I annonsebilag fra nho I

I annonsebilag fra nho I

I vignett I å I I 2 NHO-magasiNet 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I vignett I å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å å I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 3

I intro I Kunnskap for livet Av NHOs president Kristin Skogen Lund I denne utgaven av NHO-Magasinet setter vi et særlig søkelys på ungdom og kompetanse. Skolen er bedriftenes viktigste leverandør derfor er NHO engasjert i alle sider ved utdanningspolitikken. Utdanning er investering med mange tiårs perspektiv. Det er vanskelig å forutsi arbeidslivets kompetansebehov om 30 år. Men det vi vet, er at teknologi blir en stadig viktigere del av all virksomhet. De siste tiårene har vi dessverre sett en motsatt utvikling gjennom hele utdanningssystemet: Realfagene taper terreng. Det kan koste oss dyrt i fremtiden. Vi i NHO er bekymret for de altfor mange unge som ikke finner plass i verken utdanning eller arbeidsliv. De som faller tidlig ut av jobb, eller som aldri kommer inn i arbeid, har ofte et fellestrekk: Lav eller ingen utdanning. Derfor er det svært betenkelig at andelen unge som ikke fullfører videregående skole ser ut til å ligge stabilt høyt, rundt 30 prosent. Bedriftene tar sin del av ansvaret for opplæringen. Hvert år tar blant annet norske virksomheter opp 15 000 unge som lærlinger. Men verken NHO eller noen andre kan vedta arbeidsplasser. Bedriftene ansetter folk for å utføre nødvendige arbeidsoppgaver. Derfor er det viktig å utvikle samarbeidet mellom myndigheter og virksomheter, og med de unge selv som aktive deltakere. NHO ønsker at elever og studenter skal se på næringslivet som en spennende karrierevei og ha kunnskap om entreprenørskap. NHO har derfor tatt initiativ til Ungt Entreprenørskap. Vi ser at når unge mennesker får muligheten, så griper de den begjærlig. Læringen som skjer gjennom ungdomsbedrifter og studentbedrifter er uvurderlig og gir en enestående praktisk erfaring med arbeidslivet. Elever og studenter sprudler over av nyskaping og kreativitet. Et bedre samarbeid mellom næringsliv og skole er derfor avgjørende viktig for fremtidig verdiskaping, inkludering og velferdssamfunn. FOtO: BerIt roald, SCaNPIX Elevene i klasse 10c på Majorstuen skole vet at utdanning er viktig. Hvilken vei vil de velge? Les mer side 16 4 I NHO-magasiNet I 02.2012

INNhold 12 ansvarlig utgiver: næringslivets hovedorganisasjon (nho) 06 UngE gründere Det ligger mye kreativitet og arbeid bak en ungdomsbedrift. 08 EngaSjErt frisør bibbi engø har hjulpet utallige lærlinger frem til svennebrev. 10 HiMMElSk lyd Jan ryde er en mer enn gjennomsnittlig musikalsk bedriftsleder. 16 UngdoM og kompetanse riktig utdanning har aldri vært viktigere. 24 alternativ rute Møt snekker Tony som ble ingeniør via Y-veien. 26 veiarbeideren Det er ingen spøk å være tungtransportsjåfør på norske veier. 30 rettferdig Skatt? Ti spørsmål og svar om formuesskatten. 33 trenger du noen? heidi Wang trengte hjelp hun ikke fant. Da startet hun noen as. Design og produksjon: redink / ingunn solli art Director: Christen Pedersen Prosjektleder: siri Wulfsberg tekst: ingunn solli, birger baug, hanne askbo og sissel fornes Forsidefoto: hans fredrik asbjørnsen Foto: hans fredrik asbjørnsen, ellen Jarli (s. 6, 7 og 8) ole Walther Jacobsen (s.9) illustrasjon: hanne berkaak, byhands Opplag: 550000 trykk: aller trykk annonsesalg: hs Media as, tlf.: 62 94 10 30 NHOs redaksjon: anniken Tømte, Unni skjelnes, alf Åge lønne, Kåre Verpe, sverre Molandsveen, bjarne sørhus og Unni bøkestad Redaksjonen avsluttet 6.08.2012 Prosjektleder: Unni skjelnes, unni.skjelnes@nho.no, tlf.: 23 08 83 51 For abonnement/bestilling: nhomagasinet@nho.no, tlf.: 23 08 81 20 Se også nhomagasinet.nho.no Kort om NHO: Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) er den største interesseorganisasjonen for bedrifter i Norge. NHO har i dag cirka 21000 medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Tre av fire bedrifter har færre enn 20 årsverk. NHO arbeider for at medlemsbedriftene får arbeidsvilkår som styrker deres konkurransedyktighet og lønnsomhet. NHO.NO På mobilen! Søk etter «QR reader» i AppStore eller Play på mobilen, last ned gratis QR-leser og skann koderuten. issn 1891-0599 I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 5

I Nhoaktuelt I Smaker på næringslivet setetrekk som holder mopedisten varm, en smart skibærer og et filter som holder sluket fritt for hår. Kreativiteten er stor når elever i videregående skole starter ungdomsbedrift. Gjennom et helt skoleår har elevene etablert og drevet en bedrift med læreren som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. For elevene er det en erfaring for livet, for samfunnet en viktig investering i fremtidig verdiskaping og gründerånd. Kalde rumper. Vi har vokst veldig, synes jeg. Når du starter ungdomsbedrift, må du utfordre deg selv hele tiden. Det sier Marte Teien, daglig leder i ungdomsbedriften Mopedistene, som hun har startet sammen med klassevenninnene Nanna Hoberg og Silje Makuch. De tre sprudlende jentene tar programfaget markedsføring på Halden videregående skole, og har funnet opp et setetrekk mot kalde og våte rumper. Vi satte oss ned og tenkte «Hva trenger vi i hverdagen?». Og siden vi alle tre bruker moped til skolen hver dag, kom ideen til et setetrekk som er vanntett og hjelper unge mopedister å holde varmen gjennom hele sesongen. Varmen kommer enten fra en varmepad som ligger inni trekket, eller fra et isolerende saueskinn, sier Teien. Jentene har vært opptatt av kvalitet hele veien trekket lages av båtkalesje og sys lokalt hos Jørns Kalesje i Halden. Vi er jo litt jålete, da. Så det var viktig at det ble fint, ler Marte Teien. Gründerånd. Hvert skoleår avsluttes med NM for ungdomsbedrifter fra hele landet. Mopedistene fikk i år prisen for beste utstilling, men selve hovedprisen Årets ungdomsbedrift gikk til Frii UB. Og der er gründerånden vekket. Det å bygge et nettverk i det lokale næringslivet har vært en veldig nyttig erfaring. Og så har vi lært mye om samarbeid, sier daglig leder i Frii UB, Bjørn Sondre Saltvik. Ungdomsbedriften fra Nøtterøy videregående skole tilbyr et produkt som gjør at lyd kan overføres trådløst til høyttaler. 6 I NHO-magasiNet I 02.2012 Gir mersmak. En positiv erfaring med å starte bedrift kan i neste omgang påvirke valg av utdanning og karrierevei, tror den unge gründeren. Jeg synes det virker spennende å drive bedrift og hadde lyst til å starte opp noe. Det ga en anledning til å jobbe med noe jeg allerede var interessert i, og med litt frie tøyler, forklarer Saltvik. Han får følge av Nanna Hoberg i Mopedistene UB. Det å drive bedrift har gitt mersmak, ja. Nå har vi fått et innblikk i hvordan verden der ute egentlig fungerer. Én ting er å få en god idé, men det å få produktet på markedet, få det solgt ja, det er noe helt annet. Jeg har sett hvor viktig markedsføringen er, sier hun. En viktig skole. Dette er som musikk i ørene til seniorrådgiver Tor Erik Groeng i NHO. Vi vet at etablererfrekvensen dobles hos dem som har startet ungdomsbedrift. Det er viktig at ungdom tør og kan og vet hvordan de skal gå i gang. Vi må huske at en betydelig del av fremtidens arbeids- og næringsliv består av bedrifter som ikke eksisterer i dag, poengterer han. Groeng mener Ungdomsbedrift gir reell og viktig læring. De kommer ikke nærmere en virkelig bedrift enn dette. De må lære seg alt fra salg og markedsføring til regnskap. Unge mennesker med erfaring fra ungdomsbedrift har et kjempefortrinn, sier han. Til EM. For gründerne fra Nøtterøy lå motivasjonen for å starte bedrift dels i prosessen og dels i produktet. Hva som har vært høydepunktet? En kombinasjon av å se at vi lyktes med å etablere bedriften og å vinne Norges beste ungdomsbedrift. Nå som vi skal delta i EM for ungdomsbedrifter i Bucuresti, kan det bli et nytt høydepunkt, sier Bjørn Sondre Saltvik i Frii UB. gjengen bak årets beste ungdomsbedrift, frii Ub. andre eksempler fra Nm I ungdomsbedrift godt grep ub: godt grep tilbyr en skibærer som gjør det enklere å håndtere skiutstyret ditt. Dette er en kompakt bæreløsning som enkelt klikkes på slalåm-, twin-tip- og langrennsskiene dine. klin ub: easyclean er et miljøvennlig filter som man enkelt fester i sluket på dusjen. hår og smuss blir samlet i filteret, mens vannet renner rett igjennom. filteret kastes når det er fullt. type it ub: type it skriver artikler for etablerte bedrifter, der målet er å fenge ungdom og å vise at journalistikk er kult. easy living ub: easy living har utviklet ideen om en søppelpresse som klemmer sammen avfallet og gir mer kapasitet til søppeldunkene. Camerat ub: Camerat tilbyr filming, redigering og brenning av film på DVD, samt overføring av film fra kassetter til digitale filer. bedriften lager alt fra idé til ferdig produkt, og filmer arrangementer. les mer på nhomagasinet.nho.no I annonsebilag fra Nho I

