Berntsen Plan & Oppmåling AS Ing. Trond Berntsen Vinterroveien 3c 3517 HØNEFOSS mob. 91 55 40 41 Mail: teodolit@online.no ORG.NR. 897 819422 Bankforbindelse: Ringerike Sparebank Kontonummer : 2280.35.29640 21.08.2014 Ringerike kommune Planavdelingen v. Guro Hønefoss Vedrørende innsigelse fra NVE i forbindelse med Reguleringsplan Fegrihøgda PlanId 0605-355.. Jeg viser til brev fra NVE med innsigelse til reguleringsplan, samt vårt møte vedrørende saken Under følger vurderinger som er gjort i anledning saken. Viser til Flom og skredfare i forbindelse med arealplaner, og de vurderinger som har blitt gjort i forhold til dette.. Erfaringer fra området. I 35 år har jeg arbeidet i området. Jeg har vært engasjert i mange byggeprosjekter i dette området både innen offentlig og privat næring. Blant annet i forbindelse med utbygging av nytt VA anlegg for hele Tyristrand- Vurderingene er også basert på graveprosjekter som Fossum AS, Tyristrand har utført i dette området, samt samtaler med dette firmaet og naboer i området. Senest i vår ble det gravd nye vannledninger i øvre del av området. Jeg var da tilstede i forbindelse med gravearbeidene. Selv er jeg utdannet som ingeniør fra Bygg og Anlegg med praksis fra VA utbygging, bygg og oppmåling. Henvisning veileder Kap.2 Retningslinjene gjeld i utgangspunktet berre fare knytt til naturlege prosessar og naturleg terreng, og ikkje fare knytt til menneskeskapte inngrep som kulvertar, skjeringar, fyllingar og andre tiltak knytte til byggjetomter. Følgjande rettleiarar er lagde ved retningslinjene: - Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper - Kartlegging og vurdering av skredfare i arealplaner
Kommentar/ vurdering: Det er etter min formening ikke knyttet noen farer til naturgitte forutsetninger for dette området. Området er slakt hellende mot Tyrifjorden med en stigning på ca. 1: 17 (5,9%). Se vedlagte lengdeprofil. Planleggingsområdet består av særdeles harde jord/ leirelag. I følge naboer og anleggsfirma har det aldri vært noen form for utglidninger, hverken umiddelbare utglidninger eller utglidninger over tid. Stabiliteten er god. Ved arkeologiske utgravinger ble det gravd i massene, og vi vurderte dette også da. Umiddelbart nedenfor planleggingsområdet ligger fjellet grunt, og VA ledninger i området ble sprengt ned enkelte steder. Et av husa er fundamentert på fjell. Like øst for feltet er det fjell i dagen ved punkt 1 og 2. Se kart og bilder. Rundt mesteparten av området finnes boliger som har stått i inn til 50 år. Det har ikke vært registrert problemer av noen art. Mot nord-vest ligger Fylkesveien, og heller ikke her har det vært registrert problemer. Avsetningenes tykkelse er noe uviss, men på bakgrunn av topologien rundt kan det antas at de ikke er spesielt tykke. Planområdet ligger heller ikke i et typisk «løsne og utløpsområde». Det vil heller ikke forekomme store masselagringer i forbindelse med anleggsarbeidene som kan destabilisere deler av området. Veileder kapittel 3.1 Flaum Generelt Fare i samband med flaum i vassdrag er knytt til følgjande forhold: kor stort areal som blir fløymt over vassdjupna og vassfarten i områda med overfløyming erosjon og materialtransport i vassdraget Styrken på og samvirket mellom prosessane i vassdraget er avgjerande for om det er fare for materielle skadar og eventuelt for liv og helse. Storleiken på ein flaum blir som regel gitt ved eit gjentaksintervall. Gjentaksintervallet er det gjennomsnittlege talet på år som går mellom kvar gong det oppstår ein flaum av same storleik. Gjentaksintervallet for flaumar blir rekna ut på grunnlag av data for vassføringa i det aktuelle vassdraget over ei lang rekkje år. For vassdrag utan slike data kan ein bruke data frå liknande felt og flaumformlar som grunnlag for å estimere eit gjentaksintervall for ulike flaumstorleikar. Kommentarer til flom: I området her finnes hverken elver eller bekker med vassføring, og det er heller ikke andre vassdrag som kan grave seg frem til området slik at dette skaper komplikasjoner. På kartet vises noen blå streker som indikerer vannføring. Vannføringen eksisterer kun ved langvarig regnvær, og da er det kun avrenning fra jordene som føres bort. Er mest å regne for et sig. Ellers er disse uttørket. Pga mangelen på vannføring, liten helling på terreng, samt grunnens beskaffenhet vil det ikke oppstå skred i området som beskrevet i veilederen kap. 3 Spesielt for kvikkleireskred ved marine avsetninger:
