Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saksbehandler: Sissel Elisabet Slapgård Tlf. direkte: 74 16 80 23 E-post: ses@fmnt.no Deres ref.: Vår dato: 07.11.2012 Var ref.: 2011/1014 Arkivnr: 421.3 Steinkjer kommune Postboks 2530 7729 Steinkjer Fylkesmannens uttalelse til forslag til kommunedelplan fv. 17 og fv. 720 Kvarving - Sprova - Malm Fylkesmannen viser til oversendelse av 20. september 2012. Fylkesmannen har følgende betingede innsigelser til den foreslåtte planen: Miljøvernavdeling fremmer innsigelse til framlagte planforslag. Innsigelsen begrunnes med manglende kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven 8. Landbruksavdelingen 2.1. fremmer betinget innsigelse mot forslaget til bestemmelser pkt. Kommunalavdelingen fremmer betinget innsigelse mot måten kartet er framstilt på og mot bestemmelsene til planen. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som har følgende likelydende merknader til planforslagene som er sendt fra Steinkjer kommune og fra Verran kommune: Fra Landbruksavdelingen: REGIONALE OG NASJONALE INTERESSER Regjeringens mål om å øke produksjonen i landbruket kommende år, er basert på blant annet forventet befolkningsvekst. Det kan nevnes at Norge må øke sin produksjon med 20 % på 20 år for å opprettholde en selvforsyningsgrad på ca. 50 % som vi har i dag. En viktig forutsetning for dette er å hindre omdisponering av dyrka og dyrkbar mark. OM PLANFORSLAG MED KONSEKVENSUTREDNING Det er lagt ut to alternativer til vegtrasé på høring, B2aC I og B2ab3C2. Dette er to av mange alternativer som har vært utredet. Alternativ B2ab3C2 beslaglegger 91-92 daa dyrka mark og er beregnet å ha en netto nytteverdi på -387 millioner 2011-kroner. Alternativ B2aC1 beslaglegger 97-98 daa dyrka mark og er beregnet å ha en netto nytteverdi på -304 millioner 2011-kroner. Alternative traser for ny FV 17/ FV 720 er utredet med egne rapporter på de viktigste tema. Herunder er det gjort en egen vurdering av tema naturressurser som i stor grad dreier seg om jordvern. I tillegg til avgang av dyrka mark er kvaliteten på dyrka marka, arrondering på gjenværende dyrka mark og andre naturressurser noen grad belyst. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: 74168000 Postboks 2600 Statens hus Telefax: 74168053 7734 Steinkjer Strandveien 38 Org.nr.: 974 772 108 e-post: postmottak@fmnt.no Internett: www.fmnt.no

Side 2 av 11 I temarapport for naturressurser ligger høringsalternativene rangert som nummer 11-14 (avhengig av om B6 eller B7 velges) av 28 mulige kombinasjoner/ tras&r. Til sammenlikning er utbedringsalternativene rangert høyest med 80-84 daa beslaglagt og Bl-alternativene rangert som 4-9 med en avgang på ca. 80 daa for Bl+b3+C2. Alternativ Ul+Cl antas å gi mindre driftsmessige ulemper enn en ny vegtras. VURDERING Hensikt Hensikten med vegutbedringen er i hovedsak å knytte kommunene nærmere sammen med kortere reisetid og bedre trafikksikkerhet/framkommelighet og legge til rette for økt samarbeid i næringslivet. Regjeringen har et mål om å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Lokalt initiativ og engasjement er betegnet som viktig i så måte. I denne saken er det stort engasjement i kommunene for B-alternativ kombinert med C2. Valg av B2ab3C2 antas derfor å være bedre enn B2aC1 med tanke på å sikre innbyggernes engasjement for utvikling av Verran og Malm, herunder også videreutvikling av gårdsbrukene. Alternativ Ul+Cl er å foretrekke for flere tema, men det bygger ikke opp om hensikten med tiltaket på samme måte som høringsalternativene. Det vil ikke være en tilfredsstillende løsning for kommunene og Landbruksavdelingen tar denne vurderingen til etterretning. Alternativ Bl+b3+C2 ivaretar målsettingen i samme grad som høringsalternativene, noe bedre på personskadeulykkene som er beregnet å bli færre og på 1 min kortere reisetid fra Kvarving til Malm enn ved valg av B2aC1 (B2ab3C2 får lik reisetid som B1+C2), noe dårligere på bruk av Strømnestangen til friluftsliv. Landbruksavdelingen kunne ønsket at det ble gjort en utfyllende vurdering av alternativ Bl+C2 i det videre arbeidet, men på grunn av de store samfunnsmessige hensyn som ligger til grunn her, vil vi ikke gå imot planen av den grunn. Ulemper Landbruksavdelingen har tidligere, i uttalelse til planprogram, etterlyst en bredere vurdering av