dette til tross for at fakultetet har sett at det er lite i utlysningene under H2020 som kan knyttes direkte til utdanningsvitenskapelig forskning. Fakultetet har derfor nå valgt å fokusere mer nøkternt på hvor mye vi vil lykkes når det gjelder EU inntekter. I fakultetets årsplan 2019 fremgår det at arbeidet med ERC søknader og søknader mot pilar 3 har måttet gis et større tidsperspektiv med konkretiseringer inn mot 2018. Det skal imidlertid understrekes at til tross for denne nøkterne holdningen til å lykkes, så har innhenting av EU midler i perioden blitt gitt et stort fokus - gjennom en egen handlingsplan for økt innhenting av eksterne midler, fakultetets prioritering av stimuleringsmidler knyttet til forskeres søknadsarbeid til H2020, produksjonsmidler til fakultære forskergrupper for søknader til H2020 som vurderes over en definert terskel, prioritert etablering av lese- og feedbackgruppe (forskerledere ledet av forskningsdekan samt involvering av forskningsadministrativt nettverk), gjennomføring av seminarrekke med fokus på EU (tre seminar våren 2016 og 3 seminar høsten 2016),
4 gjennomført et eget karriereseminar for forskere ved fakultetet med konsulentfirma (Yellow Research) samt deltagelse i karriereseminar for yngre forskere i regi av UiO sentralt. Høsten 2016 og våren utviklet fakultetet sitt eget karriereløpsprogram for yngre forskere med den målsetting å forberede deltagere for innsending av søknader til ERC grants (fakultetets tiltak 6 i årsplan - 2019). Til dette programmet ble det tilknyttet fem særlig dyktige unge forskere som det derfor rettes store forventninger til. Både i fakultær faglig ledelse og på instituttene utøves ledertrykk hvor man gjennom medarbeidersamtaler og annet synliggjør forventninger mot enkeltforskere om at de skal sende inn søknader. Det er både ved enhetene og ved fakultetets sekretariat gjennomført en styrking av den administrative forskerstøttet både kompetansemessig og ved øket stillingsandel. Fakultetets nytilsatte (har sittet i stillingen i ett år) forskningsrådgiver inn mot EU har bla. tilbragt 3 mnd i Brüssel våren (NFR stipend). Ved to enheter har to medarbeidere gått gjennom videreutdanning lagt til Høgskolen i Sørøst-Norge samt at flere deltar på Forskningsrådets og UiOs informasjons-møter og kurs. Fakultetets forskningsadministrasjon samarbeider videre for å løfte hverandres kompetanse på feltet. Fakultetet har hatt et styrket fokus mot H2020 og diverse utlysninger i perioden. Fakultetet har ved utløpet av 2. tertial (perioden H 2016 våren ) hatt flere EU-søknader i prosess med bl.a. en søknad SC6 CO-CREATION-01- Innovation Action (IA): NICE - Narrative based Co-creation of Innovation Agency by Communities in Education (partner) - avslag to søknader Advanced grant og med en søknad ERC advanced grant som partner. Det jobbers med en søknad inn mot ERC consolidator grant med søknadsfrist i 2018. Fakultetet har hatt søknader mot MSCA ITN (to søknader) hvorav en søknad er gått inn (CEMO). Det vurderes også å sende inn søknader mot MSCA ITN i 2018. Innenfor tematiske søknader har fakultetet i perioden fått tilslag på en søknad (CEMO som partner). Vi har i denne perioden også initiert og blitt invitert med på flere grundige sonderinger/ vurderinger om relevans og kapasitet mot ulike utlysninger. Fakultetets forskningsmiljøer vil slik sett bruke eget kontaktnett videre for framtidige søknader. Fakultetets forskere (særlig IPED pr. i dag) har også økt fokus mot COST Actions finansiert av EU (deltar i tre pr i dag). Blant annet har dette resultert i at forskere ved UV ble invitert med i en CURIE RISE-søknad som fikk tilslag 2016. Fakultetet er inne i et generasjonsskifte når det gjelder de vitenskapelige ansatte. Fakultetet har stor tro på at bevisst aktivitet mot internasjonalt samarbeid, innspill til kommende H2020 programmer (2018 2020) og mot FP9, internasjonal sampublisering, bedre kjennskap til ulike utlysninger og annet, vil danne grunnlag for at vi lykkes noe bedre framover. Fakultetets nyansatte internasjonale forskere er aktive inn mot EU som finansiør. Det er også et faktum at de senere års ledertykk har gjort våre forskere mer oppmerksomme på mulighetene som ligger i H2020.
