Møteinnkalling Kåfjord Kommunestyre Utvalg: Møtested: Sal, Senter for Nordlige Folk Dato: 29.04.2013 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 777 19 000 eller til mottatt sms. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Kåfjord kommune, 19.04.13 9146 Olderdalen Bjørn Inge Mo (s.) Ordfører Greta Larsen e.f. (s.) sekretær Side 1
Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 1/13 RS 2/13 PS 11/13 PS 12/13 PS 13/13 Kontrollrapport 2012 vedr skatteoppkreverfunksjonen for Kåfjord kommune Stortings- og sametingsvalget 2013 - Orientering om lovforslag i Prop. 52 L (2012-2013) og fastsettelse av endringer i valgforskriften Rullering boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune Ny behandling; Søknad om dekning av utgifter til reguleringsplan Avtale med UngBo om bygging og drift av omsorgsboliger og avlastningsboliger 2012/551 2012/2884 2011/4790 2010/5436 2011/370 Kapitalbudsjett/investeringer: Arbeidsdokumenter og vet vedtak fra arbeidsmøtet til formannskapet vil bli ettersendt når disse foreligger. Side 2
Skatteetaten Saksbehandler Deres dato e4 Vår dato Ali Jean Cyriac Ouattara LID 15.2.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse 94511673 2012/89982 Kommunestyret i Kåfjord kommune 9148 Olderdalen Kontrollrapport 2012 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Kåfjord kommune 1. Generelt om faglig styring og kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8, som utfylles av "Instruks for skatteoppkrevere", fastsatt av Skattedirektoratet 8. januar 2009. Skattekontoret har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreveme i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte veiledning og bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom mål- og resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes styring og oppfølging av skatteoppkreverne" av 11. januar 2012. Grunnlaget for skattekontorets kontroll av skatteoppkreverfunksjonen er "Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne" av 1. februar 2011. Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: Intern kontroll Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet o Skatte- og avgiftsinnkreving o Arbeidsgiverkontroll Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. 2. Skatteoppkreverfunksjonens måloppnåelse 2.1 Skatte- og avgiftsinngang Skatteregnskapet for Kåfiord kommune viser per 31. desember 2012 en skatte- og avgiftsinngangl til fordeling mellom skattekreditorene (etter fradrag for avsetning til margin) på kr 100 078 570 og utestående 1 Sum innbetalt og fordelt til skattekreditorene Postadresse Besøksadresse: Sentralbord Postboks 6310 Se www.skatteetaten.no 800 80 000 9293 Tromsø eller ring 800 80 000 Telefaks skattnord@skatteetaten.no Org. nr: 974761076 77 68 97 78 Side 3
Side 2 av 4 restanse? på kr 2 711 594, herav ingen berostilte krav. Skatteregnskapet er avgitt av kommunens skatteoppkrever 21. januar 2013. 2.2 Innkrevingsresultater Vi har gjennomgått innkrevingsresultatene per 31. desember 2012 for skatteoppkreverkontoret. Resultatene er følgende: Totalt Innbetalt Resultat- Innbetalt Innbetalt innbetalt i av sum krav av sum av sum MNOK: krav (i %): krav (i %) krav (i %) i %): forri e år: re ionen: Skattekontoret er tilfreds med de innkrevingsresultater som skatteoppkreverkontoret har oppnådd per 31. desember 2012. 2.3 Arbeidsgiverkontroll Skatteoppkreveren for Kåfjord kommune kjøper 3 arbeidsgiverkontroller fra Tromsø kemnerkontor. Resultater for kommunen er 31. desember 2012 viser følgende: Antall Minstekrav Antall utførte Utført Utført Utført Utført kontroll arbeidsgivere: antall, 5 %: kontroller kontroll i kontroll i kontroll i 2012 regionen 2012: 2012 (I %): 2011 i % : 2010 (i % : 113 6 5 4,4 4,4 5 4,1 2.4 Bemanning Sum årsverk til skatteoppkreverfunksjonen iht. skatteoppkrevers årsrapportering: Antall årsverk 2012 Antall årsverk 2011 Antall årsverk 2010 1,2 1,2 1,2 3. Kontroll av skatteoppkreverfunksjonen Skattekontoret har i 2012 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for området innkreving. Siste stedlige kontroll ble avholdt 18. oktober 2012. Skattekontoret har i 2012 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll, skatteregnskap og arbeidsgiverkontroll. 2 Sum åpne (ubetalte) forfalte debetkrav Side 4
Side 3 av 4 Skatteoppkreverkontoret har gitt tilbakemelding på pålegg og anbefalinger som er gitt. 4. Resultat av utført kontroll Intern kontroll Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, har skattekontoret ikke avdekket vesentlige svakheter i skatteoppkreverens overordnede intern kontroll. Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskap Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, har skattekontoret avdekket følgende vesentlige forhold som ikke er i samsvar med gjeldende regelverk: o Skatteoppkreverens behandling av manuelle motregninger strider mot skattebetalingsloven 10-1, 2. ledd, og skattedirektoratets motregningsmelding 9/04. Regnskapet gir likevel et riktig uttrykk for skatteinngangen i regnskapsåret. Skatte- og avgifisinnkrevingen Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av innkrevingsarbeidet og oppfølgingen av restansene i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. * Arbeidsgiverkontroll Basert på de kontrollene som vi har gjennomført, finner skattekontoret at utførelsen av arbeidsgiverkontrollen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk, men utføres ikke i tilstrekkelig omfang da det er utført 4,4 % kontroller mot et krav på 5 %. Dette utgjør kun en kontroll fra full måloppnåelse. Ytterligere informasjon Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2012 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkreveren i brev av 22. juni 2012 og 23. november 2012. Side 5
Side 4 av 4 Vennlig hilsen.713..,nc91 : Gøril H. Kristofferse Avdelingsdirektør Innkreving Skatt nord Kopi til: Kontrollutvalget for Kåfjord kommune Skatteoppkreveren for Kåfiord kommune Riksrevisjonen Side 6
DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Kommunene ved valgstyret Fylkeskommunene ved fylkesvalgstyret Deres ref. Vår ref. 13/511-1 Dato 15. 03.2013 Stortings- og samelingsvalget 2013 - Orientering om lovforslag i Prop. 52 L (2012-2013) og fastsettelse av endringer i valgforskriften Innledning Departementet fremmet i desember 2012 en lovproposisjon med forslag til flere endringer i valgloven og kommuneloven. Prop. 52 L (2012-2013) ligger nå til behandling i Stortinget. Etter planen foreligger komiteens innstilling 19. mars. Gitt Stortingets tilslutning vil departementet komme tilbake med informasjon om endelig iverksettelse av bestemmelsene. Det vil ikke bli sendt ut eget brev om iverksettelse, men informasjon vil bli lagt ut på valgmedarbeiderportalen. Denne portalen er departementets hovedkanal for kommunikasjon med kommunene og fylkeskommunene om valggjennomføring. Informasjon for velgere og andre blir publisert på valg.no. Det vil om kort tid bli sendt ut brev med forslag til enkelte valgforskriftsendringer på høring. Disse iverksettes når nevnte lovproposisjon er behandlet og iverksatt. Departementet vil i dette brevet orientere nærmere om de ulike lovforslagene. Departementet foreslår i nevnte lovproposisjon følgende endringer i valgloven: A. Nye regler for forhåndsstemmegivning. B. Endringer i reglene for manntall. C. Presisering av plikten til å vurdere egnethet og tilgjengelighet til valglokaler. D. Tidsfrist for innlevering av listeforslag (iverksettes fra 2015) Postadresse Postboks 8112 Dep 0032 Oslo http://www.krd.dep.no/ Kontoradresse Akersg. 59 postrnottakokrd.dep.no Kommunalavdelingen Sentral: 22 24 90 90 Saksbehandler Anne Lene Dyrstad 22 24 67 98 Org. nr. 972 417 858 Side 7
A) Forhåndsstemmegivningen innenriks: Fjerne bruk av stemmeseddelkonvolutt ved stemmegivning i egen kommune Departementet har foreslått nye regler for forhåndsstemmegivning innenriks. Det er foreslått å fjerne bruk av stemmeseddelkonvolutt for velgere som forhåndsstemmer i egen kommune. Ordningen tilsvarer den som benyttes på valgdagen. Velgere som stemmer i en annen kommune enn der de er manntallsført skal fortsatt benytte stemmeseddelkonvolutt. Bakgrunnen for forslaget er todelt: 1) I større grad sikre hemmelig valg, og 2) forenkle prosedyren for stemmegivning. Med innføring av et nytt valgadministrativt datasystem og et tilgjengelig landsdekkende elektronisk online manntall i alle kommuner ligger forholdene godt til rette for endringer i dagens ordning. Nedenfor gis en gjennomgang av ordningen for velger som er manntallsført henholdsvis egen kommune og annen kommune. Henvisningene nedenfor gjelder forslag til ny 8-4. Vel er som er manntallfort i e en kommune 1. Rett i urne 8-4 2 Velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført, skal legge stemmeseddelen direkte i urnen. Dette er samme prosedyre som på valgdagen. Velgeren vises inn 1 avlukket, velger stemmeseddel, bretter denne og går til stemmemottakeren. Stemmemottakeren krysser vedkommende av 1 manntallet, stempler stemmeseddelen og velgeren legger selv denne i en forseglet urne. Stemmegivningen er da godkjent idet velger legger seddelen i urnen og vedkommende er krysset av 1 et elektronisk online manntall. Ordningen gjelder fra den ordinære forhåndsstemmegivningen som i år begynner 12. august. Ved tidligstemmegivningen skal stemmeseddelkonvolutt fortsatt benyttes. Virkeområdet Ordningen gje1der innenriks, unntatt på SvaIbard og Jan Mayen. Prosedyren skal følges på alle steder valgstyret etter valgloven 8-3 (2) beslutter at det skal mottas stemmer. Dette inkluderer også ulike institusjoner, fengsel, militæranlegg og lignende. Videre ska1 prosedyren følges når stemme mottas hjemme hos velger ved ambulerende stemmegivning. De som tar i mot stemmer må ha med seg urne, stemmesedler og pc med tilgang til Internett for å kunne logge seg på valgadministrasjonssystemet EVA med online tilgang til manntallet når stemmen skal mottas. For bruk av stemmeseddelkonvolutt i særskilte tilfeller, se pkt. 2. Tidspunktet for godkjenning av stemmegivningen Med den nye ordningen flyttes tidspunktet for godkjenning av stemmegivningen fra valgstyret til stemmemottakeren, samtidig som velgeren avgir forhåndsstemme. Når tidspunktet for godkjenning flyttes betyr det også at de som er oppnevnt som Side 8
stemmemottakere gis myndighet til å godkjenne ordinære stemmegivninger som legges i urnen. Elektronisk online manntall For at stemmemottakeren skal kunne kontrollere at velgeren har stemmerett kommunen og ikke allerede har fått godkjent en stemme, er det en forutsetning at stemmemottaker har tilgang til et oppdatert online manntall når stemme avgis. Ved innføringen av EVA vil alle kommuner ha tilgang til et elektronisk landsdekkende manntall. Med et online tilgjengelig manntall kan stemmegivningen godkjennes i det den blir avgitt og velger krysses av i manntallet. Dette betyr at avkryssingsmanntallet kan skrives ut ferdig avkrysset for godkjente forhåndsstemmer, noe som vil bedre kvaliteten på avkryssingsmanntallet og bidra til å redusere avvik mellom antall kryss manntallet og antall stemmer i urnen. Hvis online manntall ikke er tilgjengelig Beredskapssituasjon 8-4 (3) En forutsetning for at velgerne skal legge stemmeseddelen rett i urnen er at stemmemottaker har online tilgang til det elektroniske manntallet, slik at en sikrer at velger ikke får godkjent mer enn en stemme. Tilgang til online manntall krever tilstrekkelige oppetider, teknisk utstyr og kommunikasjon. Det kan skje at manntallet midlertidig vil være utilgjengelig for stemmemottaker når velgeren ønsker å avgi stemme. Her vil det ikke være mulig å krysse velgeren av i manntallet og godkjenne stemmegivningen. I disse tilfellene skal det benyttes en midlertidig beredskapsprosedyre,det vil si at man benytter stemmeseddelkonvolutt som sammen med valgkortet legges i en egen beredskapskonvolutt så lenge det elektroniske manntallet ikke er tilgjengelig. Stemmegivningen må godkjennes av valgstyret i etterkant. Beredskapsprosedyren skal kun benyttes når det online manntallet ikke er tilgjengelig. Når manntallet igjen er tilgjengelig skal velger legge stemmeseddel direkte i urnen slik hovedregelen tilsier. Kommunene må selv skaffe beredskapskonvolutter. Disse bør skille seg fra omslagskonvolutten. Det er ikke krav til en bestemt farge. Det vil bli fastsatt forskriftsbestemmelser om beredskapsrutiner og beredskapskonvolutter. Vi minner om at kommunene må sikre internettilgang i sine valglokaler, se nedenfor om ev. bruk av Simula-bokser. 2. Bruk av stemmeseddelkonvolutt i "scerli e til eller" 8-4 4 I enkelte tiffeller vil det ikke være hensiktsmessig eller praktisk mulig å følge hovedregelen med å legge stemmeseddelen direkte i urnen. Særskilte forhold kan tilsi at det enkelte steder ikke er mulig å få på plass tilstrekkelig infrastruktur til å sikre Side 9
