Fra oppstartsworkshopen The Mystery Workshop/Jeopardy for BA1, høst 2013. Avdeling: Kunstfag. Kvalitetsrapport

Like dokumenter
I regi av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (Stipendiatprogrammet), forsvarte Marianne Heier sitt prosjekt «Ex- Centric» den 19. april.

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Strategisk plan

INNSPILL TIL ARBEIDET MED FRAMTIDIG STRUKTUR I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

Kvalitetsarbeid ved Kunsthøgskolen

Statsråd Torbjørn Røe Isaksens møte med Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og Kunsthøgskolen i Oslo, 19. mai 2014.

Handlingsplan for studentrekruttering

Del 2 Akkreditering av institusjonsdeltakelse i institusjonsovergripende kunstnerisk stipendprogram

Forskningsstrategi

«Til barns beste» Strategisk plan. Dronning Mauds Minne Høgskole. for barnehagelærerutdanning DMMH

S T Y R E S A K # 50/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR I KUNST MED HOVEDVEKT PÅ FOTOGRAFI

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim Vedtatt i fakultetsstyret ( )

RAPPORT: Studentundersøkelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo,

(forsidebilde - sett inn!) Avdeling: Kvalitetsrapport 2013 Plan Oppdatert Om kvalitetsarbeidet ved avdelingen

Fakultet for kunstfag

Prosessbeskrivelse: Emneevaluering Prosesseier: Anette Christensen Dato: , , , ,

Strategiplan Kunstakademiet, UiB Academy of Fine Art, UiB

Studieplan for fellesfaglig opplæringsdel i Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid

Vedlegg 2 til styresak 24/2008 KVALITETSARBEID VED KUNSTHØGSKOLEN

EVALUERING AV SYSTEM FOR KVALITETSSIKRING AV UTDANNING

Kunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014

Kunsthøgskolen i Oslo Fakultet for visuell kunst

Norges musikkhøgskole. Årsplan for Seksjon for musikkteori, komposisjon og musikkteknologi. Til høring

SAKER TIL BEHANDLING

HANDLINGSPLAN FAKULTET FOR DESIGN, KHIO Drøftet på kollegiemøte og vedtatt i samarbeidsutvalget

STUDIEPLAN. Samtidskunst. 180 studiepoeng. Tromsø

Vedlegg til sak 13/12 Gjennomgående indikatorer for NTNU

UNIVERSITETET I OSLO. Til: MN - fakultetsstyret. Sakstittel: MNs studiekvalitetsplan for 2007

STYRESAK. Styremøte Saksnr.:29/14. Språkpolitikk for Kunsthøgskolen revidert saksfremlegg. Fra: Direktør. Dato: xx.xx.

HF2018 Prosjekt studieprogramportefølje Allmøte

S T Y R E S A K # 33/13 STYREMØTET DEN

STYREMØTET DEN

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim

FORSKRIFT OM STANDARDER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV STUDIER OG KRITERIER FOR AKKREDITERING AV INSTITUSJONER I NORSK HØYERE UTDANNING

Avdeling for helse- og sosialfag. Strategisk plan

Navn studieprogram/retning: Master of Laws in Law of The Sea

IMKS STRATEGISKE TILTAK

Strategi for Haraldsplass diakonale høgskole

kvalifikasjonsrammeverket UHR Program for kunstnerisk utviklingsarbeid

S T Y R E S A K # 17/15 STYREMØTET DEN HØGSKOLELEKTOR I GRAFISK DESIGN

UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Årsplan 2012 Målsettinger, prioriteringer og tiltak

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

Fellesadministrasjonen. Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014

SAKER TIL BEHANDLING. Møtedag: Møtested: 19. juni 2012 kl Kunsthøgskolen i Oslo. Til stede:

S T Y R E S A K # 54/14 STYREMØTET DEN NOKUT-EVALUERING AV KHIBS KVALITETSUTVIKLINGSPROGRAM

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Dato: Seksjonssjef for studier og etterutdanning Saksnr 2009/58

Innledning Utdanning Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Samfunn Ressurser... 13

S T Y R E S A K # 16/15 STYREMØTET DEN HØGSKOLELEKTOR KUNST MED HOVEDVEKT PÅ MALERI

DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET

Arbeidsplan for NRØA: Høst Høst 2011, Vedtatt av NRØA Ajourført januar 2009

Studieplan for ph.d.-programmet i kunstnerisk utviklingsarbeid ved Norges musikkhøgskole

KHiB-UiB utredning fase 1 Rapport KHiB styre

Instituttrapport for studieåret

S T Y R E S A K # 55/13 STYREMØTET DEN KU-LEDER INNENFOR VISUELL KOMMUNIKASJON: BETENKNING

STRATEGISK PLAN FOR AITEL

Handlingsplan for helse, miljø og sikkerhet

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Politisk dokument Styring og ledelse i universitets- og høyskolesektoren

Navn studieprogram/retning: Mastergradsprogram i sykepleie. Søkertall perioden : : : ikke opptak 2016: 30

SU-sak 15/2014. Gjennomgang av programporteføljen ved NMBU. Studieutvalget. Bjørg Ekerholt Dysvik, Sylvi Nilsen. Arkiv nr:

Bygger på rammeplan av (oppgi dato og årstall) Studieplanen er godkjent av xxxxxx den dd.mm.yyyy.

Sentral handlingsplan 2013

Årsplan Sosialantropologisk institutt

Doktorgradsprogram i kunstnerisk utviklingsarbeid

:PULS - mandat og strategi

UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Årsplan 2012 Målsettinger, prioriteringer og tiltak

Beskrivelse av sentrale arbeidsprosesser ved NMH med vekt på arbeids- og ansvarsdeling i ny modell

ÅRSPLAN 2006 Vedtatt av styret ved Sosialantropologisk institutt den

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Budsjettforslag Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Modell for styring av studieporteføljen

Vedlegg 1 styresak 54/2008

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Del 2 FoU-møte: Til stede: Cecilie Broch Knudsen, Cecilia Roos, Felix Gmelin, Hans Hamid Rasmussen, Linda Thu (sekretær)

Retningslinjer for forskningsgrupper ved Finnmarksfakultetet

Årsplan 2011 Målsettinger, prioriteringer og tiltak (fagstrategitiltak ikke i denne )

Årsplan Sosialantropologisk institutt

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

S T Y R E S A K # 22/15 STYREMØTET DEN BRUK AV REKTORS HASTEFULLMAKT

Avdeling: Balletthøgskolen Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

Vedlegg 1 Sak 70/2007 PERSONALPLAN FOR FAKULTET FOR SCENEKUNST

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I SOSIALANTROPOLOGI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

2. Studieprogram: Er studieprogrammene riktig strukturert og beskriver de et relevant læringsutbytte?

Strategi 2024 Leverer kunnskap som løser samfunnets utfordringer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kunst og håndverk 1 for 1.-7.trinn, 30 stp, deltid, Levanger

Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet. Nina Malterud, rektor KHiB UHR 27. mai 2009

Fremdriftsplan - Sentre for fremragende utdanning

U N I V E R S I T E T ET I B E R G E N Fakultet for kunst, musikk og design

Vedlegg. Veiledning til rapportering: Institusjonene bes gi

HANDLINGSPLAN FOR FORMIDLING Det juridiske fakultet perioden Innledning. Mål

Handlingsplan for Utdanningsutvalget 2017 (vedtatt )

Musikkutøving Master. tilbyr utdanninger basert på de beste utdanningsog utøvertradisjoner innenfor kunstfag

UHRs representantskapsmøte, Kunstfagenes situasjon i utdanningssystemet: Kunstutdanninger organisert utenfor kunsthøgskolene

STRATEGIPLAN VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET , HS SAK 13/12

Transkript:

Fra oppstartsworkshopen The Mystery Workshop/Jeopardy for BA1, høst 2013 Avdeling: Kunstfag Kvalitetsrapport Plan 2013 2014 Dato 10.10.2013

