Helse Fonna HF Arealplan og mulighetsstudie

Helse Fonna HF Arealplan og mulighetsstudie Mars 2012

Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: GL/MAA Dokumenttittel: Arealplan Helse Fonna Kontroll: SPR Dato: 01.03.12 Hospitalitet as Lysaker Torg 25 1366 Lysaker Telefon 67 59 99 90 www.hospitalitet.no Hospitalitet as 01.03.12 Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse 1 Hovedkonklusjoner og sammendrag... 1 1.1 Felles for alle sykehusene... 1 1.2 Sammendrag Haugesund... 2 1.3 Sammendrag Stord... 2 1.4 Sammendrag Odda... 3 1.5 Sammendrag Valen... 4 1.6 Oppsummerte anbefalinger... 5 2 Arealplanens bakgrunn og formål... 6 2.1 Bakgrunn... 6 2.2 Formål med arealplan... 6 2.3 Overordnede rammer... 7 2.3.1 Rammebetingelser nasjonalt nivå... 7 2.3.2 Rammebetingelser Helse Vest nivå... 7 2.3.3 Rammebetingelser HF nivå... 8 2.4 Målsetting... 8 2.4.1 Hensikten med arealplan... 8 2.4.2 Samfunnsmål... 9 2.4.3 Effektmål... 10 2.4.4 Resultatmål... 11 3 Arbeidsprosess og metode... 11 3.1 Arbeidsprosess... 11 3.2 Metode for beregning av arealbehov... 12 3.3 Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov... 14 4 Virksomhetsgrunnlag, nåsituasjon og framtidig situasjon... 14 4.1 Befolkningsgrunnlag og befolkningsutvikling... 14 4.2 Lokalisasjoner og areal... 15 4.3 Nåsituasjon sykehusfunksjoner... 15 4.3.1 Organisasjon... 15 4.3.2 Pasientgrunnlag og aktivitet i 2010... 16 4.3.3 Nåsituasjon psykisk helse og avhengighet... 17 4.3.4 Nåsituasjon somatikk... 17 4.3.5 Integrering psykisk helse og somatikk... 18 4.4 Nåsituasjon forskning og utdanning... 18 4.4.1 Generelt... 18 4.4.2 Forskning og utvikling... 18 4.4.3 Utdanning... 18 4.5 Nåsituasjon ikke-medisinsk service, personalservice og sentraladministrasjon... 18 4.6 Bemanning... 19 4.7 Framtidig virksomhet (2020) sykehusfunksjoner... 19 Hospitalitet as 01.03.12 Side 2 av 8

4.7.1 Demografisk framskriving... 19 4.7.2 Omstilling og effektivisering... 20 4.7.3 Bemanning 2020... 22 4.8 Framtidig virksomhet (2020) forskning og utdanning... 23 4.8.1 Forskningsstrategi og utvikling... 23 4.8.2 Utdanningsbehov... 23 4.9 Beredskap... 24 5 Arealstandarder og utnyttelsesgrader... 25 5.1 Arealstandard sykehusfunksjoner... 25 5.2 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger... 27 5.3 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom... 27 5.4 Arealstandard forskning og utdanning... 28 6 Helse Fonnas framtidige arealbehov fordelt på funksjonsområder.. 29 6.1 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet... 29 6.2 Sykehusfunksjoner, somatikk... 29 6.2.1 Sengekapasitet... 29 6.2.2 Samlet arealbehov, somatikk... 30 6.3 Psykisk helse og avhengighet... 34 6.3.1 Samlet arealbehov, psykisk helse og avhengighet... 34 6.4 Forskning og utdanning... 36 6.5 Samlet arealbehov... 36 7 Mulighetsstudien generelt... 40 7.1 Innledning... 40 7.2 Analyse og definisjoner... 40 7.3 Arealtabeller... 41 7.4 Utbygging av sykehus i drift... 42 8 Haugesund sjukehus Mulighetsstudie... 44 8.1 Rammebetingelser... 44 8.1.1 Eiendomsforhold... 44 8.1.2 Offentlige rammebetingelser... 45 8.1.3 Transport og ytre miljø... 47 8.2 Eksisterende bygninger... 48 8.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet... 48 8.2.2 Bygningsmessig egnethet... 50 8.2.3 Levetid og behov for rehabilitering av eksisterende bygg og nybygg... 52 8.2.4 Energi... 52 8.3 Framtidig utvikling... 52 8.3.1 Arealoversikt... 52 8.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 53 8.3.3 Utbyggingsmuligheter... 57 8.3.4 Utbyggingsforslag Alternativ 1... 58 8.3.5 Alternative utbyggingsforslag somatikk... 63 8.3.6 Utbygging etter Arealplanperioden frem til 2020... 64 Hospitalitet as 01.03.12 Side 3 av 8

8.3.7 Investeringskostnader... 66 9 Stord sjukehus Mulighetsstudie... 67 9.1 Rammebetingelser... 67 9.1.1 Eiendomsforhold... 67 9.1.2 Offentlige rammebetingelser... 68 9.1.3 Transport og ytre miljø... 71 9.2 Eksisterende bygninger... 72 9.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet... 72 9.2.2 Bygningsmessig egnethet... 73 9.2.3 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg... 73 9.2.4 Energi... 73 9.3 Framtidig utvikling... 74 9.3.1 Arealoversikt... 74 9.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 74 9.3.3 Utbyggingsmuligheter... 76 9.3.4 Utbyggingsforslag... 77 9.3.5 Utbygging av sykehus i drift... 78 9.3.6 Investeringskostnader... 79 10 Odda sjukehus Mulighetsstudie... 80 10.1 Rammebetingelser... 80 10.1.1 Eiendomsforhold... 80 10.1.2 Offentlige rammebetingelser... 81 10.1.3 Transport og ytre miljø... 81 10.2 Eksisterende bygninger... 82 10.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet... 82 10.2.2 Bygningsmessig egnethet... 84 10.2.3 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg... 85 10.2.4 Energi... 85 10.3 Framtidig utvikling... 86 10.3.1 Arealoversikt... 86 10.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 86 10.3.3 Utbyggingsmuligheter... 88 10.3.4 Utbyggingsforslag... 89 10.3.5 Investeringskostnader... 90 11 Valen sjukehus Mulighetsstudie... 91 11.1 Rammebetingelser... 91 11.1.1 Eiendomsforhold... 91 11.1.2 Offentlige rammebetingelser... 94 11.1.3 Transport og ytre miljø... 97 11.2 Eksisterende bygninger... 97 11.2.1 Bygningsmessig egnethet... 97 11.2.2 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg... 98 11.2.3 Energi... 98 11.3 Framtidig utvikling... 98 11.3.1 Arealoversikt... 99 11.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov... 99 11.3.3 Utbyggingsmuligheter... 100 11.3.4 Utbyggingsforslag... 100 11.3.5 Investeringskostnader... 101 Hospitalitet as 01.03.12 Side 4 av 8

11.4 Samling av all sykehuspsykiatri I Helse Fonna HF... 102 Samlet investeringsbehov og tidsplan... 103 11.5 Investeringsbehov... 103 11.5.1 Samlet oppgraderingsbehov... 103 11.5.2 Andre kostnader... 103 11.5.3 Inntekter salg... 103 11.5.4 Tidsfordelt forventet kostnadspådrag... 104 11.6 Tidsplan... 105 Tabelliste Tabell 1 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF... 1 Tabell 2 Samlet forventet kostnadspådrag pr år mot 2020... 2 Tabell 3 Befolkningsframskriving av opptaksområdet for det enkelte somatiske sykehus i Helse Fonna HF, lokalsykehusfunksjon.... 14 Tabell 4 Befolkningsframskriving av opptaksområdet Helse Fonna HF (områdesykehus funksjon) samt for Norge totalt.... 15 Tabell 5 Befolkningsframskriving for opptaksområdene for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Valen og Haugesund sjukehus... 15 Tabell 6 Døgnopphold og liggedøgn 2010... 16 Tabell 7 Elektive korttidsopphold 2010 (1-2 døgn)... 16 Tabell 8 Øyeblikkelig hjelp - korttidsopphold (1-2 døgn)... 16 Tabell 9 Estimert aktivitet 2011 for sykehuspsykiatri i Helse Fonna HF... 17 Tabell 10 Antall studenter i praksis ved Helse Fonna HF 2010. Tabellen viser hvor mange studenter som er i praksis samtidig.... 18 Tabell 11 Oversikt over årsverk i somatikk og sentraladministrasjon fordelt på sykehus 2010... 19 Tabell 12 Oversikt over årsverk somatikk og sentraladministrasjon samlet for Helse Fonna HF 2010... 19 Tabell 13 Oversikt over årsverk psykisk helsevern Helse Fonna HF 2010... 19 Tabell 14 Framskrivning til 2020 av døgnopphold og liggedager... 20 Tabell 15 Framskrivning til 2020 av dagpasienter... 20 Tabell 16 Beregnet elektiv aktivitet somatikk som overføres fra døgn til dagbehandling 2020... 21 Tabell 17 Beregnet ø. hjelp somatikk som overføres fra døgn til observasjonspost 2020 21 Tabell 18 Omstilling fra døgn til observasjon pasienter.... 21 Tabell 19 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Haugesund... 21 Tabell 20 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Stord... 22 Tabell 21 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Odda... 22 Tabell 22 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Helse Fonna HF samlet... 22 Tabell 23 Vektede pasienter og liggedøgn 2010... 22 Tabell 24 Vektede pasienter og liggedøgn framskrevet til 2020... 22 Tabell 25 Vektede pasienter pr lege og øvrig behandlingspersonell 2010... 23 Tabell 26 Framskriving av bemanning Helse Fonna HF 2020... 23 Tabell 27 Antall studenter som er samtidig i praksis Helse Fonna HF 2020... 24 Tabell 28 Arealstandarder brukt ved Helse Fonna og Stavanger universitetssykehus... 26 Tabell 29 Eksempel på birom... 27 Tabell 30 Utnyttelsesgrader. I kolonnen til høyre er til sammenlikning tallene for Nytt Østfold-sykehus satt inn... 27 Tabell 31 Utnyttelsesgrad undersøkelses og behandlingsarealer... 28 Tabell 32 Sengekapasitet somatikk ved sykehusene i Haugesund, Odda og Stord 2010 og framskrevet til 2020... 29 Tabell 33 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Haugesund sjukehus... 30 Tabell 34 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Stord sjukehus... 30 Tabell 35 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Odda sjukehus... 30 Tabell 36 Beregnet kapasitets- og arealbehov 2020 ved Haugesund sjukehus... 31 Tabell 37 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Stord sjukehus... 32 Tabell 38 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Odda sjukehus... 33 Tabell 39 Dagens sengetall psykiatri... 34 Hospitalitet as 01.03.12 Side 5 av 8

Tabell 40 Arealbehov psykiatriske sykehus døgnplasser... 34 Tabell 41 Arealbehov psykiatrisk poliklinikk sykehus... 35 Tabell 42 Arealbehov psykiatri Haugesund 2020... 35 Tabell 43 Arealbehov sykehuspsykiatri Valen 2020... 36 Tabell 44 Arealbehov for studenter ved sykehusene i Helse Fonna HF i 2020 ut fra maksimal samtidighet av studenter i praksis.... 36 Tabell 45 Arealbehov Helse Fonna med et samlet somatisk og psykiatrisk sykehus 2020... 38 Tabell 46 Investeringskostnader for et samlet sykehus i nye lokaler for Helse Fonna HF 39 Tabell 47 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring av tabellen... 52 Tabell 48 Investeringskostnader fram mot 2020, Haugesund sjukehus... 66 Tabell 49 Kostnadspådrag pr år Haugesund sjukehus mot 2020... 66 Tabell 50 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring av tabellen.... 74 Tabell 51 Investeringskostnader fram mot 2020, Stord sjukehus... 79 Tabell 52 Kostnadspådrag pr år Stord sjukehus mot 2020... 79 Tabell 53 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring til tabellen... 86 Tabell 54 Investeringskostnader fram mot 2020, Odda sjukehus... 90 Tabell 55 Kostnadspådrag pr år Odda sjukehus mot 2020... 90 Tabell 56 Arealoversikt Valen... 99 Tabell 57 Investeringskostnader mot 2020 oppgradering, Valen sjukehus... 101 Tabell 58 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus ved kun oppgradering mot 2020... 101 Tabell 59 Investeringskostnader mot 2020 hvis nybygg, Valen sjukehus... 101 Tabell 60 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus med nybygg mot 2020... 101 Tabell 61 Arealtabell Sammenstilling areal psykiatri i Helse Fonna fordelt på Haugesund og Valen. Se kap. 7.7. for forklaring av tabellen.... 102 Tabell 62 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF.... 103 Tabell 63 Oppgraderingskostnader utover oppgraderingene for sykehusfunksjonene ved Helse Fonna HF.... 103 Tabell 64 Samlet forventet kostnadspådrag per år.... 104 Figurliste Figur 1: Eksisterende sykehus. Sykehus med Hovedalternativ. Nybygg i grønt... 2 Figur 2: Eksisterende sykehus. Sykehus med nybygg i grønt.... 3 Figur 3: Odda Eksisterende sykehusanlegg. Sykehus med nybygg i grønt.... 4 Figur 4: Eksisterende anlegg Valen. Forslag Nybygg i to etasjer på Valen markert med blått...... 4 Figur 5: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen... 7 Figur 6: Helse Vest RHF - tredelt modell fra program eiendom... 8 Figur 7: Oppbygging av arealplan... 9 Figur 8: Prosjektorganisering... 11 Figur 9: Metode for kapasitets- og arealberegning... 13 Figur 10: Det er benyttet følgende prinsipp i prosessen for å vurdere karakter og omfang av de ulike bygningsmessige tiltakene... 41 Figur 11: Prinsipp for arealtabell... 41 Figur 12: Foto av Haugesund sjukehus, bilde fra Helse Fonnas hjemmeside.... 44 Figur 13:Sykehusets bygg markert med lys grå og eiendom markert med mørk grå farge.... 44 Figur 14: Reguleringsplan Sykehusets tomt.... 45 Figur 15: Reguleringsplan Sykehusets sørvest for hovedanlegget.... 46 Figur 16: Sykehuset som del av byen... 46 Figur 17: Eksisterende parkeringsplasser.... 47 Figur 18: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen.... 48 Figur 19: Bygningsmessig struktur.... 48 Figur 20: Sykehusets hovedfløyer... 49 Figur 21: Sykehusets korridorstruktur... 50 Figur 22: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen (Bråsteintunet barnehage nederst til venstre med rød farge, DPS øverst til høyre med grønn farge og parkeringshus i bakkant er ikke med i Arealplanen)... 51 Hospitalitet as 01.03.12 Side 6 av 8

Figur 23: Egnethet etter MultiMap og vurdering av funksjonell egnethet frem til 2020. Her er S-blokka endret fra rød til oransje da blokka er funksjonelt sett tilfredsstillende og kan benyttes ut over Arealplanens periode til 2020.... 52 Figur 24: Tegnforklaring for analyseskjemaer... 54 Figur 25: Operasjon i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak... 54 Figur 26: Bildediagnostikk i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak... 55 Figur 27: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg... 55 Figur 28: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg... 55 Figur 29: Laboratorier i Ø-blokk; anbefaling om nybygg... 56 Figur 30: Psykiatri; anbefaling om nybygg... 56 Figur 31: Utbyggingsområder... 57 Figur 32: Trinn 1 nybygg for laboratorier... 58 Figur 33: Trinn 2A riving... Trinn 2B - nybygg... 59 Figur 34: Trinn 3A riving Trinn 3B -nybygg... 60 Figur 35: Nybygg for psykiatri i nordre del erstatter eksisterende bygg for psykiatri... 61 Figur 36: Nye bygg som er foreslått innenfor Arealplanens tidsperiode til 2020. Trinn 1 til venstre mot vest, Trinn 2 mot øst og Trinn 3 med nytt trafikkareal i det nye gårdsrommet. Psykiatri er erstattet av nybygg.... 62 Figur 37: Utbyggingsforslag - Alternativ 2. Dagens parkeringshus i Breidablikkgata blir ikke berørt.... 63 Figur 38: Utbyggingsforslag - Alternativ 3... 64 Figur 39: Forslag til nybygg innen 2020... 65 Figur 40: Forslag til nybygg etter 2020. Det kan etableres en hensiktsmessig bygningsmessig struktur mot syd.... 65 Figur 40: Foto av Stord sjukehus hentet fra Helse Fonnas hjemmeside... 67 Figur 41: Bygninger og eiendomsgrenser Stord sjukehus. Lys grå er bygninger som er eiet av sykehuset. Mellomgrått er vernet uteområde og mørk gra er uteområde som ikke er vernet.... 67 Figur 42: Stord sjukehus - bygninger.... 68 Figur 43: Reguleringsplan for området rundt sykehuset, rødt er offentlig formål... 68 Figur 44: Illustrasjon i forvaltningsplanen. Blå farge er vernede bygg. Grønn stiplet er vernet uteområde. Parkanlegg i verneklasse 2 bevaring.... 69 Figur 45: Administrasjonsbygget. Foto fra forvaltningsplanen... 70 Figur 46: Teknisk bygg. Foto fra forvaltningsplanen.... 70 Figur 47: Bilder fra Stord sjukehus... 71 Figur 48: Sykehuset og omgivelsene... 71 Figur 49: Sykehusets eiendommer, bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen.... 72 Figur 50: Sykehusets korridorsystem... 72 Figur 51: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen... 73 Figur 52: Plan 3. etasje sørlig del med nye sengeområde... 75 Figur 53: Eksisterende 2. etasje nordlig de. Rehabilitering vil gi få senger.... 75 Figur 54. Tegnforklaring for analyseskjemaer... 76 Figur 55: Sengeavdeling 4. etasje. Nybygg.... 76 Figur 56: Ny fløy i tre etasjer for senger og fysioterapi... 77 Figur 57: Ny fløy for fysio- og ergoterapi og sengeområder... 77 Figur 58: Foto av Odda Sjukehus fra Helse Fonnas hjemmeside... 80 Figur 59: Odda sjukehus. Illustrasjon av sykehusets eiendom og bygninger.... 80 Figur 60. Sykehuset og omgivelser... 81 Figur 61: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet.... 82 Figur 62. Odda sjukehus, bygninger... 82 Figur 63: Odda sjukehus bygninger. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet.... 83 Figur 64: Disposisjon i sykehuset. Blått er behandlingsfløy og gult er sengefløy.... 83 Figur 65: Sykehusets intern trafikk korridorstruktur og trapp/heis.... 84 Figur 66: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen... 84 Figur 67: Analyseskjema av fødeavdeling i 2. etasje.... 88 Figur 68: Utbyggingsmuligheter... 89 Figur 69: Forslag til eventuell utbygging Odda sjukehus.... 90 Figur 70: Foto av Gamle Hordabu fra Helse Fonnas hjemmeside... 91 Figur 71: Oversikt over bygninger på Valen psykiatriske sykehus... 92 Figur 72: Eiendommen eiet av hordaland fylkeskommune som benyttes av Valen sjukehus.... 93 Hospitalitet as 01.03.12 Side 7 av 8

Figur 73: Sykehusets eiendommer.... 93 Figur 74: Utsnitt av Kommunedelplan for Husnes-området... 95 Figur 75: Landsverneplanen Valen. Vern omfatter bygninger og uteområder markert på figuren.... 96 Figur 76: Valen med omgivelser... 97 Figur 77: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen... 98 Figur 78: Tegnforklaring for analyseskjemaer... 99 Figur 79: Analyse av sykehus psykiatrisk virksomhet i Nye Valemoen og Nye Hordabu. 99 Figur 80: Alternative forslag for nybygg Valen sjukehus... 100 Figur 81: Investeringskostnader fordelt over tid samlet og for hvert enkelt sykehus i Helse Fonna HF.... 104 Figur 82: Tidsplan framdrift i henhold til Arealplan Helse Fonna... 105 Vedlegg A4 mappe med tegninger Utrykkete vedlegg: Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse 01.11.2011 Multiconsult. Bygningsmessig kartlegging. Nåsituasjonsanalyse funksjonell egnethet. 30.01.2012 Hospitalitet as 01.03.12 Side 8 av 8

1 Hovedkonklusjoner og sammendrag 1.1 Felles for alle sykehusene Arealplan Helse Fonna har som hensikt å være et styrende dokument for vurdering av behov for lokaler, arealutnyttelse, planlegging av oppgradering, ombygging og nybygg, samt for avvikling av lokaler som ikke er hensiktsmessige eller nødvendige for framtidig drift. Det overordnede målet har vært å etablere en plan med perspektiv 2020 som gir tilstrekkelig grunnlag for å dimensjonere et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i helseforetakets opptaksområde. Planen beskriver de bygningsmessige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. På grunnlag av dette skal Helse Fonna HF kunne utvikle en eiendomsmasse som gir et godt fundament for fremtidig pasientbehandling, forskning og utdanning, ivareta krav om universell utforming, samt gi forsvarlig investerings- og driftsøkonomi. Befolkningsutvikling og forventet kapasitetsbehov knyttet til Helse Fonna s ansvarsområde er analysert. Det forventes en befolkningsvekst på ca. 13 % i opptaksområdet og en demografisk forskyvning mot aldersgrupper med høyt sykehusforbruk. Det er tatt hensyn til en betydelig grad av omstilling i perioden. Det forventes at det i tillegg til den demografiske utviklingen (med økt folketall og flere eldre), også vil oppstå nye behandlingsformer og behandlingsmuligheter. Noen nye behandlingsformer gjør behandlingen bedre og enklere, med det resultat at flere kan behandles poliklinisk eller som dagpasienter, alternativt at oppholdene som inneliggende pasienter blir kortere. Helse Fonna HF har ansvaret for 4 sykehus og 4 distriktpsykiatriske sentre. Arealplan Helse Fonna 2020 omhandler de 4 sykehusene. Gjennomgang av bygningsmassen viser at det er behov for opprusting av bygningsmassen i Helse Fonna. Bygningene Helse Fonna disponerer er under landsgjennomsnittet i standard. Mange bygninger og tekniske anlegg er nedslitte og har behov for fornyelse. En del av bygningene bør erstattes fremfor å rehabiliteres. I tillegg er det behov for mer areal i Haugesund og på Stord, noe som også krever nye bygninger. På Valen er disponibelt bygningsareal totalt sett betydelig større enn det virksomheten krever. En fornyelse som vist i denne rapporten vil være et betydelig økonomisk løft for helseforetaket. På den annen side vil fornyelse mange steder være nødvendig for å ivareta krav til HMS (Helse, miljø og sikkerhet) og andre forskriftskrav. Heles Fonna HF har et teknisk oppgraderingsbehov på ca. 1,7 mrd. kr. De dårligst stilte byggene bør heller erstattes med nybygg da de både er teknisk og funksjonelt dårlige. Nybygg og fornyelse vil også kunne føre til en mer effektiv drift og høyere kvalitet i virksomheten. Kostnaden for et nytt sykehusanlegg tilsvarer gjerne driftskostnaden for det samme sykehuset i ca. 2 år. Det økonomiske bilde for Helse Fonna HF mot 2020 er vist i tabell under. Tabell 1 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF Kategori Haugesund Stord Odda Valen (nybygg) Hele Fonna Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Nybygg 37 050 1 699 3 400 170 0 0 7 457 342 47 907 2 210 Ombygging 5 600 63 1 400 34 1 260 44 0 0 8 260 141 Oppgradering 34 200 365 14 797 195 5 940 72 0 0 54 937 632 SUM 76 850 2 126 19 597 398 7 200 116 7 457 342 111 104 2 983 Riving 23 540 47 0 0 0 0 0 0 23 540 47 Sum inkl riving 3 030 For Valen er det også vurdert ett alternativ med bare oppgradering (ca. 220 mill kr) Hospitalitet as 01.03.12 Side 1 av 105

Tabell 2 Samlet forventet kostnadspådrag pr år mot 2020 År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Haugesund 42 70 161 422 396 328 315 318 122 Stord 32 32 36 35 44 87 91 36 6 Odda 8 11 12 31 31 6 6 6 6 Valen 0 1 4 32 39 88 88 88 0 SUM 82 114 214 520 510 508 501 448 134 Det anbefales at de tiltak som er beskrevet gjennomføres innenfor den perioden Arealplanen omfatter. Dersom dette ikke er økonomisk mulig å få til, kan tiltakene strekkes over en lenger periode. 1.2 Sammendrag Haugesund Haugesund sjukehuset er et kompakt anlegg som ligger midt i byen. Nesten alle tomteressurser er utnyttet. I følge arealoversikten er det i dag ca. 57.000m² bruttoareal brukt til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca. 64.000m² for somatikk og 6.000m² for psykisk helse (sykehusfunksjon). Det er et behov for ca. 7000m² brutto avdelingsareal mer enn eksisterende areal. Det tilsvarer et behov på 11.400m² brutto inkludert tverrgående trafikkareal og teknisk areal. Flere avdelinger som laboratorier, sengeavdelinger og dagkirurgi ligger i bygninger som har dårlig teknisk tilstand og som bør fornyes. I tillegg er planløsningen ikke optimal med tanke på arealutnyttelse, areal for de behov avdelingen har og med tanke på dagens krav til standard. Disse avdelingene er anbefalt flyttet inn i nye bygg. Andre avdelinger er anbefalt å bli værende hvor de er uten endringer, selv om enkelte avdelinger har for lite og andre har for mye areal i forhold til arealplanens definerte behov i 2020. Dette på grunn av at de er i bygg som krever mindre tekniske oppgraderinger og både plassering og planløsning er bedre. På bakgrunn av dette er det foreslått nybygg i flere byggetrinn. Det er presentert i et hovedalternativ med nybygg på 30.300m² og to alternative utbyggingsforslag. Figur 1: Eksisterende sykehus. Sykehus med Hovedalternativ. Nybygg i grønt 1.3 Sammendrag Stord Stord sjukehus ligger i utkanten av byen i et landlig område bebygd med boliger. Det er et kompakt sykehusanlegg med DPS og BUP i tillegg til sykehusboliger i samme parkområde. Landsverneplanen verner store deler av park og bygninger og legger betydelige restriksjoner på mulige endringer og utbygging av anlegget. Hospitalitet as 01.03.12 Side 2 av 105

I følge arealoversikten er det ca. 16.500m² brutto benyttet til sykehusformål. Det er beregnet et behov i 2020 på ca. 5.700m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Noen av avdelingene har for lite areal og noen avdelinger har for mye areal. I hovedsak er det fysio- og ergoterapi og sengeområdene som mangler areal. Disse avdelingene er i lokaler som i dag er i dårlig teknisk stand og dårlig egnet for formålet. Det er også beregnet behov for 6 flere senger enn de har i dag. På bakgrunn av dette er det foreslått nybygg for disse funksjonene. Utbyggingsforslaget gir en kompakt og effektiv løsning men er i konflikt med vernebestemmelsene. Figur 2: Eksisterende sykehus. Sykehus med nybygg i grønt. 1.4 Sammendrag Odda Sykehuset ligger i sentrum med boliger som naboer. Det består av et hovedbygg fra 1950-tallet med sykehjem knyttet sammen ved felles underetasje og kulvert. Odda har ca. 13.000m² brutto fordelt på 9 bygg. Av disse brukes i følge arealoversikten ca. 10.000m² brutto til sykehusformål, ca. 9.000m² til somatikk og 1.000m² til psykiatri. Det er beregnet et behov på ca. 900m² brutto i tillegg til eksisterende areal. Akutt, medisinsk service og kontorfunksjoner mangler arealer. Operasjon og Fysio- og ergoterapi synes å ha for mye areal, noe som kan skyldes ugunstige planløsninger. Det anbefales å vurdere en annen fordeling av funksjonene internt i sykehuset, spesielt akuttmottaket ligger lite heldig til med dårlig forbindelse til radiologi og operasjon. En slik omflytting vil også kunne omfordele arealet hvor det er mest behov. Sengerommene har lav standard og bør utbedres på sikt. Det anbefales ikke å bygge nytt tilbygg da behovet for mer areal er relativt lite. Denne vurderingen endrer seg dersom sykehjemmet ikke lenger kan brukes. Hospitalitet as 01.03.12 Side 3 av 105

