I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I vignett I å I I 2 NHO-magasiNet 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I vignett I å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 3

I intro I Kunnskap for livet Av NHOs president Kristin Skogen Lund I denne utgaven av NHO-Magasinet setter vi et særlig søkelys på ungdom og kompetanse. Skolen er bedriftenes viktigste leverandør derfor er NHO engasjert i alle sider ved utdanningspolitikken. Utdanning er investering med mange tiårs perspektiv. Det er vanskelig å forutsi arbeidslivets kompetansebehov om 30 år. Men det vi vet, er at teknologi blir en stadig viktigere del av all virksomhet. De siste tiårene har vi dessverre sett en motsatt utvikling gjennom hele utdanningssystemet: Realfagene taper terreng. Det kan koste oss dyrt i fremtiden. Vi i NHO er bekymret for de altfor mange unge som ikke finner plass i verken utdanning eller arbeidsliv. De som faller tidlig ut av jobb, eller som aldri kommer inn i arbeid, har ofte et fellestrekk: Lav eller ingen utdanning. Derfor er det svært betenkelig at andelen unge som ikke fullfører videregående skole ser ut til å ligge stabilt høyt, rundt 30 prosent. Bedriftene tar sin del av ansvaret for opplæringen. Hvert år tar blant annet norske virksomheter opp 15 000 unge som lærlinger. Men verken NHO eller noen andre kan vedta arbeidsplasser. Bedriftene ansetter folk for å utføre nødvendige arbeidsoppgaver. Derfor er det viktig å utvikle samarbeidet mellom myndigheter og virksomheter, og med de unge selv som aktive deltakere. NHO ønsker at elever og studenter skal se på næringslivet som en spennende karrierevei og ha kunnskap om entreprenørskap. NHO har derfor tatt initiativ til Ungt Entreprenørskap. Vi ser at når unge mennesker får muligheten, så griper de den begjærlig. Læringen som skjer gjennom ungdomsbedrifter og studentbedrifter er uvurderlig og gir en enestående praktisk erfaring med arbeidslivet. Elever og studenter sprudler over av nyskaping og kreativitet. Et bedre samarbeid mellom næringsliv og skole er derfor avgjørende viktig for fremtidig verdiskaping, inkludering og velferdssamfunn. FOtO: BerIt roald, SCaNPIX Elevene i klasse 10c på Majorstuen skole vet at utdanning er viktig. Hvilken vei vil de velge? Les mer side 16 4 I NHO-magasiNet I 02.2012

INNhold 12 ansvarlig utgiver: næringslivets hovedorganisasjon (nho) 06 UngE gründere Det ligger mye kreativitet og arbeid bak en ungdomsbedrift. 08 EngaSjErt frisør bibbi engø har hjulpet utallige lærlinger frem til svennebrev. 10 HiMMElSk lyd Jan ryde er en mer enn gjennomsnittlig musikalsk bedriftsleder. 16 UngdoM og kompetanse riktig utdanning har aldri vært viktigere. 24 alternativ rute Møt snekker Tony som ble ingeniør via Y-veien. 26 veiarbeideren Det er ingen spøk å være tungtransportsjåfør på norske veier. 30 rettferdig Skatt? Ti spørsmål og svar om formuesskatten. 33 trenger du noen? heidi Wang trengte hjelp hun ikke fant. Da startet hun noen as. Design og produksjon: redink / ingunn solli art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: siri Wulfsberg tekst: ingunn solli, birger baug, hanne askbo og sissel fornes Forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen Foto: hans fredrik asbjørnsen, ellen Jarli (s. 6, 7 og 8) ole Walther Jacobsen (s.9) illustrasjon: hanne berkaak, byhands Opplag: 550000 trykk: aller trykk annonsesalg: hs Media as, tlf.: 62 94 10 30 NHOs redaksjon: anniken Tømte, Unni skjelnes, alf Åge lønne, Kåre Verpe, sverre Molandsveen, bjarne sørhus og Unni bøkestad Redaksjonen avsluttet 6.08.2012 Prosjektleder: Unni skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: 23 08 83 51 For abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: 23 08 81 20 Se også nhomagasinet.nho.no Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka 21000 medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. NHO.NO På mobilen! Søk etter «QR reader» i AppStore eller Play på mobilen, last ned gratis QR-leser og skann koderuten. issn 1891-0599 I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 5