konsekvensene for landbruk. Utdrag av teksten: «VIRKNINGER AV TILTAKET Her bør det gis en vurdering/analyse av de omdisponeringer av jord- og skogarealer som tiltaket medfører med hensyn til: Omfang av arealene. Begrensinger i mulighetene for å drive arealene (ulemper i forhold til arrondering for jord og skog). Endret adkomst til landbruksarealene. Endret produksjonsverdi av jordbruksarealer - fysiske skader, dreneringsforhold og endringer i lokalklima. OMFANGET AV VIRKNINGENE Dette vil innebære å beskrive verdiene av de arealer som blir berørt og hvilken betydning endringer har for landbruket, også på enkelteiendomsnivå. DRIFTSMESSIGE KONSEKVENSER Dette vil i hovedsak kunne dreie seg om i hvilken grad dagens drift kan opprettholdes etter at tiltaket er gjennomført, eller om det må fortas driftstilpasninger eller mer omfattende endringer.

Side 3 av 11 Utredningen bør også inneholde en vurdering av mulige avbøtende tiltak som kan settes inn for å avdempe ulemper som måtte oppstå. Landbruksavdelingen mener at det her for eksempel bør være aktuelt å vurdere om det kan ligge til rette for jordskifte/makebytte for å sikre best mulig framtidig driftsgrunnlag for de eiendommer som blir berørt.» Det er i utredningen gjort et overslag av antall daa som går tapt på hver eiendom og totalt for hele alternativet. Videre er det i teksten til hver strekning sagt noe om hvilke jorder som krysses og at dette kan skape driftsmessige ulemper. Det er ikke gjort vurderinger om hvordan alternativene vil påvirke landbruket med endret produksjonsverdi, dreneringsforhold, lokalklima, atkomst, driftsulemper mv. for å finne ut i hvilken grad drift kan opprettholdes og hvilke tilpasninger som kan gjøres. Selv om dette er en konsekvensutredning på kommunedelplan-nivå, burde den klare å fange opp også noe av dette aspektet. De vurderingene som er gjort her er fortsatt så overordna at det blir vanskelig å ta stilling til hva som faktisk er det beste alternativet for tema naturressurser. Landbruksavdelingen setter spørsmål ved om det er mengden av alternativer i utredningen som fører til dette. En fullstendig utredning som beskrevet over må sikres i det videre arbeidet med reguleringsplan. Om metoden Det legges stor vekt på økonomi og kostnader ved valg av alternativ. Dette fordi ingen av alternativene vil være samfunnsøkonomisk lønnsomme, noe som vil gjelde i omtrent alle vegprosjekter, sies det i rapporten. I konsekvensutredningen synes det som at de ikke prissatte verdiene i liten grad ti1legges vekt av betydning utover det å velge mellom de to alternativene med lavest kostnader (utenom U-alternativet). Landbruksavdelingen ønsker generelt at det ble gjort noen flere vurderinger for å skille alternativene basert på de ikke prissatte konsekvensene og at disse konsekvensene ble tillagt noe større vekt ved prioritering av alternativer. Videre er det gjort en utredning av lokal og regional utvikling. Denne er svært viktig for kommunene og for at alternativ B2ab3C2 er ett av to alternativer på høring. Kanskje denne utredningen kunne vært lagt til grunn for å velge ut alternativer som skulle utredes videre. Det kunne resultert i en grundigere konsekvensutredning som gjorde det enklere å skille mellom alternativene for ikke prissatte konsekvenser. Landbruksavdelingen ønsker en utredning av reelle alternativer som er så detaljert at den gir grunnlag for å skille mellom alternativene. Det er også et spørsmål om de ulike tema fortsatt skal vektes likt. Metoden burde kanskje vært gått gjennom og sett opp mot regjeringens politikk og de hovedutfordringer som landet/regionen står ovenfor i kommende år, f.eks. gjengitt i nasjonale føringer. Avbotende tiltak I rapporten vises det til ulike tiltak som angis å være av avbøtende karakter. Nydyrking er et av dem. Det er viktig å ha i bakhodet at de best egna arealene i Norge allerede er dyrka opp og at det som gjenstår av dyrkbar mark i stor grad er mindre produktiv og ikke egnet for annet enn grasproduksjon. Det tar mange år å bygge opp noen cm matjord og det er ingen fornybar ressurs. Den lar seg ikke flytte rundt, men må brukes der den er fordi grunnen under toppsjiktet er så viktig. Ved oppdyrking av dyrkbar mark går det ca. 10 år før jorda gir optimal produksjon. Nydyrking er således ingen fullgod erstatning for tap av eksisterende dyrka mark.