online manntall. Forholdet kan også være at det er særlig krevende å bringe med urne og utstyr når stemme avgis hjemme. Ved stemmegivning, for eksempel i fengsel, hvor det gjerne er mange som tilhører andre kommuner og som uansett må bruke stemmeseddelkonvolutt, kan det også tenkes at alle velgere bør avgi stemme etter samme prosedyrer, for å sikre tilstrekkelig hemmelighold. Også ved ambulerende stemmemottak kan det være vanskelig å sikre online tilgang til manntallet. I disse tilfellene må det brukes stemmeseddelkonvolutter som sammen med valgkortet legges i en omslagskonvolutt. Valgstyret tar stilling til om stemmegivningen skal godkjennes. Det er bare i særlige tilfeller hovedregelen kan fravikes. Dette er altså et unntakstilfelle som bare kan benyttes der det er foretatt en grundig vurdering av behovet og om det foreligger et slikt tilfelle. Det særlige tilfellet skal knytte seg til et foreliggende forhold, eller en oppstått situasjon. Særskilte forhold kan for eksempel være knyttet til kjente tekniske problemer lokalt, fordi det er særlig upraktisk eller vanskelig å få stabil tilgang til manntallet online. Av hensyn til hemmelighold bør flest mulig avgi stemme rett i urnen. Det er den enkelte kommune som bestemmer når stemmegivning bør avgis etter dette unntakstilfellet. 3. Hvis vel er ikke finnes i manntallet eller allerede er av sset forskrift Som på valgdagen kan det skje at velger ikke finnes i manntallet eller alt er avkrysset for godkjent stemmegivning. I disse tilfellene får velger avgi stemme, men stemmeseddelen skal ikke legges direkte i urnen. Stemmen skal legges i en stemmeseddelkonvolutt som sammen med valgkortet legges i en omslagskonvolutt. På valgdagen benyttes særskilt omslag i slike tilfeller, det skal kommunen fortsatt bruke. Departementet mener imidlertid det er mer hensiktsmessig å bruke en omslagskonvolutt ved forhåndsstemmegivningen og vil forskriftfastsette dette. Vel er som er manntallsført i annen kommune 8-4 5 Forhåndsstemmer avgitt av velgere som er manntallsført i en annen kommune, skal fortsatt bruke stemmeseddelkonvolutt som sammen med valgkortet legges i en omslagskonvolutt. Dette fordi slike stemmer skal sendes til valgstyret i rett kommune for etterfølgende prøving. Det er ikke mulig for velgerne å legge stemmeseddelen rett i urnen i disse tilfellene. Side 10
Grafisk oversikt over de ulike tilfeller: Mottak av forhåndsstemmer innenriks fra 12. augus - Valgloven 8-4d Stem el å stemmeseddelen For å sikre at velger bare får godkjent én stemme skal alle stemmesedler stemples slik ordningen er på valgtinget. Dette gjelder både stemmegivninger som skal rett i urnen og de som skal legges i stemmeseddelkonvolutt. Dette betyr at alle velgere, uavhengig av om stemmen skal legges I urne eller i stemmeseddelkonvolutt, må vises til avlukket først. Når vedkommende deretter kommer til stemmemottaker tas det stilling til hvilken prosedyre som skal benyttes videre. Ved opptelling skal stemmesedler lagt rett i urne forkastes dersom de ikke har stempel. Eventuelle ustemplede stemmesedler i stemmeseddelkonvolutt skal stemples av valgfunksjonæren når konvolutten åpnes, innholdet kontrolleres og det tas stilling til stemmegivningen. Dette vil være samme prosedyre som følges når stemmesedler i særskilt omslag ved valgtinget ikke er stemplet. Stemmesedler lagt i stemmeseddelkonvolutt skal altså ikke forkastes på grunn av manglende stempel. I disse tilfellene skyldes manglende stempel feil fra stemmemottakeren. Stemmeseddelkonvolutten erstatter stempelet og det er ikke tvil om at stemmeseddelen er gyldig. Bestemmelser om dette vil bli foreslått forskriftsfastsatt. Side 11
Valgtingsstemmer og forhåndsstemmer skal telles adskilt. For å hindre sammenblanding mellom forhåndsstemmene og valgtingsstemmene stilles det krav om at stemplene skal være ulike for forhåndsstemmegivningen og valgtingsstemmegivningen. For å sikre hemmelighold kreves det i tillegg at det ikke skal fremgå av stempelet i hvilken kommune stemmen er avgitt. Stempel med kommunevåpen og lignende vil derfor ikke kunne benyttes. Kommunene må selv skaffe slike stempler. Stemmeseddelkonvolutten skal limes i "en For å sikre kravet til hemmelighold skal stemmeseddelkonvolutten limes igjen. Konvoluttene vil bli produsert med selvklebende lukking og påtrykt tekst som sier at konvolutten skal limes igjen. Dersom velgeren ikke har limt konvolutten igjen, skal stemmemottakeren gjøre det. Manglende gjenliming av konvolutten har ikke konsekvenser for gyldigheten av stemmeseddelen. Valgkortet Dagens valglov påbyr utsending av valgkort. Det er ikke foreslått å endre på dette, men i 2013 skal departementet sørge for utsending av valgkort. I de tilfeller velger ikke skal legge stemmeseddel direkte i urnen skal stemmeseddelkonvolutt benyttes. I disse tilfellene må valgkort følge stemmeseddelkonvolutten. Dersom velgeren ikke har med valgkort skrives det ut et manuelt duplikatvalgkort, eller velgerens valgkort skrives fra EVA Departementet understreker at kommunene selv må besvare henvendelser fra velgerne vedrørende manntallet og valgkort. Som nevnt har alle kommuner tilgang til et landsdekkende manntall gjennom EVA. Urner Kommunen må bruke egen urne i de tilfeller velger selv legger stemmeseddelen rett urnen. For å hindre sammenblanding må det også brukes egen urne i de tilfeller det benyttes beredskapskonvolutter. For øvrige stemmegivninger bestemmer kommunene selv om det skal benyttes en eller flere urner. Velgere skal imidlertid selv legge stemmeseddelen i urnen. Konvolutter Kommunene må selv skaffe beredskapskonvolutter og omslagskonvolutter. Disse skal ha en størrelse tilpasset stemmeseddelkonvolutten og valgkortet. I tillegg skal konvoluttene ha vindu, slik at informasjon på valgkortet vises gjennom vinduet. For øvrig vil det ikke være krav til bestemt farge på konvoluttene. Det viktigste er at beredskapskonvolutter skiller seg fra omslagskonvolutter. Departementet vil i forskriften fastsette nærmere bestemmelser om dette. Antallet val nks'onærer ved stemmemottak Tidspunktet for godkjenning av forhåndsstemmegivningen flyttes. Derfor innføres det krav om at det skal være to stemmemottakere til stede. Dette tilsvarer krav på Side 12
