ROS-ANALYSE KANNEVIKNESET BOLIGOMRÅDE

Oppdragsgiver Bergen kommune Rapporttype ROS-analyse 2016-06-15 ROS-ANALYSE KANNEVIKNESET BOLIGOMRÅDE

2 (13) ROS-ANALYSE - KANNEVIKNESET Oppdragsnr.: 5110160 Oppdragsnavn: Detaljplan for Kannevikneset Dokument nr.: 1 Filnavn: 5110160_ROS_Kannevikneset.docx Revisjon - Dato 2016.06.15 Utarbeidet av MEE Kontrollert av KRJ/KVW Beskrivelse KVW Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder Rambøll Fole Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen NO-5845 BERGEN T +47 55 17 58 00 www.ramboll.no

3 (13) INNHOLD 1. BAKGRUNN... 4 1.1 Overordnede krav... 4 1.2 Planområdet og beskrivelse av tiltaket... 4 2. METODE OG BEGREPSAVKLARING... 5 2.1 Begrepsavklaring... 5 2.2 Sannsynlighetsklasser... 5 2.3 Konsekvens... 6 2.4 Risikomatrise... 6 2.5 Akseptkriterier... 7 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK... 7 3.1 Analyseskjema... 7 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering... 11 3.2.1 Radon... 11 3.2.2 Trafikksikkerhet... 11 3.2.3 Sårbare objekter... 12 3.2.4 Støy... 12 3.2.5 Luftforurensning... 12 3.3 Risikomatrise - Oppsummering... 13 4. OPPSUMMERING... 13 Figurliste: Figur 1.2.1 Plangrense Tabelliste: Tabell 2.2.1 Tabell 2.3.1 Tabell 2.4.1 Tabell 2.5.1 Tabell 3.1.1 Tabell 3.3.1 Sannsynlighetsklasser Konsekvensklasser Risikomatrise Akseptkriterier Analyseskjema Oppsummering risikomatrise Ramboll

4 (13) 1. BAKGRUNN 1.1 Overordnede krav Det stilles forventninger til det kommunale arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser (ROSanalyser) fra både statlige og regionalt hold. I Plan- og bygningsloven har risiko- og sårbarhetsanalyser fått et særskilt fokus: 4-3. Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse «Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap.» Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet for formålet, og eventuelle endringer i slike tilfeller som følge av planlagt utbygging. ROS-analysen skal ivareta dette kravet. 1.2 Planområdet og beskrivelse av tiltaket Planområdet omfatter gnr.121. bnr. 273 m.fl i Bergen kommune og er ca 55 daa stort. I kommuneplanen er området satt av til byggeområde og friområde. I gjeldende reguleringsplaner er området hovedsakelig regulert bolig med tilhørende parkområde, turvei, gartneri. Planområdet ligger i et til dels brattlendt område med mye vegetasjon. Østre del av planområdet har relativt høy ÅDT, men denne synker betrakelig lenge vest i området. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for 24 nye boenheter med tilhørende veg og parkering samt naust til eksisterende sjø-eiendommer. Ny bebyggelse vil supplere eksisterende boligområde med leiligheter for unge/ enslige og eldre. Sentrale problemstillinger er knyttet til adkomst, byggehøyder og fjernvirkning. Figur 1.2.1Plangrense Rambøll

2. METODE OG BEGREPSAVKLARING Risiko- og sårbarhetsanalyser er et verktøy kommunale og private aktører benytter for å kartlegge risiko og sårbarhet knyttet til uønskede hendelser. Uønskede hendelse er hendelser som medfører tap av verdier, som tap knyttet til liv og helse, miljø, materieller verdier, funksjoner, samfunnsverdier eller omdømme. Inndelingen av liv og helse i alvorlighetsgrader er tilpasset byggteknisk forskrift (TEK10). Innhold og metode for ROS-analysen tar utgangspunkt i byrådssak 54/13, vedtatt 20.03.13: "Risiko og sårbarhetsanalyse til kommuneplanens arealdel. Fastsetting av akseptkriterier.", og veilederen fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Veileder for Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet (2011). En generell fremgangsmåte for utarbeiding av risikovurderinger i ROS-analyser er også gitt i Norsk Standard, NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger. Analysearbeidet deles inn i syv aktiviteter: 1. Definere rammebetingelsene 2. Etablere risikoakseptkriterier 3. Identifikasjon av farer og uønskede hendelser 4. Analyse av årsaker og sannsynlighet 5. Analyse av konsekvenser 6. Sammenligning av risikoakseptkriterier 7. Vurdere og prioritere risikoreduserende tiltak 2.1 Begrepsavklaring Risiko kan i følge NS 5814:2008 defineres som produktet av sannsynligheten for, og konsekvensen av en uønsket hendelse. Risiko = sannsynlighet x konsekvens 2.2 Sannsynlighetsklasser Sannsynligheten for at en hendelse oppstår kan deles i 5 grupper: Sannsynlighetsklasser Definisjon S5 S4 S3 S2 S1 oftere enn hvert 20 år. per 20-200 år. per 200-1000 år. per 1000-5000 år. sjeldnere enn 5000 år. Tabell 2.2.1 - Sannsynlighetsklasser Ramboll

