Helse Fonna HF Arealplan og mulighetsstudie

Helse Fonna HF Arealplan og mulighetsstudie Mars 2012

Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: GL/MAA Dokumenttittel: Arealplan Helse Fonna Kontroll: SPR Dato: 01.03.12 Hospitalitet as Lysaker Torg 25 1366 Lysaker Telefon 67 59 99 90 www.hospitalitet.no Hospitalitet as 01.03.12 Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse 1 Hovedkonklusjoner og sammendrag... 1 1.1 Felles for alle sykehusene... 1 1.2 Sammendrag Haugesund... 2 1.3 Sammendrag Stord... 2 1.4 Sammendrag Odda... 3 1.5 Sammendrag Valen... 4 1.6 Oppsummerte anbefalinger... 5 2 Arealplanens bakgrunn og formål... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Formål med arealplan... 6 2.3 Overordnede rammer... 7 2.3.1 Rammebetingelser nasjonalt nivå... 7 2.3.2 Rammebetingelser Helse Vest nivå... 7 2.3.3 Rammebetingelser HF nivå... 8 2.4 Målsetting... 8 2.4.1 Hensikten med arealplan... 8 2.4.2 Samfunnsmål... 9 2.4.3 Effektmål... 10 2.4.4 Resultatmål... 11 3 Arbeidsprosess og metode... 11 3.1 Arbeidsprosess... 11 3.2 Metode for beregning av arealbehov... 12 3.3 Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov... 14 4 Virksomhetsgrunnlag, nåsituasjon og framtidig situasjon... 14 4.1 Befolkningsgrunnlag og befolkningsutvikling... 14 4.2 Lokalisasjoner og areal... 15 4.3 Nåsituasjon sykehusfunksjoner... 15 4.3.1 Organisasjon... 15 4.3.2 Pasientgrunnlag og aktivitet i 2010... 16 4.3.3 Nåsituasjon psykisk helse og avhengighet... 17 4.3.4 Nåsituasjon somatikk... 17 4.3.5 Integrering psykisk helse og somatikk... 18 4.4 Nåsituasjon forskning og utdanning... 18 4.4.1 Generelt... 18 4.4.2 Forskning og utvikling... 18 4.4.3 Utdanning... 18 4.5 Nåsituasjon ikke-medisinsk service, personalservice og sentraladministrasjon... 18 4.6 Bemanning... 19 4.7 Framtidig virksomhet (2020) sykehusfunksjoner... 19 Hospitalitet as 01.03.12 Side 2 av 8

4.7.1 Demografisk framskriving... 19 4.7.2 Omstilling og effektivisering... 20 4.7.3 Bemanning 2020... 22 4.8 Framtidig virksomhet (2020) forskning og utdanning... 23 4.8.1 Forskningsstrategi og utvikling... 23 4.8.2 Utdanningsbehov... 23 4.9 Beredskap... 24 5 Arealstandarder og utnyttelsesgrader... 25 5.1 Arealstandard sykehusfunksjoner... 25 5.2 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger... 27 5.3 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom... 27 5.4 Arealstandard forskning og utdanning... 28 6 Helse Fonnas framtidige arealbehov fordelt på funksjonsområder.. 29 6.1 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet... 29 6.2 Sykehusfunksjoner, somatikk... 29 6.2.1 Sengekapasitet... 29 6.2.2 Samlet arealbehov, somatikk... 30 6.3 Psykisk helse og avhengighet... 34 6.3.1 Samlet arealbehov, psykisk helse og avhengighet... 34 6.4 Forskning og utdanning... 36 6.5 Samlet arealbehov... 36 7 Mulighetsstudien generelt... 40 7.1 Innledning... 40 7.2 Analyse og definisjoner... 40 7.3 Arealtabeller... 41 7.4 Utbygging av sykehus i drift... 42 8 Haugesund sjukehus Mulighetsstudie... 44 8.1 Rammebetingelser... 44 8.1.1 Eiendomsforhold... 44 8.1.2 Offentlige rammebetingelser... 45 8.1.3 Transport og ytre miljø... 47 8.2 Eksisterende bygninger... 48 8.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet... 48 8.2.2 Bygningsmessig egnethet... 50 8.2.3 Levetid og behov for rehabilitering av eksisterende bygg og nybygg... 52 8.2.4 Energi... 52 8.3 Framtidig utvikling... 52 8.3.1 Arealoversikt... 52 8.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 53 8.3.3 Utbyggingsmuligheter... 57 8.3.4 Utbyggingsforslag Alternativ 1... 58 8.3.5 Alternative utbyggingsforslag somatikk... 63 8.3.6 Utbygging etter Arealplanperioden frem til 2020... 64 Hospitalitet as 01.03.12 Side 3 av 8

8.3.7 Investeringskostnader... 66 9 Stord sjukehus Mulighetsstudie... 67 9.1 Rammebetingelser... 67 9.1.1 Eiendomsforhold... 67 9.1.2 Offentlige rammebetingelser... 68 9.1.3 Transport og ytre miljø... 71 9.2 Eksisterende bygninger... 72 9.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet... 72 9.2.2 Bygningsmessig egnethet... 73 9.2.3 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg... 73 9.2.4 Energi... 73 9.3 Framtidig utvikling... 74 9.3.1 Arealoversikt... 74 9.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 74 9.3.3 Utbyggingsmuligheter... 76 9.3.4 Utbyggingsforslag... 77 9.3.5 Utbygging av sykehus i drift... 78 9.3.6 Investeringskostnader... 79 10 Odda sjukehus Mulighetsstudie... 80 10.1 Rammebetingelser... 80 10.1.1 Eiendomsforhold... 80 10.1.2 Offentlige rammebetingelser... 81 10.1.3 Transport og ytre miljø... 81 10.2 Eksisterende bygninger... 82 10.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet... 82 10.2.2 Bygningsmessig egnethet... 84 10.2.3 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg... 85 10.2.4 Energi... 85 10.3 Framtidig utvikling... 86 10.3.1 Arealoversikt... 86 10.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 86 10.3.3 Utbyggingsmuligheter... 88 10.3.4 Utbyggingsforslag... 89 10.3.5 Investeringskostnader... 90 11 Valen sjukehus Mulighetsstudie... 91 11.1 Rammebetingelser... 91 11.1.1 Eiendomsforhold... 91 11.1.2 Offentlige rammebetingelser... 94 11.1.3 Transport og ytre miljø... 97 11.2 Eksisterende bygninger... 97 11.2.1 Bygningsmessig egnethet... 97 11.2.2 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg... 98 11.2.3 Energi... 98 11.3 Framtidig utvikling... 98 11.3.1 Arealoversikt... 99 11.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 99 11.3.3 Utbyggingsmuligheter... 100 11.3.4 Utbyggingsforslag... 100 11.3.5 Investeringskostnader... 101 Hospitalitet as 01.03.12 Side 4 av 8