valgtinget. Valgordningen krever allerede at stemmestyret ved valgtinget skal bestå av minst tre personer, og at det skal være to tilstede når velgeren avgir stemme utenfor valglokalet. Videre skal det være to stemmemottakere på ambulerende forhåndsstemmemottak og institusjonsstemmegivning, og ved godkjenning av forhåndsstemmegivningene. I tillegg til dette er det et generelt krav til etablering av betryggende rutiner for oppbevaring i alle faser av valggjennomføringen. Når tidspunkt for godkjenning flyttes er det derfor nødvendig å innføre krav om at to stemmemottakere skal være tilstede under forhåndsstemmegivningen. Dette for å sikre tilliten til valgordningen, og beskytte valgfunksjonærer mot mistenkeliggjøring. Målin av nettverkstil an i val okaler De nye reglene for forhåndsstemmegivning stiller krav til pålitelig nettverkstilgang i forhåndsstemmelokalene. Kommunene må sikre at lokalene har stabil nettilgang. Departementet anbefaler derfor at kommunene måler hvor god nettverkstilgang det enkelte valglokale har. På denne måten kan en sikre online tilknytning til manntallet gjennom stemmegivningen. En måte å gjøre dette på er å utplassere kommunikasjonsnoder i lokalene. Dette er små bokser som koples til en fastlinje og to mobilabonnementer. Disse gjør målinger av nettilgangen over tid. Nodene vil fungere både som målenoder før valget og sørge for tilgang til mobilkommunikasjon for avkrysser-pc'ene under valget. Departementet har inngått en avtale med Simula-senteret om levering av noder til forhåndsstemmelokaler i alle kommuner. Enhetene sikrer pålitelig internettforbindelse i forhåndsstemmelokalene ved å benytte ulike mobilnett i tilfelle fastlinjen "faller ut". Kommunene oppfordres sterkt til å installere disse enhetene i alle forhåndsstemmelokaler for valget i 2013, og i opptellingslokalet i kommunen valgnatten. Ytterligere informasjon om kommunikasjonsnodene og hvordan de bestilles fumes på valgmedarbeiderportalen. Departementet legger til grunn at bestemmelsen trer i kraft med virking for valget 2013, i tråd med forslaget i proposisjonen. B) Manntall Statlig ansvar Som følge av etablering av et nytt statlig eid valgdatasystem foreslås det at staten overtar ansvaret for oppretting av manntallet og bearbeiding av de oppdateringene som kommer fra Skattedirektoratet (SKD). Det vil si at departementet overtar kommunens ansvar for selve opprettelsen av manntallet og for den delen av oppdateringene som gjøres maskinelt. Departementet mottar oppdateringer fra SKD og legger disse inn i EVA. På denne måten har alle kommuner og fylkeskommuner tilgang til et landsdekkende elektronisk manntall. Departementet sørger for at manntallet blir oppdatert. Bakgrunnen for forslaget er at et korrekt og pålitelig manntall er nødvendig Side 13
for å sikre prinsipper om allmenn stemmerett, og at statlige myndigheter i sterkere grad bør ha ansvar for etableringen av manntall ved valg. Det enkelte valgstyre vil ha ansvar for å oppdatere manntallet med eventuelle manuelle endringer som ikke kommer via oppdateringene fra SKD. Dette gjelder kun innføring av norske statsborgere som har bodd i utlandet i mer enn 10 år og som søker og avgir stemme innen utgangen av valgdagen, samt oppretting av feil etter klage som ikke er en del av oppdateringene som kommer fra SKD. Alle andre endringer i manntallet skjer via automatiske oppdateringer fra SKD. Gjennom EVA vil det være mulig å produsere manntall på papir som skal brukes i valglokalene på valgdagen, til utlegging av manntallet til offentlig ettersyn og til partier som ber om det. Det er valgstyrets ansvar å sørge for utskrift og kvalitetssikring av manntallene som skal benyttes til avkryssing valgdagen. Merk spesielt at kommunene på valgdagen må benytte papirmanntall. Det skal ikke krysses av elektronisk i manntallet på valgdagen (med unntak av de 15 kommunene hvor det gjennomføres forsøk med dette ved valget i 2013). Foreløpig manntall Utover selve manntallet som benyttes ved valget, har valgmyndighetene behov for manntallsopplysninger for forberedelse av valget. Dette gjelder blant annet for kontroll av listekandidater, underskrifter på listeforslag og til å bestemme eventuelle endringer i kretsinndeling. Departementets har foreslått at det skal foreligge et foreløpig manntall til disposisjon for valgmyndighetene fra 2. januar 1 valgåret. Det foreslås også at bruksområdet for det foreløpige manntallet utvides til å omfatte nødvendige forberedelser av valget, som stemmekretsinndelingen, i tillegg til kontroll og behandling av listeforslag. Det foreløpige manntallet skal oppdateres av SKD en gang per måned frem til skjæringsdatoen. Kommunene vil i år få ti1gang til manntallet 2. april 2013. Frysdato Det foreslås at manntallet fryses lørdag før valgdagen når den siste overføringen fra SKD er mottatt. Manntallet oppdateres basert på meldinger fra SKD frem til lørdag før valgdagen, dette sikrer et likt manntall for hele landet når valgtinget åpner. Det gjøres unntak for utenlandsboende norske statsborgere som har avgitt forhåndsstemme i rett tid og samtidig søker om innføring i manntallet. Valgstyrene fører disse velgerne inn manntallet selv. Dette gjelder for forhåndsstemmer med manntallssøknader som mottas frem til og med fristen kl 21.00 på valgdagen. Side 14
Utvidet forskriftshjemmel Når statlig myndighet overtar ansvaret for oppretting og oppdatering av manntallet må forskriftshjemmelen utvides til å omfatte statlig myndighets tilgang til og behandling av manntallsopplysninger. Videre foreslås det at oppdateringsintervaller, inklusive for det foreløpige manntallet, fastsettes i forskrift. Det foreslås i tillegg at det i forskrift fastsettes regler for uttrekk av folkeregisteret basert på stemmevilkårene til bruk for testformål. C) Egnethet og tilgjengelighet til valglokaler Departementet har foreslått to endringer på dette området. For det første er det foreslått at valgforskriftens bestemmelser om tilgjengelighet flyttes til valgloven. For det andre er det foreslått at det presiseres 1 valgloven at stemmegivningen skal foregå i egnet og tilgjengelig valglokale også på valgtinget. Forslagene er kun en presisering av gjeldende rett, og innebærer ingen forandring i kommunenes plikter. Departementet mener at en opprydding i regelverket på dette området vil bidra til at bestemmelsene blir enklere å finne frem 1, og vil innebære