SUM INNTEKTER

SAK 04a_15 Vedlegg 1-9 Til fakultetsrådet Dato: 11. november 2015 MELDINGSSAK Saksnr.: 04a/15 Journalnr.: 15/07238 Saksbehandlere: Sverre S. Ubisch, Baki Vurucu, Svein Skara, Erik Eileng og Knut Sverre Røang VEDLEGG 1: Tabell Langtidsbudsjettet for ordinær drift 2015-2017 med prognose for 2014 og langtidsbudsjett for BOA-virksomhet 2015-2017 med prognose for 2014 Prognose 2015 2016 2017 2018 (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) ORDINÆR DRIFT INNTEKTER Bevilgning fra KD Basistildeling 99 248 102 435 111 624 110 746 Nye studieplasser, videreført økt opptak 1 167 468 365 Helårsvirkning studieplasser året før 812 1 197 468 365 Flytte studier fra HF (samhandlingsledelse, FAMA) 474 4 959 Engangstiltak (Kategoriendring barnevern) 1 411 Nye tiltak 1 200 Rammeoverføring (herunder IKT-utstyr) -317 Rammekutt: 2,5 % + 0,5 % + 0,5 % -2 652-560 -562 Effektiviseringskuktt -983-1 046-1 149-1 120 Lønns- og priskomp. 3 275 2 971 Sum basistildeling 112 435 111 624 110 746 109 991 Rekrutteringsstipend 16 388 14 950 8 625 2 875 Sum basistildeling inkl. rekrutteringsstipend 118 823 126 574 119 371 112 866 Utdanningsinsentiver 82 752 96 569 98 017 99 218 Forskningsinsentiver 4 651 6 615 6 915 9 315 Sum bevilgning fra KD 206 226 229 758 224 303 221 399 Andre inntekter Andre bevilgninger Egenfinansiering bidragsfinansiert aktivitet 4 072 Interne tildelinger, godskrevet 5 623 27 327 27 300 27 300 Andre driftsinntekter 4 702 4 948 5 000 5000 Sum andre inntekter 14 397 32 275 32 300 32 300 SUM INNTEKTER 220 623 262 033 256 603 253 699

KOSTNADER Lønnskostnader TA 53 825 52 767 52 451 Lønnskostnader UFF 161 047 159 404 152 047 Variabel lønn 21 615 21 600 21 600 Sum lønnskostnader 216 573 236 487 233 771 226 09 NAV-refusjoner -2 472-2 575-2 600-2 600 Kjøp og salga v intern arbeidskraft -3 944-7 660-7 650-7 650 Andre personalkostnader 825 598 600 600 Sum personalkostnader 210 982 226 850 224 121 216 448 Utstyrsanskaffelser (investeringer) 330 620 600 600 Kjøp av tjenester 2 826 3 341 3 350 3 350 Reiser/konferanser/kurs/seminarer 12 158 9 419 9 450 9 500 Indirekte kostnader fra BOA godskrevet fakultetet -2 497-2 545-2 550-2 550 Interne tildelinger, belastet 0 20 976 23 908 25 535 Andre driftskostnader 4 012 3 873 3 900 3 900 Sum driftskostnader 16 829 35 685 38 658 40 335 SUM KOSTNADER 227 811 262 535 262 779 256 784 ORDINÆRT DRIFTSRESULTAT -7 188-502 -6 176-3 085 Ubrukte midler tidligere år (Inngående balanse) 21 058 13 870 13 368 7 192 Ubrukte midler tidligere år (Utgående balanse) 13 870 13 368 7 192 4 107 2015 2016 2017 2018 (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) (tall i tusen) BIDRAGS- OG OPPDRAGSSVIRKSOMHET (BOA) INNTEKTER Andre bevilgninger 3 705 0 0 0 Tilskudd fra Forskningsrådet 8 586 8 386 8 672 8 500 Tilskudd fra EUs rammeprogram for forskning) 0 0 1 210 1 700 Andre tilskudd fra EU 0 0 0 0 Annen bidragsfinansiert aktivitet 7 573 6 200 6 602 6 500 Oppdragsinntekter 1 045 2 878 3 105 3 102 Egenfinansiering av bidragsprosjekter 0 0 0 0 Div. salg- og leieinntekter 0 0 0 0 SUM INNTEKTER 20 909 17 464 19 589 19 802 KOSTNADER Lønn- og personalkostnader 12 729 10 519 11 358 11 416 Utstyrsanskaffelser (investeringer) 20 500 300 300 Indirekte kostnader BOA 3 736 3 598 4 116 4 410 Andre driftskostnader 4 424 2 847 3 815 3 677 SUM KOSTNADER 20 909 17 464 19 589 19 802 RESULTAT BOA 0 0 0 0 Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

