Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012
Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva vi kan gjøre
Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og for familien
Hva vil det si å være psykisk syk eller å ha rusproblemer? Hva mener vi med rusmiddelbruk / psykisk lidelse som utgjør en risiko for barnet? Hva risikerer barnet? Hva mener vi når vi snakker om å styrke barnas motstandskraft?
Gunnar Eide -08
Hva risikerer barnet? 0 6 ÅR TILKNYTNINGS-FORSTYRRELSER PASSIV APATISK OPPFØRSEL VARIERENDE / PÅFALLENDE TEMP. SKYLDFØLELSE SØVN OG SPISEFORSTYRRELSER DEPRESJON
Hva risikerer barnet? 6 12 ÅR HUMØRSVINGNINGER KREVENDE OPPFØRSEL VARIERENDE SKOLSRESULTATER MANGLENDE SOSIAL OG EMOSJONELL KOMPETANSE PSYKOSOMATISKE PROBLEMER
Hva risikerer barnet? 12 18 ÅR SOSIAL ISOLASJON PROBLEMER MED Å FORLATE HJEMMET PROBLEMER I FORHOLD TIL SKOLE / UTDANNING PROBLEMER MED Å FORETA VALG IDENTITETSPROBLEMER DEPRESJON
Hva risikerer barnet? BARN KAN HA VANSKELIGHETER MED: SKYLDFØLELSE SKAM VÆRE FORELDRE FOR SINE EGNE EGNE FORELDRE FORNEKTER EGNE BEHOV OG FØLELSER DE KAN BEKYMRE SEG FOR: AT FORELDRENE SKAL SKADE SEG SELV AT FORELDRENE SKAL SKADE BARNET AT FORELDRENE SKAL BLI SYKE (IGJEN) AT DE SELV SKAL BLI SYKE
Hva risikerer barnet? Kameratproblemer Skoleproblemer Isolasjon
Hva risikerer barnet? Andre belastninger: Ekteskapsbrudd Flyttinger / oppbrudd Belastninger i forbindelse med innleggelser Fattigdom Sosialt isolerte familier
Hvordan kan foreldrene Foreldrefunksjoner påvirkes? Evnen til å oppfatte barnet realistisk Evnen til realistiske forventninger om de avhengighets- og følelsesmessige behov barnet kan dekke Evnen til realistiske forventninger til barnets mestring
Hvordan kan foreldrene påvirkes? Evnen til å engasjere seg positivt i samspill med barnet Evnen til å ha empati med barnet Evnen til å prioritere dekking av barnets mest grunnleggende behov fremfor egne Evnen til å bære egen smerte og frustrasjon uten å måtte avreagere på barnet (Killén 1999)
kommunikasjonskollaps sorg Sinne Behovet for å føle seg verdifull for andre Lojalitet Samarbeid skam Frustrasjon Raseri Irritasjon skyld
Viktige faktorer Barnets forståelse av familiens situasjon: forelederens sykdom, oppførsel og respons på en selv og andre God relasjon til den med problemet Et hushold som er funksjonelt Familiens sosiale nettverk
Resiliens er et kjennetegn ved visse utviklingsforløp Resiliens henviser til et utviklingsforløp som inkluderer: barnet situasjonen tidsaspektet
Observasjon må være grunnlag for å snakke med foreldrene To ulike strategier for å snakke med foreldre: Å involvere foreldrene i den / de bekymringene vi har med fokus på det vi har sett Å oppnå foreldrenes enighet om bekymringen med fokus på det vi har sett
Hva ønsker vi for barn? At de skal oppdages så tidlig slik at de tidlig får den hjelpen de trenger Å sikre at de får tilbud som er tilpasset dem At det samarbeides med andre instanser om barna slik at innsatsen blir best mulig
De som arbeider med barn 0-18 år Observasjon Sett inn tiltak Samarbeid på nytt nivå Råd og veiledning Nei, forløpet avsluttes Trekk inn foreldrene ja Trekk inn foreldrene nei bekymring Konkretiser bekymring Del bekymring Er det grunnlag for bekymring ja Skal det meldes nei Skal andre trekkes inn? ja Snakk med foreldre ne Nytt nivå Barnets perspektiv