en større grad av harmonisering av valglovens regler om forhåndsstemmegivning og stemmegivning på valgtinget. Departementet legger til grunn at bestemmelsen kan tre i kraft med virking for valget i 2013. Departementet legger til grunn at endringsforslagene i pkt. A-C kan tre i kraft med virkning for valget i 2013. D) Frist for innlevering av listeforslag (iverksettes fra 2015) Det er foreslått at tidspunktet for innlevering av listeforslag endres fra midnatt til kl. 12 den 31. mars i valgåret, og at tidspunkt for tilbakekalling av listeforslag endres fra midnatt til kl. 12 den 20. apri1. Endringene vedrørende tidspunkt for innlevering og tilbakekalling av listeforslag vil tidligst tre i kraft 1. januar 2014, og dermed først gjøres gjeldende for kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 12015. E) Endring av valgforskriften 19 Departementet vedtok 8. februar 2013 endringer i valgforskriften 19 om krav til utforming av stemmesedler ved stortingsvalg. Endringen er tilgjengelig på valgmedarbeiderportalen og på lovdata. Det tas sikte på at ytterligere forskriftsendringer vil bli vedtatt etter vedtagelse av lovproposisjonen i Stortinget. Disse Side 15
sendes kommunene og fylkeskommunene på høring om kort tid. Med hilsen Hans Petter F. Gravdahl (e.f.) avdelingsdirektør Marianne Riise fagdirektør Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. KOPI Fylkesmennene Side 16
Post Kaford Fra: Dyrstad Anne Lene <Anne-Lene.Dyrstad@krd.dep.no> Sendt: 15. mars 2013 10:54 Til: Dyrstad Anne Lene Emne: Stortings- og sametingsvalget 2013 - Orientering om lovforslag i Prop. 52 L (2012-2013) og fastsettelse av endringer i valgforskriften Vedlegg: Stortings- og sametingsvalget 2013 - Orientering om lovforslag i Prop. 52 L (2012-2013) og fastsettelse av endringer i valgforskriften.pdf Til alle kommuner ved valgstyret og alle fylkeskommuner ved fylkesvalgstyret. Se vedlagte saksdokument. Med vennlig hilsen Anne Lene Dyrstad førstekonsulent Kommunal- og regionaldepartementet Kommunalavdelingen - Seksjon for valg og lokaldemokrati tlf. 22 24 67 98 Side 17
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2011/4790-2 Arkiv: 124 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: 18.02.2013 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/13 Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg 01.03.2013 11/13 Kåfjord Kommunestyre 29.04.2013 Rullering boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune Vedlegg 1 Rullering boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune Saksprotokoll i Kåfjord Hovedutvalg for oppvekst og omsorg - 01.03.2013 Behandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Rullering av boligsosial handlingsplan med følgende tiltak vedtas: Kartlegge behovet for omsorgsboliger og avlastningsboliger og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkninga. Bidra til økt bolyst (og tilflytting) Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Reforhandle avtale med UngBo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for Kåfjord kommune, samt ivareta vaktmesteroppgaver. Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for bevegelseshemmede, fortrinnsvis i samarbeid med UngBo AS I samarbeid med UngBo AS bygge/etablere tilpassa og «forsterka» omsorgsboliger ved helsesentret på kort og lang sikt. Familiens hus Nye boformer for eldre Side 18
Rådmannens innstilling 1. Rullering av boligsosial handlingsplan med følgende tiltak vedtas: Kartlegge behovet for omsorgsboliger og avlastningsboliger og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkninga. Bidra til økt bolyst (og tilflytting) Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Reforhandle avtale med UngBo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for Kåfjord kommune, samt ivareta vaktmesteroppgaver. Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for bevegelseshemmede, fortrinnsvis i samarbeid med UngBo AS I samarbeid med UngBo AS bygge/etablere tilpassa og «forsterka» omsorgsboliger ved helsesentret på kort og lang sikt. Familiens hus Nye boformer for eldre Saksopplysninger Kåfjord kommunes boligsosiale handlingsplan er for perioden 2006 2010. Denne er nå rullert og legges fram til politisk behandling. Rullering er bygd på de tiltak som ble vedtatt i 2010, og satt helhetlig inn det som planverk som er utarbeidet/under utarbeidelse og som berører boligsosialt arbeid; Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot 2023 Helse- og sosialplan Psykiatriplan Rehabiliteringsplan Ruspolitisk handlingsplan I tillegg er kommuneplanens overordna tekstdel, og kommuneplanens arealdel under utarbeidelse. Vurdering Målet med en boligsosial handlingsplan er å få en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene, og mellom UngBo AS og Kåfjord kommune. Ved å samordne ressursene kan en oppnå større effektivitet, og økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Muligheten for en bedre utnyttelse av boligmassen vil også være tilstede. Kåfjord kommunes målsetting er å Gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe bolig til unge og vanskeligstilte (utsatte) grupper Økt informasjon om kommunens og Husbankens virkemidler Tilby tjenester som forebygger kognitiv svikt og ensomhet, hvor lokalsamfunnet også involveres. Rådmannens tilrådning Kåfjord kommunes hovedutfordringer er knyttet til nedgang til folketallet, demografiske endringer og mangel på kompetent arbeidskraft. Kommunen har valgt fire områder/dimensjoner i sitt styrings- og ledelsessystem; Samfunn og samhandling Brukere og tjenestekvalitet Side 19