Figur 3: Odda Eksisterende sykehusanlegg Sykehus med nybygg i grønt. 1.5 Sammendrag Valen Det psykiatriske sykehuset på Valen består av 18 bygg, 9 av disse med til sammen 18.500m² er medtatt i Arealplanen. Samlet arealbehov i 2020 er beregnet til 7.500m² i en nybyggssituasjon. Det er et betydelig merareal på Valen enn det som er behovet. Valens situasjon er at kun en mindre del av anlegget er i bruk til psykiatrisk virksomhet. Disse bygningene er av middels egnethet og har behov for en betydelig opprusting i tiden som kommer. De eldste bygningene er ikke egnet til rehabilitering til psykiatrisk virksomhet. Anleggets struktur og oppbygging reflekterer tidligere tiders psykiatriske anlegg. Valens nyeste bygninger Nye Valemoen og Nye Hordabu er ca. 30 år gamle og står funksjonelt og teknisk tilbake for dagens funksjonelle behov. På sikt er det er skissert to alternativer for Valen. Det anbefales å avhende det eksisterende anlegget og å bygge nytt. Etter drøftinger i styringsgruppa er konklusjonen at denne planen primært anbefaler nybygg for funksjoner som i dag er på Valen, enten på eller i tilknytning til dagens eiendom på Valen. I tillegg omtales også en løsning med samling av psykisk helse i Helse Fonna (se kap. 11.4) Figur 4: Eksisterende anlegg Valen Forslag Nybygg i to etasjer på Valen markert med blått Hospitalitet as 01.03.12 Side 4 av 105

1.6 Oppsummerte anbefalinger Haugesund Det anbefales at fornyelse av den somatiske delen gis høyeste prioritet. Nytt psykiatribygg kan gjennomføres samtidig, men kan også skyves ut i tid. Det kan være nødvendig å etablere nye parkeringsplasser i første fase for å ha areal tilgjengelig for økt parkeringsbehov ved byggearbeidene og eventuelt også som riggplass for byggeprosjektene. Stord Nybygg for sengeposter, ergo- fysioterapi og rehabilitering gjennomføres som første fase. Odda Rehabilitering og omdisponering i eksisterende sykehus Valen Nybygg kan gjennomføres i eller etter arealplanperioden, men ved å prioritere dette i perioden vil man unngå å måtte oppgradere for betydelige summer i bygg som ikke er levedyktige til dette formålet på lang sikt. Hospitalitet as 01.03.12 Side 5 av 105

2 Arealplanens bakgrunn og formål 2.1 Bakgrunn Bakgrunnen for Arealplan Helse Fonna er Helse Vests strategidokument Helse2020 Strategi for helseregionen. I følge Helse2020 pkt. 6.3.4 Eigedomsverksemd og arealeffektivisering, skal en sikre koordinerte arealplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. I Helse2020 pkt. 3.2 Økonomiske rammevilkår set grenser, står det: Sjølv om Noreg er eit av dei landa som brukar aller mest på helsetenestene sine, og knapt noko land har auka ressurstildelinga si til sjukehussektoren raskare enn vi dei seinare åra, opplever både sektoren sjølv og brukarane at ressursane er knappe. Det er viktig å ta inn over seg at i eit offentleg finansiert helsevesen vil det opplevde behovet langt overgå kva som vil vere samfunnsøkonomisk forsvarleg å imøtekomme. Dette er eit internasjonalt fenomen. Sjølv om dei aller fleste av tiltaka som følgjer av HELSE2020, har som mål både å betre kvaliteten på tenestene og sørgje for at knappe ressursar blir brukte mest mogleg effektivt, er det viktig å ta inn over seg realismen i at alt utviklingsarbeid og alle ambisjonar må skje innanfor rammene av den samla ressurstilgangen for føretaksgruppa. Det stiller krav til kloke og fagleg velfunderte løysingar for korleis midlar blir brukte, og korleis Helse Vest samla sett organiserer seg for å sikre mest mogleg effektiv bruk av ressursane i forhold til måla ein har definert. 2.2 Formål med arealplan Arealplan skal være et grunnlagsdokument for planlegging av infrastruktur, arealutnyttelse, utbygging og eventuell avvikling av lokaler/leieavtaler. I henhold til Helsedirektoratets veileder for tidligfase i sykehusprosjekter skal gjennomføring av tidligfasen for investeringsprosjekter forutsette at det: foreligger en utviklingsplan som viser status og planer for prioriterte tiltak etableres en kobling av tiltakene i utviklingsplanen til investeringsplanen som viser gjennomføring av tiltakene i forhold til finansielt handlingsrom For å vise avhengigheter mellom aktuelle tiltak bør planen også omhandle tiltak som det ikke er rom for i investeringsplanen i det aktuelle tidsrommet. Utviklingsplanen består av to delplaner: 1. En virksomhetsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for virksomheten) 2. En bygningsmessig utviklingsplan (utviklingsplan for bygningsmassen). En virksomhetsmessig utviklingsplan vil kunne være et frittstående, strategisk dokument. Den bygningsmessige utviklingsplanen skal bygge på den virksomhetsmessige utviklingsplanen. I utviklingsplanen knyttes disse sammen til en helhetlig plan som viser hvordan endringer i virksomheten stiller krav til utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utviklingsplanen bør vise alternativer for hvordan virksomhetsmessige og bygningsmessige tiltak kan løse aktuelle og fremtidige behov. Del 1: Den virksomhetsmessige utviklingsplanen Den virksomhetsmessige utviklingsplanen omfatter helseforetakets primære virksomhetsområder som er klinisk virksomhet, opplæring, forskning og utdanning og ikkemedisinske servicetjenester. Formålet med den virksomhetsmessige utviklingsplanen er å: forankre planer for utvikling av helseforetakets virksomhet i overordnede strategier og rammer gi grunnlag for prioritering av tiltak for å utvikle virksomheten Den virksomhetsmessige utviklingsplanen bygger på overordnede strategiske planer og dokumenter som: nasjonale strategier og planer for utvikling av helsetjenestene Hospitalitet as 01.03.12 Side 6 av 105

regionale strategier og planer for utvikling, organisering og oppgavefordeling fagplaner for pasientgrupper og fagområder beregninger av fremtidig kapasitetsbehov på HF eller RHF-nivå Den virksomhetsmessige utviklingsplanen skal omfatte hele helseforetaket og bør inneholde beskrivelse av status for dagens aktivitet og virksomhet, dimensjonerende forutsetninger, drivere for endring og konsekvenser for fremtidig virksomhet. Den beskriver avhengigheter mellom fagområder, funksjoner, sykehusenheter og mot primærhelsetjenesten. Det er viktig at den virksomhetsmessige utviklingsplanen viser mulige endringer innenfor: oppgavefordeling og sykehusstruktur fremtidig aktivitet kapasitetsbehov organisering, driftsøkonomi Del 2: Den bygningsmessige utviklingsplanen Den bygningsmessige utviklingsplanen er en plan for utvikling av de bygningsmessige ressursene i helseforetaket. Utgangspunktet er den virksomhetsmessige utviklingsplanen og de endringer og krav til tiltak som er beskrevet der. Dagens bygg representerer muligheter og begrensninger for fremtidig utvikling av virksomheten. Formålet med en bygningsmessig utviklingsplan er å: Dokumentere status for dagens bygg med hensyn til teknisk tilstand, egnethet og muligheter/begrensninger i dagens og for fremtidig bruk (eiendomsforhold, reguleringsbestemmelser, vernestatus, miljøforhold), samt kostnader for FDVU Vise hvordan byggene kan utvikles for å kunne bidra til en effektiv drift av primærvirksomheten, samt ivareta krav til miljø og andre samfunnskrav Vise krav til dimensjonering av funksjoner og bygg, mulige løsninger og hvilke tiltak som kreves og investeringsbehovet Arealplan Helse Fonna utgjør den bygningsmessige delen av utviklingsplanen. Plan somatikk og den påbegynte Plan psykiatri utgjør den virksomhetsmessige delen av utviklingsplanen. Figur 5: Prinsippmodell for sammenhengen mellom overordnede plandokumenter og tidligfasen 2.3 Overordnede rammer 2.3.1 Rammebetingelser nasjonalt nivå Følgende rammebetingelser gjelder på nasjonalt nivå: Lov om helseforetak Helselovene o Spesialisthelsetjenesteloven o Psykisk helsevernloven o Pasientrettighetsloven o Helsepersonelloven Nasjonale kvalitetsindikatorer Arbeidsmiljøloven 2.3.2 Rammebetingelser Helse Vest nivå Følgende rammebetingelser gjelder på regionalt nivå: Oppdragsdokument/styringsdokument fra HOD til Helse Vest RHF. Hospitalitet as 01.03.12 Side 7 av 105

Overordnet foretaksplan for Helse Vest Kvalitetsindikatorer i Helse Vest Helse Vest 2020 danner et strategisk utgangspunkt for arbeidet med arealplanen. I følge Helse Vest 2020 pkt. 6.3.4 Eiendom og arealeffektivisering fremkommer det at en skal sikre koordinerte arealplaner som reflekterer det samla behovet i regionen. Krav i fra Riksantikvar landsverneplan for helsesektoren Helse Vest RHF har på bakgrunn av program eiendom vedtatt at det skal innføres en tredelt modell basert på følgende: Tilpasset behov/kvalitet Sikkerhet Pris/fleksibilitet Service Forutsigbarhet og langsiktighet Rammer ift forventninger Tiltrekke og beholde kompetanse Mest mulig helse for pengene Ivaretakelse av investert kapital Sikkerhet og kvalitet Kostnadsoptimal bruk av ressurser Figur 6: Helse Vest RHF - tredelt modell fra program eiendom Arealplan har tatt hensyn til denne tredelte modellen. 2.3.3 Rammebetingelser HF nivå Helse Fonna sin Mål og strategiplan for 2009-2013 Styringsdokumentet for 2011 fra Helse Vest RHF Plan somatikk Forvaltningsplaner for de eiendommene som er omfattet av landsverneplanen MultiMap (bygningsmassens tilstand og oppgraderingsbehov) Gjennom plan somatikk (Tid for endring) har en lagt føringer for hvordan den somatiske delen av foretaket skal utvikles i tiden framover. Gjennom de siste år har en etablert flere distrikts psykiatriske sentra (DPS) sammen med Barne- og ungdomspsykiatrisk enhet (BUPA). Valen sjukehus anvendes per i dag av klinikk for psykisk helsevern. Det er viktig at det avklares hvordan denne klinikken skal utvikles i planperioden dette for at en skal kunne si noe om hvordan bygningsmassen skal utvikles i tiden framover. Psykisk helsevern og rusbehandling har ingen oppdaterte planer. Opptrappingsplanen for psykisk helsevern og dagens drift har vært lagt til grunn. 2.4 Målsetting 2.4.1 Hensikten med arealplan Det overordnede målet er å etablere en arealplan som sammen med virksomhetsplaner gir tilstrekkelig grunnlag for i de kommende år å vurdere samt fastlegge strategier for å gi et langsiktig tjenestetilbud til befolkningen i foretakets opptaksområde, og de bygnings- Hospitalitet as 01.03.12 Side 8 av 105

messige tiltak som skal til for å realisere dette tjenestetilbudet. Arealplanen skal sammen med virksomhetsplanen og 5-årig investeringsplan danne en naturlig og samstemt treenighet. Helse Fonna skal kunne tilpasse bygg og anlegg best mulig basert på egnethet og de mulighetsbilder planene gir til foretakets nåværende og framtidige behov, basert på krav om god pasientbehandling og forsvarlig investeringsøkonomi. Arealplanen baseres på dagens situasjon mht. aktivitetsnivå og bygningsmasse samt kjente nasjonale føringer og føringer fra Helse Vest RHF. Arealplan Helse Fonna HF MultiMap Dagens situasjon Egnethet Interne krav og føringer Effektivisering Medisinsk utvikling Fremtidige valg Plan somatikk Helse 2020 Funksjonsfordeling Eksterne Krav Myndighetskrav Samhandlingsreformer Landsverneplan Samlet arealplan Helse Fonna HF Haugesund sjukehus Stord sjukehus Odda sjukehus Valen sjukehus Geografiske delplaner Figur 7: Oppbygging av arealplan 2.4.2 Samfunnsmål Samfunnsmålet er å sikre langsiktige løsninger for å oppnå et helsemessig godt og samfunnsøkonomisk effektivt sykehustilbud til befolkningen i foretakets ansvarsområde. Prosjektet skal basere seg på de føringer som fremkommer som følge av nasjonale verdier og Helse Vest sin utvikling av helsetjenester sett i langsiktig perspektiv (Helse Vest, Helse 2020). Nasjonale verdier I de nasjonale verdiene for helsetjenesten er tre begreper vektlagt: Kvalitet Trygghet Respekt Helse Vests strategiske føringer I Helse Vest dokument Helse 2020 vektlegges bl.a. følgende visjoner og verdier for den framtidige helsetjenesten i Helse Vest: Hospitalitet as 01.03.12 Side 9 av 105

Fremme helse og livskvalitet Respekt i møte med pasienten Kvalitet i prosess og resultat Trygghet for tilgjengelighet og omsorg For øvrig henvises det til Helse Vest dokument om Helse 2020 og Helse Fonna egne strategidokumenter. Det er samsvar mellom strategidokumentenes hovedbudskap på RHF-nivå og HF-nivå. Mål og strategiplan for Helse Fonna HF Helse Fonna visjon uttrykkes som fremme helse og livskvalitet. Helse Fonna har følgende verdier: Respekt i møte med pasienten. Kvalitet i prosess og resultat. Trygghet for tilgjengelighet og omsorg. Helse Fonna hovedmål: Helse Fonna skal gi trygge og nære helsetjenester til befolkninga innen de vanligste lidelsene Helse Fonna s delmål som nedfelt i strategiplan: Trygge og nære helsetjenester Helse Fonna har anerkjent kunnskapsbasert kvalitet. Helse Fonna videreutvikler oppgavefordeling som virkemiddel for kvalitetsheving. Pasienter og pårørende opplever god kommunikasjon, informasjon og brukermedvirkning. Helse Fonna har et godt omdømme. Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk Tydelig og handlekraftig ledelse. Medarbeiderne og lederne våre tar ansvar og skaper gode resultater Helse Fonna har en effektiv og forutsigbar pasientflyt i hele behandlingskjeden med samordning av ressursene internt og i samhandling med primærhelsetjenesten og samarbeidspartnere i spesialisthelsetjenesten. Framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Fonna har rett kompetanse i forhold til behovet i befolkningen og definerte satsingsområder Helse Fonna har kliniske forskingsprogram/prosjekt sammen med andre forskingsinstitusjoner innen de vanligste sykdommene Helse Fonna blir kjennetegnet ved stor grad av åpenhet og kontinuerlig forbedringsfokus 2.4.3 Effektmål Effektmålene er knyttet til at Helse Fonna i perspektivet mot 2020 skal kunne betjene befolkningen med et tidsmessig spesialisthelsetjenestetilbud. Effektmålene realiseres først når prosjektet i sin helhet er realisert. Prosjektet skal sikre at man bygger på bærende elementer for et fremtidig og moderne tilbud innen spesialisthelsetjenesten med vekt på følgende: Rask diagnostikk, utredning og behandling Pasientene skal få et tilbud på det nivå de har behov for God service sammenheng mellom informasjon, utredning og behandling, hvor det tas utgangspunkt i den enkelte pasient sine behov Skille øyeblikkelig hjelp og planlagt virksomhet Størst mulig grad av planlagt virksomhet Integrering av psykiatri og somatikk Hensiktsmessige funksjoner innenfor en organisatorisk enhet Hospitalitet as 01.03.12 Side 10 av 105

Tett samarbeid med primær-/kommunehelsetjenestene basert på likeverd og gjensidighet. 2.4.4 Resultatmål Arealplanen skal føre til et målbilde 2020 som ivaretar følgende forhold når den er fullt gjennomført: Ha lagt til rette for at byggene inviterer til organisatorisk nytenking som støtter opp om verdiene kvalitet, trygghet og respekt, samtidig som det gir grunnlag for økonomisk effektiv drift innenfor gitte rammer. Framtidsrettede områder for diagnostikk, behandling og rehabilitering mht. størrelse, driftsøkonomi og funksjonalitet. God logistikk (pasienter og pårørende, ansatte og varer). Tilstrekkelig bygningsmessig fleksibilitet, elastisitet og generalitet (lettere å tilpasse arealene til nye funksjoner og ny metodikk) kombinert med god bygge økonomi. Mulighet for fleksible driftsformer og fleksibel utnyttelse av lokaler og utstyr. Tilrettelagt for undervisning, opplæring og forskning. Tilrettelagt for at gode medisinskfaglige funksjoner kan videreutvikles. Tilrettelagt for moderne og brukertilpasset pasientbehandling og opplæring (i samspill med pårørende). Gode løsninger med tanke på ytre miljø og energisparende tiltak, inneklima og arbeidsmiljø 3 Arbeidsprosess og metode 3.1 Arbeidsprosess Dokumentet er i utarbeidet i samspill mellom rådgiver, brukergruppene og styringsgruppa i en møteserie i perioden juni 2011 til februar 2012 Figuren nedfor illustrerer prosjektorganiseringen. Figur 8: Prosjektorganisering Prosjektstyringen har vært ivaretatt av styringsgruppa som har vært oppnevnt av sykehusledelsen. Sammensetningen har vært: Hospitalitet as 01.03.12 Side 11 av 105

Direktør Klinikk direktør Med.klinikk Enhetsleder eiendom Konst. dir. internservice område Tillitsvalgt, Dnlf Hovedvernombud Olav Klausen Laila Marie Ramstad Nemeth Vidar Støyva Leif Terje Alvestad Lars Holst-Larsen Randi Broch Guddal Brukergruppe Klinikk har bestått av: Seksj.for laboratoriemedisin Sengepost Odda Barneseksjonen HGSD Dialyse HGSD Nevro, HGSD Føde/barsel/gyn HGSD Valen Psyk.helse HGSD Psyk.helse HGSD Lungesengepost,med.klinikk,HGSD Akutt Stord Indremed. Stord Fys.med./rehab Stord Med.service HGSD Ortopedisk HGSD Tillitsvalgte Verneombud Anne-Marie Pettersen Tveita Arnhild S. Ueland Lise K. Wulfsberg Anette Hågenvik Ineke HogenEsch Sidsel Petrine Vetås Maren Elise Skogseth Marit Børgesen Svein Ø. Lauknes Berit Hauge Rolf Teetzmann Sollaug Espedal Herborg Tegle Dag Kjell Larsen Øystein Gøthesen Bjørg Hovland Forvaltergruppe og støttedelen av medisinsk service har bestått av: Eiendom Teknisk HMS/ IK/ stab IS Prosjekt Matforsyning Husøkonomi Service Med.Teknikk og fysikk Stab I.S. Stord Tillitsvalgte Verneombud Vidar Støyva Leif Victor Wee Hilde Kallevik/ Hans Magne Aase Leiv Ove Dale Olav Vikre Kjellfrid Skjervheim Jens Ove Hovda Geir Søndenå Ingerid Paulsen Reidun R. Mjør Jon Kristian Haukenes Rådgiver har vært Hospitalitet as sammen med Momentum Arkitekter as og Multiconsult AS. 3.2 Metode for beregning av arealbehov Vurdering av arealbehov for Helse Fonna HF i 2020 har fulgt en metode utviklet og gjennomprøvd av Hospitalitet as. Hospitalitet as 01.03.12 Side 12 av 105

Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2010 Pasientaktivitet, bemanning og forsknings/undervisningsaktivitet 2020 Kapasitetsbehov 2020 -Senger -Poliklinikker -OP stuer -Røntgen -Laboratorie -Kontorer -FoU -Etc. Nettoareal 2020 Befolkningsutvikling Realvekst (epidemiologi, med.tekn.utvikl.) Omstilling Effektivisering Samhandlingsreform Utnyttelsesgrader Arealstandarder Brutto/netto Bruttoareal 2020 Figur 9: Metode for kapasitets- og arealberegning For å finne ut hva arealbehovet vil være i 2020, er det tatt utgangspunkt i dagens aktivitetsnivå med hensyn til antall liggedøgn, heldøgnsopphold, dagopphold, polikliniske konsultasjoner osv. Framskrivningen av aktivitet er gjort ved bruk av framskriving av befolkningsgrunnlaget som Helse Fonna HF har ansvar for. Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i Statistisk Sentralbyrås beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middeltall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Dette er korrigert for omstillinger med hensyn til medisinsk utvikling, endring fra heldøgns til dagbehandling, Samhandlingsreform osv. Antall senger, operasjonsstuer, konsultasjonsrom osv. er beregnet ut fra utnyttelsesgrader som betyr beleggsprosent, hvor mange timer et konsultasjonsrom eller MR-maskin er i bruk pr. dag, hvor lang tid hver konsultasjon/undersøkelse i snitt tar, hvor mange konsultasjoner per dag, hvor mange dager pr. år osv. Videre foreligger det arealstandarder for ulike typer senger, operasjonsstuer, billeddiagnostikk, kontorplasser osv. Summen av alt dette gir nettoareal. Bruttoareal er nettoareal pluss trafikkareal, tekniske rom, vegger mv. målt på ytterside av yttervegg. Normalt beregnes det en brutto/netto faktor på rundt 2 for nybygg av denne typen. Ved beregning av brutto/netto faktor på eksisterende bygg kan denne bli både større og mindre alt avhengig av eksisterende byggs egnethet, alder etc. Se for øvrig kapittel 6. Hospitalitet as 01.03.12 Side 13 av 105

3.3 Metode for vurdering av dagens bygningsmasse i forhold til framtidens behov Dagens bygningsmasse er vurdert i forhold til: Teknisk tilstand og oppgraderingsbehov Tilpasningsdyktighet og potensial for fremtidig bruk Dagens egnethet Dette er omfattende beskrevet i kapittel 7-11. Forslag til utvikling av bygningsmassen teknisk oppgradering, ombygging og nybygg, for å tilfredsstille framtidens behov for arealer som legger til rette for effektiv drift av Helse Fonna HF, er utarbeidet med bakgrunn i kapasitets- og arealbehovberegningene sammen med vurderingen av dagens bygningsmasse. Dette er omfattende beskrevet for hvert sykehus i kapittel 8, 9, 10 og 11. 4 Virksomhetsgrunnlag, nåsituasjon og framtidig situasjon Norge er delt opp i fire helseregioner som skal gi spesialiserte helsetjenester til befolkningen. Helse Fonna HF er en del av Helse Vest RHF, og gir spesialiserte helsetjenester til en befolkning på over 170 000 mennesker i Rogaland og Sunnhordland, fordelt på de 19 kommunene: Tysvær, Fitjar, Haugesund, Ullensvang, Stord, Vindafjord, Odda, Sveio, Suldal, Bømlo, Sauda, Karmøy, Bokn, Etne, Jondal, Kvinnherad, Eidfjord, Tysnes og Utsira. I tillegg til å gi spesialiserte helsetjenester, skal helseforetaket drive med forskning, utdanne helsepersonell og sørge for opplæring av pasienter og pårørende. 4.1 Befolkningsgrunnlag og befolkningsutvikling Helse Fonna HF skal være en trygghetsbase for folk og ta hånd om og stabilisere akutte sykdoms- og skadetilfeller, og særlig konsentrere seg om behovene i de store sykdomsgruppene som trenger nærhet til tjenestene. For å kunne planlegge og legge til rette for gode helsetjenester, må man vite noe om behovet i framtiden. Befolkningsutviklingen og framskrivingen av denne er et viktig hjelpemiddel i planleggingen. Det er ulik forbruk av helsetjenester blant de forskjellige aldersgruppene i befolkningen, og det er derfor viktig å se på utviklingen innenfor de ulike aldersgruppene. Tall for befolkningsframskriving brukt i denne rapporten er hentet fra Statistisk Sentralbyrå (SSB). 1 Befolkningsframskrivingen tar utgangspunkt i SSBs beregninger og det har vært brukt MMMM-tall dvs. middeltall for nasjonal vekst, fruktbarhet, levealder og netto innvandring. Tabell 3 Befolkningsframskriving av opptaksområdet for det enkelte somatiske sykehus i Helse Fonna HF, lokalsykehusfunksjon. Haugesund sykehus *) Stord sykehus **) Odda sykehus ***) Alder 2010 2020 Endring i % Alder 2010 2020 Endring i % Alder 2010 2020 Endring i % 0 17 27 050 30 026 11,00 % 0 17 12 268 12 918 5,30 % 0 17 2 593 2 399 7,48 % 18 44 39 886 45 055 12,96 % 18 44 16 504 17 615 6,73 % 18 44 3 847 3 800 1,22 % 45 66 29 242 33 878 15,85 % 45 66 12 742 14 142 10,99 % 45 66 3 652 3 826 4,76 % 67 79 9 115 13 251 45,38 % 67 79 3 963 5 979 50,87 % 67 79 1 416 1 752 23,73 % 80+ 4 979 5 237 5,18 % 80+ 2 260 2 353 4,12 % 80+ 915 857 6,34 % Sum 110 272 127 447 15,58 % Sum 47 737 53 007 11,04 % Sum 12 423 12 634 1,70 % *) Gjelder kommunerne: Haugesund, Suldal, Sauda, Bokn, Tysvær, Karmøy, Utsira, Vindafjord, Etne og Sveio **) Gjelder kommunerne: Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad ***) Gjelder kommunerne: Odda, Jondal, Ullensvang og Eidfjord 1 www.statbank.ssb.no/statistikkbanken Hospitalitet as 01.03.12 Side 14 av 105

Tabell 4 Befolkningsframskriving av opptaksområdet Helse Fonna HF (områdesykehus funksjon) samt for Norge totalt. Helse Fonna HF Alder 2010 2020 Endring i % 0 17 41 911 45 343 8,19 % 18 44 60 237 66 470 10,35 % 45 66 45 636 51 846 13,61 % 67 79 14 494 20 982 44,76 % 80+ 8 154 8 447 3,59 % Sum 170 432 193 088 13,29 % Norge total Alder 2010 2020 Endring i % 0 17 1 109 156 1 225 179 10,46 % 18 44 1 786 698 1 980 117 10,83 % 45 66 1 337 202 1 508 813 12,83 % 67 79 405 121 591 360 45,97 % 80+ 220 022 226 749 3,06 % Sum 4 858 199 5 532 218 13,87 % Med hensyn til psykisk helsevern og rusbehandling på sykehusnivå er funksjonen fordelt mellom Haugesund sjukehus og Valen sjukehus. Valen er helseforetakovergripende for sikkerhetspsykiatri, Haugesund sjukehus er helseforetaksovergripende for avrusning og alderspsykiatri. Psykose og akuttpsykiatri er delt mellom de to sykehusene. Tabell 5 Befolkningsframskriving for opptaksområdene for akuttpsykiatri og psykosebehandling ved Valen og Haugesund sjukehus Haugesund sykehus psykiatri Valen sykehus psykiatri Alder 2010 2020 Endring i % Alder 2010 2020 Endring i % 18 66 66 770 76 466 14,52 % 18 66 39 103 41 850 7,03 % 67+ 13 449 17 759 32,05 % 67+ 9 199 11 670 26,86 % Sum 80 219 94 225 17,46 % Sum 48 302 53 520 10,80 % 4.2 Lokalisasjoner og areal Helse Fonna HF har sin hovedvirksomhet ved følgende lokalisasjoner/steder: Haugesund sjukehus 73.800 m 2 fordelt på 23 bygg Stord sjukehus 24.022 m 2 fordelt på 17 bygg Valen sjukehus inkl. Folgefonn DPS 21.510 m 2 fordelt på 18 bygg Odda sjukehus 13.879 m 2 fordelt på 9 bygg Karmøy DPS 2.340 m 2 Haugaland DPS 4.002 m 2 Stord DPS 3.006 m 2 Jonatunet * 2.000 m 2 fordelt på 2 bygg 12 ambulansestasjoner I alt 144.559 m 2 fordelt på 70 bygninger *Jonatunet står i dag tomt, og Helse Fonna har ingen konkrete planer for bygget. Stord, Valen og Jonatunet står på Landsverneplanen for helsebygg. Areal og bygninger over inkluderer utleide lokaler, boliger etc. Denne rapporten vil kun omfatte sykehusene Valen, Haugesund, Stord og Odda og arealet ved disse som brukes til sykehusdrift. 4.3 Nåsituasjon sykehusfunksjoner 4.3.1 Organisasjon Helse Fonna er organisert i fire klinikker som går på tvers av institusjonene. Klinikkene er overbyggende for de tre somatiske sykehusene i Haugesund, på Stord og i Odda, det psykiatriske sykehuset i Valen og de fire distrikts psykiatriske sentra (DPS) i Haugesund, på Karmøy, Stord og i Odda/Valen. Helse Fonna er organisert i følgende klinikker og områder: Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Klinikk for psykisk helsevern Hospitalitet as 01.03.12 Side 15 av 105