Side 4 av 11 Landbruksavdelingen forutsetter at avbøtende tiltak blir nøye vurdert av personell med landbruksfaglig kompetanse, i samråd med brukerne, i det videre arbeidet med reguleringsplanen. Bestemmelser og retningslinjer Planleggingen av ny vegtrasé må ivareta jordvernet og gårdsbrukene på best mulig måte. Forholdet er lite synliggjort i planens bestemmelser og retningslinjer. Landbruksavdelingen har en betinget innsigelse til planens bestemmelse pkt. 2.1. Dersom følgende implementeres i kan det ses bort fra denne. Det må tas inn i bestemmelsene at det på lik linje med miljømessige hensyn også skal kunne stilles krav om avbøtende tiltak av landbruksmessige hensyn. Videre må retningslinjene om Landbruk og friluftsliv ta dette opp i seg, f.eks. «Der hvor det på strekningen er dyrka eller dyrkbar mark skal det i samarbeid med brukerne og personell med landbruksfaglig kompetanse planlegges avbøtende tiltak». Det er tatt inn i retningslinjene at det kan være aktuelt å endre traseen i Holmvikbogen på grunn av naturmiljøhensyn. Dette kan medføre en større avgang av dyrka mark enn det som er forutsatt i konsekvensutredningen. Landbruksavdelingen finner dette uheldig. En vurdering av alternativ utforming i Holmvikbogen må ivareta hensynet til jordbruket. Overskriften «Midlertidige anleggsområder, anleggsdrift» må få en noe større skriftstørrelse slik at det kommer tydelig fram at det som står under gjelder slike arealer. KONKLUSJON Inngrep i dyrka mark utgjør ca. 17 daa mer for B2aC1, og ca. 10 daa mer for B2ab3C2, sammenliknet med B1+b3+C2. Hvordan de ulike alternativene er vurdert og rangert for andre ulemper for jordbruket er lite synlig og det kommer heller ikke fram av oppsummeringen av konsekvenser til slutt i delrapporten. Etter ei samla vurdering med bakgrunn i de opplysninger som foreligger så langt vil Landbruksavdelingen tilråde valg av alternativ B2ab3C2 av de to alternativene som er sendt på høring. Landbruksavdelingen har en betinget innsigelse til planen i form av at bestemmelsenes pkt 2.1 må endres som angitt i eget avsnitt over for å ivareta jordbrukshensynet. En vurdering av alternativ utforming til b3 i Holmvikbogen ut fra naturmiljøhensyn, som angitt i retningslinjene, må samtidig vurderes av landbruksfaglig personell for å ivareta jordbruksinteressene ved en eventuell endret løsning og det må gjøres en faglig begrunnet avveining mellom de ulike interessene. Det er viktig at planleggingen i størst mulig grad ivaretar landbruksnæringa. Herunder bevarer dyrka mark så langt det er mulig og ikke legger opp til en arealbruk som medfører at gårdsbruk legges ned på grunn av dårlig arrondering og for lite jordbruksareal. I det videre arbeidet med reguleringsplan må det gjøres videre utredninger for å fange opp alle virkninger av tiltaket, omfanget disse virkningene har og driftsmessige ulemper for hvert enkelt gårdsbruk. Videre må det gjøres mer konkrete vurderinger for de enkelte bruk med tanke på konsekvenser og avbøtende tiltak. Herunder nevnes blant annet: - Konsekvenser for produksjonsverdien av jordbruksarealer fysiske skader, dreneringsforhold, endret lokalklima

