Semesteroppgave MUST1052 Høsten 2009 David Nilsen
Musikalsk målsetting / prosess Det overordnede målet mitt har vært å klare å lage et stykke der alle de obligatoriske elementene som skulle være med, passet naturlig inn. Det kan høres banalt ut, men det var det eneste grunnleggende premisset i tillegg til at jeg ville at resultatet skulle ha en viss kvalitet, så jeg kan plukke det fram senere og vise det til venner og bekjente uten å skjemmes. Jeg tenkte først at det ville bli veldig vanskelig å få med alle elementene i én type lydbilde, og det første forsøket jeg gjorde var derfor en slags sjanger-medley hvor jeg svitsjet mellom drum n bass, country, blues og ambient verdensrom-musikk. Særlig overgangene sto sentralt her, de skulle være overraskende og orginale, men samtidig gi mening og føles naturlige. Jeg la ned ganske mye arbeid her og var svært fornøyd med en del av overgangene, men jobbet meg etter hvert inn i et hjørne: Det ble for mye fokus på struktur, enkeltbiter og overganger, til at det var plass til de obligatoriske elementene. Derfor startet jeg helt fra bunnen av igjen, og jeg bestemte meg for å gå for kun én av disse stilartene; den jeg (sikkert feilaktig) kaller for ambient verdensrom-musikk. Med dette mener jeg store, lange klanger, lavt tempo, klare lyder og mye ekko, og ingen sjangergitte føringer hva struktur og oppbygning angår. Denne ideen viste seg å fungere fint til oppgaven, siden formatet fremdeles er såpass åpent at man kan putte inn ganske mye merkelig uten at det høres feil ut. Lydopptak / 30-sekunders sunget A Alle lydopptakene jeg har brukt, er tatt opp på en bærbar Zoom H4N Recorder i løpet av ti minutters tid i en blå Mazda Demio parkert like utenfor pirbadet tidlig en tirsdag kveld. Syngingen ble gjort enkelt; Jeg tok filen rett fra recorderen og la inn i Logic, og fikk etter en halvtimes fikling til en god måte å loope dem på, så man ikke hørte overgangene.
Når jeg var kommet så langt at jeg visste hvor i stykket denne synge-sekvensen skulle komme, var det på tide å ordne med automasjon, for å sørge for endringer i panorering og rom. Jeg fant fort ut at å bare sveve fram og tilbake ikke ville være spesielt interessant, så jeg fant ut at jeg ville ha en forbikjøring omtrent midtveis i sekvensen, på 02:35. Akkurat denne jobbet jeg en hel del med, og automatiserte ikke bare panorering og volum, men også dry/wet-level på reverb-effekten (ingen reverb akkurat idet man blir forbikjørt) og dessuten tuningen. Jeg har nemlig bitt meg merke i doppler-effekten, som man merker godt når man blir forbikjørt, særlig av biler med sirene eller lignende. På 2:35 synker pitchen på A-en med omtrent en halv tone, men man opplever det ikke som at den synker: Hjernen tolker det som at lydkilden beveger seg først mot deg og så bort fra deg, i stor fart. Etter forbikjøringen har jeg lagt på en tremolo-effekt med stadig stigende frekvens, så A-en blir sendt fortere og fortere mellom høyre og venstre høyttaler, fram til den forsvinner helt. Effekten er ikke så dyp eller merkbar som jeg skulle ønske, men jeg fant ingen måte å gjøre det bedre på, og det var for mye arbeid å skulle gjøre det manuelt, med panoreringsautomasjon. Glasslyder / rytmisk phasing Glasslydene laget jeg med drikkeglass som jeg har kjøpt utelukkende for de akustiske egenskapene de har. Den akselererende lyden du hører på 0:18-0:24 (og deretter regelmessig mesteparten av sangen) er ikke prosessert på noen som helst måte, selv om det kanskje kan høre slik ut. Den er laget ved å slå bunnen på to tykke glass mot hverandre mens man holder glassene på en spesiell måte. Jeg tenker å demonstrere dette når sangen skal spilles for klassen, siden folk flest ikke kjenner til fenomenet. I tillegg til denne lyden bruker jeg tre andre lyder: en lyd der jeg gnir bunnene mot hverandre, pluss et tørt klakk, pluss et vått, eller klingende, klunk. Disse lydene klippet jeg til i Audacity og la deretter inn i sampleren ESX24 i Logic. Den klingende glasslyden
