Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember Eva Øvren Torbjørn Haukås

Like dokumenter
Driftsgranskingar 2010

Driftsgranskingar 2009

Driftsgranskingar 2011

Driftsgranskingar 2013

Driftsgranskingar 2012

DRIFTSGRANSKINGAR 2014

Status og utviklingstrekk driftsøkonomi i Hordaland

Økonomien i jordbruket i Rogaland og Agder-fylka

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland

Driftsøkonomien i landbruket

Utvikling i lønsemd i fruktproduksjon Fruktdagane i Ulvik fredag 31. januar 2014 Torbjørn Haukås, NILF

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2016

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2008

Driftsøkonomien i landbruket

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2007

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2015

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

ØKONOMIEN I JORBRUKET PÅ VESTLANDET 2016

ØKONOMIEN I JORDBRUKET I AGDER FYLKA OG ROGALAND 2015

Økonomien i jordbruket i Agder fylka og Rogaland

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2012

Liten endring i lønnsomhet for gårdsbruk i Nord-Norge i 2013

Miljømjølkprosjektet økonomiske resultat. Molde, Ola Flaten

Uendret økonomi for nord-norske gårdsbruk i 2016

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Arbeid og inntekt i jordbruket i Aust-Agder

Nedgang i jordbruksinntekt for bøndene på Østlandet

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2011

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Stor økonomisk framgang for nord-norske gårdsbruk i 2015

Økonomien i jordbruket i Agder-fylka og Rogaland 2010

Økonomien i jordbruket på Vestlandet

Ujevn utvikling for bøndene på Østlandet

Lønnsomheten på store mjølkebruk

Økonomisk nedgang for nord-norske bønder i 2017

Bedring i økonomien for gårdsbruk i Nord-Norge

Driftsøkonomien i landbruket

Økonomien i jordbruket på Vestlandet 2017

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2015

Økonomien i jordbruket. Troms Bondelag Øyvind Hansen

NOTAT Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2009

De økologiske mjølkeprodusentene tjente bedre i 2012

Kven oppnår høgast lønsemd av økologiske og konvensjonelle bruk? Kven er mest effektive?

Nettoinntekt Driftsoverskudd landbruk Lønnsinntekter Annet

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2016

Faktorar som påverkar produktiviteten i kjøt- og mjølkeproduksjon

Økonomien i jordbruket på Østlandet i 2015

Utbyggingsbruk i Hordaland

Kva kostar det å produsera grovfôr? Bioforsk/NLR samling Fureneset 17. sept Torbjørn Haukås, NILF

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUKET 2013

Utbyggingsbruk i Hordaland

NILF. Økonomien i jordbruket på Østlandet. Utviklingstrekk Tabellsamling Notat

Indekser 2000=100 (Tall for jordbruket inkluderer verdien av jordbruksfradraget ved ligningen)

VEDLEGG DETALJER FRA REFERANSEBRUKSBEREGNINGENE 2009

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

Transport på kryss og tvers innan driftseiningar i jordbruket

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

STORFE MJØLK Gjennomsnittstal 2012

Økonomiske nøkkeltal JORDBRUK 2011

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

Er vi beredt? Kompetanse og ressurser. Meldal 9. januar 2019 Håvard Bjørgen

Økonomien i robotmelking

Inntekt i jordbruket 2013

VERDISKAPING I LANDBRUK OG LANDBRUKSBASERT VERKSEMD I SOGN OG FJORDANE. Loen 4. november 2015 Heidi Knutsen

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsresultat 2007

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsresultat 2012

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk

INNTEKTSUTVIKLING I HAUGALANDSJORDBRUKET.

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2015

ØKONOMIEN I LANDBRUKET I TRØNDELAG 2014

NOT AT 201 ØYVIND HANSEN OLE KRISTIANN STORNES

Bonden som byggherre, Skjetlein 4.februar Økonomirådgiver Siri Langmo og Kirsti Margrethe Haave Myran

SITUASJONSBESKRIVELSE. Mange har et utgangspunkt der grovfôrkvalitet og mengde kunne vært bedre

Driftsgranskinger i jord- og skogbruk Regnskapsresultater 2006

DB

Utviklingen i jordbruket i Troms. Innledning til Hurtigruteseminaret november 2016

Avlingsnivå, avdråttsnivå og lønsemd i økologisk mjølkeproduksjon i Trøndelag

Tine Produksjonsplan - ØRT

Økonomien i landbruket i Trøndelag 2016

Nøkkeltal Foto: Fylkesmannen i Rogaland, Landbruksavdelinga. Foto: Asbjørn Voll

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk. Rekneskapsresultat 2017

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2017

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2012

Økonomien i jordbruket i Nord Norge 2016

INVESTERINGER I LANDBRUKET

ved Gunnar J Forbord Grovfôrmøter Norsk Landbruksrådgiving 2017 Grovfôrøkonomi

Korleis bygge og få god økonomi i mindre mjølkekufjøs?

