KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

Like dokumenter
Rapport fra kartlegging av helseplager hos ansatte, knyttet til inneklimaforhold ved Møhlenpris Skole 2011

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Nordreisa Familiesenter

Andre smerter, spesifiser:

Ungdata junior Meløy kommune

Velkommen til Osloskolen Skolestart 2018/2019

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Handlingsplan i skolevegringssaker Tasta skole

Temadag for helsesøstre Ved Anett Mykleby, overlege Barnenevrologisk seksjon Barne og ungdomsklinikken Ahus

SELSBAKK ET GODT SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SKOLE

STRESSRELATERTE PLAGER

Rutiner ved elevfravær ALLE BARN SKAL GÅ PÅ SKOLEN OG HVER DAG TELLER! Handlingsplan ved fravær

GRØNLI SKOLE. Handlingsplan mot mobbing. Ny utgave feb. 2009

Vedlegg 1 - Lokale funn fra Ungdata 2019

Helse- Og Sikkerhetsadvarsler oculus.com/warnings

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

Vedlegg Statistikk til Kommunedelplan Oppvekst

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Skoleundersøkelse om mobbing

Inneklima og teknisk tilstand - metoder og erfaringer

Ungdomsskoleelever i Levanger kommune

Rerefat fra FAU-møte ved Rustad skole Mandag 30. januar 2012 kl 20:00-22:00 Lærerværelset, Rustad skole

Handlingsplan mot mobbing

PASIENTER MED USPESIFIKKE SMERTETILSTANDER Hva bør vi gjøre na r vi møter disse pasientene?

RISØR KOMMUNE RISØRSKOLENE. Rutiner ved elevfravær. skal vokse. - gjennom kunnskap, regional utvikling og attraktivitet

Opprettet Opprettet av Kjersti Lyngvær Vurdering startet Tiltak besluttet Avsluttet

Presentasjon av resultat frå Ungdataundersøkinga

Undersøkelsen ble gjennomført: 1. des des. 2011

Prosjekt Støy i barnehagen

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Plagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.

1) Barnets initialer. 2) Kjønn Gutt Jente 3) Fødselsdato (dd-mm-åååå) 4) Barnehageavdeling A B C D E

2. Fysisk helse. På like vilkår? Fysisk helse

Viktig sikkerhetsinformasjon

Retningslinjer for bruk av KEYTRUDA. (pembrolizumab) Viktig sikkerhetsinformasjon til pasienter

Ruskartlegging i Hvaler 2008

SYKEPLEIE TIL PASIENTER MED TUMOR CEREBRI. Fagnettverk for ressurspersoner i kreftomsorg og lindrende behandling

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Målsetting - vårt ansvar

Helse på barns premisser

«Etter fire direktorats krafttak for bedre fysisk arbeidsmiljø i barnehager og skoler»

PROSJEKTPLAN «VURDERING FOR LÆRING» MOELV UNGDOMSSKOLE

KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Livskvalitet hos RFA-pasientene

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Videregåendeelever i Østfold. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Åfjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sande kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i ÅS kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ringsaker kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Oppegård kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lier kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Vestby kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Lørenskog kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Haram kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

Rutiner og rammer. - ordinære klasser ved Kjelle videregående skole

Videregåendeelever i Re kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Tønsberg kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Ålesund kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Sandefjord kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Horten kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Holmestrand kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Herøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Nøtterøy kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Videregåendeelever i Selbu kommune. Hva driver ungdommene med? Hvordan har de det?

Kartlegging av klassestørrelse på 1. trinn. Undersøkelse blant rektorer på barneskoler i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger

Undersøkelsen ble gjennomført: 29. jan feb. 2013

Funn om helse fra SSBs levekårsunders. rsundersøkelse blant innvandrere 2005/2006 og ideer til videre analyse. Svein Blom Statistisk sentralbyrå

OBS! Jeg deltar i Den norske influensaundersøkelsen. (NorFlu)

Sammenligning av deltagende og ikke-deltakende skoler på utvalgte tema fra Elevundersøkelsen skoleåret 2015/16

Rutiner for kartlegging og oppfølging av asylsøkere som kommer fra land med utbrudd av ebolasykdom

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Inflammasjon Arrdannelse Remodellering. Smertenivå. Nervesystemet. Forlenget smerte V.S. helingstid

HØSTINFO. Hausten er komen til huset i hagen. Tre gutar opp og tre gutar ned. Og ikkje fleire eple på vårt epletre.

En guide for samtaler med pårørende

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

SKOLEVEGRING, HVA ER DET? NÅR OPPSTÅR SKOLEVEGRING?

