Modellering av teknisk framgang målt ved prosentvis vekst i produktivitetsnivå, produktfunksjonen for vekst i produkttivitet målt ved veksraten.

Like dokumenter
Høst Foreleser Finn R Førsund. Oppsummering ECON 2915

ECON 2915 forelesning 5 (av 13) Teknologi. Teknologi. Mandag 17.september, 2012

ECON 2915 forelesning 5. Teknologi. Teknologi. Fredag 27.september

ECON 2915 forelesning 13. Oppsummering. Oppsummering. Fredag 22.november

ECON 2915 forelesning 2 (av 13) Kapital som produksjonsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Mandag 27.august, 2012

Solow-modellen - et tilleggsnotat i ECON2915

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

ECON 2915 forelesning 2. Kapital som innsatsfaktor. Solow-modellen. Solowmodellen. Fredag 30.august, 2013

Fredag 13.september, 2013

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Litt om endogen vekstteori

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Mandag 10.september, 2012

Utsatt eksamen ECON2915

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Og en repetisjon av bl.a. Solow-modellen.

Solow-modellen. Kapittel 19, november 2015

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

BNP per innbygger 1960

A-besvarelse i ECON2915, Høstsemesteret 2012

Eksamensoppgaven. ECON 2910: Vekst og utvikling høst 2003 Gjenngitt av: Magdalena Nowakowska

Forelesning 10 Kapittel 3.2, Bævre og Vislie (2007): Næringsstruktur, internasjonal handel og vekst

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON august 2017

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Effektivitet. ECON 2915 forelesning 6. Fredag 4. oktober

4. Forelesning. ECON 2915

Kapittel 3. Produksjon og tilbud. Forelesning ECON januar 2017

Kapittel 8. Inntekter og kostnader. Løsninger

Produksjon og tilbud. 2. forelesning ECON 1310 Del 1 (del 2 om Etterspørsel, investering og konsum) 28. januar 2015

Cobb - Douglas funksjonen ( ), Kut Wicksell, 1893, doktoravhandling,

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Repetisjon av hovedpunkter i neoklassisk vekstteori

Mandag 20.august, 2012

Forelesning 1. Fredag 23.august, ECON 2915 Vekst og næringsstruktur. Forelesning 1. Innledning til økonomisk vekst. Et rammeverk for analysen.

Forelesning 1 Joachim Thøgersen

Obligatorisk øvelsesoppgave ECON 3610/4610 HØST 2007 (Begge oppgaver bør fortrinnsvis besvares individuell besvarelse.)

ECON Produksjon og tilbud

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

Homogenitet av grad 1; makro og lang sikt, rollen til frikonkurranse

Humankapital og økonomisk vekst

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Forelesning 5

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Solow-modellen

Løsningsveiledning og kommentarer til obligatorisk semesteroppgave, Høst 2006, ECON 2915-Vekst og næringsstruktur

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2011

Faktor - en eksamensavis utgitt av ECONnect

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF ECONOMICS

Handel viktigste samkvem mellom land, kilde til velstand, fisk fra Lofoten, Hansatiden, olje og gass

TIØ 4258 TEKNOLOGILEDELSE EINAR BELSOM 2013

Veiledning oppgave 2 kap. 2 (seminaruke 36)

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2012

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2017

Oppsummering matematikkdel ECON 2200

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2015

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Ricardos modell (1817)

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

Løsningsforslag seminar 1

Forelesningsnotater ECON 2910 VEKST OG UTVIKLING, HØST Naturressurser og økonomisk vekst

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

Oppsummering av vekstdel ECON 2915

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

ECON3610 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk. Om kurset

1310 høsten 2010 Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave

Del 2: Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor. 4. Forelesning ECON

Enkel matematikk for økonomer. Del 1 nødvendig bakgrunn. Parenteser og brøker

Del 1: Arbeidsmarked og likevektsledighet. 8. Forelesning ECON

Arbeidskraftbegrensning med helning = - alternativkostnaden av tøy målt i enheter mat. Mengde tøy

Kapittel 4 Kostnader og inntekter kompendium

Internasjonal økonomi

Forelesning, ECON 1310:

NÆRINGSSTRUKTUR I EN LITEN, ÅPEN ØKONOMI

(1) Etterspørsel, tilbud og markedskrysset (S & W kapittel 4, RH 2.3) (2) Produsenters profittmaksimerende tilpasning ( S & W kapittel 8, RH 3.