5 Tiltak 4: Rekrutteringsprosessene ved UiO skal forbedres. Arbeidet med dette finner man igjen i fakultetets tiltak 7 i årsplan 2019. Det jobbes aktivt for å korte ned tiden det tar å rekruttere midlertidige og faste vitenskapelige stillinger. Det er også større fokus på reduksjon av passiv tidsbruk samt å identifisere og utbedre virksomhetsovergripende hindringer for en forbedret rekrutteringsprosess Fakultetet har tatt i bruk søkerkomiteer ved at forskere informerer aktivt om utlyste stillinger i egne nettverk. Fakultetets har opprettet tettere strukturer ved oppnevninger av vurderingskomiteer ved søknadsfristens utløp, gjennomført prøveforelesninger og intervjuer få uker etter søknadsfrist samt eventuelt andre grep man vurderer lokalt som nyttig. For stipendiat- og postdoktorstillinger er hovedsakelig tiltak gjennomført ved at det er tatt i bruk innstillingsutvalg (delegasjon fra instituttstyrene) ved alle enhetene. Det er ved fakultetet en merkbar økning av internasjonale midlertidig og faste vitenskapelig ansatte. Dette krever endringer lokalt hos oss ved bla at det er satt i gang et prosjekt for å styrke kompetansen på å vurdere utenlandsk utdanning, gjennomføre flere kurs på engelsk (særlig på ph.d programmet) samt at intern kommunikasjon i større grad også må foregå på engelsk. Ved fakultetet er det enkelte enheter som har kommet lengere enn andre. Fakultetet ser at enhetenes aktivitet på feltet, gir positive ringvirkninger. Som eget tiltak under tiltak 7 ønsket fakultetet å utarbeide materiale som synliggjorde særlige attraktive ansettelsesvilkår og samfunnsforhold i Norge. Vår personalseksjon har vært særlig fokusert på det internasjonale feltet. På grunn av sykdom i seksjonen har vi ikke fått dette på plass. Imidlertid brukes nå UiOs egen nettside på feltet som informasjonsgrunnlag. Den ønskede vurderingen av innstegstillinger i er derfor ikke gjennomført enda. Samfunnskontakt, formidling og innovasjon Tiltak 5: Fakultetene skal utarbeide konkrete tiltak innen prioriterte innsatsområder for innovasjon, og sikre hensiktsmessig interaksjon og synergier med UiOs tverrfakultære satsinger og toppforskningsmiljøer. Fakultetets fokus på innovasjon finner man igjen bl.a. i fakultetets årsplan, tiltak 11 - Fakultetet skal utarbeide konkrete tiltak innen prioriterte innsatsområder for innovasjon. I perioden har fakultetet hatt innovasjon på dagsorden i fakultært lederseminar (august 2016) hvor man bl.a. satt fokus på hva innovasjon kunne innebære inn mot det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet (invitert innleder var UiOs seniorrådgiver på feltet).