la jeg på fire forskjellige toner strukket over en oktav, og det er dette mønsteret som åpner stykket, og blir med nesten helt fram til slutten: Disse fire tonene er panorert slik at oktaven dekker hele stereobildet: Den lave C-en er nesten helt til venstre, den lyse nesten helt til høyre. Videre har jeg gitt alle de lyse C-ene litt vibrato, som gir tonen et litt mer syngende og livlig preg, og gjør hele mønsteret mer interessant å høre på. Dette sporet har en send til et aux-spor med en klang-effekt, og i løpet av starten av stykket går volumet på dette aux-sporet gradvis opp - du kan si at rommet vokser i løpet av de første 30 sekundene. Resten av rytmen kommer inn på 0:24, og den første lyden her - som er litt vanskelig å plassere - er rett og slett den akselererende glasslyden jeg nevnte i sted spilt baklengs. Phasingen starter på 1:44, ved at det første glasstemaet (se notebilde over) dobles og spilles av med litt lavere hastighet. Samtidig begynner jeg å fade de to like rytmene ut til hver sin side, og på 1:59 er de begge så langt ut til siden som man kommer. Jeg synes dette funker fint: Man får følelsen av en ekko-effekt fra venstre mot høyre, men samtidig kan man følge med i de rytmiske forskyvingene som oppstår. Etter dette fades den høyre rytmen sakte ut til den er helt borte på 2:40, mens den venstre går tilbake til midten av stereobildet. Kort tid etter forsvinner også B-rytmen gradvis (den som kom inn på 0:24). FM-syntese Når jeg leste at FM-tonen skulle ha variasjon i pitsj, nivå og klangfarge, fant jeg ut at jeg ville prøve å gjøre alt dette lokalt i Max, uten å ty til knep og etterarbeiding i Logic.
Resultatet ble et svært beist av en Max-patch som jeg la ned flerfoldige timer i, og denne kan det sies en del om: - Patchen tok input fra keyboardtangentene, alle de tre midi-kontrollerne på keyboardet samt sju taster på tastaturet som hadde bestemte funksjoner - Modulasjons-spaken justerte modulasjonsfrekvensen eksponensielt (stor kontroll ved lave frekvenser, større steg ved høye frekvenser) - Bend-hjulet bendet nøyaktig en kvint opp, og hadde et line-objekt koblet til, som gjorde at en slik bend tok minst 800 ms - Holdt jeg inne Q og vippet på bend-hjulet, justerte jeg portamento-tiden, altså tiden synthen brukte på bytte mellom toner, trinnvis mellom 0 og 1270 ms - Tonen varierte kontinuerlig mellom sinus og trekant-tone (denne variasjonen kunne startes og stoppes fra tastaturet ved å trykke D) - Trykket jeg E, justerte modulasjonsfrekvens og amplitude seg sakte ned til en behagelig vibrato uten at jeg trengte å røre noen av kontrollene I tillegg gjorde patchen en hel del andre ting (programmérbar midisequencer laget med table-objektet, og en stemme nr. 2 som man kunne spille på mens den første stemmen spilte av innholdet i sequenceren, for å nevne noe) jeg lærte i det hele tatt svært mye av max-arbeidet her, selv om ikke alle funksjonene ble brukt i oppgaven. Det lange strekket med FM-syntese i stykket mitt (2:45 3:52) er spilt inn i Max mens jeg loopet pad-akkordene i Logic i bakgrunnen. Deretter la jeg det rett inn i Logic, så godt som uten helt redigering, bortsett fra en fade in, og ganske mye ekko og klang. De skingrende lydene mellom 1:28 og 2:17 er for øvrig også laget med FM-syntese, med en annen patch som er enklere, men samtidig har mer ekstreme mengder av modulasjon: Jeg kvadrerer inputen fra begge kontrollerne på keyboardet og får verdier mellom 0 og 16129 på både modulasjonsfrekvens og amplitude. Max/msp begynte å hakke fordi programmet ikke taklet utregningene, og denne hakkingen gav en ganske stilig effekt selv om det ikke høres så godt siden denne lyden ligger langt bak i lydbildetl.