6 (13) 2.3 Konsekvens Konsekvensene blir vurdert ut fra tre ulike aspekter: Konsekvenser for mennesker, miljø og materielle verdier. Konsekvens Liv og helse Materielle verdier Miljø K1 - Ubetydelige - Ubetydelig skade. personskader. - < 500.000 kr. - Ingen fravær. - Teknisk infrastruktur Ubetydelig/ Ufarlig Mindre alvorlig/en viss fare Betydelig/ Kritisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofalt K2 K3 K4 K5 Tabell 2.3.1 - Konsekvensklasser - Mindre personskade. - Sykemelding i noen dager. - Betydelige personskader. - 0-10 personer alvorlig skadd. - Personer med sykefravær i flere uker. - Alvorlig personskade. - 10-20 personer alvorlig skadde. - 1-10 personer døde. - Svært alvorlig personskade. - >20 personer alvorlig skadde. - >10 personer døde. påvirkes. - Mindre skader. - 500.000-10 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i noen timer. - Betydelige skader. - 10 100 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere døgn. - Alvorlige skader. - 100 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur settes ut av drift i flere måneder. Andre avh. systemer rammes midlertidig. - Svært alvorlige skader - > 500 mill. kr. - Teknisk infrastruktur og avhengige systemer settes permanent ut av drift. - Ubetydelige miljøskader. - Mindre utslipp, ikke registrerbar i resipient. - Mindre alvorlig, men registrerbar skade. - Noe uønsket utslipp. - Restaureringstid < 1 år. - Betydelig miljøskade. - Betydelig utslipp. - Behov for tiltak. - Restaureringstid 1 3 år. - Alvorlig miljøskade. - Stort utslipp med behov for tiltak. - Restaureringstid 3-10 år. - Svært alvorlig miljøskade. - Stort ukontrollert utslipp med svært stort behov for tiltak. - Restaureringstid >10 år. 2.4 Risikomatrise Risikoen for en uønsket hendelse kan reduseres ved å iverksette tiltak som reduserer sannsynligheten for og/eller konsekvensene av en uønsket hendelse. Risiko er definert som produktet av sannsynlighet og konsekvens, og kan fremstilles som vist i risikomatrisene under: Sannsynlighet Konsekvens oftere enn hvert S5 20 år per 20-200 år S4 Ubetydelig/ Ufarlig Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/Kr itisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 per 200-1000 år S3 per 1000-5000 år S2 sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell 2.4.1 Risikomatrise Rambøll

2.5 Akseptkriterier Rød sone Gul sone Grønn sone i dette området medfører uakseptabel risiko. Det må utføres risikoreduserende tiltak av forebyggende eller konsekvensreduserende karakter av alle hendelser, slik at risikoen kommer ned på et akseptabelt nivå. For hendelser i dette området må det gjennomføres tiltak for å redusere risikoen så mye som mulig. Det vil ofte være naturlig å legge en kost/nytte analyse til grunn for enda flere risikoreduserende tiltak. I utgangspunktet har hendelser i dette området akseptabel risiko, men flere risikoreduserende tiltak av vesentlig karakter skal gjennomføres når det er mulig ut fra økonomiske og praktiske vurderinger. Tabell 2.5.1 - Akseptkriterier 3. UØNSKEDE HENDELSER, RISIKO OG TILTAK 3.1 Analyseskjema Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabellen under: Hendelser / farer* Naturgitte forhold J N Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Kilder Berøres planområdet av, eller medfører planen/ tiltaket risiko for: 1. Steinskred; steinsprang x - - Ikke registrert fare for steinsprang i tilgjengelige databaser. Skredatlas.nve.no/ge o.ngu.no 2. Snø-/isskred x S4 K1 S4 K3 S4 K1 Det er fare for snøskred lengst sørvest i planområdet. Bearbeiding bekkeløp, og skilting langs tursti og ved flytebrygge. Skredatlas.nve.no/ge o.ngu.no 3. Løsmasseskred ; grunnbrudd x S3 K4 S3 K2 S3 K2 Ikke registrert fare for steinsprang i tilgjengelige databaser. Området består ellers stort sett av bartfjell, men er lokalklimatisk avhengig. Ihht skredrapport må fjellet sikres.i skråning 2 og 3 f.o.m. byggeperioden. Skredatlas.nve.no/ge o.ngu.no/ Skredrapport ved Multiconsu lt 4. Sørpeskred x S4 K1 S4 K4 S4 K1 Det er trolig risiko for sørpeskred innenfor utløsningsområde for snøskred. Lokalklimatisk avhengig. Flytte bekk bort fra eks. naust. Utarbeiding av tiltak for byggeperioden jf skredrapport. 5. Elveflom x S5 K1 S5 K1 S5 K1 Det er ikke registrert fare for elveflom i planområdet på NVE Atlas. Det finnes bekker innenfor planområdet. Disse kan oversvømmes ved mye nedbør. Lekeområder, plasser og veger legges høyt nok i terrenget ift bekkeløp. Bekkeløp utformes som halvåpent med 3-delt dybde jf VA-rammeplan. Skredatlas.nve.no/ge o.ngu.no/ Skredrapport ved Multiconsu lt Atlas.nve. no/geo.ng u.no/ Ramboll