Klinikk for Medisinsk service Intern service området Økonomiområdet HR området. For lokalsykehusfunksjonen er fordelingen av opptaksområder: Odda sjukehus dekker akutt somatikk for kommunene: Odda, Ullensvang, Eidfjord og Jondal. Stord sjukehus dekker akutt somatikk for kommunene: Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad Haugesund sjukehus dekker kommunene: Tysvær, Haugesund, Vindafjord, Sveio, Suldal, Sauda, Karmøy, Bokn, Etne og Utsira. Haugesund sjukehus er det største sykehuset i Helse Fonna. Sykehuset har tilbud i de fleste kliniske spesialiteter innen somatikk og psykiatri og dessuten innen feltene ufrivillig barnløshet og hormonanalyser. Valen sjukehus er et psykiatrisk sykehus i Kvinnherad kommune med akutt psykiatri, dobbeltdiagnose, sikkerhetspsykiatri og psykose tilbud for voksne i regionen Sunnhordland og Hardanger. Sykehuset har 40 sengeplasser fordelt på 2 seksjoner. Valen er helseforetaksovergripende for sikkerhetspsykiatri. 4.3.2 Pasientgrunnlag og aktivitet i 2010 Som utgangspunkt for å beregne aktivitetsnivå i 2020, har det for somatikk vært brukt aktivitetstallene for 2010. Fordi det var redusert drift i 2010 for psykisk helsevern pga. ombygninger, har aktivitetstallene for de første 9 månedene av 2011 blitt brukt for beregningene. Utfordringen her er at lukket avrusnings post ikke åpnet før 15. august 2011 med 5 senger. Tabellene under viser aktiviteten for somatikk i Helse Fonna HF i 2010. Tabellene viser innlagte pasienter og liggedager for hver av de tre sykehusene; Haugesund, Stord og Odda. Tabell 6 Døgnopphold og liggedøgn 2010 Innlagte Haugesund Stord Odda Helse Fonna HF pasienter 2010 Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi 7 443 32 686 2 785 10 654 810 2 942 11 038 46 282 Medisin 8 892 42 033 3102 13066 1 135 5 280 13 129 60 379 Rehabilitering 0 0 91 1959 0 0 91 1 959 Obs (akutt) 2 230 2 230 1224 1224 0 0 3 454 3 454 Total 18 565 76 949 7 202 26 903 1 945 8 222 27 712 112 074 I tabellene under vises korttidspasientene fordelt på elektiv og øyeblikkelig hjelp. Da det er snakk om 1-2 døgns innleggelser, er antall opphold ganget med 1,5 for å finne antall liggedager. Tabell 7 Elektive korttidsopphold 2010 (1-2 døgn) Elektiv korttid 2010 Haugesund Stord Odda Total Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi 950 1 425 311 467 115 173 1 376 2 064 Medisin 963 1 445 84 126 43 65 1 090 1 635 Total 1 913 2 870 395 593 158 237 2 466 3 699 Liggedager = opphold * 1,5 Tabell 8 Øyeblikkelig hjelp - korttidsopphold (1-2 døgn) Øhj korttid 2010 Haugesund Stord Odda Total Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi 1 975 2 963 0 0 0 0 1 975 2 963 Medisin 3 146 4 719 1 383 2 075 417 626 4 946 7 419 Total 5 121 7 682 1 383 2 075 417 626 6 921 10 382 Hospitalitet as 01.03.12 Side 16 av 105

Tabell 9 Estimert aktivitet 2011 for sykehuspsykiatri i Helse Fonna HF Psykiatri 2011 Opphold Liggedager Poliklinikk Haugesund 727 7 673 5 300 Spes beh 627 5 683 4 312 Alderspsyk 100 1 991 988 Valen 388 15 213 0 Spes beh 259 5 479 0 Sikkerhet 129 9 735 0 4.3.3 Nåsituasjon psykisk helse og avhengighet Psykisk helse og avhengighet har aktivitet flere lokalisasjoner. Sykehuspsykiatri ligger ved Valen og Haugesund sjukehus. Helse Fonna HF har 4 distrikts psykiatriske sentre (DPS) og 2 barne- og ungdomspsykiatriske sentre (BUP). I denne arealplanen er det sykehuspsykiatri som er omhandlet. Det vil si akutt psykiatri og sikkerhetspsykiatri ved Valen, og alderspsykiatri og seksjon for spesialbehandling ved Haugesund. Valen sjukehus Valen sjukehus har 2 seksjoner: Seksjon for sikkerhet og psykosebehandling o Enhet for sikkerhetspsykiatri 9 senger o Enhet for psykose 9 senger o Enhet for rehabilitering 8 senger Seksjon for spesialisert behandling o Akuttpost 8 senger o Dobbeltdiagnoser 8 senger Haugesund sjukehus Haugesund har 2 seksjoner: Seksjon for alderspsykiatri som utreder og behandler nysyke eldre >65 år o Lukket døgnenhet 7 senger + 1 skjermingsrom o Poliklinikk Seksjon for spesialisert behandling o Akutt post 10 senger + 2 skjermingsrom o Lukket psykose post 6 senger o Lukket avrusnings post 5 senger o Poliklinikk: Nevrospykologisk PPU Rus team ECT LAR Fonna 4.3.4 Nåsituasjon somatikk Haugesund sjukehuset har tilbud i de fleste kliniske spesialiteter innen somatikk og dessuten innen feltene ufrivillig barnløshet og hormonanalyser. Stord sjukehus har en ny og velutstyrt operasjonsavdeling der det daglig blir operert elektivt og inneliggende pasienter, dagkirurgi og akutt hjelp innen fagområdene generell kirurgi, gastroenterologi, ortopedi, gynekologi og urologi. Medisinsk avdeling har to sengeposter. Stord har en kombinert føde, barsel og gynekologisk avdeling med oppfølging under svangerskapet. Odda sjukehus har en medisinsk/kirurgisk sengeavdeling, medisinsk/kirurgisk overvåkningsavdeling, operasjon-/anestesiavdeling, medisinsk/kirurgisk poliklinikk, forsterket fødestue med gynekolog og mulighet for hastesectio, fysioterapi/rehabiliteringsavdeling og lærings- og mestringssenter. Det er i tillegg tilbud om poliklinisk undersøkelse av lungelege, pediater, øre-nese-hals lege, nefrolog og ortoped ca. 1-2 ganger per måned. Hospitalitet as 01.03.12 Side 17 av 105

4.3.5 Integrering psykisk helse og somatikk Ved Haugesund sjukehus er psykisk helsevern og somatikk samlokalisert, noe som gir mulighet for god integrering. Dette utnyttes blant annet mellom geriatrisk avdeling og seksjon for alderspsykiatri, men også med hensyn til avrusningsbehandling og ECTbehandling (elektrosjokk behandling). 4.4 Nåsituasjon forskning og utdanning 4.4.1 Generelt Forskning og utdanning er blant de lovpålagte oppgavene som krever areal i et sykehus. Arealbehovet genereres av de oppgaver og arbeidsprosesser som er knyttet til forskning og utdanning, herunder utstyr og mennesker målt i antall årsverk. Antall årsverk forskere, forskningsstøtte og administrasjon, samt antall samtidige studenter, er dimensjonerende faktorer som arealberegningen bygger på, og som derfor kartlegges initialt. 4.4.2 Forskning og utvikling Helse Fonna HF har som et av delmålene som er nedfelt i strategiplanen at Helse Fonna HF skal være en framtidsrettet kompetanseorganisasjon som har kliniske forskningsprogram/prosjekter sammen med andre forskningsinstitusjoner innen de vanligste sykdommene. I 2010 ble det publisert 18 artikler som gir poeng i NIFU-STEP nasjonalt målesystem. I tillegg ble det utgitt 10 artikler fra seksjon for forskning på psykisk helse i andre internasjonale eller nasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. 4.4.3 Utdanning I løpet av 2010 var det ca. 520 studenter i praksis ved Helse Fonna HF. Sykepleierstudentene og medisinstudentene utgjorde 80 % av studentmassen. Studentene kommer inn i bolker med ulik lengde på praksisperiodene. Det som er interessant i arealplansammenheng er hvor mange studenter som er i praksis samtidig. Det er det som er dimensjonerende. Studentene skal ha undervisningsrom/grupperom/veiledningsrom, garderober, kantine plass osv. Medisinerstudentene fra den desentraliserte undervisningen fra Universitetet i Bergen har i dag lite areal, ca. 60 kvm for 20 studenter. Da en komite fra universitetet i Bergen evaluerte den desentrale undervisningen etter 4 års drift i 2004, påpekte de at de 20 studentene ved Haugesund hadde for lite plass. Til sammenlikning hadde Stavanger (SUS) ordnet en egen studentavdeling på 400 kvadratmeter for 40 studenter, inkludert kontor for koordinator og konsulent. Det ble også påpekt av studentene manglet et eget vaktrom med overnattingsplass, og at oppholdsrommet ble vurdert å være for lite. Den desentrale undervisning blir ansett å ha vært et godt rekrutteringstiltak av fagpersonell, og det er viktig at det blir godt ivaretatt også mht. arealer. Tabell under viser antall studenter i praksis samtidig ved sykehusene. I tabelloversikten er ikke turnuskandidater og lærlinger tatt med da disse er i lønnet arbeid og fanges opp i oversikten over antall årsverk under bemanning. Tabell 10 Antall studenter i praksis ved Helse Fonna HF 2010. Tabellen viser hvor mange studenter som er i praksis samtidig. Studenter Haugesund Studenter Stord Studenter Odda Studenter Valen Antall studenter 2010 152 23 7 12 4.5 Nåsituasjon ikke-medisinsk service, personalservice og sentraladministrasjon Hvert av sykehusene har eget sentralkjøkken med unntak av Odda som får levert mat eksternt fra. Vask av pasienttøy, personaltøy og sengetøy etc. blir kjøpt eksternt. Sentraladministrasjonen er lokalisert i Haugesund. Hospitalitet as 01.03.12 Side 18 av 105

4.6 Bemanning Det er i Helse Fonna totalt 1772 årsverk ved somatikk og 704 årsverk ved psykisk helsevern. Under følger tabeller og årsverk. Tabell 11 Oversikt over årsverk i somatikk og sentraladministrasjon fordelt på sykehus 2010 2010 Sykehus somatikk Leger Øvrig Total Haugesund 182 1 027 1 209 Stord 45 342 387 Odda 15 161 176 Helse Fonna 242 1 530 1 772 Tabell 12 Oversikt over årsverk somatikk og sentraladministrasjon samlet for Helse Fonna HF 2010 Org.enhet Totalt Leger Pleiepersonell Annet behandlingsret tet personell Øvrig personell Adm dir + Stab 38 0 0 0 38 HR 32 1 2 0 29 Økonomi 21 0 0 0 21 Medisisk klinikk 552 103 341 56 52 Kirurgisk klinikk 441 94 252 42 53 Medisinsk service klinikk 500 45 114 125 216 Internservice 211 0 0 0 211 Total 1772 243 709 223 597 Tabell 13 Oversikt over årsverk psykisk helsevern Helse Fonna HF 2010 Klinikk for Psyksisk HelsevernTotalt Leger Pleiepersonell Psykologer Annet behandlings rettet personell Øvrig personell Stab 8 0 0 0 0 8 Seksjon for forsking 5 2 1 1 0 1 Seksjon for spesialbehandlin 78 7 52 7 9 3 Seksjon for spesialbehandlin 6 1 0 0 0 5 Seksjon for sikkehet og psyko 48 0 29 1 9 9 Seksjon for sikkerhet og psyk 33 0 20 0 8 5 Seksjon for spesialbehandlin 62 10 28 2 12 10 Seksjon for spesialbehandlin 26 0 18 0 4 4 Alderspsykiatri 31 3 18 1 7 2 Haugaland DPS 114 12 57 15 19 11 Karmøy DPS 43 1 23 3 11 5 Stord DPS 52 6 28 7 7 4 Folgefjonn DPS 71 3 42 5 10 11 BUP Haugesund 73 9 14 12 28 10 BUP Stord/Kvinnherad 32 1 5 8 15 3 Intern service Valen 22 0 0 0 22 0 Totalt 704 55 335 62 161 91 4.7 Framtidig virksomhet (2020) sykehusfunksjoner 4.7.1 Demografisk framskriving De neste tabellene viser de innlagte pasienter efter en demografisk framskrivning. Hver aldersgruppe er framskrevet etter befolkningsutviklingen jf. pkt. 4.1. Framskrivningen er Hospitalitet as 01.03.12 Side 19 av 105

gjort i forhold til de ulike aldersgruppers forbruk av sykehustjenester innenfor de ulike fagspesialitetene. Tabell 14 Framskrivning til 2020 av døgnopphold og liggedager Haugesund Stord Odda Helse Fonna HF Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi 8 814 39 192 3 204 12 471 829 3 029 12 847 54 692 Medisin 10 527 50 259 3 664 15 541 1 189 5 558 15 380 71 359 Rehabilitering 0 0 112 2 419 0 0 112 2 419 Obs (akutt) 2 577 2 577 1 359 1 359 0 0 3 936 3 936 Total 21 918 92 028 8 340 31 791 2 018 8 588 32 276 132 406 Tabell under viser dagbehandlinger og polikliniske konsultasjoner i 2010 og 2020 efter demografisk framskrivning og realvekst. Tabell 15 Framskrivning til 2020 av dagpasienter Dagpasienter 2010 & 2020 Haugesund Stord Odda Helse Fonna HF Dag 2010 Dag 2020 Dag 2010 Dag 2020 Dag 2010 Dag 2020 Dag 2010 Dag 2020 Kirurgi 934 1 157 413 491 89 97 1 436 1 744 Medisin 5 257 6 877 1 353 1 798 587 676 7 197 9 350 Total 6 191 8 033 1 766 2 289 676 772 8 633 11 095 Framskrevet med befolkningstilvekst 4.7.2 Omstilling og effektivisering Det skjer stadig en forbedring og forenkling av dagens diagnostikk og behandling som gir muligheter for effektivisering. Samtidig kommer det fortløpende nye og bedre behandlingsmuligheter som gir økt etterspørsel etter tjenester. Dette kapittelet omhandler hvordan omstilling og effektivisering i pasientbehandlingen påvirker de demografisk framskrevne pasientdata og er det siste trinn i framskrivningen. Metodisk er det foretatt en vurdering av følgende omstillingsparametre: 1. Omstilling fra behandling under innleggelse til dagbehandling, inkludert konsekvenser for vekst i den polikliniske aktivitet som følge av dette. 2. Anvendelse av observasjonssenger ved akuttmottak for å unngå innleggelser i normal seng og for å effektivisere innleggelsesforløpet ved rask observasjon/utredning/behandling i observasjonspost 3. Bruk av pasienthotell eller sykehotell 4. Reduksjon av liggetiden Fra døgn til dag Det er her forutsatt at noen av de elektive korttidsinnleggelser med en liggetid på maks 2 dager kan omstilles til dagbehandling. Dette gjelder alle korttidsinnleggelser med følgende unntak: Innleggelser i akuttmottak, anestesi, postoperativ og intensiv Innleggelser i fødeavdelinger, nyfødtavdelinger Observasjonsavsnitt og dagavdelinger Hotell I tabellen under vises omstilling for elektive korttidsopphold til dagbehandling og øyeblikkelig hjelp korttidsopphold til observasjonspost. Da det er snakk om 1-2 døgns innleggelser, er liggedager satt til 1,5 gange opphold. Oppholdene er framskrevet med befolkningsframskrivingen. 75 % er deretter overført til dagbehandling av elektive opphold og 50 % til observasjon av øyeblikkelig hjelpsopphold medisin. Hospitalitet as 01.03.12 Side 20 av 105

Tabell 16 Beregnet elektiv aktivitet somatikk som overføres fra døgn til dagbehandling 2020 Elektiv korttid 2020 Haugesund Stord Odda Total overføres til dagbeh Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi 823 1 235 259 388 88 132 1 170 1 755 Medisin 835 1 252 69 104 32 48 936 1 404 Total 1 658 2 487 328 492 120 180 2 106 3 159 75% overføres til dagbehandling Tabell 17 Beregnet ø. hjelp somatikk som overføres fra døgn til observasjonspost 2020 Øhj korttid 2020 Haugesund Stord Odda Total overført til obs Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Opphold Liggedager Kirurgi 0 0 0 0 0 0 0 0 Medisin 924 1 363 385 578 104 156 1 412 2 097 Total 924 1 363 385 578 104 156 1 412 2 097 50% overføres til observasjon 50% av 50% overført til kommune Kun 50 % av de medisinske pasienter overføres til kommune. Ingen kirurgiske. Ved omstilling fra korttidsopphold (1-2 døgn) for øyeblikkelig hjelp til observasjonsopphold, er følgende tankegang lagt til grunn: Medisinske pasienter: o 50 % av korttidsoppholdene (1-2 døgn) omstilles til observasjonsopphold. o 50 % av observasjonsoppholdene overføres til kommunene i henhold til samhandlingsreformen. o 60 % av de resterende observasjonsoppholdene reiser hjem o 40 % av de resterende observasjonsoppholdene legges inn i ordinær avdeling. Det innebærer at av 100 pasienter som i dag ligger inne 1-2 døgn på medisinsk avdeling, vil 50 fortsatt ligge 1-2 døgn, 25 pasienter overføres til kommunene, 10 pasienter som legges i observasjonspost vil ende med innleggelse i ordinær avdeling, mens 15 pasienter reiser hjem etter et opphold i observasjonsposten (se tabell under). Tabell 18 Omstilling fra døgn til observasjon pasienter. Medisin Prosent av alle korttidsopphold De som blir innlagt korttid medisin Alle korttid 1-2 døgn 100 50 % blir korttidsliggere 50 50 50 % overføres obs. 50 50 % av obs. overføres til kommune 25 40 % av resterende obs. pas. legges inn 10 10 60 % av resterende obs. reiser hjem 15 Prosentandel pasienter som blir værende i ordinær avdeling 60 Under følger en oppsummering av pasientaktiviteten for somatikk i Helse Fonna HF framskrevet til 2020 for det enkelte sykehuset. Under tabellen er den prosentvise endringen fra 2010 til 2020 lagt inn. Tabell 19 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Haugesund Gjenn. Liggetid Haugesund Avdelingsopphold Liggedager 2010 2020 Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi 7 443 32 686 4,4 934 58 735 7 991 30 296 3,8 1 980 71 270 Medisin 8 892 42 033 4,7 5 257 26 588 9 138 38 632 4,2 7 711 34 747 Total 16 335 74 719 4,6 2 230 6 191 85 323 17 128 68 928 4,0 3 501 9 692 106 017 Endring i % 4,86 % -7,75 % -12,02 % 57,00 % 56,54 % 24,25 % Hospitalitet as 01.03.12 Side 21 av 105

Tabell 20 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Stord Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi 2 785 10 654 3,8 413 11 028 2 945 9 666 3,3 750 13 163 Medisin 3 102 13 066 4,2 1 353 6 246 3 366 11 891 3,5 1 866 7 842 Rehabilitering 91 1 959 0 98 111 1 935 1 120 Total 5 978 25 679 4,3 1 224 1 766 17 372 6 422 23 491 3,7 1 742 2 617 21 125 Endring i % 7,43 % -8,52 % -14,85 % 42,36 % 48,20 % 21,61 % Stord Tabell 21 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Odda Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi 810 2 942 3,6 89 4 788 742 2 318 3,1 184 5 235 Medisin 1 135 5 280 4,7 587 1 622 1 053 4 253 4,0 708 1 883 Total 1 945 8 222 4,2 0 676 6 410 1 795 6 571 3,7 0 892 7 117 Endring i % -7,73 % -20,08 % -13,39 % 31,95 % 11,04 % Odda Tabell 22 Oppsummering av framskrevet aktivitet somatikk Helse Fonna HF samlet Gjenn. Liggetid Helse Fonna HF Avdelingsopphold Liggedager 2010 2020 Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Avdelingsopphold Liggedager 2010 2020 Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Avdelingsopphold Liggedager 2010 2020 Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Avdelingsopphold Liggedager Gjenn. Liggetid Obs pasienter Dagbesøk Poliklinikk besøk Kirurgi 11 038 46 282 4,2 1 436 74 551 11 677 42 349 3,6 2 915 89 668 Medisin 13 129 60 379 4,6 7 197 34 456 13 034 54 290 4,2 10 285 44 472 Rehabilitering 91 1 959 0 98 111 1 935 1 120 Total 24 258 108 620 4,5 3 454 8 633 109 105 24 822 98 573 4,0 5 347 13 201 134 260 Endring i % 2,33 % -9,25 % -11,31 % 54,81 % 52,91 % 23,06 % 4.7.3 Bemanning 2020 Forventet estimat for bemanning i 2020 er nødvendig å vurdere for å få frem arealbehovet, da personalet har behov for kontorer, møterom, garderobe og kantine. Fremtidig bemanning er også av betydning for fremtidig driftsøkonomi, men denne bemanningsberegningen har bare det avgrensede formål å anslå sannsynlig behov for personalrelaterte arealer. Det er derfor ikke å forstå som et forslag til bemanningsplan for 2020, men som et estimat for bemanning basert på forutsetningene om virksomhetsutvikling som ligger i denne planen. Beregnet bemanning 2020 er basert på bemanning i 2010 fremskrevet i samsvar med framskriving av pasientaktiviteten og forventet omstilling og effektivisering. Bemanningen i 2010 baseres på innhentede data fra Helse Fonna HF, som er strukturert etter sykehusenheter, klinikker og avdelinger svarende til pasientaktiviteten. For å finne frem til den framtidige bemanning, startes det med å beregne de vektede aktiviteter. For å komme frem til de vektede pasientene, tar man opphold, obs-pasienter, dagbesøk og poliklinikk og gir hver en vekting i forhold til den aktivitet de trekker på personalet. For de vektede liggedagene er det liggedager, obs-pasienter, dagbesøk og poliklinikk som hver blir gitt en vekting som over. Tabell 23 Vektede pasienter og liggedøgn 2010 Haugesund 2010 Stord 2010 Odda 2010 Helse Fonna 2010 Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede pasienter Vegtede liggedager 26 252 134 223 8 422 40 345 2 705 12 779 37 379 187 347 Tabell 24 Vektede pasienter og liggedøgn framskrevet til 2020 Haugesund 2020 Stord 2020 Odda 2020 Helse Fonna 2020 Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager Vegtede pasienter Vegtede liggedager 30 361 148 322 9 636 42 773 2 685 11 913 42 193 202 800 Hospitalitet as 01.03.12 Side 22 av 105

Disse vektede aktivitetene blir deretter brukt til å finne bemanningsbehovet ved de forskjellige sykehusene. Tabell 25 Vektede pasienter pr lege og øvrig behandlingspersonell 2010 Vegtede pasienter pr lege Haugesund Stord Odda Helse Fonna Vegtede Vegtede Vegtede Vegtede Vegtede Vegtede liggedager pr øvrig pasienter pr lege liggedager pr øvrig pasienter pr lege liggedager pr øvrig pasienter pr lege Vegtede liggedager pr øvrig 144 131 187 118 180 79 154 122 Det forutsettes at effektiviteten opprettholdes, og den fremtidige bemanning beregnes ved å dividere de vektede pasienter med vektede pasienter pr lege. Deretter blir det lagt en 10 % effektivisering. Den fremtidige bemanning pr sykehus blir ut fra dette: Tabell 26 Framskriving av bemanning Helse Fonna HF 2020 2010 2020 Sykehus somatikk Leger Øvrig Total Leger Øvrig Total Haugesund 182 1 027 1 209 189 1 021 1 211 Stord 45 342 387 46 326 373 Odda 15 161 176 13 135 148 Helse Fonna 242 1 530 1 772 249 1 483 1 732 Leger framskrevet i forhold til vektede pas/lege Annet personell i forhold til vektede liggedager/annet personell. 10% effektivisering Som det fremgår av tabellen over, stiger antall leger med noen få årsverk mens øvrig personell blir noen færre. Dette skyldes at mye av aktiviteten forskyves fra døgn til dag- /poliklinisk behandling, noe som reduserer antall liggedøgn totalt og dermed bemanningsbehovet. 4.8 Framtidig virksomhet (2020) forskning og utdanning 4.8.1 Forskningsstrategi og utvikling I Styringsdokumentet for Helse Fonna HF 2011 står det blant annet følgende om forskning: Forsking, forskarutdanning, formidling og implementering av forskingsresultat og innovative løysingar i tenesta bidreg til å sikre at det tenestetilbodet som blir gitt, er trygt, kostnadseffektivt og gir ein helsegevinst. Både helseføretak med universitetssjukehusfunksjon og mindre helseføretak skal ta del i forsking. Det er eit mål å styrkje pasientretta klinisk forsking, inkludert forskarinitierte, kliniske intervensjonsstudiar av høg kvalitet, og forsking med høg relevans i helseføretaka. Den retten pasientane har til å få nødvendig informasjon, må sikrast i utprøvande behandling. Det er eit mål å sikre oppbygging av forskingskompetanse på fagområde der forskinga står svakt, samtidig som det er viktig å stimulere forskingsmiljø med høg kvalitet slik at dei kjem i posisjon til å få eksterne midlar nasjonalt og internasjonalt, f.eks. gjennom EU sitt 7. rammeprogram. Det har ikke lykkes rådgiver å få et tall på antall forskerårsverk ved Helse Fonna HF. Det foregår en god del forskning idag, men det er ofte slik at det er klinikerne i den ordinære klinikken som driver forskning og ikke nødvendigvis heltids forskere. Det innebærer at det ikke krever egne kontorer til den enkelte forsker fordi de allerede har kontor. 4.8.2 Utdanningsbehov I Styringsdokumentet for Helse Fonna 2011 står det blant annet følgende om undervisning: Utdanning av helsepersonell er eit viktig verkemiddel for å sikre rett kompetanse og tilstrekkeleg med helsepersonell. Utdanning, kompetanseutvikling og kompetanseoverføring blir svært viktig for å lykkast med samhandlingsreforma. Hospitalitet as 01.03.12 Side 23 av 105