I Nhoaktuelt I Smaker på næringslivet setetrekk som holder mopedisten varm, en smart skibærer og et filter som holder sluket fritt for hår. Kreativiteten er stor når elever i videregående skole starter ungdomsbedrift. Gjennom et helt skoleår har elevene etablert og drevet en bedrift med læreren som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. For elevene er det en erfaring for livet, for samfunnet en viktig investering i fremtidig verdiskaping og gründerånd. Kalde rumper. Vi har vokst veldig, synes jeg. Når du starter ungdomsbedrift, må du utfordre deg selv hele tiden. Det sier Marte Teien, daglig leder i ungdomsbedriften Mopedistene, som hun har startet sammen med klassevenninnene Nanna Hoberg og Silje Makuch. De tre sprudlende jentene tar programfaget markedsføring på Halden videregående skole, og har funnet opp et setetrekk mot kalde og våte rumper. Vi satte oss ned og tenkte «Hva trenger vi i hverdagen?». Og siden vi alle tre bruker moped til skolen hver dag, kom ideen til et setetrekk som er vanntett og hjelper unge mopedister å holde varmen gjennom hele sesongen. Varmen kommer enten fra en varmepad som ligger inni trekket, eller fra et isolerende saueskinn, sier Teien. Jentene har vært opptatt av kvalitet hele veien trekket lages av båtkalesje og sys lokalt hos Jørns Kalesje i Halden. Vi er jo litt jålete, da. Så det var viktig at det ble fint, ler Marte Teien. Gründerånd. Hvert skoleår avsluttes med NM for ungdomsbedrifter fra hele landet. Mopedistene fikk i år prisen for beste utstilling, men selve hovedprisen Årets ungdomsbedrift gikk til Frii UB. Og der er gründerånden vekket. Det å bygge et nettverk i det lokale næringslivet har vært en veldig nyttig erfaring. Og så har vi lært mye om samarbeid, sier daglig leder i Frii UB, Bjørn Sondre Saltvik. Ungdomsbedriften fra Nøtterøy videregående skole tilbyr et produkt som gjør at lyd kan overføres trådløst til høyttaler. 6 I NHO-magasiNet I 02.2012 Gir mersmak. En positiv erfaring med å starte bedrift kan i neste omgang påvirke valg av utdanning og karrierevei, tror den unge gründeren. Jeg synes det virker spennende å drive bedrift og hadde lyst til å starte opp noe. Det ga en anledning til å jobbe med noe jeg allerede var interessert i, og med litt frie tøyler, forklarer Saltvik. Han får følge av Nanna Hoberg i Mopedistene UB. Det å drive bedrift har gitt mersmak, ja. Nå har vi fått et innblikk i hvordan verden der ute egentlig fungerer. Én ting er å få en god idé, men det å få produktet på markedet, få det solgt ja, det er noe helt annet. Jeg har sett hvor viktig markedsføringen er, sier hun. En viktig skole. Dette er som musikk i ørene til seniorrådgiver Tor Erik Groeng i NHO. Vi vet at etablererfrekvensen dobles hos dem som har startet ungdomsbedrift. Det er viktig at ungdom tør og kan og vet hvordan de skal gå i gang. Vi må huske at en betydelig del av fremtidens arbeids- og næringsliv består av bedrifter som ikke eksisterer i dag, poengterer han. Groeng mener Ungdomsbedrift gir reell og viktig læring. De kommer ikke nærmere en virkelig bedrift enn dette. De må lære seg alt fra salg og markedsføring til regnskap. Unge mennesker med erfaring fra ungdomsbedrift har et kjempefortrinn, sier han. Til EM. For gründerne fra Nøtterøy lå motivasjonen for å starte bedrift dels i prosessen og dels i produktet. Hva som har vært høydepunktet? En kombinasjon av å se at vi lyktes med å etablere bedriften og å vinne Norges beste ungdomsbedrift. Nå som vi skal delta i EM for ungdomsbedrifter i Bucuresti, kan det bli et nytt høydepunkt, sier Bjørn Sondre Saltvik i Frii UB. gjengen bak årets beste ungdomsbedrift, frii Ub. andre eksempler fra Nm I ungdomsbedrift godt grep ub: godt grep tilbyr en skibærer som gjør det enklere å håndtere skiutstyret ditt. Dette er en kompakt bæreløsning som enkelt klikkes på slalåm-, twin-tip- og langrennsskiene dine. klin ub: easyclean er et miljøvennlig filter som man enkelt fester i sluket på dusjen. hår og smuss blir samlet i filteret, mens vannet renner rett igjennom. filteret kastes når det er fullt. type it ub: type it skriver artikler for etablerte bedrifter, der målet er å fenge ungdom og å vise at journalistikk er kult. easy living ub: easy living har utviklet ideen om en søppelpresse som klemmer sammen avfallet og gir mer kapasitet til søppeldunkene. Camerat ub: Camerat tilbyr filming, redigering og brenning av film på DVD, samt overføring av film fra kassetter til digitale filer. bedriften lager alt fra idé til ferdig produkt, og filmer arrangementer. les mer på nhomagasinet.nho.no I annonsebilag fra Nho I