VEDLEGG 2: Langtidsplan 2016-2018 1 LANGTIDSPLAN 2016-2018 Fakultet for samfunnsfag Langtidsplan og -budsjett er fakultetets viktigste styringsdokument for å operasjonalisere og bidra til gjennomføring av Strategi 2020. Langtidsplan og -budsjett utarbeides og oppdateres årlig, men har en treårig planleggingshorisont. Planen er strukturert utfra hovedområdene i Strategi 2020: Utdanning, FoU, samfunnsrettet virksomhet og ressurser. Under hvert område beskrives resultater og mål, hovedutfordringer og utviklingsområder samt tiltak for å nå mål og redusere risiko. Fakultetets mål og tiltak skal understøtte HiOAs overordnede strategi. Tiltak under de ulike strategiområdene er derfor relatert til HiOAs hovedutfordringer, slik disse ble identifisert i institusjonens langtidsplan 2015-2017: Rekruttering og kompetanseutvikling Uttelling på forskningsaktivitet og eksternfinansiert virksomhet Studentgjennomstrømning, studiekvalitet og kvalitetskultur Omdømme og framtidig konkurransekraft Finansiering av infrastruktur Organisasjon og ledelse Samlet vurdering av fakultetets/senterets hovedutfordringer Fakultetet har de siste par årene hatt en god resultatmessig utvikling både på utdanning og FoU samt økning i andel førstestillinger. Det overordnede bildet er at jobben nå hovedsakelig er å videreføre den gode utviklingen. Samtidig er det noen området som peker seg ut og som krever oppmerksomhet i kommende planperiode: 1. Rekruttering 2. Studiekvalitet 3. Publisering og ekstern forskningsfinansiering 4. Oppdrags- og samfunnsrettet virksomhet I tillegg har fakultetet en utfordrende økonomisk situasjon og vil vanskelig kunne opprettholde dagens aktivitetsnivå og samtidig gå i økonomisk balanse. Dette griper inn i hele fakultetets virksomhet bidrar til å svekke kapasiteten til å håndtere de overnevnte utfordringene (NB beskrivelse av fakultetets økonomiske situasjon vil bli oppdatert og omarbeidet etter hvert som langtidsbudsjettet blir klart). Strategiområde 1: Utdanning Resultatmål - utdanning Mål på resultatindikatorene 1 og 2 vil legges til grunn for prognose for utdanningsinsentivmidlene i høgskolens statstilskudd fra KD, jf. Langtidsbudsjett 2016-2018. Ved en eventuell omlegging til ny finansieringsmodell, vil også resultatindikatorene 3 og 4 ha betydning for prognose for statstilskuddet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 2017 2018 1. Antall egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (pr 60-studiepoengenhet) årsgjennomsnitt 49,7 51,2 51 51 52 52 2. Antall utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker 194 240 240 230 230 230 3. Antall uteksaminerte kandidater BA 614 646 655 670 670 670 4. Antall uteksaminerte kandidater MA 92 127 150 160 160 165 5. Ny: Forventet antall egenfinansierte SPE X X X 2830 2880 2870 *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Studieplasser innspill til økning i antall studieplasser ved fakultetet Prioritet Studieprogram Studienivå Kategori Antall studieplasser Kommentar 1. år 2. år 3. år 1 Journalistikk BA heltid E 10 Dette studiet har et etterslep på godkjenning av studieplasser etter at den nye gradsstrukturen ble innført for mange år siden. 2 Master i MA heltid D 25 20 Nytt masterstudium administrasjon og ledelse 3 Samhandlingsledelse MA D 15 Høgskoleledelsen har initiert dette studiet og det er under utvikling. Antatt oppstart er 2015. 4 Arkivistikk BA heltid F 4 4 Det er lagt opp til et for stort frafall mellom 1. og 2. år, og 2. og 3. år på dette studiet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

Fakultetets/senterets hovedutfordringer på utdanningsområdet og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Arbeidslivstilknytning og relevans De ulike utdanningene har i varierende grad en god tilknytning til det arbeidslivet de utdanner til. Det blir viktig å sikre god kontakt med arbeidslivet på ulike måter, ikke minst fordi mange av våre utdanninger må tilpasse seg de store endringene som skjer i et omskiftelig arbeidsliv. De utdanningene som har praksis må kvalitetssikre praksisundervisningen gjennom blant annet å se på hensiktsmessige læringsutbyttebeskrivelser, veiledning, evaluering av praksisutbyttet og hvordan praksiserfaringene tilbakeføres til utdanningene. Gode alumniordninger må etableres på alle utdanninger. Kombinerte stillinger og hospiteringsordninger bør videreutvikles. Relevant EVO må utvikles på en hensiktsmessig måte for å sikre livslang læring. 2. E-læring og digitale vurderingsformer Det har blitt satt inn en del ressurser den siste perioden på å øke antallet digitale eksamener. På under ett år har antallet digitale eksamener økt fra 1 til 23. Dette arbeidet må intensiveres og videreutvikles. E-læring og andre digitale vurderingsformer vil være et utviklingsprosjekt i den kommende perioden og disse utfordringene vil kunne knyttes til studentenes læringsbane (jfr NOKUTS nye refleksjoner om studiekvalitet) og vil kunne gi nye indikatorer på kvalitet i utdanning. 3. Internasjonalisering Fakultetet har jevnt over gode resultater når det gjelder internasjonalisering og har de siste årene bl.a. utviklet mange engelskspråklige kurs. Det er allikevel viktig å systematisk jobbe med internasjonalisering av utdanningsvirksomheten. I tillegg til stimulering av utveksling av studenter og lærere og kvalitetssikring av våre samarbeidsavtaler, så må det legges større vekt på internasjonalisering hjemme (det er kun ca 20% av studentene som reiser ut). Dette innebærer bedre organisering av de engelskspråklige studietilbudene, en systematisk gjennomgang av internasjonaliseringsaspektene i programplanene og en generelle internasjonalisering av læringsmiljøet. I planperioden viderefører fakultetet arbeidet med internasjonalt forum og setter av ressurser til en ny organisering av den internasjonale aktiviteten på JM. Dette instituttet har en omfattende internasjonaliseringsaktivitet som bør koordineres bedre, ikke minst den store og sammensatte internasjonale oppdragsvirksomheten. Denne nye organiseringen kan bidra til en bedre organisering av den internasjonale aktiviteten også på de andre instituttene. 4. Læringskvalitet Resultater fra spørreundersøkelsen Studiebarometeret viser at studentenes tidsbruk på studier, både organiserte undervisningstilbud og selvstudium, varierer mye mellom ulike studier som ellers gir samme uttelling i studiepoeng. Vi ønsker å gå i dialog med studentene for å se på om det er mulig å legge ned mer tid på studiene, spesielt der det er lav studieinnsats. Universitetssatsingen som innebærer høyere krav til 1. kompetanse og et fokus på MA- og Ph.d.- programmene gir spesielle utfordringer for undervisningsaktiviteten og læringskvaliteten. Det å få til en god balanse mellom satsingen på FoU og høyere grads utdanningsprogrammer på den ene siden og å opprettholde undervisningsvolumet og studentnærheten på den andre siden er en betydelig utfordring i kommende periode. Fakultetet ønsker i samarbeid med studentene å se på alternative undervisnings- og vurderingsformer slik at læringskvaliteten opprettholdes og videreutvikles. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