Forankring i leiinga og god organisering og rettleiing av praksis- og turnusordningane bidrar til at helseføretaka står fram som gode og attraktive læringsarenaer. Når samhandlingsreforma blir førebudd i 2011, blir det svært viktig å utnytte etablert samarbeid med utdanningsinstitusjonar på ein god og kraftfull måte. Arenaer for samarbeid med kommunane om utdanningsbehov og praksis bør vurderast. Helseføretaka har eit felles ansvar for å leggje til rette praksisplassar for desentraliserte utdanningar og utdanningar som ikkje er etablerte i alle helseregionar. Konkurransen om helse- og omsorgsarbeidere vil bli større med årene som kommer. I dag er 30 prosent av de ansatte i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten ufaglærte. I de siste fem årene har antall ansatte i kommunal helse- og omsorgstjeneste økt tre ganger mer enn ved sykehusene. Det vil fremover bli behov for å øke utdanningskapasiteten for helsepersonell, spesielt vil det være behov for flere sykepleiere og helsefagarbeidere. I dag går hver sjette elev fra ungdomsskolen inn i helse- og velferdssektoren. Uten endring i tjenestestrukturen må hver fjerde ungdom i 2025 velge helse- og omsorgsutdanning, hver tredje i 2035. Det vil særlig bli mangel på folk med fagbrev i helsefag. 78 prosent av studentene innen helse-, sosial- og idrettsfag i 2010 var kvinner. 80 prosent av de ansatte i helse- og velferdstjenestene er kvinner, halvparten arbeider deltid 2. Med hensyn til arealplan for Helse Fonna HF er det hvor mange studenter som er i praksis samtidig ved det enkelte sykehuset som er av interesse. I forhold til antall studenter i 2010, har det i kapasitets- og arealberegningene blitt lagt til ca. 10 % på antall studenter som er i praksis samtidig for 2020. Studenter er eksklusiv turnuskandidater og lærlinger da disse er i lønnet arbeid og fanges opp av årsverkene under bemanning. Tabell 27 Antall studenter som er samtidig i praksis Helse Fonna HF 2020 Studenter Haugesund Studenter Stord Studenter Odda Studenter Valen Antall studenter 2010 152 23 7 20 Antall studenter 2020 170 30 10 22 4.9 Beredskap Enkelte områder/enheter skal i tillegg til vanlig drift, også kunne takle ekstraordinære situasjoner. Beredskapssjef ved Helse Fonna HF har påpekt følgende: Haugesund: Oppgradering av helikopterlandingsplass på taket M-blokk. For ca. 2 år siden ble det landingsforbud for Redningshelikoptrene på taket. Disse lander nå på Killingøy, noe som er en midlertidig løsning og fordrer at ambulanse stiller ved hver landing. Det er startet arbeidet med oppgradering av landingsplassen slik at både lege- og redningshelikopter igjen kan lande. Hvis arealgjennomgangen viser behov for nybygg, bør det vurderes om taket til dette bygg kan bli ny landingsplass. Dusjer i forbindelse med behov for sanering ved kjemikalieulykker mm., er det behov for dusjer i nær tilknytting til akuttmottak. I dag har foretaket en saneringshenger som er uhensiktsmessig og tar lang tid å få etablert. DSB/NBC-senteret har evaluert dagens ordning med mobile renseenheter og sier at de mobile renseenhetene må erstattes med enklere utstyr. Helse Fonna HF er tildelt nye drakter, men mangler tilgjengelige dusjer. Inngangsparti akuttmottak er trangt og gir vanskelige arbeidsforhold ved kriser/ beredskapssituasjoner. For å håndtere større aktivitet med større antall mennesker, bør akuttmottaks inngang være større eller gjøres større ved at naborom kan inkorporeres. Pårørende denne gruppen bør skaffes /ha et rom som kan omgjøres til pårørenderom i nærheten av akuttmottak. I dag løses dette ved at rom i psykiatrisk enhet disponeres. Men her har det vært endringer og rommet er lite og erplassert et stykke fra akuttmottak. 2 Kilde: Forarbeid til Stortingsmelding om utdanning for velferdstjenester. Hospitalitet as 01.03.12 Side 24 av 105

Stord: Kriseledelsen for sjukehuset har disponert kontor for enhetsleder. Det er for lite og gir ikke tilfredsstillende arbeidsvilkår for gruppen. Det bør etableres f.eks. et møterom i nærheten som kan disponeres av lokal kriseledelse ved behov. 5 Arealstandarder og utnyttelsesgrader 5.1 Arealstandard sykehusfunksjoner Morgendagens pasienter vil sannsynligvis ha større krav til standard på og tilgjengelighet av helsetjenestene enn det som er tilfelle i dag. Et eksempel er spørsmål om enerom. Et annet er spørsmål med hensyn til åpningstider ved poliklinikker o.l. I dette avsnittet presenteres de arealstandarder og utnyttelsesgrader som er lagt til grunn for beregning av arealbehovet. Dette vises i tabellene nedenfor. Til sammenlikning vises også forutsetningene fra det nyeste prosjektet i Norge som er nytt østfoldsykehus. Hospitalitet as 01.03.12 Side 25 av 105

Tabell 28 Arealstandarder brukt ved Helse Fonna og Stavanger universitetssykehus Kvm netto Helse Fonna Bemerkning Kliniske funksjoner Senger (somatikk) 27,0 Se eksempel på somatisk sengepost Senger medisinsk overvåking 30,0 Barn 39,0 Infeksjonsmedisin 34,0 Døgnplass (voksenpsykiatri) 42,0 Se eksempel på voksenpsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass (voksenpsykiatri) 50,0 Døgnplass ungdomspsykiatri 53,0 Se eksempel på ungdomspsykiatrisk sengepost Skjermet døgnplass ungdomspsykiatri 55,0 Dagplass (somatikk) 15,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Dagplass dialyse og kreft 20,0 Dagplass (psykiatri) 20,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Poliklinikkrom, standard (somatikk & psykiatri) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (somatikk) 40,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Spesialrom (psyk.) 30,0 Inkl. andel i birom - se kommentarer Hotellseng 23,0 Observasjonsseng 27,0 Medisinske servicefunksjoner Intensivsenger 43 Postoperativ 16 Operasjon, inneliggende 120 Inkl. andel i birom - se kommentarer Operasjon, dag 110 Billeddiagnostikk, angio, CT, MR, intervensjon 90 Billeddiagnostikk, UL 30 Inkl. andel i birom - se kommentarer Billeddiagnostikk, øvrige 70 Fødestue 60 Inkl. andel i birom - se kommentarer Arbeidsplass, medisinsk biokjemi og 15 Ekskl. spesial laboratorier og birom transfusjonsmedisin/blodbank Arbeidsplass, patologi & medisinsk mikrobiologi 15 Ekskl. spesial laboratorier og birom arb. plass Donortapping 15 Inkl. andel i birom Ikke-medisinske servicefunktioner Kontorarbeidsplass 9 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett. Ca. 50 % av kontorplassene er i landskap Kontorarb.plass til administrasjon 9 Pr. kontorplass, inkl. printer/kopirom og toalett Møterom 1,8 Pr. plass Garderobeskap 0,8 Pr. skap Overnattingsrom 15 Inkl toalett og bad samt andel i fellesom Personalkantine og kafeteria 2,1 Pr. plass Hospitalitet as 01.03.12 Side 26 av 105

Tabell 29 Eksempel på birom Birom til dagplasser omfatter: Gjennomsnittlig arealstandard for kir, med, dialyse mv. Skap, opphold/hvileplasser, overvåking/vakt Toalett, depoter, skyllerom, tekjøkken Birom til spesialrom og u/b-rom i poliklinikker omfatter Støtterom til spesialrom, f.eks. Forberedelsesrom Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) Personalområde (arbeidsplasser, personaleopphold, toaletter) Birom til OP omfatter Forutsetter operasjon til inneliggende. Dagkirurgi har færre støtterom Operasjonsområde (forberedelsesrom, legevask, skiftestue) Ekspedisjon/venteområde (ekspedisjon, venteplass til pas./senger) Forsyningsområde (rom til leier (reng. & lager), rom til anestesiutstyr (reng. & lager), Rom til kjørende materiel (reng. & lager), mottak/forsendelse av sterilgods, steriliseringsenhet Preparatrom, rengøringsrom, lager rent+urent, lager sterilvarer (2-3 dages forbruk) Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) Birom til billeddiagnostikk omfatter Forutsetter digital billeddiagnostikk Undersøkelsesområde (omkledningsrom, støtterom) Pasientområde (ekspedisjon, venteplasser, toaletter, hvileplasser) Granskning (begrenset) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom, depot til utstyr, verksted) Personalområde (arbeidsplasser, møterom, personalopphold, toaletter) Birom til fødestue Undersøkelsesområde (forberedelsesrom) Pasientområde (venteplasser/rom, toaletter, bad) Forsyningsområde (lager rent+urent, skyllerom, rengøringsrom) Personalområde (arbeidsplasser, personalopphold, toaletter) 5.2 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjoner; senger Den fremtidige sengekapasiteten kan nå beregnes som en konsekvens av framskrivningene. Det er ved beregning av sengetallet benyttet de sengeutnyttelsesgrader som vist nedenfor. Tabell 30 Utnyttelsesgrader. I kolonnen til høyre er til sammenlikning tallene for Nytt Østfold-sykehus satt inn % Utnyttelse Kommentarer Nytt østfoldsykehus Senger Somatiske senger 85 % 90 % Hotell senger 70 % Redusert utnyttelse, f.eks. ingen belegg i helg 90 % Voksenpsykiatri 90 % Jf. Sintef's fremskrivning av sengetall til Helse Øst 90 % Barn 70 % Redusert pga. små grupper og sesongsvingninger 70 % Observasjon 80 % Redusert utnyttelsesgrad pga. ØHJ 80 % Disse tallene svarer til nytt østfoldsykehus bortsett fra at det ble benyttet 90 % for somatiske senger i Østfold. På grunn av et stort innslag av elektiv virksomhet, velges i beregningen en utnyttelsesgrad på 85 % for somatiske senger og 70 % for hotell senger. For St. Olavs hospital og Nye Ahus ble det benyttet 85 % for somatiske senger. 5.3 Utnyttelsesgrad sykehusfunksjon; undersøkelses- og behandlingsrom I forbindelse med planleggingen av nytt østfoldsykehus ble det igangsatt et arbeid for å harmonisere arealstandard og utnyttelsesgrader i undersøkelses- og behandlingsområder i Helse Sør-Øst. Helse Sør-Øst RHF har aldri formelt behandlet resultatet av dette arbeidet. Nytt østfold sykehus og Ahus har begge 240 dager/år og 10 timer/dag. Til sammen- Hospitalitet as 01.03.12 Side 27 av 105

likning har Stavanger Universitetssykehus og St. Olavs Hospital 230 dager/år og 10 timer/dag. Ut fra en vurdering gjort i styringsgruppen for arealplan Helse Fonna HF, ble det bestemt å bruke samme utnyttelsesgrad i Haugesund sjukehus og Stord sjukehus som ble benyttet i arealplanarbeidet for Helse Nordmøre og Romsdal, men å redusere utnyttelsestiden for operasjon og poliklinikk til 8 timer i stedet for 10. Begrunnelsen for dette er at det ikke er legeårsverk nok til å dekke alle funksjonene hvis timeantallet skal ligge så høyt. For Odda sjukehus ble det bestemt å bruke de samme utnyttelsesgradene som har vært benyttet i planleggingen av Nye Kirkenes sykehus. Utnyttelsesgradene nedenfor representerer dagplasser, polikliniske standardrom, undersøkelsesrom innen billeddiagnostikk under medisinsk service samt operasjonsstuer til inneliggende pasienter og dagkirurgi. Rom til spesialundersøkelser i de kliniske fag, for eksempel spesialrom kardiologi, nevrofysiologi som enten har spesialutstyr eller andre spesielle krav kommer i tillegg. Tabell 31 Utnyttelsesgrad undersøkelses og behandlingsarealer Utnyttelsesgrader dag/poli/undersøkelser/behandlinger Utnyttelsesgrader Haugesund/ Odda Haugesund/St Odda dag/poli/undersøke Stord ord sykehus lser/behandlinger Dager/år Dager/år Timer/dag Timer/dag Minutter/unde rsøkelsebehandling Kommentarer Dagplass 230 220 Poliklinikk Pediatri 230 220 8 6 40 Gynekologi og føde 230 220 8 6 30 Anestesiologi (smerte) 230 220 8 6 40 Kirurgi og ortopedi 230 220 8 6 30 Medisin og hjerte-lunge 230 220 8 6 40 Nevrologi 230 220 8 6 40 Revmatologi 230 220 8 6 40 ØNH 230 220 8 6 30 Øye 230 220 8 6 30 Psykiatri og barnehabilitering 230 220 8 6 75 Billeddiagnostikk Konv rtg 230 200 8 6 10 80% i dagtid Angiografi 230 200 8 6 60 100% i dagtid UL 230 200 8 6 15 100% i dagtid CT 230 200 8 6 25 80% i dagtid MR 230 200 8 6 30 80% i dagtid Screening, mammografi 230 200 8 6 20 100 % i dagtid Operasjon Kirurgi 230 200 8 6 130 80% i dagtid Ortopedi 230 200 8 6 130 80% i dagtid Operasjonstid anslått. 80% i dagtid Nevrokirurgi 230 200 8 6 150 Gyn/obs 230 200 8 6 80 80% i dagtid ØNH 230 200 8 6 90 80% i dagtid Øye 230 200 8 6 60 80% i dagtid Dagkirurgi (ekskl. øye) 230 200 8 6 90 100% i dagtid 5.4 Arealstandard forskning og utdanning Sist benyttede arealstandarder for forskning og utdanning foreligger fra arealplan for Stavanger Universitetssjukehus, der følgende prinsipper for dimensjonering ble brukt: Undervisning studenter: 6 kvm netto per student, ekskl. garderober og kantine Forskning: ca. 23 kvm netto per forskerårsverk, ekskl. kantine Ved planlegging av nytt Rikshospital og St Olavs Hospital ble følgende dimensjoneringsprinsipper lagt til grunn: Hospitalitet as 01.03.12 Side 28 av 105

St. Olavs Hospital: ca. 7 kvm netto per student (medisin og høgskole) og ca. 27 kvm netto per forskerstilling, ekskl. dyrestall, kantine og bibliotek. Rikshospitalet: ca. 8 kvm netto per medisinstudent (alt inklusiv) og ca. 22 kvm per forsker. I tillegg kom areal til dyrestall, bibliotek, administrasjon. Nytt forskningsbygg på Radiumhospitalet er basert på en arealstandard på 22 kvm. Dertil viser den faktiske bruken av arealene at disse benyttes til flere forskere enn forutsatt i arealprogrammet. Arealbruken i Radiumhospitalet forklares med at man valgte løsninger med store generelle laboratorier organisert etter funksjoner det er lagt opp til sambruk framfor dedikerte plasser. en økende andel av forskerens arbeidsdag tilbringes foran PC-en avansert analyseutstyr krever spesialister som er knyttet opp mot kjernefasiliteter standardiserte og effektive arbeidsprosesser økt translasjonsforskning reduserer presset på eksklusive forskningsarealer For Helse Fonna har det blitt brukt en arealstandard på 6 kvm per student. Det har ikke vært mulig å beregne kapasitets- og arealbehovet for forskning. Haugesund sjukehus har blitt tillagt et areal til forskning på 200 kvm som er gjort på skjønn ut fra erfaring fra andre sykehusprosjekter. 6 Helse Fonnas framtidige arealbehov fordelt på funksjonsområder I dette kapittelet presenteres de beregnede kapasitets- og arealbehovene for Helse Fonna HF i 2020. Til grunn er lagt nybygg standard. Det understrekes at dette er et teoretisk behov som er beregnet ut fra om hele sykehusaktiviteten skulle flytte inn i nytt bygg. I og med at en stor andel av eksisterende bygningsmasse vil være i bruk i 2020, vil det reelle arealbehovet kunne avvike fra det beregnede. 6.1 Generalitet, fleksibilitet og elastisitet Framtidig areal ved Helse Fonna HF bør ha generalitet, fleksibilitet og elastisitet som kan møte ikke bare de demografiske utfordringene, men også utviklingen innenfor bl.a. medisinskteknisk utstyr og nye behandlingsformer. Fordi man ikke vet hva slags medisinskteknisk utsyr morgendagens sykehus vil fylles med, stiller dette store krav til fleksibiliteten i bygningsmassen. Med generalitet menes her bygningens og strukturens evne til å benyttes til ulike funksjoner uten endring eller ombygging. Med fleksibilitet menes bygningens endringsdyktighet og tilpasning til andre funksjoner uten å endre basisinstallasjonene eller konstruksjonen. Med elastisitet menes mulighet for å utvide bygninger. Bygge til med nye fløyer eller etasjer når det oppstår nye arealbehov eller nye funksjoner som må plasseres i nybygg. 6.2 Sykehusfunksjoner, somatikk 6.2.1 Sengekapasitet Under vises en oversikt over beregnet behov for antall normale somatiske senger i Helse Fonna HF. Tabell 32 Sengekapasitet somatikk ved sykehusene i Haugesund, Odda og Stord 2010 og framskrevet til 2020 Haugesund Stord Odda Normale senger i 2010 230 79 25 Beregnet senger i 2020 227 85 22 Hospitalitet as 01.03.12 Side 29 av 105

Tabell 33 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Haugesund sjukehus Tabell 34 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Stord sjukehus Tabell 35 Beregnet antall normale senger i 2020 ved Odda sjukehus Haugesund Normale senger Spesialitet Liggedager Antall senger Kirurgi 22 897 74 Medisin 32 279 104 Haugesund i alt 68 928 227 Stord Normale senger Spesialitet Liggedager Antall senger Kirurgi 7 014 31 Medisin 11 891 38 Rehabilitering *) 1 935 15 Stord i alt 23 491 85 *) behovet beregnet til 15 senger i "Plan somatikk 2020" Odda Normale senger Spesialitet Liggedager Antall senger Kirurgi 2 318 8 Medisin 4 253 14 Odda i alt 6 571 22 6.2.2 Samlet arealbehov, somatikk Kapasitets- og arealbehovsberegninger baseres i hovedsak på aktivitetstall for 2010 framskrevet til 2020 i forhold til forventet befolkningsvekst. For laboratoriefunksjoner er dette en lite egnet metode. Beregning av arealbehovet for disse funksjonene er i senere sykehusprosjekt beregnet i forhold til bemanningstallene tilknyttet disse enhetene. Arealberegninger for medisinsk teknikk bygger på erfaringstall fra andre sammenliknbare norske sykehusprosjekter. For Helse Fonna HF har Helse Nordmøre og Romsdal (HNR) vært brukt for Haugesund sjukehus og Nye Kirkenes (NKS) sykehus for Odda og Stord. For areal som ikke kan dimensjoneres ut fra aktivitet (for eks. klinisk støttefunksjoner) har det i beregningene under vært brukt NKS multiplisert med 0,7 for Odda og multiplisert med 1,5 for Stord (1,5 ganger NKS). For Haugesund er beregningen HNR multiplisert med 1,3. Størrelsen på multiplikatoren er det innbyrdes størrelsesforhold mellom sykehusene. Det er imidlertid stor usikkerhet mht. det beregnede arealbehovet for medisinsk teknikk da det beregnede arealet ikke er vesentlig større enn dagens. Konklusjonen i funksjonell egnethetsvurderingen var at medisinsk teknikk i Haugesund har for lite areal i dag. Dette gjelder spesielt for verksted og mottak av medisinsk teknisk utstyr. Arealbehovet for denne funksjonen ved Haugesund sjukehus trenger en grundigere vurdering i en eventuelt idéfase. Under vises det beregnede kapasitets- og arealbehov ved det enkelte somatiske sykehuset i Helse Fonna HF i 2020. Hospitalitet as 01.03.12 Side 30 av 105

Tabell 36 Beregnet kapasitets- og arealbehov 2020 ved Haugesund sjukehus Arealberegning for Haugesund sykehus, somatikk Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital 1 257 Observasjonspost 12 324 Delsum 1 581 Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker 37 1 110 Kliniske spesiallaboratorier 26 1036 Dagområde 35 580 Operasjon, inkl dagkirurgi 7 770 Postoperativ, dag 5 80 Kliniske støttefunksjoner 429 Delsum 4 005 Somatikk, døgnbehandling Sengeområde 227 6425 Hotellsenger 0 0 Intensiv 8 344 Operasjon, inneliggende 6 720 Postoperativ 5 80 Fødestuer 5 300 Fysio- og ergoterapi 555 Pasientservice 837 Delsum 9 261 Medisinsk service Billeddiagnostikk 12 840 Laboratorier 2 317 Apotek 637 Sterilsentral/sterilforsyning 491 Medisinsk teknikk 309 Delsum 4 595 Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon 958 Kontorer og møterom 2 844 Personaleservice 2 156 Ikke-medisinsk service 4 722 Undervisning og forskning 1 955 Delsum 12 635 Beregnet nettoareal 32 076 Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) 64 153 Hospitalitet as 01.03.12 Side 31 av 105

Tabell 37 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Stord sjukehus Arealberegning for Stord sykehus Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital 880 Observasjonspost 12 322 Delsum 1 202 Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker 10 300 Kliniske spesiallaboratorier 7 280 Dagområde 7 105 Dagkirurgi 2 220 Postoperativ, dag 2 32 Kliniske støttefunksjoner 120 Delsum 1 057 Somatikk, døgnbehandling Sengeområde 85 2287 Hotellsenger 0 0 Intensiv 6 258 Operasjon, inneliggende 3 360 Postoperativ 2 32 Fødestuer 2 120 Fysio- og ergoterapi 330 Pasientservice 526 Delsum 3 913 Medisinsk service Billeddiagnostikk 5 350 Laboratorier 420 Apotek 12 Sterilsentral/sterilforsyning 150 Medisinsk teknikk 180 Delsum 1 112 Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon 165 Kontorer og møterom 940 Personaleservice 822 Ikke-medisinsk service 1 683 Undervisning og forskning 405 Delsum 4 014 Beregnet nettoareal 11 299 Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) 22 597 Hospitalitet as 01.03.12 Side 32 av 105

Tabell 38 Beregnet kapasitets- og arealbehov i 2020 ved Odda sjukehus Arealberegning for Odda sykehus Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital 530 Observasjonspost 0 0 Delsum 530 Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker 3 90 Kliniske spesiallaboratorier 2 84 Dagområde 3 45 Dagkirurgi 1 110 Postoperativ, dag 1 16 Kliniske støttefunksjoner 56 Delsum 401 Somatikk, døgnbehandling Sengeområde 22 585 Hotellsenger 0 0 Intensiv 4 172 Operasjon, inneliggende 1 120 Postoperativ 0 16 Fødestuer 1 60 Fysio- og ergoterapi 154 Pasientservice 121 Delsum 1 229 Medisinsk service Billeddiagnostikk 3 190 Laboratorier 200 Apotek 0 Sterilsentral/sterilforsyning 70 Medisinsk teknikk 84 Delsum 544 Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon 151 Kontorer og møterom 366 Personaleservice 790 Ikke-medisinsk service 808 Undervisning og forskning 165 Delsum 2 280 Beregnet nettoareal 4 983 Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) 9 966 Hospitalitet as 01.03.12 Side 33 av 105

6.3 Psykisk helse og avhengighet 6.3.1 Samlet arealbehov, psykisk helse og avhengighet Tabell 39 Dagens sengetall psykiatri Psykiatri Senger 2011 Kommentar Spes beh Hgsd 21 10 akutt psyk., 6 lukket psykose, 5 lukket avrusning, Alderspsyk Hgsd 7 Sikkerhet Valen 26 9 sikkerhet, 9 psykose, 8 rehab Spes beh Valen 16 8 dobbeltdiagnoser, 8 akuttpost Total 70 Tabell 40 Arealbehov psykiatriske sykehus døgnplasser Psykiatri Liggedager 2020 Senger 2011 Antall senger 2020 Skjermede senger 2020 *) Skjermede senger 2020 areal*) Senger i alt 2020 Senger i alt 2020 areal Nettoareal 2020 Spes beh Hgsd 6 508 21 21 2 100 23 881 981 Alderspsyk 2 620 7 15 2 50 17 630 680 Total 9 128 28 36 4 150 40 1511 1 661 *) Skjermede senger er 10% av antall senger 2020 Tabellen over viser det fremtidige sengebehov og tilhørende areal. Liggedagene i 2011 blir demografisk fremskrevet til 2020, og der er ikke foretatt noen reduksjon. Antall senger i 2020 blir beregnet ut fra liggedagene, og med en beleggsprosent på 90 %. I tillegg kommer de skjermede sengene, som er 10 % av de beregnede senger. De blir så multiplisert med deres tilhørende arealstandard, for å finne frem til et nettoarealbehov i 2020. Når det gjelder lukket avrusningspost ved Haugesund, ble den åpnet med 5 senger i august 2011. Her er det ikke foretatt noen framskriving i henhold til føringer fra styringsgruppen. Helse Fonna HF kjøper blant annet disse tjenestene hos private aktører. Hvis det sammenliknes med helseforetak av samme størrelse med hensyn til antall innbyggere helseforetaket har ansvar for tilbud til, skulle Helse Fonna HF hatt ca. 12 senger. Sammenlikningen er her gjort med Bærum sykehus som har ansvar for en befolkning på ca. 170.000 innbyggere. De har i dag 12 plasser, med mulighet for å utvide til 13 plasser. Helse Fonna HF har i dag en sengefaktor i alderspsykiatri på 0,27 for aldersgruppen 65+. Sammenliknet med Vestre Viken HF er dette lavt. Det er variasjon innad i Vestre Viken HF: Lier sykehus som dekker Buskeruds befolkning har en sengefaktor på 0,31 og Blakstad sykehus som dekker befolkningen i Asker og Bærum har en sengefaktor på 0,62. I kapasitets- og arealbehovs beregningene for alderspsykiatri i Helse Fonna HF er det i forståelse med styringsgruppen, lagt inn en sengefaktor svarende til Vestre Viken HF på 0,45. Det gir et fremtidig behov for 15 døgnplasser i alderspsykiatrien i Helse Fonna HF i 2020. Også for poliklinisk aktivitet i alderspsykiatri foreslås flere polikliniske konsultasjonsrom enn en ren demografisk framskriving av dagens aktivitet tilsier (se tabell under). Videre beregnes arealbehovet til polikliniske standard- og spesialrom. Dagens polikliniske aktivitet fremskrives demografisk for at finne aktiviteten i 2020. Ut fra poliklinikk/dag og med de angitte utnyttelsesgrader beregnes antall polikliniske standardrom. I tillegg kommer spesialrom som er 33 % av de polikliniske standardrom. Totalen multipliseres med de tilhørende arealstandarder for å finne frem til et nettoarealbehov i 2020. Hospitalitet as 01.03.12 Side 34 av 105

Tabell 41 Arealbehov psykiatrisk poliklinikk sykehus Psykiatri Poliklinikk kons. 2020 Poliklinikk/ dag Antall poliklinikk standardrom Foreslått antall standardrom Antall specialrom (33%) Foreslått antall specialrom Antall rom ialt Nettoareal 2020 Spes beh Hgsd 4 938 21 2,7 3 1 1 4 120 Alderspsyk 1 423 6 0,8 3 1 1 4 120 Total 6 361 28 3 6 2 2 8 240 Tabell 42 Arealbehov psykiatri Haugesund 2020 Arealberegning Haugesund psykiatri Kapasiteter Arealbehov kvm netto Behandling Senger 36 1 511 Skjermede senger 4 150 Poliklinikk og spesialrom 8 240 Klinisk støtte 63 Delsum 48 1 964 Kontorfunktioner Kontorer og møterom 94 666 Delsum 94 666 Service Pasientservice 59 Personaleservice 332 Ikke-medisinsk service *) 293 Undervisning & forskning 119 Delsum 803 Nettoareal i alt 3 433 Bruttoareal med B/N faktor 1,8 6 179 Hospitalitet as 01.03.12 Side 35 av 105

Tabell 43 Arealbehov sykehuspsykiatri Valen 2020 Arealberegning Valen psykiatri Kapasiteter Arealbehov kvm netto Behandling Senger 50 2 082 Skjermede senger 5 248 Poliklinikk og spesialrom 0 0 Klinisk støtte 87 Delsum 55 2 417 Kontorfunktioner Kontorer og møterom 93 620 Delsum 93 620 Service Pasientservice 82 Personaleservice 336 Ikke-medisinsk service *) 498 Undervisning & forskning 190 Delsum 1 106 Nettoareal i alt 4 143 Bruttoareal med B/N faktor 1,8 7 457 *) DFP Søndre Oslo DPS x 1,7 6.4 Forskning og utdanning Arealbehov for utdanning er beregnet ut fra hvor mange studenter det maksimalt er totalt samtidig ved de ulike sykehusene og beregnet med 6 kvadratmetere per student og er vist i tabell under. Tabell 44 Arealbehov for studenter ved sykehusene i Helse Fonna HF i 2020 ut fra maksimal samtidighet av studenter i praksis. Studenter og arealbehov Haugesund Stord Odda Valen Antall studenter 2020 170 30 10 22 Beregnet kvm behov 2020 1020 180 60 132 I tillegg til areal for studenter, er det lagt inn areal for undervisning av personalet ved de ulike sykehusene. Da det ikke har lykkes rådgiver å få tall for forskerårsverk i Helse Fonna HF, har det kun blitt lagt et areal på 200 kvm til sykehuset i Haugesund etter et skjønn gjort i forhold til sammenliknbare sykehus ellers i landet. Dette er et område som må få en grundigere behandling i en eventuell idéfase. 6.5 Samlet arealbehov Helse Fonna HF er et helseforetak som blant annet eier og driver 4 sykehus. I Arealplan Helse Fonna 2020 er det sykehusene som er blitt vurdert der de i dag er lokalisert. I en slik vurdering er det også naturlig å vurdere hva det samlete arealbehovet ville være dersom sykehusene ble samlokalisert på en tomt. En slik løsning vil ha mange fordeler og ulemper som ikke blir diskutert i denne rapporten. Det samlede arealet vil bli mindre enn Hospitalitet as 01.03.12 Side 36 av 105

summen av de enkelte sykehusenes beregnede arealbehov. Dette skyldes at det er en del funksjoner og utstyr man slipper å ha dupliserte (quadriple) av, som for eksempel resepsjon, kantine, bibliotek, tøysentral osv. Som vist i tabellen, vil det ved å bygge et nytt, samlet sykehus være behov for ca. 96.000 kvm. I tillegg kommer parkering for 1.300 biler (tilsvarende nytt østfold sykehus) og tomteervervelse. Tabellen under viser det beregnede kapasitets- og arealbehovet ved å samle alle sykehusfunksjonene på en adresse. Hospitalitet as 01.03.12 Side 37 av 105