I Nhoaktuelt I «Det å drive bedrift har gitt mersmak, ja. Nå har vi fått et innblikk i hvordan verden der ute egentlig fungerer.» Nanna Hoberg i mopedistene ub Marte Teien (t.v) og nanna hoberg er to av de tre jentene i Mopedistene Ub. setetrekket holder deg tørr, mens den hjerteformede paden holder deg varm. ungdomsbedrifter (ub) ub er et tilbud til elever i videregående skole, der de får starte, drive og avvikle en bedrift i løpet av et skoleår. hvert år driver cirka 11 000 elever i videregående skole ungdomsbedrift. rundt 80 ungdomsbedrifter deltar på nm, og vinneren går videre til em. Ub er et program fra organisasjonen Ungt entreprenørskap, der nho er initiativtaker. forskning viser at elever som har drevet Ungdomsbedrift har 50 prosent høyere etableringsrate enn øvrige elever i samme aldersgruppe. NHO er initiativtaker til ungt entreprenørskap (ue). Formålet med ue er blant annet å: gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og innovasjon. gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet. styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene. inspirere til fremtidig verdiskaping. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 7

I Nhoaktuelt I bibbi engø har hjulpet mange lærlinger frem til fagbrev. her flankeres hun av lærlingene ravn eri og Kristina eriksen. Hårreisende engasjert Å være lærebedrift er ikke bare en god måte å rekruttere på, det er også å ta samfunnsansvar, mener bibbi engø, som har ført 35 frisørlærlinger til svennebrev. nå er hun belønnet med nhos fagopplæringspris. Bibbi Engø har brent for fagopplæring helt siden hun startet sin første frisørsalong i Tønsberg i 1977. I dag har Bibbis Frisør fire salonger i Vestfold, med til sammen 39 ansatte og åtte lærlinger. Mange av de ansatte er tidligere lærlinger. Min lønn er når lærlingene består og velger å bli i bedriften. Mange av våre ledere startet her som lærlinger, sier Engø. Hun legger imidlertid ikke skjul på at det er krevende å være lærebedrift. Det er knallhardt, og vi kjenner på ansvaret. Det handler både om næringens fremtid og om å gi den enkelte lærling kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan leve av dette, poengterer hun. En viktig innsats. Bibbi Engø oppfordrer flere bedriftseiere til å gjøre en innsats for fagopplæringen i sin næring. Kunnskapsdeling og fagopplæring er samfunnsansvar, mener hun. Jeg tror mange bedriftseiere glemmer at de har mye å lære bort. En del kvier seg kanskje for å ta ansvaret, både det økonomiske, men også den faglige og personlige oppfølgingen av unge mennesker, sier hun. Den engasjerte grunnleggeren etterlyser derfor mer motiverende veiledning, slik at flere bedrifter tilbyr lærlingplasser. Bibbis Frisør er i tillegg IA-bedrift og har også lærlinger med særskilte behov på fleksible læreløp. Tett oppfølging. Bibbi Engøs store engasjement ble tidligere i år premiert med NHOs Fagopplæringspris. Juryen har særlig merket seg at lærlingene får tett oppfølging. Engø håper lærlingene synes de har vært på en streng, men god opplæringsplass. Jeg er opptatt av å være tydelig, og følger med lærlingene som en furie. Etter endt læretid så håper jeg de synes de har fått god opplæring og at de kjente at jeg er en som ikke svikter dem. For det gjør jeg ikke. «Jeg tror mange bedriftseiere glemmer at de har mye å lære bort.» bibbi engø Fakta NHOs Fagopplæringspris er en nyetablert pris som skal fremme fag- og yrkesopplæringen gjennom anerkjennelse og positiv synliggjøring av gode lærebedrifter. 