Om kvalitetsarbeidet ved avdelingen Kvalitetsarbeid handler om å ha gode rutiner og bred deltakelse for å nå Kunsthøgskolens strategiske mål. Ved å lytte til studenter, til de ansatte og til eksternes syn, og justere rutiner basert på tilbakemeldinger, skal kvaliteten i våre valg og prioriteringer sikres. Dekan leder kvalitetsarbeidet ved avdelingen. "Kvalitetsrapport og plan" er en sentral brikke i kvalitetsarbeidet. I den oppsummerer dekan avdelingens viktigste styrker og utfordringer. Dekan (evt. i samarbeid med studieleder) sørger for å legge opp møteplaner for kollegiemøter, personalmøter, lærermøter o.likn. gjennom hele året. De vesentligste punkt som inngår i kvalitetsrapporten tas opp på disse møtene. Grunnlag for diskusjonene er bl.a. emneevalueringer, opptaksog avgangsprotokoll, FoU-rapport og studentundersøkelsen. Administrasjonen bistår i arbeidet med å vedlikeholde og videreutvikle prosessene som støtter den faglige aktiviteten (som opptaksprosessen, timeplanprosessen, avgangsprosess, emneevaluering, rekrutterings-prosesser, plan- og økonomiprosesser osv). Kvalitetsrapport og plan drøftes med tillitsvalgte og studentutvalg før den leveres sammen med det årlige budsjettforslaget. FRIST 10. oktober 2013. OBS: Kursivert tekst i malen er veiledende forslag til hva som kan være relevante problemstillinger. Den kursiverte teksten skal IKKE tas med i den endelige rapporten. Innholdsfortegnelse Oppsummering... 3 1 Utdanning... 4 1.1 Rekruttering... 4 1.2 Studietilbud... 6 1.3 Stipendiatprogram... 12 2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning... 14 2.1 Kvaliteten/produksjon... 14 2.2 Diskusjon/diskurs... 17 2.3 Møteplasser/nettverk... 18 2.4 Ressurser... 18 3 Samfunn... 14 3.1 Formidling... 20 3.2 Offentlig ordskifte... 21 3.3 Samfunnsansvar... 21 3.4 Ekstern finansiering... 22 4 Ressurser... 23 4.1 Personal og organisasjon... 23 4.2 Økonomi... 25 4.3 Infrastruktur... 26 4.4 Samarbeid... 26 5 Budsjettprioriteringer... 28 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 2

Oppsummering Rapport 2013 Hva er det vesentligste som er gjennomført i 2013 ved avdelingen? - Ansettelse av professorstillinger (fagområdeansvarlige) i metall og smykkekunst, grafisk kunst og tegning, av MA-leder, av 1. amanuensis i kunstteori, og av 1. amanuensis i faglig spesialisering. - NOKUTs godkjennelse av nytt studieprogram i Kunst og offentlige rom - Ferdigstilling av undervisningsplan med synkronisering av undervisningsprogrammene (BA1,2,3 og MA1,2) slik at undervisning på tvers kan skje. - Ferdig reviderte studieplaner for BA og MA som forholder seg til kvalifikasjonsrammeverket. - Sikret differensiering mellom studieprogrammene slik at det er en tydelig utvikling fra BA1 til BA3 og videre på MA1 og MA2 nivå. Hva er avdelingens vesentligste utfordring(er)? - Sikre rekruttering gjennom høyere søkertall - Administrasjonsbyrde som er påført avdelingen ved bortfall av fakultetskoordinator - Økonomi til nytt MA studium i Kunst og offentlige rom Plan 2014 Hva er det viktigste som skal gjennomføres i 2014 - Oppstart nytt MA program i Kunst og offentlige rom - Ansettelse av professor i Kunst og offentlige rom - Etablering av nytt navn for avdeling Kunstfag - Uteksaminering av to stipendiater Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 3

1 Utdanning Vi skal legge til rette for at studentene skal bli selvstendige, engasjerte og ansvarlige kunstnere og designere gjennom å stille høye krav, tilby et utviklende læringsmiljø og studier på høyt, internasjonalt nivå. 1.1 Rekruttering Kunsthøgskolen skal være søkernes førstevalg. Antall søkere pr studieplass* opptaks 2009 2010 2011 2012 2013 ramme 2014 BA jazzdans 18,8 30,4 18,3 19,3 17,3 8 BA klassisk ballett 5,2 7,7 8,3 6,5 5,2 6 BA moderne dans og samtidsdans 22,6 34,4 27,5 23,1 21,9 7 MA Koreografi 7,7 6,3 6,7 0 PPU i dans/teater 1 2,5 1,7 2,4 2,2 13 Sum Balletthøgskolen 10,4 15,6 11,8 10,9 10 34 BA interiørarkitektur og møbeldesign 8,1 6,1 7,2 6,8 5,6 12 BA kles- og kostymedesign 4,6 5,7 6,8 4,4 4,3 11 BA grafisk design og illustrasjon (tidl. visuell kommunikasjon) 9,9 6,4 7,6 7,1 9,6 12 MA design 2,6 3,5 2 4,5 4,7 20 Sum Design 5,9 5,2 5,4 5,6 5,9 55 BA billedkunst - Kunstakademiet 19,3 19,9 21,1 20,9 19,5 21 MA billedkunst - Kunstakademiet 5,4 5 5,2 7,4 6,9 21 Sum Kunstakademiet 12,4 12,4 13,2 14,1 13,2 42 BA kunstfag 3,4 3,4 4,8 5,1 3,8 32 MA kunstfag 1,8 2,1 2,3 2,6 2,2 16 MA kunst og offentlige rom 6 Sum Kunstfag 2,7 2,8 3,8 4,1 3,2 54 Årsstudium opera 11 7 12 11,5 7,3 4 2-årig operastudium på BA-nivå 5,5 7 4,8 4 1,3 6 MA opera 3,8 4,3 5,4 8 7,3 4 Sum Operahøgskolen 6,8 6,1 6,7 8,6 4,7 14 BA skuespillerfag 70,9 69,4 67,5 59,9 62 8 Påbygging skuespillerfag 3,9 1,9 2,5 2 0 BA regi 38,7 0 MA teater 4,4 18 Sum Teaterhøgskolen 32,1 31,5 29,8 25,9 19,1 26 Total 10,4 11,4 9,8 9,8 8,7 228 * tabellen viser reelle søkere (dvs at søkeren både har registrert seg i SøknadsWeb OG sendt komplett søknad). Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 4

- Kunstfag har færre søkere i 2013 enn tidligere. Dette er en markant nedgang som ledelse og ansatte har analysert i Fagområdeansvarligmøter. - Det er for få søkere fra andre skandinaviske land. - Kvaliteten på søkerne er imidlertid bedre. De er mer skolerte for studier i material- og håndverksbasert kunst. Vi får mao. de riktige søkerne. - Innen enkelte fagområder på MA nivå kunne nivået vært bedre og viser at det er en del å jobbe med disse felt innen så vel tekniske forkunnskaper og holdninger til fagene. - Kunstfag planlegger utvidet oppsøkende virksomhet på fagskoler lokalet, nasjonalt og nordisk for å rekruttere BA studenter. - Det må bli tydeligere på nettsidene hva kvalitetene ved Kunstfags studieprogram er. Dette inkluderer verkstedfasiliteter og verkstedstradisjoner. - Kunstfag skal annonsere i større grad internasjonalt for å rekruttere studenter til MA studiene. - Det planlegges å nedtone fokuset på prosjekt i MA søknadene. - Vi vil fremheve miljøet på Kunstfag, gjerne gjennom omvisninger. Markedsføring og opptak: Potensielle søkere skal få god informasjon om Kunsthøgskolen og om studieprogrammene. Søkere skal vurderes ut i fra fastsatte kriterier for det enkelte studieprogram og få god informasjon gjennom hele opptaksprosessen. - markedsføring - Markedsføringsmessig ble det gjort en for svak jobb i 2012/13 - opptak - Opptaksprosessene er kvalitetssikret og foregår på en tydelig og ryddig måte. Gode tilbakemeldinger til ansvarlige for gjennomføring og for å skape en god situasjon. Det var også første gang vi gjennomførte intervju på Master. Det kan allikevel forberedes med tidspunkt og datoer for intervju i forkant, for å unngå kollisjoner med annen aktivitet. - Det ble gjennomført digital innsending til begge studier, og fungerte svært bra med støtte fra fellesadministrasjonen. Det var allikevel tidvis uklart, hvem som var ansvarlig for støttefunksjon og informasjon om selve forløpet fra fellesadministrasjonen. - Størst utfordring for Kunstfag dette året har vært kollisjoner. Det har blitt gjennomført både eksamen for Master, og opptak med intervju på fagområdene. Det har resultert i at fagpersonell har hatt flere roller i løpet av dagen og at det har skapt et stort arbeid for å unngå for mange kollisjoner for den enkelte ansatte. Kunstfag bør arbeide for å unngå at opptak og eksamen gjennomføres samtidig. - Utfordringer for søkerne er å navigere seg frem til informasjonen på våre nettsider for å finne den rette informasjon. Det er også tilbakemelding på uklarhet om det er behov for generell studiekompetanse. Det bør klargjøres at vi har opptaksprøve og er unntatt regelen om generell studiekompetanse; dvs. at den infoen kommer sekundært, men opptak primært. - markedsføring Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 5