I Nhoaktuelt I «Det å drive bedrift har gitt mersmak, ja. Nå har vi fått et innblikk i hvordan verden der ute egentlig fungerer.» Nanna Hoberg i mopedistene ub Marte Teien (t.v) og nanna hoberg er to av de tre jentene i Mopedistene Ub. setetrekket holder deg tørr, mens den hjerteformede paden holder deg varm. ungdomsbedrifter (ub) ub er et tilbud til elever i videregående skole, der de får starte, drive og avvikle en bedrift i løpet av et skoleår. hvert år driver cirka 11 000 elever i videregående skole ungdomsbedrift. rundt 80 ungdomsbedrifter deltar på nm, og vinneren går videre til em. Ub er et program fra organisasjonen Ungt entreprenørskap, der nho er initiativtaker. forskning viser at elever som har drevet Ungdomsbedrift har 50 prosent høyere etableringsrate enn øvrige elever i samme aldersgruppe. NHO er initiativtaker til ungt entreprenørskap (ue). Formålet med ue er blant annet å: gi barn og ungdom forståelse for betydningen av verdiskaping og innovasjon. gi forståelse for og kunnskap om etikk og regler i nærings- og arbeidslivet. styrke samhandlingen i lokalsamfunnet mellom nærings- og arbeidslivet og skolene. inspirere til fremtidig verdiskaping. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 7

I Nhoaktuelt I bibbi engø har hjulpet mange lærlinger frem til fagbrev. her flankeres hun av lærlingene ravn eri og Kristina eriksen. Hårreisende engasjert Å være lærebedrift er ikke bare en god måte å rekruttere på, det er også å ta samfunnsansvar, mener bibbi engø, som har ført 35 frisørlærlinger til svennebrev. nå er hun belønnet med nhos fagopplæringspris. Bibbi Engø har brent for fagopplæring helt siden hun startet sin første frisørsalong i Tønsberg i 1977. I dag har Bibbis Frisør fire salonger i Vestfold, med til sammen 39 ansatte og åtte lærlinger. Mange av de ansatte er tidligere lærlinger. Min lønn er når lærlingene består og velger å bli i bedriften. Mange av våre ledere startet her som lærlinger, sier Engø. Hun legger imidlertid ikke skjul på at det er krevende å være lærebedrift. Det er knallhardt, og vi kjenner på ansvaret. Det handler både om næringens fremtid og om å gi den enkelte lærling kunnskaper og ferdigheter som gjør at de kan leve av dette, poengterer hun. En viktig innsats. Bibbi Engø oppfordrer flere bedriftseiere til å gjøre en innsats for fagopplæringen i sin næring. Kunnskapsdeling og fagopplæring er samfunnsansvar, mener hun. Jeg tror mange bedriftseiere glemmer at de har mye å lære bort. En del kvier seg kanskje for å ta ansvaret, både det økonomiske, men også den faglige og personlige oppfølgingen av unge mennesker, sier hun. Den engasjerte grunnleggeren etterlyser derfor mer motiverende veiledning, slik at flere bedrifter tilbyr lærlingplasser. Bibbis Frisør er i tillegg IA-bedrift og har også lærlinger med særskilte behov på fleksible læreløp. Tett oppfølging. Bibbi Engøs store engasjement ble tidligere i år premiert med NHOs Fagopplæringspris. Juryen har særlig merket seg at lærlingene får tett oppfølging. Engø håper lærlingene synes de har vært på en streng, men god opplæringsplass. Jeg er opptatt av å være tydelig, og følger med lærlingene som en furie. Etter endt læretid så håper jeg de synes de har fått god opplæring og at de kjente at jeg er en som ikke svikter dem. For det gjør jeg ikke. «Jeg tror mange bedriftseiere glemmer at de har mye å lære bort.» bibbi engø Fakta NHOs Fagopplæringspris er en nyetablert pris som skal fremme fag- og yrkesopplæringen gjennom anerkjennelse og positiv synliggjøring av gode lærebedrifter. 8 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I Nhoaktuelt I gratis Magasin? NHO12 FOr samfunnsengasje NHO-magasiNet nummer 01.2012 rte mennesker tema er alle gode kreftstore norge gjennomgår for endringer. er vi rigget fremtidens utfordringer? el Suksess med søpp går asker-bedriften som sine egne veier kronekurs(et) alt du trenger å vite l gull gjorde ulelullvti areprodusent Norges siste stor stupet. var en hårsbredd fra eim. + en Solh Så kom janne vang NHO11 Trenger mer tysk Mann for sin kokkekniv nt Kommunene som forsva Møt kvinnen bak blafre hvitt næringsliv En skikkelig ålreit sau I annonsebilag fra nho I NHO-magasiNe t FOr samfunnseng asjerte mennesker nummer 02.2011 husker du forsidesauen på forrige utgave av nho-magasinet? hun er nå døpt Ullinor og adoptert av Janusfabrikken. I januar stilte sauen opp som fotomodell på forsiden av NHO-Magasinet sammen med Janusfabrikkens konserndirektør, Janne Vangen Solheim. Stor var derfor Solheims bestyrtelse da hun fikk vite at sauen skulle bli fårikål. Det er selvfølgelig naturlig at sauer blir slaktet, men jeg klarte ikke å finne ro med at Ullinor, som var så flink under fotoseansen, skulle gå den veien, sier Janne Vangen Sol- Nyhet! NHO NettsamFuNN NHO lanserer denne høsten en ny nettbasert møteplass for alle de 520 000 ansatte i nhos medlemsbedrifter. i nho nettsamfunn kan de få svar fra nhos fageksperter og dele erfaringer med andre i sitt fagfelt. nho tar dermed steget over i en ny form for medlemskommunikasjon. nho nettsamfunn blir et lukket diskusjonsforum eksklusivt for nhos medlemmer. Men nho nettsamfunn retter seg bare mot den delen av livet som dreier seg om jobben, sier nho-direktør elisabeth evjen. hun tror svært mange vil ha nytte av nettsamfunnet. norge er et land med små bedrifter, og mange er alene om sitt fagfelt på arbeidsplassen. Derfor trenger de et nettverk og noen som kan gi rask respons når det er noe de lurer på, sier evjen. I annonsebilag fra Nho I heim med et smil. Nå er fabrikken den stolte eier av en sau. Hun lever på gården til en av våre ansatte. Vi har hørt rykter om at hun skal settes i avl. Kanskje jeg blir «mormor», sier Solheim fornøyd. Nå er det ikke noe nytt at Janusfabrikken har dyr i kosten. Fra før har virksomheten sin egen huskatt. Janusfabrikken er en av Europas ledende produsenter av undertøy, og er spesielt kjent for kløfrie ullklær til barn og voksne. nyklekte gründere tema på date med næringslivet gutta bak ungdomsbedriften gjennestad group Ub har funnet opp eggstokken på nytt. Dersom kommunene skal klare å løse alle sine oppgaver, må de bli bedre kjent med bedriftene + kvinner i olje fra vaskehjelp til SjEf på besøk HoS fru paulsen bussjåfører MEd fartstid SUkSESSEn på SUnnMørE I annonsebilag fra nho I bestill på SMS: nho <navn og adresse> til 2440 eller ring oss på 23 08 81 20. Du kan også sende e-post til nhomagasinet@nho.no NHO-Magasinet er gratis og gis ut to ganger per år.* * Gjelder kun innenlandske abonnenter. MEr på NETT NHO-magasinet finnes også på nett. les artikler, kommenter og tips redaksjonen på nhomagasinet.nho.no NHO-magasinet på mobilen! Søk etter «QR reader» i AppStore eller Play på mobilen, last ned gratis QR-leser og skann koderuten. I 02.2012 NHO-magasiNet 9

I medlem i FOkus I orgelbygging krever en ekstrem kontroll med detaljer. orgelet i det nye konserthuset i stavanger består for eksempel av 65 000 komponenter og 4554 piper fra 2 centimeter til 10,3 meter. orgelet i oslo Domkirke, som Jan ryde her tar en sjekk på, ligger ikke langt etter i antall deler. 10 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

Piperøkteren Nesten hundre norske kirker kan takke sin skaper for at denne finnen aldri lærte å skrive ordentlig.» I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 11