6 Gjennom fakultetets studietilbud har enhetene et godt samarbeid med både privat og offentlig sektor gjennom den praksisdelen som ligger i studieprogrammene. Fakultetets interaksjon med praksisfeltet åpner opp for innovative nyvinninger inn mot sektoren. Flere miljøer ved fakultetet har søkt eller vært partner på søknader om innovasjonsmidler mot NFR/FINNUTog fått tilslag på midler der. To av fakultetets forskningsmiljøer har også fått midler inn mot forskningsinfrastruktur og har bygget opp virksomheter med innovative nyvinninger inn mot det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet (Oslo Assessment, Intervention and learning lab O-AILL ved ISP) og videoanalyser i klasserommet (TVL-lab ved ILS). Fakultetets Senter for fremragende utdanning PROTED - sprer kunnskap om nyvinninger i integrerte masterutdanninger nasjonalt og internasjonalt, og senterets utstrakte formidlingsarbeid har bidratt til økt oppmerksomhet om aktiviteter inn mot UiOs integrerte lektorutdanning. Fakultetets fokus mot innovasjon setter også retning fremover ved at det planlegges et seminar for forberedelser mot NFR utlysning av innovasjonsmidler i oktober neste år. På de fleste av de nevnte områdene arbeides det systematisk for å videreutvikle fakultets virksomhet. Ett område som peker seg ut der vi må lykkes bedre er mot innovasjon i utdanningssektoren. Denne typen søknader blir stadig viktigere og fakultetet vil intensivere arbeidet for å lykkes med sitt innovasjonsarbeid. Dette kan også knyttes til den satsning som skjer på EVU i utdanningssektoren som nå finner sted. Tiltak 6: UiOs tverrfaglige satsinger skal kommuniseres for å øke kjennskap og oppslutning hos prioriterte målgrupper. Innsikt fra UiOs toppforskningsmiljøer skal nå samfunnet gjennom aktiv dialog og samfunnskontakt. Det utdanningsvitenskapelige fakultet drifter over en særskilt bevilgning fra Kunnskapsdepartementet (i utgangspunktet 5 år med mulighet for ytterligere 5 år) Center for Educational measurement at the University of Oslo (CEMO). Senteret har på kort tid etablert seg som et internasjonalt anerkjent miljø, og er nå et internasjonalt miljø og arbeidsplass for over 20 forskere fra mer enn 15 ulike land. Senterets mandat er tredelt: Forskning på utvikling og bruk av kvantitative metoder i en utdanningskontekst, bidrag i utdanningsprogrammer ved UiO og formidling av forskningsbasert kunnskap til myndigheter og andre profesjonelle brukere. I har senteret vært ute på et «roadshow» der de har besøkt ulike miljøer i U&H-sektoren fra Den samiske høgskolen i nord til Universitetet i Stavanger i sør. Tiltaket har blitt svært godt mottatt. Dialogen med Kunnskapsdepartementet (som oppdragsgiver) er meget god, og allerede etter 3,5 års virksomhet ble det gitt klarsignal om forlenget drift fram ut 2023.
7 Flere forskningssaker har det siste året blitt presentert som forsideoppslag på uio.no og har vært omtalt i riksdekkende medier. Forskning.no brukes aktivt for å spre instituttetenes forskningssaker. I perioden 2016 med første halvdel hadde fakultetet 38 saker på Forsknings.no og 27 saker på UiOs forside. Jevnlige henvendelser fra Kunnskapsdepartementet og fra nasjonale og internasjonale utdanningsmiljøer tyder på at instituttenes forskning og utviklingsarbeid er godt kjent og vekker interesse. Enhetene har også i denne perioden (H 2016 V) gjennomført lanseringsseminar for nye bøker og Open Access tidsskriftet Acta Didactica (nivå 1 tidsskrift) har vært svært godt besøkt. Fakultetets forskere er aktive formidlere av egne forskningsresultater gjennom deltagelse i debatterer eller gjennom blogger, for eksempel «Læringsbloggen» v/professor Monica Melby- Lervåg (i snitt 200 lesere per dag). Gjennom kontakten med praksisfeltet gjennomføres også årlige arrangement, seminarer for forskerfellesskapet, skolesektor, skoleledere, policyfeltet/statsforvaltningen, lærere, klinikere, studenter og foreldre samt at forskere deltar i ekspertpanel/referansegrupper som dekker det utdanningsvitenskapelige forskningsfeltet (f.eks. Barneombudets ekspertpanel innen spesialpedagogikk). Enhetens egne tiltak Tiltak 1: Arbeide fram en helhetlig rekruterings- og karrierepolitikk Resultater: Det er etablert en HR- og personalseksjon med styrket fokus på internasjonal rekruttering og karriereutvikling. Fakultetet har styrket og er i ferd med å styrke sine administrative prosesser. Det er imidlertid også et behov for å gjøre mer faglige vurderinger av prosessene som leder fram til utlysninger. Tiltak 2: Følge opp arbeidet med infrastruktur for forskning og undervisning Resultater: Fakultetets seksjon for forsknings og formidlingsstøtte inngår nå i det nyetablerte Senter for læring og utdanning (SLU). Fakultetet er vertsfakultet for SLU. Fakultetets forskningsportefølje har på enkelte områder et så tydelig innslag av teknologiutvikling (uttesting/pilotering) at det er nødvendig å etablere en tydeligere infrastruktur for forskning.
8 Tiltak 3: Ivareta en hensiktsmessig modell for budsjettfordeling og virksomhetsstyring Resultater: Fakultetet har foretatt en delvis justering av sin interne fordelingsmodell, i tråd med de justerte modellene fra KD og UiO Erfaringene fra budsjettprosessen høsten (fordeling for 2018) viser at det er behov for en mer omfattende justering av modellen.