- Generelt er det nødvendig å forbedre markedsføring av studiet, både praktisk som nevnt, ovenfor forskoler og andre aktuelle skoler, men også på våre nettsider. - I dag har vi ikke tilgang til å legge ut informasjon som vi mener er nødvendig, og må eventuelt lage digitale plattformer utenfor Kunsthøgskolens digitale plattform. Dette ser vi som et uheldig trekk, og håper på bedre og mer fleksible digitale nettløsninger for Kunsthøgskolens nettsider i fremtiden. - Det burde ha blitt satt opp et informasjonsmøte med de involverte, og gjennomgått prosedyrer og hvem gjør hva og når. Det foreslåes at det gjennomføres et formøte neste år, og at studieleder blir informert i god tid om hvem som har ansvaret. Gjerne da med en utarbeidet to-do liste i samarbeid med studieleder for å sikre god innsikt/oversikt over prosess? opptak - Det foreslåes at det gjennomføres et formøte neste år, med de som er involvert innen prosessene fra ulike avdelinger (fellesadministrasjonen, Kommunikasjonsavdelingen, Kunstfag) ved Kunsthøgskolen og utarbeidet to-do liste i samarbeid med studieleder for å sikre god innsikt/oversikt over prosess og ansvarsforhold. Samt avtale og utvikle gode strategier, sammen. Risikovurdering Rekruttering Manglende rekruttering BA Stor Økt oppsøkende virksomhet i fagskoler Manglende rekruttering MA Middels Økt fokus på annonsering internasjonalt 1.2 Studietilbud Alle bachelorprogrammer ved Kunsthøgskolen i Oslo skal ha relevante masterprogram. Det skal etableres masterprogram i kunst og offentlighet, teater og utøvende dans. Kunstnerisk utviklingsarbeid skal i større grad integreres i undervisningen, og det skal stimuleres til større (økt) studentdeltakelse i de kunstneriske utviklingsprosjektene. Kunsthøgskolen skal videreutvikle faglig samarbeid og felles studietilbud med relevante institusjoner. - Studietilbudet er mer differensiert mellom de ulike trinnene. Dette kommer også til uttrykk i den reviderte studieplanen hvor hvert av BA årene er gitt ulike karakteristikker: grunnkurs, spesialisering, fordypning. Dette betyr også økt ressursbruk. - Studietilbudet legger opp til mer studentdrevet læring på BA3 nivå. - Det er etablert korridor-uker to ganger i semesteret som åpner for faglig utvikling og samarbeid på tvers innen studieområdene. - Det er gjennomført flere kurs med BA (og MA) studenter som involverer ansattes FoU virksomhet. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 6

- Masterutdanningen på Kunstfag har vært for stemoderlig behandlet bl.a. som resultat av uklare ansvarsforhold mellom vikarierende MA-leder og studieleder. - Siden oppstart høst 2013 er MA utdanningen bedre koordinert ved at det er kommet en MA-leder i fast stilling på plass. - Det er gjennomført flere prosjekter/kurs som involverer studenter i ansattes FoU prosjekter (Lotte Konow Lund, Hans Hamid Rasmussen) - Studentundersøkelsen viser at ansatte scorer jevnt godt på krav til kvalitet, innsats og at de gir kurante tilbakemeldinger. Plan 2014 - Det planlegges for neste skoleår å sikre korridor-ukene med tanke på å synkronisere disse opp med også andre avdelinger (fortrinnsvis Design og Kunstakademiet). - Det planlegges et nytt MA studie i Kunst og offentlige rom, som også skal synkroniseres med de andre studiene. - De skal ansettes en professor i 70% med hovedansvar for det nye MA studiet. Studieprogram: Studieplaner og emnebeskrivelser skal utformes slik at læringsmål, innhold og vurderingskriterier er tydelige. Studiene skal kvalifisere studentene til å møte profesjonsnivået. Ekstern evaluering av studieprogram skal gjennomføres etter behov. - Studieprogrammet gir gode utslag i kandidatundersøkelsene. Et stort flertall arbeider innen profesjonen etter endt utdannelse. - Studieplaner for BA og MA er revidert i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Studieplanene legger vekt på læringsmål og evaluering av disse. - Studieprogrammene er i stor grad lagt opp for å svare på studieplanenes bestilling og beskrivelse. - Ansatte er med i en løpende dialog og diskusjon om studieprogrammet. Særlig er fagområdeansvarligmøtene viktige for denne diskusjonen. - Studentene gir produktive tilbakemeldinger i allmøter og andre uformelle fora. - Studentundersøkelsen viser først og fremst at det har vært en del informasjonssvikt knyttet til endringer i programmet. - Kunstfag vil ha fokus på endringer og tilpasninger for å sikre økt ansvar for egen læring. - Kunstfag vil evaluere det nye MA programmet allerede etter ett semester. - Vil involvere studenter i planleggingen av undervisningsopplegget for 2014-15 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 7

Undervisning, veiledning og vurdering: Undervisningen skal utvikles på bakgrunn av evalueringer fra lærer og student. Studentene skal være kjent med vurderingsform og - kriterier for hvert emne. Det skal være fortløpende vurderinger som sikrer studentenes læringsutbytte og gode rutiner for gjennomføring av eksamen. Studentene skal gjennomføre sine studier på normert tid. Antall studenter pr faglig årsverk 2009 2010 2011 2012 2013 Balletthøgskolen - - - 5,6 Design 7,5 7,7 7,8 7,9 Kunstakademiet - - - 9,3 Kunstfag - - - 5,7 Operahøgskolen - - - 3,9 Scenekunst 4,3 4,8 - - Teaterhøgskolen - - - 3,6 Visuell kunst 6,1 6,7 - - Sum 5,6 6,1 6,2 6,2 Tall for 2013 er klar nov 2013. Tall for 2011 mangler pga overgang fra fakultet til nye avdelinger i 2011, Gjennomføring i hht avtalte utdanningsplaner (%) 2009 2010 2011 2012 mål 2013 BA jazzdans 96,0 * 100,0 100 BA klassisk ballett 92,3 * 91,7 98 BA moderne dans og samtidsdans 100,0 * 100,0 96,3 MA Koreografi 100,0 * 100,0 100 PPU i dans/teater 87,5 * 79,5 80,3 Sum Balletthøgskolen 95,2 * 94,2 97,3 BA Interiørarkitektur og møbeldesign 92,3 * 96,9 97,5 BA Klær og kostyme 88,8 * 100,0 96,3 BA Visuell kommunikasjon 96,4 * 99,0 101,7 MA Design 90,7 * 85,6 102,8 Sum Design 92,3 * 95,6 99,6 BA Billedkunst - kunstakademiet 64,4 * 84,7 90,7 MA Billedkunst - kunstakademiet 95,4 * 87,8 84,3 Sum Kunstakademiet 79,9 * 86,5 88,2 BA Kunstfag 91,8 * 96,5 98,6 MA Kunstfag 105,6 * 95,7 90,1 Sum Kunstfag 98,7 * 96,2 95,7 Årsstudium opera 100,0 * 100,0 100 2-årig operastudium på BA-nivå * 95,1 100 MA Opera 100,0 * 91,7 89,3 Sum Operahøgskolen 100,0 * 95,0 93,3 BA Skuespiller 100,0 * 100,0 98,8 Påbygging skuespiller * 100,0 100 BA Regi * 100,0 100 MA Regi 100,0 * MA Teater * Sum Teaterhøgskolen 100,0 * 100,0 99,2 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 8