I medlem i FOkus I «Banken sa rett ut at jeg måtte være gal som ville starte orgelbyggeri i Norge.» Jan ryde Danske aksel Christensen ble rekruttert mens han var på motorsykkelferie i norge og våget seg innom sin gamle kollega, Jan ryde. ansettelsen sluttet på et vis ringen, siden aksel er sønn av orgelbygger bruno Christensen, rydes første danske arbeidsgiver. orgelbygging krever nært samarbeid mellom ulike faggrupper, som her mellom møbelsnekker hans oddvar larsen og orgelbygger aksel Christensen. Jeg har ikke angret et sekund på at jeg flyttet fra Danmark. Dette er en fin gjeng, sier Christensen. Som 16-åring syntes Jan Ryde at orgelmusikk var så stygt at han ikke fattet hvordan noen kunne finne på å spille noe slikt. Selv foretrakk han friluftsliv, om han da ikke sang eller trakterte fløyte og piano i sitt svært musikalske hjem. Gutten visste med andre ord godt hva både musikk og instrumenter var, og mente å ha solid bakgrunn for egne meninger. Så kom den, åpenbaringen. Året var 1967, stedet var Pedersöre i Finland, orgelet var dansk og musikken slett ikke så ille som han hadde opplevd den tidligere. Men det var da stykket var ferdigspilt og organisten åpnet dørene for ham inn til det aller helligste, til pipene, til de nøye utvalgte tresortene, til de utsøkte små detaljene, at han opplevde det. Kallet. Det var så uendelig vakkert. Jeg husker det som om det skulle ha vært i går. Og vi tror ham. Det er nesten så vi fortsatt kan ane en fuktig dråpe langt der inne i de blå øynene til herr Ryde, tross det halve hundreåret som er gått. Men før denne skjellsettende opplevelsen så ikke alt like lyst ut. Jans far hadde allerede gitt beskjed om at det aldri kom til å bli universitetet på den gutten. Det skyldtes ikke at far var slem eller sønnen uintelligent, det var rett og slett fordi Jan led av dysleksi. Så når far avviste videre utdanning var det ikke av manglende tro på sin sønn, bare en fastslåing av at det nok fantes andre fremtidsutsikter for Jan. Lytt til deg selv og følg hjertet, sa far. Og det var vel til slutt det jeg gjorde, forteller Ryde. «Lytt til deg selv og følg hjertet, sa far. Og det var vel til slutt det jeg gjorde.» Jan ryde Ordbok hele sommerferien. Men først prøvde han alvorlig å gjøre noe med sine sviktende forutsetninger. Han husker for eksempel sommerferien da han var 13. Fra han sluttet på skolen og helt frem til den startet igjen, leste han ordboka fra a til z, i seks-sju timer hver eneste dag. Det var veldig bra for å trene opp hukommelsen, men gjorde ham ikke til godvenn med ordene. Likevel, disiplinen han gjennomførte prosjektet med, borget vel for at gutten en dag ville utrette noe riktig stort. Og slik gikk det. I år fullfører Ryde & Berg Orgelbyggeri sitt hundrede orgel i det nye konserthuset i Stavanger. Og at det ikke er lite, kan de fleste skrive under på. Det dreier seg tross alt om å sette sammen rundt 65 000 komponenter, fra den minste lille skrue til de største pipene på 10,3 meter. Og når alt er sammenføyd skal det være perfekt intonert og låte vidunderlig. Det siste har også krevd sin mann, ja, faktisk Jan Ryde selv. Gjennom to måneder i sommer intonerte han. Da var det bare han og hans to medhjelpere, komponentene og hele det digre rommet der orgelet er montert. Anbefalingsbrev. Så litt mer om den lange veien frem til konserthuset i Stavanger. For etter den løfterike orgelopplevelsen bestemte Jan Ryde seg for å ta svakstrøm og lydteknikk. Senere ble det Veikko Virtanens orgelbyggeri i Helsingfors, hvor han ved siden av assisterte professor Enzio Forsblom ved ulike kirkelige musikkinnspillinger. Jeg hjalp til med alt, bladde noter, stemte og registrerte. Til slutt syntes professoren at jeg skulle flytte utenlands for å lære mer om orgel- ryde & Berg orgelbyggeri etablert av Jan ryde (62) og nils olof berg i 1985. Målet er å bygge orgler som klanglig og visuelt er tilpasset rommets arkitektoniske og akustiske forhold. i dag er firmaet eid og drevet av Jan ryde, som samarbeider med den svenske arkitekten Ulf oldæus om utformingen. sammen med andre norske firmaer har orgelbyggeriet også utviklet unike løsninger for elektronisk styring av instrumentene. første instrument ble levert i oppstartsåret, et kisteorgel til oslo Domkirke. i 2012 leverte bedriften sitt 100. instrument til norske kirker og musikkinstitusjoner. blant oppdragene er blant annet hovedorglene til oslo Domkirke og til det nye konserthuset i stavanger. ryde & berg holder til på Krossnes i fredrikstad, har 13 medarbeidere og er godkjent lærebedrift. fordi bedriften anser det som viktig å øke antall fagutdannete orgelbyggere, inngås det kontinuerlig lærekontrakter. svenneprøven kan tas etter tre år i bedriften. 12 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

formene, fargene og materialene i et orgel lages i utallige variasjoner, tilpasset bygningen instrumentet skal inn i. Det vet møbelsnekker stein Magne Krabberød å utnytte også i mer humoristiske øyemed. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 13

I medlem i FOkus I Pål erik solgaard var lærling hos ryde & berg fra 2005 til 2007. nå er han fast ansatt som en høyst respektert orgelbygger. i toppklasse, konstaterer en av europas mest anerkjente organister, Kåre nordstoga, om orgelet i oslo Domkirke. bygging og intonering, så han skrev et anbefalingsbrev for meg til det ytterst respekterte Bruno Christensens Orgelbyggeri i Danmark. Da viste kalenderen 1974. Han lærte «enormt mye», men etter sju år følte han at kreativiteten måtte få større spillerom: I denne perioden ble orgelbygging etter hvert veldig standardisert, hovedsakelig for å spare kostnader, og til slutt følte jeg at jeg måtte gjøre meg fri. Den gang fantes det 300 orgelbyggere i Danmark, i dag er de 90, det sier vel litt om utviklingen. Fikk beskjed om at han var gal. Så fulgte fire år som frilanser og konsulent, før han endelig bestemte seg for å starte opp i Norge, sammen med orgel- og cembalobygger Nils Olof Berg, som på flere måter har vært en mentor for Jan. Men noen lett oppstart i Norge fikk Ryde ikke. Banken sa rett ut at jeg måtte være gal som ville starte orgelbyggeri i Norge. Som utlending var det vanskelig å få kreditter, og helt umulig med kassakreditt. Til slutt valgte jeg å bruke kapitalen fra salget av «Vi er strålende fornøyd med orgelet. Da det sto ferdig i 1998 ble det en helt ny tilværelse for oss. Både klangkvalitet og håndverk er i toppklasse.» Organist kåre Nordstoga leiligheten i Danmark og satset alt på et bygg på Krossnes i Fredrikstad. Med to barn og det tredje på vei, krevde valget også en mer enn gjennomsnittlig forståelsesfull kone. Nils Olof Berg gikk ut av firmaet etter noen måneder, men er fortsatt jevnlig rådgiver og samtalepartner for Ryde. I sju år sov jeg fire og en halv time per natt. Det var alt jeg rakk. Jeg hadde absolutt alt i hodet, og kan takke min godt opptrente hukommelse for at det i det hele tatt gikk. Skulle jeg, med min ordblindhet, ha gjort både tegning og alt papirarbeid i oppstarten, ville det rett og slett ikke vært mulig å starte opp. Nei, uten dysleksien hadde jeg nok sittet i et orkester og spilt i dag, sier han ettertenksomt og føyer til: Diagnosen har jo ført til noen morsomme episoder også. En av orgelbyggerne som holdt på i en lokal kirke ringte meg fortvilet en dag og sa at absolutt ingenting stemte med virkeligheten på den tegningen han hadde fått av meg. Det tok litt tid før jeg skjønte hvorfor: Jeg hadde rett og slett tegnet alt speilvendt. Så da ringte jeg ham opp og ba ham speile tilbake igjen. Da passet alt perfekt, humrer han. Klangkvalitet i toppklasse. Med andre ord: Hadde ikke Jan Ryde vært ordblind, ville han ikke hatt så god hukommelse, og da ville han rett og slett ikke hatt ork til å starte orgelbyggeri og dermed ivaretatt en viktig del av norsk kultur. I dag er situasjonen annerledes. Jan Ryde har fått 13 ansatte og samarbeider med en ekstern arkitekt. Papirarbeidet er det andre som tar seg av, og selv kan han konsentrere seg om klanger, piper og riktig utvalg av tresorter. Ryde & Berg er blitt desidert største orgelbygger i Norge, med nærmeste konkurrent et titall ansatte bak. Og ved besøk i Oslo Domkirke forstår vi hvorfor. På orgelet bygget og intonert av Jan Ryde øver en av Europas mest anerkjente organister, Kåre Nordstoga, inn folkeviser. Vi er strålende fornøyd med orgelet. Da det sto ferdig i 1998 ble det en helt ny tilværelse for oss. Både klangkvalitet og håndverk er i toppklasse. Dessuten har det en «sosial» klang som gjør at det går veldig godt sammen med andre instrumenter. Og så er det et av de orglene som egner seg aller best for Bach i hele Norge, sier Nordstoga, uten å legge skjul på sin begeistring for akkurat det. Når vi forlater domkirken etter å ha hørt organisten spille, sier Ryde ettertenksomt: Det er veldig rart, men jeg kan faktisk høre hvilken sinnsstemning jeg var i da jeg intonerte de ulike orglene. Enten vi hadde presset økonomi eller ting gikk lett, så kan jeg høre det. Ganske fascinerende, ikke sant? Og den evnen, den klangen, er kanskje noe Jan Ryde kan takke sin skaper for. 14 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

