Hva er radikalisering og voldelig ekstremisme? SLT koordinator og radikaliseringskontakt Tor Inge With 28. september 2017
Med denne planen ønsker Regjeringen å styrke arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme.
Det norske forebyggingsarbeidet er bredt forankret. Det er viktig å bygge arbeidet med å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme på de samme grunnprinsipper som generell forebygging av kriminalitet. Høsten 2013 ble Handlingsplan for forebygging av kriminalitet (2013 2016) publisert av Justis- og beredskapsdepartementet. Her vektlegges kunnskap, samarbeid på tvers av samfunnssektorer og tidlig innsats gjennom evne til å identifisere problemer og følge opp med adekvate tiltak. Handlingsplanen hadde opprinnelig 30 tiltak, fordelt på flere av de berørte departementene. Mange av tiltakene er kvittert ut eller har blitt innlemmet i ordinær drift. Flere nye tiltak har blitt utviklet siden lanseringen av planen 2014. Oppdatert status for alle tiltak publiseres jevnlig på disse sidene. Se statusrapport fra november 2016 Departementene arbeider fremdeles videre med noen av forslagene som kom frem i innspillsrunden i 2016. Informasjon om ytterligere nye tiltak vil legges ut på radikalisering.no. Regjeringens strategi mot hatefulle ytringer (2016) Regjeringens handlingsplan mot antisemittisme (2016)
Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme er en viktig samfunnsoppgave som må utføres på tvers av samfunnssektorer og fagområder. Veilederen retter seg mot aktører i førstelinjen på tvers av sektor og nivå. Den bygger videre på veiledningsdelen i Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme, som ble lagt frem i juni 2014, og er en oppfølging av tiltak 6 i planen. Hensikten er at veilederen skal gjøre det enklere for det enkelte lokalsamfunn å gi rask respons når utfordringer oppstår. Veilederen skal bidra til at førstelinjen kan møte fenomenet med god kunnskap, og den skal gi trygghet og grunnlag for forutsigbarhet mht. evne og kapasitet til å håndtere bekymringen når den oppstår.
Ekstreme islamister representerer fortsatt den største terrortrusselen mot Norge. Også for 2017 vurderes det som mulig at det vil bli gjennomført terrorangrep mot Norge. Flere europeiske land er imidlertid mer utsatt for terrorangrep enn Norge. Antall nye personer som radikaliseres til ekstrem islamisme, vil fortsatt være lavt, og svært få personer forventes å reise fra Norge for å slutte seg til ISIL i 2017. Det er lite sannsynlig at høyreekstreme vil gjennomføre en terrorhandling i Norge i 2017. Høyreekstremisme i Norge karakteriseres fortsatt av uorganiserte og løst tilknyttede nettverk. Høyreekstremisme gir imidlertid grunn til økt bekymring på grunn av tilvekst, bedre organisering og forhøyet aktivitetsnivå i en mindre del av miljøet. Aktiviteten foregår på flere ulike arenaer. De sprer plakater, flyveblader og klistremerker med et høyreekstremt budskap.
Med voldelig ekstremisme menes personer som er villige til å bruke vold for å nå sine politiske mål. Radikalisering er prosessen der en person i økende grad aksepterer bruk av vold for å nå sine politiske mål. Det er viktig å skille mellom radikalisering og det å være radikal. Det er virkemiddelet, altså viljen til å bruke vold, som er sentral. Radikalisering er altså en prosess som kan føre til at en person blir en ekstremist. Hvor lang tid radikaliseringsprosessen tar, vil variere fra person til person. Det er heller ikke slik at alle som er i en radikaliseringsprosess, blir voldelige ekstremister. De som befinner seg i en radikaliseringsprosess men ikke oppfordrer til eller bruker vold, kan fortsatt utgjøre en trussel. Kilde: Regjeringen.no
Det er i dag særlig tre utfordringer som gjør det krevende å forebygge og motvirke radikalisering til voldelig ekstremisme. Fremveksten av internett og sosiale medier som en virtuell radikaliseringsarena. Internasjonale forhold som har fått stor betydning for trusselsituasjonen. Faren for økt polarisering mellom ulike grupperinger. Det er særlig to dominerende motpoler innenfor voldelig ekstremisme i Norge i dag: al-qaida-inspirert ekstremisme og islamfiendtlig høyreekstremisme.
Prosessen karakteriseres gjerne ved følgende utvikling: utvikling av et ensidig verdensbilde ikke rom for alternative perspektiver drastiske handlinger, som støtte eller oppfordringer til vold, anses som nødvendig en tanke om at hensikten helliger midlene Aktivitet og påvirkning gjennom internett kan også forsterke en allerede påbegynt radikaliseringsprosess.