Tabell 45 Arealbehov Helse Fonna med et samlet somatisk og psykiatrisk sykehus 2020 Arealberegning for Helse Fonna HF Antall enheter Arealbehov kvm netto Akuttmottak/observasjonspost/prehospitale tjenester Akuttmottak og prehospital 1 610 Observasjonspost 18 494 Delsum 2 104 Somatikk, poliklinikker/dagavdeling Poliklinikker 38 1 140 Kliniske spesiallaboratorier 27 1064 Dagområde 27 475 Dagkirurgi 11 1 210 Postoperativ, dag 6 96 Kliniske støttefunksjoner 340 Delsum 4 325 Somatikk, døgnbehandling Sengeområde 322 8999 Hotellsenger 0 0 Intensiv 8 344 Operasjon, inneliggende 19 2 280 Postoperativ 7 112 Fødestuer 7 420 Fysio- og ergoterapi 600 Pasientservice 1 615 Delsum 14 370 Medisinsk service Billeddiagnostikk 12 840 Laboratorier 3 000 Apotek 700 Sterilsentral/sterilforsyning 570 Medisinsk teknikk 400 Delsum 5 510 Psykiatri (b/n-faktor 1,8) Senger 86 3 593 Skjermede senger 9 398 Poliklinikk & spesialrom 8 240 Klinisk støtte 151 Kontorer og møterom 187 1 286 Personaleservice 637 Delsum 6 304 Intern service og administrasjon Ledelse og administrasjon 149 1 013 Kontorer og møterom 762 4 128 Personaleservice 3 320 Ikke-medisinsk service 5 270 Undervisning og forskning 2 252 Delsum 15 984 Beregnet nettoareal 48 598 Beregnet bruttoareal (brutto/netto faktor 2,0) 95 934 Hospitalitet as 01.03.12 Side 38 av 105

Tabellen under viser investeringskostnadene for et slikt prosjekt. Tabell 46 Investeringskostnader for et samlet sykehus i nye lokaler for Helse Fonna HF Kategori Kvm Mill kr Nybygg 130 958 5 803 Ombygging 0 0 Oppgradering 0 0 SUM 130 958 5 803 Riving 0 0 Hospitalitet as 01.03.12 Side 39 av 105

7 Mulighetsstudien generelt 7.1 Innledning Mulighetsstudien starter med en generell del som forklarer bakgrunn og definisjoner for studien. Her er det tatt for seg analysen som er brukt for å kartlegge de fire sykehusene som arealplanen omhandler. Videre i dokumentet er hvert enkelt sykehus beskrevet utfra rammebetingelser som eiendomsforhold, reguleringsmessige forhold og landsverneplanen for helsesektoren. Det er beskrevet de bygninger som er med i arealplanen. Boliger, barnehager osv. er ikke med i arealplanen. De eksisterende bygningene som er med i arealplanen er gjennomgått i forhold til egnethet til dagens funksjonelle, teknisk og bygningsmessig status. Videre er de overordnede funksjonelle og arealmessige behov vist i forhold til den utviklingen arealplanen for 2020 forutsetter. En fremtidig bygningsmessig utvikling innenfor arealplanens tidsaspekt, med de utfordringer disse representerer, er beskrevet og illustrert til hvert enkelt sykehus. 7.2 Analyse og definisjoner Formålet med mulighetsstudien i arealplanen er å vise de bygnings- og tomtemessige forholdene på de fire sykehusene og kartlegge på hvilken måte de enkelte sykehusene kan utvikle seg videre innenfor tidsrommet til arealplanen. Bygningsmessig utvikling innenfor et sykehus kan ha ulike utgangspunkt som: Utvide eksisterende areal på grunn av voksende arealbehov. Rehabilitering av bygninger som er lite egnet eller som er nedslitt bygningsmessig og teknisk. Fornye bygninger som ikke egner seg for rehabilitering Ivareta nye funksjoner og behov Ivareta nødvendig standard for pasienter og medarbeidere Ivareta arbeidsmiljøet og nødvendige krav i plan- og bygningsloven Grunnlaget for mulighetsstudien er først og fremst arealplanens forutsetninger om funksjon og areal samt MultiMap-analysen som viser tilstanden på bygningene. Analysen som er benyttet i denne studien er å klargjøre følgende: 1. Rammebetingelser Eiendomsforhold Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Landsverneplanen for helsesektoren Plan og bygningsloven Transport og ytre miljø 2. Eksisterende bygninger Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Bygningsmessig egnethet Levetid og behov for fremtidig rehabilitering og nybygg Energi 3. Framtidig utvikling Arealer, eksisterende og arealplanens behov Utbyggingsmuligheter Byggetrinn Utbygging av sykehus i drift Investeringskostnader Innenfor arealplanens mulighetsstudier er det søkt å ivareta og å vise sykehusets overordnede funksjonelle behov, i tillegg til de viktigste forholdene når det gjelder bygnings- Hospitalitet as 01.03.12 Side 40 av 105

messige løsninger. Dette medfører at en del behov og utviklingsønsker av relativ mindre art må behandles i senere planleggingsfaser. MultiMap-analysen viser teknisk tilstand til bygningene i Helse Fonna. Den viser at mange av bygningene er i dårlig forfatning og har behov for fornyelse innenfor et perspektiv på 10 år, men også innenfor et perspektiv på 0-5 år. Analysen viser at tilstanden jevnt over er under landsgjennomsnittet. Arealplanen gjelder perioden frem til 2020. I mulighetsstudien er det foretatt en vurdering av hvilke bygninger som det er helt nødvendig å fornye eller erstatte innenfor denne perioden. Det er foretatt en prioritering av de bygningene som MultiMap viser ikke lenger er egnet. Denne vurderingen er ikke ment å redusere verdien av MultiMaps påpekninger, men er ment som en prioritering av hva som bør gjøres som de første tiltakene i en fornyelsesprosess. De funksjonelle behovene sees sammen med de mest nødvendige bygningsmessige tiltakene. Figur 10: Det er benyttet følgende prinsipp i prosessen for å vurdere karakter og omfang av de ulike bygningsmessige tiltakene 7.3 Arealtabeller I Arealplanen er det vurdert kapasitet og hvilke nettoarealer de enkelte hovedfunksjoner skal ha. I arbeidet med mulighetsstudien, hvor de funksjonelle behovene skal innpasses i bygninger, er det benyttet følgende metode for å omsette arealene fra netto til bruttoareal. I tabellen sammenholdes også eksisterende arealer med de behov som defineres i Arealplanen. Figur 11: Prinsipp for arealtabell Forklaring: Programareal 2020 Antall enheter Programareal netto Arealplanens arealvurdering Dimensjonerende enheter for avdelingen, eks. antall senger Sum av nettoareal av bruksrom, dvs. innvendig areal Hospitalitet as 01.03.12 Side 41 av 105

Brutto/nettofaktor Programareal brutto Eksisterende arealer Netto areal avdelinger Bruttoareal Differanse Sum I Sum II Faktor for å beregne bruttoareal av en avdeling Avdelingens bruttoareal Arealanalyse av eksisterende avdelinger Sammendrag av oversikt fra sykehuset Bruttoareal målt på tegning Differanse mellom programareal brutto og bruttoareal målt på tegning Areal som benyttes til sykehusformål (sykehusareal), det viktigste areal i mulighetsstudien. Dette er summen vi har lagt vekt på. Sykehusets samlede areal Arealtabellen i mulighetsstudien viser både det netto- og bruttoareal hver enkelt funksjon skal ha. Nettoarealet, det samme som programareal, er summen av arealet innenfor veggene i hvert enkelt bruksrom. Bruttoareal angir enhetens størrelse med alle rom, vegger, interne korridorer osv. Tverrgående trafikkareal er korridorer, heiser, trapper mv. som ikke hører til en spesiell avdeling og som benyttes av alle, og er regnet som et eget areal. Det samme er tekniske arealer for drift av sykehuset. Metoden gir hver enkelt avdelings «leieareal», det areal man må bygge som bruttoareal for å oppfylle arealbehovet definert som nettoareal (programarealet). Omregning av nettoareal til bruttoareal gjøres ved bruk av en brutto/nettofaktor. Faktoren som er benyttet er erfaringstall fra andre sykehusprosjekter. Det understrekes at det er nødvendig å holde klart rede på forskjellen mellom nettoareal (programareal) og bruttoareal. I et sykehus er bruttoarealet som regel ca. 2 ganger nettoarealet. Kostnadene for å bygge nytt eller rehabilitere er naturlig nok alltid knyttet til bruttoarealet. De arealtallene som er brukt i tabellen når det gjelder eksisterende nettoareal sykehusareal er hentet fra lister over rom definert med funksjoner og avdelingstilhørighet mottatt fra sykehuset. De arealtallene som er brukt i tabellen når det gjelder eksisterende brutto sykehusareal er areal som er målt på tegningene. Disse kan avvike fra øvrige arealoversikter som sykehusene benytter. 7.4 Utbygging av sykehus i drift Sykehusbygg er et spesialisert formålsbygg med høye funksjonelle krav og avanserte tekniske anlegg. Det er viktig for kvaliteten av den faglige virksomheten og for driftseffektiviteten at bygningene er i god stand og hensiktsmessig utformet. Bygninger er nødvendige driftsgjenstander med begrenset levetid. Både bygningene og anleggene slites ned over tid i tillegg til at den funksjonelle egnethet reduseres etter hvert som bruksbehovene endres og kravene til de tekniske anleggene øker. Erfaringsmessig vil sykehusbygg etter 25 30 år kreve betydelig oppgradering. Etter en slik periode vil de tekniske anleggene og bygningen generelt ha behov for fornyelse. Dette vil være nødvendig selv om det har vært gjennomført et godt løpende vedlikehold. I tillegg endrer behandlingsmetoder og krav til utforming av avdelingene seg så mye at det vil være hensiktsmessig med ombygging av avdelinger og hele bygninger, også av funksjonelle grunner. Periodevis utvikling ved ombygging og fornyelse er en nødvendig del av livssyklusen til et sykehus. Arealplaner må legge til rette for utvikling. Investeringskostnadene må medtas i budsjettene og sees i et langsiktig perspektiv. Kostnadsmessig vil investeringen i et nytt sykehusbygg normalt tilsvare driftskostnaden for 20 26 måneder. En større ombygging, hovedombygging, vil kostnadsmessig ha samme størrelsesorden som et nybygg. Effektiviteten og kvaliteten av de funksjonelle forholdene vil som regel bli lavere ved en ombygging enn ved et nybygg, da det vil være mange bindinger i de gamle bygningene i motsetning til i et nybygg hvor man står fritt i utformingen. Hospitalitet as 01.03.12 Side 42 av 105

En overordnet plan må ha i seg muligheter for fornyelse og endring av sykehuset. Det bør etableres «åpne ender» og ledig tomteareal for nye bygningsledd. Det er også viktig at det etableres en overordnet trafikal struktur som gjør at den interne trafikken i sykehuset kan foregå i nøytrale arealer, tverrgående trafikkareal, og ikke gjennom avdelinger. Utbygging av et sykehus i drift er alltid en utfordring da arbeidene som regel vil måtte foregå nært inn til aktive sykehusavdelinger. Det vil ofte være behov for å etablere midlertidige løsninger for avdelinger som må flytte ut for å gi plass for nybygg. Trafikkarealer med korridorer, heisforbindelser osv. må ofte flyttes og legges andre steder i påvente av at nye bygg skal tas i bruk. Normalt må det gjennomføres en rekke tiltak som bøter på ulempene med byggearbeider. Slike kan være: Midlertidig flytting av funksjoner til andre sykehus eller reduksjon av kapasitet Midlertidig flytting av avdelinger til provisoriske løsninger Etablering av midlertidige transportveier, ofte i provisoriske løsninger Støydemping av utsatte avdelinger Periodevis korte stopp i en del funksjoner ved spesielt støyende arbeider eller ved sprengning og lignende Midlertidig bruk av parkeringsplasser, park el.l. til rigg- eller byggeområde Spesielt vakthold Høyere kostnader for byggearbeidene pga. forhold som trang tomt, etappevis utbygging og andre avbøtende tiltak Omfang av og kostnader for provisorier og midlertidige løsninger kan ofte bli høye. Hospitalitet as 01.03.12 Side 43 av 105

8 Haugesund sjukehus Mulighetsstudie Figur 12: Foto av Haugesund sjukehus, bilde fra Helse Fonnas hjemmeside. Haugesund sjukehus ligger midt i Haugesund sentrum med adresse Karmsundgata 120. Det er det største sykehuset i Helse Fonna. Sykehuset har tilbud i de fleste kliniske spesialiteter innen somatikk og psykiatri og innen feltene ufrivillig barnløshet og hormonanalyser. Sykehuset består av en kompakt bygningsdel med bygninger fra 1920, 1952, 1958,1977, 1986, 1987, 1988 og 2004. G-blokken fra 1920 er den eldste delen og Ny østfløy er den nyeste delen fra 2004. Den lavere psykiatridelen er fra 1988. Samlet har sykehuset 73.800 m² areal fordelt på 23 bygninger. Av dette inngår ca. 57.000 m² fordelt på 18 bygninger i arealplanen. 8.1 Rammebetingelser 8.1.1 Eiendomsforhold Sykehuset eier tomten sykehuset er på i tillegg til flere mindre bygg i nærheten. I tillegg leier sykehuset følgende bygninger for kontorfunksjoner: Møllerveien 22, Kirkegata 102 som begge ligger lenger ned i sentrum og Breidablikkgaten 55 som ligger ved inngangen til sykehuset. Figur 13:Sykehusets bygg markert med lys grå og eiendom markert med mørk grå farge. Hospitalitet as 01.03.12 Side 44 av 105

8.1.2 Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Det området som sykehuset benytter til sin virksomhet er regulert til sykehusformål. Naboområdene mot vest, sør og øst er regulert til boligbebyggelse. Dersom sykehuset skal utvides ut over dagens kjerneområde må tilliggende områder omreguleres og eventuelt eksproprieres. Figur 14: Reguleringsplan Sykehusets tomt. Områder sykehuset ligger på er regulert til offentlige bygninger. I forhold til reguleringsbestemmelsene skal anleggenes art og utforming i hvert enkelt tilfelle godkjennes av Bygningsrådet. Ved de enkelte byggemeldinger skal det til Bygningsrådet innsendes tomteplan som viser bygningenes plassering, adkomstveger, arealer for trafikkavvikling og parkering samt plan for beplantning og terrengbehandling. De i planen påførte etasjeantall må ikke overskrides, og bygningsrådet fastsetter etasjetallet for de enkelte byggverk i hvert enkelt tilfelle og vurderer tomteutnyttelsen. Sykehusets hoveddel er regulert til 7 etasjer, mens parkeringshuset er regulert til 3 etasjer. Forholdet mellom bebygget areal og nettoareal må dog ikke overskride 1:2 Hospitalitet as 01.03.12 Side 45 av 105

Figur 15: Reguleringsplan Sykehusets sørvest for hovedanlegget. Eiendommen Jonas Lies gate 10 ligger på andre siden av Stavangergata og er regulert til kontor/bolig/allmennyttig og garasje med fellesområder for trafikk og leking rundt bygningene. Kommunedelplanen Det foreligger Kommunedelplan for Haugesund sentrum 2003 2015 vedtatt av bystyret den 28.4.2004. Sentrum er definert som kvartalene nordvest for sykehuset. I Kommunedelplanen er sykehuset vist med det areal det har i dag. Sykehuset som faktor for byen når det gjelder transport, ringvirkninger eller utviklingsbehov mv. er ikke drøftet. For øvrig virksomhet som boliger, forretning, kontor og industri er det tatt med prinsipielle planbestemmelser, dette er ikke tatt med når det gjelder sykehuset. Figur 16: Sykehuset som del av byen Hospitalitet as 01.03.12 Side 46 av 105

Landsverneplanen Haugesund sjukehus er ikke omfattet av landsverneplanen for helsesektoren slik at ingen av byggene er vernet eller fredet. Plan og bygningsloven Det er ikke registrert vesentlige pålegg om utbedringer i dagens bygninger i forhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. 8.1.3 Transport og ytre miljø Sykehuset ligger sentralt i Haugesund sentrum ved Karmsundgata med inngang fra Breidablikgata mellom psykiatribygget og Haugesund sanitets revmatismesykehus. Ambulanseinngangen er fra Stavangergata på motsatt side av bygget. På andre siden av Karmsundgata er det DPS og BUP i tillegg til parkering for sykehuset. Sykehuset opptar flere kvartaler av bystrukturen og er en sentral del av byens visuelle uttrykk. Med den samfunnsmessige viktige funksjonen sykehuset har, gir plasseringen en god beliggenhet. Sykehuset er enkelt tilgjengelig for pasienter og besøkende. Sykehusets behov for fornyelse og utvikling kan over tid medføre at sykehuset har behov for ytterligere tomteareal. Dette kan medføre ekspropriasjon av omkringliggende boligområder. Det er ikke foreslått denne typen tiltak innenfor det tidsperspektiv som denne arealplanen omhandler. Figur 17: Eksisterende parkeringsplasser. Det er mangel på parkeringsplasser hvilket fører til et press på parkering i boliggatene rundt sykehuset. Sykehuset bør ha 800 til 1000 parkeringsplasser utfra dagens behov. Dette behovet vil sannsynligvis øke, men kan også påvirkes av kollektivdekningen i området. Hospitalitet as 01.03.12 Side 47 av 105

8.2 Eksisterende bygninger Figur 18: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen. 8.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Figur 19: Bygningsmessig struktur. Sykehuset består av 9 fløyer som er satt sammen i en kompakt form i opptil 6 etasjer i tillegg til underetasjer innenfor et avgrenset tomteområde. Hospitalitet as 01.03.12 Side 48 av 105

Figur 20: Sykehusets hovedfløyer Sykehuset er et kompakt anlegg omkranset av veier. Anlegget består av to fløyer, G- blokk og S-blokk, i øst-vest retning bundet sammen av tre blokker, M-blokk, Ø-blokk og V-blokk, i nord-sør retning. På G-blokken er psykiatribygget og Ny Øst-blokk bygget på i hver ende. På S-blokken er vaskeriet bygget på i østlig ende. Hovedinngangen er i enden av Breidablikkgata som går langs psykiatribygget. På andre siden av Breidablikkgata er det private Haugesund Sanitetsforenings revmatismesykehus. Den vertikale interntrafikken i sykehuset går i hovedsak via fire heisetårn hvor to er plassert rett ved hovedinngang i henholdsvis V-blokk heis A og M-blokk heis B. Heis C er plassert midt i Nye Ø-blokk. Heis D er plassert i krysset mellom S-blokk og M-blokk. I tillegg er det en heis i vaskeriet, heis E. Plasseringen av disse heisene er ikke hensiktsmessig. Selv om det er forsøkt med rette forbindelsesganger mellom heisene, blir det lange avstander og uhensiktsmessige trafikklinjer. Eksempelvis er heis A i V-blokka plassert slik at trafikken til sengepostene i V-blokka fra hovedinngangen går gjennom hele nevro-avdelingen. Det er planlagt at det skal benyttes heis D i krysset mellom S-blokk og M-blokk. Det blir ikke gjort da den er plassert langt fra inngangen både visuelt og i avstand. I M-blokken skjer det samme. Der er pasientgarderobe til dagkirurgi i 2. etasje plassert i heisslusen utenfor heis B. Dette gjør at besøkende risikerer å se rett på pasienter som skifter. De forskjellige blokkene har tilsynelatende kommet til uten en overordnet plan. På den annen side ligger de ulike hovedfunksjonene hensiktsmessig plassert i forhold til hverandre. For eksempel er operasjon og dagkirurgi inntil hverandre i 2. etasje sammen med intensiv og overvåking. Fødestuene ligger i 3. etasje rett over operasjonsavdelingen. Senger Føde, Gynekologi og barsel ligger på samme plan med nyfødt og barn i 3. etasje. Hospitalitet as 01.03.12 Side 49 av 105

Figur 21: Sykehusets korridorstruktur Sykehuset oppfattes som uoversiktlig og vanskelig å orientere seg i. Det gir inntrykk av at sykehuset er dårligere enn det kunne vært. Det gjør hverdagen tungvint for de som jobber der og forvirrende for de som besøker sykehuset. I henhold til dagens forskrifter og krav skal det være lett å orientere seg i bygg, både for bevegelseshemmede, synshemmede og andre med spesielle behov. Anlegget tilfredsstiller ikke slike krav. Det er en uheldig blanding av funksjoner i samme heis. Heis D går mellom patologi, operasjon, fødestuer, senger og kjøkken. 8.2.2 Bygningsmessig egnethet Sykehuset er en blanding av bygninger fra forskjellige tider satt sammen i en kompakt struktur. Plassering av de ulike funksjonene innenfor sykehuset synes overordnet sett hensiktsmessig og med nødvendig nærhet mellom de prioriterte funksjonene. G-blokka fra 1920 er den eldste delen i sykehuset. Den er lite egnet til annet enn kontorer og lette funksjoner på grunn av konstruksjonen, med tykke vegger og store rom. Det gir lite fleksibilitet i planløsningen. Poliklinikk Øye holder til i nyoppussede lokaler i 4.etasje som fungerer tilfredsstillende. M-blokk, S-blokk og Ø-blokk er fra 1977. Dette er de blokkene som er i dårligst stand og her er det behov for betydelig oppgradering. De funksjonelle forholdene er ulike. Operasjon og føde i S-blokk og poliklinikker i M-blokk fungerer tilfredsstillende. Sengeområdene i M-blokken har lav standard, driftsmessig lite hensiktsmessig og blokken har akutt behov for teknisk oppgradering. Dekkene i M-blokken holder ikke dagens brannkrav. Poliklinikker i 1. etasje oppleves som sprengt arealmessig. Det kan skyldes dårlig arealutnyttelse av dagens arealer. Ø-blokken hvor det er laboratorier og patologi har meget dårlig forhold både planmessig og teknisk. De har akutt behov for oppgradering. V-blokken er bygget fra 1988, og 1-6 etasje er innredet ferdig i perioden fra 1994 frem til 2002. Funksjonene i V-blokken synes jevnt over hensiktsmessig utformet. Sengeområdene i 4. og 5. etasje har lavere standard enn ønskelig, men det er ikke akutt behov for endring. Hospitalitet as 01.03.12 Side 50 av 105

Figur 22: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen (Bråsteintunet barnehage nederst til venstre med rød farge, DPS øverst til høyre med grønn farge og parkeringshus i bakkant er ikke med i Arealplanen) M- og Ø-blokkens avdelinger har et behov for oppgradering. Det kan blant annet nevnes at det i sengeavdelingene i M-blokka er små baderom. En oppgradering av sengeavdelingen vil måtte innebære en full rehabilitering og bygningsmessig fornyelse. Ved slike prosjekter trår plan- og bygningslovens bestemmelser om hovedombygging inn. Dette betyr at dagens forskrifter innenfor plan- og bygningsloven, forskrift om universell utforming og arbeidsmiljølov mv. gjøres fullt ut gjeldende. I andre sykehus er det satt i gang rehabilitering av tilsvarende sengeposter. De følger tidligere tekniske forskrifter som er mindre strenge med tanke på Universell utforming enn dagens forskrift, TEK10. I en slik situasjon er disse to bygningene lite hensiktsmessig og representerer i utgangspunktet liten verdi i forhold til å etablere nye bygninger. I en slik situasjon kan rehabilitering og istandsetting av eldre sykehusbygninger økonomisk sett koste like mye, eller mer, og gi en funksjonell og driftsmessig effekt som er lavere enn ved nybygg. Hospitalitet as 01.03.12 Side 51 av 105

Figur 23: Egnethet etter MultiMap og vurdering av funksjonell egnethet frem til 2020. Her er S-blokka endret fra rød til oransje da blokka er funksjonelt sett tilfredsstillende og kan benyttes ut over Arealplanens periode til 2020. S-blokken er markert med oransje farge på funksjonell egnethet med tanke på blant annet planløsning, mot rød farge i MultiMap. I MultiMap analysen er bygget vurdert til å trenge teknisk oppgradering i løpet av 0-5 år. Dette bygget er bygget for operasjon og føde og har en planløsning som er veldig god for disse formålene. Det er derfor et bygg som er godt egnet til dagens funksjon som også ligger veldig bra i anlegget i forhold til nærhet til andre funksjoner noe som gir det en bedre egnethet. Det vil derfor være hensiktsmessig å oppgradere de tekniske anleggene og gjøre mindre ombygginger i eksisterende bygg. På bakgrunn av dette anbefales det at M- og Ø-blokken rives og erstattet med nybygg. S- blokka beholdes i arealplanperioden til 2020. 8.2.3 Levetid og behov for rehabilitering av eksisterende bygg og nybygg Det er et betydelig behov for å oppgradere bygningsmassen. Dette skyldes først og fremst bygningsmessige forhold og tekniske anlegg som ventilasjon, klima, energiforsyning mv. Bygningene er jevnt over gamle og har et behov for oppgradering og fornyelse. Det anbefales følgende strategi: Beholde anleggets kompakte karakter med god intern nærhet mellom de ulike avdelingene. Fornye med nybygg de bygningene som er i dårligst stand og som har avdelinger med minst hensiktsmessige funksjonelle forhold. Rehabilitere øvrig bygningsmasse hvor det er behov for det. Etablere et bedre internt trafikksystem med mer hensiktsmessig plassering av trapper, heiser og ganglinjer (som også kalles tverrgående trafikkareal) 8.2.4 Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinning lavere enn i nybygg. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter. Dette kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og teknisk infrastruktur. 8.3 Framtidig utvikling 8.3.1 Arealoversikt Tabell 47 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring av tabellen Hospitalitet as 01.03.12 Side 52 av 105