8 (13) Hendelser / farer* 6. Tidevannsflom; stormflo J N Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Kilder x - - - Det er ikke registrert fare for flom i området på NVE Atlas. Flomfare langs Apeltunvassdraget et stykke lenger vest for planområdet, men dette vil ikke virke inn på planområdet. Områdene for ny bebyggelse ligger høyt i terrenget. Atlas.nve. no/geo.ng u.no/ statkart.no /miljostatu s.no 7. Klimaendring x - - - God overvannshåndtering samt kjellerparkering, bedre elforsyning og utebelysning, bedre vedlike-hold av værutsatt skog. 8. Radongass x - - - Ingen funn i NGU (Arealis). Egner seg ikke for sannsynlighets-klassifisering, omtalt i kapittel 3.2. 9. Vindutsatt x - - - Området vil ikke bli utsatt for spesiell risiko ifm vindpåkjenning, men uteområder kan med fordel etableres med ly. Skredrapport fra Multiconsu lt NGU.no Vindkart for Bergen kommune 2006 10. Nedbørutsatt x - - - Store nedbørsmengder kan forekomme, men blir ikke sett på som en risiko for planområdet. 11. Naturlig terrengformasjon som utgjør fare 12. Annen naturrisiko / kvikkleireskred x S4K3 - - Bratt skrent ned mot sjø. Ved utbygging sikres øvre kant med gjerde. x - - - Ikke registrert fare for steinsprang eller kvikkleire i tilgjengelige databaser. Atlas.nve. no/geo.ng u.no/ statkart.no Sårbare naturområder og kulturmiljøer m.m Medfører planen/tiltaket fare for skade på: 13. Sårbar flora x - - S4K1 Ask (NT) er registrert og bør forsøkes bevart. Kan bli berørt av bebyggelse. Ellers ingen sårbare arter registrert i området. Kart.ivest. no/ Rapport Bjørn Moe 14. Sårbar fauna/fisk 15. Naturverneområder 16. Vassdragsområder x - - - Ingen sårbare arter er registrert i området. x - - - Ingen sårbare arter er registrert i området. x S5 K1 S5 K1 S5 K1 Bekkeløp må tas hensyn til i planleggingen. Bekk bør fungere som landskapselement og sikre fordrøyning av overvann. Bestemmelse som sikrer at bekk blir ivaretatt. kart.ivest.n o/ Rapport Bjørn Moe Kart.ivest. no/rappor t Bjørn Moe Befaring /innmåling / VA - rammepla n 17. Automatisk freda kulturminner Askeladde n.no/kart.i vest.no 18. Nyere tids kulturminne/- x - - - Skogen inneholder spor av kulturpåvirkning. Ingen spor etter Befaring m.m. Rambøll