11.4 Samling av all sykehuspsykiatri I Helse Fonna HF... 102 Samlet investeringsbehov og tidsplan... 103 11.5 Investeringsbehov... 103 11.5.1 Samlet oppgraderingsbehov... 103 11.5.2 Andre kostnader... 103 11.5.3 Inntekter salg... 103 11.5.4 Tidsfordelt forventet kostnadspådrag... 104 11.6 Tidsplan... 105 Tabelliste Tabell 1 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF... 1 Tabell 2 Samlet forventet kostnadspådrag pr år mot 2020... 2 Tabell 3 Befolkningsframskriving av opptaksområdet for det enkelte somatiske sykehus i Helse Fonna HF, lokalsykehusfunksjon.... 14 Tabell 4 Befolkningsframskriving av opptaksområdet Helse Fonna HF (områdesykehus funksjon) samt for Norge totalt.... 15 Tabell 5 Befolkningsframskriving for opptaksområdene for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Valen og Haugesund sjukehus... 15 Tabell 6 Døgnopphold og liggedøgn 2010... 16 Tabell 7 Elektive korttidsopphold 2010 (1-2 døgn)... 16 Tabell 8 Øyeblikkelig hjelp - korttidsopphold (1-2 døgn)... 16 Tabell 9 Estimert aktivitet 2011 for sykehuspsykiatri i Helse Fonna HF... 17 Tabell 10 Antall studenter i praksis ved Helse Fonna HF 2010. Tabellen viser hvor mange studenter som er i praksis samtidig.... 18 Tabell 11 Oversikt over årsverk i somatikk og sentraladministrasjon fordelt på sykehus 2010... 19 Tabell 12 Oversikt over årsverk somatikk og sentraladministrasjon samlet for Helse Fonna HF 2010... 19 Tabell 13 Oversikt over årsverk psykisk helsevern Helse Fonna HF 2010... 19 Tabell 14 Framskrivning til 2020 av døgnopphold og liggedager... 20 Tabell 15 Framskrivning til 2020 av dagpasienter... 20 Tabell 16 Beregnet elektiv aktivitet somatikk som overføres fra døgn til dagbehandling 2020... 21 Tabell 17 Beregnet ø. hjelp somatikk som overføres fra døgn til observasjonspost 2020 21 Tabell 18 Omstilling fra døgn til observasjon pasienter.... 21 Tabell 19 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Haugesund... 21 Tabell 20 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Stord... 22 Tabell 21 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Odda... 22 Tabell 22 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Helse Fonna HF samlet... 22 Tabell 23 Vektede pasienter og liggedøgn 2010... 22 Tabell 24 Vektede pasienter og liggedøgn framskrevet til 2020... 22 Tabell 25 Vektede pasienter pr lege og øvrig behandlingspersonell 2010... 23 Tabell 26 Framskriving av bemanning Helse Fonna HF 2020... 23 Tabell 27 Antall studenter som er samtidig i praksis Helse Fonna HF 2020... 24 Tabell 28 Arealstandarder brukt ved Helse Fonna og Stavanger universitetssykehus... 26 Tabell 29 Eksempel på birom... 27 Tabell 30 Utnyttelsesgrader. I kolonnen til høyre er til sammenlikning tallene for Nytt Østfold-sykehus satt inn... 27 Tabell 31 Utnyttelsesgrad undersøkelses og behandlingsarealer... 28 Tabell 32 Sengekapasitet somatikk ved sykehusene i Haugesund, Odda og Stord 2010 og framskrevet til 2020... 29 Tabell 33 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Haugesund sjukehus... 30 Tabell 34 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Stord sjukehus... 30 Tabell 35 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Odda sjukehus... 30 Tabell 36 Beregnet kapasitets- og arealbehov 2020 ved Haugesund sjukehus... 31 Tabell 37 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Stord sjukehus... 32 Tabell 38 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Odda sjukehus... 33 Tabell 39 Dagens sengetall psykiatri... 34 Hospitalitet as 01.03.12 Side 5 av 8

Tabell 40 Arealbehov psykiatriske sykehus døgnplasser... 34 Tabell 41 Arealbehov psykiatrisk poliklinikk sykehus... 35 Tabell 42 Arealbehov psykiatri Haugesund 2020... 35 Tabell 43 Arealbehov sykehuspsykiatri Valen 2020... 36 Tabell 44 Arealbehov for studenter ved sykehusene i Helse Fonna HF i 2020 ut fra maksimal samtidighet av studenter i praksis.... 36 Tabell 45 Arealbehov Helse Fonna med et samlet somatisk og psykiatrisk sykehus 2020... 38 Tabell 46 Investeringskostnader for et samlet sykehus i nye lokaler for Helse Fonna HF 39 Tabell 47 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring av tabellen... 52 Tabell 48 Investeringskostnader fram mot 2020, Haugesund sjukehus... 66 Tabell 49 Kostnadspådrag pr år Haugesund sjukehus mot 2020... 66 Tabell 50 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring av tabellen.... 74 Tabell 51 Investeringskostnader fram mot 2020, Stord sjukehus... 79 Tabell 52 Kostnadspådrag pr år Stord sjukehus mot 2020... 79 Tabell 53 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring til tabellen... 86 Tabell 54 Investeringskostnader fram mot 2020, Odda sjukehus... 90 Tabell 55 Kostnadspådrag pr år Odda sjukehus mot 2020... 90 Tabell 56 Arealoversikt Valen... 99 Tabell 57 Investeringskostnader mot 2020 oppgradering, Valen sjukehus... 101 Tabell 58 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus ved kun oppgradering mot 2020... 101 Tabell 59 Investeringskostnader mot 2020 hvis nybygg, Valen sjukehus... 101 Tabell 60 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus med nybygg mot 2020... 101 Tabell 61 Arealtabell Sammenstilling areal psykiatri i Helse Fonna fordelt på Haugesund og Valen. Se kap. 7.7. for forklaring av tabellen.... 102 Tabell 62 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF.... 103 Tabell 63 Oppgraderingskostnader utover oppgraderingene for sykehusfunksjonene ved Helse Fonna HF.... 103 Tabell 64 Samlet forventet kostnadspådrag per år.... 104 Figurliste Figur 1: Eksisterende sykehus. Sykehus med Hovedalternativ. Nybygg i grønt... 2 Figur 2: Eksisterende sykehus. Sykehus med nybygg i grønt.... 3 Figur 3: Odda Eksisterende sykehusanlegg. Sykehus med nybygg i grønt.... 4 Figur 4: Eksisterende anlegg Valen. Forslag Nybygg i to etasjer på Valen markert med blått...... 4 Figur 5: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen... 7 Figur 6: Helse Vest RHF - tredelt modell fra program eiendom... 8 Figur 7: Oppbygging av arealplan... 9 Figur 8: Prosjektorganisering... 11 Figur 9: Metode for kapasitets- og arealberegning... 13 Figur 10: Det er benyttet følgende prinsipp i prosessen for å vurdere karakter og omfang av de ulike bygningsmessige tiltakene... 41 Figur 11: Prinsipp for arealtabell... 41 Figur 12: Foto av Haugesund sjukehus, bilde fra Helse Fonnas hjemmeside.... 44 Figur 13:Sykehusets bygg markert med lys grå og eiendom markert med mørk grå farge.... 44 Figur 14: Reguleringsplan Sykehusets tomt.... 45 Figur 15: Reguleringsplan Sykehusets sørvest for hovedanlegget.... 46 Figur 16: Sykehuset som del av byen... 46 Figur 17: Eksisterende parkeringsplasser.... 47 Figur 18: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen.... 48 Figur 19: Bygningsmessig struktur.... 48 Figur 20: Sykehusets hovedfløyer... 49 Figur 21: Sykehusets korridorstruktur... 50 Figur 22: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen (Bråsteintunet barnehage nederst til venstre med rød farge, DPS øverst til høyre med grønn farge og parkeringshus i bakkant er ikke med i Arealplanen)... 51 Hospitalitet as 01.03.12 Side 6 av 8