8 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I Nhoaktuelt I gratis Magasin? NHO12 FOr samfunnsengasje NHO-magasiNet nummer 01.2012 rte mennesker tema er alle gode kreftstore norge gjennomgår for endringer. er vi rigget fremtidens utfordringer? el Suksess med søpp går asker-bedriften som sine egne veier kronekurs(et) alt du trenger å vite l gull gjorde ulelullvti areprodusent Norges siste stor stupet. var en hårsbredd fra eim. + en Solh Så kom janne vang NHO11 Trenger mer tysk Mann for sin kokkekniv nt Kommunene som forsva Møt kvinnen bak blafre hvitt næringsliv En skikkelig ålreit sau I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNe t FOr samfunnseng asjerte mennesker nummer 02.2011 husker du forsidesauen på forrige utgave av nho-magasinet? hun er nå døpt Ullinor og adoptert av Janusfabrikken. I januar stilte sauen opp som fotomodell på forsiden av NHO-Magasinet sammen med Janusfabrikkens konserndirektør, Janne Vangen Solheim. Stor var derfor Solheims bestyrtelse da hun fikk vite at sauen skulle bli fårikål. Det er selvfølgelig naturlig at sauer blir slaktet, men jeg klarte ikke å finne ro med at Ullinor, som var så flink under fotoseansen, skulle gå den veien, sier Janne Vangen Sol- Nyhet! NHO NettsamFuNN NHO lanserer denne høsten en ny nettbasert møteplass for alle de 520 000 ansatte i nhos medlemsbedrifter. i nho nettsamfunn kan de få svar fra nhos fageksperter og dele erfaringer med andre i sitt fagfelt. nho tar dermed steget over i en ny form for medlemskommunikasjon. nho nettsamfunn blir et lukket diskusjonsforum eksklusivt for nhos medlemmer. Men nho nettsamfunn retter seg bare mot den delen av livet som dreier seg om jobben, sier nho-direktør elisabeth evjen. hun tror svært mange vil ha nytte av nettsamfunnet. norge er et land med små bedrifter, og mange er alene om sitt fagfelt på arbeidsplassen. Derfor trenger de et nettverk og noen som kan gi rask respons når det er noe de lurer på, sier evjen. I annonsebilag fra Nho I heim med et smil. Nå er fabrikken den stolte eier av en sau. Hun lever på gården til en av våre ansatte. Vi har hørt rykter om at hun skal settes i avl. Kanskje jeg blir «mormor», sier Solheim fornøyd. Nå er det ikke noe nytt at Janusfabrikken har dyr i kosten. Fra før har virksomheten sin egen huskatt. Janusfabrikken er en av Europas ledende produsenter av undertøy, og er spesielt kjent for kløfrie ullklær til barn og voksne. nyklekte gründere tema på date med næringslivet gutta bak ungdomsbedriften gjennestad group Ub har funnet opp eggstokken på nytt. Dersom kommunene skal klare å løse alle sine oppgaver, må de bli bedre kjent med bedriftene + kvinner i olje fra vaskehjelp til SjEf på besøk HoS fru paulsen bussjåfører MEd fartstid SUkSESSEn på SUnnMørE I annonsebilag fra nho I bestill på SMS: nho <navn og adresse> til 2440 eller ring oss på 23 08 81 20. Du kan også sende e-post til nhomagasinet@nho.no NHO-Magasinet er gratis og gis ut to ganger per år.* * Gjelder kun innenlandske abonnenter. MEr på NETT NHO-magasinet finnes også på nett. les artikler, kommenter og tips redaksjonen på nhomagasinet.nho.no NHO-magasinet på mobilen! Søk etter «QR reader» i AppStore eller Play på mobilen, last ned gratis QR-leser og skann koderuten. I 02.2012 NHO-magasiNet 9

I medlem i FOkus I orgelbygging krever en ekstrem kontroll med detaljer. orgelet i det nye konserthuset i stavanger består for eksempel av 65 000 komponenter og 4554 piper fra 2 centimeter til 10,3 meter. orgelet i oslo Domkirke, som Jan ryde her tar en sjekk på, ligger ikke langt etter i antall deler. 10 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

Piperøkteren Nesten hundre norske kirker kan takke sin skaper for at denne finnen aldri lærte å skrive ordentlig.» I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 11