5. Svak rekruttering og lav studiepoengproduksjon per student på noen utdanningsområder Fakultetet har generelt hatt en positiv utvikling mht. gjennomføring indikert ved studiepoeng per student de siste årene, men på noen studieprogram ligger gjennomsnittet lavere enn ønskelig. Mye tyder på at en viktig faktor for gjennomføring er inntakskvalitet. Studier med svært lav poenggrense eller hvor alle kvalifiserte søkere må gis tilbud for å fylle opp plassene, ligger ofte lavt mht. studiepoengproduksjon og gjennomføring. Det er derfor naturlig å se disse utfordringene i sammenheng. Fakultetet viderefører sitt arbeid med studentrekruttering for å bidra til høyere inntakskvalitet, som igjen kan lede til bedre gjennomføring. Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak HiOAs hovedutfordring 2016 2017 2018 Ansvarlig enhet Studiekvalitet 90 90 90 Stab Studentrekruttering informasjonsmateriell, annonsering Internasjonalt forum Studiekvalitet 40 40 40 Prodekan utdanning Semesteravslutning BA Studiekvalitet 40 40 40 Prodekan utdanning Studieutvalget div. aktiviteter inkl. honorar Studiekvalitet 50 50 50 Prodekan utdanning E-læring, digitalisering av eksamen mv. Studiekvalitet 250 Prodekan utdanning Internasjonalisering JM-prosjekt Studiekvalitet 200 200 0 Instituttleder JM Alumni Studiekvalitet, omdømme og konkurransekr aft 50 50 50 Prodekan utdanning Masterstipend Studiekvalitet 100 100 100 Prodekan utdanning Alle tall i tusen kroner. Sentrale strategimidler Tiltak HiOAs hovedutfordring 2016 2017 2018 Ansvarlig enhet Alumni og karriereveiledning Studiekvalitet, omdømme og 700 700 Prodekan utdanning konkurransekr aft E-Campus Studiekvalitet 783 Prodekan utdanning Alle tall i tusen kroner. Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

Strategiområde 2: Forskning og utviklingsarbeid Resultatmål - Forskning og utviklingsarbeid Mål på resultatindikatorene 6-10 vil legges til grunn for prognose for forskningsinsentivmidlene i høgskolens statstilskudd fra KD. Mål på resultatindikatorene 7 og 8 skal samsvare med budsjetterte eksterne inntekter i Langtidsbudsjett 2016-2018. Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 2017 2018 6. Antall publikasjonspoeng pr uffårsverk 0,55 0,75 0,84 0,81 0,86 0,86 7. Tildeling fra Forskningsrådet pr uff-årsverk (i kr 1000) 26 41 45 40 43 45 8. EU-tildeling pr uff årsverk (i kr 1000) 0 0 0 0 7 10 9. Antall avlagte doktorgrader på enhetens egne doktorgradsprogrammer 0 0 5 5 13 15 10. Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner 5 2 5 1 5 3 Gjennomstrømming/ 11. stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. på egne doktorgradsprogrammer 4 4 4 4 12. KD: Andel uteksaminerte kandidater tatt opp på doktorgradsprogram 6 år tidligere 0,9 0,9 0,9 0,9 13. FoU-andelen per uff-årsverk X 30% 31% 31% 31% 31% 14. 15. Ny: Antall innsendte søknader til Forskningsrådet Ny: Antall bevilgede prosjekter i Forskningsrådet X X X 8 9 9 X X X 4 5 5 Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

16. Ny: Antall innsendte søknader til EUs rammeprogram Horisont 2020 X X X 2 3 2 17. Ny: Antall tildelte prosjekter til EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020 X X X 1 2 1 18. Ny: Antall mottatte forretningsideer KIE-området X X X 0 0 0 *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Fakultetets/senterets hovedutfordringer på FoU-området og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Eksternfinansiering av forskning Fakultetet har de siste årene fått tilslag på en del søknader til Forskningsrådet og har fremdeles noen pågående prosjekter. De siste par årene har imidlertid uttellingen vært for liten til at dagens aktivitetsnivå av eksternfinansierte prosjekter kan opprettholdes. Kravene for å nå opp i konkurransen om eksterne midler er meget høye, og å få til sterke søknader krever mye tid og fokus for fagmiljøene. Ikke minst å søke EU-midler er en tung prosess og det er en utfordring å få de tilsatte til å investere den nødvendige innsatsen i dette, med tanke på sjansene for å få uttelling. Fakultetet har flere tiltak for å bidra til støtte i søknadsarbeidet og styrke kvaliteten på søknadene som sendes, og omfanget av tiltak på dette området økes i kommende planperiode. 2. Publisering Fakultetet hadde en stor økning i poenggivende publisering fra 2013 til 2014 og tar sikte på å øke dette ytterligere de kommende årene. Fakultetet viderefører derfor støtte til forskergrupper og diverse andre tiltak for å støtte opp om publisering, ikke minst publisering på nivå 2. 3. FoU og utdanning Fakultetet har gjennomgående et fokus på sammenhengen mellom FoU og utdanning. Det er ønskelig med mer systematisk tilrettelegging for at studenter kan delta i den omfattende forskningsaktiviteten på fakultetet. Forskningsgruppene kan være et knutepunkt hvor studentdeltakelse i de ansattes FoU-aktivitet i større grad ivaretas. Forskningsgruppene har også potensiale for å videreutvikle bedre sammenheng mellom FoU og utdanning. Høgskolen i Oslo og Akershus side 8

Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak HiOAs hovedutfordring 2016 2017 2018 Ansvarlig enhet Forskningsgrupper og forskningsledelse Uttelling på 1890 1890 1890 Prodekan FoU forskning Støtte til språkvask for publisering og Uttelling på 100 100 100 Prodekan FoU søknader om ekstern finansiering forskning FoU-utvalg div. aktiviteter inkl. honorar Uttelling på 90 100 100 Prodekan FoU forskning Tiltak nivå 2-publisering Uttelling på 80 80 80 Prodekan FoU forskning Støtte til publisering på engelsk Uttelling på 50 50 50 Prodekan FoU forskning Fagdagen Tema varierer 40 40 40 Prodekan utdanning og FoU Peer-review-grupper i forbindelse med Uttelling på 50 50 50 Prodekan FoU søknader om eksternfinansierte prosjekter forskning Faglige driftsmidler Uttelling på 1200 1300 1350 Instituttledere forskning Evaluering av forskergrupper Uttelling på forskning 75 Prodekan FoU Alle tall i tusen kroner. Strategiområde 3: Samfunnsrettet virksomhet og formidling Resultatmål - samfunnsrettet virksomhet og formidling Mål på resultatindikator 19 skal samsvare med budsjetterte inntekter i Langtidsbudsjett 2016-2018. Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 2017 2018 19. Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom forsknings-finansiering fra EU og Forskningsrådet 2,1% 1,1% 3,9% 3,6% 3,9% 3,9% 20. Andel eksternfinansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE 2% 2,9% 3% 3,1% 3,2% 3,2% 21. Formidlingspoeng spesifikasjon i hht HiOAs budsjettfordelingsmodell 2234 3035 2070 3050 3075 3100 *RI-nr.= Resultatindikatornummer. Høgskolen i Oslo og Akershus side 9

**Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Fakultetets/senterets hovedutfordringer under samfunnsrettet virksomhet og formidling og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Øke omfanget av oppdragsvirksomhet Fakultetet har en ambisjon om å bli mer synlig og relevant i samfunnet bl.a. gjennom å øke omfanget av oppdragsvirksomhet innen både undervisning og forskning. De siste årene har fakultetets satsing bl.a. kommet til uttrykk gjennom prosjektet School of Management, som det tas sikte på å videreføre gjennom planperioden. Institutt for sosialfag har utviklet en ny strategi for etter- og videreutdanning og er i ferd med å innføre en ny organisering av virksomheten. Fakultetet forventer at dette vil styrke oppdragsvirksomheten ved instituttet. Fakultetet ser det som naturlig at det utvikles et bredt samarbeid og faglige koblingspunkter mellom fakultetets virksomhet og HiOAs nye senter for Arbeidsinkludering. Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak School of Management inkl. prosjektleder og tre 20% prosjektstillinger Alle tall i tusen kroner. HiOAs hovedutfordring Omdømme og framtidig konkurransekr aft 2016 2017 2018 Ansvarlig enhet 750 750 750 Instituttleder OAV Sentrale strategimidler Tiltak School of Management inkl. Prosjektleder og tre 20% prosjektstillinger Alle tall i tusen kroner. HiOAs hovedutfordring Omdømme og framtidig konkurransekr aft 2016 2017 2018 Ansvarlig enhet 500 Instituttleder OAV Høgskolen i Oslo og Akershus side 10

Strategiområde 4: Menneskelige og økonomiske ressurser Resultatmål menneskelige og økonomiske ressurser Mål på resultatindikator 24 skal samsvare med prognose for årsverk i Langtidsbudsjett 2016-2018. Resultatindikatorer RInr.* Avviksvurdering** Resultat Mål 2013 2014 2015 2016 2017 2018 22. Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk 62% 66% 67% 71% 72% 73% 23. Antall studenter pr faglig årsverk/uff-årsverk 21,5 20,4 21 20 20 20 24. Ny: Andel administrative årsverk av totalt antall årsverk X X X 20% 21% 22% 25. Prosentvis avvik mellom budsjett og regnskap 0,2% 7,6% 0% 0% 0% 0% *RI-nr.= Resultatindikatornummer. **Avviksvurdering tar utgangspunkt i sannsynlighet for og konsekvens av å ikke nå mål, og skal angis i tabellen Høy = Moderat = Lav /under kontroll = Fakultetets hovedutfordringer under menneskelige og økonomiske ressurser og en samlet vurdering og prioritering av de viktigste tiltakene 1. Rekruttering Kompetanse er viktigste ressurs for en høyere utdanningsinstitusjon og rekruttering har avgjørende betydning for alle sider av virksomheten. Fakultetet har en, etter egen vurdering, realistisk målsetting om å øke 1.stillingsandelen noe fra dagens nivå. Fram mot 2020 bør den opp til 80%. Det kan være vanskelig i noen av instituttene å sikre sterk forsknings- og undervisningskompetanse i samme person bl.a. fordi en del av profesjonene tradisjonelt har hatt relativt svak forskningsforankring. Et økende antall ph.d.-kandidater på mange av disse feltene gir gradvis en ny situasjon. Internasjonal rekruttering, som fakultetet vil øke, vil også avhjelpe situasjonen. Bemanningssituasjonen ved fakultetet følges opp løpende bl.a. gjennom strategisk bemanningsplanlegging. Rekruttering er hovedsakelig en kontinuerlig oppgave som håndteres innenfor ordinært budsjett og ikke gjennom strategiske tiltak. Høgskolen i Oslo og Akershus side 11