Unntatt offentlighet. Merk av eller fyll ut! 1. Fysisk velvære. 2. Psykisk velvære. Barnet mitt er: en jente en gutt. Barnets for- og etternavn er

Om kvalitetsrapporten...2 Fakta om Hellen skole...2 Læringsmiljø elevundersøkelsen...3


Foreldreundersøkelsen

Brosjyre basert på Ung i Stavanger Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Når skolen går på helsa løs du kan gjøre en forskjell

91 % Ungdataundersøkelsen - Verdal. Hvor mange deltok i undersøkelsen? (Verdal, ungdomsskolen) Hva er svarprosenten?

Transkript:

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011

Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet side 4 3. Gjennomføring av undersøkelsen side 5 4. Presentasjon av funn side 6 Søylediagram 1 alle symptomer, prosentfordeling side 6 Søylediagram 2 de vanligste symptomene fordelt på klassetrinn side 8 5. Oversikt over fravær side 9 6. Oppsummering side 9 2

1. Bakgrunn for undersøkelsen FAU ved Landås skole valgte våren 2011 å gjennomføre en kartlegging av mulige helseplager knyttet til dårlig inneklima ved Landås skole. Dette ble bestemt etter at mange foreldre var bekymret over skolens inneklima og flere barn hadde fravær og helseplager en ikke kunne utelukke var relatert til dårlig inneklima ved skolen. Noen av de syke barna er borte fra skolen i lang tid, og taper både skolegang og sosiale aktiviteter. Skoleledelsen informerer også om flere lærere som har plager, og flere som har valgt å slutte på grunn av helseplager knyttet til dårlig inneklima ved skolen. Med undersøkelsen ønsker vi å kartlegge hvor omfattende helseplagene til barna er, hvilke symptomer barna har, hyppigheten av disse samt hvor stort fravær helseplagene medfører. FAU har vært i dialog med skolehelsetjenesten ved utarbeidelsen av kartleggingsskjemaet. Symptomene som er listet i skjemaet, er i følge skolehelsetjenesten symptomer som kan oppstå ved eksponering av dårlig inneklima. 3

2. Kartleggingsskjemaet Eventuelle helseplager som kan knyttes til dårlig inneklima ved Landås skole Landås skole har store inneklimaproblemer og mange av skolebarna merker dette på kroppen. Symptomer på dårlig innklima kan arte seg på ulikt vis hos barna, noen viser ingen plager nå, andre har noen få plager, mens enkelte barn har store og mange plager som fører til mye fravær. FAU synes det er ille at skolebarna ved Landås skole skal slite med helseplager på grunn av dårlig inneklima. For å synliggjøre ovenfor skoleledelsen, Helsevernetaten, Bergen kommune og politikerne ønsker vi nå å gjennomføre en spørreundersøkelse der vi ber foreldre/foresatte om hjelp. Spørreskjemaet kan fylles ut under og leveres tilbake til skolen eller hvis dere har anledning til det, levere elektronisk på skolens hjemmeside under menyvalget spørreundersøkelse 2011. Svarfrist: 16. mars 2011 Vi gjør oppmerksom på at alle svarene er uten personopplysninger, men for å kartlegge om noen av klasserommene synes å være dårlige enn andre, ønsker vi opplysninger om klasse. Barnet går i klasse... Vi ønsker svar på om barnet har hatt noen av symptomene listet nedenfor, uavhengig av om det førte til fravær eller ei. Hvis fravær: Hvor mange dager vil du anslå eleven var borte fra skolen (totalt alle skoleår) på grunn av helseplagene listet nedenfor : 4

3. Gjennomføring av undersøkelsen Kartleggingsskjemaet ble sendt som ranselpost til alle klasser på alle trinn, med svarfrist 16. mars 2011. Vi har fått tilbakemelding om at det kun var én klasse hvor skjemaene ikke ble distribuert. 240 av 368 elever har svart, noe som gir en svarprosent på ca 65. Innkomne svar er talt både manuelt og er statistisk behandlet. I det statistiske arbeidet har FAU fått bistand fra en statistiker. FAU ønsker å presisere at denne rapporten ikke er en vitenskapelig rapport verken medisinsk eller på annen faglig måte. Den er foretatt av FAU, med faglige innspill fra skolehelsetjenesten til selve utformingen av skjemaet. Vi mener likevel at rapporten kan gi indikasjoner på utfordringer ved Landås skole som vi på vegne av våre barn og fortvilte foreldre ønsker å sette et søkelys på. 5

4. Presentasjon av funn Søylediagram 1 alle symptomer, prosentfordeling: Som vi kan se av denne tabellen har elevene som har svart på undersøkelsen mange ulike helseplager enten daglig eller 1-2 ganger i uken. Det er urovekkende av flere grunner. For det første er det hyppigheten: Vi synes det er bekymringsfullt at så mange barn rapporterer om plager daglig eller 1 2 ganger i uken. Det vurderes ikke som vanlig eller normalt at et barn 6