To av fem arbeidsdager forsvinner i administrasjon og rutiner. Fire av ti medarbeidere har sluttet i jobben fordi sjefen ikke var en god leder. Undersøkelse utført av Infotjenester AS Undersøkelse utført av DDI HUSK! Opp gsin Ferie følg d n til g ager pla Tre av fem sjefer har ikke tid til å lede. Undersøkelse utført av Great Place to Work Institute ode? GJØR! Dialogmøte? Se meg! SPØR! HV HVOR FINNER JEG DET? N DA R O ie; Fer m, hve år? n? HJELP... Hva gjør dere når rutiner og administrative krav spiser så mye tid at dere ikke Har tid til å se eller følge opp de ansatte? VÅRE NETTBASERTE LØSNINGER FOR OPPFØLGING OG ADMINISTRASJON AV ANSATTE ER VÅR KOMPETANSE OG ERFARING KNADD INN I GODE OG KORREKTE PROSESSER. SNAKK MED OSS NÅR DERE TRENGER løsninger som får oppgavene GJORT - ikke Bare system. OPPFØLGING AV SYKEFRAVÆR Første fraværsdag Samtale og ytterligere avklaringer Sykmelding Innkalling til utarbeidelse av oppfølgingsplan Oppfølgingsplan Oppfølgingsplan til sykmelder Innkalling til Dialogmøte 1 Dialogmøte 1 Rapportering til NAV www.infopersonal.no Aktivitetsvurdering Forberedelse til Dialogmøte 2 Forberedelse til Dialogmøte 3 Informasjon til ansatte etter 39 uker Hressurs - full kontroll på nøkkeldata, fri, ferie, fravær, kompetanse og oppfølging av sykefravær Fjern mas og tidstyveri rundt administrasjon, rutiner og prosesser. La ledere og ansatte får tilgang til informasjonen de trenger. Flytt fokus fra selvfølgeligheter til verdiskapende oppgaver! Ledende leverandør av korrekt regelverk og kvalitetssikrede rutiner og prosesser til arbeidslivet siden 1985 infotjenester.no tlf 07505

NHO tema: ungdom & kompetanse 16 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 17

NHO tema: ungdom & kompetanse «Jeg har jo ikke lyst til å utdanne meg til noe det ikke er behov for.» andreas moen solem (15) Hvor mange av dere har lyst til å bli ingeniør? Fem hender strekkes i været i klasse 10c på Majorstuen skole i Oslo. Vi er samlet i naturfagrommet hvor lærer Hans Flod nettopp har demonstrert diffusjon og osmose med potet og salt. De fleste elevene følger interessert med. De er, ifølge læreren, en veldig realfaginteressert klasse. Likevel er det bare gutter i klassen som har bestemt seg for å gå videre i den retningen. Jeg har alltid interessert meg for naturfag og liker fysikk og kjemi. Jeg har lyst til å bli sivilingeniør fordi det virker som et spennende yrke med gode lønninger, sier Andreas Moen Solem (15). Han har lest at det er stor etterspørsel etter ingeniører i Norge. Det har påvirket utdanningsvalget: Jeg har jo ikke lyst til å utdanne meg til noe det ikke er behov for, sier han. Han ser for seg en lang utdanning, og er ikke fremmed for å ta en doktorgrad i etterkant. Det er bra, ifølge direktør for NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), Sveinung Skule. Det vil nok bli et godt arbeidsmarked for ingeniører. Både fordi ingeniørstanden består av ganske voksne folk, og at flere næringer, blant annet innen olje- og gassindustrien, ønsker flere med ingeniørkompetanse, sier Skule. Men gitt at velferdssamfunnet utvikler seg videre, vil det være behov for alle typer utdanning. Den norske modellen, med små lønnsforskjeller og sterke fagforeninger, er bra for et kunnskapsbasert arbeidsliv. Det skaper høy etterspørsel og høyt tilfang av folk med høyere utdanning. Ifølge NIFU er det stor etterspørsel etter folk med ferdig doktorgrad. Arbeidsgivere ønsker folk som kan løse problemer på høyt nivå. Høykompetente arbeidstakere er attraktive i arbeidslivet fordi de driver utvikling og innovasjon på arbeidsplassen og bidrar til høy produktivitet. Hva vil du anbefale dagens studenter? Hvis man ikke ønsker en lang utdanning, er fagutdanning et godt alternativ. Vi trenger mange av dem i fremtiden. I tillegg kan man velge å utdanne seg videre via Y-veien, en utdanningsmulighet jeg håper vil bli bygget ut videre. andreas Moen solem er en av de fem elevene i klasse 10c på Majorstuen skole som vil studere realfag. 18 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 19

NHO tema: ungdom & kompetanse 20 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

Lang utdanning. Nesten 65 prosent av realistene får fast, relevant heltidsjobb rett etter utdanning, under 30 prosent av humanistene får det samme, viser ferske tall fra NIFU. Men majoriteten av de som velger høyere utdanning velger andre fag enn realfag. Fagfolk enes om en ting: Det vil være en stor fordel å ha høyere utdanning i årene fremover.jonas Vørrang Jam (16) er en av dem som liker realfag og ikke er redd for mange år på skolebenken. Jeg har alltid likt å lage og mekke ting; åpne støvsugeren for å se hvordan den så ut inni og sånn, forteller han. Begge foreldrene er sivilingeniører, og selv har han lyst til å bli sivilingeniør eller dataingeniør. Det er viktig å ha en god utdannelse. Jeg vil ha en jobb som både er morsom, trygg og som det er behov for, sier Vørrang Jam. Han kunne godt tenke seg å jobbe innen oljeindustrien, for eksempel i Statoil. Ifølge Skule vil det bli et tøffere arbeidsmarked for folk som bare har fullført ungdomsskolen eller bare har allmennfaglig studiekompetanse. Skule tror ikke at det blir mindre behov for serviceyrker, med vår økte velstand vil flere ha råd til hjelp i huset og færre vil bruke tid på å vaske bilen sin selv. Men her vil nordmenn møte hard konkurranse fra arbeidsinnvandrere fra hele Europa. Nytte vs interesse. Maria Vetleseter Bøe er forsker ved Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo og har vært prosjektleder for forskningsprosjektet Vilje-con-valg, som har sett på hvilke faktorer som spiller inn når ungdom skal velge utdanning og yrke. Ifølge hennes resultater er det to ting som er avgjørende for elever i videregående skole: interesse og nytte. Med tanke på fremtidig jobb, sier både elever i videregående skole og i høyere utdanning, at interesse, selvrealisering, jobbsikkerhet og god lønn er viktig. For å få ungdom til å velge klokt, er det viktig å legge vekt på at de kan realisere drømmene sine og få brukt interessene og evnene sine i arbeidslivet, også innenfor realfag. Selvrealisering er veldig viktig for ungdom, mange som sier at de vil «jobbe med noe som er viktig for samfunnet», oppgir at de vil studere medisin. Utfordringen for realfagene, er å vise at man kan jobbe for eksempel i oljebransjen og likevel gjøre noe samfunnsnyttig og hjelpe andre mennesker. Her bør man vise at denne type utdanning er med på å sikre norsk velferd, bygge trygge plattformer og hindre oljekatastrofer, for eksempel. Mange ungdommer tenker ikke på realfag som et sted for idealisme og kreativitet. William hornslien deltar aktivt i timen fra første rad. «Det er viktig å ha en god utdannelse. Jeg vil ha en jobb som både er morsom, trygg og som det er behov for.» Jonas vørrang Jam (15) Jonas Vørrang Jam vil ha en morsom jobb med lang utdannelse. Hva bør Du velge? statistisk sentralbyrå har beregnet den fremtidige etterspørselen etter utdannet arbeidskraft. Vil du øke sannsynligheten for å få en relevant jobb, bør du velge en utdanning der etterspørselen er stor. Det utdannes trolig for mange personer innen: økonomi og administrasjon samfunnsfag sosialfag humanistiske fag estetiske fag Det utdannes trolig for få personer innen: industri bygg og anlegg ingeniørfag andre realfag helsefag pedagogiske fag/lærer kilde: ssb, Økonomiske analyser 3/2012 klasse 10C majorstuen skole i OslO: ingeniør eller andre realfag: 5 Media og samfunn: 3 Kultur: 1 helsearbeider (lege eller sykepleier): 2 elektriker, snekker, helsefag eller annet med fagbrev: 0 Vet ikke: 2 annet: 10 I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 21