Total 92,1 * 94,0 95,6 * Tall for 2010 mangler pga. ufullstendig datagrunnlag i FS. Dette skyldes overgangen fra M-STAS til FS i 2010. Tall for 2013 vil foreligge i februar/mars 2014. - Det gjennomføres midtveisvurderinger samt robuste semestervurderinger på BA og MA nivå. - Gjennomstrømmingen er fortsatt god. - Det er en utfordring å sikre nok tid til veiledning for ansatte som har stor omsorg for kursvirksomheten - Det rapporteres i studentundersøkelsen om middels gode tilbakemeldinger i veiledning. - Det skal gjennomføres et to-dagers veilederseminar for alle Kunstfaglærere H2013 - Det skal sikres tilstrekkelig tid til veiledning ved å se kritisk på omfanget av kursvirksomhet. - Det planlegges å sikre større valgfrihet på BA2 og BA3 nivå gjennom tydeliggjøring av spesialiserte kurs og interdisiplinære kurs. Altså tydeliggjøring av kurs som krever spesielle forkunnskaper. - Læringsmiljø: Kunsthøgskolens læringsmiljø skal preges av: - studentmedbestemmelse og god kommunikasjon med studentdemokratiet - inkludering, nulltoleranse for mobbing og trakassering og gode varslingsrutiner - undervisningslokaler, verksteder og utstyr som er tilpasset faglige behov og som har gode sikkerhetsrutiner - et bibliotek som støtter opp om utdanning og kunstnerisk utviklingsarbeid - god informasjon om emner og undervisning og rådgivning hvis det oppstår problemer med gjennomføring. Studentundersøkelsen temaområder (skala 1 til 6) 2011 2012 2013 mål 2014 Studiet/fagtilbud/undervisning/veiledning 3,8 4,1 Studier 4,2 Undervisning, veiledning, læring 4,5 Utveksling 3,3 Studieadministrasjon og studieveiledning 3,4 3,6 3,8 Kommunikasjon og samarbeid 3,3 3,4 4,0 Rus 5,5 5,7 Mobbing 5,0 5,0 Rus og mobbing 5,0 Uønsket seksuell oppmerksomhet 4,4 Bibliotek 4,5 4,7 5,1 Resepsjon 4,5 4,7 4,3 Verksteder, scener og andre fasiliteter 3,6 4,0 4,0 IT 2,9 3,7 4,0 Drift 3,3 4,0 4,3 Kantinen 2,2 2,6 2,5 Total 3,8 4,1 4,1 Studentundersøkelsen - total pr avdeling (skala 1 til 6) 2011 2012 2013 mål 2014 Balletthøgskolen 3,9 4,3 4,5 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 9

Design 3,9 4,2 4,1 Kunstakademiet 3,6 4,0 3,9 Kunstfag 3,9 4,2 4,2 4,5 Operahøgskolen 3,6 4,1 4,2 Teaterhøgskolen 3,8 3,8 4,0 Total 3,8 4,1 4,1 Læringsmiljø deltakerprosent studentundersøkelse 2010 2011 2012 2013 mål 2014 Balletthøgskolen 13 49 49 Design 46 66 52 Kunstakademiet 34 49 53 Kunstfag 50 65 63 70 Operahøgskolen 28 59 74 Teaterhøgskolen 18 87 59 Total 34 37 61 56 - Arbeidsplassene til Kunstfags MA studenter er for små og dårlige. Dette gjelder spesielt de på Metall og smykkekunst som jobber i større formater. Også på tekstil er det utfordringer med MA studenter som jobber i større formater. - Kunstfag har gjennom kurs i rolleforståelse og allmøter med studenter og lærere satt fokus på seksuell trakassering - Det er god kontakt mellom studentene og mobbing later ikke til å være et problem. - Det etterlyses flere allmøter/informasjonsmøter både på fagområdenivå og på avdelingsnivå. - Studentene opplever at kommunikasjons- og bibliotektjenestene fungerer bra. - Det har vært skjerping av informasjon til studentene og lagt vekt på at inngåtte avtaler holdes. - Fortsatt fokus på læringsmiljø og kommunikasjon. - Kunstfag skal avholde flere allmøter - Skal ytterligere sikre tydelighet overfor studentene om planer/tider. Etter- og videreutdanning: Etter- og videreutdanningstilbudet skal aktivt bidra til profesjonenes kompetanseheving. Balletthøgskolen Design 2010 2011 2012 Tilbud 2013 Tilbud 2014 2 kurs 16 pers. fyll inn fyll inn á 1 uke 7,5 sp. 12 pers., 8 dager 2 kurs á 18 t. 1 kurs á 1 uke Kunstakademiet 16 t. 2 sem á 10 t. Kunstfag 8 sem., 1 kurs á 75 t. 27 pers, 3 kurs a ca 25 t 6*3 timer. 3 pers. 6 sem 167 pers, ulike kurs 1-4 dager fyll inn fyll inn -Kunst- og arkitekturhistorieseminar med Å Thorkildsen -Hotweek 2013 -From the Coolest Corner 2013 fyll inn fyll inn Kunst- og arkitekturhistorieseminar med Å Thorkildsen -Hotweek 2014 AGENDA Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 10

Operahøgskolen Teaterhøgskolen 10 st.p. 3 pers. 3 kurs á 1 uke 238 pers. Ulike kurs 2-7 dager. Felles 24 pers, 1 dag Total antall EVU 15stk 12stk 18 stk aktiviteter (stk, 371 p 125 p 487 p pers) AGENDA fyll inn fyll inn fyll inn fyll inn fyll inn - Teoriundervisningen til Åsmund Thorkildsen har fungert meget bra - AGENDA fungerer bra - From the Coolest Corner har vært en suksess - Videreføring av AGENDA - Videreføring av Åsmund Thorkildsens undervisningstilbud. Internasjonalisering av utdanning: Kunsthøgskolen skal være aktiv i internasjonalt samarbeid og i nettverk for å stimulere studentenes læringsutbytte. Utvekslingsstudenter (ut + inn = total) 2010 2011 2012 2013* Mål 2014 Balletthøgskolen 0+1=1 2+0=2 0+1=1 1+1=2 Design 7+4=11 3+12=15 9+11=20 5+8=13 Kunstakademiet 5+6=11 10+5=15 3+5=8 5+6=11 Kunstfag 3+3=6 4+4=8 4+6=10 3+11=14 Operahøgskolen 0+0=0 0+0=0 0+0=0 0+0=0 Teaterhøgskolen 1+1=1 1+0=1 1+0= 1 2+0=2 Total 15+16=31 20+21=41 17+23=40 16+26=42 - Kunstfag har engasjert flere internasjonale lærerstørrelser for å styrke de internasjonale relasjonene - Kunstfag forvalter en omfattende utvekslingsavtale med tre kinesiske akademier - Kunstfag samarbeider med OCA om et diskursprogram om tekstilkunst og industri - Studentene opplever at de får lite hjelp og veiledning til utveksling. - Kunstfag var samlet på Documenta i Kassel som del av internasjonaliseringsarbeidet. - Kunstfag planlegger å fortsette nettverksarbeidet som pågår gjennom AGENDA og andre plattformer. - Det planlegges et utvidet samarbeide med Norske kunsthåndverkere for å vise MA utstillingen 2014 utenfor landets grenser - Risikovurdering - Studietilbud (studieprogram, undervisning, læringsmiljø, evu, internasjonalisering) For dårlige studentarbeidsplasser for MA Stor Erverve nye og større Svekkelse av kvalitet i det spesifikke ved Middels Styrking av fagdiskurs og undervisning Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 11

