Foto: Rolf Harbom TYNN RØFF er lettere å spille fra og åpner for større biologisk mangfold Av Trygve S. Aamlid, Hans Martin Hanslin, Ellen Svalheim, Eveliina Kallioniemi, Agnar Kvalbein og Bert Sandell, NIBIO Popular Scientific Articles - STERF, November 2017
Tynn røff er lettere å spille fra og åpner for større biologisk mangfold Prøver å etterligne slåtteeng Banesjef John Riiber på Oslo GK er også slåttekar! Et daglig problem på norske golfbaner er dårlig flyt i spillet fordi golferne bruker for mye tid på å leite etter baller i røffen. Derfor er åpnere og mer spillbare røffer et viktig mål med det nye STERF-prosjektet Fra tett gress til åpen røff som startet i sommer på Oslo GK og NIBIOs forskingssenter på Landvik ved Grimstad. Men prosjektet har flere mål, først og fremst at nordiske golfbaner skal bidra til økt biologisk mangfold. som ønsker å legge forholda til rette for flere pollinatorer for å få større frøavlinger av rødkløver. I Danmark er det anlagt felt på Herning GK omtrent midt på Jylland og i Sverige på Sigtuna GK utenfor Stockholm. Det tyske golfforbundet har også fattet interesse for prosjektet og vil neste år anlegge forsøksfelt på en golfbane utenfor München. For greenkeepere, parkforvaltere, hageeiere eller bønder som ønsker å gjøre monotone gressarealer om til blomsterenger er de gamle ugjødsla slåtteengene i landbruket en viktig inspirasjonskilde. Dette er noen av mest artsrike arealene som finnes i Norge, og rundt 600 slåtteenger er under oppfølging av Miljødirektoratet gjennom en egen handlingsplan. Men disse arealene ligger ofte som små øyer i landskapet med stor avstand til neste øy. Derfor er det viktig å øke mangfoldet i hverdagslandskapet så det skapes spredningsveier og såkalt konnektivitet for blomsterplanter og pollinerende insekter. Særlig viktig er dette for den utrydningstrua kløverhumla (Bombus distinguendus) og den sårbare slåttehumla (Bombus subterraneus) som bare finnes på noen få steder på Østlandet. Dette er viktigste årsak til at offentlige myndigheter støtter dette STERF-prosjektet. Men det er også viktig med en viss realisme: Mange gressarealer ligger på så tørkesterk og næringsrik jord eller er så oppgjødsla gjennom mange års skjøtsel at det vil ta lang tid å tynne Forsøka på Oslo GK og Landvik er en del av et fireårig prosjekt som også omfatter byparker og marginale engarealer i landbruket. I tillegg til de nordiske golfforbundenes forskingsstiftelse STERF (Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation) er prosjektet finansiert av Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Aust- og Vest Agder fylkeskommuner. Foruten på Oslo GK og Landvik er det anlagt parallelle forsøk hos Universitetet i Oslo på Blindern og i Slottsparken i Oslo. To felt ligger hos bønder i Nannestad og Borre Forsøket på Oslo GK ligger dels i røffen mellom hull 9 og 10, dels i røffen i skråningen ned mot Bogstadvannet på hull 15. På bildet er prosjektets humleekspert, Eveliina Kallioniemi, i gang med å samle insekter med håven. 2
Klipping/mulching av røffen i kontrollrutene på Oslo GK 24.aug. Den kraftige bioklipperen var velvilligst utlånt fra Svenningsen maskin v/kåre Martin Grasmo. ut gresset og øke artsmangfoldet. Konkurranseevnen til etablert gress er det viktigste hinderet for økt botanisk mangfold i røffen. Hvordan redusere konkurranseevnen til gresset? I forsøksfeltene prøves følgende behandlinger: 1. Skjøtsel som halvlangt gress: Avpussing to ganger i året med slagklipper/bioklipper som maler opp ( mulcher ) og tilbakefører avklippet. Dette tilsvarer dagens skjøtsel av røffen på mange golfbaner. 2. En slått med knivbjelkeslåmaskin i månedsskiftet august/september Høyet tørker i ca en uke slik at frøene drysser av. Deretter rakes høyet sammen og fjernes. Dette tilsvarer den tradisjonelle behandlinga av slåtteengene i landbruket. 3. To slåtter med knivbjelkeslåmaskin, først i månedsskiftet mai/juni og deretter i månedsskiftet august/ september. Ved første slått skal gresset rakes sammen og fjernes umiddelbart for å magre ut jorda. Ved andre slått får høyet tørke og frøene drysse av før raking og fjerning som i behandling 2. 