Side 5 av 11 - Arrondering på gjenværende jordbruksarealer og muligheter for makeskifte - Optimalisering av veglinjen for å minimere arealavgang - Atkomstforhold til de ulike teiger - Løsninger for kryssing av veg med landbruksmaskiner og husdyr - Implementere praktiske løsninger i reguleringsplanen som kan forenkle gårdsdrifta, f.eks. kulvert under veg for husdyr, - Muligheter for nydyrking For alt videre arbeid vil vi på det sterkeste oppfordre til at grunneiere blir tidlig involvert i prosessen med reguleringsplan, og at de blir godt opplyst om mulige konsekvenser av både varig og midlertidig karakter. Landbruksavdelingen vil gjerne bli holdt oppdatert og bidra i prosessen videre. Herunder også i delprosessen for trasé i Holmvikbogen. Fra Miljøvernavdelingen: Miljøvernavdelingen legger ned betinget innsigelse mot framlagte planforslag med grunnlag i manglende kunnskapsgrunnlag, jf. naturmangfoldloven 8. Vi har gått gjennom kommunedelplanen og konsekvensutredningene og sett på konsekvensene av de to framlagte alternativene for de ulike miljøhensynene; støy, luftforurensning, landskap, nærmiljø, friluftsliv og naturmiljø. Generelt oppfatter vi det som at det er utført et grundig arbeid med konsekvensutredninger for de ulike områdene. Likevel blir vår hovedkonklusjon at det er vanskelig å gi en grundig nok vurdering av alternativene. Dette er primært knyttet til den store usikkerheten om de biologiske verdiene i Holmvikbogen, og hvilke konsekvenser de to framlagte alternativene vil ha for disse. Kunnska s runnla et Miljøvernavdelingen vil innledningsvis vise til vår uttalelse til planprogrammet i brev av 25.03.12: «I korridor B berører alle alternativene mer eller mindre 100-metersbeltet langs sjø. Miljøverndepartementet har i de senere år anmodet om skjerpet plan- og dispensasjonspraksis i strandsonen. I St. meld nr. 26 (2006-2007) om Regjeringens miljapolitikk og rikets miljøtilstand heter det blant annet at " Regjeringen ønsker en strengere og mer langsiktig strandsoneforvaltning. Det er derfor nødvendig igjen å oppfordre kommunene til en streng praksis ved behandlingen av plansaker og dispensasjoner i 100-metersbeltet langs sjøen." Dette får spesiell betydning for de alternative krysningspunkt over Beistadsundet og Holmvikbukta. Ut fra miljøvernhensyn er rene massefillinger, som eventuelt avskjærer bukter og viker, uheldig og bør unngås. Planløsninger som bevarer vanngjennomstromning er viktig avbotende tiltak. De foreslåtte utredningsbehov bør kunne gi tilstrekkelig kunnskap om miljokvalitetene knyttet til landskap og naturmiljø, herunder biologisk mangfold, for å kunne fatte de nødvendige beslutninger i saken jf. naturmangfoldloven 8 om kunnskapsgrunnlaget.» Miljøvernavdelingen finner ikke at den framlagte kommunedelplan med konsekvensutredninger imøtekommer kravene i vår uttalelse. Kryssingen av Holmvikbogen

Side 6 av 11 beskrives lite detaljert. I den grad det er gitt beskrivelser, er det som følgende i kapittel 10.2 Konsekvenser av planforslagene, avsnitt 10.2.1 som omhandler de to framlagte B- alternativene: «Alternativene er nærmest identiske, med unntak av området ved Holmvikbogen hvor b3 går lenger ut i sjøen på ffiling og bru. Kryssingen av bukta utgjør et betydelig inngrep i dette området. Begge alternativene fbrutsetter store motffilinger i Holmvikbogen (...).» Videre i 10.3. «I Holmvikbogen ligger vegen på en,ffiling på ca 4,5 moh, og konstruksjoner vil utformes for å tåle både isgang og storflo.» Det kommer fram at de to alternativene vil gi noe ulike kryssingspunkt av Holmvikbogen, og at begge vil medføre veg på fylling, som igjen vil kreve motfylling. Det nevnes også at noe av vegen vil gå på bru. Det fastslås videre at fylling i fjorden representerer et betydelig inngrep og er i et mulig skjellsandområde. Mer detaljerte beskrivelser foreligger imidlertid ikke, så langt vi kan se. Miljøvernavdelingen vil her vise til lov om forvaltning av naturens mangfold av 19.6.2009 (NML). I henhold til naturmangfoldloven skal det i saksgangsbehandlingen