Organisasjon og medarbeiderutvikling Økonomi og ressursstyring. Ser en styringskortene i sammenheng med de boligsosiale utfordringene og Strategisk plan for helse og omsorg i Kåfjord mot 2023, utpekes følgende hovedområder: Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder bolig med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det pga alder, funksjonshemming eller av andre årsaker Gruppen eldre i vår kommune er økende, og for at tjenesteytinga til denne gruppa skal bli god nok må nye boformer vurderes, som utbygging av flere leiligheter rundt et fellesområde. På kort sikt er det viktig å skaffe tilveie botilbud for brukere som har behov for ekstra ressurser. Dette gjelder forsterka/tilpassa omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Gjennom et samarbeid med UngBo AS bør dette kunne realiseres relativt raskt. Det bør vurderes å inngå en kontrakt med UngBo AS om bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg for Kåfjord kommunes behov for tjenesteyting. Tiltaksoversikten i planen, som er i ikke-prioritert rekkefølge er som følger; Kartlegge behovet for omsorgsboliger og avlastningsboliger og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkninga. Bidra til økt bolyst (og tilflytting) Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Reforhandle avtale med UngBo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for Kåfjord kommune, samt ivareta vaktmesteroppgaver. Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for bevegelseshemmede, fortrinnsvis i samarbeid med UngBo AS I samarbeid med UngBo AS bygge/etablere tilpassa og «forsterka» omsorgsboliger ved helsesentret på kort og lang sikt. Familiens hus Nye boformer for eldre Med ovenstående som bakteppe tilrår rådmannen at rullering av boligsosial handlingsplan for Kåfjord kommune vedtas slik den er framlagt, men ser at ny kartlegging må danne grunnlaget for en ny rullering av planen innen rimelig tid. Side 20
Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Boligsosial handlingsplan 1 Side 21
Innhold Innledning... 3 1.1 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset... 3 1.2 Foreliggende planer og pågående planarbeid som berører kommunens bolig sosiale arbeid... 3 2 Målsettinger og utfordringer... 3 2.1 Målsettinger og strategier... 3 2.2 Kåfjord kommunes målsettinger og strategier innenfor boligsosialt arbeid... 4 2.3 Hovedutfordringer... 4 3 Kommunens boligmasse og andre aktører... 4 3.1 Kommunens boligmasse... 4 3.2 Andre boliger i kommunen... 5 3.2.1 Sosialtjenestens bruk av det private/kommunale leiemarkedet... 5 3.3 UngBo AS... 5 4 Økonomi... 5 4.1 Økonomiske virkemidler... 5 4.2 Kommunens forvaltning av husbankens personrettede virkemidler... 6 4.2.1 Organisering... 6 4.2.2 Økonomisk rådgivning... 6 5 Tiltak... 7 5.1 Tiltaksoversikt... 7 6 Avslutning... 7 2 Side 22
1. Innledning Boligsosial handlingsplan for Gàivouna / Kåfjord ble vedtatt av kommunestyre i sak 47/06 Boligsosial handlingsplan skal være en del av kommuneplanen, med de juridiske føringer dette medfører. En boligsosial handlingsplan er rettet mot personer som på grunn av mangel på økonomiske ressurser, eller som av fysiske, psykiske eller sosiale årsaker ikke har mulighet til å skaffe seg bolig, bli boende i en god bolig i et godt bomiljø, eller har en uegnet bolig. Målet med en boligsosial handlingsplan er å få en mer samkjørt boligpolitikk mellom sektorene, og mellom UngBo AS og Kåfjord kommune. Ved å samordne ressursene kan en oppnå større effektivitet, og økt kunnskap om boligbehovet i kommunen. Muligheten for bedre utnyttelse av boligmassen vil også være tilstede. Prosessen med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan vil videre være en mulighet til å tilegne seg økt kunnskap om statlige virkemidler, og kunne oppnå en bedre og målrettet bruk av virkemidlene. 1.1 Planomfang og hvilke behov planen fokuserer på er begrenset En person med utilfredsstillende boforhold er en person som av ulike årsaker ikke har tilstrekkelig tilpasset bolig eller tilstrekkelig bistand til å kunne fungere optimalt ut fra sine muligheter i egen eller leid bolig. Det er tidligere registrert om lag 30 hushold, hvorav 17 var vanskeligstilte hushold. Bistands behov i forhold til lovpålagte rettigheter ut over kommunens ansvar for gi et boligtilbud til de som har behov for dette er ikke berørt i planen. 1.2 Foreliggende planer og pågående planarbeid som berører kommunens bolig sosiale arbeid Kåfjord kommune har utarbeidet og har under utarbeidelse følgende planer som berører boligsosialt arbeid, og som beskriver behovet til forskjellige grupper; Strategisk plan for helse- og omsorg i Kåfjord mot 2023 Helse- og sosialplan Psykiatriplan Rehabiliteringsplan Ruspolitisk handlingsplan I tillegg er kommuneplanens overordna tekstdel, og kommuneplanens arealdel utarbeidelse. 2 Målsettinger og utfordringer 2.1 Målsettinger og strategier Målsettinger og strategier for gjennomføring av disse i en virksomhetsplan, vil i et plansystem som fungerer fragmentert, og hvor tiltak i de ulike planene kommunen har, ikke ses i sammenheng før tiltakene prioriteres inn i økonomiplan og i budsjettsammenheng. Hovedmålet i norsk boligpolitikk er at alle skal ha et godt og trygt bomiljø. For Kåfjord kommune er det sentralt at innbyggerne skal ha mulighet til størst mulig grad av egenmestring som gir trygghet og god livskvalitet, samt at den enkelte innbygger har mulighet til å kunne bo hjemme så lenge som mulig. Egen bolig er et sentralt fundament i menneskers livskvalitet. 3 Side 23
2.2 Kåfjord kommunes målsettinger og strategier innenfor boligsosialt arbeid Kommunen skal bistå med og bidra til at alle som ønsker det skal kunne eie eller leie en tilfredsstillende bolig Gi tilstrekkelig hjelp til å skaffe bolig til unge og vanskeligstilte (utsatte)grupper Økt informasjon om kommunens og Husbankens virkemidler Tilby tjenester som forebygger kognitiv svikt og ensomhet, hvor lokalsamfunnet også involveres. Å bistå vanskeligstilte med å skaffe en tilfredsstillende bosituasjon kan være utfordrende pga; Kommunens økonomiske ressurser er begrenset Husbankens virkemidler er begrenset Planens målsetting fokuserer derfor på målsettinger som er relatert til hva som oppfattes som realistisk å gjennomføre. 2.3 Hovedutfordringer Kåfjord kommunes hovedutfordring er knyttet til nedgang i folketallet, demografiske endringer og mangel på kompetent arbeidskraft. Med dette som bakteppe samt tidligere kartlegging avtegnes følgende hovedutfordringer; Ut fra beregninger gjort av statistisk sentralbyrå vil det være ca 469 personer i 2015 som er eldre enn 67 år. Allmennhelsetilstand sett i sammenheng med alder tilsier at mange eldre vil være i stand til å klare seg selv, forutsatt tilrettelegging av bolig. Kommunens politikk er at eldre skal få bli boende i sin egen bolig så lenge som mulig. Bidra til tilpasning av bolig for funksjonshemmede, da det er viktig at denne gruppen får en bolig som over tid fungerer i forhold til bevegelsesvansker og annen funksjonshemming. En stor utfordring i vår kommune er kulturelt betinget, i og med at en del voksne, da fortrinnsvis menn av ulike grunner blir boende hjemme sammen med sin familie. Ut fra kjennskap til de henvendelser som blir gjort til kommunen angående akuttboliger, er det sterke ønsker om at akuttboligen er i den delen av kommunen som søker bor i. Årsaken til det er at den enkelte ønsker å ha mulighet til å bo i den delen av kommunen hvor en har sitt nettverk, også når problemene hoper seg opp. 3 Kommunens boligmasse og andre aktører 3.1 Kommunens boligmasse Antall nye leiligheter og eneboliger som tas i bruk årlig varierer, og bygges spredt over hele kommunen. Kåfjord kommune solgte sin boligmasse til Ungbo AS i 2009, og har nå sykehjemsplasser og omsorgsboliger, disse tildeles etter ulike kriterier. Kåfjord helsesenter 30 sengeplasser og 1 akuttseng Marielund omsorgbolig 2 leiligheter. Begge er tilrettelagt for bevegelseshemmede 4 Side 24