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk Rekneskapsresultat 2008

Driftsgranskingar i jord- og skogbruk

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge 2010

Driftsgranskningene 2014 Økonomien på robotbruk Storfekjøttproduksjon

Økonomien i jordbruket i Nord-Norge

NIBIO POP. Økonomien i robotmelking

TINE Råvare. Landsprognose for leveranse av kumjølk. 105,0 Jan Febr Mars Apr Mai Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des. Leveranse og prognose per år

Transkript:

Driftsgranskingane 2007 Presentasjon 3. desember 2008 Eva Øvren Torbjørn Haukås

Program for presentasjonen Driftsgranskingane 2007 - generelt Hovudresultat jordbruk Analyse av jordbruksfrådrag Resultat og analyser Jordbruk Tilleggsnæringar Skogbruk Brukarfamiliens totaløkonomi Oppsummering

Formål Vise resultat og utvikling i økonomiske forhold på bruk der inntekter frå jordbruk har eit vesentleg omfang Gi grunnlag for samanlikningar med annan nasjonal og internasjonal statistikk Skaffe grunnlag for vidare forsking og utgreiing rådgeving og undervising offentleg politikk og forvaltning samfunnsmessig verdiskaping i landbruket

Andre land Variasjon i utval og dekningsgrad Alle har representert meir enn 80 % av produksjon Få land har med totaløkonomi Danmark, Sveits, Østerrike og Norge Metode varierer med formål og kjeldemateriale Makedonia: Manglar registerdata og rekneskap Nederland: Detaljert registrering til miljø- og forskingsformål

Omfang og oppbygging 2007 Driftsresultat fra 902 enkeltbruk 28 samdrifter mjølk i tillegg Herav 155 i skogbruksgranskingane 9 ulike driftsformer presenterte Inndelt i 8 regionar 6 storleiksgrupper

Utval Tilfeldig trekt ut frå produksjonstilskotsregisteret Yrkesmessig drift, SDB > 8 ESU 1 ESU = 1 200 = 10 000 kr Ca 33 300 av 47 500 bruk er aktuelle (2007) Frivillig deltaking Ca 10 % utskifting kvart år

Populasjonen til driftsgranskingane omfattar (2006) 70 % av alle bruk 87 % av alt areal 96 % av samla standard dekningsbidrag 100 % av mjølkekyr 98 % av ammekyr 75 % av sauer 99 % av høns 100 % av griser 100 % av kylling Prosenten er her rekna av totalt tal registrerte einingar i produksjonstilskotregisteret

Kjelder Skatterekneskap Husdyrkontrollen Nortura SLF Brukarfamilien Andre

Storleiksgrupper Mindre enn 50 dekar 50 100 dekar 100 200 dekar 200 300 dekar 300 500 dekar Større enn 500 dekar

Regionar Austlandet Flatbygder Andre bygder Jæren Agder og Rogaland andre bygder Vestlandet Trøndelag Flatbygder Andre bygder Nord Noreg

Resultatmål - definisjonar Produksjonsinntekter Produksjonskostnader = Driftsoverskot + Leigd hjelp Jordbrukets del av renter og kår = Vederlag til arbeid og eigenkapital årsverk á 1 845 timar = Vederlag til arbeid og eigenkapital per årsverk

Inntektsverknad av jordbruksfrådrag Registrert jordbruksfrådrag alle bruk Redusert skatt 28 % av frådrag Rekna 33 % marginalskatt Inntektsverknad per bruk Inntektsverknad per årsverk

Hovudtal jordbruk 2007 Stor auke i jordbruksinntekt, kr 204 900 (+ 23% nominelt) per årsverk Korrigert for inntektsverknad av jordbruksfrådrag: Kr 232 900 ( + 27 %) Viktigaste årsaker til auken: Prisauke på sentrale produkt Auke i produksjonen per bruk Moderat kostnadsvekst Mindre timebruk (effektivisering) Enkelte negative faktorar: Renteauke (42 %) Auke i gjeld (7 %)

Vederlag til arbeid og EK per årsverk, alle bruk 1998-2007, faste 2007 kroner 250,0 200,0 Faste 1000 kroner 150,0 100,0 50,0 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Andre inntekter Inntekter 2006-2007 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 2006 2007 Planteproduksjon Husdyr Tilskot