Random-generert pentaton sekvens Her bygget jeg videre på en Max-patch fra øving 7. Patchen hadde to stemmer; den ene valgte mellom 5 forskjellige toner og ble trigget hvert 500. millisekund, og den andre valgte mellom 8 forskjellige toner som lå over de fem første, hvert 250. millisekund. For å velge ut tonene brukte jeg urn-objektet i stedet for random-objektet. Urn gjør det samme som random, bortsett fra at urn ikke trekker samme verdi to ganger på rad (den trekker blant de tilgjengelige tallene, til det ikke er noen igjen og begynner så på nytt). Dette syntes jeg gav et mye mer musikalsk resultat enn random, fordi random-objektet forholdsvis ofte trakk samme tone to ganger på rad det gir ikke en like god melodi, når den først skal være tilfeldig, i mine øyne. Resultatet tok jeg opp som en MIDI-fil i Max, la denne inn i Logic og la på en fin klokkespill-lyd fra softsynthen Sculpture. Dette kan høres de siste 30 sekundene av sangen. Litt om de andre lydene jeg har brukt, sortert etter første gang man hører dem 0:08 En tynn, hul, skingrende preset fra synthen Sculpture. Jeg syntes denne passet svært godt med glasslydene, føler de er laget av samme stoff på en eller annen måte. Også de klagende, synkende tonene fra 0:18 og utover er laget med samme preset, noen oktaver lenger ned. 0:33 En stor, brautende pad som jeg laget med synthen Hybrid Morph. Den ligger på en dyp C fram til 1:12, og derfra spiller den akkordrekken Abmaj7 - Fm7 Cm add9 - Gm/Bb. Denne rekken ble laget med tanke på at alle akkordene skulle passe med C, dette var nødvendig for sang-sekvensen, og det var også fint for FM-delen der jeg tok utgangspunkt i en C som jeg stadig kom tilbake til. 0:50 En effekt fra ESX24-samlingen Atmospheric effects som jeg syntes var med å sette stemningen.
1:05 Nok en preset fra Sculpture. Legger an en dobbel kvint (C G D) og bender denne en oktav opp, noe jeg synes gir en veldig god overgangseffekt til der akkordene på paden starter (1:12). Gjør det samme igjen på 2:19, et stykke inne i den lange A-en. 1:19 Pianotema, spilt inn med MIDI, mer eller mindre inspirert av åpningstaktene fra Black Tables av gruppa Other Lives. Dette temaet, og en svar-frase jeg laget, dukker opp her og der, og er med på å drive stykket framover og gi det en konkret side. 2:05 En slags susing i bakgrunnen som varer fram til 3:05. Dette er faktisk opptak gjort av elektromagnetiske stormer på planeten Saturn, tatt opp av en forbipasserende romsonde. Fant denne samplen til en tidligere oppgave i år, og plukket den fram igjen nå syntes den hadde alt å gjøre i et slikt lydbilde! Den er også med å sette litt stemning under den ellers ikke så alt for spennende A-en. 3:51 Et ekstremt kort utdrag (100 ms) fra et intenst trommeparti i en annen sang og samtidig med ekstreme mengder klang lagt på dette sporet. Resultatet blir en skarp, plutselig lyd, med påfølgende hul romling, som jeg lar dominere helt i seks-sju sekunder, før de tilfeldige pentatone tonene fades varsomt inn og den store pad-en kommer tilbake, før det hele fades ut. Er målsetningen oppnådd? Jeg vil svare enkelt: Ja. Jeg synes jeg lyktes med å integrere de forskjellige delene uten at det virket spesielt påtatt eller unaturlig, og jeg synes også at resultatet er helt greit å høre på. På den kritiske siden kan man si at strukturen er litt for flytende, men det må den nesten være i et slikt verk, og hvis man analyserer finner man dessuten følgende: 4 takter intro, 32 takter oppbygging, 16 takter introduksjon av akkordrekke og pianotema, 16 takter med phasing i fokus, 16 takter med A-en i fokus, 32 takter FM-syntese og etter hvert tidligere meloditemaer lagt oppå, og til slutt 16 takter outro/klokkespill. Med andre ord, strukturen er der, i alle fall på papiret.