og beslutninger som fattes etter plan- og bygningsloven fremgå av beslutningen at prinsippene i naturmangfoldloven er vurdert. Disse prinsippene fremgår av NML 8-12 og skal holdes opp mot forvaltningsmålene i 4 og 5. I denne sammenheng vil vi spesielt peke på 8 som omhandler kravet til kunnskap. Paragraf 8 sier at «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. (...)» Miljøvernavdelingen vurderer det slik at kravet til kunnskap her ikke er oppfylt. Dette gjelder kunnskap om naturtypen i området inngrepet skal foretas, noe også konsekvensutredningen for naturmiljø gir tydelig signaler om. I kapittel 5.30 Oppfølgende undersøkelser heter det følgende: «Ettersom i fjorden representerer et betydelig inngrep og er i et mulig skjellsandområde bør det ved valg av alternativene B I, B2, B2a, B 1b3, B2ab3 eller B3 gjennomføres en marin kartlegging i Holmvika før det foretas et endelig trasevalg.» Videre savner vi en mer detaljert beskrivelse av hva de to ulike alternativene for kryssing av Holmvikbogen vil omfatte og hvordan de vil utformes, samt hvilke konsekvenser de to ulike løsningene vil ha for det biologiske mangfoldet i området. Så lenge dette kunnskapsgrunnlaget ikke foreligger, finner vi ikke grunnlag for å kunne uttale oss om de to forelagte alternativene. Miljøvernavdelingen legger derfor ned en betinget innsigelse mot kommunedelplan Fv. 17 og fv. 720. Her vil vi vise til rundskriv T-2/09 av 23.06.09 Ikraftsetting av ny plandel i plan- og bygningsloven, hvor det i kapittel 6, avsnitt 6.2 Om bruk av innsigelser, står som følger: «(...) Det kan også fremmes innsigelse på det grunnlag at en konsekvensutredning ikke er tilfredsstillende.» Videre viser vi til brev fra Miljøverndepartementet av 6.10.11

Side 7 av 11 Naturmangfoldloven og plan- og bygningsloven krav til saksbehandling, dokumentasjon og vurderinger i plansaker og andre enkeltsaker. Her pekes det på at «konsekvensutredningen skal gi et tilfredsstillende grunnlag for å vurdere og vektlegge bestemmelsene i naturmangfoldlovens 8 til 12, jf naturmangfoldloven 7.» Vurderin av øvri e forhold Prissatte konsekvenser; støy og luftforurensning Miljøvernavdelingen registrerer at de to alternativene kommer ulikt ut med hensyn til de prissatte konsekvensene som angår miljøsiden direkte; støy og luftforurensning. Her kommer B2ab3+C2 ut med en positiv nytte på 15, mens B2+Cl har en negativ nytte på -3. C2 vil gi færre støyberørte enn Cl. Det er ikke utført egne støyberegninger for underalternativene under B, så forskjellene skyldes i hovedsak ulik lengde og hastighet på vegen. Landskap Temaet omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av vegtiltaket. Området er delt inn i delområder. Beitstadsundet og Hjellbotn utgjør de mest markerte landskapstrekkene i området, men alle delområdene er gitt høy eller middels verdi. Begge B-alternativene gir store inngrep på Strømnes og Bjønnadalberget. De vurderes å ha middels til stort negativt omfang, og konsekvensen blir stor negativ. B2ab3 vil krysse Holmvikbogen med fylling og bro lengre ute i vika, og kommer best ut. Av C-traseene er Cl det beste alternativet da det følger dagens veg. Kryssløsning mellom B2a og C2 på Strømnes vil gi et inngrep med stort omfang sett fra fjorden. Konsekvensvurderingen peker på at det generelt blir viktig å vurdere veglinja nøye for å tilpasse den best mulig til landskapet. Som avbøtende tiltak kreves det detaljert prosjektering og vurdering av terrenginngrepene i reguleringsplanfasen, slik at man kan ivareta spesielle landskapsformer, strandsoner og randvegetasjon på en