Revens dvergbendelmark



Like dokumenter
Ekinokokker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Smitteverndagene 2012

Farlige parasitter hos rødrev Workshop Rødrev 2011

NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Rødreven som smittespreder. Knut Madslien Veterinær, seniorforsker Fagansvarlig vilthelse

bokmål fakta om hepatitt A, B og C

Sporbarhet og merking

HØRING - ENDRING AV FORSKRIFTER SOM OMFATTER INN- OG UTFØRSEL AV HUNDER, KATTER OG ILDERE

Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar

En foreløpig risikovurdering av innførsel av høy, halm og annet grovfôr fra EU og tredjeland

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)

Skrantesjuke. - og kan vi bruke beitene? Karen Johanne Baalsrud Mattilsynet, direktør planter og dyr. Kommunesamling i Buskerud 6.

CWD generell status og prøvetakingsrutiner fallvilt. Sigrid Heldal Mattilsynet Avdeling Telemark 2019

Vet. Ulf Erlandsen utdannet Berlin Tertnes & Gården Dyreklinikker

Hva med sykdommer på stillehavsøsters? Stein Mortensen

Bokmål Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet

Plathyhelminthes - flatorm

Zoonoserapporten 2012

Bokmål Fakta om Hepatitt A, B og C

Én helse. Helse og mattrygghet for dyr og mennesker. VKMs jubileumskonferanse Oslo Merete Hofshagen

ZOONOSER I ET KLIMAPERSPEKTIV. Solveig Jore Forsker, Zoonosesenteret Avdeling for helseovervåking

Zoonoserapporten 2011

Introduksjon. Forfattere Merete Hofshagen, veterinær, Dr.scient., Veterinærinstituttet. Karin Nygård, veterinær, Nasjonalt folkehelseinstitutt

Vaksinasjon mot blåtunge serotype 8

Skabb. Reidar Mehl Nasjonalt folkehelseinstitutt Avdeling for skadedyrkontroll 27. november 2005

Zoonoserapporten 1999

Zoonoserapporten 2013

Zoonoserapporten 2014

Ved reise til utlandet (EU/EFTA-land minus Sverige) kreves også vaksine mot rabies leptospirose

Innhold omslag

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

TEMA/HELSE: Har du tenkt deg ut og reise med hunden din?

Innledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet

Zoonoserapporten 2004

Villsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA

Fjellreven tilbake på Finse

Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell

Hvilke mikroorganismer kan være årsaken til de langvarige helseplagene etter Giardia-utbruddet i Bergen 2004? Torgeir Landvik

Utkast til forskrift om ikke-kommersiell forflytning av kjæledyr (kjæledyrforskriften)

Smitteforebygging. Åndalsnes Spesialinspektør Inger Mette Hogstad Mattilsynet, distriktskontoret for Romsdal

Innhold. Juli 2011 Trykk: eks Forsidefoto: Hanne Mari Jordsmyr og

CWD/Skrantesjuke og vegen vidare

Kakerlakker. Arnulf Soleng Avdeling for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt. Skadedyrdagene 2015

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Prionsjukdommen Chronic Wasting Disease (CWD) påvist hos villrein og elg i Norge

Vokterhunder og lovverket

Vaksinere nå? Informasjon om vaksinasjon og sykdommer hos hund

Zoonoserapporten 2002

Rabiesundersøkelse av 230 fangsta fjellrever på Svalbard

Parasitten Gyrodactylus salaris

MATTRYGGHET KJØTTETS TILSTAND 2012

VAKSINASJON MOT ANDRE SYKDOMMMER

Tørrflekksjuke forårsaket av sopper?

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

Fotråte: Bekjempelsen fortsetter

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: Faks: E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett:

HØRINGSBREV - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM VARSEL OG MELDING OM SJUKDOM HOS DYR

CWD-forskriften - midlertidige tiltak. Møte om CWD innsamling av elg og hjort Gardermoen 24. august 2016

Importrisikovurdering av gatehunder fra Øst-Europa

Fakta om hepatitt A, B og C og om hvordan du unngår smitte. Thai/norsk

Paratuberkulose. Årsak til paratuberkulose. Berit Djønne Seksjon for bakteriologi Veterinærinstituttet. Symptom. Smitteoverføring.

SALG AV ANTHELMINTIKA TIL HUND OG KATT I NORGE Evaluering av avvikling av unntak for reseptplikt for småpakninger og av revidert terapianbefaling.