250 000 200 000 150 000 100 000 50 000 0 Variable kostnader nominelle kroner 2006 2007 Såvarer Gjødsel og kalk Konservering Diverse Kjøp av dyr Fôrkostnader

Faste kostnader nominelle kroner 100 000 90 000 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 2006 2007 Leigd arbeid Drivstoff Vedlikehald Avskrivingar Leige av jord og maskiner Elektrisk kraft Administrasjon

Mjølkeproduksjon, omfang og produktivitet 1997-2007 1997 2002 2007 Areal daa 190 229 286 Årskyr 13,9 16,0 19,2 Melk per årsku 6 306 6 313 6 966 Melk omsatt liter 78 384 89 592 120 654 Årsverk 1,85 1,85 1,86 Omsatt melk/årsverk 42 370 48 428 64 843

Produksjonsomfang og produktivitet korn/svin 1995-2007 1995 2002 2007 Areal 258 287 378 Salgbare smågriser 365 670 983 Slaktesvin, stk 296 515 629 Avlsgriser 23 33,9 45,4 Årsverk 1,49 1,59 1,62 Slaktegris per årsverk 199 324 388 Smågris per årsverk 245 422 606

Utvikling i vederlag til arbeid og EK i faste 2007 kroner, Austlandet 250,0 200,0 Faste1000 kroner per årsverk 150,0 100,0 50,0 Austlandet Flatbygder Austlandet Andre bygder 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Utvikling i vederlag til arbeid og EK i faste 2007 kroner, Sør- og Vestlandet 350,0 Faste 1000 kroner per årsverk 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Agder og Rogaland Jæren Agder og Rogaland Andre bygder Vestlandet 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Utvikling i vederlag til arbeid og EK i faste 2007 kroner, Midt- og Nord-Noreg 250,0 Faste 1000 kroner per årsverk 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Trøndelag Flatbygder Trøndelag Andre bygder Nord-Noreg 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, storleiksgrupper 250,0 210,0 2 005 2 006 2 007 170,0 1000 kr 130,0 90,0 50,0 10,0-30,0 50-100 100-200 200-300 300-500 >500 Alle bruk

Vederlag til arbeid og EK per årsverk, einsidige driftsformer 300,0 Faste 1000 kroner, 2007 kr 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Mjølk Sau Ammekyr Korn Geit 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Vederlag til arbeid og EK per årsverk, kombinerte driftsformer Faste 1000 kroner, 2007 kr 400,0 350,0 300,0 250,0 200,0 150,0 100,0 50,0 0,0 Vederlag til arbeid og EK, kombinerte driftsformer Mjølk/svin Mjølk/sau Korn/ svin Mjølk/Korn 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Produksjon av mjølk og storfeslakt utanfor samdrift 365 bruk, jamt fordelt over heile landet 19,2 årskyr (+ 1,0) 286 dekar (+ 10) Produsert 6 967 kg mjølk per årsku (+ 244) Arbeidsinnsats: 1,9 årsverk (+0,1) herav familien: 1,5 årsverk (-) Vederlag til arb. og EK per årsverk kr 199 300 (+ 36 100)

160 140 120 100 80 60 40 20 0 Variasjon mjølkeproduksjon Austlandet andre bygder 100-200 dekar Beste tredel Dårlegaste tredel Alder D oversk/ l Dr.o/bruk Vederl/årsv. Årskyr Avling, FEm/daa Levert mjølk, l /ku Kjøtinnt /ku Var kost/ku F kost/ku Herav leigd arbeid

Samdrift - innsatsfaktorar Samdrifter 2006 Samdrifter 2007 Store mjølkebruk 2007 Tal bruk 33 28 35 Jordbruksareal, daa 575,6 599,5 477,0 - herav leigd 175,9 163,2 177,0 Eigedelar i jordbruket 31.12, kr 3 925 663 4 556 365 4 672 258 Tal årskyr 35,9 37,5 38,5 Mjølk pr årsku, kg 7 100 7 017 7 122 Kjøt per årsku, kg 293 279 238 Omsett mjølk, liter 224 030 239 306 246 193 Mjølkekvote,liter 228 840 253 680 242 591 Mjølkepris, kr/liter 3,62 3,92 3,81 Pris på kukjøt. Kr/kg 29,56 30,96 31,33 Pris på anna storfekjøt, kr/kg 35,00 37,23 36,81 Arbeidsinnsats i alt (jordbruket),timar 4 683 4 764 4 450 Timar per årsku 130 127 116