best mulig måte. Revegetering og evt. neddemping av store fjellskjæringer vil være viktige avbøtende tiltak. Videre må det lages en grundigere vurdering og dokumentasjon av alternative brutyper og plassering før den endelige løsningen velges. Miljøvernavdelingen slutter seg til disse vurderingene, og vil understreke behovet for å lage tydelige bestillinger og planer knyttet til gjennomføring og avbøtende tiltak for å sikre at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i konkurransegrunnlag, samt ivaretatt under gjennomføringen. Det vil være viktig at rigg- og massedeponiområder planlegges på områder som gir minst mulig inngrep og som er lett å istandsette etterpå. Nærmiljø og friluftsliv Temaet nærmiljø og friluftsliv er avgrenset til miljø som er viktige for menneskers daglige liv. I denne sammenheng har Beitstadfjorden betydning som rekreasjonsområde både i lokal og regional sammenheng, mens øvrige områder hovedsakelig har lokal verdi. I følge konsekvensutredningen vil alternativ B2a ha størst negativ konsekvens for Strømnestangen, men vil være det beste alternativet på strekningen Kvarving til Holmvikbukta. Både Strømnestangen og Holmvikbukta beskrives som å være lite brukt som friluftsområde i dag. Samlet sett vurderes begge alternativene å ha liten negativ konsekvens (-). Av de framlagte C-alternativene, følger Cl dagens vei, og vurderes å ha ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+). C2 vil følge nordsiden av Beitstadsundet etter Sundbygdvegen.

Side 8 av 11 Landarealene her er i følge konsekvensutredningen lite brukt til friluftsliv. Ny veg vil bli et nytt inngrep, men antas ikke å ha betydning for attraktiviteten eller bruksmuligheten fra sjøsiden. C2 medfører at gjennomgangstrafikken flyttes vekk fra Ressemlia, og gir tettstedet Malm en finere adkomst samt raskere adkomst til fv. 17. C2 er vurdert å ha liten til middels positiv konsekvens (+/++). Alternativet B2ab3+C2 vil slik sett vurderes som best for Verran mht. nærmiljø og friluftsliv, mens de to alternativene er likestilte for Steinkjer. Konsekvensutredningen er tydelig på at avbøtende tiltak må planlegges og samordnes på reguleringsplannivå, og uttaler at det i stor grad vil være detaljløsninger som avgjør omfanget av konsekvensene. Miljøvernavdelingen understreker betydningen av avbøtende tiltak, utarbeiding av støyfaglige vurderinger og behovet for plan for ytre miljø som gir tydelige føringer for gjennomføringen. Velges alternativet B2ab3+C2, vil det bli særlig viktig å sikre allmennhetens adkomst til sjøen langs Beitstadsundet gjennom detaljplanleggingen. Naturmiljø Konsekvensene av alternativene B2a og B2ab3 for naturmiljøet vurderes som like store, dvs. middels negativ (--). Konsekvensen kan bli større dersom det påvises verdifulle arter eller forekomster i Holmvika som blir negativt berørt. De to alternativene Cl og C2 vurderes også å ha samme grad av konsekvens; middels negativ konsekvens (--). Ved valg av Cl er det spesielt den rike kulturlandskapssjøen Landsemvatnet som blir berørt, med negative konsekvenser for fugl og vilt. C2 vil gå langs dagens grusvei, men standardhevingen vil medføre til dels store inngrep i form av skjæringer og fyllinger. Alternativet vil derfor komme i konflikt med bl.a. områder med rike strandberg på Strømnesaunet. Det er usikkert hvilken virkning økt støy vil ha på fuglelivet. Konsekvensutredningen peker på en rekke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å redusere konsekvensene for naturmiljøet. Her nevnes sikring av vegetasjon, bl.a. kantvegetasjon langs sjø, vann og vassdrag, tiltak