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Norsk AlaskanMalamuteklubb. Oppdatering Polyneuropati

hos sau i Nord-Norge Arktisk landbruk Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

WWF etterlyser plan for oppnåelse av bestandsmål for bjørn i Norge

Til ansatte i Overhalla kommune

Jerv. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 26. april 2007

Naturfag for ungdomstrinnet

Småfe og varslingsplikt

2O15 NORM NORM - VET. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway

Fagdag 16.april Marit Skrudland. Mattilsynet

Hygiene - hvilke regler gjelder for servering i skolekantiner/matboder

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover

EHEC-situasjonen i Norge smitteverntiltak ved enkelttilfeller og under utbrudd

Barnevaksinasjonsprogrammet sett med folkehelsebriller

Meningokokksykdom. Smittsom hjernehinnebetennelse

Rabies - hundegalskap Oppdaterte råd for pre- og posteksponeringsprofylakse. Heidi Lange Avdeling smitte fra mat, vann og dyr Folkehelseinstituttet

Elg i Hedmark-Akershus-Østfold: tilstand og utfordringer. Erling J. Solberg NINA

Informasjon om Chronic Wasting Disease ( CWD) på hjortevilt og konsekvenser for årets jakt. Siv Svendsen

KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 546/2006. av 31. mars 2006

ÅRSMELDING Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import

Stortingets president Stortinget 0026 OSLO

Vaksinering av sau. Tore Skeidsvoll Tollersrud Helsetjenesten for sau

Risikofaktorer for salmonellose i Norge

Kakerlakker uønskede blindpassasjerer

Protozoa eincella parasittar

Resistente bakterier i mat hva vet vi og hva er bekymringen?

Hepatitt B Forebygging av perinatal smitte

Brita Næss Fagsjef gj Trygg Mat, Eurofins Norsk Matanalyse

Nr. 3/62 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 10. september 1999

Ulv. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

CWD-Skrantesjuke. Utbredelse, overvåkning og forvaltning Magne Andreas Cartfjord Mo, avdelingssjef Mattilsynet, avdeling Nordmøre og Romsdal

Ny dyresjukdom påvist hos vilt i Norge

4. hestehov 5. hvitveis 6. brennesle. 7. løvetann 8. blåklokke 9. rødkløver. 10. blåbær 11. markjordbær 12. multer

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Transkript:

Revens dvergbendelmark jorn.daltorp@havass.skog.no 14.februar i år kom nyheten om at revens dvergbendelmark var påvist ved Udevalla i Sverige, ca.10 mil fra norskegrensa. Dette er første gangen dvergbendelmarken er påvist i Sverige. Den er ikke påvist i Norge. Etter at første funnet ble gjort i Sverige, er den også påvist hos ytterligere en rev i Sverige gjennom deres nasjonale overvåkningsprogram. Norge har tilsvarende overvåkningsprogrammer som gjennomføres av Veterinærinstituttet. Det er viktig at man nå følger opp denne overvåkningen og sender inn prøver av felt rev. Påvisningen av denne parasitten har ført til at myndighetene har innført en rekke begrensninger for å hindre spredning. I første rekke gjelder dette restriksjoner på kryssing av landegrensa med hund, men ved en eventuell påvisning hos oss vil det også kunne gi konsekvenser for bærplukking osv. pga. smittefaren. Konsekvenser for turismevertskap For å forhindre at smitten skal komme til Norge er det nå innført krav om at alle hunder og katter som skal innføres til Norge, med unntak av dyr fra Sverige og Finland, skal behandles 2 ganger med legemidler som dreper parasittene. Første gang i løpet av siste 10 dager før ankomst til Norge og andre gang en uke etter ankomst. Vi har den siste tida hatt eksempler på turister som kommer til vertskap med hund og uten at prosedyrene er fulgt. Det er viktig at vertskapene er obs på de nye reglene. Vi har her sakset inn tre aktuelle artikler om denne parasitten fra Veterinærinstituttet og Mattilsynet sine hjemmesider. For ytterligere og løpende informasjon; se hjemmesidene til Veterinærinstituttet www.vetinst.no eller Mattilsynet www.mattilsynet.no Revens dvergbendelmark (Echinococcus multilocularis) 29.04.2011 12:52 Echinococcus multilocularis lever i tarmen til ulike rovdyr, primært rev, som skiller ut egg i avføringen. Dersom eggene tas opp (spises) av andre dyr, eller mennesker, utvikles det parasittblærer i indre organer. Denne sjukdomstilstanden er svært alvorlig. Parasitten har vært ansett for å være fraværende i Norge, Sverige og Finland, men er nå (2011) påvist hos rev flere steder i Sverige. Der denne parasitten finnes kan den smitte til mennesker gjennom bær, grønnsaker og sopp som spises rå. Parasittens livssyklus og smittemåte Echinococcus multilocularis er en liten (få mm lang) bendelmark som primært finnes i tarmen hos rev (rødrev, polarrev). Den kan også etablere seg i tarmen hos andre rovdyr som hund, ulv og mårhund. Smitta rovdyr er såkalte endeverter for parasitten, og skiller ut store mengder parasittegg i avføringen. Katten kan også smittes, men parasitten produserer bare små mengder egg hos katt. Andre dyr og mennesker som får i seg egg fra rovdyravføring, fungerer som såkalte mellomverter for parasitten. Hos Revens dvergbendelmark, E. multilocularis Foto: Øivind Øines, Veterinærinstituttet