Kunstfags portefølje 1.3 Stipendiatprogram Rekruttering av stipendiater skal bygge opp om fagmiljøenes prioriteringer og satsninger. Stipendiatprogrammet skal styrkes gjennom at Kunsthøgskolen selv utvikler faglige kurstilbud. Veilederrollen skal styrkes. - Kunstfags stipendiater har et veldig aktivt forhold til Kunstfags fagportefølje og til den kunstteoretiske diskursen/tradisjonen Kunstfag kommer fra. - Relasjonen til undervisningen er utydelig og svak. - Relasjonen mellom stipendiatene og lærerstab for øvrig kan styrkes - Stipendiatene ved Kunstfag representerer en vesentlig faglig ressurs gjennom sin fordypning i kunstneriske problemstillinger som er sentrale for Kunstfags curriculum. - Stipendiatene skal trekkes tettere inn i undervisning og fagdiskusjon på avdelingen - Det skal videreutvikles et forum for fagdiskusjon med stipendiatene - Det skal arbeides for å sikre en stipendiat som jobber med problemstillinger knyttet til Kunst og offentlige rom Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid: Det skal legges til rette for ryddige opptaks- og avgangsprosesser og gode rammer for gjennomføring stipendiatperioden. Stipendiatprogram avsluttet pågående navn start slutt navn start plan slutt Balletthøgskolen Eva Cecilie Richardsen 2011 2014/2015 Ingrid Fiksdal 2013 2016/2017 Design Anne Lise Bothner-By Birgitte Appelong 2010 2011 2013/2014 2014/2015 Kunstakademiet Tone Hansen Per Gunnar Tverrbakk Marianne Heier 2003 2005 2007 2010 2011 2013 Thomas Kvam Andreas Siqueland Ane Hjort Guttu Andreas Bunte Jesper Alvær Liv Bugge 2006 2009 2009 2012 2013 2013 2012/2013 2012/2013 2013/2014 2015/2016 2016/2017 2016/2017 Kunstfag Siri Hermansen Geir Tore Holm Franz Schmidt Yuka Oyama 2009 2009 2011 2012 2013/2014 2013/2014 2014/2015 2015/2016 Operahøgskolen Njål Sparbo 2009 2012/2013 Teaterhøgskolen Tyra Tønnesen Sara Oskal 2005 2006 2010 2010 Morten Cranner 2009 2012/2013 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 12

Stipendiatprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid 2009 2010 2011 2012 2013 Andel opptak av totalt til stipendiatprogrammet (%) 55 % 14 % 50 % 20% 3 av - Erfaringene med opptak har vært veldig gode, med fruktbare prosesser frem mot søknad om stipendiatmidler. - Erfaringene med gjennomføringen er delte. Det er vanskelig å holde i stipendiatene som ensartet gruppe, og ikke minst gi dem et tilstrekkelig faglig tilbud. - Kunstfag vil ha sine første avganger vinteren 2013/14. - Frafall av Kunstfags fakultetskoordinator har gjort oppfølgingen vanskeligere - Det planlegges økt fokus på egne fagspesifikke kursopplegg og Kunstfag vil søke samarbeid med andre avdelinger. - Risikovurdering - Stipendiatprogram For dårlig oppfølging faglig og administrativt Middels Revidere organiseringen av stipendiatene Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 13

2 Kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning Kunstnerisk utviklingsarbeid og erfaringsbasert forskning ved Kunsthøgskolen skal utfordre etablert praksis, produsere kunnskap og skape nye uttrykk innen kunst og design. 2.1 Kvaliteten/produksjon Det kunstneriske utviklingsarbeidet og forskningen skal øke i omfang og være synlig gjennom egne publikasjoner, i internasjonalt anerkjente publiseringskanaler, visningssteder og vitenarkiv. CRIStin fordelt på kategori 2009* 2010 2011 2012** 2013** Tidsskriftspublikasjon 5 26 22 43 Konferansebidrag og faglig presentasjon 13 15 31 36 Bok 7 3 8 11 Rapport/avhandling 0 2 1 1 Del av bok/rapport 6 1 2 11 Oversettelsesarbeide 0 0 0 0 Mediebidrag 1 5 5 5 Kommersialisering 0 0 0 0 Kunstnerisk og museal presentasjon 28 72 97 93 Kunstnerisk produksjon 24 43 38 23 Produkt 0 15 1 1 Informasjonsmateriale 0 0 1 6 Sum Kunsthøgskolen 84 182 206 230 * Registreringen i 2009 skjedde ved en feil bare i skolens lokale skjema og ble ikke overført til ForskDok.**2013 tall kommer ca feb 2014 CRIStin - fordelt pr avdeling 2009 2010 2011 2012 2013 Balletthøgskolen 3 10 14 13 Design 10 12 16 29 Kunstakademiet 46 61 84 83 Kunstfag 2 36 52 79 Operahøgskolen 3 10 13 9 Teaterhøgskolen 16 33 26 15 Total 84 182 206 228 : (I og med at det på KHiO ikke innrapporteres FoU/KU for året 2013 før i begynnelsen av 2014, rapporterer vi her basert på tall fra 2012.) Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 14

- Kunstfag har hatt en voldsom økning på registrert FoU/KU de siste årene, en økning på 3850 % på 4 år; fra 2 i 2009 til 79 i 2012. Denne økningen har kommet på grunn av langvarig fokus ved Kunstfag for å løfte avdelingens FoU/KU, og rapporteringen av denne. - Dekan sitter i KHiOs FoU arbeidsutvalg, og har selv et større FoU prosjekt i arbeidet med Minnested for 22 juli. - Flere ansatte er kunstneriske konsulenter for utsmykkinger i regi av Koro - Kunstfag har arrangert, og støttet økonomisk, faglige reiser for ansatte, til bla Istanbul Biennalen, Scmuck i München, Collect i London og Grafikksymposiet i Dundee. - Kunstfag har avsatt stillingsressurs til å gi faglige ansatte assistanse på FoU prosjekt, som tilbakemelding på arbeidet underveis og assistanse ved søknadsskriving o.l. I tillegg bruker dekan mye krefter på å gi grundige tibakemeldinger på FoU prosjekt. - Kunstfag ihar innvilget ekstra FoU tid til ansatte i forbindelse med utstillinger og offentlige oppdrag, Kunstfag har ved flere anledninger brukt inkludering av studenter i professorers/læreres KU-prosjekt, for eksempel har Hans Hamid Rasmussen og Lotte Konow Lund hatt slike prosjekter med studentene det siste året. Begge disse har endt i utstilling. - Dekan har oppfordret ansatte til å lage publikasjoner om eget KU/FoU, med løfte om assistanse fra fagressurs på Kunstfag. Flere ansatte er på ulike stadier i slikt arbeid. - Dekan har hatt stort fokus på Ku/FoU i medarbeidersamtaler - Kunstfag har hatt fokus på å få de fagansatte til å søke opprykk, og har satt av ressurser til å hjelpe med søknadene. Det siste årene har vi jobbet m med 5 opprykksøknader. Noen av disse har valgt å utsette innlevering av søknad. - Kunstfag samarbeider med Norske Kunsthåndverkere om et Artist in Residency program for utenlandske kunstnere, som kommer til Oslo og arbeider i Kunstfags verksteder sammen med studenter og fagansatte. Hittil i år har dette programmet hatt 2 gjester. - Tallene i Cristin frem til 2012 viser en økning av registrert FoU på 3850 % de siste 4 årene. I 2012 hadde Kunstfag 8 bokpublikasjoner, 3 delbidrag til bøker, 9 konferansebidrag/faglige presentasjoner, 6 informasjonsmateriale, 6 registrerte kunstneriske produksjoner, 2 mediebidrag, 19 publikasjoner i tidsskrift, og 24 Kunstneriske og museale presentasjoner både nasjonalt og internasjonalt, registrert i Cristin. Dette viser at fokuset på publikasjoner og utstillinger gir resultat i registrert FoU. - Vi har en utfordring rundt opprykksøknader for ansatte som er kvalifiserte til opprykk, men enda ikke har søkt: Her er det spesielt å få den enkelte ansatte til å finne tid til å sette seg ned og lage søknaden som er utfordringen. - For noen ansatte er trengs ekstra oppmuntring og assistanse for at de skal vise/formidle sin KU i offentlig rom. Det er en utfordring om vi har tilstrekkelig ressurser til å følge opp dette. - I og med at stadig fler av de ansatte blir fremmedspråklige, er det flere som trenger assistanse for å få registrert sin KU/FoU Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 15