Inntakssamtaler og arbeid med barnets perspektiv Barneperspektiv 1. Kartlegge barnas situasjon Sterke og svake / sårbare sider ved hjem,bhg,skole,med venner, hobbier etc. Fra foreldre Fra barna Klinikeren / terapeutens synspunkt Vurdering av barnas behov
Barneperspektiv 2. Hjelpe foreldrene med å ta barnas perspektiv Hjelpe barna til å komme med sine egne erfaringer og tanker Støtte foreldrene i å hjelpe barna med å forstå hva som skjer i familien I forhold til foreldrene I forhold til seg selv I forhold til familien
Barneperspektiv 3. Støtte foreldrene i å lindre barnas byrder I forhold til skyld I forhold til omsorgen for foreldrene Hjelp til foreldrene i å støtte barna i deres liv utenfor familien
Sammenheng barnehage hjem, skole hjem BEDRE KOMMUNIKASJON OM PÅKJENNINGER I HVERDAGEN Kjære dere der hjemme, To ganger i året starter vi på et nyttår; 1. januar og 20. august. Hver nyttårsaften blir vi fristet til å komme med gode forsetter. Det samme skjer hos oss lærere ved skolestart. I år har vi har bestemt oss for å prøve å gjøre en del ting bedre enn før, og inviterer dere med i prosessen. Når vi forsøker å tilpasse opplæringen for hver enkelt elev gjør vi det utfra elevens alder og utviklingsnivå, sterke og svake sider og grad av ferdigheter. Vi ønsker imidlertid å bli dyktigere til å tilpasse opplæringen og gi bedre omsorg til elever som blir utsatt for påkjenninger i sitt dagligliv. Påkjenningene kan stamme fra ytre hendelser fordi noen i
familien er blitt syke, utsatt for ulykker og skader. Dette går selvsagt sterkt inn på barnet. Noen barn mister sine kjære og lider tap og sorg der hjemme, enten det gjelder besteforeldre eller andre nærstående. Det kan også dreie seg om turbulente og konfliktfylte perioder som eksempelvis skilsmisse. Slike sterke påkjenninger påvirker barnet og det påvirker barnets læringsevne for en kortere eller lengre periode. Vi har valgt å kalle dette for læring i motbakke. Det å leve med usikkerhet, angst og tristhet fører ofte til konsentrasjonsproblemer. Vi er overbevist om at vi kunne bli bedre til å hjelpe eleven dersom vi visste om slike forhold så tidlig som mulig. Da kunne vi vise omsorg og omtanke samtidig som vi kunne bli flinkere til å trappe ned forventninger og krav for en periode. Selv om vi vet at mange barn blir vanskelige, for ikke å si umulige, fordi de ikke har det bra, er det en stor fordel for dem og oss at vi forstår hvorfor. For å gjøre det så tydelig som mulig hva vi mener, har vi laget en foreløpig liste, som er gjengitt nedenfor, over mulige påkjenninger som barn kan bli utsatt for. Hvis vi hadde en dialog med dere der hjemme om dette, kunne vi utvilsomt bli bedre lærere for de
elever som i perioder har det svært vanskelig. Invitasjonen fra skolen er med andre ord et ønske om å få kunnskap om barn som sliter på hjemmebane slik at vi kan vise omsorg og legge skoledagen bedre til rette for den enkelte. Det forutsetter en bedre informasjonsflyt mellom skole og hjem. Det skal selvsagt gå begge veier. Vi fra skolen er innstilt på å bedre vår kontaktform med hjemmene alt dette til barnets beste. Dere bestemmer selvsagt selv hva dere vil si til oss og hva som ikke vedkommer oss. Når det gjelder personlige problemer som for eksempel depresjon hos en av foreldrene eller det dreier seg om skilsmisseproblematikk trenger vi ikke intime detaljer av noe slag. Men det er både nyttig og nødvendig at vi får en pekepinn om at barnet har det vanskelig.