4. Som behandling 2, men i tillegg tilførsel av 0.5 kg fin sagflistørrstoff pr m 2 etter at høyet er fjerna. Målet med sagflisa er å binde (immobilisere) nitrogenet i jorda slik at gresset skal vokse mindre og det skal bli større mulighet for andre arter å etablere seg. I feltet i Slottsparken ser vi allerede nå i slutten av september at tilførselen av flis i august har gitt gresset lysere farge og mindre tilvekst. Nitrogenet som bindes av mikroorganismene i jorda vil i løpet av 4-5 år bli frigjort igjen, men i mellomtiden håper vi at flisa skal ha gitt et vindu for blomsterplantene til å etablere seg. 5. Som behandling 2, men med såing av småengkall (Rhinanthus minor). Dette er en ettårig plante som parasitterer gresset ved å suge næring ut av gressrøttene. Småengkall vokser naturlig over hele Norge, og i sommer har flere medarbeidere i prosjektet samlet inn frø fra småengkallbestand på Sør- og Østlandet for såing i de seks forsøksfeltene i høst. Etter at utmagringstiltaka har virket i ett år, er det i august/september 2018 planen å så inn en norsk blomstereng- 3
Småengkall (Rhinanthus minor) vil bli sådd inn i høst for å parasittere gresset og tynne ut røffen. På Oslo GK var vi så heldig at tidligere proff-spiller Marius Thorp stilte opp for prosjektet. Han lette opp ballene i røff-rutene og slo dem med wegden til et målpunkt ca 80 m unna, der banesjef John Riiber dokumenterte hvor langt unna målpunktet ballene stoppet. Gresset i røffen på hull 15 og mellom hull 9 og 10 på Oslo GK var rimelig tykt, men det var imponerende å se hvor nær målpunktet Marius klarte å plassere ballen. For oss som jobber med prosjektet var det også tilfredsstillende å se en rimelig klar sammenheng mellom stående biomasse og hvor lang tid Marius brukte på å finne ballen i de ulike rutene (figur 1a). Dette gjaldt også på Landvik (figur 1b) der testinga av røffens spillbarhet ble utført av Agnar Kvalbein og hans etterfølger Bert Sandell. For Agnar var dette en av de siste arbeidsoppgavene før han gikk av med pensjon 1.september. blanding på alle ruter. Dermed håper vi å kunne studere virkningen av de ulike tiltaka i de to sist prosjektåra 2019 og 2020. Generelt er det svært vanskelig for blomsterengfrø å etablere seg i eksisterende gressbestand, men vi håper at iallfall noen av behandlingene skal svekke gresset så mye at det blir mulig for det innsådde frøet å etablere seg. En sjette behandling vil forbli usådd og skal fungere som kontroll. Innsamling og oppformering av frø av prestekrage, blåklokke, tiriltunge og en rekke andre flerårige blomsterengarter er også en del av prosjektet, og seinest fra 2019 vil norsk blomsterengfrø være til salgs fra NIBIO Landvik. Spillekvalitet Prosjektet innebærer regelmessige jordprøvetaking og registrering av biomasseproduksjon, botanisk sammensetning og forekomst av pollinerende insekter. I røffen på Oslo GK og Landvik registreres også spillekvalitet. Konkret blir dette gjort ved at det kastes en golfball inn i hver rute (8 m x 8 m), og så registreres tida som en golfspiller bruker på å finne ballen. Etter at ballen er funnet, skal spilleren slå den ut mot et nærmere angitt målpunkt på fairway. Figur 1 a og b. Sammenhengen mellom stående biomasse og tid til å finne golfballen i røffen på Oslo GK (øverst) og på NIBIO Landvik (nederst). 4
NIBIO-tekniker Thor Einar Nytræ i gang med slåtten i Slottsparken 23. aug. Landskapsarkitekt Thor Johansen ved Kgl. Hoff drysser ut sagflis på en av rutene i Slottsparken. Marius Thorp leter etter ballen i en rutene på Oslo GK. Når ballen ligger slik, er det ikke lett å få et presist slag! Agnar Kvalbein klar til slå ut av røffen på NIBIO Landvik. Denne røffen hadde mye mindre stående biomasse enn røffen på Oslo GK. Marius Thorp slår ballen mot et målpunkt ca 80 m unna på fairway. I bakgrunnen er John Riiber klar til å måle hvor langt fra målpunktet ballen stopper.