Figur 23: Egnethet etter MultiMap og vurdering av funksjonell egnethet frem til 2020. Her er S-blokka endret fra rød til oransje da blokka er funksjonelt sett tilfredsstillende og kan benyttes ut over Arealplanens periode til 2020.... 52 Figur 24: Tegnforklaring for analyseskjemaer... 54 Figur 25: Operasjon i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak... 54 Figur 26: Bildediagnostikk i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak... 55 Figur 27: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg... 55 Figur 28: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg... 55 Figur 29: Laboratorier i Ø-blokk; anbefaling om nybygg... 56 Figur 30: Psykiatri; anbefaling om nybygg... 56 Figur 31: Utbyggingsområder... 57 Figur 32: Trinn 1 nybygg for laboratorier... 58 Figur 33: Trinn 2A riving... Trinn 2B - nybygg... 59 Figur 34: Trinn 3A riving Trinn 3B -nybygg... 60 Figur 35: Nybygg for psykiatri i nordre del erstatter eksisterende bygg for psykiatri... 61 Figur 36: Nye bygg som er foreslått innenfor Arealplanens tidsperiode til 2020. Trinn 1 til venstre mot vest, Trinn 2 mot øst og Trinn 3 med nytt trafikkareal i det nye gårdsrommet. Psykiatri er erstattet av nybygg.... 62 Figur 37: Utbyggingsforslag - Alternativ 2. Dagens parkeringshus i Breidablikkgata blir ikke berørt.... 63 Figur 38: Utbyggingsforslag - Alternativ 3... 64 Figur 39: Forslag til nybygg innen 2020... 65 Figur 40: Forslag til nybygg etter 2020. Det kan etableres en hensiktsmessig bygningsmessig struktur mot syd.... 65 Figur 40: Foto av Stord sjukehus hentet fra Helse Fonnas hjemmeside... 67 Figur 41: Bygninger og eiendomsgrenser Stord sjukehus. Lys grå er bygninger som er eiet av sykehuset. Mellomgrått er vernet uteområde og mørk gra er uteområde som ikke er vernet.... 67 Figur 42: Stord sjukehus - bygninger.... 68 Figur 43: Reguleringsplan for området rundt sykehuset, rødt er offentlig formål... 68 Figur 44: Illustrasjon i forvaltningsplanen. Blå farge er vernede bygg. Grønn stiplet er vernet uteområde. Parkanlegg i verneklasse 2 bevaring.... 69 Figur 45: Administrasjonsbygget. Foto fra forvaltningsplanen... 70 Figur 46: Teknisk bygg. Foto fra forvaltningsplanen.... 70 Figur 47: Bilder fra Stord sjukehus... 71 Figur 48: Sykehuset og omgivelsene... 71 Figur 49: Sykehusets eiendommer, bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen.... 72 Figur 50: Sykehusets korridorsystem... 72 Figur 51: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen... 73 Figur 52: Plan 3. etasje sørlig del med nye sengeområde... 75 Figur 53: Eksisterende 2. etasje nordlig de. Rehabilitering vil gi få senger.... 75 Figur 54. Tegnforklaring for analyseskjemaer... 76 Figur 55: Sengeavdeling 4. etasje. Nybygg.... 76 Figur 56: Ny fløy i tre etasjer for senger og fysioterapi... 77 Figur 57: Ny fløy for fysio- og ergoterapi og sengeområder... 77 Figur 58: Foto av Odda Sjukehus fra Helse Fonnas hjemmeside... 80 Figur 59: Odda sjukehus. Illustrasjon av sykehusets eiendom og bygninger.... 80 Figur 60. Sykehuset og omgivelser... 81 Figur 61: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet.... 82 Figur 62. Odda sjukehus, bygninger... 82 Figur 63: Odda sjukehus bygninger. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet.... 83 Figur 64: Disposisjon i sykehuset. Blått er behandlingsfløy og gult er sengefløy.... 83 Figur 65: Sykehusets intern trafikk korridorstruktur og trapp/heis.... 84 Figur 66: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen... 84 Figur 67: Analyseskjema av fødeavdeling i 2. etasje.... 88 Figur 68: Utbyggingsmuligheter... 89 Figur 69: Forslag til eventuell utbygging Odda sjukehus.... 90 Figur 70: Foto av Gamle Hordabu fra Helse Fonnas hjemmeside... 91 Figur 71: Oversikt over bygninger på Valen psykiatriske sykehus... 92 Figur 72: Eiendommen eiet av hordaland fylkeskommune som benyttes av Valen sjukehus.... 93 Hospitalitet as 01.03.12 Side 7 av 8

Figur 73: Sykehusets eiendommer.... 93 Figur 74: Utsnitt av Kommunedelplan for Husnes-området... 95 Figur 75: Landsverneplanen Valen. Vern omfatter bygninger og uteområder markert på figuren.... 96 Figur 76: Valen med omgivelser... 97 Figur 77: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen... 98 Figur 78: Tegnforklaring for analyseskjemaer... 99 Figur 79: Analyse av sykehus psykiatrisk virksomhet i Nye Valemoen og Nye Hordabu. 99 Figur 80: Alternative forslag for nybygg Valen sjukehus... 100 Figur 81: Investeringskostnader fordelt over tid samlet og for hvert enkelt sykehus i Helse Fonna HF.... 104 Figur 82: Tidsplan framdrift i henhold til Arealplan Helse Fonna... 105 Vedlegg A4 mappe med tegninger Utrykkete vedlegg: Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse 01.11.2011 Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse funksjonell egnethet. 30.01.2012 Hospitalitet as 01.03.12 Side 8 av 8