Fakultetet ser det som mest naturlig at systemer og støtteapparat for å legge til rette for internasjonal rekruttering initieres sentralt ettersom dette ikke er en fakultetsspesifikk utfordring. 2. Høyt antall studenter per UFF-årsverk ved Handelshøyskolen og Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Antallet studenter per UFF-årsverk ved Handelshøyskolen og til dels Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag ligger langt høyere enn ved sammenlignbare enheter ved høyskoler og nye universiteter. Svært mange studenter per UFF-årsverk gir mindre tid til kontakt og oppfølging av den enkelte student og kan slik sett være lite gunstig for studiekvaliteten. Samtidig kan lavt antall årsverk i forhold til studentmengden bidra til større arbeidspress innen undervisningsrelaterte oppgaver og gå på bekostning av tid til forskning. 3. Arbeidsmiljø fortsatt fokus på det gode arbeidsmiljøet på fakultetet Arbeidsmiljøundersøkelsen i 2014 tyder på at arbeidsmiljøet ved fakultetet er bra. For fakultet er det like fullt viktig å opprettholde fokus på og videreutvikle et best mulig arbeidsmiljø. Tiltak for å nå mål og for å redusere risiko Fakultetets/sentrets midler Tiltak Kompetansemidler administrasjon Sans og Samling (møteplass/kulturtiltak) Oppstartsseminar for ansatte ved studiestart Dekanens disposisjon Alle tall i tusen kroner. HiOAs hovedutfordring Organisasjon og ledelse Organisasjon og ledelse Organisasjon og ledelse Organisasjon og ledelse 2016 2017 2018 Ansvarlig enhet 150 160 170 Dekan 26 26 26 Kulturansvarlig 50 50 50 Dekan 150 150 150 Dekan Fakultetets/sentrets økonomiske situasjon Vurdering av fakultetets/senterets økonomiske situasjon i planperioden Fakultetet opplever sin økonomi som stram og krevende. Det er vanskelig å finne midler til å møte behovet for oppdatering av utstyr innen journalistikk og mediefag, og dette henger bl.a. sammen med dårlig finansiering av disse studiene både når det gjelder finansieringskategori og antall tildelte studieplasser. Fakultetet har også relativt høy andel førstekompetanse, og det medfører både høyere andel forskningstid og høyere lønn. Og særlig for Institutt for journalistikk og mediefag er dette en utfordring, da de både har stor andel førstekompetane og store utstyrsbehov. Som følge av stram økonomi har fakultet måttet redusere andelen av rammetilskuddet som vi bruker til egne strategiske Høgskolen i Oslo og Akershus side 12

tiltak. En annen vesentlig årsak til at vi har stram økonomi, er at tilskuddet som vi får for hver rekrutteringsstilling til doktorgradsprogrammene, ikke dekker kostnadene for lønn og driftsmidler for stipendiatene, og at vi må bruke av rammetildelinga for å dekke dette mellomlegget. For 2016 ser budsjettresultatet tilfredsstillende ut, men det er da ikke satt av nødvendige midler til investering i nytt utstyr. For 2017 og 2018 er det større budsjettunderskudd, og det på tross av at vi tar høyde for at det vil komme midler for disputerte ph.d.-kandidater. Det er viktig å påpeke for langtidsbudsjettet når det gjelder 2017 og 2018 at det for en stor del er snakk om videreføring/ framskriving av alle budsjettall for 2016 med unntak av rammebevilgning fra KD, interne tildelinger belastet (de er justert for bruk av restmidler for rekrutteringsstillingene) og lønnskostnader TA og UFF som er justert ut fra antatt bemanning. Det gjør at budsjettet for 2017 og 2018 har flere usikkerhetsmomenter i seg. Slik det ligger an nå, vil vi ha negativ balanse i 2018. Som omtalt tidligere, er årsaken knyttet til kravet om førstekompetanse som er svært kostnadskrevende. I tillegg har vi flere undervisningsintensive studier, og det gjør at det er en interessekonflikt mellom undervisnings- og forskningsomfang. Stort omfang på begge deler gir store kostnader. Vi har behov for å foreta tydeligere prioriteringer mellom utdanning og forskning, slik at vi kommer i bedre økonomisk balanse enn dette langtidsbudsjettet tilsier, og vi har behov for å få mer ut av de UFF-årsverkene vi har. I det ligger å prioritere årsverkene i enda større grad til operativ bruk i undervisning og forskning, og dermed kunne redusere kostnader til variabel lønn. Det vil også bety at vi må gi en del medarbeidere mulighet til å kvalifisere seg til emner/kurs som de tradisjonelt sett ikke har vært i befatning med. Vi kommer til å bruke opp de ubrukte midlene knyttet til rekrutteringsstillinger i perioden (2017). Vi kommer også til å bruke andre bundne midler, men der kommer det også stadig nye midler som ikke blir brukt i tildelingsåret, så det vil alltid være noen ubrukte bundne midler. Det er umulig å anslå hva dette vil utgjøre. Ubrukte midler som ikke er bundet opp, vil som følge av budsjettunderskuddene, være oppbrukt i løpet av 2018, og da kommer fakultetet over på negativ balanse. Vurdering av risiko i forbindelse med fakultetets/senterets ressursstyring og økonomiske situasjon i planperioden Risikoer i forbindelse med ressursstyringen er flere: - Vi får uventede beslutninger om innsparinger/kutt som vi ikke selv kjenner eller kan forutse. Disse har de siste gangene kommet fra KD og fra høgskolestyret. Slike forhold påvirker inntektssida vår stort, og effektiviseringskuttet fra KD vil i sum utgjøre 4,3 millioner for oss. - Vi får uventede beslutninger om økte kostnader som vi ikke selv bestemmer. Disse kommer fra høgskolestyret. Slike har vært rammekutt til forskjellige felles tiltak, «pålegget» om å ha instituttlederstøtte, og kanskje blir det nå også nye prodekanstillinger. Det siste rammekuttet vil i sum utgjøre 3,774 millioner for oss. - Kostnadene til sensur har økt mye pga. en stor mengde ønske om begrunnelser og klagesensur. Høgskolen i Oslo og Akershus side 13