Her følger en foreløpig liste over stressrelaterte situasjoner som kan påvirke læring: Alvorlige økonomiske kriser i familien, brann, tap av hus og jobb Langvarig syke barn vender tilbake til skole og barnehage Barn med opplevelser fra krig og flukt Barn i den nye familien skilsmisser og partnerskifte Barn som rammes av ulykker i familien Barn som blir pårørende etter brå død Selvmord i familien eller i det nære nettverket Barn med alvorlig syke foreldre alvorlig syke søsken Foreldre med psykiske lidelser Barn av fanger alvorlig kriminalitet i familien Barn som lever med vold i familien Barn av foreldre som misbruker alkohol eller stoff Barn som er blitt offer for seksuelle overgrep Barn av negativt media-eksponerte foreldre
Når dere kontakter oss bør eleven på forhånd få vite at kontaktlærer blir informert slik at barnet vet at læreren vet. Sammen med eleven og foresatte vil kontaktlærer legge opp en strategi. Vi håper dere opplever dette brevet som konstruktivt, og vi ser frem til et videre samarbeid med å tilrettelegge opplæringen på best mulig måte for hver enkelt elev. Med vennlig hilsen
Barneperspektivsamtale Tre samtaler Første samtalen: forelderen/foreldrene alene. Denne samtalen er en innledende samtale. Andre samtale: Avhengig av ønskene og behovene til partene involvertfinner denne samtalen sted med et barn alene, med søsken sammen eller med barn og foreldre sammen Tredje samtale: En tilbakemelding til forelderen. Organisasjonen Voksne for Barn
Hovedmålsetningene er Å styrke barnas evne til å mestre situasjonen ved å gi dem informasjon og å gi emosjonell og sosial støtte. Å styrke foreldrenes kompetanse ved å gjøre dem bevisst det å informere / involvere barna Å henvise videre ved bekymring Å gi råd om / avklare ytterligere hjelp og støtte. Organisasjonen Voksne for Barn
Barneperspektiv 1. Kartlegge barnas situasjon gjennom å snakke med foreldrene Sterke og svake / sårbare sider ved hjem,bhg,skole,med venner, hobbier etc. Vurdering av barnas behov Organisasjonen Voksne for Barn
Barneperspektiv 2. Hjelpe foreldrene med å ta / forholde seg til barnas perspektiv Hjelpe barna til å komme med sine egne erfaringer og tanker Støtte foreldrene i å vurdere barnas behov Organisasjonen Voksne for Barn
Barneperspektiv 3. Støtte foreldrene i å lindre barnas byrder Ved å gi informasjon Ved å bifalle videre henvisning / innhenting av ekspertise Ved å bifalle hjelpe / støtte tiltak Støtte barna i deres eget nettverk Organisasjonen Voksne for Barn
Samtale 1 med forelderen/foreldrene A. Forklare hva samtalene går ut på Hjelpe barna En ekstra støtte til foreldrene Det dreier seg ikke om å vurdere foreldrenes evne til å oppdra sine barn Organisasjonen Voksne for Barn
B. Samtaler om bekymringen / det som er vanskelig for barnet med foreldrene og hvordan det viser seg i barnehagen / skolen. Om det er en belastning i hjemmet Hvor viktig det er å være oppmerksom på hvordan barna opplever situasjonen og behov de måtte ha Kontakten mellom barn og foreldre: informasjon, støtte, trygghet Overtakelse av foreldrerollen og for stort ansvar for barna Eventuell skyld- og skamfølelse Viktigheten av gode sosiale omgivelser for barna Om det er en belastning uten tilknytning til hjemmet hva er bekymringen vær nøye med hvem sin bekymring det er Beskriv bekymringen hva som barnet viser, gjør etc Involver foreldrene i bekymringen Organisasjonen Voksne for Barn
C. I fellesskap med foreldrene tenke gjennom hva som kan være mulige strategier for å avhjelpe / løse. snakke med barnet Vil de (eller er det nødvendig at de) er med for å forklare eller belyser noe for barna? Involvere andre / henvise / be om hjelp Har de bekymringer? Organisasjonen Voksne for Barn
Samtale 2 med barn (og foreldre) belastninger i hjemmet A. Å få en oversikt over barnas perspektiver og hvordan de opplever situasjonen Hvordan de har det I barnehagen / på skolen, med venner, med familien aktiviteter utenfor hjemmet Organisasjonen Voksne for Barn
B. Få frem barnas stemme Foreldrene dine syns det er viktig at vi to snakker sammen, de mener at... s Organisasjonen Voksne for Barn
Deretter : 1. Stimulere dem til å fortelle: Hva tenkte du da?, Hva gjorde du da?, spille på deres følelser: Følte du deg trist og lei da? 2. Gi emosjonell støtte: oppmerksomhet på forvirrende følelser, angst, skyldfølelse og sinne. 3. Vise til det faktum at de ikke er alene. Andre opplever liknende ting. 4. vise til hvor viktig det er å snakke om dette med andre / de som har egen erfaring. Organisasjonen Voksne for Barn
D. Forberedelse av tilbakemeldingen til forelderen/foreldrene avhengig av barnets/barnas alder. hva er viktig å melde tilbake til foreldrene, hvordan vil du gjøre dette og evt. hvorfor Organisasjonen Voksne for Barn
Samtale 3 med foreldrene (og barna) Tilbakemelding til foreldrene Muligheter til å stille spørsmål. Drøfte hva som skal / kan skje videre Organisasjonen Voksne for Barn