1 Hovedkonklusjoner og sammendrag 1.1 Felles for alle sykehusene Arealplan Helse Fonna har som hensikt å være et styrende dokument for vurdering av behov for lokaler, arealutnyttelse, planlegging av oppgradering, ombygging og nybygg, samt for avvikling av lokaler som ikke er hensiktsmessige eller nødvendige for framtidig drift. Det overordnede målet har vært å etablere en plan med perspektiv 2020 som gir tilstrekkelig grunnlag for å dimensjonere et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i helseforetakets opptaksområde. Planen beskriver de bygningsmessige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. På grunnlag av dette skal Helse Fonna HF kunne utvikle en eiendomsmasse som gir et godt fundament for fremtidig pasientbehandling, forskning og utdanning, ivareta krav om universell utforming, samt gi forsvarlig investerings- og driftsøkonomi. Befolkningsutvikling og forventet kapasitetsbehov knyttet til Helse Fonna s ansvarsområde er analysert. Det forventes en befolkningsvekst på ca. 13 % i opptaksområdet og en demografisk forskyvning mot aldersgrupper med høyt sykehusforbruk. Det er tatt hensyn til en betydelig grad av omstilling i perioden. Det forventes at det i tillegg til den demografiske utviklingen (med økt folketall og flere eldre), også vil oppstå nye behandlingsformer og behandlingsmuligheter. Noen nye behandlingsformer gjør behandlingen bedre og enklere, med det resultat at flere kan behandles poliklinisk eller som dagpasienter, alternativt at oppholdene som inneliggende pasienter blir kortere. Helse Fonna HF har ansvaret for 4 sykehus og 4 distriktpsykiatriske sentre. Arealplan Helse Fonna 2020 omhandler de 4 sykehusene. Gjennomgang av bygningsmassen viser at det er behov for opprusting av bygningsmassen i Helse Fonna. Bygningene Helse Fonna disponerer er under landsgjennomsnittet i standard. Mange bygninger og tekniske anlegg er nedslitte og har behov for fornyelse. En del av bygningene bør erstattes fremfor å rehabiliteres. I tillegg er det behov for mer areal i Haugesund og på Stord, noe som også krever nye bygninger. På Valen er disponibelt bygningsareal totalt sett betydelig større enn det virksomheten krever. En fornyelse som vist i denne rapporten vil være et betydelig økonomisk løft for helseforetaket. På den annen side vil fornyelse mange steder være nødvendig for å ivareta krav til HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og andre forskriftskrav. Heles Fonna HF har et teknisk oppgraderingsbehov på ca. 1,7 mrd. kr. De dårligst stilte byggene bør heller erstattes med nybygg da de både er teknisk og funksjonelt dårlige. Nybygg og fornyelse vil også kunne føre til en mer effektiv drift og høyere kvalitet i virksomheten. Kostnaden for et nytt sykehusanlegg tilsvarer gjerne driftskostnaden for det samme sykehuset i ca. 2 år. Det økonomiske bilde for Helse Fonna HF mot 2020 er vist i tabell under. Tabell 1 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF Kategori Haugesund Stord Odda Valen (nybygg) Hele Fonna Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Nybygg 37 050 1 699 3 400 170 0 0 7 457 342 47 907 2 210 Ombygging 5 600 63 1 400 34 1 260 44 0 0 8 260 141 Oppgradering 34 200 365 14 797 195 5 940 72 0 0 54 937 632 SUM 76 850 2 126 19 597 398 7 200 116 7 457 342 111 104 2 983 Riving 23 540 47 0 0 0 0 0 0 23 540 47 Sum inkl riving 3 030 For Valen er det også vurdert ett alternativ med bare oppgradering (ca. 220 mill kr) Hospitalitet as 01.03.12 Side 1 av 105

Tabell 2 Samlet forventet kostnadspådrag pr år mot 2020 År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Haugesund 42 70 161 422 396 328 315 318 122 Stord 32 32 36 35 44 87 91 36 6 Odda 8 11 12 31 31 6 6 6 6 Valen 0 1 4 32 39 88 88 88 0 SUM 82 114 214 520 510 508 501 448 134 Det anbefales at de tiltak som er beskrevet gjennomføres innenfor den perioden Arealplanen omfatter. Dersom dette ikke er økonomisk mulig å få til, kan tiltakene strekkes over en lenger periode. 1.2 Sammendrag Haugesund Haugesund sjukehuset er et kompakt anlegg som ligger midt i byen. Nesten alle tomteressurser er utnyttet. I følge arealoversikten er det i dag ca. 57.000m² bruttoareal brukt til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca. 64.000m² for somatikk og 6.000m² for psykisk helse (sykehusfunksjon). Det er et behov for ca. 7000m² brutto avdelingsareal mer enn eksisterende areal. Det tilsvarer et behov på 11.400m² brutto inkludert tverrgående trafikkareal og teknisk areal. Flere avdelinger som laboratorier, sengeavdelinger og dagkirurgi ligger i bygninger som har dårlig teknisk tilstand og som bør fornyes. I tillegg er planløsningen ikke optimal med tanke på arealutnyttelse, areal for de behov avdelingen har og med tanke på dagens krav til standard. Disse avdelingene er anbefalt flyttet inn i nye bygg. Andre avdelinger er anbefalt å bli værende hvor de er uten endringer, selv om enkelte avdelinger har for lite og andre har for mye areal i forhold til arealplanens definerte behov i 2020. Dette på grunn av at de er i bygg som krever mindre tekniske oppgraderinger og både plassering og planløsning er bedre. På bakgrunn av dette er det foreslått nybygg i flere byggetrinn. Det er presentert i et hovedalternativ med nybygg på 30.300m² og to alternative utbyggingsforslag. Figur 1: Eksisterende sykehus. Sykehus med Hovedalternativ. Nybygg i grønt 1.3 Sammendrag Stord Stord sjukehus ligger i utkanten av byen i et landlig område bebygd med boliger. Det er et kompakt sykehusanlegg med DPS og BUP i tillegg til sykehusboliger i samme parkområde. Landsverneplanen verner store deler av park og bygninger og legger betydelige restriksjoner på mulige endringer og utbygging av anlegget. Hospitalitet as 01.03.12 Side 2 av 105

I følge arealoversikten er det ca. 16.500m² brutto benyttet til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca. 5.700m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Noen av avdelingene har for lite areal og noen avdelinger har for mye areal. I hovedsak er det fysio- og ergoterapi og sengeområdene som mangler areal. Disse avdelingene er i lokaler som i dag er i dårlig teknisk stand og dårlig egnet for formålet. Det er også beregnet behov for 6 flere senger enn de har i dag. På bakgrunn av dette er det foreslått nybygg for disse funksjonene. Utbyggingsforslaget gir en kompakt og effektiv løsning men er i konflikt med vernebestemmelsene. Figur 2: Eksisterende sykehus. Sykehus med nybygg i grønt. 1.4 Sammendrag Odda Sykehuset ligger i sentrum med boliger som naboer. Det består av et hovedbygg fra 1950-tallet med sykehjem knyttet sammen ved felles underetasje og kulvert. Odda har ca. 13.000m² brutto fordelt på 9 bygg. Av disse brukes i følge arealoversikten ca. 10.000m² brutto til sykehusformål, ca. 9.000m² til somatikk og 1.000m² til psykiatri. Det er beregnet et behov på ca. 900m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Akutt, medisinsk service og kontorfunksjoner mangler arealer. Operasjon og Fysio- og ergoterapi synes å ha for mye areal, noe som kan skyldes ugunstige planløsninger. Det anbefales å vurdere en annen fordeling av funksjonene internt i sykehuset, spesielt akuttmottaket ligger lite heldig til med dårlig forbindelse til radiologi og operasjon. En slik omflytting vil også kunne omfordele arealet hvor det er mest behov. Sengerommene har lav standard og bør utbedres på sikt. Det anbefales ikke å bygge nytt tilbygg da behovet for mer areal er relativt lite. Denne vurderingen endrer seg dersom sykehjemmet ikke lenger kan brukes. Hospitalitet as 01.03.12 Side 3 av 105