Rettet mot bestemte kategorier av mennesker Muslimer, jøder, innvandrere, homofile, «flyktningevenner», etc. Vold for å skade eller ydmyke Trusler og trakassering for å skremme, påvirke eller fordrive Skadeverk mot eiendom Nedbrenning av asylboliger, etc.
Formålet med senteret er å utvikle empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og hatkriminalitet i Norge og andre steder. Senteret har en tverrfaglig tilnærming. Senteret bidrar til den akademiske debatten omkring høyreekstremisme og politiske ekstremisme mer generelt gjennom forskning på høyt nivå. Senterleder professor Tore Bjørgo. http://www.sv.uio.no/c-rex/
www.utveier.no (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)) Kunnskapsportalen radikalisering og voldelig ekstremisme prosesser inn og veier ut er en del av regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Portalen er utarbeidet av RVTS Øst i samarbeid med Helsedirektoratet og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP). Portalen er delt inn i 5 ulike temaområder: Veien inn Hva er radikalisering Hvorfor akkurat ham Veien ut Spesialisthelsetjenesten
Forebygging av voldelig ekstremisme krever at kommunale-, fylkeskommunale-, regionale-, statlige og sivilsamfunnsaktører samarbeider. Flere aktører enn de som tradisjonelt har samarbeidet i SLTnettverkene, må begynne å jobbe sammen. Dette krever etablering av nye møteplasser, samarbeidskonstellasjoner og relasjoner. I tillegg kreves forbedring av tillit, rolleavklaring og generell forståelse av hverandres arbeid. Lokalt har forebyggingen medført utfordringer knyttet til både organisering og koordinering. SLT-koordinatorene spiller en nøkkelrolle i å koordinere alle aktørene.
BY- OG REGIONFORSKNINGSINSTITUTTET NIBR INSTITUTTET ER ET SAMFUNNSFAGLIG FORSKNINGSINSTITUTT VED HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS). Denne studien har vist at en lokal, kommunal modell for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme bør dekke følgende behov: rådgivning og veiledning til ansatte i førstelinjetjenesten og i sivilsamfunnet forsterket oppfølging og koordinering i alvorlige saker nye måter for kontakt og tillitsbygging med målgruppa bedre kunnskap for å kunne sette inn målrettede tiltak overfor enkeltpersoner og miljøer vurdering av eksisterende verktøykasse opp mot nye virkemidler og organisasjonsformer
Det er ikke alltid intervensjoner for å forhindre radikalisering fungerer. Tre problemer peker seg ut som utfordrende. For det første har man et identifiseringsproblem. Sårbare individer kan være vanskelig å oppdage fordi de ikke passer vanlige profiler på folk som står utenfor samfunnet. Pårørende pekte også på et kontaktproblem. Det er viktig at pårørende slipper å gå seg bort i byråkratiet. De trenger et fåtall personer å forholde seg til på kommunalt nivå, og så langt det lar seg gjøre en koordinering mellom kommune og politi. Kontaktproblemet hemmer også tilliten og informasjonsflyten som må til for å adressere identifiseringsproblemet og for å optimalisere individtilpasning. For det andre opplever kommunene at de får lite informasjon fra lokalt politi og PST. For det tredje er det ikke nok å ha kun fokus på personen det er knyttet bekymring til. Man må også fokusere på familie, venner, skole og lokalsamfunn. Å håndtere denne helheten er arbeidskrevende og utfordrende.
Følger med på ytre høyre
https://www.frihetskamp.net/ https://www.nordfront.net/ Den nordiske motstandsbevegelsen (også kjent som Nordfront), er en militant nynazistisk organisasjon som gjennom revolusjon ønsker å «skape en nordisk nasjonalsosialistisk republikk bestående av de nordiske landene Sverige, Finland, Norge, Danmark, Island og eventuelt også de baltiske landene». Det kreves en kamp som kommer til å kreve blodsutgytelse: «Ingen kan gå med i Motstandsbevegelsen om han ikke kan eller er forberedt å forsvare med vold seg selv, sin organisasjon eller sine kamerater... Sveklinger eller feiginger har ingen plass hos oss. Ingen skal kunne unngå sin mannlige plikt [...] Det eneste fæle eller skammelige med at unge svensker har skadet eller drept fremmede og fiender, er at alle andre svensker ikke gir dem sin støtte når massemedia starter sine hetskampanjer».