NHO tema: ungdom & kompetanse «Jeg tror at hvis jeg tar den rette utdanningen og har nok vilje, så vil det gå bra.» anna W Johnsen (15) Hvorfor er det slik? Det handler nok mye om hvordan fagene er undervist i skolen og at mange har stereotypiske oppfatninger av realfagstudenter. Her trenger vi noen nye idealer, sier Vetleseter Bøe og trekker frem programleder Jo Røislien, som har ledet programmet «Siffer» på NRK og har doktorgrad i statistikk fra NTNU. Han viser at man kan være kul og jobbe sosialt og kreativt innen realfag. Hva kan utdanningsstedene gjøre? Først og fremst må man kvitte seg med inntrykket at studentene må velge mellom drøm og fornuft. Her dukker det heldigvis opp noen nye idealer i mediebildet, og som utfordrer stereotypien, for eksempel rosabloggeren Sunniva som tar doktorgrad i kjernefysikk og elsker rosa, og Andreas Wahl som er fysiker med eget vitenskapsshow som vi også så som paneldeltaker i Lyngbø og Hærlands Big Bang. Har du noen konkrete råd? Utfordringen til mange realfag er at mange studenter ikke vet hva de kan bli med utdanningen. Derfor bør skolene utvikle nettsidene sine slik at studentene kan klikke på de forskjellige utdanningene og lese om forskjellige folk som har fått spennende jobber med bakgrunn i den samme utdanningen. Gledelig utvikling. NTNU opplevde i vår en økt interesse. I år var det 11945 søkere som hadde NTNU som førstevalg, viser tall fra Samordna opptak. Det er en økning på 2,65 prosent fra i fjor. I tillegg er det stadig flere kvinner som ønsker seg til sivilingeniørfaget: 22 prosent flere i år enn i fjor. Hvem har ansvaret for at studentene velger riktig utdanning? Det er ikke bare undervisningsstedene som har ansvar for at det utdannes for få ingeniører i dag. Arbeidsgiverne må også ta sin del av ansvaret, mener NIFU-direktør Sveinung Skule. Han mener at arbeidsgiverne må vise frem at det finnes mange attraktive arbeidssteder med gode karrieremuligheter når man velger realfag. Han har ett råd til studentene: Skaff deg relevant arbeidserfaring i studietiden. Og her må utdanningsstedene tilrettelegge for at studentene har mer kontakt med arbeidslivet underveis. Samtidig må de store bedriftene åpne for at studentene kan gjøre oppgavene sine i tett samarbeid med dem, mener Skule. Han vil ikke svartmale fremtiden for norske studenter som ikke velger realfag. Det er ingen i 10c på Majorstuen skole som har lyst til å ta fagbrev. Kan du ikke heller spørre om noen har lyst til å bli noe innen idrett? er det en som spør. Og får svar av fem hender som skyter i været. 1 3 4 2 1 mathilde CarlseN (16) Har lyst til å bli: skuespiller Jeg har alltid hatt lyst til å bli skuespiller, men hvis ikke det går, vil jeg jobbe med noe i filmbransjen. hva som helst. Det er skummelt hvis jeg ikke får det til, men jeg har så lyst at jeg må prøve! 2 PatriCk HåkONseN (15) Har lyst til å bli: Pilot Jeg kjenner mange piloter, og har alltid hatt lyst til å bli det. Det er et spennende yrke hvor man møter nye folk og flyr til nye destinasjoner. Jeg har egentlig lyst til å jobbe i sas, men de blir kanskje lagt ned før jeg er ferdigutdannet. Jeg kan godt jobbe i Dubai, der er det et godt arbeidsmarked. Det viktigste for meg er å få fly. 3 anna W JOHNseN (15) Har lyst til å bli: Politisk journalist eller politi Jeg er veldig interessert i politikk og liker å skrive, derfor vil jeg bli politisk journalist. begge foreldrene mine er journalister, og jeg synes det virker som et spennende yrke. Jeg er litt nervøs for om jeg vil få jobb. Det er viktig å ha arbeidserfaring og det er jo ikke så lett å få. Det viktigste for meg er å ha en spennende jobb med nye utfordringer hver dag. Jeg tror at hvis jeg tar den rette utdanningen og har nok vilje, så vil det gå bra. 4 William HOrNslieN (15) Har lyst til å bli: Kanskje arkitekt Jeg har søkt musikklinja, men jeg skal ta realfag også. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg vil bli, men kanskje arkitekt. Jeg liker å tegne, og jeg liker stilige hus. Jeg vet at norge trenger flere ingeniører, og det er ikke utelukket at jeg går den veien, heller. 22 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I vignett I LM0457 Copyright 2012 ABB. All rights reserved. Renere byluft bare ved hjelp av en lang ledning? Selvfølgelig. Når Color Lines Kiel-ferger legger til kai i Oslo, koples de til strømnettet med en landstrømløsning fra ABB. Det reduserer lokal forurensning og gir bedre levekår for alle som oppholder seg nær travle havner. Med på kjøpet forsvinner støy og vibrasjoner for alle som jobber om bord, i tillegg til at rederiene kutter kostnader til drivstoff og vedlikehold. Samtidig som fornøyde passasjerer strømmer ut av Color Magic og Color Fantasy, strømmer fornybar energi om bord gjennom denne pluggen. ABB er verdens ledende leverandør av høyspennings landstrømløsninger og leverer elektrisk utrustning både for tilkopling til landnettet og om bord i fartøyene. www.abb.no/smartcommunity ABB AS Tlf. 03500 / +47 22 87 20 00 I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 23

NHO tema: ungdom & kompetanse Tony lefsaker hadde ingen planer om å bli ingeniør. Men han angrer definitivt ikke. Yngeniøren yrkesfag er ikke til hinder for å ta høyere studier. tony lefsaker er for eksempel både snekker og ingeniør. Jeg hadde slett ikke tenkt til å bli ingeniør det var snekker jeg skulle bli, sier Tony Lefsaker. Og det ble han da saktens også. Først videregående skole med yrkesfag, så fagbrevet i 2000. Deretter jobb som snekker i Mesterhus. Men det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at jeg trivdes med ansvar, når jeg kunne styre egne jobber og gjøre kalkyler, forteller Tony Lefsaker. Han trengte derfor ikke lang betenkningstid da han fikk vite at de startet opp Y-veien ved Høgskolen i Telemark, avdeling Porsgrunn. Gjennom Y-veien kan du ta en høyere grad innenfor realfaglige og teknologiske utdanninger med eksamen fra yrkesfaglig retning og fagbrev, uten å måtte ha generell studiekompetanse. Dermed kunne snekker Lefsaker bli bachelor i ingeniørfag. Bedre enn de andre. Høgskolen i Telemark (HiT) var den første høgskolen som innførte Y-veien, i samarbeid med blant annet NHO og Kunnskapsdepartementet. Det var i 2002. Siden den gang har om lag 370 kandidater blitt ingeniører på denne måten, og resultatene er svært gode: Studentene på Y-veien får bedre karakterer og har høyere gjennomføringsgrad enn studentene som kommer via vanlig skolevei, viser to uavhengige undersøkelser. På mitt kull gjennomførte de aller fleste på normert tid, men blant studentene som kom fra allmennfag, var det noen som falt fra. Vi som gikk Y-veien var nok litt mer motivert. Vi vet jo hvor mye vi taper på å ikke fullføre. Når noen sleit, med matten eller noe annet, stilte alle opp og hjalp til. Det var ikke engang tema at vi skulle miste noen. Samholdet var sterkt, sier Tony Lefsaker. I 2010 kunne han og medstudentene titulere seg ingeniør, og 28-åringen har nå jobb i Våle Bygg AS i Vestfold. Der har han fått akkurat det ansvaret han ønsket seg. 24 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