Figur 3: Odda Eksisterende sykehusanlegg Sykehus med nybygg i grønt. 1.5 Sammendrag Valen Det psykiatriske sykehuset på Valen består av 18 bygg, 9 av disse med til sammen 18.500m² er medtatt i Arealplanen. Samlet arealbehov i 2020 er beregnet til 7.500m² i en nybyggssituasjon. Det er et betydelig merareal på Valen enn det som er behovet. Valens situasjon er at kun en mindre del av anlegget er i bruk til psykiatrisk virksomhet. Disse bygningene er av middels egnethet og har behov for en betydelig opprusting i tiden som kommer. De eldste bygningene er ikke egnet til rehabilitering til psykiatrisk virksomhet. Anleggets struktur og oppbygging reflekterer tidligere tiders psykiatriske anlegg. Valens nyeste bygninger Nye Valemoen og Nye Hordabu er ca. 30 år gamle og står funksjonelt og teknisk tilbake for dagens funksjonelle behov. På sikt er det er skissert to alternativer for Valen. Det anbefales å avhende det eksisterende anlegget og å bygge nytt. Etter drøftinger i styringsgruppa er konklusjonen at denne planen primært anbefaler nybygg for funksjoner som i dag er på Valen, enten på eller i tilknytning til dagens eiendom på Valen. I tillegg omtales også en løsning med samling av psykisk helse i Helse Fonna (se kap. 11.4) Figur 4: Eksisterende anlegg Valen Forslag Nybygg i to etasjer på Valen markert med blått Hospitalitet as 01.03.12 Side 4 av 105

1.6 Oppsummerte anbefalinger Haugesund Det anbefales at fornyelse av den somatiske delen gis høyeste prioritet. Nytt psykiatribygg kan gjennomføres samtidig, men kan også skyves ut i tid. Det kan være nødvendig å etablere nye parkeringsplasser i første fase for å ha areal tilgjengelig for økt parkeringsbehov ved byggearbeidene og eventuelt også som riggplass for byggeprosjektene. Stord Nybygg for sengeposter, ergo- fysioterapi og rehabilitering gjennomføres som første fase. Odda Rehabilitering og omdisponering i eksisterende sykehus Valen Nybygg kan gjennomføres i eller etter arealplanperioden, men ved å prioritere dette i perioden vil man unngå å måtte oppgradere for betydelige summer i bygg som ikke er levedyktige til dette formålet på lang sikt. Hospitalitet as 01.03.12 Side 5 av 105

2 Arealplanens bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for Arealplan Helse Fonna er Helse Vests strategidokument Helse2020 Strategi for helseregionen. I følge Helse2020 pkt. 6.3.4 Eigedomsverksemd og arealeffektivisering, skal en sikre koordinerte arealplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. I Helse2020 pkt. 3.2 Økonomiske rammevilkår set grenser, står det: Sjølv om Noreg er eit av dei landa som brukar aller mest på helsetenestene sine, og knapt noko land har auka ressurstildelinga si til sjukehussektoren raskare enn vi dei seinare åra, opplever både sektoren sjølv og brukarane at ressursane er knappe. Det er viktig å ta inn over seg at i eit offentleg finansiert helsevesen vil det opplevde behovet langt overgå kva som vil vere samfunnsøkonomisk forsvarleg å imøtekomme. Dette er eit internasjonalt fenomen. Sjølv om dei aller fleste av tiltaka som følgjer av HELSE2020, har som mål både å betre kvaliteten på tenestene og sørgje for at knappe ressursar blir brukte mest mogleg effektivt, er det viktig å ta inn over seg realismen i at alt utviklingsarbeid og alle ambisjonar må skje innanfor rammene av den samla ressurstilgangen for føretaksgruppa. Det stiller krav til kloke og fagleg velfunderte løysingar for korleis midlar blir brukte, og korleis Helse Vest samla sett organiserer seg for å sikre mest mogleg effektiv bruk av ressursane i forhold til måla ein har definert. 2.2 Formål med arealplan Arealplan skal være et grunnlagsdokument for planlegging av infrastruktur, arealutnyttelse, utbygging og eventuell avvikling av lokaler/leieavtaler. I henhold til Helsedirektoratets veileder for tidligfase i sykehusprosjekter skal gjennomføring av tidligfasen for investeringsprosjekter forutsette at det: foreligger en utviklingsplan som viser status og planer for prioriterte tiltak etableres en kobling av tiltakene i utviklingsplanen til investeringsplanen som viser gjennomføring av tiltakene i forhold til finansielt handlingsrom For å vise avhengigheter mellom aktuelle tiltak bør planen også omhandle tiltak som det ikke er rom for i investeringsplanen i det aktuelle tidsrommet. Utviklingsplanen består av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for virksomheten) 2. En bygningsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for bygningsmassen). En virksomhetsmessig utviklingsplan vil kunne være et frittstående, strategisk dokument. Den bygningsmessige utviklingsplanen skal bygge på den virksomhetsmessige utviklingsplanen. I utviklingsplanen knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i virksomheten stiller krav til utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utviklingsplanen bør vise alternativer for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan løse aktuelle og fremtidige behov. Del 1: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikkemedisinske servicetjenester. Formålet med den virksomhetsmessige utviklingsplanen er å: forankre planer for utvikling av helseforetakets virksomhet i overordnede strategier og rammer gi grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle virksomheten Den virksomhetsmessige utviklingsplanen bygger på overordnede strategiske planer og dokumenter som: nasjonale strategier og planer for utvikling av helsetjenestene Hospitalitet as 01.03.12 Side 6 av 105