3.2 Andre boliger i kommunen For korttidsleie og ved akutt behov brukes bl. Manndalen sjøbuer. Djupvik- og Nordmannvik bo- og servicesenter kan defineres som et bokollektiv med til sammen 4 hybler. Manndalen sanitetsforening har 5 leiligheter. 3.2.1 Sosialtjenestens bruk av det private/kommunale leiemarkedet NAV-Kåfjord har flere saker der søkere får innvilget økonomisk hjelp etter lov om sosiale tjenester til depositum, men da primært i kommunale leiligheter og i form av garantier. NAV-Kåfjord disponerer en akuttbolig i Olderdalen, uterover dette må på ordinær måte. Men NAV-Kåfjord kan be om at folk prioriteres ut fra den situasjonen de er i, som konflikter, samlivsbrudd etc. Boligbehovet er i perioder større enn det som i dag finnes av boliger, både kommunalt og privat. Det er tilnærmet umulig for vanskeligstilte å komme inn på det private leiemarkedet. Private utleiere velger selv hvem de vil leie ut til, og da vil de som er vanskeligstilt ofte ikke komme i betraktning. Hvor stor del av sosialbudsjettet som går til dekning av boutgifter kan variere noe, men ca 25-30 % går til dekning av boutgifter. 3.3 UngBo AS Kåfjord kommune solgte sin boligmasse til UngBo AS i 2009. UngBo AS har til sammen 58 leiligheter hvorav 7 er tilrettelagt for bevegelseshemmede. Kåfjord kommune har fortrinnsrett til leie ved ledighet av den boligmasse som ble solgt til UngBo AS. 5 leiligheter på Løkvoll var klare til innflytting slutten av 2012/begynnelsen av 2013. Kåfjord kommune har fortrinnsrett til leie for disse, primært gjelder dette for gruppen rus/psykiatri. 4 Økonomi 4.1 Økonomiske virkemidler Kåfjord kommune er med på Husbankens ordning med startlån. Denne låneordningen brukes til anskaffelse og utbedring av bolig, samt refinansiering. Låneordninga er behovsprøvd og førstegangs-etablerere er prioritert. NAV-Kåfjord administrerer låneordninga. Kåfjord kommune har ingen egne tilskuddsordninger til boliganskaffelse, men forvalter Husbankens tilskudd til etablering og tilpasning. Boligtilskudd til tilpasning blir hovedsakelig brukt til eldre og funksjonshemmede. Kåfjord kommune har fått tildelt mellom 100.000,- 150.0000,- de siste år til begge tilskuddsordningene, dvs boligtilskudd til tilpasning og til etablering. Tilskudd til begge ordningene er så begrenset til småkommuner, at det må foretas meget streng prioritering. Etterspørselen etter boligtilskudd er langt større enn de midler kommunen får tildelt. Statens bostøtteordning bidrar til at svake grupper som eier eller leier i mange tilfeller kan få mulighet til å bo i egne boliger. 5 Side 25
4.2 Kommunens forvaltning av husbankens personrettede virkemidler Kåfjord kommune har ikke lengre en egen tilskuddsordning for unge som skal etablere seg med egen bolig i kommunen. Husbanken forvalter en rekke økonomiske virkemidler rettet mot ulike målgrupper og formål. Kommunen kan selv velge å saksbehandle enkelte av disse virkemidlene, mens andre virkemidler utelukkende saksbehandles av Husbanken. I Kåfjord kommune saksbehandler NAV-Kåfjord boligtilskudd. Kommunen informerer på kommunens hjemmeside, aviser og gjennom publikums henvendelser til NAV. Etterspørselen av boligtilskudd og tilpasningstilskudd (utbedring) er langt større enn rammen som er satt til disposisjon. Det er derfor nødvendig å foreta prioritering blant søkere som i utgangspunktet ville vært kvalifisert for ordningen. Søknadene vil i slike situasjoner bli vurdert opp mot hverandre, og et avslag kan begrunnes med at søknaden ikke er prioritert sammenholdt med andre søknader. Gruppa som blir prioritert når det gjelder søknad om tilskudd til tilpasning består av funksjonshemmede, eldre og andre vanskeligstilte. Dersom rammen hadde vært større ville langt flere få maksimalt tilskudd og dermed være i stand til å gjøre litt større utbedringer som gir en god bolig over tid. Tilskudd til etablering er behovsprøvd og gis til boliganskaffelse prioritert spesielt for funksjonshemmede pga. begrensede midler. Disse ordningene er med til å bistå de vanskeligstilte på boligmarkedet. 4.2.1 Organisering Når det gjelder boligtilskudd til tilpasning (utbedringstilskudd) og etablering foretas en hovedtildeling på vårparten etter kunngjøring med søknadsfrist. Søknadene behandles administrativt. Bostøtte administreres av NAV-Kåfjord 4.2.2 Økonomisk rådgivning Økonomisk rådgivning ytes av NAV-Kåfjord ved behov og der søkerne selv ønsker det. 6 Side 26
5 Tiltak Kåfjord kommune har valgt fire målområder/dimensjoner i sitt styrings- og ledelsessystem. Krav og resultatindikatorer i styringskortene er knyttet til følgende områder: 1. Samfunn og samhandling 2. Brukere og tjenestekvalitet 3. Organisasjon og medarbeiderutvikling 4. Økonomi og ressursstyring Ser en styringskortene i sammenheng med de boligsosiale utfordringene og Strategisk plan for helse og omsorg i Kåfjord mot 2023, utpekes følgende hovedområder; Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det pga alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Gruppen eldre i vår kommune er økende, og for at tjenesteytinga til denne gruppa skal bli god nok må ny boformer vurderes, som utbygging av flere leiligheter rundt et fellesområde. På kort sikt er det viktig å skaffe tilveie botilbud for brukere som har behov for ekstra ressurser. Dette gjelder forsterka/tilpassa omsorgsboliger og avlastningsleiligheter. Gjennom et samarbeid med UngBo AS bør dette kunne realiseres relativt raskt. Det bør vurderes å inngå en kontrakt med UngBo AS om bygging, forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling av bygg for Kåfjord kommunes behov for tjenesteyting. 