- Omfanget av førstekompetanse øker stadig, og det gir både økte lønnskostnader og økt forskningstid. Dette er det som i størst grad påvirker kostnadsnivået vårt framover sammen med endring i antall stillinger. - Uteksaminering av ph.d.-studentene tar mye lenger tid enn det skal. Her har vi store utfordringer, for det gir oss også både ekstra kostnader og forsinkede inntekter. - Det er ikke samsvar mellom finansiering og antall finansierte studieplasser og kravene til undervisning og utstyr i journalistikk og mediefag. - I tillegg er høgskolens ordning hvor alle de interne gruppe 1-prosjektene er blandet inn i instituttenes/utdanningens regnskap selv om det gjelder sentralt tildelte strategimidler og samarbeidsmidler til helt separate prosjekter. Det gjør regnskapsoversikten uoversiktlig. I den sammenheng har fakultetet bedt om å få nye budsjettenheter særskilt for disse prosjektene for å få bedre økonomisk oversikt. Vi har nok et forbedringspotensial i å se at ressursstyring ikke bare er budsjett og regnskap, men at det er den faktiske virksomheten vår. Vi må innse at ressursstyringen er at vi må avpasse forholdet mellom undervisningsomfang med forskningsomfang innenfor de pengene vi rår over. Vi må også få mer ut av UFF-årsverkene enn i dag og vi må få større fart i gjennomføringen til ph.d.-studentene. Fakultetet har tertialvise møter med institutt- og studielederne hvor vi gjennomgår tertialregnskap, bemanningssituasjonen og planer framover. I tillegg får de månedlige regnskapsrapporter. Dette har vært tilfredsstillende så langt. Vi har gjort forsøk på å få gehør for at undervisningsomfanget må ned som følge av økt førstekompetanse og forskningstid, men fakultetsstyret har avvist det. Den økonomiske situasjonen er prekær for noen av instituttene, og her må det nok bli tatt bevisste grep for å komme i en økonomisk bærekraftig situasjon. Høgskolen i Oslo og Akershus side 14

VEDLEGG 3: Resultatmål for instituttene Institutt for arkiv- bibliotek- og informasjonsfag Resultat Mål Utdanning 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 42,6 44,3 45 45 45 45 Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker 35 52 45 33 33 33 Antall uteksaminerte. kand. - BA 87 90 95 100 100 100 Antall uteksaminerte kand. - MA 21 14 25 20 20 20 Forventet antall egenfin. SPE 380,2 418,9 423 423 423 Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,53 0,28 0,65 0,7 0,7 0,7 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 0 0 0 20 25 25 EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 0 0 0 0 0 15 Antall avlagte d.gr. på egne progr. 0 0 0 1 4 7 Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner 0 0 2 0 0 0 Stipendiatenes bruttotid 4 4 4 Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 27 % 25 % 30 % 30 % 30 % 30 % Antall innsendte søknader til NFR 2 2 2 Antall bevilgede prosjekter NFR 1 1 1 Antall inns. søknader til H2020 0 1 0 Antall bevilgede prosjekter H2020 0 1 0 Antall mottatte forretn.-ideer - KIE 0 0 0 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 1,3 % 2,4 % 1,0 % 2,2 % 2,2 % 2,2 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) 303 320 320 325 325 325 KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 2,1 % 0,0 % 2,5 % 2,0 % 2,0 % 2,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 55,1 % 60,4 % 65,0 % 65,0 % 70,0 % 70,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 22,2 18,9 20 20 20 20 Høgskolen i Oslo og Akershus side 15

Institutt for journalistikk og mediefag Resultat Mål Utdanning 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 52,3 54,3 52 53 53 53 Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker 37 61 50 52 52 52 Antall uteksaminerte. kand. - BA 115 108 110 110 110 110 Antall uteksaminerte kand. - MA 0 0 0 15 15 15 Forventet antall egenfin. SPE 359,9 370,2 387 387 387 Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 1,08 1,98 1,1 1,5 1,5 1,5 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 29,5 34,78 60 56 58 58 EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 0 0 0 0 0 0 Antall avlagte d.gr. på egne progr. Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner 2 0 1 0 2 1 Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 28 % 31 % 30 % 30 % 30 % 30 % Antall innsendte søknader til NFR 2 2 2 Antall bevilgede prosjekter NFR 1 1 1 Antall inns. søknader til H2020 0 0 0 Antall bevilgede prosjekter H2020 0 0 0 Antall mottatte forretn.-ideer - KIE 0 0 0 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 1,4 % 1,3 % 4,0 % 1,0 % 1,0 % 1,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) 1141 1381 900 1300 1400 1400 KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 26,3 % 0,4 % 4,5 % 4,5 % 5,5 % 5,5 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 69,4 % 66,0 % 72,0 % 70,0 % 72,0 % 77,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 17,3 16,4 17 17 17 17 Høgskolen i Oslo og Akershus side 16

Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Resultat Mål Utdanning 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 47,1 54 50 52 52 52 Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker 10 4 15 10 10 10 Antall uteksaminerte. kand. - BA 69 90 90 85 85 85 Antall uteksaminerte kand. - MA 29 21 30 25 25 25 Forventet antall egenfin. SPE 332,8 368,4 394 409 400 Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,24 0,76 0,6 0,7 0,8 0,8 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 38,2 50,58 64 58 58 58 EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 0 0 0 0 0 0 Antall avlagte d.gr. på egne progr. Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner 1 0 0 0 1 0 Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 29 % 33 % 30 % 30 % 30 % 30 % Antall innsendte søknader til NFR 2 2 2 Antall bevilgede prosjekter NFR 1 1 1 Antall inns. søknader til H2020 0 0 0 Antall bevilgede prosjekter H2020 0 0 0 Antall mottatte forretn.-ideer - KIE 0 0 0 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 3,1 % 3,4 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 7,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) 162 212 200 210 210 210 KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 5,9 % 3,5 % 8,0 % 4,0 % 5,0 % 5,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 68,8 % 67,3 % 72,0 % 72,0 % 72,0 % 72,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 29,1 25,8 31 29 29 29 Høgskolen i Oslo og Akershus side 17