Forelesning ECON Notatet dekker ikke fullstendig det som ble gjennomgått på forelesningen.

Oppsummering matematikkdel

Sensorveiledning ordinær eksamen Econ 3610/4610, Høst 2014

Utsikter for norsk økonomi

Institutt for økonomi og administrasjon

Fasit til øvelsesoppgave 1 ECON 1310 høsten 2005

Samling 9-3: Nyere vekstmodeller og vekstfeller. Formål oversikt - humankapital og endogen vekst eksempler på manglende vekst

Befolkningsvekst. Nico Keilman. Demografi grunnemne ECON 1710 Høst 2013

ECON 2915 forelesning 9. Fredag 18. oktober

Forelesning # 5 i ECON 1310:

Forelesning 8, ECON 1310:

Forskningens betydning for det norske næringsliv

verdsetting av denne produksjonsøkningen i enheter av gode 1.

differensiallikninger-oppsummering

R&D, Industry Dynamics, and Public Policy. Delprosjekter og foreløpige resultater Espen R. Moen Handelshøyskolen BI

Hva er samfunnsøkonomisk effektivitet?

Forelesning 18 SOS1002

4. Forelesning. Keynes-modell Åpen økonomi, offentlig og privat sektor

INEC1800 ØKONOMI, FINANS OG REGNSKAP EINAR BELSOM

S2 kapittel 3 Derivasjon Løsninger til kapitteltesten i læreboka

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT. Sensorveiledning obligatorisk øvelsesoppgave ECON 1310, h15

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Transkript:

1 Forelesning 5 Chapter 8: The role of tehnology in growth Skaping av ny teknologi, nye produkter Vekstregnskapet y k (1 ) h y k h Data viser at bidraget fra produktivitetssvekst har vært betydelig. Teknologigap mellom land som forklaring på ulikheter i levestandard Skaping av ny teknologi krever ressurser. ntall forskere, under 1% Utgifter: 3% av BNP Patentenes rolle, dilemmaet med insentiver versus nytte av oppfinnelse, Overføring av teknologi Eksterne effekter ved teknologiutvikling, IT, internett. Ekskludering, kollektive goder, eksklusivitet i bruk, rivalisering Hva bestemmer satsing på F&U Kreativ destruksjon, Shumpeter Modell ett land Bare arbeidskraft som innsatsfaktor, ikke kapital ndel i F&U (1 ) Produktfunksjonen (1 ) Intensiv-form (per arbeider) y (1 ) Modellering av teknisk framgang målt ved prosentvis vekst i produktivitetsnivå, produktfunksjonen for vekst i produkttivitet målt ved veksraten.

2 1 Koeffisienten μ er en fabrikasjonskoeffisient (inputkoeffisient) og viser antall F&U - arbeidere som trengs per enhet teknisk framgang målt i prosentpoeng / Teknisk framgang utrykt ved totalt antall arbeidere Vekst; ta logaritmen på begge sider i produktfunksjonen y (1 ) først ln y ln ln(1 ) Endring over tid, y og funksjoner av tiden, konstant fordeling av arbeidskraft, konstant arbeidskraft y y Produksjon per arbeider vokser med samme rate som teknologiutviklingen. Innsetting for teknologiutvikling y y Hvis andelen som arbeider med F&U øker, så øker vekstraten i y. Veksten sterkere hvis effektiviteten i F&U produksjonen øker (lavere μ) Hva skjer hvis andelen får et skift på et gitt tidspunkt: Vekstraten får et skift til høyere verdi for både teknologi og produksjon per apita Figur 8.1a for vekstrate i over tid (ogaritmisk skala) Figur 8.1b for y over tid:

3 Den andre effekten på y: fra produktfunksjonen ser vi at en større vil redusere y Produktfunksjonen for F&U har vekstraten for selv som produkt, mens produktfunksjonen for produksjonen har y som produkt. En økning i arbeidskraft i F&U gir en permanent økning i vekstraten for produksjonen I Solow-modellen gir en økning i investeringsraten høyere vekst midlertidig, men endre i steady state med null vekst (men med høyere y NB! Ikke det samme for forbruk per apita, må her se på golden rule) Befolkningsstørrelse () og vekst i F&U: Vekstraten vokser i Men dette holder ikke i praksis, må få med at teknologiutvikling krysser landegrenser, betydningen av overføring av teknologi fra ett land til et annet En to-lands modell and 1: innovatør, teknologi-leder and 2: imitator, teknologifølger Forenkling: begge land samme befolkning, men forskjellige produktivitetsnivåer (teknologinivåer) og andeler folk i F&U sektoren y1 1(1, 1) y (1 ) 2 2, 2 Forutsetninger: Teknologi-leder 1 (i for innovasjon) høyere produktivitetsnivå enn teknologi-følger 2 ( for opying), 1 > 2 Høyere andel folk i F&U sektoren i teknologileder enn i teknologifølger, 1, 2 Vekstrater 1, 1 1 1 i 2, 2, 2 2 1 2 Input koeffisient i teknologileder i og teknologifølger Kostnad for kopiering avhengig av teknologigapet 1 / 2, i

4, 1 ( ) 0 2 Kostnadene synker dess større teknologigap Figur 8.2 inn her For 1 = 2 så blir i, når 2 går mot null så går mot null Steady state i modellen: produktivitetsnivået vokser med samme rate i begge land 1, 1 2, 2 1 i 2 Steady state krever en bestemt verdi av kopieringskostnader8(endogen variabel), 1, 2, 2 i, 1 Figur 8.3 inn her i Steady state betyr også at y vokser med samme rate i begge land Har teknologiolederen det nødvendigvis bedre enn teknologifølgeren? nei Teknologilederen må bruke mer ressurser til F&U, men har en mer produktiv teknologi Hva skjer ved endringer i andelen folk i F&U Skift i kurven for teknologivekst hos teknologifølgeren Figur 8.4 inn her

5 Ved positivt skift i andelen hos teknologifølgeren blir det et skift oppover i kurven for vekstraten i teknologien i land 2, følgeren, ny steady state innebærer at teknologigapet minker, samme vekstrater som før i steady state. Output per arbeider stiger i steady state hos teknologifølgeren, reduseres initialt absolutt, men så høyere vekstrate i en overgangsperiode Barrierer mot teknologioverføring Ny teknologi og produksjonsteknikk hos ledere og følger Uniformt skift versus skift avhengig av kapital per arbeider Figur 8.6 Figur 8.7 Embodied tehnology, årganseffekter, utskiftning tar tid, leapfrogging, mobiltelefon, bredbånd Teknisk framgang i Solow- modellen K 1 Hvordan spesifisere veksten i 11 / 1 e e Produktfunksjonen K e K K ( e) 1 1 1 1 Kan nå gå fram på gammel måte, men regne arbeidskraft i effektivitetsenheter, og på intensivform utrykkes variable per effektivitetsenhet, og ikke per arbeider. K e y ( ) ( ) k e e e 1 Endring av k over tid: K/e Ke ( eek ) K ek K k d ( ) K e k k k e e 2 dt e e e e e Vi har utviklingen i K

6 K K K yk e Innsetting når vi forutsetter konstant arbeidsstokk K e e e k k yk k k ( ) k e e e e Steady state e k 0 k ( ) k k e e e 1/1- Produksjon per arbeider i effektivitetsenheter er konstant i steady state, men total produksjon vokser y e ln y ln lne ogaritmisk derivasjon mhp t y e e (konstant, y i stasjonærtilstanden) y e e Tilbake til opprinnelig -mål 1 e (1 ) lne ln e e 1 (1 ) e e 1 1 1