I medlem i FOkus I «Banken sa rett ut at jeg måtte være gal som ville starte orgelbyggeri i Norge.» Jan ryde Danske aksel Christensen ble rekruttert mens han var på motorsykkelferie i norge og våget seg innom sin gamle kollega, Jan ryde. ansettelsen sluttet på et vis ringen, siden aksel er sønn av orgelbygger bruno Christensen, rydes første danske arbeidsgiver. orgelbygging krever nært samarbeid mellom ulike faggrupper, som her mellom møbelsnekker hans oddvar larsen og orgelbygger aksel Christensen. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg flyttet fra Danmark. Dette er en fin gjeng, sier Christensen. Som 16-åring syntes Jan Ryde at orgelmusikk var så stygt at han ikke fattet hvordan noen kunne finne på å spille noe slikt. Selv foretrakk han friluftsliv, om han da ikke sang eller trakterte fløyte og piano i sitt svært musikalske hjem. Gutten visste med andre ord godt hva både musikk og instrumenter var, og mente å ha solid bakgrunn for egne meninger. Så kom den, åpenbaringen. Året var 1967, stedet var Pedersöre i Finland, orgelet var dansk og musikken slett ikke så ille som han hadde opplevd den tidligere. Men det var da stykket var ferdigspilt og organisten åpnet dørene for ham inn til det aller helligste, til pipene, til de nøye utvalgte tresortene, til de utsøkte små detaljene, at han opplevde det. Kallet. Det var så uendelig vakkert. Jeg husker det som om det skulle ha vært i går. Og vi tror ham. Det er nesten så vi fortsatt kan ane en fuktig dråpe langt der inne i de blå øynene til herr Ryde, tross det halve hundreåret som er gått. Men før denne skjellsettende opplevelsen så ikke alt like lyst ut. Jans far hadde allerede gitt beskjed om at det aldri kom til å bli universitetet på den gutten. Det skyldtes ikke at far var slem eller sønnen uintelligent, det var rett og slett fordi Jan led av dysleksi. Så når far avviste videre utdanning var det ikke av manglende tro på sin sønn, bare en fastslåing av at det nok fantes andre fremtidsutsikter for Jan. Lytt til deg selv og følg hjertet, sa far. Og det var vel til slutt det jeg gjorde, forteller Ryde. «Lytt til deg selv og følg hjertet, sa far. Og det var vel til slutt det jeg gjorde.» Jan ryde Ordbok hele sommerferien. Men først prøvde han alvorlig å gjøre noe med sine sviktende forutsetninger. Han husker for eksempel sommerferien da han var 13. Fra han sluttet på skolen og helt frem til den startet igjen, leste han ordboka fra a til z, i seks-sju timer hver eneste dag. Det var veldig bra for å trene opp hukommelsen, men gjorde ham ikke til godvenn med ordene. Likevel, disiplinen han gjennomførte prosjektet med, borget vel for at gutten en dag ville utrette noe riktig stort. Og slik gikk det. I år fullfører Ryde & Berg Orgelbyggeri sitt hundrede orgel i det nye konserthuset i Stavanger. Og at det ikke er lite, kan de fleste skrive under på. Det dreier seg tross alt om å sette sammen rundt 65 000 komponenter, fra den minste lille skrue til de største pipene på 10,3 meter. Og når alt er sammenføyd skal det være perfekt intonert og låte vidunderlig. Det siste har også krevd sin mann, ja, faktisk Jan Ryde selv. Gjennom to måneder i sommer intonerte han. Da var det bare han og hans to medhjelpere, komponentene og hele det digre rommet der orgelet er montert. Anbefalingsbrev. Så litt mer om den lange veien frem til konserthuset i Stavanger. For etter den løfterike orgelopplevelsen bestemte Jan Ryde seg for å ta svakstrøm og lydteknikk. Senere ble det Veikko Virtanens orgelbyggeri i Helsingfors, hvor han ved siden av assisterte professor Enzio Forsblom ved ulike kirkelige musikkinnspillinger. Jeg hjalp til med alt, bladde noter, stemte og registrerte. Til slutt syntes professoren at jeg skulle flytte utenlands for å lære mer om orgel- ryde & Berg orgelbyggeri etablert av Jan ryde (62) og nils olof berg i 1985. Målet er å bygge orgler som klanglig og visuelt er tilpasset rommets arkitektoniske og akustiske forhold. i dag er firmaet eid og drevet av Jan ryde, som samarbeider med den svenske arkitekten Ulf oldæus om utformingen. sammen med andre norske firmaer har orgelbyggeriet også utviklet unike løsninger for elektronisk styring av instrumentene. første instrument ble levert i oppstartsåret, et kisteorgel til oslo Domkirke. i 2012 leverte bedriften sitt 100. instrument til norske kirker og musikkinstitusjoner. blant oppdragene er blant annet hovedorglene til oslo Domkirke og til det nye konserthuset i stavanger. ryde & berg holder til på Krossnes i fredrikstad, har 13 medarbeidere og er godkjent lærebedrift. fordi bedriften anser det som viktig å øke antall fagutdannete orgelbyggere, inngås det kontinuerlig lærekontrakter. svenneprøven kan tas etter tre år i bedriften. 12 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

formene, fargene og materialene i et orgel lages i utallige variasjoner, tilpasset bygningen instrumentet skal inn i. Det vet møbelsnekker stein Magne Krabberød å utnytte også i mer humoristiske øyemed. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 13