Hendelser / farer* miljø J N Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Kilder nyere kulturminner i planområdet. 19. Viktige jord-/ skogressurser og kulturlandskap Ngu.no/ka rt.ivest.no 20. Parker og friluftsområder 21. Andre sårbare områder x S4 K1 S4 K1 S4 K1 Området lengst mot sjø er vist som friområde i KPA. Videre går det deler av en sti gjennom planområdet. Tilkomst til friområde og stinett utbedres for å unngå utilsiktet privatisering. KPA. Befaring av LARK m.m. Teknisk og sosial infrastruktur Kan planen/ tiltaket få konsekvenser for strategiske områder og funksjoner: 22. Vei, bru, knutepunkt 23. Hamn, kaianlegg, farleier 24. Sjukehus/-hjem, el. lign. 25. Brann/politi/amb ulanse/ sivilforsvar (utrykn. mm) x S4 K3 S4 K1 - Opprette møteplasser og snuareal langs tilkomstveg x S4 K3 S4 K1 S4 K1 Tilkomstvei Nordåsneset som går inn til planområdet er i dag smal. Opprette møteplasser og snuareal langs tilkomstveg. 26. Kraftforsyning x S5 K1 - - Ny trafostasjon jf uttale fra BKK. BKK 27. Vannforsyning og avløpsnett x S4 K2 S4 K2 S4 K2 Utvidet anlegg inkl. pumper jf VA rammeplan. Kart.ivest. no 28. Forsvarsomr. 29. Tilfluktsrom 30. Annen infrastruktur Virksomhetsrisiko Berøres planområdet av, eller medfører planen/ tiltaket risiko for: 31. Kilder til akutt forurensing i/ ved planområdet 32. Tiltak som medfører fare for akutt forurensing 33. Kilder til permanent forurensing x - - - Vedlikehold av båt skjer ved godkjent marina. Ramboll

10 (13) Hendelser / farer* i/ved planområdet J N Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Kilder 34. Tiltak som medfører fare for forurensing til grunn eller sjø/ vassdrag 35. Forurenset grunn 36. Kilder til støybelastning i/ved planområde (inkl trafikk) 37. Planen/ tiltaket medfører økt støybelastning x S5 K1 S5 K1 S5 K1 Eiendommene som ligger nærmest Nordåsveien ligger i gul støysone. Tiltak vurderes i prosjekteringsfasen. x S5 K1 S5 K1 S5 K1 Planen medfører flere biler og noe mer støy for bebyggelse som ligger kloss i veien. Gjerder vurderes oppført som kompensasjon for økt innsyn/ støy. Vegvesen. no (støyvarse lkart for Os fra 2010. Trafikkpro gjnoser for 2025) Vegvesen. no (støyvarse lkart for Os fra 2010. Trafikkpro gjnoser for 2025) 38. Høyspentlinje (elektromagneti sk stråling) 39. Skog- /lyngbrann Kart.ivest. no x - - - Ingen unormal fare for skogbrann. 40. Dambrudd 41. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 42. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc 43. Risikofylt industri (kjemikalier/eks plosiver osv) 44. Område for avfallshåndtering 45. Oljekatastrofeområde x - - - Havstigning på 0,5m må påregnes for sjønære tiltak. x - - - Det vil bli avsatt område til avfallshåndtering innenfor planområdet. B.Kom. BIR 46. Ulykke med farlig gods til/fra NVDB Rambøll

Hendelser / farer* eller ved planområdet J N Liv og helse Materielle verdier Miljø Tiltak / vurdering Kilder 47. Ulykke i av- /påkjørsler 48. Ulykke med gående/ syklende 49. Andre ulykkespunkter langs veg, kai eller brygger 50. Er tiltaket i seg selv et sabotasje- /terrormål? 51. Potensielle sabotasje- /terror- mål i nærheten? 52. Annen virksomhetsrisiko x S4 K3 S4 K1 - Biler rygger ikke ut i veg, men inn på egen tomt.hekker bør begrenses i omfang pga sikt. x S4 K3 S4 K1 - Det vil bli noe større trafikk langs vegen Nordåsneset. Det holdes lav fart i området. Fartsdumper bør vurderes som tiltak. x S4 K3 S4 K1 - Ett-feltsveg i dag. Biler og sykler fra 24 nye boliger vil øke sjanse for ulykker. 1 tidligere registrert ulykke i området. Vegen oppgraderes med belysning og ytterligere bredde. Brygge sikres ift naturpåkjenninger og planlagt bruk. NVDB NVDB NVDB Spesielle forhold ved utbygging/ gjennomføring 53. Trafikkulykker x S4 K2 S5 K2 S4 K1 Anleggstrafikk bør unngås etter skoletid. NVDB 54. Ulykker med skolebarn i anleggsområdet x S4 K2 - - Anleggstrafikk bør unngås etter skoletid. NVDB *) Hendelser/ farer er listet jf ROS-analyse for planomr. utført 2013, mens akseptkriterier (S3K2 osv.) er blitt oppdatert. 3.2 Hendelser som ikke egner seg for sannsynlighetsgradering 3.2.1 Radon Nasjonalt aktsomhetskart for radon viser hvilke områder i Norge som kan være mer radonutsatt enn andre. Kartet er basert på inneluftmålinger av radon og på kunnskap om geologiske forhold. Kartet viser at Nordås har «moderat til lav aktsomhet», og videre undersøkelser er ikke nødvendige. Videre har Bergen kommune har foretatt Radonmålinger i Bergen kommune både i borebrønner og i barnehager og skoler. Målinger i nærområdet, på Skjold Skole, viser at det er tilfredsstillende radonforhold, med høyeste målte årsmiddelverdi på 42 Bq/m3 (<100 Bq/m3). 3.2.2 Trafikksikkerhet Når vegsystemet har god sikt unngås storparten av potensielle konflikter mellom kjørende og gående. Det er viktig å sikre at myke trafikanter og kjørende ser hverandre; oversiktlige kryss og avkjørsler samt god belysning. Hvis terrenget tilsier at syklister vil komme i stor fart inn mot spesielt farlige områder kan det vurderes tiltak for å dempe farten. Eksempler på tiltak for å redusere fart er skilting av innkjørsler («vær varsom» o.l.), hastighetstavler og fartsdumper. Ramboll