Institutt for sosialfag Resultat Mål Utdanning 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 55,4 54,7 57 56 56 56 Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker 62 52 68 65 65 65 Antall uteksaminerte. kand. - BA 234 235 235 235 235 235 Antall uteksaminerte kand. - MA 49 54 55 60 60 60 Forventet antall egenfin. SPE 943 966,5 969 973 973 Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,54 0,69 0,7 0,75 0,8 0,8 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 40,5 70,87 60 58 48 48 EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 0 0 0 0 15 15 Antall avlagte d.gr. på egne progr. 0 0 5 4 9 8 Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner 1 1 2 1 2 2 Stipendiatenes bruttotid 4 4 4 4 Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 36 % 33 % 35 % 35 % 35 % 35 % Antall innsendte søknader til NFR 2 2 2 Antall bevilgede prosjekter NFR 1 1 1 Antall inns. søknader til H2020 2 2 2 Antall bevilgede prosjekter H2020 1 1 1 Antall mottatte forretn.-ideer - KIE 0 0 0 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 3,4 % 5,3 % 4,0 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) 507 980 500 1000 1000 100 KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 13,8 % 2,4 % 5,5 % 5,0 % 5,0 % 5,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 59,7 % 63,8 % 64,0 % 69,0 % 70,0 % 70,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 17,1 16,2 17 17 17 17 Høgskolen i Oslo og Akershus side 18

Handelshøyskolen ved HiOA Resultat Mål Utdanning 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Antall egenfinansierte studiepoeng per egenfinansiert heltidsekvivalent (per 60-studiepoengenhet - SPE) årsgj.snitt 47,2 48,5 48 48 48 48 Antall utvekslingsstud. (inn- og utreisende) med varighet > 4 uker 62 71 62 70 70 70 Antall uteksaminerte. kand. - BA 109 123 120 140 140 140 Antall uteksaminerte kand. - MA 0 38 40 40 40 45 Forventet antall egenfin. SPE 565,1 633,9 655 685 685 Forskning og utvikling Antall publ.poeng per uff-årsverk 0,24 0,52 0,4 0,6 0,7 0,7 NFR-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 0 0 0 0 0 15 EU-tild. per uff-årsverk (i kr 1000) 0 0 0 0 0 0 Antall avlagte doktorgrader på enhetens egne program 0 0 0 0 0 0 Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner 1 1 0 0 0 0 Stipendiatenes bruttotid Andel uteks.kand. opptak 6 år tidl. FoU-andel per UF-årsverk 24 % 26 % 25 % 26 % 26 % 26 % Antall innsendte søknader til NFR 0 1 1 Antall bevilgede prosjekter NFR 0 1 1 Antall inns. søknader til H2020 0 0 0 Antall bevilgede prosjekter H2020 0 0 0 Antall mottatte forretn.-ideer - KIE 0 0 0 Samfunnsrettet virksomhet og formidling Andel eksternfinansierte studiepoengenheter av totalt antall SPE 0,0 % 0,0 % 2,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Formidlingspoeng (iht. budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon) 121 132 150 150 150 150 KD: Andel inntekter fra bidrags- og oppdragsfinansiert virksomhet (BOA) uten NFR og EU 0,0 % 0,0 % 7,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % Menneskelige og økonomiske ressurser Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (NB! Stipendiater ikke medregnet) 66,0 % 79,1 % 70,0 % 80,0 % 80,0 % 80,0 % Antall studenter per faglig årsverk/uff-årsverk 34,4 37,2 31 30 30 30 Høgskolen i Oslo og Akershus side 19

SAK 04a_15 Vedlegg 1-9 VEDLEGG 4: Studieplasser (heltidsekvivalenter) 2012-2016 er vedtatte budsjett. 2017-2018 er slik det er foreslått å bli i langtidsbudsjettet. Utdanning 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Institutt for arkiv, bibliotek og informasjonsfag Bibin 1. år 120 120 120 120 120 120 120 Bibin 2. år 110 110 110 110 110 110 110 Bibin 3. år 85 85 85 85 85 85 85 Bibin årsstudium 10 10 10 10 10 10 10 Arkivvitenskap 1. år 32 32 32 32 32 32 32 Arkivvitenskap 2. år 32 28 28 28 28 28 28 Arkivvitenskap 3. år 0 20 20 20 20 20 20 Museumsfag 10 0 0 0 0 0 0 Arkivvitenskap årsstudium, deltid 6 6 6 6 6 6 6 Master BIBIN 1. år 25 25 25 25 25 25 25 Mater i BIBIN 2. år 15 15 15 15 15 15 15 Master BIBIN styring 5 5 5 5 5 5 5 og ledelse 1. år Master BIBIN styring 0 5 5 5 5 5 5 og ledelse 2. år Master BIBIN styring 0 0 5 5 5 5 5 og ledelse 3. år Master BIBIN styring 0 0 0 5 5 5 5 og ledelse 4. år SUM INSTITUTT 450 461 466 471 471 471 471

Utdanning 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Institutt for journalistikk og mediefag Journalist 1. år 70 70 70 70 70 70 70 Journalist 2. år 65 65 65 65 65 65 65 Journalist 3. år 40 40 40 40 40 40 40 Fotojournalist 1. år 12 12 12 12 12 12 12 Fotojournalist 2. år 12 12 12 12 12 12 12 Fotojournalist 3. år 0 10 10 10 10 10 10 Medier og komm. 1 år 40 40 40 40 40 40 40 Medier og komm. 10 10 10 10 10 10 10 Ekstra Medier og komm. 2 år 37 37 37 37 37 37 37 Medier og komm. 3 år 33 33 33 33 33 33 33 Faglitterært 10 10 10 10 10 10 10 forfatterskap Master m/uio 20 20 0 0 0 0 0 Master egen 1. år 0 0 25 25 25 25 25 Master egen 2. år 0 0 0 20 20 20 20 SUM INSTITUTT 349 359 364 384 384 384 384 Høgskolen i Oslo og Akershus side 21