I medlem i FOkus I Pål erik solgaard var lærling hos ryde & berg fra 2005 til 2007. nå er han fast ansatt som en høyst respektert orgelbygger. i toppklasse, konstaterer en av europas mest anerkjente organister, Kåre nordstoga, om orgelet i oslo Domkirke. bygging og intonering, så han skrev et anbefalingsbrev for meg til det ytterst respekterte Bruno Christensens Orgelbyggeri i Danmark. Da viste kalenderen 1974. Han lærte «enormt mye», men etter sju år følte han at kreativiteten måtte få større spillerom: I denne perioden ble orgelbygging etter hvert veldig standardisert, hovedsakelig for å spare kostnader, og til slutt følte jeg at jeg måtte gjøre meg fri. Den gang fantes det 300 orgelbyggere i Danmark, i dag er de 90, det sier vel litt om utviklingen. Fikk beskjed om at han var gal. Så fulgte fire år som frilanser og konsulent, før han endelig bestemte seg for å starte opp i Norge, sammen med orgel- og cembalobygger Nils Olof Berg, som på flere måter har vært en mentor for Jan. Men noen lett oppstart i Norge fikk Ryde ikke. Banken sa rett ut at jeg måtte være gal som ville starte orgelbyggeri i Norge. Som utlending var det vanskelig å få kreditter, og helt umulig med kassakreditt. Til slutt valgte jeg å bruke kapitalen fra salget av «Vi er strålende fornøyd med orgelet. Da det sto ferdig i 1998 ble det en helt ny tilværelse for oss. Både klangkvalitet og håndverk er i toppklasse.» Organist kåre Nordstoga leiligheten i Danmark og satset alt på et bygg på Krossnes i Fredrikstad. Med to barn og det tredje på vei, krevde valget også en mer enn gjennomsnittlig forståelsesfull kone. Nils Olof Berg gikk ut av firmaet etter noen måneder, men er fortsatt jevnlig rådgiver og samtalepartner for Ryde. I sju år sov jeg fire og en halv time per natt. Det var alt jeg rakk. Jeg hadde absolutt alt i hodet, og kan takke min godt opptrente hukommelse for at det i det hele tatt gikk. Skulle jeg, med min ordblindhet, ha gjort både tegning og alt papirarbeid i oppstarten, ville det rett og slett ikke vært mulig å starte opp. Nei, uten dysleksien hadde jeg nok sittet i et orkester og spilt i dag, sier han ettertenksomt og føyer til: Diagnosen har jo ført til noen morsomme episoder også. En av orgelbyggerne som holdt på i en lokal kirke ringte meg fortvilet en dag og sa at absolutt ingenting stemte med virkeligheten på den tegningen han hadde fått av meg. Det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor: Jeg hadde rett og slett tegnet alt speilvendt. Så da ringte jeg ham opp og ba ham speile tilbake igjen. Da passet alt perfekt, humrer han. Klangkvalitet i toppklasse. Med andre ord: Hadde ikke Jan Ryde vært ordblind, ville han ikke hatt så god hukommelse, og da ville han rett og slett ikke hatt ork til å starte orgelbyggeri og dermed ivaretatt en viktig del av norsk kultur. I dag er situasjonen annerledes. Jan Ryde har fått 13 ansatte og samarbeider med en ekstern arkitekt. Papirarbeidet er det andre som tar seg av, og selv kan han konsentrere seg om klanger, piper og riktig utvalg av tresorter. Ryde & Berg er blitt desidert største orgelbygger i Norge, med nærmeste konkurrent et titall ansatte bak. Og ved besøk i Oslo Domkirke forstår vi hvorfor. På orgelet bygget og intonert av Jan Ryde øver en av Europas mest anerkjente organister, Kåre Nordstoga, inn folkeviser. Vi er strålende fornøyd med orgelet. Da det sto ferdig i 1998 ble det en helt ny tilværelse for oss. Både klangkvalitet og håndverk er i toppklasse. Dessuten har det en «sosial» klang som gjør at det går veldig godt sammen med andre instrumenter. Og så er det et av de orglene som egner seg aller best for Bach i hele Norge, sier Nordstoga, uten å legge skjul på sin begeistring for akkurat det. Når vi forlater domkirken etter å ha hørt organisten spille, sier Ryde ettertenksomt: Det er veldig rart, men jeg kan faktisk høre hvilken sinnsstemning jeg var i da jeg intonerte de ulike orglene. Enten vi hadde presset økonomi eller ting gikk lett, så kan jeg høre det. Ganske fascinerende, ikke sant? Og den evnen, den klangen, er kanskje noe Jan Ryde kan takke sin skaper for. 14 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

