Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt



Like dokumenter
Mosjon som medisin? Trening ved hjertesykdom og «diabetes»

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Hva er biologisk alder? Trening for prestasjon, helse og livskvalitet

Oversikt. Høy intensitets intervall trening. Egne forskningsdata Fysiologiske mekanismer for trening Compliance/motivasjon Sikkerhet Oppsummering

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

HØYINTENSITETSTRENING ER EFFEKTIVT

Trening som medisin etter sykehusinnleggelse. Inger-Lise Aamot

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Cardiac Exercise Research Group

Trening og atrieflimmer. Jan Pål Loennechen St Olavs Hospital

utholdenhetstrening I et helseperspektiv

Trening av hjertesviktpasienter på sykehus - ulike treningsmodeller

Oppdatering treningsfysiologi. Øivind Rognmo, Forsker

Trening og mosjon i et helseperspektiv Øivind Rognmo, dr.philos Cardiac Exercise Research Group, NTNU

Trening som medisin. Mann 54 år

Kvifor bør hjertepasientar drive intensiv trening

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

Treningsprinsipper ved hjertesvikt

Trening som behandling

Bakgrunn for TEX-studien. TEX-studien. Historikk. PhD prosjekt: Statistikk

Trening som behandling

Trening med høy intensitet

Trening ved kols. Effekter og mekanismer. Sigurd Steinshamn, Lungeavdelingen St. Olavs Hospital og Medisinsk fakultet NTNU, Trondheim

PLAN FOR INFORMASJONSMØTE

Diabetes og Trening. Emnekurs i diabetes Peter Scott Munk

Trening som medisin ved SpA

State of the art Trening av hjertepasienter Margrethe Müller

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Fysisk aktivitet vedlikehold og utvikling. Jakten på ungdomskilden

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Diabetes og fysisk aktivitet

Hvordan forebygge hjerte-karsykdom Hva er fakta, hva er myte? Erik Øie

Trening er Bærekaftig Medisin. Professor Jan Hoff, PhD NTNU, Medisin/ St. Olavs Hospital

Hvorfor er kondisjonstrening viktig for den revmatiske pasienten? Silje Halvorsen Sveaas, fysioterapeut, PhD, NKRR

Torunn Askim Trening av fysisk kapasitet for pasienter med hjerneslag

Kvinner og hjertesykdom

Ryggmargsskade; kardiovaskulær helse og trening

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

Aktivitet og inaktivitet, og hjerte- /karsykdom. Innhold. VO 2peak. Stian Thoresen Aspenes. VO 2peak i HUNT3.

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

TRENING VED KORONAR HJERTESYKDOM OG VED ATRIEFLIMMER

Sykepleie til pasienter med hjertesvikt. Cecilie Odland Hjertepoliklinikken, SSK

Aktivitet og trening ved hjertesykdom. Fysisk aktivitet og trening. Disposisjon. Hvorfor bør hjertepasienter trene og hvordan?

KLMED 8006 Anvendt medisinsk statistikk - Vår 2009 Repeterte målinger

EKSAMEN MFEL Innføring i idrettsfysiologi - Trening for prestasjon, helse og livskvalitet. Vår 2013.

Reumadagarne 2015 Tyløsand

Eksamen MFEL1050 HØST 2012

Hvor lite er for lite og hvor mye er for mye fysisk aktivitet?

Deltakelse i hjerterehabilitering viktig også for kvinner

Bjørn Roger Andreassen. Master i klinisk fysioterapi Fordypning i hjerte- og lungesykdom

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Hjertesvikt og nyrefunksjon - kardiorenalt syndrom

Dorthe Stensvold, Sandra Dybos, Nina Zisko, Atefe Tari, Hallgeir Viken og Kine Andenæs

Rusbehandling hva med den fysiske helsen?

Tren smart og effektivt. Jill Jahrmann

Hypertensjon og risiko for kardiovaskulær sykdom

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

Intensiv trening ved spondyloartritt

Chronotropic responses and effect of high intensity interval based aerobic exercise in heart transplant recipients

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Aktivitet og trening ved hjertesykdom

Geronto-kardiologi eller Kardiologi hos eldre ( 65) Peter Scott Munk Overlege, PhD Kardiologisk seksjon 2012

Forskning i idrett. Skal fotballspillere trene utholdenhet som kondisjonsutøvere? Fotballspillere og kondisjonsutøvere

Utfordringer med kiloene:

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.? Hvorfor brukes ikke fysisk aktivitet mer systematisk i behandling og habilitering/rehabilitering?