regionale strategier og planer for utvikling, organisering og oppgavefordeling fagplaner for pasientgrupper og fagområder beregninger av fremtidig kapasitetsbehov på HF eller RHF-nivå Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser for fremtidig virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten. Det er viktig at den virksomhetsmessige utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi Del 2: Den bygningsmessige utviklingsplanen Den bygningsmessige utviklingsplanen er en plan for utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utgangspunktet er den virksomhetsmessige utviklingsplanen og de endringer og krav til tiltak som er beskrevet der. Dagens bygg representerer muligheter og begrensninger for fremtidig utvikling av virksomheten. Formålet med en bygningsmessig utviklingsplan er å: Dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter/begrensninger i dagens og for fremtidig bruk (eiendomsforhold, reguleringsbestemmelser, vernestatus, miljøforhold), samt kostnader for FDVU Vise hvordan byggene kan utvikles for å kunne bidra til en effektiv drift av primærvirksomheten, samt ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav Vise krav til dimensjonering av funksjoner og bygg, mulige løsninger og hvilke tiltak som kreves og investeringsbehovet Arealplan Helse Fonna utgjør den bygningsmessige delen av utviklingsplanen. Plan somatikk og den påbegynte Plan psykiatri utgjør den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen. Figur 5: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen 2.3 Overordnede rammer 2.3.1 Rammebetingelser nasjonalt nivå Følgende rammebetingelser gjelder på nasjonalt nivå: Lov om helseforetak Helselovene o Spesialisthelsetjenesteloven o Psykisk helsevernloven o Pasientrettighetsloven o Helsepersonelloven Nasjonale kvalitetsindikatorer Arbeidsmiljøloven 2.3.2 Rammebetingelser Helse Vest nivå Følgende rammebetingelser gjelder på regionalt nivå: Oppdragsdokument/styringsdokument fra HOD til Helse Vest RHF. Hospitalitet as 01.03.12 Side 7 av 105

Overordnet foretaksplan for Helse Vest Kvalitetsindikatorer i Helse Vest Helse Vest 2020 danner et strategisk utgangspunkt for arbeidet med arealplanen. I følge Helse Vest 2020 pkt. 6.3.4 Eiendom og arealeffektivisering fremkommer det at en skal sikre koordinerte arealplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. Krav i fra Riksantikvar landsverneplan for helsesektoren Helse Vest RHF har på bakgrunn av program eiendom vedtatt at det skal innføres en tredelt modell basert på følgende: Tilpasset behov/kvalitet Sikkerhet Pris/fleksibilitet Service Forutsigbarhet og langsiktighet Rammer ift forventninger Tiltrekke og beholde kompetanse Mest mulig helse for pengene Ivaretakelse av investert kapital Sikkerhet og kvalitet Kostnadsoptimal bruk av ressurser Figur 6: Helse Vest RHF - tredelt modell fra program eiendom Arealplan har tatt hensyn til denne tredelte modellen. 2.3.3 Rammebetingelser HF nivå Helse Fonna sin Mål og strategiplan for 2009-2013 Styringsdokumentet for 2011 fra Helse Vest RHF Plan somatikk Forvaltningsplaner for de eiendommene som er omfattet av landsverneplanen MultiMap (bygningsmassens tilstand og oppgraderingsbehov) Gjennom plan somatikk (Tid for endring) har en lagt føringer for hvordan den somatiske delen av foretaket skal utvikles i tiden framover. Gjennom de siste år har en etablert flere distrikts psykiatriske sentra (DPS) sammen med Barne- og ungdomspsykiatrisk enhet (BUPA). Valen sjukehus anvendes per i dag av klinikk for psykisk helsevern. Det er viktig at det avklares hvordan denne klinikken skal utvikles i planperioden dette for at en skal kunne si noe om hvordan bygningsmassen skal utvikles i tiden framover. Psykisk helsevern og rusbehandling har ingen oppdaterte planer. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern og dagens drift har vært lagt til grunn. 2.4 Målsetting 2.4.1 Hensikten med arealplan Det overordnede målet er å etablere en arealplan som sammen med virksomhetsplaner gir tilstrekkelig grunnlag for i de kommende år å vurdere samt fastlegge strategier for å gi et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i foretakets opptaksområde, og de bygnings- Hospitalitet as 01.03.12 Side 8 av 105

messige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. Arealplanen skal sammen med virksomhetsplanen og 5-årig investeringsplan danne en naturlig og samstemt treenighet. Helse Fonna skal kunne tilpasse bygg og anlegg best mulig basert på egnethet og de mulighetsbilder planene gir til foretakets nåværende og framtidige behov, basert på krav om god pasientbehandling og forsvarlig investeringsøkonomi. Arealplanen baseres på dagens situasjon mht. aktivitetsnivå og bygningsmasse samt kjente nasjonale føringer og føringer fra Helse Vest RHF. Arealplan Helse Fonna HF MultiMap Dagens situasjon Egnethet Interne krav og føringer Effektivisering Medisinsk utvikling Fremtidige valg Plan somatikk Helse 2020 Funksjonsfordeling Eksterne Krav Myndighetskrav Samhandlingsreformer Landsverneplan Samlet arealplan Helse Fonna HF Haugesund sjukehus Stord sjukehus Odda sjukehus Valen sjukehus Geografiske delplaner Figur 7: Oppbygging av arealplan 2.4.2 Samfunnsmål Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i foretakets ansvarsområde. Prosjektet skal basere seg på de føringer som fremkommer som følge av nasjonale verdier og Helse Vest sin utvikling av helsetjenester sett i langsiktig perspektiv (Helse Vest, Helse 2020). Nasjonale verdier I de nasjonale verdiene for helsetjenesten er tre begreper vektlagt: Kvalitet Trygghet Respekt Helse Vests strategiske føringer I Helse Vest dokument Helse 2020 vektlegges bl.a. følgende visjoner og verdier for den framtidige helsetjenesten i Helse Vest: Hospitalitet as 01.03.12 Side 9 av 105

Fremme helse og livskvalitet Respekt i møte med pasienten Kvalitet i prosess og resultat Trygghet for tilgjengelighet og omsorg For øvrig henvises det til Helse Vest dokument om Helse 2020 og Helse Fonna egne strategidokumenter. Det er samsvar mellom strategidokumentenes hovedbudskap på RHF-nivå og HF-nivå. Mål og strategiplan for Helse Fonna HF Helse Fonna visjon uttrykkes som fremme helse og livskvalitet. Helse Fonna har følgende verdier: Respekt i møte med pasienten. Kvalitet i prosess og resultat. Trygghet for tilgjengelighet og omsorg. Helse Fonna hovedmål: Helse Fonna skal gi trygge og nære helsetjenester til befolkninga innen de vanligste lidelsene Helse Fonna s delmål som nedfelt i strategiplan: Trygge og nære helsetjenester Helse Fonna har anerkjent kunnskapsbasert kvalitet. Helse Fonna videreutvikler oppgavefordeling som virkemiddel for kvalitetsheving. Pasienter og pårørende opplever god kommunikasjon, informasjon og brukermedvirkning. Helse Fonna har et godt omdømme. Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk Tydelig og handlekraftig ledelse. Medarbeiderne og lederne våre tar ansvar og skaper gode resultater Helse Fonna har en effektiv og forutsigbar pasientflyt i hele behandlingskjeden med samordning av ressursene internt og i samhandling med primærhelsetjenesten og samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Fonna har rett kompetanse i forhold til behovet i befolkningen og definerte satsingsområder Helse Fonna har kliniske forskingsprogram/prosjekt sammen med andre forskingsinstitusjoner innen de vanligste sykdommene Helse Fonna blir kjennetegnet ved stor grad av åpenhet og kontinuerlig forbedringsfokus 2.4.3 Effektmål Effektmålene er knyttet til at Helse Fonna i perspektivet mot 2020 skal kunne betjene befolkningen med et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud. Effektmålene realiseres først når prosjektet i sin helhet er realisert. Prosjektet skal sikre at man bygger på bærende elementer for et fremtidig og moderne tilbud innen spesialisthelsetjenesten med vekt på følgende: Rask diagnostikk, utredning og behandling Pasientene skal få et tilbud på det nivå de har behov for God service sammenheng mellom informasjon, utredning og behandling, hvor det tas utgangspunkt i den enkelte pasient sine behov Skille øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet Størst mulig grad av planlagt virksomhet Integrering av psykiatri og somatikk Hensiktsmessige funksjoner innenfor en organisatorisk enhet Hospitalitet as 01.03.12 Side 10 av 105