Arealoversikten viser at det enkelte steder er noe for lite areal og andre steder for mye areal. Somatikk: Programmert arealbehov 1) Eksisterende areal avdelinger 2) For lite areal ca. 52.000 m2 brutto, sykehusareal ca. 40.600 m2 brutto, sykehusareal ca. 11.400 m2 brutto, sykehusareal Kommentarer: 1) Nybyggstandard (om hele sykehuset bygges nytt), sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 2) Sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 3) For klarlegging av arealbehov for somatiske funksjoner benyttes Sum somatikk I. 4) Det er redegjort for samlet byggebehov i rapportens kap. 8.3.4 Utbyggingstiltak 5) Areal for bygninger som bør fornyes er ikke tatt med her, se MultiMap analysen og avsnitt om bygningsmessig egnethet. 6) Tabellen viser at noen avdelinger har for mye areal og andre for lite. For avdelinger som har for mye areal synes det for de fleste praktisk vanskelig å avgi til de som mangler areal. Bygningens utforming, alder og endringer over tid medfører at det forekommer en del arealdisposisjoner som er mindre effektive enn i nye bygg. Eksempelvis er det mye tverrgående trafikkareal i sykehuset, dette kan vanskelig gjøres om til bruksareal. 7) Patologi er inkludert i 4.2 Laboratorier Psykiatri som ligger inn til sykehuset, voksenpsykiatri, er samlet arealmessig tilfredsstillende, brukskvalitetene er kommentert annet sted. 8.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov Eksisterende bygningsmasse består både av eldre og nyere sykehusbygninger, noe leide arealer samt enkelte kontorfunksjoner som holder til i tidligere boligeiendommer. Sykehusets samlede arealbehov er vurdert opp mot arealbruk i et sykehus som er bygget nytt. Et nytt sykehus vil naturlig gi en mer effektiv arealbruk ved at hver avdeling kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for den enkelte enhet ut fra dagens forutsetninger. Det er vanskelig å få til samme effektive arealbruk i et eldre sykehusanlegg som i Haugesund. I forhold til arealbehov i 2020 skal følgende kommenteres Poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier har i sum et overskudd av areal, samtidig som enkelte avdelinger innenfor disse mangler noe areal. Arealet er ca. 2.000 m² større enn for samme funksjoner i nybygg. I foreliggende oversikt er det ikke angitt arealer som areal dagområde, dette er i Arealplanen programmert med 1000 m² brutto. Dersom Dagområde i dag inngår i areal definert som poliklinikkareal er merforbruk av areal mindre enn ca. 2.000 m². De fleste av poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier ligger i bygninger som er i akseptabel teknisk stand, med unntak av de delene som ligger i M-fløyen. Dagkirurgi har tilfredsstillende størrelse, selv om de mangler 400 m². De har en mindre hensiktsmessig planløsning som gjør at avdelingen oppleves mindre. I tillegg mangler avdelingen en egen postoperativ enhet. Dagkirurgi ligger i M-fløyen som ikke er egnet for rehabilitering. Det er totalt for lite arealer for sengeområdene, det mangler tilsammen 1.400 m² sammenlignet med sengeområder etter dagens arealstandard. Dette skyldes utstrakt bruk av flersengsrom og små baderom med lav standard. Sengeområdene i M-fløyen har spesielt lav standard og ligger i en fløy som ikke er egnet for rehabilitering. Areal for rehabilitering, intensiv og operasjon for inneliggende har mer areal enn behov ved et teoretisk beregnet arealbehov for nybygg. Intensiv har 1.200 m² for mye Hospitalitet as 01.03.12 Side 53 av 105

areal. I dag benyttes postoperativ også for dagopererte pasienter, som bør ha egen enhet. Bildediagnostikk har ca. 500 m² for mye areal i dag i forhold til behov ved et teoretisk beregnet arealbehov for nybygg. Laboratoriene mangler ca. 2.000 m² areal, noe som er betydelig. Laboratoriene ligger i Ø-fløyen som ikke er egnet for rehabilitering. Apotek mangler ca. 350 m² areal. Sterilsentral og medisinsk teknikk mangler til sammen ca. 600 m² areal. Personellservice mangler ca. 800 m² areal. Ikke medisinsk service mangler ca. 2.600 m² areal. Kontor og møterom mangler ca. 1400m², mens ledelse og administrasjon har ca. 1000m² for mye. Det er et akseptabelt areal for kontorer når ledelse og administrasjon sees sammen med øvrig kontorbehov. Plassering av de enkelte kontorområdene synes å være noe tilfeldig. I dette er det tatt med at ca. 600 m² kontorareal ligger i annen bebyggelse utenfor sykehuset. På sikt vil det være hensiktsmessig at disse legges sammen med de øvrige kontorene inne i sykehuset og knyttes til de funksjonene de betjener. Kjøkkenet er lite hensiktsmessig. Det er drøftet om kjøkkenet legges utenfor sykehuset eller fortsette som eget sykehuskjøkken. For mye areal kommer dels av at eldre bygninger har mindre effektiv utnyttelse og noe mindre effektivt arealbruk generelt i forhold til behov ved nyere bygg. Innenfor de bygningene som er der i dag kan det, fra en overordnet synsvinkel, være vanskelig å rasjonalisere avdelingene for å få ned arealbruken. Imidlertid kan slikt merareal gi fleksibilitet og endringsdyktighet ved at det er mulig med mindre endringer og utvikling innenfor eksisterende enheter eller ved å frigi areal til andre avdelinger. Det ligger også en metodisk usikkerhet i at det i deler av avdelingene kan ligge generelle kontorer som ikke er registrert. Analyse av utvalgte avdelinger Skjemaer som viser analyserer egnethet og forslag til tiltak. Figur 24: Tegnforklaring for analyseskjemaer Figur 25: Operasjon i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak Hospitalitet as 01.03.12 Side 54 av 105

Figur 26: Bildediagnostikk i S-blokk; anbefaling om ingen tiltak Figur 27: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg Figur 28: Dagkirurgi i M-blokk; anbefaling om nybygg Hospitalitet as 01.03.12 Side 55 av 105

Figur 29: Laboratorier i Ø-blokk; anbefaling om nybygg Figur 30: Psykiatri; anbefaling om nybygg Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak Avdelingene som ligger i S-fløyen kan benyttes videre. Det foreslås ikke å gjøre tiltak i forbindelse med disse innenfor arealplanens tidsplan frem til 2020. Ut fra overnevnte gjennomgang hvor mangel på areal, lav bygningsmessig standard uten egnethet for rehabilitering eller ombygging foreslås følgende enheter plassert i nye bygg: Laboratoriene og patologi i Ø-blokken mangler et betydelig areal. De ligger i en fløy som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. Sengeposter i 4. og 5. etasje M-blokken har meget lav standard, egner seg ikke til ombygging/rehabilitering, er vanskelig å utvide. Senger for føde ligger i 3. etasje i M-blokken som har meget lav standard og som ikke egner seg til ombygging/rehabilitering og er vanskelig å utvide. Fødestuene har imidlertid en hensiktsmessig beliggenhet i nær tilknytning til operasjon i S-fløyen. Dagkirurgi med dagområde i M-fløyen mangler 400 m2 areal, ligger i en fløy som ikke egner seg til ombygging eller rehabilitering og som er vanskelig å utvide. Akuttmottaket ligger i S-fløyen har behov for mer areal. Dette bør søkes løst ved en utvidelse av eksisterende avdeling da denne ligger hensiktsmessig i forhold til sykehusets struktur og med god forbindelse med operasjon og billeddiagnostikk. Psykiatribygget har meget lav standard, er mindre hensiktsmessig til formålet og bør fornyes. Kontorer kan beholdes hvor de er i dag, innpasses i ledige delområder innenfor sykehuset, innpasset i nybygg for øvrige funksjoner eller ved at det etableres en egen kontorfløy. Hospitalitet as 01.03.12 Side 56 av 105

Det bør finnes en ny løsning for kjøkken. Enten som egen enhet eller kjøpt tjeneste utenfor sykehuset eller som integrert del av en videre utvikling innenfor sykehuset. Det er vist mulighet for et nytt kjøkken i de alternative utbyggingsmodellene. Kontorer har ca. 1400m² for lite og undervisning og forskning har ca. 2800m² for lite i forhold til nybygg. Disse funksjonene kan leie lokaler i nærheten av sykehuset, bruke eksisterende bolighus og lignende som står tomme. 8.3.3 Utbyggingsmuligheter Tomten i Haugesund er utnyttet fullt ut. Det er ikke ledig tomteareal for utbygging uten å rive deler av eksisterende bebyggelse. Alternativet er å etablere mer tomteareal. Utvidelse av tomtearealet vil medføre at deler av boligområdet rundt sykehuset må eksproprieres med påfølgende ny reguleringsplan og konsekvensutredning. Det å etablere et større tomteareal i en bysituasjon er en konfliktfylt og utfordrende prosess. På den annen side er et sykehus en prioritert samfunnsoppgave. Det er avgjørende for at et sykehus skal leve videre at anlegget som helhet er levedyktig og kan ivareta de nødvendige funksjonene. I anbefalingen av en videre utbygging av sykehuset, pekes det på at sykehus på sikt bør sørge for å få utvidet sitt tomteområde, og at området mot sør ser ut til å være den mest hensiktsmessige utviklingsretning. Figur 31: Utbyggingsområder Utbyggingsmulighetene er følgende for de somatiske funksjonene: 1) Innenfor eksisterende tomt ved riving av bygninger i sykehusets østre del. 2) Mot nord ved å erstatte eksisterende psykiatribygg. Det kan eventuelt etableres nytt bygg for psykiatri øst for Karmsundveien. (dette er en løsning som ikke anbefales). Man kan også vurdere å bygge nytt bygg for somatiske funksjoner i dette området. Veien skaper en barriere og gir mindre hensiktsmessig forbindelse til eksisterende sykehus. Hospitalitet as 01.03.12 Side 57 av 105

3) Bygge nytt bygg mot vest. Rive sykehusets to bolighus samt erverve de to andre husene på høyden der husene Toppen og Bloksberg er. 4) Mot nord ved å inngå avtale med Revmatismesykehuset om samarbeid eller kjøp av bygningene. Dette alternativet synes lite realistisk i dagens situasjon. 5) Mot sør og inn i eksisterende boligområde. 8.3.4 Utbyggingsforslag Alternativ 1 Formålet med Mulighetsstudien i Arealplanen er å undersøke hvilke utbyggingsmuligheter som foreligger. Det er her vist et utbyggingsforslag som hovedalternativ og to andre alternativer til dette. Det er selvfølgelig ulike fordeler og ulemper ved de tre alternativene. Ved videreføring av utbyggingstiltakene bør alternativene utredes videre. Endelig utbyggingsprinsipp velges i konseptfasen som resultat av det skisseprosjekt som er en del av denne fasen. Innenfor arealplanens tidsrom fram til 2020 anbefales det at fornyelse av bygningsmassen foregår innenfor eksisterende sykehusområde. Som hovedalternativ foreslås at det bygges to nye bygninger, den ene vest for V-blokken og den andre mot øst. Somatikk Trinn 1 Som første trinn etableres et nytt bygg for laboratorier og patologi på vestsiden av V- blokken. Her må to eksisterende kontorvillaer som sykehuset eier rives. De to villaene ligger på en kolle, og mest sannsynlig må to private boliger som ligger på samme kolle også erverves for å gi plass til nytt bygg. Dette for at man skal unngå en uheldig skjæring i terrenget. Figur 32: Trinn 1 nybygg for laboratorier Trinn 1 foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Medisinsk teknikk, Apotek og kjøkken. 1.500 m2 1.etasje Laboratorier 1.500 m2 2.etasje Laboratorier 1.500 m2 3.etasje Laboratorier og Patologi 800 m2 Sum I 5.300 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 400 m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 900 m2 Sum II Samlet byggebehov Trinn 1 6.600 m2 Kommentarer 1) Arealtallene angir størrelsesorden av nye bygninger, videre prosjektering vil klarlegge endelig arealbehov. Hospitalitet as 01.03.12 Side 58 av 105

2) Når Trinn 1 er etablert kan laboratorier og patologi flytte inn i nytt bygg og østfløyen rives. Samtidig rives den gamle vaskeribygningen. Det må da etableres midlertidige løsninger for deler av akuttmottaket som ligger i østfløyen samt for de kontorfunksjonene som ligger i vaskeribygningen. 3) Ny østfløy er en smal bygning hvor delen som ligger på sydsiden av G-fløyen har lav utnyttelse. Det er en fløy med ensidig korridor med rom kun på den ene siden og bygningen er i tre etasjer pluss underetasje. Denne foreslås revet og erstattet med nybygg som gir en høyere utnyttelse av tomten. Somatikk Trinn 2 Trinn 2 etableres for å fornye M-blokken og de funksjonene som ligger i den. Helikopterlandingsplass vil være på taket av nytt bygg. Da vil det være nærhet to operasjonsstuer og akutt. Figur 33: Trinn 2A riving Trinn 2B - nybygg Trinn 2 foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Sengesentral, lager sterilsentral, ikke-med service 2.000 m2 1.etasje Del av akuttmottak 1.700 m2 2.etasje Dagkirurgi 2.000 m2 3.etasje Barsel 20 senger, gyn, del av føde 2.000 m2 4.etasje Gastro og kirurgisk poliklinikk 1.500 m2 5.etasje Sengeområde, 29 senger 1.500 m2 6.etasje Sengeområde, 29 senger 1.500 m2 Sum I 12.200 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 900 m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 2.100 m2 Sum II Samlet byggebehov Trinn 2 15.100 m2 Kommentarer: 1) Arealtallene angir størrelsesorden av nye bygninger, videre prosjektering vil klarlegge endelig arealbehov. 2) Det må vurderes om sterilsentralen blir liggende i S-blokka eller flyttes til Trinn 2. her er tatt med nye lagerfunksjoner. 3) 1.etasje er noe mindre enn øvrige etasjer for å kunne etablere åpning for innkjøring til gårdsrommene. 4) Trinn2 er foreslått med et etasjeareal på 2.000 m2 for å utnytte tomtens potensiale fullt ut. Dette medfører at etasjearealet vil være noe for stort for enkelte avdelinger Hospitalitet as 01.03.12 Side 59 av 105

og noe for lite for andre. Det er en rekke mindre funksjoner som undervisning, forskning kontorer mv som har arealbehov som kan innpasses her. Dette bearbeides i den videre prosjekteringen. 5) I forhold til Arealoversikten i kap. 8.3.1 er status følgende: - Underetasje; man benytter disponibelt areal til ikke-medisinsk service - 1.etasje: ca. 600 m2 ledig - 2.etasje: det er ca. 500 m2 mindre enn dagkirurgi skal ha i følge arealplanen så noe areal må inn i andre etasjer. - 3.etasje: ca. 300 m2 ledig - 4.etasje: ca. 500 m2 ledig Somatikk Trinn 3 Figur 34: Trinn 3A riving Trinn 3B -nybygg Som Trinn 3 rives M-blokka og det etableres et tverrgående trafikkareal i det nye gårdsrommet som forbinder G-blokka med V-blokka, S-blokka og den nye Ø-blokka. På illustrasjonen er det også vist at man kan bygge et lavt bygg med eksempelvis kantine og andre publikums- og fellesfunksjoner på bakkeplan. De gårdsrommene som oppstår må opparbeides parkmessig og vil kunne bli et betydelig aktivum for sykehusets pasienter og medarbeidere. Trinn 3 foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje 1 Kulvert 350 m2 1.etasje Trafikkareal, kantine og kafeteria 1.450 m2 2.etasje Trafikkareal 175 m2 3.etasje Trafikkareal 175 m2 Sum I 2.150 m2 Tverrgående trafikkareal 0 m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 350 m2 Sum II Samlet byggebehov Trinn 3 2.400 m2 Det er vist mulighet for nytt kjøkken i Trinn 3. Dette er den eneste funksjonen som etter det man har oversikt over så langt har behov for en provisorisk løsning fra det tidspunkt M-blokken rives og Trinn 3 er ferdig. Psykiatri Psykiatribygget er av varierende kvalitet og er ikke lenger egnet til formålet. Planløsningen er ikke lenger brukbar. Det er lange korridorer med gjemmesteder og dører og tilkomst gir ikke universell tilgjengelighet eller tilkomst med båre mv. drifts- og sikkerhetsmessig Hospitalitet as 01.03.12 Side 60 av 105

for pasienter og ansatte er bygningen lite tilfredsstillende. Det anbefales å fornye psykiatribygget. Dagens psykiatribygg ligger hensiktsmessig plassert i anlegget med god kontakt til adkomst, hovedinngang og vestibyle. Det er god tilgjengelighet til de somatiske funksjonene som legger til rette for et godt samarbeid mellom psykiatri og somatikk. Plasseringen gir mulighet for å utforme psykiatribygget ut fra de behov og krav som gjelder. I arbeidet med mulighetsstudien har det vært drøftet å bygge et nytt psykiatribygg på østsiden av Karmsundveien. Dette er en lite ønskelig løsning, da forbindelse til sykehuset vil måtte gå via en gangbro i tredje etasje eller via kulvert under Karmsundveien. Dette vil skape en uheldig distanse mellom den somatiske og psykiatriske delen av sykehuset. Figur 35: Nybygg for psykiatri i nordre del erstatter eksisterende bygg for psykiatri På bakgrunn av dette foreslåes det at eksisterende psykiatribygg rives og erstattes av et nybygg. Her er det vist arealet med to etasjer. En etasje til behandling og en mindre etasje over med kontorfunksjoner osv. Psykiatri må da finne en midlertidig løsning i en periode på halvannet til to år mens det nye bygget bygges. Det kan være mulig å bruke andre DPS er og plass på Valen i denne perioden. Det må vurderes om det kan etableres et nytt hensiktsmessig bygg for psykiatri uten å rive parkeringshuset. Et nytt psykiatribygg kan etableres uavhengig av byggetrinnene for somatikk. Hospitalitet as 01.03.12 Side 61 av 105

Oppsummering utbyggingsforslag Alternativ 1 Figur 36: Nye bygg som er foreslått innenfor Arealplanens tidsperiode til 2020. Trinn 1 til venstre mot vest, Trinn 2 mot øst og Trinn 3 med nytt trafikkareal i det nye gårdsrommet. Psykiatri er erstattet av nybygg. I dette forslaget er det også foreslått å bygge et parkeringshus i østlig tomt mot DPS og BUP der det i dag er parkeringsplass. Det vil da gi ca. 150 flere parekingsplasser. Utbyggingsforslaget samlet omfatter: Utbygging i Arealplanperioden Somatikk Trinn 1 Somatikk Trinn 2 Somatikk Trinn 3 Somatikk Sum Psykiatri Sum total For de somatiske funksjonene er det følgende arealforhold: Areal (brutto) 6.600 m2 15.100 m2 2.400 m2 24.100 m2 6.200 m2 30.300 m2 Blokk Øst-blokk rives Del av ny Øst-blokk rives Midt-blokk rives Psykiatri rives Sum areal som rives Nye bygg (Trinn 1,2 og 3) Sum økning av areal, ca. Areal (brutto) - 4.200 m2-1.550 m2-9.000 m2-6.500 m2-21.250 m2 30.300 m2 9.050 m2 Av dette er det i Trinn 3 for det meste nytt tverrgående trafikkareal. Arealplanen viser at det i sum mangler ca. 10.000 m2 brutto sykehusareal. Dette dekkes på det nærmeste inn ved nybygg. Dette er imidlertid en overordnet vurdering slik at videre planlegging vil medføre at endelig arealer og hvilke avdelinger som plasseres hvor vil endre seg. Hospitalitet as 01.03.12 Side 62 av 105

8.3.5 Alternative utbyggingsforslag somatikk Utbyggingsforslag - Alternativ 2 Figur 37: Utbyggingsforslag - Alternativ 2. Dagens parkeringshus i Breidablikkgata blir ikke berørt. I dette alternativet samles alle de somatiske funksjonene på ett sted, mot øst. Prosjektet må gjennomføres som tre byggetrinn. Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Vaskeribygget rives Det bygges 6 etasjer med akuttmottak og laboratoriefunksjoner Østfløyen og del av ny østfløy rives Øvrige del bygges M-blokken rives Trafikkareal, kantine og kafeteria bygges i gårdsrommet som i utbyggingsforslaget Arealmessig vil dette alternativet være likt med utbyggingsforslaget Alternativ 1. Ulempen med dette forslaget er at nybygget vil måtte bygges i to etapper som vil måtte dele en avdeling i to byggetrinn, noe som er lite hensiktsmessig. Laboratoriefunksjonene som vil måtte bygges i sin helhet i første trinn vil bli fordelt over mange etasjer. Dette er uheldig. Dersom laboratoriene kan løses hensiktsmessig innenfor en etappevis utbygging gir dette alternativet en kompakt og effektiv løsning med god driftseffektivitet og generalitet. Alternativet anbefales vurdert videre. Hospitalitet as 01.03.12 Side 63 av 105

Utbyggingsforslag - Alternativ 3 Figur 38: Utbyggingsforslag - Alternativ 3 I dette alternativet samles alle de somatiske funksjonene på ett sted, mot nord. Prosjektet kan gjennomføres som ett byggetrinn. Trinn 1 Trinn 2 Trinn 3 Trinn 4 Trinn 5 Trinn 6 Nytt psykiatribygg bygges på den andre siden av Karmsundveien Eksisterende psykiatribygg og vaskeribygget rives Det bygges et nytt bygg som inneholder alle funksjoner med unntak av akuttmottak Det bygges et nytt bygg for del av Akuttmottaket der Vaskeriet er M-blokken og Ø-blokken rives Trafikkareal, kantine og kafeteria bygges i gårdsrommet som i utbyggingsforslaget Arealmessig vil dette alternativet være likt med utbyggingsforslaget Alternativ 1. Ulempen med dette forslaget er: Lite hensiktsmessig plassering av psykiatri på den andre siden av Karmsundveien. Dagkirurgi vil bli liggende som egen enhet uten nærhet til operasjon inneliggende. Dette gir mindre mulighet for forskyvning av kapasitet og funksjonsdeling. Barsel vil miste nærhet til føde. Oppsummert er ulempen at de sentrale funksjonene mister sin logiske plassering innenfor sykehuset og splittes mellom den nordlige og sørlige delen av anlegget. Alternativet anbefales ikke ført videre. 8.3.6 Utbygging etter Arealplanperioden frem til 2020 Det er i rapporten anbefalt hvilke bygningsmessige tiltak på overordnet nivå som bør gjennomføres innenfor Arealplanens tidshorisont frem til 2020. Ser man lenger frem vil neste ledd være å vurdere en fornyelse av S-blokka mot sør. En fornyelse av S-blokka kan enten gjennomføres som en etappevis rehabilitering og fornyelse av de tekniske anleggene eller at eksisterende funksjoner i S-blokka flytter over i et nytt bygg og at S-blokka rives eller benyttes til andre enklere funksjoner. Hospitalitet as 01.03.12 Side 64 av 105

Figur 39: Forslag til nybygg innen 2020. Figur 40: Forslag til nybygg etter 2020. Det kan etableres en hensiktsmessig bygningsmessig struktur mot syd. Anbefalt utbygging innenfor arealperioden fram til 2020 med nye bygninger markert med grønt. Utbygging etter arealplanperioden 2020 hvor dagens S-blokk er erstattet av nybygg syd for eksisterende fløy markert med grønt. Det anbefales at sykehuset allerede nå innleder en prosess med Haugesund kommune med formål å reservere tilliggende boligområder mot syd for fremtidig sykehusareal. En utbygging mot syd kan vurderes som et alternativ til utbyggingsforslag alternativ 1 og 2. Når det gjelder Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesykehus, som er et privat eiet sykehus, vil en eventuell fremtidig større integrering mellom med Haugesund sjukehus HF kunne endre forutsetningene i Arealplanens langsiktige vurderinger. Hospitalitet as 01.03.12 Side 65 av 105

8.3.7 Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Haugesund sjukehus. Det anbefales en stor andel nybygg. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Ombyggingskostnadene er primært knyttet midlertidige lokaler for psykiatri i byggefasen. Tabell 48 Investeringskostnader fram mot 2020, Haugesund sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg 37 050 1 699 Ombygging 5 600 63 Oppgradering 34 200 365 SUM 76 850 2 126 Riving 23 540 47 Tabell 49 Kostnadspådrag pr år Haugesund sjukehus mot 2020 År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kontroll Nybygg 0 14 38 361 350 284 287 289 76 1 699 Ombygging 0 3 60 0 0 0 0 0 0 63 Oppgradering 42 53 50 61 46 28 28 28 28 364 Riving 0 0 13 0 0 16 0 0 18 47 SUM 42 70 161 422 396 328 315 318 122 2 173 Hospitalitet as 01.03.12 Side 66 av 105

9 Stord sjukehus Mulighetsstudie Figur 41: Foto av Stord sjukehus hentet fra Helse Fonnas hjemmeside Stord sjukehus er et somatisk sykehus som ligger i utkanten av Leirvik sentralt på Stord. Adressen er Tysevegen 64. Opptaksområdet omfatter kommunene Stord, Bømlo, Fitjar, Tysnes og Kvinnherad og har et nedslagsfelt på ca. 46.000 personer. Sykehuset har et areal på ca. 16.000 m2 som inngår i Arealplanen og har akuttmottak, operasjon, radiologi, føde, poliklinikker, fysio- ergoterapi mv. DPS og BUP inngår ikke i Arealplanen. 9.1 Rammebetingelser 9.1.1 Eiendomsforhold Figur 42: Bygninger og eiendomsgrenser Stord sjukehus. Lys grå er bygninger som er eiet av sykehuset. Mellomgrått er vernet uteområde og mørk gra er uteområde som ikke er vernet. Stord sjukehus er lokalisert på samme område som Stord DPS og BUP i et vakkert sørvendt parkområde med utsikt mot øst, sør og nord. Boliger eid av sykehuset ligger i utkanten. Hospitalitet as 01.03.12 Side 67 av 105

Figur 43: Stord sjukehus - bygninger. 9.1.2 Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Figur 44: Reguleringsplan for området rundt sykehuset, rødt er offentlig formål Området er regulert til område for offentlig bygg sykehus med en utnyttelsesgrad u=0,7. Tillatt byggehøyde er 4 etasjer + underetasje. Gangveier skal være åpne for allmenn ferdsel. Hospitalitet as 01.03.12 Side 68 av 105

Landsverneplanen Stord sjukehus er omfattet av landsverneplanen for helsesektoren. Sykehuset har i norsk sammenheng en særpreget helsehistorisk bakgrunn som helseheim basert på naturlegemetoden inspirert av Dr. Kneip i Tyskland tidlig i forrige århundre i tillegg til et helhetlig anlegg fra 1970-tallet. Hoveddelen av anlegget er det fra 1970-tallet som er tegnet av arkitektene Anna og Jostein Molden etter en arkitektkonkurranse i 1962. Det er et representativt eksempel på etterkrigstidens helhetlige utbygging av tredelte lokalsykehus med personalboliger. Denne fasen i sykehusets historie har samtidig et særpreg og konsekvent formspråk og materialbruk som er unik i norsk sykehusarkitektur i perioden. Anlegget fikk Houens Fonds diplom for god arkitektur i 1975. Et nytt bygg fra 2001/2002 er koblet til hoveddelen fra 1970 med et mellombygg i glass og betong. Legeboliger og øvrige personalboliger er bygget i randsonen av sykehuset. Sykehuset har en relativt stor tomt hvor parken rundt hovedanlegget med boliger fra 1970 er vernet. Figur 45: Illustrasjon i forvaltningsplanen. Blå farge er vernede bygg. Grønn stiplet er vernet uteområde. Parkanlegg i verneklasse 2 bevaring. Det er utarbeidet en egen forvaltningsplan for Stord sjukehus som er den første som er ferdig utarbeidet i samsvar med Kongelig resolusjon. Planen omfatter komplekset med i alt tolv bygninger og en del av uteområde rundt sykehuset. Forvaltningsplanen tar for seg prosedyrer og rutiner for drift og vedlikehold av komplekset og de enkelte objekter samt beskrivelse av forhold som må ivaretas ved rehabilitering og endring av bygninger/ objekter. Forvaltningen skal sikre at de kulturhistoriske verdiene som knytter seg til komplekset og at de enkelte bygningene/objektene blir tatt vare på både på kort og lang sikt. Fredningssaken er under arbeid og fram til fredningssaken er endelig vedtatt skal bygningene forvaltes som fredede. Helse Fonna skal fortsette å utarbeide forvaltningsplaner for alle bygg som er omfattet av landsverneplanen verneklasse 1 og verneklasse 2. Administrasjonsbygget fra 1908 er i verneklasse 1 og er foreslått fredet. Vernet omfatter bygningens eksteriør. Det er et tradisjonelt trebygg som krever kontinuerlig vedlikehold, men bygget er, tross sin alder, i god teknisk tilstand. Hospitalitet as 01.03.12 Side 69 av 105

Figur 46: Administrasjonsbygget. Foto fra forvaltningsplanen Teknisk bygg fra 1908 med påbygginger og ombygginger er regnet som et element i sykehusanlegget som helhet og speiler institusjonens historie og utvikling fra 1908 til i dag. Bygningen sitt formål som fyrhus, vaskeri og senere teknisk sentraler et representativt eksempel på støttefunksjoner som forutsetning for drift av helseinstitusjoner i det 20. århundre. De ulike byggetrinnene gjenspeiler formspråket og materialbruk i sykehusets sine forskjellige byggetrinn og er et element i anlegget som helhet. Vernet omfatter bygningen sitt eksteriør. Bygget er i pussede vegger og panelvegger som trenger kontinuerlig vedlikehold. I tillegg er det delvis eksponert armering og armering med liten overdekning. Figur 47: Teknisk bygg. Foto fra forvaltningsplanen. Sykehusets hoveddel fra 1970-årene er et eksempel på sykehusarkitektur fra etterkrigstiden med høy grad av opprinnelig eksteriør og interiør. Det er et bygg med et rendyrket markant formspråk og materialvalg tilpasset landskap og eldre bygningsmasse. Sykehuset består i hovedsak av en blokk med sengeavdelinger i fire etasjer, 1-2 underetasjer og en lavere del med behandlingsavdelinger. Tomten skrår mot øst og sør. Volumoppbygging i behandlingsfløy følger terrenget. Fasadene er i ubehandlet plasstøpt betong med tydelige tegninger etter forskalingsbord som et vesentlig formuttrykk, liggende i hoved volum og stående i trappehus/heishus. Både eksteriøret og noe av interiøret er vernet. Blant annet er kantinen, deler av korridor, operasjonssal og trapp vernet. Formålet med vernet av de utvalgte interiørene er å opprettholde opprinnelig rominndeling med bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armatur og detaljer. Sykehusets hoveddel med park Foto fra forvaltningsplanen. Hospitalitet as 01.03.12 Side 70 av 105