for å begrense risiko for inngrep i viktige naturområder og tiltak mot erosjon og avrenning fra tunneldrift og massedeponier. Det legges videre vekt på at en sikrer faunapassasjer og gode løsninger med hensyn til fiskens frie vandringer i vassdragene. Til slutt nevnes nødvendige hensyn som må tas i anleggsperioden til rødlistearter. Det er i følge konsekvensutredningen vesentlig usikkerhet i konsekvensvurderingene, knyttet til både registreringer, vurderinger og selve tiltaket. De ulike alternativene er ikke planlagt i detalj, og endelige vegtraseer kan avvike noe fra traseene som er vurdert. Kunnskapsgrunnlaget er videre i følge konsekvensutredningen for dårlig når det det gjelder konsekvensene av anleggs- og deponiområdene. Det må gjennomføres oppfølgende kartlegging av prosjektets massebalanse og vurdere mulige deponiområder når ett trasealternativ er anbefalt. Val av alternativ Oppsummert ser det ut til at B2ab3+C2 kommer best ut med hensyn til støy og luftfornrensning og nærmiljø og friluftsliv. Med hensyn til landskap kommer B2ab3 bedre ut enn B2a, mens Cl er bedre enn C2. For naturmiljøet viser konsekvensutredningene at de to alternativene vil ha negative konsekvenser for ulike delområder, men at begge alternativene vil ha samme grad av konsekvens; middels negativ konsekvens (--).

Side 9 av 11 Miljøvernavdelingen finner ikke, med utgangspunkt i miljøhensynene vi er satt til å ivareta, grunnlag for å vurdere det ene alternativet som klart bedre enn det andre. Usikkerhet o avbøtende tiltak Miljøvernavdelingen viser til konsekvensutredningenes påpeking av vesentlig usikkerhet knyttet til konsekvensvurderingene. De ulike alternativene er ikke planlagt i detalj, og endelige vegtraseer kan avvike noe fra traseene som er vurdert i konsekvensutredningen. Dette understreker etter vår oppfatning behovet for å styrke kunnskapsgrunnlaget knyttet til konsekvenser av tiltakene når en kommer til detaljplanleggingen. Konsekvensutredningene peker på en rekke avbøtende tiltak som bør gjennomføres for å redusere konsekvensene for naturmiljø, landskap, nærmiljø og friluftsliv. Et sterkt fokus på avbøtende tiltak vil etter vår oppfatning være avgjørende for å redusere de negative konsekvensene av tiltaket. Dette må sikres ved at føringer og krav for det ytre miljøet blir innarbeidet i detaljplaner og i konkurransegrunnlaget, samt ivaretatt under gjennomføringen. Miljøvernavdelingen viser her til Naturmangfoldlovens prinsipper i 8-12 og forutsetter at både behovet for ytterligere kunnskapsgrunnlag og avbøtende tiltak følges opp i detaljplanleggingen. Vi vurderer det som positivt at disse forholdene er tatt inn i retningslinjene for reguleringsplanfasen. 100-metersbeltet Deler av C2-traseen vil ligge innenfor 100-metersbeltet langs sjøen. Miljøvernavdelingen vil vurdere detaljreguleringen av denne traseen med utgangspunkt i Regjeringens innskjerpede strandsoneforvaltning. Det samme gjelder øvrige deler av vegprosjektet som berører 100- metersbeltet. Her vil det bl.a. legges vekt på å sikre allmennhetens adkomst til sjøen. Fra Kommunalavdelingen: Når det gjelder de tilsendte plankartene, har vi forelagt disse for Statens kartverk, og vi har i e-post av 6. november 2012 mottatt flg uttalelse: «Fremstilling av planen er i strid med flere bestemmelser i kart- og planforskriften: I kart og planforskriftens 9 heter det "Arealplan skal framstilles med arealbruksformål og hensynssoner slik de framgår av vedlegg I og til denne forskriften. Fargelegging, skravur og annen symbolbruk i plankart skal være i samsvar med nasjonal