To av fem arbeidsdager forsvinner i administrasjon og rutiner. Fire av ti medarbeidere har sluttet i jobben fordi sjefen ikke var en god leder. Undersøkelse utført av Infotjenester AS Undersøkelse utført av DDI HUSK! Opp gsin Ferie følg d n til g ager pla Tre av fem sjefer har ikke tid til å lede. Undersøkelse utført av Great Place to Work Institute ode? GJØR! Dialogmøte? Se meg! SPØR! HV HVOR FINNER JEG DET? N DA R O ie; Fer m, hve år? n? HJELP... Hva gjør dere når rutiner og administrative krav spiser så mye tid at dere ikke Har tid til å se eller følge opp de ansatte? VÅRE NETTBASERTE LØSNINGER FOR OPPFØLGING OG ADMINISTRASJON AV ANSATTE ER VÅR KOMPETANSE OG ERFARING KNADD INN I GODE OG KORREKTE PROSESSER. SNAKK MED OSS NÅR DERE TRENGER løsninger som får oppgavene GJORT - ikke Bare system. OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Første fraværsdag Samtale og ytterligere avklaringer Sykmelding Innkalling til utarbeidelse av oppfølgingsplan Oppfølgingsplan Oppfølgingsplan til sykmelder Innkalling til Dialogmøte 1 Dialogmøte 1 Rapportering til NAV www.infopersonal.no Aktivitetsvurdering Forberedelse til Dialogmøte 2 Forberedelse til Dialogmøte 3 Informasjon til ansatte etter 39 uker Hressurs - full kontroll på nøkkeldata, fri, ferie, fravær, kompetanse og oppfølging av sykefravær Fjern mas og tidstyveri rundt administrasjon, rutiner og prosesser. La ledere og ansatte får tilgang til informasjonen de trenger. Flytt fokus fra selvfølgeligheter til verdiskapende oppgaver! Ledende leverandør av korrekt regelverk og kvalitetssikrede rutiner og prosesser til arbeidslivet siden 1985 infotjenester.no tlf 07505

NHO tema: ungdom & kompetanse 16 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 17

NHO tema: ungdom & kompetanse «Jeg har jo ikke lyst til å utdanne meg til noe det ikke er behov for.» andreas moen solem (15) Hvor mange av dere har lyst til å bli ingeniør? Fem hender strekkes i været i klasse 10c på Majorstuen skole i Oslo. Vi er samlet i naturfagrommet hvor lærer Hans Flod nettopp har demonstrert diffusjon og osmose med potet og salt. De fleste elevene følger interessert med. De er, ifølge læreren, en veldig realfaginteressert klasse. Likevel er det bare gutter i klassen som har bestemt seg for å gå videre i den retningen. Jeg har alltid interessert meg for naturfag og liker fysikk og kjemi. Jeg har lyst til å bli sivilingeniør fordi det virker som et spennende yrke med gode lønninger, sier Andreas Moen Solem (15). Han har lest at det er stor etterspørsel etter ingeniører i Norge. Det har påvirket utdanningsvalget: Jeg har jo ikke lyst til å utdanne meg til noe det ikke er behov for, sier han. Han ser for seg en lang utdanning, og er ikke fremmed for å ta en doktorgrad i etterkant. Det er bra, ifølge direktør for NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Sveinung Skule. Det vil nok bli et godt arbeidsmarked for ingeniører. Både fordi ingeniørstanden består av ganske voksne folk, og at flere næringer, blant annet innen olje- og gassindustrien, ønsker flere med ingeniørkompetanse, sier Skule. Men gitt at velferdssamfunnet utvikler seg videre, vil det være behov for alle typer utdanning. Den norske modellen, med små lønnsforskjeller og sterke fagforeninger, er bra for et kunnskapsbasert arbeidsliv. Det skaper høy etterspørsel og høyt tilfang av folk med høyere utdanning. Ifølge NIFU er det stor etterspørsel etter folk med ferdig doktorgrad. Arbeidsgivere ønsker folk som kan løse problemer på høyt nivå. Høykompetente arbeidstakere er attraktive i arbeidslivet fordi de driver utvikling og innovasjon på arbeidsplassen og bidrar til høy produktivitet. Hva vil du anbefale dagens studenter? Hvis man ikke ønsker en lang utdanning, er fagutdanning et godt alternativ. Vi trenger mange av dem i fremtiden. I tillegg kan man velge å utdanne seg videre via Y-veien, en utdanningsmulighet jeg håper vil bli bygget ut videre. andreas Moen solem er en av de fem elevene i klasse 10c på Majorstuen skole som vil studere realfag. 18 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 19