12 (13) I anleggsperioden kan trafikkmengder begrenses ved å sørge for bespisningsmuligheter for anleggsarbeidere på anleggsplassen. Transport kan også planlegges utenom tidene skolebarna ferdes på veinettet. 3.2.3 Sårbare objekter Dette er objekter som må vurderes spesielt fordi en ulykkeshendelse her kan medføre tap av liv/helse eller skader på en viktig samfunnsfunksjon eller på store verdier kulturelt, miljømessig, naturmessig eller materielt. Det er ikke kjent at det er sårbare objekter eller automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Kulturminnedokumentasjon er utarbeidet og er godkjent av byantikvar. 3.2.4 Støy Støy i anleggsfasen kan være av betydning. Anleggsarbeider og trafikk som bråker store deler av dagen kan medføre at ansatte og bosatte i planområdet blir plaget av støy i arbeidstiden/på dagtid. Entreprenør oppfordres til å velge støysvakt utstyr, etablere midlertidige støyskjermingsløsninger osv. Støyforurensning kan gi psykisk stress, irritasjon, og/eller hodepine. Støy fra anleggsmaskiner til omgivelser, spesielt i første fase av grunnarbeidet, er aktuelt. 3.2.5 Luftforurensning Luftforurensning kan ha betydning for miljø, menneskers helse og økosystemer på alle skalaer. Luftkvaliteten i byene overskrider til tider anbefalte luftkvalitetskriterier og kan føre til negative konsekvenser på helse og miljø. Spesielt er helseproblematikken avgjørende i byene, fordi et stort antall mennesker her kan bli eksponert for høye konsentrasjoner. I Norge forekommer de høyeste konsentrasjonene vanligvis ved kombinasjon av utslipp nær bakken og spesielle meteorologiske og topografiske forhold som inversjon. Planområdet er ikke spesielt utsatt for inversjon. Da planområdet er tilknyttet innfartsåren over Danmarksplass, vil fokus på luftforurensning der, være aktuell. Danmarksplass har årlig flere dager der anbefalte verdier for luftforurensning overskrides. Generell tilrettelegging for flere arbeidsreiser pr. sykkel vil kunne gjøre at planområdet har en positiv innvirkning på luftforurensning på Danmarksplass og i Bergen sentrum. Rambøll

3.3 Risikomatrise - Oppsummering Sannsynlighet oftere enn hvert 20 år Konsekvens S5 Ubetydelig/ Ufarlig 5. Elveflom 16. Vassdragsområder Mindre alvorlig/ En viss fare Betydelig/Kri tisk Alvorlig/ Farlig Svært alvorlig/ Katastrofe K1 K2 K3 K4 K5 26. Kraftforsyning 36. Kilder til støy 37. Økt støybelastning per 20-200 år per 200-1000 år S4 S3 2. Snø og isskred 13. Sårbar flora 20. Parker og friluftsområder 27. Vannforsyning og avløpsnett 53. Trafikkulykke i anleggsperiode 54. Ulykke m. skolebarn i annleggsperiode 3. Løsmasseskred 2. Snø- og isskred 11. Naturlig terrengform utgjør fare 22. Vei, bru, knutepunkt 25. Utrykningstid 47-49. Ulykker langs veg 4. Sørpeskred per 1000-5000 år S2 sjeldnere enn 5000 år S1 Tabell 3.3.1 Oppsummering risikomatrise 4. OPPSUMMERING Tiltak slik beskrevet i kommentarfelt over inkluderes i kap 9. Konsekvens i planforslaget. Ift trafikksikkerhet anbefales fartsdumper samt tidsmessig regulering av anleggstrafikk. Ramboll