5.1 Tiltaksoversikt Med et forventet resultat om at alle med behov skal få et tilpassa bo- og avlastningstilbud, foreslås følgende tiltak i ikke-prioritert rekkefølge; Kartlegge behovet for omsorgsboliger og avlastningsboliger og finansieringsmuligheter (tilskudd) basert på helsetilstanden i befolkninga. Bidra til økt bolyst (og tilflytting) Satse på opprusting/utbygging av ett funksjonelt og robust helsesenter i Kåfjord Reforhandle avtale med UngBo AS med sikte på at de bygger og vedlikeholder bo- og avlastningsenheter for Kåfjord kommune, samt ivareta vaktmesteroppgaver. Bygge/kjøpe flere boenheter og avlastningsleiligheter for bevegelseshemmede, fortrinnsvis i samarbeid med UngBo AS I samarbeid med UngBo AS bygge/etablere tilpassa og «forsterka» omsorgsboliger ved helsesentret på kort og lang sikt. Familiens hus Nye boformer for eldre 6 Avslutning Innbyggerne i Kåfjord bør få bo hjemme lengst mulig, i et godt og trygt bomiljø. Satsing på hjemmebasert omsorg og samarbeid med UngBo AS, grendelag, husflidslag og andre private organisasjoner kan gi desentraliserte forsterka botilbud og aktivitetstilbud. Dette blir meget viktig i fremtidens Kåfjord for å kunne i vareta grunnlaget for egenmestring og utvikling hos befolkninga i alle deler av kommunen. Dette vil gi kunne gi innbyggerne i Kåfjord kommune en trygghet for liv og helse i framtida. KÅFJORD DER ALT ER MULIG 7 Side 27
GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Arkivsaknr: 2010/5436-34 Arkiv: 1940/1/81 Saksbehandler: Gunn Andersen Dato: 19.04.2013 Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 12/13 Kåfjord Kommunestyre 29.04.2013 Ny behandling; Søknad om dekning av utgifter til reguleringsplan Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad om dekning av utgifter for reguleringsplanarbeid - Djupvik Camp og Maskin AS 2 Mail Rådmannens innstilling Djupvik Camp og Maskin AS sine utgifter til reguleringsplanarbeid på sjøsiden av lokalveien dekkes ikke. Avslaget begrunnes med at private aktører selv dekker utgifter til eget reguleringsformål. Det er kun i særlige allmennyttige formål at kommunen dekker private aktørers utgifter i forbindelse med regulering. Rådmannen vurderer ikke Djupvik Camp og Maskin AS sin virksomhet av en slik samfunnsmessig karakter. Saksopplysninger Saken var sist oppe til behandling i kommunestyremøtet i desember 2012, hvor den ble vedtatt utsatt på grunnlag av manglende opplysninger. Kort oppsummert: Djupvik Camp og Maskin AS søkte i februar 2012 om dekning av utgifter de har hatt med reguleringsplan for etablering av fiskecamp/vintercamp i Djupvik. Tidligere har virksomheten fått lovnad fra Kåfjord formannskap, i forbindelse med befaring, om at kommunen skal dekke utgiftene til ny plan (i forbindelse med flytting av areal for etablering) for turismeanlegg i Djupvik. Ved en inkurie ble det ikke ført møtebok fra befaringen. Bedriften har på grunn av flere forhold hatt utgifter til to reguleringer av reguleringer. De begynte arbeidet på sjøsiden av veien i Djupvik. Dette møtte motstand lokalt og det ble besluttet at anlegget burde etableres på landsiden av Nyveien/Havneveien. Side 28
Kostnader for reguleringsplanen som er vedtatt for anlegget (på landsiden av veien) står ubetalt hos AR-Ing AS (utfører av planarbeid). Disse fakturaer har gått til bestiller/oppdragsgiver; Djupvik Camp og Maskin AS. Denne mener Djupvik Camp og Maskin AS at skal være avsluttet fra deres side, da dette er kostnader kommunen skal ta, jamfør lovnader fra befaring og etter deres presisering også avtale med kommunens tidligere rådmann. Djupvik Camp og Maskin AS mener at Kåfjord kommune skal dekke alle kostnader bedriften har hatt til regulering for deres reiselivssatsning. Det har vært igangsatt 2 prosesser med regulering for Djupvik Camp og Maskin AS: 1. Første gang på sjøsiden av Havneveien: Kostnader dokumentert med kr. 87 800,- 2. Vedtatt plan hvor virksomheten er lokalisert i dag (ikke betalt). Kostnader på kr 84.000,- pluss mva dokumentert fra AR-Ing AS. Vurdering Viser innledningsvis til argumentasjon fra rådmannen i saksfremlegg til desembermøtet i kommunestyret, sak 80/12, se vedlegg. Kåfjord kommune kan ikke se at det fremkommer nye opplysninger i saken som har betydning for rådmannens tilrådning i saken. Innstillingen blir negativ i saken fordi det som hovedregel er slik at private aktører selv dekker utgifter til eget reguleringsformål. Det er derfor en oppgave for de private virksomheter. Djupvik Camp og Maskin viser i sine tilleggsopplysninger at de bringer skatteinntekter, reklame for kommunen og opptrer som en god markedsfører av Kåfjord. Dette er kommunen selvfølgelig glad for, og vi ønsker at alle næringsaktører og bedrifter skal lykkes med sine forretningsplaner. Kommunal regulering skjer etter kommunalt behov for regulering, helhetlig bruk av sentrumsområder for eksempel. I enkelte saker kan det vurderes annerledes. Da vurderes reguleringen av en slik karakter at denne bidrar med nytteverdi utover ens egen virksomhet. Djupvik Camp og Maskin AS mener at deres reiselivssatsning skal ses på same måte som Galleri Spåkenes sitt behov for regulering. Av kommunen er disse vurdert ulikt; Djupvik Camp og maskin AS sitt prosjekt med fiske- og vintercamp er en næringsvirksomhet med formål å drive turisme og skape inntekter gjennom sin reiselivssatsning. Den har betydning for eierne, ansatte og lokalsamfunnet. Nærmeste prosjekt å sammenligne med er anlegg for fisketurisme i Seidegenta i Kåfjord (k.sak 49/08), hvor gründeren selv har stått for alle reguleringskostnader. Galleri Spåkenes er vurdert som et signalprisjekt med regional betydning (Nord-Troms), og vil ha betydning for flere reiselivsbedrifter gjennom økt tilbud for gjestene og de besøkende, for opplæringsinstitusjoner og skoler i regionen og for kunstnere. Konseptet ble også vurdert mer som et infrastrukturkonsept enn et rent næringsprosjekt. Jamfør for øvrig tidligere saksfremlegg som er vedlagt. Konklusjon: Kåfjord kommune dekker normalt ikke utgifter private aktører har for å regulere areal til ulike formål. Det er altså kun i særlige allmennyttige formål at kommunen kan vurdere å dekke private virksomheter sine kostnader til reguleringsformål. Rådmannen vurderer ikke Djupvik Camp og Maskin AS sin virksomhet av en slik samfunnsmessig karakter. Side 29