- For en del ansatte er det et problem å finne nok tid til å fokusere på FoU/KU Rapport og planarbeidet er helt usynkroniserte i forhold til FoU/Ku rapporteringen, noe som gjør at sammenhengen mellom rapportering og videre planlegging blir undergravd. -Kunstfag vil fortsette arbeidet med å få laget egne publikasjoner med FoU/KU fra ansatte, og sette av ressurser til dette. Flere publikasjoner er underveis og ventes ferdigstilt i 2014. Kunstfag vil fortsette å sette av egne FoU-midler -Kunstfag planlegger utstilling med fagansatte i Brussel sammen med Avdeling Design -Kunstfag vil fortsette med å gi økonomisk støtte til studiereise for ansatte og arrangere faglige fellesturer -Kunstfag vil fortsatt sette av ressurs til å gi assistanse ved opprykksøknader og FoU registrering - Kunstfag skal forsøke å utvikle et eget internt peer-review forum for ansattes FoU prosjekter. Utfordringen ligger i å frigjøre tid. - Kunstfag vil anbefale at KHiO vurderer å legge Rapport og plan-arbeidet på et mer naturlig tidspunkt. slik at det blir sammenheng mellom Rapport og plan arbeidet og FoU rapportering. Dokumentasjon og registrering: Fagansatte skal dokumentere og registrere eget FoU-arbeid i slik at all relevant kunstnerisk utviklingsarbeid synliggjøres. Det skal være rutiner og praksis for å legge inn FoU-arbeid i vitenarkivet BRAGE. FoU-databasen CRIStin skal være tilpasset kunstnerisk utviklingsarbeid. - Varslingen om registrering, med veileding og tilbud om assistanse gjøres bra fra Biblioteket. - Registrering på nett er en god løsning, - KHiO kunne trengt et sted å publisere verk som lages som FoU, i stedet for at offentlig visning av KU hovedsakelig overlates til eksterne institusjoner. For eksempel kunne en web-side gitt mulighet til enkel publisering av FoU/KU. - Vi får stadig flere ansatte som ikke er skandinaviske. Vi bør ha tydelige, lett tilgjengelige engelskspråklige sider for FoU informasjon og registrering - Kunstfag har satt av ressurser til å følge opp ansattes registrering, bla hjelpe de ikke norsk språklige med å legge materialet inn - Kunstfag har satt av ressurs som jobber med å oppmuntre/assistere de ansatte med å komme i gang med formidling av KU i ulike format. - Kunstfag vil avsette arbeidstid til en større felles kompetanseheving og diskusjon om FoU/KU høsten 2014 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 16

Risikovurdering Kvalitet/produksjon Ansatte bruker for mye tid på undervisning, for Middels/stor Gjennomgang av arbeidsplaner, stimulering gjennom lite på KU/FoU? fellessamlinger/kurs. Skal skolen kunne arbeide seriøst med dette Middels/Stor Kunsthøgskolen bør ta en felles diskusjon om hva som er de viktgste feltet må ressursbruken ved KHiO oppgavene å gjøre godt, og hva man som resultat av prioriteringer er omorganiseres. Slik det er i dag blir faglig villig til å gjøre dårligere. utvikling bortprioritert uten diskusjon fordi avdelingene overtar arbeidsoppgaver fra fellesadministrasjonen. Hvordan kan KHiO organisere seg for å nå de strategiske målsettingene? Dekans arbeidstid går til andre oppgaver enn sikring av FoU arbeidet Stor Tilføre ledelsesressurser 2.2 Diskusjon/diskurs Kunsthøgskolen i Oslo skal være nasjonalt ledende og internasjonalt deltakende i diskusjonen om og utviklingen av kunstnerisk utviklingsarbeid. - Dekan og enkelte ansatte har deltatt i offentlig ordskifte i form av seminarer, debatt og som ordstyrer(e). - AGENDA er gjennomført fem ganger. - Tid, administrativ arbeidsbelastning på avdelingens ledelse er en av de vesentligste utfordringen for å nå målet. - Det er en utfordring å finne fagansatte til å veilede stipendiater, spesielt på grunn av manglende forhåndsopplæring for de ansatte når det gjelder hva som forventes/kreves av veiledere i stipendiatprogrammet. - Studieleder har deltatt på Neu/NOW samlinger. - Dekan har deltatt på ELIA konferanser. - Det planlegges ytterligere fokus på deltakelse i nasjonale og internasjonale fora som diskuterer kunst, KU og materialfagene. - AGENDA skal fortsette, blant annet ved å invitere internasjonale kapasiteter. - Dekan leder utvalg for etablering av nasjonalt minnested etter 22. juli. - Stimulere til flere utstillinger der fagansatte og studenter arbeider sammen - Flere publikasjoner planlegges ferdigstilt i 2014 Risikovurdering diskusjon/diskurs mangler på veiledere for stipendiater middels KHiO bør vurdere å arrangere egne kompetansehevingskurs for sine fagansatte om stipendiatprogrammet og kravene til veiledere Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 17

2.3 Møteplasser/nettverk Kunsthøgskolen skal etablere arenaer/plattformer for interne faglige diskusjoner og dialog om fagansattes KU-arbeid. Kunsthøgskolen skal prioritere allianser, nettverk og prosjekt som innfrir avdelingenes satsningsområder for kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning. - Kunstfag samarbeider med Norske Kunsthåndverkere om et Artist in Residency program ved Kunstfag for utenlandske kunstnere - Kunstfag arrangerer AGENDA og andre tilsvarende åpne fagsymposier Vesentligste utfordring for å nå målene er manglende tid og ressurser hos avdelingen - Fortsatt samarbeide med Norske Kunsthåndverkere om Artist in Residency program ved Kunstfag - Fortsatt arrangere Agenda og tilsvarende diskusjonsplattformer - Sikre gjennomføring av Olga Schmedlings FoU Prosjekt om Artistic Research, (red) Risikovurdering - møteplasser/nettverk 2.4 Ressurser FoU-utvalgets rammer skal fordobles i perioden (strategi 2012 2016) og Kunsthøgskolens andel av prosjektprogrammets midler skal øke. I løpet av 2012 skal det utarbeides en tydelig FoU-handlingsplan for hver fagavdeling. FoU-utvalgets tildelinger - fordelt på avdeling 2010 2011 2012 2013 Balletthøgskolen 168.600 168.000 222.000 76.000 Design 45.000 95.000 205.000 60.000 Kunstakademiet 210.000 285.000 340.500 224.150 Kunstfag 231.500 475.600 485.000 130.000 Operahøgskolen 0 0 25.000 0 Teaterhøgskolen 102.000 50.000 191.975 150.000 Til fordeling - 2. tildeling okt 2013 824.325 849.850 Total 757.100 1.073.600 1.469.475 1.500.000 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 18