Torunn Askim, Førsteamanuensis, Det medisinske fakultet, NTNU

Tai Chi. Som eksempel på en treningsform ved revamtisk sykdom. Camilla Fongen, fysioterapeut, MSc

Golf og helse. Charlotte Björk Ingul Lege, Dr med Cardiac exercise research group, NTNU Hjertemedisinsk avdeling, Sahlgrenska Universitetssjukhuset

3. Ved hvor mange repetisjoner i styrketrening opphører forbedring av styrke (1RM)? a) ca 15 b) ca 40 c) ca 6 d) ca 100

PCOS. Johan Svartberg Seksjonsoverlege, dr.med. Endokrinologisk seksjon Universitetssykehuset i Nord-Norge

Stabil angina pectoris

Oversikt. Anbefalinger om fysisk aktivitet og trening for gravide ACOG 1985:

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Treningslære. Basiskurs i hjerterehabilitering. Cesilie Meling Stenbakken Fysioterapeut/ Idrettspedagog. mandag, 24.

4. Målinger av lungefunksjon ble i studiet til Bjørgen et al. (2009) utført med a) Spirometri b) Inhalasjonsrespiratori c) Kalorimetri d) Geriatri

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Oppfølging etter hjerteinfarkt er den god nok?

Helse, fysisk aktivitet og ernæring hva sier forskningen?

Aktivitetsmålere som motiverer til økt fysisk aktivitet

Høy-intensitets intervalltrening hos nylig hjertetransplanterte pasienter

Hans Martin Fossen Helgesen Fysioterapeut KVR

Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus

Fysioterapi etter hjerneslag

Sammenhengen mellom fiskeinntak og venøs blodpropp

Fra allsidig idrettstalent til europamester på 1500 meter. Om Henrik Ingebrigtsen, hans treningsmiljø og hans trening

FAGDAG FØR FERIEN HJERTESVIKT. SISSEL-ANITA RATH Kardiologisk sykepleier ! 22 MAI 2014

Hva er fysisk aktivitet?

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Bjørn Arild Halvorsen, SØ, hjerteseksjonen 2012

Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle

Nasjonal faglig retningslinje: Forebygging av hjerteog. Steinar Madsen Statens legemiddelverk og Helse Sør-Øst. Faggruppen

Helsetjenesten - grunn til å stille spørsmål.?

Perifer begrensning: Trenbarhet: Energikrav Flere systemer deltar i oksygentransport i kroppen Når du hviler Fysisk arbeid Aerob Pulmonal

Hva vet vi om barn og unge og fysisk aktivitet? Status og anbefalinger

Fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet. Mekanismene. Effekt av fysisk aktivitet på hjernen. Mekanismene

Hjertesvikt behandling Kull II B, høst 2007

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Trening i kardiovaskulær profylakse og behandling

Stabil angina pectoris

Transkript:

Fra studier til praksis Trening ved hjertesvikt Øyvind Ellingsen NTNU / St. Olavs Hospital, Trondheim Norsk Hjertesviktforum 13. november 14 1. Hvorfor er trening så bra? 2. Hva skjer i kroppen? 3. Hvilket treningsopplegg er best? 4. Hva er vår rolle som helsepersonell? Generelt => Ved hjertesykdom/svikt 1 Kompetansesenter for hjertetrening

Gangfart og overlevelse død innen 5 år Belle Mellor 3-5 km/t Stanaway FF 11. BMJ 343:d7679 2 - Studenski S 11. JAMA 305:50-58

Kondis hos 4625 friske nordtrøndere - Oksygenopptak = biologisk alder? - 80 Women y = 51.103-0.309 VO 2max ml kg -1 min -1 40 R 2 = 0.288 0 2530 35 4045 50 55 Alder Age 65 7075 80 8590 Aspenes ST 11. Med Sci Sports Exerc 43:1465-1473

Trening virker i alle aldre Oksygenopptak, trening og alder (-30, -75) -30, veltrente Young athletes -30, friske, utrente Young untrained 65-75, topp 10 i flere år 65-75, etter trening Master athletes 65-75, friske, utrente Old trained Old untrained # # ** * * 0 10 30 40 50 70 VO 2max, ml/kg/min kan påvirke biologisk alder! Tyldum GA. Upublisert

Risiko Første skritt viktigst Oksygenopptak (kvintiler) Myers J 02. N Engl J Med 346: 793-801

Risiko Kondis og helse Blodtrykk KOLS Diabetes Røyking Fedme Kolesterol 50% via standard risikofaktorer? Myers J 02. N Engl J Med 346: 793-801

Intervalltrening 4x4 Høy intensitet Tilpasset den enkelte Korte drag Større effekt Lær av idrett og forsøksdyr