mellomvertene oppstår det parasittblærer i indre organer. Disse parasittblærene inneholder larver som utvikles til kjønnsmoden bendelmark i tarmen til endevertene (rovdyr). Rovdyrene smittes ved at de spiser mellomverter som har slike parasittblærer i organene. I naturen opprettholdes smitten primært gjennom en syklus med rev som hovedvert, og ulike smågnagere som mellomverter. Forekomst Echinococcus multilocularis er relativt utbredt i kontinental-europa, spesielt i Alpeområdet. Den finnes i Russland, fra Kvitsjøen i vest til Beringsstredet i øst, og i baltiske land. Parasitten forekommer også i et avgrenset område på Svalbard (Grumant) hvor det finnes smågnagere (østmarkmus). Den har vært antatt fraværende i fastlands-norge, Sverige og Finland. I februar 2011 ble imidlertid parasitten påvist hos en rødrev som var skutt i Uddevalla-området (Västre Götaland) i Sverige. Reven inngikk i et svensk overvåkingsprogram for Echinococcus multilocularis hos rødrev. Et tilsvarende overvåkingsprogram for Echinococcus multilocularis er etablert i Norge. Etter førstegangspåvisningen av parasitten i Uddevalla har de svenske undersøkelsene blitt sterkt utvidet, og parasitten er nå (april 2011) påvist i et nytt geografisk område (Katrineholm, Södermanland). Echinococcus multilocularis hos dyr Rovdyr som har parasitten i tarmen viser ingen sjukdomssymptomer. Hos mellomvertene dannes det over tid stadig nye parasittblærer i indre organer, spesielt i leveren, og etter hvert oppstår det symptomer på sjukdom og organsvikt. Hos rovdyr kan Echinococcus multilocularis påvises gjennom nøye mikroskopisk undersøkelse av tynntarmen. Denne metoden er imidlertid svært tidkrevende. For undersøkelse av levende dyr, og ved masseundersøkelse av dyr (rev), nyttes det molekylærbiologiske metoder for identifikasjon (PCR) av parasittens DNA i egg i avføringen. Hos mellomvertene diagnostiseres tilstanden gjennom påvisning av typiske parasittblærer i indre organer. Echinococcus multilocularis hos mennesker Dersom mennesker smittes med parasittegg fra rovdyravføring, kan det oppstå svulstaktige masser av parasittblærer i indre organer, spesielt i leveren. Dette er en prosess som tar lang tid, og det går normalt 10-15 år før det opptrer sjukdomssymptomer. Sjukdommen er sjelden, men svært alvorlig. I områder med stor utbredelse av Echinococcus multilocularis hos rev, som i Alperegionen, påvises det årlig ca 10 tilfeller per million innbyggere. Les mer om ekinokokkose hos mennesker hos Nasjonalt folkehelseinstitutt Smitteintroduksjon til Norge? Den største faren for smitteintroduksjon til Norge antas å være irregulær import av kjæledyr (hund), eller regulær innreise av kjæledyr som ikke er forskriftsmessig behandlet med parasittmidler. I henhold