FoU i fagansattes arbeidsplaner % 2011 2012 2013 Balletthøgskolen 16% Fyll inn Fyll inn Design 27% Fyll inn Fyll inn Kunstakademiet 30% Fyll inn Fyll inn Kunstfag 20% Fyll inn Fyll inn Operahøgskolen 21% Fyll inn Fyll inn Teaterhøgskolen 13% Fyll inn Fyll inn Total Andel av den årlige tildelingen fra Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid 2010 2011 2012 2013 kommer kommer 0% senere senere Rapport 2013 - Det er ennå ikke utviklet noen handlingsplan for FoU for Kunstfag - Det er ikke gjennomført egne FoU samtaler med alle Kunstfags faglige ansatte. Dette blir nå faset inn i medarbeidersamtalene. - FoU prosjekter i regi av Kunstfagansatte har gjennom tydelig arbeid fått gode tilskudd fra KHiOs FoU midler. Disse midlene virker svært stimulerende på avdelingens FoU arbeid. - Kunstfag søkte midler fra Prosjektprogrammet i 2012 men lyktes ikke. - For tiden har Kunstfag ett prosjekt støttet av Prosjektprogrammet. - Det planlegges fortsatt å bruke Kunstfags egne midler aktivt som insentiver for å utløse FoU midler sentralt og Prosjektprogrammidler. - Høsten 2014 planlegges eget Kunstfagseminar om kunstnerisk utviklingsarbeid. Søknadsprosess FoUmidler: Det skal være tydelige retningslinjer og god administrativ støtte til de fagansattes søknad om FoU-midler. - FoU søknadsprosessene ved Kunstfag fungerer tilfredsstillende ved at faglige ansatte tar kontakt med dekan i god tid og diskuterer prosjektet - Ingen spesifikke planer utover eksisterende velfungerende prosess. Risikovurdering - Ressurser Manglende intern diskurs, kan føre til lavere kvalitet og felles bevissthet om FoU ved Kunstfag. Middels Egne tiltak som avdelingsseminar Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 19

3 Samfunn Kunsthøgskolen skal være en tydelig, aktiv samfunnsaktør og bidra til økt erkjennelse av den materielle, estetiske, utforskende og kritiske verdien kunst og design har for mennesker og samfunn. 3.1 Formidling Kunsthøgskolen i Oslo skal øke synligheten av fagansattes kompetanse og KU-aktivitet og betydningen av denne. Kunsthøgskolen skal styrke formidlingen av refleksjon og diskurs omkring egen faglig aktivitet. (seminarer, workshops, debatt). - Kunstfag har i 2013 synliggjort fagansattes kompetanse gjennom delaktighet i AGENDA serien, i From the Coolest Corner, HotWeek, samt i utstillinger på Galleri F15, på Akershus kunstnersenter. - Det har vært deltakelse fra ansatte i paneldiskusjoner, foredrag, seminarer i andre fora enn Kunsthøgskolens. - Det har vist seg strategisk og teknisk utfordrende å fremvise ansattes aktivitet på egen web portal. - Intervju med Karen Disen på verdibørsen (NRK) om kunstfagene. - Kunstfag vil fortsette å stimulere til deltakelse i relevante sammenhenger for å øke synligheten av avdelingens faglige ressurser. - Det må etableres presentasjoner av den enkelte ansatte på KHiOs hjemmesider. Risikovurdering - Formidling Ved lav deltakelse og temperatur på diskurens og formidlingen er det fare for lav rekruttering, lav interesse m.m. Middels Økt fokus på artikulering og deltakelse i offentlig debatt Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 20

3.2 Offentlig ordskifte Kunsthøgskolens faglige ledelse og fagmiljøer skal være aktive bidragsytere til den offentlige debatten om fagspesifikke og kulturpolitiske problemstillinger. - Avdelingens ansatte har vært delaktige i det offentlige ordskiftet i saker knyttet til sensur av Vanessa Bairds veggmaleri for Helsedepartementet. - Avdelingen har etablert større grad av synlighet i den faglige offentligheten, bla. i organer som Kunstkritikk, Billedkunst, Kunsthåndverk, overfor Utenriksdepartement m.m. - Avdelingens ledelse har vært synlig i saker som gjelder Minnesteder etter 22. juli. - For neste periode planlegges det større og mer aktiv deltakelse fra hele avdelingen. Risikovurdering Offentlig ordskifte Ved manglende synlighet og uinteressant Middels Økt synlighet og kultur for å synes i det offentlige ordskiftet. stemme fremstår avdelingen og institusjonen som uvesentlig i et større kulturelt og politisk Styrking av intern fagdiskurs for å etablere plattform for synlighet utenfor KHiO. bilde 3.3 Samfunnsansvar Kunsthøgskolen skal styrke relasjonen og interaksjonen med det umiddelbare nærmiljøet og videreutvikle samarbeidet med andre relevante institusjoner. Det skal utarbeides en strategi for Kunsthøgskolens samhandling med samfunns- og arbeidsliv, etter blant annet forslag fra Rådet for samarbeid med arbeidslivet (RSA). Kunsthøgskolen skal lage en plan for sitt internasjonale sosiale ansvar. - Kunstfag var svært delaktig med flere prosjekter under Elvelangs, september 2013 - Kunstfags studentgallerigruppe har gjennom hele året vært aktiv med utstillinger rettet mot nærmiljøet - Dekan leder nasjonal komité for etablering av minnested for 22. juli, i Hole kommune og i Regjeringskvartalet - Dekan vil fortsette å lede nasjonal komité for etablering av minnested for 22. juli, i Hole kommune og i Regjeringskvartalet - Fortsatt deltakelse i Elvelangs og med Studentgalleriet. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 21

- Kunstfag har få andre allokerte ressurser til oppgaven, og må innlemme dette etter beste evne i andre prosjekter/undervisning Risikovurdering - Samfunnsansvar Dersom KHiO fremstår som seg selv best vil Liten Deltakelse i og bevisstgjøring om nødvendigheten av legitimiteten for politisk støtte kunne samfunnsansvar som del av KHiO s oppgave. undermineres 3.4 Ekstern finansiering Kunsthøgskolen skal aktivt arbeide for å øke tilfang av ekstern finansiering. - Kunstfag har i 2013 oppnådd egenfinansiering på xx.xxx,- gjennom EVU ordningen. - Kunstfag har sammen med Kunstakademiet vært involvert i etableringen av en utsmykkingsordning gjennom gass-selskapet VNG, som har generert ekstra midler/oppdrag til våre studenter - Kunstfag se nærmere på mulighetene for ekstern finansiering av stipendiatstilling innen satsingsområdet Kunst og offentlige rom. 2009 2010 2011 2012 Ambisjon 2013 Andelen oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet utenom (BOA) EU og NFR 0 0 0 785.000 Risikovurdering ekstern finansiering Foreløpig anses ingen spesielle hendelser å være relevante Liten Sonderinger for finansiering av stipendiatstilling Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 22

4 Ressurser Kunsthøgskolen skal styrke den faglige utviklingen gjennom bærekraftig bruk av ressurser. 4.1 Personal og organisasjon Kunsthøgskolen skal tiltrekke seg, utvikle og beholde riktige medarbeidere som bidrar aktivt til å nå avdelingenes prioriterte faglige mål. Kunsthøgskolen skal støtte opp om ansattes medvirkning til kunstnerisk utviklingsarbeid. Ledere skal utvikle en attraktiv og effektiv organisasjon gjennom å tilrettelegge for et godt og levende arbeidsmiljø. Vi skal tilrettelegge for aktiv bruk av åremålsstillinger og internasjonale gjestelærere. 2009 2010 2011 2012 2013* Andel kvinner i dosent- og professorstillinger 37 % 35 % 41 % 42 % Prosentandel midlertidige av totalt årsverk 32 % 32 % 32 % 30 % - Administrative stillinger (inkl dekan, direktør, rektor) 31 % 32 % 32 % 33 % - Drifts- og vedlikeholdsstillinger 16 % 9 % 9 % 4 % - Støttestillinger for undervisning, forskning og formidling 4 % 2 % - - - - Undervisnings- forskning og formidlingsstill. inkl. åremål 50 % 57 % 59 % 63 % Andel faglige av totalt antall ansatte (ekskl. teknisk, bibliotek og ledelse) Andel førstestillinger av totalt antall undervisnings- og forsker stillinger * tall kommer nov 2013 64 % 61 % 62 % 58 % 55 % 56 % 57 % 60 % - Kunstfag har forsøkt å fremstå som en attraktiv arbeidsplass og et attraktivt sted for FoU, gjennom å fokusere på nivået på og relevansen av fagdiskusjoner, samt gjennom informasjon om fysiske fasiliteter på avdelingen. - Kunstfag har gjennom hele 2013 stått i flere ansettelsesprosesser. Det viktigste virkemiddelet for å tiltrekke oss interessante kandidater er å være tydelige på bestillingen (annonseteksten), avertere internasjonalt og bruke personlige nettverk for distribusjon av stillingen. - Kunstfag har gjennom den siste perioden forsøkt å tydeliggjøre profil og kunstsyn, for å tiltrekke seg riktige ressurser. - Kunstfag har erfart at de mest attraktive kandidatene til stillinger trekker seg på grunn av utfordringene med kostnadsnivå i Oslo. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 23