Cell shortening (%) Cell shortening (%) Cell shortening (%) Cell shortening (%) Cell shortening (%) Maximal oxygen uptake (ml kg -0.75 min -1 ) LV hypertrophy (%) LV hypertrophy (%) Maximal oxygen uptake (ml kg -1 min -1 ) Maximal oxygen uptake (ml kg -1 min -1 ) Maximal oxygen uptake A B 130 110 1 100 11090 10080 9070 80 7050 Kondis er ferskvare 130 40 A TR B 1 SED 1 VO2max (ml kg -1 min -1 ) VO2max (ml kg -1 min -1 ) 30 28 30 26 28 24 26 22 24 22 100 80 0 2 4 6 8 10 12 14 Weeks Weeks C D 50 TR SED 0 2 4 6 8 10 12 14 40 training 90 12 12 70 12 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 0 2 4 6 8 10 12 14 Time (weeks) Virker på hjertet Kemi OJ. 04. Circulation 8 109: 2897-2904 TR10 * SED10 C D 0 2 4 6 8 10 12 14 VO2max (ml kg -1 min -1 ) 4030 30 DETR2 * 10 SED2 110 detraining 90 DETR4 B SED4 28 24 100 0 1 2 0 3 1 4 2 5 3 6 4 7 5 8 6 9 7 2 6 Time (Weeks) Time (W Weeks 0 0 2 4 6 B B C 28 24 16 28 24 16 VO2max (ml kg -1 min -1 ) 130 130 110 22 2 SED TR SED 10W DETR 10W 2W DETR 2W 4WDETR SED 4W TR 10W D Cell s 70 Time D (Weeks) D D E 140 100 80 140 1 100 80 16 training training VO2max (ml kg -1 min 1 ) T SED10 Weeks 22 24 1 1 1 1

on (ms) Maximal oxygen uptake (ml kg -1 min -1 ) Cell shortening (%) Maximal oxy (ml kg 80 Moderate (65-70%) vs. Høy (85-90%) Intensitet *MOD = Borg 11-13, lett jogging **High = Borg 15-17, anstrengende løping HIGH 0 2 4 B 140 28 1 24 100 80 HIGH MOD SED 0 2 4 6 8 10 Weeks C D 16 12 SED MOD HIGH Kemi OJ. 150 05. Cardiovasc Res 67: 161-72. in 1 ) 9 50

Risikofaktorer påvirker karveggen Endotel = innerste cellelag Endotelfunksjon - Utvider blodårene - Hindrer blodpropp - Motvirker fettavleiring Fremmes av trening/økt blodstrøm Hemmes av risikofaktorer - Røyking - Blodtrykk - Kolesterol - Diabetes - Alder - Stillesitting

Endotelfunksjon (%) Karfunksjon, fettmåltid og trening Nitro Intervall Moderat Kontroll Trening Pizza Tyldum GA 09. JACC 53: 0-06

Død + innleggelse HF-Action: Stabil hjertesvikt, 2331 pasienter TRENING ER TRYGT MODERAT EFFEKT - Død + innleggelse - Kondis - Livskvalitet Standard oppfølging Treningsintervensjon LAV ADHERENCE - Motivasjon? - Lav intensitet? Oppfølgingstid (år) O Connor CM 09. 12 JAMA 301: 1439-1450

Høy intensitet hos menneske - bedre enn moderat VO 2max Friske ~55 ml/kg/min Hypertensjon ~35 ml/kg/min Metabolsk syndrom ~35 ml/kg/min Overvekt tenår ~32 ml/kg/min Koronarsykdom ~30 ml/kg/min Friske eldre ~25 ml/kg/min Hjertesvikt ~13 ml/kg/min Age 25 + 4 52 + 8 53 + 12 14 + 0.3 62 + 10 65-75 75 + 12 Helgerud J 07. Med Sci Sports Exerc 39: 665-671 Mølmen-Hansen HE 12. Eur J Prev Cardiol 19: 151-1 Tjønna AE 08. Circulation 118: 346-354 Tjønna AE 09. Clin Sci 116: 317-326 Rognmo Ø 04. Eur J Cardiovasc Prev Rehabil 11: 216-222 Tyldum GA. Unpublished (before and after interval training) Wisløff U 07. Circulation 115: 3086-3094 Små studier,10-16 uker

Større bedring ved høy intensitet Start 4 weeks after large infarct (30-50% of LV) 1.5 hours 5 days per week for 6-8 weeks VO 2max p < 0.001 VO 2max (ml min -1 kg -0.75 ) 50 40 30 5 0 Sham p < 0.05 +21% +42% HF-CON HF-MOD HF-INT Wisløff U. 02. Cardiovasc Res, 54: 162-174; Stølen TO. Unpublished