Foto av vernet korridor 4. etasje Foto fra forvaltningsplanen. Vernet operasjonsstue 2. etasje Foto av M.R. Østgaard. Figur 48: Bilder fra Stord sjukehus For detaljert informasjon om vernede bygg og område, se Landsverneplanen for Stord. Plan og bygningsloven Det foreligger pålegg om utbedringer fra arbeidstilsynet på blant annet 4. etasje. 9.1.3 Transport og ytre miljø Figur 49: Sykehuset og omgivelsene Sykehuset ligger vakkert og landlig til i forstadsbebyggelsen til Leirvik i et område bebygget med eneboliger. Transport er vesentlig bilbasert. Parkering for pasienter og besøkende på parkeringsplass ved første avkjøring til høyre etter hovedveien. Det er ikke mer enn 100 meter fra parkeringsplassen til hovedinngangen til sjukehuset. Det går an å kjøre helt fram til hovedinngangen, men her er det ikke lov å parkere. Hospitalitet as 01.03.12 Side 71 av 105

9.2 Eksisterende bygninger Figur 50: Sykehusets eiendommer, bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen. Sykehuset består i hovedsak av en blokk med sengeavdelinger og en lavere del med behandlingsavdelinger fra 1970, et administrasjonsbygg fra 1908 (tidligere Furuly helseheim), flere personalboliger fra 1970, kontorbygg fra 1958, ambulansestasjon fra 2004, sørfløy fra 2004 og parkanlegg. Stord DPS er fra 2005. Sykehuset er rasjonelt og effektivt disponert med et sentralt plassert vertikalledd med heiser og trapp og fløyer ut fra dette. Dette er et hensiktsmessig prinsipp for et mindre anlegg, dog med begrensede utvidelsesmuligheter. Landsverneplanen tilsier at sykehuset ikke skal utvides og at fornyelsesmulighetene er begrenset. 9.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Figur 51: Sykehusets korridorsystem Den vertikale trafikken blir ivaretatt med heier og en trapp som ligger midt i hovedfløyen Dette er en sentral plassering med sengefløyer på begge sider av heisetårnet. Den nye fløyen med operasjon og føde knytter seg til vertikalledet i hovedfløyen på en hensiktsmessig måte. Sykehuset har en oversiktlig og hensiktsmessig løsning på den vertikale trafikken i tillegg til at det tilfredsstiller rømningskrav med trapp i begge ender av hver fløy. Hospitalitet as 01.03.12 Side 72 av 105

9.2.2 Bygningsmessig egnethet Hoveddelen av Stord Sjukehus er bygget i 1970. Bygningen bærer preg av mangelfullt vedlikehold med tilstandsgrad 2 og 3 på nesten alle bygningsdeler, med unntak av heisene. Brannslokking, elektriske anlegg, avfallshåndtering og drenasje vil ha behov for utbedringer i løpet av Arealplanperioden. Alle andre bygningsdeler har behov for omfattende tiltak i løpet av relativt kort tid. Hoveddelen fra 1970-tallet er kategorisert som i dårlig teknisk tilstand. Planløsningene er imidlertid hensiktsmessige og fungerer relativt bra for dagens behov. Figur 52: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen. 9.2.3 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Bygningene er jevnt over gamle og har et behov for oppgradering og fornyelse på grunn av alder og slitasje. Dette skyldes først og fremst rent bygningsmessige forhold og tekniske anlegg som fasadeløsning med forvitret betong, ventilasjon, klima, energiforsyninger mv. Det anbefales følgende strategi: Beholde anleggets disposisjon med god nærhet mellom de ulike avdelingene. Generelt å gjennomføre rehabilitering av bygningene. Fornye Midtbygget Drøfte landsverneplanen og hvor man eventuelt skal søke avvik fra denne for å kun ne fornye sykehuset, både i forhold til rehabilitering og nybygg 9.2.4 Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinning lavere enn i bygg som bygges i dag. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter, noe som kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og teknisk infrastruktur. Hospitalitet as 01.03.12 Side 73 av 105

9.3 Framtidig utvikling 9.3.1 Arealoversikt Tabell 50 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring av tabellen. Arealoversikten viser at det er noe underdekning av areal og noe for mye i de ulike avdelingene. Programmert arealbehov 1) Eksisterende areal avdelinger 2) For lite areal ca. 16.500 m2 brutto, sykehusareal ca. 10.700 m2 brutto, sykehusareal ca. 5.700 m2 brutto, sykehusareal Kommentarer: 1) Nybyggstandard (om hele sykehuset bygges nytt), sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 2) Sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer 3) Areal for bygninger som bør fornyes er ikke medtatt her, se MultiMap analysen og avsnitt om bygningsmessig egnethet. 4) Tabellen viser at noen avdelinger har for mye areal og en del for lite. For de avdelinger som har for mye areal synes det for de fleste praktisk vanskelig å avgi til de som mangler areal. Bygningens utforming, alder og endringer over tid medfører at det forekommer en del arealdisposisjoner som er mindre effektive enn i nye bygg. Eksempelvis er det mye tverrgående trafikkareal i sykehuset, dette kan vanskelig gjøres om til bruksareal. 9.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov Sykehusets samlede arealbehov er vurdert opp mot arealbruk i et sykehus som er bygget nytt. Et nytt sykehus vil naturlig gi en mer effektiv arealbruk ved at hver avdeling kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for den enkelte enhet ut fra dagens forutsetninger. Det er vanskelig å få til samme effektive arealbruk i et eldre sykehusanlegg som på Stord. I forhold til beregnet arealbehov i 2020 i nybygg skal følgende kommenteres: Akutt og observasjon har ca. 230m² for lite. Poliklinikker og kliniske spesiallaboratorier skal sees under ett og har ca. 200 m² for lite. Kliniske støttefunksjoner har ca. 160 m² for lite. Dagkirurgi og operasjon inneliggende fungerer som en enhet og har i sum tilfredsstillende areal (disse er delt i tabellen av metodiske grunner) Hospitalitet as 01.03.12 Side 74 av 105

Fysio -og ergoterapi i tillegg til rehabilitering ligger i en funksjonelt lite egnet bygning som også har svært lav teknisk standard. Tabellen viser for mye areal, men her må være medtatt areal som ikke benyttes av avdelingen. Laboratorier har ca. 300m² for lite areal. Sengeområdene har ca. 300m² for lite. Her er det en egen problematikk knyttet til standard på sengerom og til vern. Det er ca. 200 m² areal i 2. etasje med de gamle vernede operasjonsstuene som eventuelt kan benyttes til undervisning, forskning eller kontorer. Personalservice har ca. 800m². Eksisterende sengeområder gir lav kapasitet ved ombygging og det er behov for flere senger enn det er i dag. Der pågår en rehabilitering av sengeområdene hvor bad og rom oppgraderes til dagens standard, her tilfredsstilles også kravene til universell utforming. Løsningen vil gi tosengsrom, men det vist at det kan settes inn en seng til i hvert rom. Tre senger på disse rommene vil bli svært trangt og synes å kunne benyttes bare i nødstilfeller. For vurdering av sengekapasitet er det lagt til grunn to senger på hvert rom. I 4.etasje er korridoren vernet. Dette medfører at det ikke er mulig å etablere tilsvarende løsning som i 3.etasje. Det anbefales da å finne annen bruk av etasjen enn til senger. Analyse av utvalgte avdelinger I 2011 ble 3. etasje sengeavdeling bygget om for å øke standarden og tilpasse seg pålegg fra arbeidstilsynet. Det forelå også pålegg for 4. etasje, men på grunn av vern ble det besluttet å endre 3. etasje. Standarden på avdelingen økes ved at det er bad på alle rom, men sengerommene er fortsatt i hovedsak to-sengsrom. De fleste to-sengsrom er planlagt med plass for en ekstra seng så det blir tre-sengsrom. Totalt er det da med ekstrasenger 20 senger på avdelingen. I 2. etasje er de sannsynlig at en tilsvarende ombygging vil gi færre senger. Figur 53: Plan 3. etasje sørlig del med nye sengeområde Figur 54: Eksisterende 2. etasje nordlig de. Rehabilitering vil gi få senger. Hospitalitet as 01.03.12 Side 75 av 105

Eksisterende sengeområder vil gi følgende kapasitet: 2.etasje 10 senger i normal bruk, ved ekstraseng 15 3. etasje 15 senger i normal bruk, ved ekstraseng 20 Barsel 18 senger (1 pr familierom) Sum 43 senger Kapasitet program 85 senger Utbyggingsbehov 42 senger 4.etasje trenger akutt en ombygging, men vernet av korridoren gjør det vanskelig å få til en ombygging tilsvarende den som er gjort i 3. etasje. Denne etsjen anbefales å brukes til kontorer og lettere funksjoner. Det er da en mangel på senger på 42 stykker. Figur 55. Tegnforklaring for analyseskjemaer Figur 56: Sengeavdeling 4. etasje. Nybygg. Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak På bakgrunn av dagens situasjon på sengeavdelingene og med tanke på lav standard uten egnethet for rehabilitering eller ombygging anbefales det å bygge et nytt bygg for senger. I tillegg har Fysio- og ergoterapi behov for oppgradering. Det foreslås å legge disse funksjonene sammen i et nybygg som bygger seg på eksisterende bygg og eksisterende trafikknutepunkt. 9.3.3 Utbyggingsmuligheter Landsverneplanen gir begrensede utbyggingsmuligheter på Stord. Følges planens bestemmelser kan det ikke etableres nye bygninger da alt uteområde vernet. Av bygningene er det kun Midtbygningen som ikke er vernet og som kan fornyes kun innenfor eksisterende grunnflate. Mulighetsstudien viser behov for nybygg på Stord, og en anbefaler at dette gjennomføres tross Landsverneplanens bestemmelser. Det er foreslått et tilbygg på sydsiden av hovedblokken. En slik løsning gir den beste funksjonelle tilknytning mellom eksisterende bygningsmasse og god intern sammenheng mellom nye og eksisterende funksjoner. I forhold Hospitalitet as 01.03.12 Side 76 av 105

til Landsverneplanen og vern av parken gir dette den mest skånsomme utbygging i forhold til øvrige deler av uteområdet. 9.3.4 Utbyggingsforslag Figur 57: Ny fløy i tre etasjer for senger og fysioterapi På bakgrunn av det arealbehovet som er definert i Arealplanen samt redusert egnethet og kapasitet i eksisterende bygninger anbefales det å bygge en ny fløy som primært inneholder sengeområder og Fysio- og ergoterapi med rehabilitering. Fløyen foreslås vest for sykehusets hoveddel og med adkomst fra eksisterende trappehall og som en forlengelse av eksisterende Sørfløy. Fløyen benytter eksisterende trafikkstruktur og funksjonene her vil fungere i samvirke både med hoveddelen i K-fløyen og den nye Sørfløyen med føde, operasjon og poliklinikker. Figur 58: Ny fløy for fysio- og ergoterapi og sengeområder Hospitalitet as 01.03.12 Side 77 av 105

Det er foreslått et nybygg som knytter seg på eksisterende bygning og som bygges i en del av parken som er vernet. Det er ikke funnet en annen løsning som både knytter seg på den eksisterende vertikale og horisontale trafikken og i tillegg er plassert sentralt og med nærhet til andre funksjoner som operasjon osv. Plasseringen er den som minst kommer i konflikt med landsverneplanen både ved at den ligger bak det eksisterende anlegget og at det bygger seg på den nyeste delen som er bygget i bakkant av sykehuset. Ny fløy foreslåes å inneholde: Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje Fysio- ergoterapi 500 m2 1.etasje 3 sengetun a 8 senger, sum 24 senger 1.100 m2 2.etasje 3 sengetun a 8 senger, sum 24 senger 1.100 m2 Sum I 2.700 m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 200 m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 500 m2 Sum II Samlet byggebehov 3.400 m2 Det er her vist at det bygges 48 nye senger av et behov som er definert til 42. Det her benyttet en standard på 8 senger pr tun som gir en god driftsmodell. I en videre bearbeidelse må endelig sengetall i nybygg, størrelse på tun mv. drøftes nærere. Sengetallet kan reduseres til 42, og fløyen kan også benyttes til andre enheter med behov for fornyelse eller mer areal. Det bør også drøftes om det er hensiktsmessig å drive 10 senger som eget sengeområde i 2.etasje. Det kan være er hensiktsmessig å legge disse sengene i nybygg for å samle sengeområdene i mer driftseffektiv løsning og så benytte arealet i 2.etasje til andre formål. Den nye fløyen vil måtte bygges i vernet parkområde, det må søkes dispensasjon fra landsverneplanen. Ut over ny fløy som beskrevet anbefales at det for Midtbygget gjennomføres en totalrehabilitering og at det i en videre bearbeidelse vurderes nye funksjoner her. Ny fløy kan bygges uten videre konsekvenser for eksisterende sykehus. De funksjoner som skal legges her kan være hvor de er inntil fløyen er ferdig og man kan flytte inn. Areal for akuttmottak, legevakt og observasjonsposter vil mest sannsynlig ha behov for mer areal når samhandlingsreformen iverksettes. For å gi plass for dett kan forslagsvis laboratorier mm flyttes til nybygg hvor kontorpaviljong/midtbygg ligger i dag. Et nytt bygg kan knyttes både til vestibylen med en korridor og den vestliges fløyen med kontorer. Utbyggingsforslagene ivaretar de arealbehov som er definert i Arealplanen frem til 2020. Ved rehabilitering av eksisterende bygninger vil sykehuset være godt fungerende også i perioden etter 2020. Ved planlegging av de tiltak som er foreslått bør det likevel sikres muligheter for videre utbygging og fornyelse. Ny fløy må ha «åpne ender» for videre utvidelse, og det må sikres funksjonell tilknytning til Sørfløyen med føde og operasjon. Ser man lenger frem synes det mer utfordrende å knytte nye bygningsledd til anlegget andre steder. Dette både på grunn av de vernehensyn som gjelder og for at strukturen ikke legger til rette for å knytte nye fløyer til anleggets generelle korridor og heissystem. Mest nærliggende er det å vurdere nye bygninger hvor Midtbygget, kontorfløyen og G-blokken med teknisk avdeling ligger. En bør også her være forberedt på å vurdere dispensasjon fra Landsverneplanen. 9.3.5 Utbygging av sykehus i drift Ny fløy kan bygges uten større forstyrrelser for eksisterende sykehusanlegg eller for den løpende driften. Hospitalitet as 01.03.12 Side 78 av 105

9.3.6 Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Stord sjukehus. Nybygg er primært tiltenkt fysio-/ergoterapiavdeling og 2 sengeposter á 3 sengetun. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Ombyggingskostnadene er primært knyttet til sengepost 2. etasje og vernet operasjonsavdeling. Tabell 51 Investeringskostnader fram mot 2020, Stord sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg 3 400 170 Ombygging 1 400 34 Oppgradering 14 797 195 SUM 19 597 398 Riving 0 0 Tabell 52 Kostnadspådrag pr år Stord sjukehus mot 2020 År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kontroll Nybygg 0 0 0 3 9 79 79 0 0 170 Ombygging 0 0 4 0 0 0 0 30 0 34 Oppgradering 32 32 32 32 35 8 12 6 6 195 Riving 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 32 32 36 35 44 87 91 36 6 399 Hospitalitet as 01.03.12 Side 79 av 105

10 Odda sjukehus Mulighetsstudie Figur 59: Foto av Odda Sjukehus fra Helse Fonnas hjemmeside Odda sjukehus ligger i Odda sentrum innerst i Sørfjorden, med adresse Sjukehusvegen 10. Sykehuset har tilbud innen flere kliniske spesialiteter innen somatikk som operasjon, akutt, poliklinikker, dagkirurgi og føde i tillegg til DPS Folgefonna. Sykehuset dekker kommunene Odda, Ullensvang, Eidfjord og Jondal. Sykehuset består av bygg fra 1930, 1956, 1957, 1971, 1976, og 2002. Samlet har sykehuset 14.200m² fordelt på 9 bygg. Av dette inngår ca. 10 000m² fordelt på to bygninger i arealplanen. De bygninger som er med i arealplanen er deler av sykehjemmet og sykehuset. 10.1 Rammebetingelser 10.1.1 Eiendomsforhold Sykehuset eier tomten hoveddelen av sykehusanlegget er på i tillegg til boliger i Freisvegen. Figur 60: Odda sjukehus. Illustrasjon av sykehusets eiendom og bygninger. Hospitalitet as 01.03.12 Side 80 av 105

10.1.2 Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Det område som sykehuset benytter i dag til sin virksomhet er regulert til sykehusformål. Landsverneplanen Odda sjukehus er ikke omfattet av landsverneplanen. Ingen av byggene er vernet eller fredet. Plan og bygningsloven Det er ikke registret noen spesielle pålegg om utbedringer i dagens bygninger i forhold til Plan- og bygningslovens bestemmelser. I 2008 ble det laget en rapport om brannteknisk tilstandsvurdering med en brannsikkehetsstrategi. Det forutsettes at de ytelseskrav i den rapporten er fulgt opp. 10.1.3 Transport og ytre miljø Odda er et tettsted mellom Sandvevatnet og Sørfjorden. Odda sjukehus ligger sentralt til i tettstedet mellom elven og Røldalsvegen som går gjennom Odda. Sykehuset ligger på samme område som Sjukeheimen og Elevheimen. Figur 61. Sykehuset og omgivelser Sykehuset ligger sentralt i Odda og har en god beliggenhet med nærhet til sentrum. Sykehusets naboområde består for det meste av boliger. Sykehuset ligger sentralt i tettstedet og er enkelt tilgjengelig for pasienter og besøkende. Hospitalitet as 01.03.12 Side 81 av 105

10.2 Eksisterende bygninger Figur 62: Sykehusets eiendommer. Bygninger merket med mørk farge inngår i arealplanen. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet. Ved siden av hovedbygningen eier sykehuset nabobygget som kommunen også benytter som sykehjem. Øvrige bygninger er bolighus som i hovedsak ikke er i bruk. Bolighusene er ikke med i arealplanen. 10.2.1 Bygningsmessig struktur og funksjonalitet Figur 63. Odda sjukehus, bygninger Hospitalitet as 01.03.12 Side 82 av 105

Figur 64: Odda sjukehus bygninger. Boliger i Freimsvegen er ikke med på kartet. Odda sjukehus består av et hovedbygg fra 1957, Ambulansestasjon fra 2002, Sykehjem fra 1976 i tillegg til boliger fra 1956,1930,1971 og 1971. Boliger i Freimsvegen er på andre siden av sentrum. Sykehuset består i hovedsak av sykehusbygget som er i 3 etasjer i tillegg til U1. og U2. etasje. Sykehus består av en L-formet bygningskropp i tegl. Inngangen er midt i bygget og deler det i to fløyer, en som inneholder operasjon, billeddiagnostikk og poliklinikker og en annen som inneholder DPS, senger og føde i tillegg til en del leid ut til en privat øyeklinikk. Figur 65: Disposisjon i sykehuset. Blått er behandlingsfløy og gult er sengefløy. Hospitalitet as 01.03.12 Side 83 av 105

Funksjoner som kontor, vaskeri og garderobe er i Sjukeheimen. Ambulansestasjon ligger mellom Elevheimen og Sjukeheimen. I Sjukeheimen er store deler leid ut til kommunen til sykehjemsfunksjoner. Sykehjemmet er vurdert solgt til kommunene og da må lokalene eventuelt leies tilbake. Det er flere funksjoner som vaskeri og garderobe som sambrukes av sykehuset og sykehjemmet. Figur 66: Sykehusets intern trafikk korridorstruktur og trapp/heis. Den vertikale trafikken i Sjukehuset er ved et sentralt plassert heisetårn og hoved trapp plassert midt i skjæringspunktet mellom de to fløyene. I tillegg er det rømningstrapper i enden av fløyene. Den horisontale interntrafikken er ved korridorer som går fra det sentrale trapp- og heisetårnet. 10.2.2 Bygningsmessig egnethet Sykehuset er et anlegg med en oversiktlig struktur. Plassering av de ulike funksjonene innenfor sykehuset synes på et overordnet nivå å være hensiktsmessig med nødvendig nærhet mellom funksjonene. Det er imidlertid noen funksjoner, som f.eks. Akutt, som har en uhensiktsmessig plassering. Det er et lite sykehus, så selv med funksjoner plassert langt fra hverandre, vil det ikke være store avstander. Det er ca. 40 meter fra hovedtrapp til enden av korridoren. Figur 67: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen. Hospitalitet as 01.03.12 Side 84 av 105

Sykehuset er markert med rødt i MulitMap noe som skyldes i hovedsak at det var registrert setningsskader. I ettertid har det kommet fram at disse setningsskadene ikke er der, noe som gjør at sykehuset blir mer orange enn rødt. Ellers gjør det konstruktive, ved at korridorvegg er bærende, at endringer av planløsning kan være vanskelig. Sengerommene er store så det er plass til bad på rommene, men det vil gå ut over antall senger pr rom. Ellers er den største begrensningen i bygget den lave takhøyden (3meter). Funksjonelt bærer sykehuset preg av en bygningsmasse som er bygd for tidligere driftsformer, men det fungerer i all hovedsak akseptabelt for dagens virksomhet. Det er behov for utbedringer og tilpasninger i hele sykehuset. Sykehuset er lite og synes å ha god kapasitet i forhold til aktivitet. Dette kompenserer i noen grad for enkelte uhensiktsmessige løsninger og en gammeldags bygningsmasse. 10.2.3 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Det er et behov for oppgradering av bygningsmassen. Dette skyldes først og fremst tekniske anlegg som ventilasjon, klima, energiforsyning osv. I tillegg bør standarden på sengerommene økes slik at det blir bad med universell utforming i alle rom. Det anbefales følgende strategi: Beholde anleggets karakter med et hovedbygg delt i to hovedfløyer, en behandlingsfløy og en sengfløy. Rehabilitere bygningsmassen hvor det er behov for det. Intern omrokering av funksjoner for å øke nærhet hvor det er behov og øke standarden hvor det er behov. Kontorer i omliggende bygg eventuelt et nybygg. Alternativt å leie seg inn i sykehjemmet. 10.2.4 Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinningen lavere enn i bygg som bygges i dag. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter, noe som kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og tekniske infrastruktur. Hospitalitet as 01.03.12 Side 85 av 105

10.3 Framtidig utvikling 10.3.1 Arealoversikt Tabell 53 Arealtabell; Se kap. 7.1.7 for forklaring til tabellen Arealoversikten viser at det er noe underdekning av areal og noe for mye areal i flere ulike avdelinger. Somatikk: Programmert arealbehov 1) Eksisterende areal avdelinger 2) For lite areal ca. 8.000² brutto, sykehusareal ca. 6.300m² brutto, sykehusareal ca. 1.700m² brutto, sykehusareal Kommentarer: 1) Nybyggstandard (om hele sykehuset bygges nytt), sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer. 2) Sykehusfunksjoner uten tverrgående trafikkareal og tekniske arealer. 3) For klarlegging av arealbehov for sykehusfunksjoner benyttes Sum Somatikk I 4) Tabellen viser at noen avdelinger har for mye areal og noen del for lite. For avdelinger som har for mye areal synes det for noen praktisk vanskelig å avgi de til de som mangler areal. Bygningens utforming, alder og endringer over tid medfører at det forekommer en del arealdisposisjoner som er mindre effektive enn i nye bygg. 5) Den private øyeklinikken er lagt inn i poliklinikkarealet med 80m² i 1. etasje. 6) Det er en del felles funksjoner som garderobe, tøyvask, avfall og kontorer med sykehjemmet. Mye av disse funksjonene er i U1 etasje under sykehjemmet. Det er kontorer i sykehjemmet i 3 etasje. Hvis sykehjemmet selges må disse funksjonene enten leies av sykehjemmet eller plasseres i et nybygg. 7) Fysio- og ergoterapi benytter ca. 350m² i leide lokaler i sykehjemmet i 3. etasje. 8) 240m² arealer for personalservice kantine er oppgitt å være i Skarehuset. 9) Folgefonna DPS disponerer ca. 1000m² i 1. etasje. Dette er medtatt i arealtabellen under psykiatri. Her er det areal inne i sykehusbygget som ikke hører til de somatiske funksjonene. 10.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov Eksisterende bygningsmasse består av eldre sykehusbygging og en del arealer som deles mellom sykehuset og sykehjemmet. Sykehusets samlede arealbehov er vurdert opp mot arealbruk i et sykehus som er bygget nytt. Et nytt sykehus vil naturlig gi en mer effektiv arealbruk ved at hver avdeling kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for den enkelte enhet ut fra dagens Hospitalitet as 01.03.12 Side 86 av 105

forutsetninger. Det er vanskelig å få til samme effektive arealbruk i et eldre sykehusanlegg som i Odda. I forhold til arealbehov i 2020 i nybygg skal følgende kommenteres: Akuttmottak og prehospital har for lite areal. Poliklinikker har i sum et overskudd av areal på ca. 450m². Den private øyeklinikken som holder til i «hoftefløyen» i 1. etasje er tatt med i disse arealene med 80m². Kliniske støttefunksjoner, Kliniske spesiallaboratorier og poliklinikker må sees sammen da arealet i stor grad ikke er delt mellom dem. Dagkirurgi har ca. 150m² for lite. Operasjon har i sum et overskudd på ca. 350m². Sengeområde har ca. 50m² for lite. Odda har i dag 25 senger og skal ned til 22 senger. I dag har de flersengsrom med bad på gangen. Planløsningen vil kunne gjøre det vanskelig å få til en-sengsrom med bad, men det skulle være mulig å få til flersengsrom med bad som er universell utformet på alle sengerommene. Det er mulig det da vil gå ut over det totale antall senger. Fysio- og ergoterapi har i sum et overskudd av areal på ca. 120m². Dette er areal de i hovedsak har i sykehjemmet. Det kan være areal som brukes til kontorfunksjoner og skal regnes under internservice og ledelse. Medisinsk service har ca. 300m² for lite. Intern service har ca. 600m² for lite. Føde har for mye areal i praksis. De har blant annet to fødestuer og skal i følge arealplanen reduseres til en fødestue. Fødestuene brukes mest som undersøkelsesrom. Arealmessig har intensiv det de trenger, selv om lokalene føles trange. Det er ca. 800m² for lite på kontorareal. Noe av dette kan kontorer som regnes inn under andre funksjoner eller det er arealer i andre bygg som benyttes til kontorfunksjoner. Teknisk avdeling holder til i underetasjen og har dårlige forhold. Rom og døråpninger er trange slik at man ikke får utstyr og gjenstander til reparasjon inn i verkstedene. Korridorene benyttes til lager og utstyr. Teknisk avdeling har et stort behov for oppgradering/ forbedring av arealene. For mye areal kommer av at eldre bygninger har mindre effektiv utnyttelse og noe for høy arealbruk generelt enn nyere bygg. Innenfor dagens bygninger synes det, fra en overordnet synsvinkel, til dels vanskelig å rasjonalisere avdelingene for å få ned arealbruken selv om det her sannsynligvis vil være mulig noen steder som f.es senger, føde og overvåking. Det ligger en metodisk usikkerhet ved at det i deler av avdelingene kan ligge generelle kontorer som ikke er registret og arealet er derfor tatt med i andre funksjoner. På bakgrunn av eksisterende situasjon og med det framtidige behovet for areal mener vi at de eksisterende byggene tilfredsstiller kravene, men det kreves at det gjøres vanlig vedlikehold på dem som maling, utskifting av ventilasjonsanlegg, elektrisk anlegg osv. Enkelte avdelinger kan forbedres funksjonelt. Vi anbefaler at det gjøres om til bad på alle sengerom så de kommer opp på dagens standard. Det vil da måtte undersøkes hvordan planene kan løses for å opprettholde et funksjonelt antall senger pr avdeling. Hospitalitet as 01.03.12 Side 87 av 105