Samdrift - resultat Samdrifter 2006 Samdrifter 2007 Store mjølkebruk 2007 Produksjonsinntekter 1 944 021 2 209 785 1 884 532 Kostnader 1 387 510 1 515 546 1 384 415 Driftsoverskot 556 512 694 239 500 117 Lønsevne pr. time 101,48 118,81 88,67 Vederlag til arbeid og eigenkap. pr årsv. 221 141 258 069 218 133 Eigenkapitalprosent 47 42 49

Økologisk mjølkeproduksjon innsatsfaktorar og prisar Økomjølk 2006 Økomjølk 2007 Alle m-bruk minus øko Tal bruk 32 32 341 Sum jordbruksareal 379 403 282 - herav leigd 157 161 104 Grovfôr og beite 339 355 267 Avlingar i alt 295 311 365 Grovfôr og beite 297 310 365 Årskyr 21,5 23,4 19,1 Okser over eitt år 2 1,6 4,6 Mjølk per årsku 5976 6 209 7 019 Omsett mjølk 111011 128 562 121 013 Mjølkekvote 119116 142 249 119 745 Omsett kjøt : 2880 3 093 4 669 Prisar Mjølk - ku 4,15 4,38 3,76 Kukjøt 31,45 32,95 30,66 Annet storfekjøt 34,78 37,48 36,30 Arbeidsinnsats Arbeidsinnsats i alt (jordbruket) 3549 3 619 3 424 - herav leigd ubetalt 128 207 197 - herav familien 2711 2 659 2 694

Økologisk mjølkeproduksjon - resultat Økomjølk 2006 Økomjølk 2007 Alle m-bruk minus øko Tal bruk 32 32 341 Driftsoverskot per bruk 291282 338 250 322 742 Lønsevne per time 83,13 93,55 91,57 Vederlag til alt arbeid og eigenkapital per årsverk 178672 205 494 198 323 Vederlag etter inntektsverk. av jordbr.frådrag/årsverk 230 036 224 371 Nettoinntekt 595045 649 407 583 661

Nettoinvesteringar 1997-2006 70 000 60 000 50 000 Nettoinv. glatta Nettoinv.jordbr.defl. Lineær (Nettoinv. glatta) 40 000 30 000 20 000 10 000 0-10 000 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Fordeling investeringar 2007 Landet Mjølk Korn Sau Mjølk/Svin Jord m.m. 6 195 3 355 941 6 076 310 Bygningar 28 149 37 389-5 815 19 129 57 764 Maskiner 16 329 21 706-6 330 9 834-2 427 Kvote 3 775 7 958 0 0 0 Sum 54 448 70 408-11 204 35 039 55 647

Jordbruksfrådrag storleiksgrupper 130000 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2006 2007 Inntektsverknad pr årsverk 0-50 050-100 100-200 200-300 300-500 over 500

Jordbruksfrådrag driftsformer 140000 130000 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000 20000 10000 0 2006 2007 Inntektsverknad Melk Melk-svin Melk-sau Korn Korn-svin Korn-melk Sau Geitmelk Andre

Jordbruksfrådrag Verknad påverkar ikkje nokon av resultatmåla i driftsgranskingane Maksimalt frådrag i 2007 auka frå kr 71 500 til kr 142 000. For å få maksimalt frådrag må næringsinntekt vere over kr 348 125 Andre frådrag kan redusere verknad av jordbruksfrådrag Jordbruksfrådraget var kr 100 700 gjennomsnitt i 2007, ein auke på kr 41 300 frå 2006. Ingen store skilnader mellom landsdelar 5 % av bruka hadde 0 i jordbruksfrådrag (uendra) 30 % av bruka hadde fullt frådrag (51 % i 2006)

Inntektsverknad av jordbruksfrådrag Føresetnader: 33 % marginalskatt Landet: Kr 27 200 per årsverk (+ 11 400) Austlandet flatbygder: Kr 33 200 per årsverk (+ 14 000) Jæren: Kr 23 700 per årsverk (+10 800) Korn: Kr 46 900 per årsverk (+13 600) Mjølk/svin: Kr 24 100 per årsverk (+ 11 500) Små skilnader mellom storleiksgrupper

Tilleggsnæringar Næring utanom jord- og skogbruk som er basert på brukets ressursar Minst 200 arbeidstimar eller driftsoverskot over kr 10 000 eller innsett kapital over kr 100 000 Inndelt i: Utmarksnæringar Vareproduksjon Maskinkjøring Turisme Utleigehus Andre kombinasjonar Uklassifisert

Tal deltakarar med tilleggsnæring 2004-2007 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Tal 2005 Tal 2006 Tal 2007 Utmarksnæring Vareproduksjon Maskinkjøring Turisme Utleigehus Andre kombinasj. Ikkje klassifisert