er plaget med en kropp som tydelig gir beskjed om smerter og plager. For det andre er det omfanget av helseplagene: Vi synes det er påfallende at hele spekteret av plager fra rennende øyne, kvalme, svimmelhet, magesmerter osv til hodepine, som den desidert mest hyppige plagen, forekommer hos så mange barn daglig eller 1 2 ganger i uken. Som vi ser av tabellen er det noen symptomer som skiller seg ut: 1. 21,6 % rapporterer om hodepine 2. 19,5 % rapporterer om vondt i magen 3. 12,4 % rapporterer om nedsatt appetitt 4. 12,0 % rapporterer om slapphet og sykdomsfølelse i kroppen Denne prosentandelen er altså fra den gruppen elever som opplever disse symptomene daglig eller en til to ganger i uken. Det vil si det samme som at over hver 5. elev på Landås skole har hodepine daglig eller 1-2 ganger i uken av dem som har svart. Det er verdt å merke seg at skjemaet som disse dataene er hentet fra spør om helseplager som kan knyttes til dårlig inneklima ved Landås skole. En kan dermed anta at helseplagene som det er krysset av for ikke er knyttet til ordinær sykdom. 7

Søylediagram 2 de vanligste symptomene fordelt på klassetrinn: Vondt i hodet, vondt i magen, nedsatt appetitt samt slapphet og sykdomsfølelse i kroppen er de helseplagene som flest er rapporterer om og med en hyppighet på enten daglig eller 1-2 ganger i uken. Vondt i hodet, vondt i magen, slapphet og sykdomsfølelse i kroppen er klare indikatorer på helseplager. Dette er symptomer som åpenbart berører barnet, som barnet tydelig gir uttrykk for til sine omgivelser og som gjerne også fører til fravær. Nedsatt appetitt fører i de fleste tilfeller ikke til fravær alene og er ikke tatt med i de tre søylene i tabell 2. Hodepine er et hyppig symptom og fra 3. klasse øker det til over 30% daglig eller 1-2 ganger i uken på 7. trinn. 8

Vondt i magen fordeler seg nokså jevnt på trinnene med en topp i 2. klasse og en bunn i 7. klasse. Slapphet og sykdomsfølelse i kroppen opptrer både på 1. og 2. trinn, men etter en lav score i 3. trinn er helseplagen økende på 4. og 5. trinn med en topp på 6. trinn med over 20% som opplever dette enten daglig eller 1-2 ganger pr uke. 5. Oversikt over fravær I kartleggingsskjemaet presentert ovenfor, ble det spurt etter hvor mye fravær eleven har hatt på bakgrunn av plager som kan relateres til inneklimaet. Kun 110 av 240 elever (ca 47%) har gitt tilbakemelding om fravær. Av disse 110 svarer: 39.0% at de ikke har hatt fravær 40.0% svarer at de har hatt 1-14 dagers fravær 11.8% svarer at de har hatt 15-31 dagers fravær 4.6% svarer at de har hatt 32 90 dagers fravær 4.6% svarer at de har hatt mer enn 90 dagers fravær Svarskjemaene viser veldig stort fravær for enkelte elever. Fra 5. klasse øker sykefraværet betraktelig: Flere rapporterer om 20-30 dagers sykefravær, og de hardest rammede rapporterer om sykefravær fra 100-180 dager. 6. Oppsummering Som en refleksjon rundt disse resultatene, og i et forsøk på å se hvilke typer helseplager som kan settes i sammenheng med dårlig inneklima, mener vi å se en tendens i materialet. For hodepine øker problemet i all hovedsak etter hvert som elevene blir eldre fra under 10% i 2. klasse til over 30% i 7. klasse. Vondt i magen ligger på ca 20% for alle trinn. En jevn høy 9

forekomst. Slapphet og sykdomsfølelse i kroppen har en betydelig økning fra 4. trinn til nær 25% på 6. trinn. Vi stiller oss spørsmålet om elevene kan være utsatt for ulike typer av dårlig inneklima hvor noe gir umiddelbare plager som f. eks hodepine (blant annet på grunn av for høyt CO2 nivå) mens andre typer av dårlig inneklima (for eksempel fukt og sopp) kan gi andre typer av helseplager hvor symptomene kommer gradvis og forverres over tid, for eksempel med slapphet og sykdomsfølelse i kroppen. Vi stiller oss også spørsmålet om elever, etter å ha vært eksponert for fukt og ev sopp i E og F blokken gjennom ett eller flere år og som senere er flyttet til klasserom uten fuktproblematikk, kan bli syke da de har enkelttimer i disse områdene på skolen. Kroppen blir trigget og sykdomsutbrudd skjer på nytt. Dette kan kanskje forklare hvorfor vi ser en økning i antall elever som rapporterer om slapphet og sykdomsfølelse i kroppen etter 4. trinn. For andres del kan det være at eksponering av dårlig inneklima har gitt dem store helseplager, og som for enkelte gir langvarig sykefravær umiddelbart eller senere, se oversikt over sykefravær. Resultatene viser helt klart en entydig tendens: Svært mange av elevene ved Landås skole har helseplager og de forverres spesielt etter 4. trinn. 10