Analyse av utvalgte avdelinger Figur 68: Analyseskjema av fødeavdeling i 2. etasje. Plassering av de ulike funksjonene kan optimaliseres. For eksempel kan akutt flyttes til øyeklinikk i 1. etasje hvor det er egen inngang og det er rom som kan deles med poliklinikk i samme etasje. Det kan da etableres en akuttdel i den fløyen eventuelt sammen med dialyseavdeling som da får flere støttefunksjoner. Føde barsel trenger også en omorganisering internt i avdelingen og med tanke på at de er beregnet å kunne trenge en seng og et føderom vil de måtte sees i sammenheng med andre avdelinger. Odda er i hovedsak i balanse når det gjelder areal, noen avdelinger har litt for mye mens andre noe for lite areal. Det er en uhensiktsmessig utnyttelse av areal på flere avdelinger, men det har mye å gjøre med planløsningen. I hovedsak kan funksjoner som mangler areal få tilfredsstillende areal ved en intern omrokkering og oppjustering av tilstanden til funksjoner og bygg. Den funksjonen som har størst mangel på areal er intern service og administrasjon. Det er mye av disse funksjonene som deles med sykehjemmet så det kan hende at den reelle mangelen på areal skyldes at arealet har blitt regnet i utleid areal istedenfor i somatisk areal. Det er registret setningsskader på sykehuset som gir det rød farge i MultiMap. Anlegget kan leve videre i neste generasjon dersom setningsskadene har stabilisert seg. Det er lave etasjehøyder som vil kunne gjøre det vanskelig med oppgradering av teknisk anlegg. Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak Ut fra overnevnte gjennomgang er sykehuset egnet for rehabilitering og ombygging. På bakgrunn av overnevnte anbefales det ikke nye tilbygg. Et eventuelt nybygg kan bli aktuelt hvis sykehjemmet selges. Det vil da være et nybygg for kontorfunksjoner, psykiatri, lager, garderobe osv. 10.3.3 Utbyggingsmuligheter Tomten til sykehuset gir plass både til sykehuset og til eventuelle utbyggingsmuligheter. DPS og den private øyeklinikken vil være aktuelle funksjoner som kan flytte ut av sykehuset og frigi plass for de funksjonene som trenger det. Hospitalitet as 01.03.12 Side 88 av 105

Figur 69: Utbyggingsmuligheter På sykehusets tomt er utbyggingsmulighetene som følgende: 1) Bygge ut mot sør. Erstatte de to bolighusene som er der i dag med et nybygg som kan koble seg på eksisterende sykehus. 2) Mot nord. Erstatte Skarehuset med et nybygg. Dette alternativet er vanskeligere å koble på eksisterende intern trafikkareal. Det er vanskelige høyde- og grunnforhold. Alternativet anbefales ikke. 10.3.4 Utbyggingsforslag Dersom sykehjemmet selges kan det bli aktuelt med et nybygg for funksjoner som kontor, garderobe, teknisk osv. Hospitalitet as 01.03.12 Side 89 av 105

Figur 70: Forslag til eventuell utbygging Odda sjukehus. Etasje Funksjon Areal (brutto) Underetasje Lager, garderober osv. 800m2 1.etasje Sykehusfunksjoner som kontor, psyk dagavdeling, mv. 800m2 2.etasje Sykehusfunksjoner som kontor, mv. 800m2 Sum I 2.300m2 Tverrgående trafikkareal, 7 % av sum I 200m2 Tekniske arealer, 17 % av sum I 500m2 Sum II Samlet byggebehov 3.000m2 Kommentarer 1) Arealtallene angir størrelsesorden av nye bygninger, videre prosjektering vil klarlegge endelig arealbehov. 10.3.5 Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Odda sjukehus. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Ombyggingskostnadene er primært knyttet til sengeposter og akuttmottak. Tabell 54 Investeringskostnader fram mot 2020, Odda sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg 0 0 Ombygging 0 44 Oppgradering 5 940 72 SUM 5 940 116 Riving 0 0 Tabell 55 Kostnadspådrag pr år Odda sjukehus mot 2020 År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kontroll Nybygg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ombygging 0 1 2 21 21 0 0 0 0 45 Oppgradering 8 10 10 10 10 6 6 6 6 72 Riving 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 8 11 12 31 31 6 6 6 6 116 Hospitalitet as 01.03.12 Side 90 av 105

11 Valen sjukehus Mulighetsstudie Figur 71: Foto av Gamle Hordabu fra Helse Fonnas hjemmeside Valen sjukehus har adresse Sjukehusvegen 16 og er et psykiatrisk sykehus i Kvinnherad kommune. Sjukehuset har 42 sengeplasser fordelt på 2 seksjoner. Det er fem sengeposter, ergoterapi- og fritidsavdeling og lærings- og mestringssenter for psykiatri. Sykehuset tilbyr behandling på sentralsykehusnivå til voksne i hele Helse Fonna-regionen innenfor dobbeltdiagnose/rus og sikkerhetspsykiatri i tillegg til for regionen Sunnhordaland og Hardanger tilbud innen akuttpsykiatri og psykosebehandling. Tjenestetilbudet omfatter også poliklinikk ambulant sikkerhetsteam (Poliklinikk AST) som samarbeider nært med kommunene. Folgefonna Distriktpsykiatrisk senter FDPS har to døgnposter på Valen - psykose og allmennpsykiatri - med 12 sengeplasser. Den er ikke med i arealplanen. Valen har ca. 21.500m² fordelt på 18 bygninger. De byggene som er med i Arealplanen har et bruttoareal på 18.500m² fordelt på 9 bygninger. I tillegg er det stort parkområde rundt byggene. Anlegget ligger i et stort naturområde som er mye brukt til tur og aktiviteter. 11.1 Rammebetingelser 11.1.1 Eiendomsforhold Valen sjukehus ligger i tettstedet Valen, i Kvinnherad kommune. Komplekset ligger vestvendt i skrånende terreng med fjellet bak og utsikt mot Valevågen. Mot vest avgrenses området av riksveien og mot sør mot Valeelv. Rundt anlegget er det jordbruksområder. Tidligere og nåværende personalboliger ligger i randsonen av det sentrale sykehusområde og glir over i bebyggelsen i tettstedet. Hospitalitet as 01.03.12 Side 91 av 105

Figur 72: Oversikt over bygninger på Valen psykiatriske sykehus Anlegget domineres av de to hovedbygningene, Valemoen og Hordabu fra 1909 med nyere tilbygg fra 1980-tallet. Forøvrig består anlegget av mindre bygg som boliger, brannstasjonen, gartneri, aktivitetsbygg og administrasjonsbygg og med søsterhjemmet liggende et stykke bak anlegget. Ned mot fjorden ligger Ekely, det gamle tuberkulosehjemmet, og en gravlund. Bygningene ligger spredd i et stort parkmessig område som også eies av sykehuset. Hordabu Valemoen Hospitalitet as 01.03.12 Side 92 av 105

Figur 73: Eiendommen eiet av hordaland fylkeskommune som benyttes av Valen sjukehus. Området rundt sykehusanlegget er eid av Hordaland fylkeskommune og leid ut til Valen Psykiatriske sykehus. Området brukes aktivt i dag av Valen Psykiatriske sykehus som en del av behandlingen. Figur 74: Sykehusets eiendommer. Hospitalitet as 01.03.12 Side 93 av 105

Nettoareal Bruttoareal Bruttoareal som er med i arealplanen 320101 Gamle Valemoen 3892m² 4682m² 4682m² 320102 Gamle Hordabu 2673m² 3901m² 3901m² 320103 Kjøkkenbygget 1233m² 1813m² 1813m² 320104 Kringlebakken 1470m² 1753m² 842m² 320107 Snekkerbygget 370m² 395m² 395m² 320108 Administrasjonsbygget 624m² 993m² 993m² 320165 Nye Valemoen 2718m² 2934m² 2934m² 320166 Nye Hordabu 2020m² 2293m² 2293m² 320167 Kapell/Velferdsbygg 605m² 668m². 668m². Totalt 18521m² I tillegg har Valen en rekke bygninger som brukes som bolig, er utleid eller står tomme og dermed representerer en utgift. 320109 Søsterheimen 320114 Ekely 320121 Forvalterbolig 320122 Maskinmesterbolig 320131 Skogheim 320132 Gartnerbolig 320137 Smeaplassen 320139 Gartneri 320105 Brannstasjon Offentlige rammebetingelser 11.1.2 Offentlige rammebetingelser Reguleringsmessige forhold Sykehusets tomt er ikke regulert så den er omfattes av kommunedelplan som gjelder og der er området definert til offentlig bygning. Hospitalitet as 01.03.12 Side 94 av 105

Figur 75: Utsnitt av Kommunedelplan for Husnes-området. Landsverneplanen Valen sjukehus er omfattet av Landsverneplanen. Valen har betydning som arkitektur- og helsehistorisk eksempel på psykiatrisk sykehus etablert tidlig på 1900-tallet. Anlegget består av parkmessig opparbeidet uteområder, gjenbruk av eldre bygningsmasse med senere utvidelser og påbygg. Sykehuset, med sitt bygningsmiljø og uteområder, representerer karakteristiske elementer i et ellers jordbruksdominert landskap mellom åsen og fjorden. Sykehuset var det første asylet i fylket og det første utenfor byene på Vestlandet og har hatt viktig regional betydning for utviklingen av tettstedet Valen. Bygningsmassen er sammensatt og speiler mye av det 20. århundre med stor variasjon i volumer, målestokk, materialer, funksjoner og formspråk. De to hovedbyggene I Gamle Valemoen og Gamle Hordabu er i mur og eksteriøret er fredet. I Gamle Valemoen er også deler av interiør, som korridor og trapp, fredet. På trebygningene Administrasjonsbygget, Ekely og den gamle brannstasjonen er eksteriøret fredet. Det samme er Søsterhjemmet. Mellom byggene er det en opparbeidet park med store løvtrær avgrenset i vest av riksveien med villaområde på nedsiden. I denne parken er en stor del er vernet. Hospitalitet as 01.03.12 Side 95 av 105

Figur 76: Landsverneplanen Valen. Vern omfatter bygninger og uteområder markert på figuren. Gamle Valemoen brukes i hovedsak til kontorer eller står tom. I 4. etasje er det laget et museum over driften på Valen. Administrasjonsbygget er et tre-etasjers trebygg fra 1875 som i hovedsak brukes til kontorer. Søsterheimen ble bygget som søsterhjem for sykehuset og består av hybler og leiligheter. Det ligger bakenfor resten av anlegget og brukes som overnatting til pårørende og til pasienter til DPS. Ekely er et trehus fra 1915 opprinnelig bygget som tuberkulose hjem, som i dag står tom og er ikke omfattet av arealplanen. Den gamle brannstasjonen står midt i anlegget og er i dag ikke i bruk. Plan og bygningsloven Etter branntilsyn på Valen i 2007 er det klarlagt en rekke forhold som krever tiltak i forhold til brannsikring. Helseforetaket har sammen med brannrådgiver utarbeidet en strategi for å utbedre mangler for å gjøre bygningene i samsvar med gjeldende regler og forskrifter. Arbeidet er påbegynt i 2011 og vil fortsette i 2012. etter dette er at ikke alle bygningene kan benyttes til sykehusformål, dette gjelder spesielt gamle Hordabu og gamle Valemoen. Hospitalitet as 01.03.12 Side 96 av 105

11.1.3 Transport og ytre miljø Figur 77: Valen med omgivelser Sykehuset ligger meget vakkert til en sørvestvendt helning ned mot fjorden i Valen. Området er landlig og med spredd gårds- og boligbebyggelse i nærområdet. Transport er vesentlig bilbasert. 11.2 Eksisterende bygninger Fra 1910 til den psykiatriske avdelingen på Haukeland åpnet i 1967, var Valen den eneste offentlige psykiatriske institusjonen i Hordaland. På det meste hadde Valen sjukehus ansvar for mer enn 500 pasienter. Tallet falt gradvis til under 400 ved utgangen av 1967 og i dag er det 42 sengeplasser. Opprinnelig var det sovesaler i Valemoen for menn og Hordabu for kvinner. På 1980-tallet ble det bygget to nye sengebygg, Nye Hordabu og Nye Valemoen, med hovedsakelig ensengsrom som i dag brukes som sengeavdelinger. Hovedbygningene, med sengeområder og kontorfunksjoner, som Gamle og Nye Valemoen og Hordabu har et samlet areal på 13.800m². Valen sjukehus har et stort bygningsareal som er disponert til psykiatriformål. Det kan i tillegg til hovedbyggene nevnes bygg som Snekkerverksted på ca. 400m², kapell/velferdsbygg på ca. 700m² og en lang rekke andre bygninger med langt mer areal enn behovet vil være i et nybygg. De gamle bygningene benyttes i dag til kontorfunksjoner og museum. Det er lav utnyttelsesgrad. Bygningene kan ikke brannsikres til sykehusformål, og i tillegg kommer bygningsmessig struktur og funksjonalitet som vanskeliggjør ombygging til dagens behov. I dag er uteområdene og parken et aktivum i pasientbehandlingen. Valens nyeste bygninger Nye Valemoen og Nye Hordabu er ca. 30 år gamle og står funksjonelt og teknisk tilbake for dagens funksjonelle behov. Øvrige bygninger har lav utnyttelse eller står delvis tomme. Anleggets struktur og oppbygging reflekterer tidligere tiders psykiatriske anlegg. 11.2.1 Bygningsmessig egnethet Nye Valemoen og Nye Hordabu er fra 1980-årene og er av middels egnethet. De fleste sengerommene mangler bad. Avdelingene er uoversiktlige og mangler sosiale områder for pasientene. I dag benyttes korridorene til pasientopphold hvilket er uheldig. Det mangler kontorer og møterom i avdelingene nært til vaktrommene. Det er også mangelfull oversikt over avdelingene fra vaktrommene. Konfidensiell informasjon kan lett overhøres Hospitalitet as 01.03.12 Side 97 av 105

av uvedkommende pga. manglende lydisolering. Denne karakteristikken gjelder alle avdelingene, også sikkerhetsavdelingen. 11.2.2 Levetid og behov fremtidig rehabilitering og nybygg Figur 78: Teknisk tilstand illustrert etter MultiMap-analysen. De fleste av byggene på Valen trenger tiltak innenfor en tiårsperiode. Gamle Valemoen, Gamle Hordabu, Ekely, Kjøkkenbygget, Snekkerverksted, Administrasjonsbygget og Søsterheimen er alle definert røde i MulitMap og trenger strakstiltak. Nye Valemoen og Nye Hordabu fra 1981 er markert gule. Det er behov for strakstiltak innen 5 år på yttertak, innvendige overflater, vann og sanitæranlegg, varme og ventilasjon. Fundament, bæresystem og drenering har god tilstand uten behov for utbedringer. Kringlebakken som huser BUP i andre etasje og administrasjon i 1. etasje er markert grønn. Det samme er Kapell/velferdsbygget fra 2000, som er det nyeste bygget på anlegget. 11.2.3 Energi Det er ikke foretatt egne vurderinger av energiforholdene i sykehuset. Ut fra bygningenes alder og utforming synes klart at energiforbruket er høyere og gjenvinning lavere enn i bygg som bygges i dag. Ved hovedombygging eller fornyelse av bygninger må det tas hensyn til nye energiforskrifter, noe som kan ha innvirkning på hele anleggets energiforsyning og teknisk infrastruktur. 11.3 Framtidig utvikling Valens situasjon er at få av bygningene er i aktiv bruk til psykiatrisk virksomhet eller de har lav utnyttelsesgrad. Disse bygningene er av middels egnethet og har behov for en betydelig opprusting i tiden som kommer. De eldste bygningene er ikke egnet til rehabilitering til psykiatrisk virksomhet. I tillegg består store deler av Valens store bygningsmasse av bygninger som er i begrenset bruk eller er leid ut. Den fremste kvaliteten på Valen er de naturskjønne omgivelsene. Uteområdet eid av Hordaland fylkeskommune og leid ut til Valen sjukehus som bruker området aktivt til pa- Hospitalitet as 01.03.12 Side 98 av 105

sientrettet virksomhet. I tillegg er det en lang tradisjon med psykiatri på Valen og institusjonen har opparbeidet en betydelig kompetanse i fagområdet. Ser man fremover vil det være naturlig å prøve å avhende eksisterende bygningsmasse og se på et nytt bygg mer tilpasset dagens standard og krav. Området rundt anlegget er stort og benyttes i dag av Valen sjukehus. Det vil være naturlig å se på muligheten til å bygge et nytt anlegg ved siden av eksisterende anlegg. 11.3.1 Arealoversikt Tabell 56 Arealoversikt Valen Arealoversikten viser at det er behov for ca. 7.500 m2 areal mens eksisterende areal er ca. 18.500 m2. Det er 11.000 m2 for mye areal. Det er behov for 14 flere senger enn de som benyttes i dag. Det anbefales å benytte post i tredjeetasje i nye Hordabu som ikke er i bruk for å dekke inn denne kapasiteten dersom det ikke bygges nytt. 11.3.2 Eksisterende bygninger og arealplanens behov Anleggets samlede arealbehov er vurdert opp mot et psykiatrisk anlegg som er bygget nytt, et nybygg vil gi en mer effektiv bruk av arealet blant annet ved at de forskjellige funksjonene kan planlegges rasjonelt med de forutsetninger som gjelder for hver enkelt enhet ut fra dagens forutsetninger. Det er vanskelig å få til effektiv arealbruk i eldre anlegg som Valen. Analyse av utvalgte avdelinger Figur 79: Tegnforklaring for analyseskjemaer Figur 80: Analyse av sykehus psykiatrisk virksomhet i Nye Valemoen og Nye Hordabu. Ut fra overnevnte gjennomgang hvor overskudd på areal, lav bygningsmessig standard med lag egnethet for rehabilitering eller ombygging foreslås det enten å oppgradere teknisk det som er anbefalt i MulitMap analysen og fortsette drift som i dag. De senger som Hospitalitet as 01.03.12 Side 99 av 105

mangler foreslås lag til Nye Hordabu 3. etasje som står tom. Alternativ å bygge et nytt anlegg ente på tomten eller på området rundt anlegget. Avdelinger som anbefales lagt i nybygg, forslag til tiltak Dagens psykiatriske virksomhet som drives i Nye Valemoen og Nye Hordabu kan drives videre i eksisterende bygninger en tid fremover. På sikt anbefales at det bygges ett nytt bygg tilpasset dagens krav. Når det gjelder DPS og BUP som i dag benytter Gamle Hordabu og Kringlebakken kan disse enten bli værende i eksisterende lokaler eller kan enten integreres i et nytt bygg for psykiatri eller bli værende i eksisterende lokaler. 11.3.3 Utbyggingsmuligheter Situasjonen på Valen er annerledes enn for de andre lokasjonene i Helse Fonna. Det har for mye bygningsareal i forhold til arealplanen, mange bygninger med lav utnyttelse og de bygningene som er i bruk er ikke godt egnet innenfor et langsiktig perspektiv. Det anbefales en strategi hvor Valen avhendes og at det på sikt bygges nye bygg for den psykiatriske virksomheten. Det kan da vurderes om disse bygges nytt på en del av eksiterende tomteområde som kan skilles ut fra et salg, annet sted i Kvinnherad kommune, eller eventuelt samordnes med den somatiske virksomheten i Helse Fonna. 11.3.4 Utbyggingsforslag Et nytt anlegg på Valen kan bygges på tomten sykehuset eier, eller det kan legges utenfor dagens anlegg på tomten eid av Hordaland fylkeskommune. I det siste alternativet må noen av de eksisterende byggene rives. Blå figur er nybygg. Alternativ 1 med bygg i to etasjer innenfor eiendommen hvor kapell/velferdsbygg rives. Alternativ 2 med nybygg i to etasjer innenfor innenfor eiendommen hvor kjøkken/teknisk bygg rives. Alternativ 3 nytt bygg i to etasjer bak administrasjonsbygg delvis utenfor eiendommen. Alternativ 4 nytt bygg i en etasje utenfor eiendommen Figur 81: Alternative forslag for nybygg Valen sjukehus Hospitalitet as 01.03.12 Side 100 av 105

11.3.5 Investeringskostnader I tabell under vises investeringskostnader for Valen sjukehus. Oppgraderingskostnadene er i henhold til Multiconsults vurdering av oppgraderingsbehov av teknisktilstand. Tabell 57 Investeringskostnader mot 2020 oppgradering, Valen sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg 0 0 Ombygging 0 0 Oppgradering 15 665 221 SUM 15 665 221 Riving 0 0 Tabell 58 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus ved kun oppgradering mot 2020 År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kontroll Nybygg 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Ombygging 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Oppgradering 29 29 32 37 34 15 15 15 15 221 Riving 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 29 29 32 37 34 15 15 15 15 221 Arealene ved dagens sykehus på Valen er store og gamle med omfattende behov for oppgradering. Store deler av bygningsmassen er uegnet til sykehusformål. Under vises tabell med oversikt over kostnadene ved å bygge alt nytt for dagens funksjoner på dagens tomt. Tabell 59 Investeringskostnader mot 2020 hvis nybygg, Valen sjukehus Kategori Kvm Mill kr Nybygg 7 129 326 Ombygging 0 0 Oppgradering 0 0 SUM 7 129 326 Riving 0 0 Tabell 60 Kostnadspådrag pr år Valen sjukehus med nybygg mot 2020 År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Kontroll Nybygg 0 1 4 32 39 88 88 88 0 342 Ombygging 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Oppgradering 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Riving 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 SUM 0 1 4 32 39 88 88 88 0 342 Hospitalitet as 01.03.12 Side 101 av 105

11.4 Samling av all sykehuspsykiatri I Helse Fonna HF Den psykiatriske sykehusvirksomheten i Haugesund og Valen er i dag i lokaler som er mindre egnet til formålet. Bygningene er lite anvendbare til ombygging for å oppnå bedre løsninger. Det totale behovet for areal i arealplanen er betydelig mindre enn det areal som benyttes i dag. Det er redegjort for at bygningene på Valen er lite egnet og foreslås avhendet. Dette gir et grunnlag for å vurdere lokalisering av sykehuspsykiatri i Helse Fonna på nytt. Man kan enten bygge nytt for psykiatri på Valen med utgangspunkt i den virksomheten som er der i dag, eller man kan samlokalisere all psykiatri med den somatiske virksomheten. Et slikt anlegg kan lokaliseres i Haugesund, på Valen eller på Stord. Både Haugesund og Stord har nærhet til somatikk. Samlokalisering av somatikk og psykiatri kan på lang sikt gi bedre faglig integrasjon og mer driftseffektive løsninger både når det gjelder medisinsk og ikke-medisinsk service. Nye bygg vil gi høyrere kvalitet i pasientbehandling og mer effektiv bruk av personalressursene. Det kan eventuelt også gi besparelser i areal. I beskrivelsen av Haugesund sjukehus anbefales å bygge et nytt bygg for psykiatri. Det samme gjelder på sikt for Valen. I et kortere perspektiv vil en slik løsning imidlertid bety utfordringer knyttet til flytting av et betydelig fagmiljø. Tabell 61 Arealtabell Sammenstilling areal psykiatri i Helse Fonna fordelt på Haugesund og Valen. Se kap. 7.7. for forklaring av tabellen. Samles virksomheten på Valen eller i Haugesund vil dette utgjøre et nybygg på ca. 12.700m². Sengetallet skal økes med 17 senger. Hospitalitet as 01.03.12 Side 102 av 105

Samlet investeringsbehov og tidsplan 11.5 Investeringsbehov I tabell under vises det samlete investeringsbehovet for Helse Fonna HF. I tillegg vises det i egen tabell resterende oppgraderingsbehov i henhold til Multiconsults MultiMap som ikke er tatt med i vurdering av investeringsbehovet for sykehusfunksjonene. Tabell 62 Samlet investeringsbehov Helse Fonna HF. Kategori Haugesund Stord Odda Valen (nybygg) Hele Fonna Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Kvm Mill kr Nybygg 37 050 1 699 3 400 170 0 0 7 457 342 47 907 2 210 Ombygging 5 600 63 1 400 34 1 260 44 0 0 8 260 141 Oppgradering 34 200 365 14 797 195 5 940 72 0 0 54 937 632 SUM 76 850 2 126 19 597 398 7 200 116 7 457 342 111 104 2 983 Riving 23 540 47 0 0 0 0 0 0 23 540 47 Sum inkl riving 3 030 For Valen er det også vurdert ett alternativ med bare oppgradering (ca. 220 mill kr) Tabell 63 Oppgraderingskostnader utover oppgraderingene for sykehusfunksjonene ved Helse Fonna HF. Rest multimapestimater, oppgraderingsbehov knyttet til bygg som ikke er med i arealplanen Sykehus Mill kr Merknader Haugesund 68 DPS, BUPA, boliger, Hollenderhaugen skole, barnehager Stord 43 DPS, H blokk, ambulansestasjon, Huset på prærien, diverse boliger Odda 75 Odda sjukeheim, ambulansestasjon, elevheimen, div. boligbygg Valen 73 Kringlebakken, Søsterheimen, brannst., Ekely, gartneri, div. boliger SUM 259 11.5.1 Samlet oppgraderingsbehov I MultiMap er samlet teknisk oppgraderingsbehov beregnet til ca. 1,7 mrd. kr. I denne oppstillingen er gjenstående oppgraderingsbehov ca. 0,9 mrd. kr. Det betyr at de dårligste byggene er erstattet med nybygg, noe som gjør at oppgraderingsbehovet minker. Usikkerheten her ligger i om noen av oppgraderingsaktivitetene må gjennomføres i påvente av at nybygg skal avløse gamle bygg. 11.5.2 Andre kostnader Leiekostnader knyttet til midlertidige lokaler for psykisk helse og rusbehandling i Haugesund ved nybygg der er ikke tatt med i beregningen ovenfor, men det må forventes at dersom det skal bygges nytt bygg for psykisk helse i Haugesund der dagens bygg ligger, så må det leies et midlertidig bygg i 2-3 år. Ved et leieareal på 5000-6000 kvm og forventet leietid på 2,5-3 år, vil leiekostnadene trolig komme opp til rundt 40 mill. kr. 11.5.3 Inntekter salg Inntekter ved salg er ikke beregnet her. Dette gjelder primært ved helt nytt sykehusanlegg, men også ved nybygg på Valen, og eventuelt noen mindre enkeltbygg som frigjøres for øvrig. Hospitalitet as 01.03.12 Side 103 av 105

11.5.4 Tidsfordelt forventet kostnadspådrag I tabell og figur under er forventet kostnadspådrag for de samlede investeringsbehovene vist. I figuren er det samlede investeringsbehovet vist med behovet for de ulike sykehusene vist med ulik farge. Tabell 64 Samlet forventet kostnadspådrag per år. År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Haugesund 42 70 161 422 396 328 315 318 122 Stord 32 32 36 35 44 87 91 36 6 Odda 8 11 12 31 31 6 6 6 6 Valen 0 1 4 32 39 88 88 88 0 SUM 82 114 214 520 510 508 501 448 134 Figur 821: Investeringskostnader fordelt over tid samlet og for hvert enkelt sykehus i Helse Fonna HF. Figuren viser et årlig investeringsnivå på rundt 500 mill. kr i perioden 2015-2019. Dersom dette samlede investeringsnivået ikke lar seg gjennomføre i det oppsatte tempoet, så må det gjøres en ytterligere prioritering av hvilke tiltak som skyves, slik at sluttføringen kommer etter tidsrammen for arealplanen (2020). Dette vil trolig føre til at en noe større andel av oppgraderingskostnadene vil påløpe i bygg som i neste omgang planlegges satt ut av drift. Oppgraderingskostnadene iht. MultiMap er lagt inn i to grupper på hvert sted: Tidsperspektiv 1-5 år og 6-9 år. Innenfor disse gruppene er kostnadspådraget fordelt jevnt per år. I praksis vil ikke dette stemme for det enkelte bygg, men som et samlet kostnadsbilde er det trolig en realistisk tilnærming. Hospitalitet as 01.03.12 Side 104 av 105

11.6 Tidsplan Under vises tidsplan i henhold til anbefalingene i Arealplan Helse Fonna. Figur 832: Tidsplan framdrift i henhold til Arealplan Helse Fonna Hospitalitet as 01.03.12 Side 105 av 105