til dagens regelverk skal alle hunder og katter som ankommer Norge fra utlandet, inkludert fra Sverige, behandles med medisiner som eliminerer Echinococcus multilocularis i dyrenes tarm. Hunder og katter som kommer direkte til Norge fra Finland er unntatt fra kravet om behandling. Les mer om denne behandlingen hos Mattilsynet Smitteforebygging ved opphold i utlandet Ved ferdsel med hund (katt) i områder med kjent forekomst av Echinococcus multilocularis hos rev, anbefales regelmessig parasittbehandling av hunden hver 4. uke. Dette gjelder spesielt for jakthunder som gis anledning til å bevege seg fritt, og dermed får muligheten til å fange smitta smågnagere. Dyr som ikke gis anledning til å spise smågnagere vil ikke bli smittet. Ved første gangs parasittbehandling anbefales samtidig vask av hunden. Vask av hunden anbefales også om man ved en senere anledning mistenker at hunden har vært i kontakt med avføring fra rev. Mennesker som oppholder seg i områder med Echinococcus multilocularis kan få i seg parasittegg via jord, bær, sopp, grønnsaker eller nedfallsfrukt som er forurenset med egg fra revens avføring. Parasittegg vil også finnes i avføringen og pelsen til smitta hunder. Det anbefales god håndhygiene etter kontakt med dyr og jord, og varmebehandling, i det minste god skylling, av næringsmidler som kan være forurenset. Parasitteggene er svært motstandsdyktige. De kan overvintre i naturen og tåler vanlig fryselagring (-20 ºC). Eggene dør ved oppvarming til over 60 ºC. Hva gjør Veterinærinstituttet På oppdrag fra Mattilsynet gjennomfører Veterinærinstituttet et overvåkningsprogram for Echinococcus multilocularis hos rødrev. Formålet med programmet er å dokumentere at Norge enten er fri for, eller med stor grad av sikkerhet har svært liten forekomst av, Echinococcus multilocularis. Slik dokumentasjon er nødvendig for at Norge skal kunne opprettholde sitt krav om behandling av hund/katt som har oppholdt seg i utlandet (EU). Programmet ble formelt igangsatt i 2006/2007, men omfatter i tillegg prøver fra rev samlet inn i perioden 2002-2004. Programmet er basert på analyse av avføringsprøver fra rødrev felt under ordinær jakt i hele landet. Det tas prøver fra ca 400 rødrev per år. Det er så langt undersøkt prøver fra vel 2000 rødrev, og et fåtall ulv og mårhund. Alle undersøkte dyr har så langt vært negative.

Overvåkningsprogrammet for Revens dvergbendelmark Echinococcus - Revens dvergbendelmark Parasitten Echinocioccus multilocularis ble ikke funnet i norsk rev eller ulv i 2009. Mål Målet med overvåkingsprogrammet er å dokumentere at fastlands-norge er fritt for den zoonotiske bendelormen E. multilocularis. Bakgrunn Echinococcus multilocularis er endemisk over store deler av den nordlige halvkule, inkludert østre og sentrale deler av Europa. Det er ikke vist at den ikke har etablert seg i Fennoscandia, men i 1999 ble parasitten funnet i Danmark og på Svalbard. Spredning av parasitten til nye områder kan foregå både gjennom spredning av ville bærere, som infiserte smågnagere i transporter, eller via selskapshunder som importeres fra områder der smitten finnes. I Norge er det obligatorisk å behandle hunder med antiparasittiske midler før import eller reimport, for å unngå innførsel av parasitten med infiserte hunder. EU Direktiv 998/2003/EC om forflytning av kjæledyr krever imidlertid dokumentasjon av fristatus for forekomst av E. multilocularis i Norge for at krav om antiparasittbehandling av hund kan opprettholdes nasjonalt. Revens dvergbendelorm (Echinococcus multilocularis) påvist på rev i Sverige Publisert: 14.02.2011 Sist oppdatert: 16.02.2011 Sverige har for første gang påvist revens dvergbendelorm på en rev fra Uddevallaområdet, om lag 10 mil fra grensen til Norge. Reven ble skutt i desember 2010. Undersøkelse av parasittinnholdet i tarmen viser at reven sannsynligvis ble smittet høsten 2010, melder Svenska Veterinärmedicinska Anstalten. Reven ble undersøkt som ledd i det svenske overvåkingsprogrammet. Echinococcus multilocularis er en parasitt som har sitt voksne stadium i tarmen hos rev, hund eller andre rovdyr. Når eggene kommer ut i avføringen, kan disse bli spist av andre dyr, som vil fungere som mellomverter. I mellomvertene vandrer larvene til leveren eller annet vev, hvor det dannes blærer. Mellomverten må så spises av en ny endevert for at larvene skal utvikles til nye voksne parasitter. Menneske kan være mellomvert for dvergbendelorm og få alvorlig sykdom som følge av blærer som dannes i lever eller annet vev, for eksempel lunge eller hjerne. Sykdommen utvikler seg langsomt; ofte tar det 10 15 år fra smitte skjer til sykdommen oppdages. Parasitten kan ikke smitte direkte mellom mennesker. Les mer om revens dvergbendelorm på Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttets nettsider.