fakta «Mange tror ingeniører sitter på et kontor og beregner stolper og dragere. Men det utgjør bare en promille av jobben. Ingeniør er så mangt, og det er det viktig å få formidlet til unge som skal velge utdanning.» tony lefsaker Jobbtilbud i kø. Alle på mitt kull fikk jobb før vi var uteksaminert. Det var ikke manko på tilbud fra arbeidsgivere, telefonen ringte stadig vekk, konstaterer Lefsaker. Han tror mange flere ville kunne trives som ingeniør, og anbefaler mer enn gjerne Y-veien. Mange tror ingeniører sitter på et kontor og beregner stolper og dragere. Men det utgjør bare en promille av jobben. Ingeniør er så mangt, og det er det viktig å få formidlet til unge som skal velge utdanning. Alle kan klare å gå Y-veien. Matematikken skal du ikke være redd for. To pluss to er fortsatt fire, og blir aldri noe annet, gliser 28-åringen. Økende krav. Den nybakte ingeniøren påpeker at kompetansekravene i byggebransjen bare øker, og at det var en av motivasjonsfaktorene bak å velge Y-veien. Der det tidligere holdt å være byggmester, må du nå være ingeniør. Kommunene stiller ofte krav til mesterbrev eller ingeniørutdanning i forbindelse med anbud. Enda verre er det nok innen elektrofaget. Det virker som om alt er flyttet et hakk opp, sier Lefsaker, som likevel er overbevist om at fagbrevet og erfaringen som snekker kun gir ham fordeler i jobben. Under et år etter at jeg begynte i Våle Bygg kalkulerer jeg store prosjekter, det vil si at jeg tar tak i byggherrens idé eller skisser og utarbeider en pris. Det kunne jeg nok ikke gjort uten å ha fagbrev i bunn. Det er utrolig spennende for meg og spenstig av sjefen å slippe meg til, sier Lefsaker. Han innrømmer at oppholdet på Høgskolen i Telemark har gitt mersmak. Akkurat nå føler jeg vel ikke for å ta to år til, men jeg tenker jo litt på en sivilingeniørutdanning på NTNU på sikt. To i klassen min har allerede begynt. Så hvis det lar seg ordne med økonomien, er det slett ikke umulig, smiler den unge ingeniøren. NHO har i en årrekke engasjert seg for å øke kvaliteten i utdanningen, fremme entreprenørskap og styrke kontakten mellom skole og næringsliv. Dette er noen av tiltakene NHO har jobbet for eller vært initiativtaker til: Y-veien gjør det mulig å bli ingeniør dersom du har fagbrev, uten å ha generell studiekompetanse. Ungt Entreprenørskap som arbeider med entreprenørskap i utdanning og tilbyr ulike programmer fra grunnskole til høyere utdanning. praksisbrev et særlig tilrettelagt toårig opplæringsløp beregnet for elever som etter 10. trinn ønsker en mer praktisk opplæring. Næringsliv i skolen som arbeider for at bedrifter og skoler skal inngå forpliktende partnerskapsavtaler. NHO Besøkssenter som lærer elever fra 10. klasse og oppover om sammenhengen mellom verdiskaping og velferd. Nasjonal Aksjon lærebedrift nho arbeider aktivt for å få flere unge til å fullføre videregående opplæring gjennom fagopplæringen og har et klart mål om å øke antallet lærebedrifter. Mens behovet for utdanning innen matematikk, teknologi og naturfag øker, velger ungdom fag som samfunnsfag, mediefag eller estetiske fag. Ungdom må i større grad velge utdanning etter arbeidslivets behov. Høy kompetanse vil være Norges viktigste fortrinn i møte med stadig sterkere internasjonal konkurranse. Særlig gjelder det realfag og teknologi. Norsk næringsliv er helt avhengig av en tilstrekkelig tilgang på relevant kompetanse, slik at sektoren kan fortsette å skape verdiene som legger grunnlaget for velferdsstaten. Vi må gjøre de rette grepene, slik at ungdoms «utdanningsvaner» endrer seg i tråd med behovene. Norge vil ikke kunne produsere kompetanse på høyt nivå alene. Derfor må vi også legge til rette for at norsk ungdom får studere ved de beste lærestedene i utlandet, og Norge må være et foretrukket land for utenlandske studenter på de områdene hvor vi er særlig gode. SSBs framskrivninger viser at behovet for arbeidskraft med høyere utdanning eller fagutdanning øker, mens det blir enda færre jobber for dem med ingen eller lav utdanning. Det er slutt på den tiden da man kunne gå rett i lære eller til sjøs etter sju år på grunnskole. Derfor er det viktig at det finnes alternativer for dem som ikke klarer eller orker vanlig skoleløp, og som står i fare for å falle utenfor. Vi skårer på OECD-gjennomsnittet eller til og med lavere innen de sentrale fagområdene som lesing, matematikk og naturfag. Flere tiårs neglisjering av realfag og teknologiske fag i alle deler av utdanningssystemet har noen konsekvenser. Vi vet kanskje ikke hvor store. Hva med alle de bedriftene som aldri ser dagens lys fordi vi ikke har kompetansen til å starte dem? I oljebransjen kan bedriftene kanskje kjøpe seg spisskompetansen ute. Men bedrifter som ikke er startet opp, kan vanskelig konkurrere om tyske ingeniører. Derfor forblir de uoppstartet. Og på sikt kan det ramme hele næringslivet, verdiskapingen og grunnlaget for velferden vår. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 25

I samferdsel I Tung bør på smale veier her ligger mannen som tar jobben de færreste ville orke: Å kjøre tungtransport på norske veier. Klokka er blitt 14 og Agnar Zakariassen (57) legger ut fra Tollpost Globes terminal på Alfaset i Oslo. Det er fredag ettermiddag og køene venter på ham. Det gjør også samboeren. Målet for Agnar er da også Åndalsnes, helg og den lune arnen til kvinnen i hans liv. Middelet er en Volvotruck til en verdi av drøyt halvannen million kroner, med 480 hestekrefter og solide evner til å dra lasset på 30 tonn. Snittfart: 62 km/t. Nå gjenstår 438 kilometer og sju timers kjøring. Snittfart: 62 kilometer i timen. Det er hakket over stridsvognene Agnar var mekaniker på mens han var i Forsvaret. Men ikke veldig mange hakk. Det er sakte, men mye bedre enn da jeg kjørte stykkgods mellom Ålesund og Åndalsnes. Da var det stadige stopp på små og store veier med alt fra et lite brev til store paller. Det var masete, særlig om vinteren. Da var det ikke lett å komme seg frem med stor bil. Agnar Zakariassen har 12 år bak seg som godssjåfør. Mens vi ligger i fint driv forbi avkjøringen til Lillestrøm regner vi litt på det, og kommer til 1,1 millioner kjørte kilometer. Minst. Og i tillegg kommer privat kjøring og sommerferiene med bobilen. Det føles trygt å sitte på med Agnar. Det går fint til vi passerer Minnesundsbrua. Da er det over til ett felt på det veistykket norske etater har kranglet om i 15 år eller deromkring. Det ene av to relativt korte strekk før vi kan si at vi har firefelts hele veien fra Oslo til Lillehammer. 26 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

Det er godt å ta seg en hvil etter å ha ristet, køet og svingt seg på norske veier gjennom flere timer. om du skal bli gammel som sjåfør, må du ha evnen til å ta norske veier som de kommer, sier agnar Zakariassen. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 27

I samferdsel I «Vi har jo hatt noen utenlandske sjåfører som ikke orka mer. De slutta rett og slett, fordi veiene var så dårlige.» agnar Zakariassen Køen begynner. Agnar henter frem tålmodigheten som er en forutsetning i dette yrket. Hvis du ikke har evnen til å ta norske veier som de kommer, og er i stand til å ta det med ro, blir du ikke gammel som sjåfør. Nei, man må like det yrket man har. Han nikker mot bilene foran seg. Om disse strekkene noen gang blir ferdig vil det hjelpe godt på første del av ruta. Ellers går det som regel greit opp mot Lillehammer. Men straks vi begynner på Gudbrandsdalen blir det verre. Da er det så trangt og smalt at Agnar kommer på noe: Vi har jo hatt noen utenlandske sjåfører som ikke orka mer. De slutta rett og slett, fordi veiene var så dårlige. Lastebileiere vil ha mer jernbane. Køene blir selvsagt ikke kortere av at tungtransporten på norske veier bare øker, som følge av den elendige infrastrukturen ved norsk jernbane. Fraktselskapene jubler ikke over utviklingen for å si det mildt: Vi etterlyser økt satsing på jernbane. Vi har lagt vekt på å legge våre terminaler inntil jernbaneknutepunkter. 80 prosent av vår fraktmengde har tidligere gått på tog, men nå er andelen i tonnkilometer falt til 55 prosent på grunn av alle problemene med dårlig infrastruktur på jernbanen. Da må vi ty til lastebil, for kundene må jo få varene sine. Det er mye dyrere og presser selvfølgelig ned inntjeningen, sier kommunikasjonsrådgiver Bjørn Thorvaldsen i Tollpost Globe. For bransjen sett under ett har endringene i fraktmåte ført til økte kostnader på 250 millioner når agnar Zakariassen turer ut fra Tollpost globes terminal i oslo, gruer han seg ikke til første halvdel av turen mot Åndalsnes. Men fra Dombås er det som å kjøre berg- og dalbane, sier han. alt er ikke problemfritt før lillehammer heller. Ved Minnesund er det i en periode slutt på firefeltsveien, siden norske etater har kranglet om trasévalget i årevis. Dermed starter køene. et løft FOr samferdselen rundt nyttår kommer den nye Nasjonal transportplan for de neste 10 årene. isamferdselsløftet Næringslivets transportplan mener NHO det er nødvendig å: Øke investeringene til vei og jernbane med 65 prosent. forsere gjennomføringstiden fra 35 år til 20 år. Prioritere de viktigste og mest lønnsomme vei- og jernbaneprosjektene for næringslivet. Ta i bruk nye finansierings- og organisasjonsformer som sikrer rask utbygging. effektivisere planprosessene. staten må oftere skjære gjennom. forbedre kollektivtransporten i de store byene betydelig. 28 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