Tett samarbeid med primær-/kommunehelsetjenestene basert på likeverd og gjensidighet. 2.4.4 Resultatmål Arealplanen skal føre til et målbilde 2020 som ivaretar følgende forhold når den er fullt gjennomført: Ha lagt til rette for at byggene inviterer til organisatorisk nytenking som støtter opp om verdiene kvalitet, trygghet og respekt, samtidig som det gir grunnlag for økonomisk effektiv drift innenfor gitte rammer. Framtidsrettede områder for diagnostikk, behandling og rehabilitering mht. størrelse, driftsøkonomi og funksjonalitet. God logistikk (pasienter og pårørende, ansatte og varer). Tilstrekkelig bygningsmessig fleksibilitet, elastisitet og generalitet (lettere å tilpasse arealene til nye funksjoner og ny metodikk) kombinert med god bygge økonomi. Mulighet for fleksible driftsformer og fleksibel utnyttelse av lokaler og utstyr. Tilrettelagt for undervisning, opplæring og forskning. Tilrettelagt for at gode medisinskfaglige funksjoner kan videreutvikles. Tilrettelagt for moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring (i samspill med pårørende). Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak, inneklima og arbeidsmiljø 3 Arbeidsprosess og metode 3.1 Arbeidsprosess Dokumentet er i utarbeidet i samspill mellom rådgiver, brukergruppene og styringsgruppa i en møteserie i perioden juni 2011 til februar 2012 Figuren nedfor illustrerer prosjektorganiseringen. Figur 8: Prosjektorganisering Prosjektstyringen har vært ivaretatt av styringsgruppa som har vært oppnevnt av sykehusledelsen. Sammensetningen har vært: Hospitalitet as 01.03.12 Side 11 av 105

Direktør Klinikk direktør Med.klinikk Enhetsleder eiendom Konst. dir. internservice område Tillitsvalgt, Dnlf Hovedvernombud Olav Klausen Laila Marie Ramstad Nemeth Vidar Støyva Leif Terje Alvestad Lars Holst-Larsen Randi Broch Guddal Brukergruppe Klinikk har bestått av: Seksj.for laboratoriemedisin Sengepost Odda Barneseksjonen HGSD Dialyse HGSD Nevro, HGSD Føde/barsel/gyn HGSD Valen Psyk.helse HGSD Psyk.helse HGSD Lungesengepost,med.klinikk,HGSD Akutt Stord Indremed. Stord Fys.med./rehab Stord Med.service HGSD Ortopedisk HGSD Tillitsvalgte Verneombud Anne-Marie Pettersen Tveita Arnhild S. Ueland Lise K. Wulfsberg Anette Hågenvik Ineke HogenEsch Sidsel Petrine Vetås Maren Elise Skogseth Marit Børgesen Svein Ø. Lauknes Berit Hauge Rolf Teetzmann Sollaug Espedal Herborg Tegle Dag Kjell Larsen Øystein Gøthesen Bjørg Hovland Forvaltergruppe og støttedelen av medisinsk service har bestått av: Eiendom Teknisk HMS/ IK/ stab IS Prosjekt Matforsyning Husøkonomi Service Med.Teknikk og fysikk Stab I.S. Stord Tillitsvalgte Verneombud Vidar Støyva Leif Victor Wee Hilde Kallevik/ Hans Magne Aase Leiv Ove Dale Olav Vikre Kjellfrid Skjervheim Jens Ove Hovda Geir Søndenå Ingerid Paulsen Reidun R. Mjør Jon Kristian Haukenes Rådgiver har vært Hospitalitet as sammen med Momentum Arkitekter as og Multiconsult AS. 3.2 Metode for beregning av arealbehov Vurdering av arealbehov for Helse Fonna HF i 2020 har fulgt en metode utviklet og gjennomprøvd av Hospitalitet as. Hospitalitet as 01.03.12 Side 12 av 105

Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2010 Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2020 Kapasitetsbehov 2020 -Senger -Poliklinikker -OP stuer -Røntgen -Laboratorie -Kontorer -FoU -Etc. Nettoareal 2020 Befolkningsutvikling Realvekst (epidemiologi, med.tekn.utvikl.) Omstilling Effektivisering Samhandlingsreform Utnyttelsesgrader Arealstandarder Brutto/netto Bruttoareal 2020 Figur 9: Metode for kapasitets- og arealberegning For å finne ut hva arealbehovet vil være i 2020, er det tatt utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå med hensyn til antall liggedøgn, heldøgnsopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner osv. Framskrivningen av aktivitet er gjort ved bruk av framskriving av befolkningsgrunnlaget som Helse Fonna HF har ansvar for. Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middeltall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Dette er korrigert for omstillinger med hensyn til medisinsk utvikling, endring fra heldøgns til dagbehandling, Samhandlingsreform osv. Antall senger, operasjonsstuer, konsultasjonsrom osv. er beregnet ut fra utnyttelsesgrader som betyr beleggsprosent, hvor mange timer et konsultasjonsrom eller MR-maskin er i bruk pr. dag, hvor lang tid hver konsultasjon/undersøkelse i snitt tar, hvor mange konsultasjoner per dag, hvor mange dager pr. år osv. Videre foreligger det arealstandarder for ulike typer senger, operasjonsstuer, billeddiagnostikk, kontorplasser osv. Summen av alt dette gir nettoareal. Bruttoareal er nettoareal pluss trafikkareal, tekniske rom, vegger mv. målt på ytterside av yttervegg. Normalt beregnes det en brutto/netto faktor på rundt 2 for nybygg av denne typen. Ved beregning av brutto/netto faktor på eksisterende bygg kan denne bli både større og mindre alt avhengig av eksisterende byggs egnethet, alder etc. Se for øvrig kapittel 6. Hospitalitet as 01.03.12 Side 13 av 105