Ikke i Norge Parasitten er ikke funnet i fastlands-norge, men finnes jevnlig på Svalbard. Norge hadde et overvåkingsprogram for parasitten fra 2006 til 2009, hvor prøver tas av rev felt under ordinær jakt. I 2010 ble det ikke tatt ut prøver, men programmet startet opp igjen i år. Prøvene tas ut på vinteren og våren. Revens dvergbendelorm forekommer i store deler av verden. I Europa forekommer parasitten særlig i Sentral- Europa og Tyrkia. I områder hvor parasitten er utbredt, frarådes det å spise bær og sopp som er plukket i naturen, uten at disse er kokt. Parasitten overlever kalde vintre og nedfrysing. Hunder og katter som oppholder seg i slike områder bør få ormekur hver måned. Hunder og katter fra utlandet må behandles før de tas inn i Norge For å forhindre at smitten skal komme til Norge er det krav om at alle hunder og katter som skal innføres til Norge, med unntak av dyr fra Sverige og Finland, skal behandles 2 ganger med legemidler som dreper parasittene. Første gang i løpet av siste 10 dager før ankomst til Norge og andre gang en uke etter ankomst. Mattilsynet følger situasjonen i Sverige nøye og vil vurdere aktuelle tiltak. Kun deler av denne artikkelen er gjengitt. Nytt funn av revens dvergbendelorm i Sverige: Alle hunder og katter som kommer til Norge fra Sverige skal være behandlet Publisert: 07.04.2011 Sist oppdatert: 18.05.2011 Alle hunder og katter eldre enn tre måneder som har vært i Sverige og som tas over grensen til Norge skal fra og med fredag 11. mars være behandlet mot revens dvergbendelorm. Denne bendelormen er ufarlig for hunder og katter, men kan forårsake svært alvorlig sykdom hos mennesker. Hunde- eller katteeiere kan selv behandle sine dyr. 3 tilfeller av revens dvergbendelorm er nå påvist i Sverige. Parasitten, som kalles revens dvergbendelorm, ble for første gang påvist i Sverige på rev i desember 2010. Den er hittil ikke påvist på det norske fastland, men er påvist på Svalbard. Mennesker kan smittes, enten ved direkte kontakt med hund og katt eller ved inntak av for eksempel sopp og bær fra områder der parasitten finnes. Mennesker som smittes kan i verste fall utvikle svært alvorlig og livstruende sykdom. For å hindre at parasitten spres til Norge, innføres det nå et krav om at alle hunder og katter som har vært i Sverige skal behandles. Ny forskrift om behandling mot echinococcose for hund og katt som innføres fra Sverige ble fastsatt 8. mars 2011 med ikrafttredelse 11. mars 2011. Den nye forskriften kan lastes ned under. Hva du må gjøre ved innførsel av hund eller katt fra Sverige? Alle hunder og katter eldre enn tre måneder skal behandles mot revens dvergbendelorm i løpet av de siste 48 timer før innreise til Norge Etter førstegangsbehandling som nevnt over, kan hunder og katter som regelmessig innføres fra Sverige til Norge alternativt behandles jevnlig, og minimum hver 28. dag, i stedet for ved hver grensepassering. Behandling med 28 dagers intervall vil være aktuelt for de som for eksempel har hytte eller feriehus i Sverige, eller av andre grunner foretar jevnlige reiser over grensen med hund eller katt. Hvis du senere vil avslutte slik jevnlig behandling, er det viktig at dyret behandles en siste gang etter siste innførsel til Norge. Denne siste behandlingen må da skje i løpet av de siste 28 dagene etter foregående behandling. Det er ikke nødvendig med attest fra veterinær.

Ved innførsel av hund og katt fra Sverige, må du kunne dokumentere at dyret er behandlet. Eksempel på egenerklæringsskjema kan lastes ned under. Kjæledyr som ikke er av rovdyrslekten er ikke mottakelige for smitten.