Krever vei i vellinga «Vi etterlyser økt satsing på jernbane. Vi har lagt vekt på å legge våre terminaler inntil jernbaneknutepunkter.» bjørn thorvaldsen i tollpost globe selv om det er flere kilometer motorvei i norge i dag enn for 20 år siden, er det langt igjen til behovet er dekket. Derfor går det stadig tregere på veiene mange steder, så det er på tide å tenke langt mer offensivt, mener konsernsjef Terje richard Venold i Veidekke. kroner i året. Overføringen fra jernbane til vei betyr rett og slett 700 flere vogntog på veiene hver dag ifølge selskapene selv. Berg- og dalbane. Slikt blir det mye CO2 og køer av. Og tilstanden på norske veier var da ille nok fra før, mener Agnar Zakariassen: Ta for eksempel E136 fra Dombås til Ålesund, det er som å kjøre berg- og dalbane! Eneste grunnen til at det går er at vi kjenner veien ut og inn, men tenk når det kommer inn noen som ikke kjenner til hvordan veien er. Hva irriterer deg mest ved norsk samferdselspolitikk? At de har penger, men at vi likevel ikke kan bruke litt på veiene våre. Det er så mye tomt snakk. Hva er viktigst å få gjort noe med? Det må bli hovedfartsårene til og fra Vestlandet, ja, før nevnte E6 i Gudbrandsdalen og E136 mot Møre. Det er jo meningsløst at fabrikker på Vestlandet må flagge ut fordi de ikke får transportert varene sine. I tillegg sliter veistandarden på kjøretøyene. Norsk transportnæring har enorme vedlikeholdskostnader i forhold til konkurrentene. Men hva ellers sitter Agnar og tenker på mens han legger under seg alle kilometerne langs norske veier? Tja Jeg hører nå litt på P1 og musikk og trafikkmeldinger og sånt. Og så kommer jo ønskeplata rundt midnatt. Den type ting. Så du sitter ikke og tenker på kvaliteten på norske veier? Et lite sekund tillater Agnar seg et himmelfallent sideblikk på meg før øynene hans igjen er tilbake på veien. Er du vill! Nei, da hadde jeg blitt sprø. Nei, sånt noe nytter det ikke å tenke på! Det er rett og slett blitt trangere om plassen, påpeker Venold. I dag ruller 20 000 flere lastebiler rundt på veiene hvert eneste år. I tillegg går befolkningsveksten raskere enn noen gang. Vi brukte 37 år på å gå fra fire til fem millioner innbyggere, men vi kommer til å være seks millioner allerede om 16 år! Det sier seg selv at vi ikke kan bruke for lang tid på planlegging og bygging av nye veier, sier Venold. Han påpeker at bare planleggingstiden for en veistrekning i dag er ti til tolv år. Kombinasjonen av befolkningsvekst, økonomisk vekst og et stadig mer globalisert marked vil ifølge beregninger gi en tredobling av næringstransporten frem til 2040. Stykkevis og delt. Et annet problem er at utbyggingen skjer stykkevis. De fleste veistrekninger går gjennom flere kommuner, og for hver eneste veibit som skal bygges, møter man på lokale krefter som gjør krav på å bli hørt. Resultatet er at det bygges ofte bare noen få kilometer med motorvei av gangen, før du igjen støter på strekninger med bare to felt der det oppstår kø. Etter vår mening bør det være en mye mer helhetlig tankegang i samferdselspolitikken. Vi trenger noen visjoner et skikkelig samferdselsløft, sier Venold. Livsløpstenkning. Han etterlyser også en mer helhetlig tankegang når det gjelder planlegging, bygging og vedlikehold av vei. Når en entreprenør engasjeres for å bygge vei, bør den samme entreprenøren også delta i planleggingen, mener Venold. Og det samme selskapet bør dessuten ha ansvaret for vedlikeholdet i for eksempel 25 år. Det er dette Veidekke-sjefen kaller en livsløpstankegang. Han mener det er på tide å avideologisere debatten om hvordan veiene skal bygges i Norge. Det har blitt altfor mye snakk om finansieringen skal være offentlig eller privat, noe som er av underordnet betydning. Det viktige er at vi får raske, effektive og sammenhengende utbygginger, og at det offentlige og private firmaer i langt større grad kan samarbeide om å planlegge, bygge og vedlikeholde offentlige bygg eller veier. Kvalitet vs pris. Livsløpskontrakter er et godt begrep. Og gode samferdselsløsninger handler i bunn og grunn om hele landets konkurransekraft, sier Venold. Han påpeker at det er noen klare fordeler ved å tenke langsiktig på denne måten. For det første er da vedlikeholdet av veien finansiert på forhånd, og man slipper å slåss om budsjettkroner hvert år. Det andre viktige poenget er at entreprenører som vet at de skal ha ansvar for vedlikeholdet, vil velge kvalitetsløsninger. I dag er hovedregelen at de som legger inn det laveste anbudet, vinner. Pris vinner over kvalitet, og det kan bli dyrt på sikt. Kvalitetskriteriene må komme mye sterkere frem i anbudsprosessene, sier Venold. Han påpeker at etterslepet på drift og vedlikehold av samferdselsprosjekter og offentlige bygg i Norge er på 800 milliarder kroner, ifølge Rådgivende Ingeniørers rapport, State of the Nation. Nå fremover må vi sikre drift og vedlikehold i hele livsløpet allerede når vi bygger. Det siste vi trenger er å øke etterslepet, sier Venold. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 29

I guide I bedrift På 1-2-3: 10 SPørSmÅl om formuesskatt en rettferdig skatt som rammer de aller rikeste eller en skatt som kveler entreprenørskap og småbedrifter? avdelingsdirektør Dag aarnes i nho svarer på ti spørsmål om formuesskatt. FOtO: SCaNPIX Hva er formuesskatt? 01 Det er en skatt på 1,1 prosent av en beregnet formue du har som privatperson. Bunnfradraget er 750000, det vil si at de første 750 000 er skattefrie. Formue omfatter kontanter, bankinnskudd, aksjer, verdien av egen bil, likningsverdi av bolig og så videre. Gjeld trekkes fra. Hvem betaler formuesskatt? 02 Hovedsakelig tre grupper: En liten gruppe mennesker med store personlige formuer, pensjonister med oppsparte midler og nedbetalte boliger og bedriftseiere. Vi er først og fremst opptatt av den siste gruppen. Ok, vi begynner med bedriftseierne. Forklar. 03 Vi vil jo veldig gjerne at nok mennesker skal være interessert i å eie og drive bedrift, slik at det skapes verdier og arbeidsplasser. Men i en bedrift regner man med alt fra PC-er til lastebiler og annet produksjonsutstyr når man fastsetter bedriftens verdi. Dette betaler du som eier formuesskatt av, enten direkte eller som aksjonær. Det spiller ingen rolle at dette ikke er likvide midler eller at det er utstyr bedriften trenger for å drive. Det er dette vi kaller skatt på arbeidende kapital. Formuesskatt blir dermed en skatt på det å drive bedrift. Hvorfor det? 04 I Norge er boligen det store formuesobjektet for de aller fleste. Samtidig er det her det er størst avstand mellom egentlig verdi, altså salgsverdien, og verdien man beregner skatt av, nemlig likningsverdien. Det fører til at det blir mindre attraktivt å investere i verdiskaping enn å kjøpe bolig eller pusse opp hytta. «Derfor kan for eksempel eierne av en familieeid bedrift som går med dundrende underskudd oppleve at de må ta opp lån eller spise av bedriftens egenkapital for å betale formuesskatten.» må du betale formuesskatt 05 selv om bedriften går med underskudd? Ja, det må du. Derfor kan for eksempel eierne av en familieeid bedrift som går med dundrende underskudd oppleve at de må ta opp lån eller spise av bedriftens egenkapital for å betale formuesskatten. Det kan ramme bedriften hardt, og dermed også arbeidsplassene. stemmer det at formuesskatten er et særnorsk fenomen? 06 Noen få andre land har noe som ligner litt, men ingen vi kjenner til der det rammer bedriftseierne så hardt. Det hevdes at formuesskatten virker konkurranse- 07 vridende. Hvordan? Et klassisk eksempel er familiebedriften bryggeriet Aass i Drammen. Mot alle odds driver de et bryggeri utenom de store bryggerikonsernene, en bedrift som representerer identitet, kultur og arbeidsplasser. Ingen av deres konkurrenter betaler særlig formuesskatt de er børsnotert og i stor grad eid av utenlandske aksjonærer. Et annet poeng er at skattereglene gjør det vanskelig å finne risikovillig kapital. Hva blir resultatet av det? 08 Det blir satset mindre på utvikling av nye bedrifter, og utenlandske selskaper overtar ofte raskt nyutviklede bedrifter. men er 1,1 prosent så mye? 09 Husk at det betales egentlig mye mer. Vi snakker om en trippelbeskatning på avkastning av investeringer i bedriftene: Inntektsskatt, utbytteskatt og formuesskatt. OECD viste i sin siste landrapport for Norge at hvis vi tar hensyn til prisstigningen, vil den effektive skatten på realavkastningen ofte bli på mer enn 100 prosent. Hele inntekten blir borte i skatt. Hvorfor skal ikke de aller rikeste betale skatt på formuen? 10 Enkelte tenker at formuesskatten er en kakseskatt. Men omtrent halvparten av det formuesskatten innbringer til staten er en skatt på risikokapital og på arbeidende kapital. Mange av de rikeste bidrar dessuten gjennom å være eiere i selskaper og skatte av selskapenes overskudd. Hvis man mener at det fortsatt gjenstår fordelingsutfordringer, får vi heller finne andre måter for hvordan de aller rikeste kan bidra enda mer. 30 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