1 Mal for rapportering om økonomisk utvikling Rapporterende enhet: UV-fakultetet Rapportert av: Jarle V. Traavik Periode: T2 Rapportering om økonomisk utvikling Basisvirksomhet Samlet viser UV-fakultetet på basis i tabellen under et redusert akkumulert resultat på basis ned fra -62 mill. i regnskapet for T2 2016 til -46 mill. i regnskapet for T2. Aktivitetstakten er økt med nesten 20 mill. det siste året til et merforbruk på noe over 16 mill., sett mot et mindreforbruk på knappe 3 mill. året før. For året styres det for øvrig mot et isolert merforbruk på snaut 13 mill. i. Årsprognosen viser noe svakere forventninger til aktivitet enn i budsjett med en reduksjon i forventede ubrukte midler til -36 mill. ved utgangen av året i prognose per 2. tertial (mot -26 mill. i budsjett). Fra 2018 og på lengre sikt er imidlertid nedbyggingen mye sterkere, med 31 mill. i merforbruk i 2018 tett fulgt av 22 mill. i 2019 og deretter fallende merforbruk som følge av naturlig avgang på personalsiden (14 og 0 mill.). Merk at det kun er gjennomført en overordnet vurdering av langtidsperioden i denne rapporteringen. Vi har i denne rapporteringen primært konsentrert oss om regnskap og prognose for. Fakultetet gjør for øvrig ikke bruk av forhåndsdisponeringer i forstand interne lån. Enhetene benytter seg dog av forhåndsdisponeringer i form av forskutterte tilsettinger i forkant av aldersavgang. Dette er enhetsinterne vurderinger. Tabell: Basisvirksomhet per T2 Regnskap T2 2016 Regnskap T2 Årsbudsjett Årsprognose 2018 2019 2020 2021 Inntekter -159 891 823-162 078 053-253 543 291-260 743 781-255 588 000-257 942 000-261 344 000-264 862 000 Personalkostnader 154 589 847 166 136 902 263 239 945 260 538 063 272 487 832 266 296 162 261 881 003 259 071 736 Driftskostnader 34 077 378 36 714 033 70 121 458 67 552 450 66 472 485 65 869 849 65 269 487 64 513 487 Investeringer 2 194 142 3 495 182 4 171 000 5 378 861 3 075 000 3 075 000 3 075 000 3 075 000 Isolert mer-/mindreforbruk uten nettobidrag og prosjektavslutning 30 969 543 44 268 065 83 989 111 72 725 593 86 447 317 77 299 011 68 881 490 61 798 223 Nettobidrag -29 379 638-29 572 753-50 345 493-48 547 350-53 226 928-53 232 672-53 238 876-60 288 333 Prosjektavslutning -4 517 119-3 103 344-2 548 000-1 909 000-1 909 000-1 909 000-1 909 000-1 909 000 Isolert mer-/mindreforbruk med nettobidrag og prosjektavslutning -2 927 214 11 591 969 31 095 618 22 269 243 31 311 389 22 157 339 13 733 614-399 110 Overført fra i fjor -59 107 653-57 314 589-57 314 589-58 558 070-36 288 826-4 977 438 17 179 902 30 913 515 Akkumulert mer-/mindreforbruk -62 034 867-45 722 620-26 218 970-36 288 826-4 977 438 17 179 902 30 913 515 30 514 405 På instituttnivå har ILS som står for den vesentligste delen av fakultetets totale mindreforbruk økt forbrukstakten betydelig. Nyansettelser har bidratt til en reduksjon fra - 39 mill. ved inngangen av året til -23 mill. per T2 mens prognosen for utgangen av året nå anslås til om lag 2 mill., en flat utvikling fra T2. Instituttet har fortsatt et langtidsbudsjett der akkumulert mindreforbruk reduseres med 15,3 mill. i 2018 og til et akkumulert merforbruk i 2019. Med kuttene i er det sannsynlig at det akkumulerte merforbruket fremskyndes til 2018. ILS har imidlertid store justeringsmuligheter grunnet naturlig avgang og fremtidige bemanningsbehov slik at risikoen ved dette er kontrollert. ISP har også økt tilsettingsaktiviteten og forventer et merforbruk som mer enn halverer akkumulert mindreforbruket i løpet av 2016, fra -11,9 til -5,3. IPED har på sin side økt mindreforbruket til -8,5 fra -4,8 ved inngangen av året etter forsinkelser i rekrutteringsprosesser og forbruk av driftsmidler. Enheten har hatt forventninger om å hente inn mye av dette i løpet av året, men samtidig resulterer budsjettfordelingen for i reelle budsjettkutt for instituttet på 2,8 mill. i basis.