NHO tema: ungdom & kompetanse 20 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

Lang utdanning. Nesten 65 prosent av realistene får fast, relevant heltidsjobb rett etter utdanning, under 30 prosent av humanistene får det samme, viser ferske tall fra NIFU. Men majoriteten av de som velger høyere utdanning velger andre fag enn realfag. Fagfolk enes om en ting: Det vil være en stor fordel å ha høyere utdanning i årene fremover.jonas Vørrang Jam (16) er en av dem som liker realfag og ikke er redd for mange år på skolebenken. Jeg har alltid likt å lage og mekke ting; åpne støvsugeren for å se hvordan den så ut inni og sånn, forteller han. Begge foreldrene er sivilingeniører, og selv har han lyst til å bli sivilingeniør eller dataingeniør. Det er viktig å ha en god utdannelse. Jeg vil ha en jobb som både er morsom, trygg og som det er behov for, sier Vørrang Jam. Han kunne godt tenke seg å jobbe innen oljeindustrien, for eksempel i Statoil. Ifølge Skule vil det bli et tøffere arbeidsmarked for folk som bare har fullført ungdomsskolen eller bare har allmennfaglig studiekompetanse. Skule tror ikke at det blir mindre behov for serviceyrker, med vår økte velstand vil flere ha råd til hjelp i huset og færre vil bruke tid på å vaske bilen sin selv. Men her vil nordmenn møte hard konkurranse fra arbeidsinnvandrere fra hele Europa. Nytte vs interesse. Maria Vetleseter Bøe er forsker ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo og har vært prosjektleder for forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som har sett på hvilke faktorer som spiller inn når ungdom skal velge utdanning og yrke. Ifølge hennes resultater er det to ting som er avgjørende for elever i videregående skole: interesse og nytte. Med tanke på fremtidig jobb, sier både elever i videregående skole og i høyere utdanning, at interesse, selvrealisering, jobbsikkerhet og god lønn er viktig. For å få ungdom til å velge klokt, er det viktig å legge vekt på at de kan realisere drømmene sine og få brukt interessene og evnene sine i arbeidslivet, også innenfor realfag. Selvrealisering er veldig viktig for ungdom, mange som sier at de vil «jobbe med noe som er viktig for samfunnet», oppgir at de vil studere medisin. Utfordringen for realfagene, er å vise at man kan jobbe for eksempel i oljebransjen og likevel gjøre noe samfunnsnyttig og hjelpe andre mennesker. Her bør man vise at denne type utdanning er med på å sikre norsk velferd, bygge trygge plattformer og hindre oljekatastrofer, for eksempel. Mange ungdommer tenker ikke på realfag som et sted for idealisme og kreativitet. William hornslien deltar aktivt i timen fra første rad. «Det er viktig å ha en god utdannelse. Jeg vil ha en jobb som både er morsom, trygg og som det er behov for.» Jonas vørrang Jam (15) Jonas Vørrang Jam vil ha en morsom jobb med lang utdannelse. Hva bør Du velge? statistisk sentralbyrå har beregnet den fremtidige etterspørselen etter utdannet arbeidskraft. Vil du øke sannsynligheten for å få en relevant jobb, bør du velge en utdanning der etterspørselen er stor. Det utdannes trolig for mange personer innen: økonomi og administrasjon samfunnsfag sosialfag humanistiske fag estetiske fag Det utdannes trolig for få personer innen: industri bygg og anlegg ingeniørfag andre realfag helsefag pedagogiske fag/lærer kilde: ssb, Økonomiske analyser 3/2012 klasse 10C majorstuen skole i OslO: ingeniør eller andre realfag: 5 Media og samfunn: 3 Kultur: 1 helsearbeider (lege eller sykepleier): 2 elektriker, snekker, helsefag eller annet med fagbrev: 0 Vet ikke: 2 annet: 10 I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 21