produktspesifikasjon for arealplan og digitalt planregister". Videre heter det "Plankart skal vise innhold og rettslige virkninger på en klar og entydig måte, og med tilstrekkelig nøyaktig stedfesting tilpasset formålet med planen". Dessuten heter det i 10: For at en arealplan skal anses å oppfylle definisjonen i plan- og bygningsloven 12-11 første ledd, må datasettet som planforslaget består av tilfredsstille de nasjonale tekniske kvalitetskravene. Sitatene fra kart- og planforskriften nevnt ovenfor betyr i praksis at planforslag skal fremstilles i henhold til produktspesifikasjon del 3.1 om fremstilling av kommuneplan her: htt ://www.re 'erin en.no/u load/md/vedle /Planle in /Geo rafisk%20informas'on/sos I rods ek del 3 1 SOSI kommune lan 45 ver20120417. df

Side 10 av 11 Planen skal fremstilles med et planområde som viser planens avgrensning, videre skal den fremstilles med formål og hensynssoner. Samferdselsformål kan fremstilles som en linje slik det fremgår av spesifikasjonen, for mindre målestokker, men det betyr ikke dermed at andre formål kan utelates. Kommunedelplanen vil måtte berøre eller påvirke flere formål enn samferdselsformål langs de foreslåtte traseene, men det fremgår ikke av planen. Dette planforslaget viser ikke innholdet og rettslige virkninger på en klar og entydig måte og målestokken er ikke tilpasset formålet med planen. Planen burde vært fremstilt i en større målestokk slik at traseene ble fordelt på flere kartutsnitt. «Fylkesmannen slutter seg til Statens kartverks sin uttalelse. Dette innebærer at kartene må omarbeides. I forslaget til bestemmelser 1.2 stilles det krav om reguleringsplan for alle tiltak etter pb1. pkt. 1-6. Videre fastsettes det at reguleringsplanens avgrensning skal fastsettes i samråd med kommunen. Siste del av denne bestemmelsen er unødvendig og heller ikke helt korrekt. Det er kommunen som planmyndighet som bestemmer en plans avgrensning. Vi tilrår at siste del av denne bestemmelsen tas ut. I forslaget til bestemmelser pkt. 1.3 fastsettes det at generelle bestemmelser i kommuneplanens arealdel gjelder så langt de passer, herunder krav til videre reguleringsarbeid. En kommunedelplan er et rettslig bindende dokument, og kart og bestemmelser må være klare og entydige. En bestemmelse som viser til at en annen arealplans bestemmelser skal gjelde så langt de passer, er for uklar. Denne bestemmelsen må omarbeides eller tas ut. Forslaget til bestemmelser pkt. 2.1 har overskriften «viktige ledd i kommunikasjonssystemet». Dette var et formål etter pb1. av 1985, den er imidlertid ikke videreført i ny pb1., men erstattet av «samferdselsanlegg og infrastruktur». Dette må rettes opp. Ellers oppfatter vi dette forslaget til å være en bestemmelse hjemlet i pb1. 11-9 nr 8 og gjelde forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid, herunder om miljøoppfølging og -overvåking. Begrepet «kan» må da erstattes med «skal». Fylkesmannen har en betinget innsigelse til kartene og bestemmelsen inntil de ovenfor nevnte manglene er rettet. Med hilsen Roald Huseth (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Sissel Elisabet Slapgård Bygg- og justisleder Kommunalavdelingen Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfbr ingen underskrifi

Side 11 av 11 Kopi til: Verran kommune 7790 Malm Statens Vegvesen Region Midt Fylkeshuset 6404 Molde Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Saksbehandlere: Landbruksavdelingen: Kristin Denstadli 74 16 81 89 Miljøvernavdelingen: Maia Vardenær 74 16 81 86 Kommunalavdelingen.: Per Arne Stavnås 74 16 80 52 Sissel E. Slapgård 74 16 80 23