- Kunstfag har et urimelig stort press på avdelingsledelsen ifht kvalitetssikring av ansattes rettigheter og plikter. Dette knytter seg til medarbeidersamtaler, FoU-samtaler, utarbeidelse av arbeidsplaner etc. - Kunstfag har fått en vital administrativ støttefunksjon (koordinator) fratatt avdelingen og opplever et urimelig administrativt arbeidspress på avdelingsledelse som resultat. - Kunstfag vil fortsette med tydeliggjøring av kunstnerisk og kunst-ideologisk profil. - Det planlegges eget FoU seminar i 2014. - Det skal synliggjøres at arbeidspresset mot avdelingsledelsen er både uhensiktsmessig og dels urettferdig i forhold til andre avdelinger. - Det må vurderes utvidelse av studielederfunksjonen i forbindelse med etablering av nytt MA program. Utfordringer 2014 - Arbeidsomfanget for dekan i en de store avdelingene med mange ansatte og stort studenttall vokser med økte strategiske mål innen FoU og kompetanseheving. - Kunsthøgskolen bør vurdere tiltak for å holde på de mest attraktive søkerne til fulltids professorstillinger. Tilsetningsprosesser: Det skal være ryddige og effektive rutiner for tilsetting som sikrer at stillinger besettes av riktige medarbeidere. - Veldig mye fungerer bedre i tilsettingsprosessene enn tidligere. Det oppleves fra avdelingen at personal - Det er konkrete utfordringer knyttet til arbeidet til sakkyndig komité og oppfølgingen av komitéen. Det er utfordrende å skaffe komitéer som tar på seg de administrative byrdene/oppgavene. - Det må avklares hvordan personalressursene på KHiO kan bistå sakkyndig komitéer, og dette må implementeres i flytarket for tilsetningsprosesser. Arbeidsmiljø: Kunsthøgskolen skal være en åpen og tillitsskapende organisasjon som gjennom sine beslutninger og handlinger ivaretar fysisk og psykisk arbeidsmiljø. Det skal foreligge retningslinjer for etikk og mot mobbing. Ansatte og studenter skal ha god kjennskap til relevante HMS forhold, og til hvordan brudd på retningslinjer skal rapporteres. - Det er avholdt flere allmøter med studenter våren 2013 for å sikre informasjonsflyt mellom avdelingsledelse og studenter. - Det arrangeres bortreiseseminar for Kunstfag høsten 2013 for faglig oppdatering og styrking av samarbeidsmiljø. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 24

- Fortsatt fokus på kommunikasjon mellom avdelingsledelse og studenter og avdelingsledelse og ansatte Risikovurdering Personal og organisasjon Ved manglende ledelsesressurser på STOR Gjeninnsette en avdelingskoordinator med ansvar for administrative avdelingsnivå vil kvaliteten på kvalitetssikringen (personal, økonomi etc) støttefunksjoner på avdelinsgnivå. synke. Dette går ut over ansatte og KHiOs strategiske satsingsområder 4.2 Økonomi Kunsthøgskolen skal øke sitt handlingsrom gjennom å jobbe aktivt for å få økt rammebevilgning og økt ekstern finansiering. Kunsthøgskolen skal bygge opp reserver til fremtidig vedlikehold og gjeninvestering. - Kunstfag vil i 2013 bruke mer penger enn tidligere år som resultat av flere ansatte timelærere på studieprogrammene BA og MA. Dette er et resultat av differensiert undervisning på BA1, BA2, BA3, MA1 og MA2 nivå. - Det oppfattes som problematisk at KHiO ikke har bygget opp et fond eller en ressurs for ekstraordinære tiltak. - Kunstfag vil undersøke mulighetene for ekstern finansiering av deler av nytt MA studium - Det bør settes av en liten reserve i et reservefond 2009 2010 2011 2012 2013 Akkumulert reserve avsatt til vedlikehold og gjeninvestering (i mill) 0 0 0,565 3,565 3,500 Risikovurdering - Økonomi Kunstfag står overfor økonomiske utfordringer knyttet til etablering av nytt MA studium i Kunst Middels Omdisponering av egne midler samt tilføring av friske midler fra KHiO og/eller eksterne midler. og offentlige rom Ved akutt hendelse kan KHiO være uforberedt økonomisk Liten/Middels Bygge langsomt opp et fond/avsetning på ca 5 10 mill. Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 25

4.3 Infrastruktur Kunsthøgskolen skal utnytte bygningsmassen optimalt basert på faglige behov og prioriteringer. Kunsthøgskolen skal utnytte og videreutvikle prosesser, systemer og verktøy for kvalitetssikring av faglig virksomhet, effektiv drift og kommunikasjon. Kunsthøgskolen skal utvikle en plan for økt miljøbevissthet - Kunstfag har startet en revidering av bruken av tildelte lokaler. Dette angår spesielt fagområdet Grafisk kunst og tegning. Omrokkering av lokalene er påbegynt. - Fortsatt revisjon, vurdering og effektivisering av tildelte lokaler. - Det er behov for tilstrekkelige lokaler for nytt MA studium. Risikovurdering - Infrastruktur Dersom ressursene ikke anvendes i optimal grad vil det være vanskelig å skape gehør for nye lokaler Middels Analyse og revisjon av eksisterende ressurser. 4.4 Samarbeid Målsetning Kunsthøgskolen skal utnytte SAK-samarbeidet med AHO og NMH og utvikle gode og fleksible administrative støttesystem. Idrettshøgskolen er invitert inn i administrative prosessene. Kunsthøgskolen skal samarbeide med KHiB for å sikre kunsthøgskolenes posisjon og utviklingsmuligheter i UH-sektoren. - Kunstfag har samarbeid høsten 2013 med OCA. - Kunstfag har samarbeid med Kunstnernes Hus om AGENDA - Kunstfag har i 2013 samarbeid med Norske kunsthåndverkere Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 26

- Kunstfag har samarbeidet med andre avdelinger som Design og Kunstakademiet i deler av undervisningen - Kunstfag vil fortsette samarbeidet andre institusjoner når dette er hensiktsmessig. - Kunstfag vil søke samarbeid med utenlandske institusjoner for å styrke egenprofil og attraktivitet - Kunstfag vil se på videre samarbeid med andre avdelinger i skoleåret 2014/15 Risikovurdering - Samarbeid Manglende nasjonalt samarbeide mellom de estetiske høgskolene kan true oss ifht resten av utdanningsfeltet Middels Aktivt lete etter området som gir samarbeidseffekt Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 27

5 Budsjettprioriteringer Viktigste budsjettprioriteringer 2014 - innen egen planramme. Tiltak Beløp Nytt MA program i Kunst og offentlige rom professoransettelse 393 853 Nytt MA program i Kunst og offentlige rom studieprogram 231 300 Total 625 153 Forslag til budsjettprioriteringer for Kunsthøgskolen - utenfor egen planramme Tiltak Beløp Ny studieleder (60%) for MA programmene på Kunstfag 450 000 Studieprogrammidler nytt MA program: Kunst og offentlige rom 1 000 000 Deltakelse på Ventura Lambrate sammen med avd. Design for markedsføring av KHiO 200 000 Fellesundervisning på medielabben i korridoruker (sammen med Design og Kunstakademiet). 150 000 Total 1 800 000 Kunsthøgskolen i Oslo Kvalitetsrapport 2013 Plan 2014 side 28