I annonse I Medlemstilbud på advokattjenester for NHO-medlemmer Som NHO-medlem får du: Advokattjenester av høy kvalitet En times gratis førstekonsultasjon 15 % rabatt på gjeldende priser Topp prioritet og 24 timer responstid Eget NHO telefonnummer 800 32 500 Engasjert i detaljhandel den mest dynamiske delen av norsk varehandel? Detaljhandelsboken gir informasjon om: Butikker og omsetningstall Beskrivelser av kjede- og kjøpesenterutvikling. Handelslekkasje Sentrumsutvikling Fagartikler og definisjoner Bestill boken hos Andhøy AS tlf. 22 89 02 00 eller post@andhoy.no Eurojuris i Norge er en landsdekkende sammenslutning av selvstendige advokatkontorer. Kontorene tilsluttet Eurojuris har en sterk lokal forankring, og er ledende innen sine regioner.advokatkjeden er i sterk vekst. Gjennom Eurojuris International er firmaene i Eurojuris Norge tilknyttet Europas største samarbeid av advokatkontorer. PRIS: KR 1.495 Andhøy AS leverer verdiøkende tjenester rundt markedsinformasjon. Vårt grunnlag ersystematikk ogregistre over aktører inorsk varehandel som koblet ieffektive IKT løsninger gir fakta oggodt beslutningsgrunnlag. Besøk oss på www.andhoy.no www.eurojuris.no post@eurojuris.no I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 31

I medlemssider I Sjokoladebiten derfor er m e d l e m Jeg eva Mathiesen, gründer og sjokoladeekspert Hva: sjokoladebiten er en virksomhet som kombinerer salg over disk og salg mot næringslivet. hovedproduktet er belgisk kvalitetssjokolade, samt franske dragées. hun leverer til bryllup, barnedåper og andre selskaper så vel som til hoteller og restauranter. i tillegg utgjør firmagaver og gaveesker til konferanseholdere en vesentlig del av leveransene. sjokoladebiten er også et populært stopp for utdrikningslag, der sjokoladesmaking og sjokoladens historie står på menyen. Beliggenhet: oslo Omsetning: Cirka 750 000 kroner i 2011 NHO-medlem siden: 2009 Hvorfor NHO: nho er et viktig talerør for oss gründere. for småbedrifter kan formuesskatten være en økonomisk felle, og nhos innsats for å få til en endring er prisverdig. generelt er det bra at nho kartlegger næringslivets behov og problemstillinger og kan påvirke det politiske liv. Jeg vil også fremheve muligheten til faglig støtte, for eksempel i juridiske spørsmål. Dersom jeg etter hvert skal ansette noen, vet jeg at jeg har en god støtte i nho. samtidig gir medlemskapet meg faglig påfyll sammen med andre bedriftseiere her kan jeg bygge ut nettverket mitt. 32 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

gründerintervjuet å bli pårørende i et byråkratisk helsevesen fremprovoserte Noen as. KRYSTALL Ekte Bohemia -50%. Messetilbud Nå fra kr 1990 Leverer også: i sølv, og til vegg, bord, gulv. Lett og effektiv krystall vask! Spray på - tørker selv! Tre spørsmål Til: heidi WaNg Gründer og daglig leder i Noen AS Hva fikk deg til å starte 01 egen bedrift? Da faren min ble rammet av en demenssykdom, ble behovet for støtte og veiledning stort. Jeg var alltid på jakt etter noen for svar eller informasjon eller tjenester som ikke fantes. Det endte med at jeg laget en bedrift som tilbyr disse tjenestene selv, og kalte den nettopp noen. noen as tilbyr eldre generelt, og demente spesielt, hjelp til hverdagslige gjøremål og aktiviteter som opprettholder livskvaliteten deres. Hva har vært største 02utfordring og største belønning? Det har vært en utfordring å ovebevise det offentlige om at en ny aktør kan tilby innovative, bedre og noen ganger enklere løsninger. På tross av at kommunen ikke klarer å levere tjenester Noen AS har spesialisert seg på aktivitetsog omsorgstjenester for eldre demente. Målet er å gi brukerne økt livskvalitet og en verdig alderdom. i dag betjener virksomheten 11 kommuner. ambisjonen er å bli landsdekkende innen 2015. noen ble kåret til årets bedrift av ferd sosiale entreprenører 2011. Les mer på noen-as.no innbyggerne har behov for, er terskelen høy for å henvise til private aktører som oss. belønningen er utvilsomt at noens konsept har blitt anerkjent, og at vi nå har et tilbud i 11 kommuner. Målet er å bli landsdekkende innen 2015. Gi politikerne et godt 03råd som vil føre til flere nyetableringer. Det bør være enklere for nye aktører å komme inn på markedet med tilleggstjenester innen helse og omsorg. Kommunene må bli tydeligere på hva de kan og ikke kan tilby. i dag har mange innbyggere forventninger kommunen ikke kan innfri. Mangel på samarbeid mellom privat og offentlig sektor gir mange en dårligere livskvalitet enn nødvendig. Kommunene må tenke lokalt, men må også ha strategier for interkommunalt samarbeid. Krystall og Interiør B 200 ulike typer og størrelser Elegantas.no Krystall o h e m legant E as Sender over hele landet. Flere forhandlere ønskes! Rosenkrantzgt. 187, Drammen, Tlf: 31 90 96 00, 10-18 (15) i a.no I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 33

www.pwc.no Styringen bedriften trenger for veksten du vil ha Foto: Anette Larsen 34 I NHO-magasiNet I 02.2012 I annonsebilag fra Nho I

Noen bedrifter er verdt å se nærmere på fordi de evner å skyte fart i både gode og dårlige tider. De er næringslivets naturtalenter. Gasellene stod for 75 prosent av nettoøkningen i arbeidsplasser for privat sektor mellom 2005 og 2010. Det er imponerende, og det viser hvor vesentlig vekstbedriftene er for sysselsettingen, næringslivet og AS Norge. Hva kjennetegner vekstselskaper som lykkes over tid også når de blir utsatt for store hendelser utenfor bedriftens kontroll? Gasellekonferansene handler om dem som har klart det aller best, og hvordan de har klart det. Vi lar naturtalentene skinne for å se klarere hvordan man kan forbedre gode forretningsideer og legge grunnlaget for langsiktig verdiskaping. De trekkene vi ser at går igjen er evnen tilåbygge en robust bedrift med forsvarsverk mot uønskede hendelser, men også et apparat til å utnytte uventende muligheter. Det er verdt å legge merke til at de fleste gasellene vokser fritt - de klarer seg helt uten støtte fra stat og kommune. I PwC har vi jobbet med vekstselskaper i mange tiår. Vårt beste bidrag er å gjøre dem mer robuste i møte med den risikoen de tar for å skape vekst. Gjennom våre tjenesteområder revisjon, rådgivning, regnskap og skatt/avgift hjelper vi mindre og større virksomheter med å navigere i usikkert terreng. Bedre styring og kontroll styrker kundenes tillit blant investorer, finansinstitusjoner, ansatte, lokalsamfunn og myndigheter. Denne tilliten legger grunnlaget for at naturtalentene kan opprettholde veksten langt inn i fremtiden. Med 38 kontorer over hele landet har vi lokal ekspertise som kjenner lokale utfordringer - og som har tilgang til global innsikt fra 169.000 kolleger i 158 land. Selv næringslivets naturtalenter trenger noen med teft for styring og kontroll. Gasellekonferansene Årets Gaselle i 2011 var klesdesignere ChillNorway - som vokste best og raskest av 2000 gasellebedrifter. Foto: Ida Bast 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer PwC seg til PricewaterhouseCoopers AS, Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS, PricewaterhouseCoopers Accounting AS og PricewaterhouseCoopers Skatterådgivere AS som alle er separate juridiske enheter og uavhengige medlemsfirmaer i PricewaterhouseCoopers International Limited. I annonsebilag fra Nho I 02.2012 NHO-magasiNet I 35

Foto: Johnny Syversen NHO Tjenestepensjon Alle medlemmer kan etablere NHO Tjenestepensjon i Storebrand til ekstra gunstige betingelser. Avtalen sikrer lave priser frem til 2016. Dermed får du forutsigbare kostnader og en pensjonsordning som er enkel å håndtere. I tillegg får de ansatte et eget oppfølgingsprogram som også gir prisfordeler på individuell sparing, forsikring og banktjenester. Du får anbefalinger som passer best for deg, din bedrift og de ansatte. Snakk med våre pensjonsrådgivere på 22 31 11 11 eller les mer om avtalen på storebrand.no/nho www.storebrand.no, tlf. 08880