Driftsoverskot per bruk ulike grupper tilleggsnæringar 140 000 120 000 100 000 Dr.oversk.2005 Dr.oversk.2006 Dr.oversk.2007 80 000 60 000 40 000 20 000 0 Utmarksnæring Vareproduksjon Maskinkjøring Turisme Utleigehus Andre kombinasj. Ikkje klassifisert

Driftsoverskot TN - storleiksgrupper kr 70 000 kr 60 000 kr 50 000 2005 Driftsoversk 2006 Driftsoversk 2007 Driftsoversk kr 40 000 kr 30 000 kr 20 000 kr 10 000 kr 000 0-50 050-100 100-200 200-300 300-500 over 500

Tilleggsnæring - del av total inntening ulike landsdelar 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 2005 2006 2007 Austlandet Fl. Austlandet a.b. Jæren Agder og Rog. a.b. Vestlandet Trøndelag Fl. Trøndelag a.b. Nord-Noreg Landet

Tilleggsnæringar - oppsummering Betyr mest i flatbygdene på Austlandet, minst på Jæren Bidrag av tilleggsnæringar viser ein liten auke dei siste åra likevel siste året ned med 0,4 prosentpoeng Auka mest i Nord-Noreg Framleis liten betydning totalt, stor betydning på enkeltbruk Utvalet ikkje føreteke med tanke på tilleggsnæringar Grundigare analyse presentert seinare

Inntektsverknad av jordbruksfrådrag Føresetnader: 33 % marginalskatt Landet: Kr 15 800 per årsverk Austlandet flatbygder: Kr 19 200 per årsverk Jæren: Kr 12 900 per årsverk Korn: Kr 33 300 per årsverk Mjølk/svin: Kr 12 600 per årsverk Små skilnader mellom storleiksgrupper

Lønsutvikling diverse yrke, nominelle kroner 600 500 Funksjonærar i NHO-bedrifter Tilsette i staten Industriarbeidarar i NHO-bedrifter Korrigert Tilsette i finanstenester Tilsette i kommunane Jordbrukarar 400 1000 kr 300 200 100 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Driftsresultat i gardsskogbruket per m 3 400 350 Driftsresultat Operating result Arbeid familie Family labour Skogkultur Silviculture Driftskostnader Costs 300 Kr per m3 NOKper 250 200 150 100 50 0 1998 2000 2002 2004 2006 År Year

Gardsskogbruket i 2007 Avvirkingsnivå er det høgaste sidan 1988 Driftsoverskot per skogeigedom auka med kr 24 900 til kr 59 300 Driftsoverskot per m3 auka med 29 % siste året Tømmerpris auka med 56 kr til kr 368 pr m3 Stadig stor del av avvirkning utført av entreprenør, 86 % i 2007 mot 75 % i 2006 og 60 % i 2002

Totalgjeld i 1000-kroner per bruk 2007-kroner, 1000 kroner 1800,0 1600,0 1400,0 1200,0 1000,0 800,0 600,0 400,0 200,0 0,0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Utvikling av gjeldsprosent 1998-2007 50 Gjeld i prosent av eiendeler i alt 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 År

Nettoinntekt per familie i 2007 Nettoinntekt er sum av all inntening med frådrag for gjeldsrenter og kår Høgast på Jæren, kr 740 600 (+ 27 %) lågast i Nord - Noreg kr 519 900 (+ 11 %) Aukar stort sett med storleiken på bruka I gjennomsnitt for alle var nettoinntekta kr 624 100 (+18 %)

Totalinntekt Sammensetning av inntekt for driftsgranskingsbruk 100 % Renter 90 % 80 % 70 % Lønsinntekter, pensjonar og anna 60 % 50 % 40 % Anna næring Skogbruk Tilleggsnæring 30 % 20 % Jordbruk 10 % 0 % 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Oppsummering - landbruk - Auke i resultatet for alle til kr 204 900 (+ 23%) per årsverk - Kornavlingane opp frå 2006, men lågare enn i førre treårsperiode - Volumauke per bruk - Renteauke og gjeldsauke - Timebruken ned 1 % - Framleis høgt investeringsnivå - Høgare aktivitet og resultat i gardsskogbruket

Oppsummering - familieøkonomi Nettoinntekta opp 18 % (nominelt) Bidraget frå jordbruket til familieøkonomien opp med 3 prosentpoeng til 41 % - inntekter utanom bruket aukar mindre i 2007 Gjeldsprosenten ned 1 prosentpoeng til 44 %