Cell length ( m) Reversert remodelering Cellstørrelse Natriuretisk peptid (ANP) Kontroll Hjertesvikt Kontroll Hjertesvikt 150 50 40 30 100 0 SHAM SED TR CHF SED TR 100 80 40 0 SHAM SED TR CHF SED TR Wisloff U. 02. Cardiovasc 15 Res 54: 162-174

Peak Oxygen Uptake (ml kg -1 min -1 ) Kondis 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 0 Før Etter +14% T T T T T +46% T CTR Before MCT AIT CTR After MCT AIT Wisløff U. 07. Circulation 115: 3086-3094

Hjertefunksjon Kontroll Moderat Intervall LVEDD LVEF E/Ea S a Pre (mm) Post (mm) Pre (%) Post (%) Pre Post Pre (%) Post (%) 67.2 69.1 66.7 67.8 68.2 59.0 * 26.2 32.8 28.0 26.6 33.5 38.0 * 4.0 4.6 4.5 3.9 4.7 6.0 * 4.73 4.80 4.79 4.79 5.16 5.86 * Wisløff U. 07. Circulation 115: 3086-3094

Endotelfunksjon Kontrol Moderat Intervall FMD Pre (%) Post (%) 4.4 4.0 4.7 4.3 8.3 * 11.6 * + NTG Pre (%) Post (%).2 19.4.6 21.4 19.0 21.1 FMD = Flowmediert dilatasjon NTG = Nitroglyserin Wisløff U. 07. Circulation 115: 3086-3094

PGC-1 / -Actin (Arbitary units) Skjelettmuskel stoffskifte i mitokondriene PGC-1 protein 6 5 Baseline Follow-up * 4 3 2 1 0 Control Moderate Interval Skeletal Muscle Lateral Vastus PGC-1α: peroxisome proliferative activated receptor, gamma, co-activator 1, alpha Wisløff U. 07. Circulation 115: 3086-3094

Livskvalitet Før Etter 5.0 50 40 T T T T * T *# T 30 10 0 0 CTR Before MCT AIT CTR MCT After AIT Wisløff U. 07. Circulation 115: 3086-3094

Multisenter-studie: SMARTEX-HF Study of Myocardial Recovery after Exercise training in Heart Failure Randomisert klinisk studie med 3 armer 1. Høy-intensitets intervall-trening (36 ganger / 12 uker) versus «standard» behandling 2. Moderat langkjør (36 ganger / 12 uker) 3. Anbefaling om regelmessig mosjon of (4 ganger / 12 uker) Fase II type studie Etablere kliniske effekter Europeisk multisenter (EACPR, EBTR, sentre) Totalt 0 pasienter, NYHA 2-3, LVEF < 35 Bedømme reverse remodelering LVEDD (VO 2peak, LVEF, BNP, Livskvalitet) Evaluere sikkerhet og estimere kliniske endepunkt Overlevelse, kardiovaskulær hospitalisering, forverret svikt Støylen A 12. Eur J Prev 21 Cardiol 19:813-821

Multisenter-studie: EJECTION-HF Australsk Royal Brisbane and Women s Hospital, QLD Randomisert klinisk studie med 2 armer 1. Veiledet gym-basert treningsprogram (36 ganger / 24 uker) versus «standard» behandling 2. Hjerteskole (12 ukentlige møter om sykdomsmestring) Start innen 6 uker etter utskrivelse Anbefalt trening på egenhånd hjemme Totalt 350 pasienter Kliniske tegn til hjertesvikt uansett EF Primært endepunkt Mortalitet og gjen-innleggelser Sekundære endepunkter Depresjon, søvn, kognitiv funksjon, ADL, 6-minGT, kost/nytte Mudge AM 11. Eur J 22 Heart Fail 13: 1370-1385

«Fått tilbud om hjertetrening?» - Spesielt for Hjertesykdom / - risiko Motivasjon - Hvordan virker positivt på sykdommen Fjerne terskler - Konkrete tilbud om treningsgrupper, veiledning og støtte Sørge for trygghet: Klinisk stabil? Hjertesymptomer? - Koronarsykdom - Arytmi - Hjertesvikt - - Alvorlige klaffefeil Utredning - Belastnings-EKG, evt. oksygenopptak, ekkokardiografi Vår rolle: kunnskap, motivasjon, oppfølging Utvide komfortsonen => Bedre effekt => Større kapasitet 23 Kompetansesenter for hjertetrening