2 Mal for rapportering om økonomisk utvikling Fakultetet (og underliggende enheter) har de siste årene hatt en oppfatning av å ha et økonomisk handlingsrom som tilrettelegger for strategisk utvikling. Med de signaler som har kommet i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2018 - om økte sentrale satsinger, kutt i fakultetenes rammer og potensiell innstramming for sektoren - endrer dette bildet seg. Risikoen øker for at man vil se mer forsiktighet i omsetning av ubrukte midler, i en tid der fakultetene jobber for det motsatte. I fravær av signaler for langtidsperioden blir det vanskelig å si noe konkret om hvilke konsekvenser budsjettkuttet vil få. En skisse tilsvarende Norges Banks «rentebane» for fakultetenes basisinntekter, basert på universitetsstyrets intensjoner, hadde bidratt til å styrke planleggingsmulighetene. Eksternt finansiert virksomhet Prosjektøkonomien har som kjent det ved seg at inntekter og utgifter ikke periodiseres etter samme prinsipp, og ettersom våre finansiører i all hovedsak overfører midler forskuddsvis så vil fakultetet fortsette å ha forskuddsinnbetalinger på en rekke prosjekter til enhver tid. Det er derfor slik at bevegelsene mellom perioder og størrelse på akkumulert resultat for eksternfinansiert virksomhet er mest interessante som indikasjoner på forventninger til porteføljen av alternative inntektskilder utenfor basisvirksomheten. Per 2T viser regnskapet et fall fra -44,3 mill. ved inngangen av året til -38,9. For året som helhet forventes likevel en liten økning i akkumulerte ubrukte midler til -45,5 mill. mot budsjett på -47,3. Tabell: Eksternt finansiert virksomhet per T2 Regnskap T2 2016 Regnskap T2 Årsbudsjett Årsprognose 2018 2019 2020 2021 Inntekter -45 498 881-54 112 965-99 051 022-82 254 781-114 317 321-99 483 479-92 639 106-89 882 185 Personalkostnader 6 625 398 8 475 529 15 185 892 13 867 445 19 726 202 16 252 330 8 931 943 7 866 626 Driftskostnader 9 698 944 4 980 117 17 891 821 25 963 580 22 328 746 21 066 055 20 470 076 17 832 362 Investeringer 145 194 744 370 0 0 0 0 0 0 Isolert saldo uten nettobidrag og prosjektavslutning -29 029 345-39 912 949-65 973 309-42 423 756-72 262 373-62 165 094-63 237 087-64 183 197 Nettobidrag 29 868 094 29 550 631 51 111 079 50 033 636 53 944 743 53 469 643 53 157 414 60 145 591 Prosjektavslutning 4 517 119 3 103 344 0 0 0 0 0 0 Isolert saldo med nettobidrag og prosjektavslutning 5 355 869-7 258 975-14 862 230 7 609 880-18 317 629-8 695 451-10 079 673-4 037 606 Overført fra i fjor -44 300 672-38 976 824-38 976 824-38 167 793-30 557 913-48 875 543-57 570 994-67 650 667 Saldo -38 944 804-46 235 799-53 839 054-30 557 913-48 875 543-57 570 994-67 650 667-71 688 273 I langtidsperioden er det som tidligere rapportert budsjettert med økt EFV-aktivitet og en vekst til oppimot -70 mill. i 2021. En vesentlig del av dette skyldes en glipp i budsjetteringen, ved at tidligere forventninger om relativt kraftig økte forhåndsbetalinger i 2018 og 2019 ikke er justert ned i tråd med oppdatert kunnskap. Derimot er utgiftssiden redusert. Det er i alle tilfelle et gjennomgående trekk ved enhetene at de forventer stabil tilfangst av både EU og NFR-prosjekter de nærmeste årene, samtidig som ILS har et solid grep om oppdragsvirksomhet og de mulighetene som ligger i forvaltning av denne porteføljen.