3.3 Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov Dagens bygningsmasse er vurdert i forhold til: Teknisk tilstand og oppgraderingsbehov Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk Dagens egnethet Dette er omfattende beskrevet i kapittel 7-11. Forslag til utvikling av bygningsmassen teknisk oppgradering, ombygging og nybygg, for å tilfredsstille framtidens behov for arealer som legger til rette for effektiv drift av Helse Fonna HF, er utarbeidet med bakgrunn i kapasitets- og arealbehovberegningene sammen med vurderingen av dagens bygningsmasse. Dette er omfattende beskrevet for hvert sykehus i kapittel 8, 9, 10 og 11. 4 Virksomhetsgrunnlag, nåsituasjon og framtidig situasjon Norge er delt opp i fire helseregioner som skal gi spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Helse Fonna HF er en del av Helse Vest RHF, og gir spesialiserte helsetjenester til en befolkning på over 170 000 mennesker i Rogaland og Sunnhordland, fordelt på de 19 kommunene: Tysvær, Fitjar, Haugesund, Ullensvang, Stord, Vindafjord, Odda, Sveio, Suldal, Bømlo, Sauda, Karmøy, Bokn, Etne, Jondal, Kvinnherad, Eidfjord, Tysnes og Utsira. I tillegg til å gi spesialiserte helsetjenester, skal helseforetaket drive med forskning, utdanne helsepersonell og sørge for opplæring av pasienter og pårørende. 4.1 Befolkningsgrunnlag og befolkningsutvikling Helse Fonna HF skal være en trygghetsbase for folk og ta hånd om og stabilisere akutte sykdoms- og skadetilfeller, og særlig konsentrere seg om behovene i de store sykdomsgruppene som trenger nærhet til tjenestene. For å kunne planlegge og legge til rette for gode helsetjenester, må man vite noe om behovet i framtiden. Befolkningsutviklingen og framskrivingen av denne er et viktig hjelpemiddel i planleggingen. Det er ulik forbruk av helsetjenester blant de forskjellige aldersgruppene i befolkningen, og det er derfor viktig å se på utviklingen innenfor de ulike aldersgruppene. Tall for befolkningsframskriving brukt i denne rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 1 Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i SSBs beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middeltall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Tabell 3 Befolkningsframskriving av opptaksområdet for det enkelte somatiske sykehus i Helse Fonna HF, lokalsykehusfunksjon. Haugesund sykehus *) Stord sykehus **) Odda sykehus ***) Alder 2010 2020 Endring i % Alder 2010 2020 Endring i % Alder 2010 2020 Endring i % 0 17 27 050 30 026 11,00 % 0 17 12 268 12 918 5,30 % 0 17 2 593 2 399 7,48 % 18 44 39 886 45 055 12,96 % 18 44 16 504 17 615 6,73 % 18 44 3 847 3 800 1,22 % 45 66 29 242 33 878 15,85 % 45 66 12 742 14 142 10,99 % 45 66 3 652 3 826 4,76 % 67 79 9 115 13 251 45,38 % 67 79 3 963 5 979 50,87 % 67 79 1 416 1 752 23,73 % 80+ 4 979 5 237 5,18 % 80+ 2 260 2 353 4,12 % 80+ 915 857 6,34 % Sum 110 272 127 447 15,58 % Sum 47 737 53 007 11,04 % Sum 12 423 12 634 1,70 % *) Gjelder kommunerne: Haugesund, Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord, Etne og Sveio **) Gjelder kommunerne: Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad ***) Gjelder kommunerne: Odda, Jondal, Ullensvang og Eidfjord 1 www.statbank.ssb.no/statistikkbanken Hospitalitet as 01.03.12 Side 14 av 105

Tabell 4 Befolkningsframskriving av opptaksområdet Helse Fonna HF (områdesykehus funksjon) samt for Norge totalt. Helse Fonna HF Alder 2010 2020 Endring i % 0 17 41 911 45 343 8,19 % 18 44 60 237 66 470 10,35 % 45 66 45 636 51 846 13,61 % 67 79 14 494 20 982 44,76 % 80+ 8 154 8 447 3,59 % Sum 170 432 193 088 13,29 % Norge total Alder 2010 2020 Endring i % 0 17 1 109 156 1 225 179 10,46 % 18 44 1 786 698 1 980 117 10,83 % 45 66 1 337 202 1 508 813 12,83 % 67 79 405 121 591 360 45,97 % 80+ 220 022 226 749 3,06 % Sum 4 858 199 5 532 218 13,87 % Med hensyn til psykisk helsevern og rusbehandling på sykehusnivå er funksjonen fordelt mellom Haugesund sjukehus og Valen sjukehus. Valen er helseforetakovergripende for sikkerhetspsykiatri, Haugesund sjukehus er helseforetaksovergripende for avrusning og alderspsykiatri. Psykose og akuttpsykiatri er delt mellom de to sykehusene. Tabell 5 Befolkningsframskriving for opptaksområdene for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Valen og Haugesund sjukehus Haugesund sykehus psykiatri Valen sykehus psykiatri Alder 2010 2020 Endring i % Alder 2010 2020 Endring i % 18 66 66 770 76 466 14,52 % 18 66 39 103 41 850 7,03 % 67+ 13 449 17 759 32,05 % 67+ 9 199 11 670 26,86 % Sum 80 219 94 225 17,46 % Sum 48 302 53 520 10,80 % 4.2 Lokalisasjoner og areal Helse Fonna HF har sin hovedvirksomhet ved følgende lokalisasjoner/steder: Haugesund sjukehus 73.800 m 2 fordelt på 23 bygg Stord sjukehus 24.022 m 2 fordelt på 17 bygg Valen sjukehus inkl. Folgefonn DPS 21.510 m 2 fordelt på 18 bygg Odda sjukehus 13.879 m 2 fordelt på 9 bygg Karmøy DPS 2.340 m 2 Haugaland DPS 4.002 m 2 Stord DPS 3.006 m 2 Jonatunet * 2.000 m 2 fordelt på 2 bygg 12 ambulansestasjoner I alt 144.559 m 2 fordelt på 70 bygninger *Jonatunet står i dag tomt, og Helse Fonna har ingen konkrete planer for bygget. Stord, Valen og Jonatunet står på Landsverneplanen for helsebygg. Areal og bygninger over inkluderer utleide lokaler, boliger etc. Denne rapporten vil kun omfatte sykehusene Valen, Haugesund, Stord og Odda og arealet ved disse som brukes til sykehusdrift. 4.3 Nåsituasjon sykehusfunksjoner 4.3.1 Organisasjon Helse Fonna er organisert i fire klinikker som går på tvers av institusjonene. Klinikkene er overbyggende for de tre somatiske sykehusene i Haugesund, på Stord og i Odda, det psykiatriske sykehuset i Valen og de fire distrikts psykiatriske sentra (DPS) i Haugesund, på Karmøy, Stord og i Odda/Valen. Helse Fonna er organisert i følgende klinikker og områder: Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helsevern Hospitalitet as 01.03.12 Side 15 av 105