En gruppe (ofte aldersavgrenset) som holder sammen over tid, utøver straffbare handlinger og/ eller ordensforstyrrende og aggressiv atferd i det offentlige rom. Gjengen har et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet som for eksempel navn, symboler, klesstil, språk osv. NB! De fleste gjenger blir definert som en gjeng av politiet, media eller andre. Ikke bruk ordet gjeng da det kan bidra til å styrke gruppesamholdet deres.
Respekt Aktivisering Sub kultur Nettverk RESPEKT? Rollemodell Karrieremuligheter Mestring Samhold og støtte Visualisering Mening Spenning Identitet Beskyttelse Skjebnefellesskap Penger/ rusmidler Maktfølelse 19
Tiltak SLT modellen(ks-003/14) KS vedtak (KS-004/14 - Bekjempelse av kriminell virksomhet knyttet til 1 % MC-klubber og rekruttering til disse miljøene inkl. uheldige miljøer Politirådet Politiets radikaliseringskontakt politidistrikt Innlandet Politiets lokale radikaliseringskontakt Dialog med PST Kommunens radikaliseringskontakt Bekymringssamtale(politiet) Ryktegruppe Kompetanseheving Informasjon og kunnskap
Nå kan du tipse Kripos om radikalisering og voldelig ekstremisme på Internett. I tillegg er Kripos nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier og håndterer tips om ulovlig omsetning av spesifikke kjemiske stoffer. Fem kategoriene på tips.kripos.no: Seksuell utnytting av barn Menneskehandel Rasistiske ytringer på Internett Nasjonalt kontaktpunkt for bombekjemikalier Radikalisering og voldelig ekstremisme Hvis du har konkrete opplysninger om straffbare forhold, må du kontakte din lokale politimyndighet på direktenummer 02800. Hvis det haster, ring politiets nødtelefon 112.
Tiltak Utfordrer regionrådet på en felles handlingsplan og veileder for Kongsvinger regionen Tom Olsen(Kimmo Eiternes) aktivt medlem i det nynazistiske miljøet i Norge på 1990-tallet deltok han blant annet i planer om drap og statskupp. Nå: forfatter, sosionom, mastergrad i sosialt arbeid og SLT koordinator i Time(Bryne) kommune. Holdt foredrag i Kongsvinger 7. og 8. mars 2017. En god kollega.
Den nasjonale konferansen mot radikalisering og voldelig ekstremisme 2017 avholdes i Oslo 20. oktober. Årets konferanse vil fokusere på dialog som metode i arbeidet med å forebygge radikalisering Tid: Fredag 20. oktober 2017 kl. 09:00-15:30 Sted: Gamle Museet, Dronningens gate 4, Oslo
+ - JEG TILFØRER NOE TIL SAMFUNNET... ÆRE FORBILDE RESPEKT JOBB FRITIDSAKTIVITETER UTDANNING KJÆRLIGHET FAMILIE & VENNER TRYGGHET VOLD INNBRUDD RAN BEKYMRINGSSAMTALEN Trapper TILPASNINGSVANSKER MOBBING / SKULK HELERI TYVERI TOBAKK HÆRVERK ALKOHOL TRUSLER HASJ/ PILLER AMFETAMIN/ KOKAIN METAMFETAMIN/ ECSTASY HEROIN
Forebyggende mekanisme: Redusere årsaker og prosesser som gjør at kriminelle gjenger oppstår og at ungdom går inn i gjengene. Redusere risikofaktorer, forsterke beskyttelsesfaktorer Virkemiddel: Bredt spekter av sosiale forebyggingstiltak. Tilby alternative kilder til trygghet og tilhørighet. Støtte til unge ofre for mobbing, ran og vold. Trygghetsguider. Konfliktløsning. Unngå å skape eller bekrefte gjengidentitet. «Demontere» gjenger. Aktører: Skole, ungdomsarbeidere, foreldre, politi, barnevernet, trygghetsleverandører. Nyhetsmedier. Målgruppe: Potensielle deltakere i gjeng, spesielt ungdom med utpregede risiko- og sårbarhetsfaktorer, volds- og mobbeofre. Fordeler: Kan avbryte en kriminell karriere tidlig, før den unge har fått et kriminelt rulleblad og ødelagt sin fremtid. Reduserer risikoen for å skade andre og selv bli skadet. Begrensninger og negative bivirkninger: Gjengintervensjoner kan bekrefte gjengidentitet. Fare for stigmatisering. Noen tiltak er ressurskrevende.