I hht NGU kart over løsmasser, så finnes det ikke grunnvannspotensiale i disse løsmassene. Området er også i hht NGU uegnet for infiltrasjon. Skal et skred forekomme må det komme mengder med vann inn i massene som vasker ut saltinnholdet som holder platene sammen.. Da det ikke forefinnes vassdrag av noe slag, og heller ikke grunnvannspotensiale, så vil det ikke være sannsynlig at dette skjer i dette området, for deretter å utløse skred. Som tidligere dokumenter finnes det partier med fjell i området, og de marine avsettinger er derfor ikke så dype. NGU kart over løsmasser viser også noe fjell i dagen, og en del fjellskygger (under bakken). Dette er også med på å stabilisere området. NGU har heller ikke registrert opplysninger om noen typer ras og skred innenfor planområdet med tilstøtende områder, og dette er ikke vist på noen hendingskart. Det er heller ikke registrert noen form for rashendelser for planområdet i Ringerike kommune. Ved alle gravearbeider som iverksettes vil det rettes spesiell fokus på grunnforholdene, og eventuelle nødvendige tiltak vil bli utført ved behov. Dette punkt kan om ønskelig tas med i bestemmelser for reguleringsplan. Andre typer løsmasseskred, snøskred og sørpeskred er utelukket i området da hellingen er kun 6%. Kapittel 6.3 Tilrådd kompetanse for utgreiing av flaum- og skredfare Utgreiing av potensielle fareområde på kommuneplannivå kan i utgangspunktet utførast av kommunen sjølv, basert på eksisterande kartlegging og lokal kunnskap. Det går fram av dei enkelte punkta i kap. 6.4.1 i kva for tilfelle det blir tilrådd å bruke fagkyndige. I dei tilfella kommunen gjer ei eiga vurdering og overprøver nasjonale aktsemdskart, må
grunngivinga vere konkret og kunne etterprøvast. Detaljert farekartlegging på reguleringsplannivå skal utførast av ein fagkyndig person. Det finst ikkje noka eiga utdanning som gir kompetanse som fagkyndig flaum- eller skredekspert. Slik kompetanse kan ein oppnå gjennom ein kombinasjon av relevante teoretiske kunnskapar og lang og variert erfaring. Fleire fagområde, ofte i kombinasjon, kan gi slik bakgrunnskunnskap. Nokre relevante fag og kombinasjonar: Flaum: hydraulikk/hydrologi/meteorologi/naturgeografi Snøskred: meteorologi/ingeniørgeologi/naturgeografi Jord-, stein- og fjellskred: geologi/ingeniørgeologi/geoteknikk Kvikkleireskred: geoteknikk/geologi/byggje- og anleggsteknikk Anbefalt utredning på de ulike plannivåene: Kommuneplan/kommunedelplan: Områder der det er mulig (potensiell) skredfare identifiseres/avgrenses. Dersom det ikke er potensielle faresoner som berører planområdet er planen klarert i forhold til denne typen skred. Reguleringsplan/bebyggelsesplan: Dersom det er potensielle faresoner i planområdet utredes skredfaren i sonene i forhold til kravene/sikkerhetsnivåene i kap. 3. Det utredes hvilke stabiliserende tiltak som eventuelt må gjennomføres i og utenfor planområdet for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet i samsvar med tabell 3.1 og fig. 3.1. Byggesak: Tilstrekkelig sikkerhet dokumenteres i samsvar med kravene i kap 3. dersom dette ikke er gjort i forbindelse med reguleringsplan/bebyggelsesplan. Sikringstiltak planlegges ved behov. Tilstrekkelig sikkerhet dokumenteres for gjennomføringsfasen og for situasjon etter utbyggingen.
Flytskjema basert på erfaringer og tilgjengelig materiale vedrørende dette for det aktuelle området:
Basert på vurderinger og flytskjema, samt endring i reguleringsbestemmelser håper vi at NVE kan trekke sin innsigelse. Med hilsen Trond Berntsen.