Utdanning 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Velferdsfag 1. år 70 0 0 0 0 0 0 Velferdsfag 2. år 62 62 0 0 0 0 0 Velferdsfag 3. år 44 54 54 0 0 0 0 Sum Velferdsfag 176 116 54 0 0 0 0 Adm. og ledelse 1. år 59 109 109 141 141 141 141 Adm. og ledelse 2. år 45 45 89 100 100 100 100 Adm. og ledelse 3. år 35 35 35 84 84 84 84 Politikk og forvaltning 20 20 20 0* 0* 0* 0* Organisasjon og 35 35 35 35 35 35 35 ledelse MA i styring og 15 15 15 15 15 15 15 ledelse 1. år MA i styring og 13 13 13 13 13 13 13 ledelse 2. år MA i styring og 12 12 12 12 12 12 12 ledelse 3. år Samhandlingsledelse 10 10 10 20 20 20 20 Sum Offentlig adm. 244 294 338 420 420 420 420 SUM INSTITUTT 420 410 392 420 420 420 420 *Overført til Adm. og ledelse. Høgskolen i Oslo og Akershus side 22

Utdanning 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Institutt for sosialfag Barnevern deltid 1. år 35 40 40 40 40 40 40 Barnevern deltid 2. år 34 34 39 39 39 39 39 Barnevern deltid 3. år 32 32 32 37 37 37 37 Barnevern deltid 4. år 31 31 31 31 36 36 36 Sum Barnevern deltid 132 137 142 147 152 152 152 Barnevern heltid 1. år 90 90 90 90 90 90 90 Barnevern heltid 2. år 85 85 85 85 85 85 85 Barnevern heltid 3. år 80 80 80 80 80 80 80 Sum Barnevern heltid 255 255 255 255 255 255 255 Sum Barnevern 387 392 397 402 407 407 407 Sosialt arbeid 1. år 125 145 145 133 133 133 133 Sosialt arbeid 2. år 115 115 133 122 122 122 122 Sosialt arbeid 3. år 105 105 105 110 110 110 110 Sum Sosialt arbeid 345 365 383 365 365 365 365 Master i sosialt arbeid 35 40 40 40 40 40 40 og master i barnevern 1. år Master i sosialt arbeid 30 30 35 35 35 35 35 og master i barnevern 2. år Master i int. sosial- og 25 25 25 25 25 25 25 helsepol. 1. år Master i int. sosial- og 20 20 20 20 20 20 20 helsepol. 2. år Master i familiebeh. 1. 15 15 15 15 15 15 15 år Master i familiebeh. 2. 13 13 13 13 13 13 13 år Master i familiebeh. 3. 12 12 12 12 12 12 12 år Master i familiebeh. 4. 10 10 10 10 10 10 10 år Sum Mastere 160 165 170 170 170 170 170 SUM INSTITUTT 892 922 950 937 942 942 942 Høgskolen i Oslo og Akershus side 23

Utdanning 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Handelshøyskolen ved HiOA Øk.ad./revisjon/ 200 200 200 195 245 245 245 facility man. 1. år Øk.ad./revisjon/ 160 160 160 155 205 205 205 facility man. 2. år Øk.ad./revisjon/ 110 130 130 125 170 170 170 facility man. 3. år Økonomi og ledelse 30 30 30 30 30 30 30 Master i øk. og adm. 10 0 0 0 0 0 0 ress. Master i øk. og adm. 40 40 55 65 75 75 75 1. år Master i øk. og adm. 0 35 35 45 50 50 50 2. år Kulturledelse 15 15 15 30 30 30 30 SUM INSTITUTT 565 610 625 645 805 805 805 SUM FAKULTET 2 676 2 762 2 797 2 857 3 022 3 022 3 022 Høgskolen i Oslo og Akershus side 24

VEDLEGG 5: Kostnad per student Oversikten her viser kostnaden per student når vi har korrigert for at de er i forskjellig finansieringskategorier. Bachelorstudier/årsstudier Studium/studier Kostnad Kostnad 2016 2015 BA administrasjon og ledelse/velferdsfag/årsstudier 30 637 1 32 973 BA økonomi og administrasjon/revisjon 36 429 2 29 865 BA bibliotek- og informasjonsvitenskap 38 408 32 624 BA barnevern 44 393 42 539 BA medier og kommunikasjon 47 696 45 921 BA journalistikk 47 007 46 490 BA arkivistikk 48 233 43 097 BA fotojournalistikk 51 058 48 380 BA facility management 54 360 3 BA sosialt arbeid 54 839 48 663 Gjennomsnittskostnad 42 783 38 650 Masterstudier Studium/studier Kostnad Kostnad 2016 2015 MA økonomi og administrasjon 26 090 4 27 530 MA journalistikk 48 781 44 064 MA sosialfag (flere studier) 49 252 38 641 MA styring og ledelse 49 767 5 47 913 MA bibliotek- og informasjonsvitenskap 51 160 55 913 Gjennomsnittskostnad 43 228 40 022 1 Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. 2 Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. Denne fordelingen var ikke gjort i 2015. 3 Studiet var ved Fakultet for helsefag i budsjett-/regnskapsåret 2015. 4 Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. Denne fordelingen ikke gjort i 2015. 5 Driftskostnadene er satt opp på instituttet. Det er fordelt til studiene etter deres andel av lønnskostnadene. Høgskolen i Oslo og Akershus side 25

VEDLEGG 6: Finansieringsmodell for høyere utdanning Finansieringsmodellen vil bli endret trolig fra 2017, og endringene er også omtalt her. BASISKOMPONENT Denne består av en grunnfinansiering, husleietilskudd, lønns- og priskompensasjon, midler til nye studieplasser, midler til rekrutteringsstillinger og andre særskilte tildelinger/reduksjoner. For inneværende langtidsperioden gjelder dette bl.a. effektiviseringskuttet for vår sektor. UTDANNINGSKOMPONENTEN Nå består den av midler for produserte studiepoeng og midler for utvekslingsstudenter (inn og ut). Begge disse er åpne kategorier, og det betyr at det er ingen grense for hvor mye institusjonene kan få for disse. Det er satt faste kronebeløp for hver student og hvert studiepoeng, og disse multipliseres med antall utvekslingsstudenter og antall studiepoeng. Både for studieplasser og studiepoeng er studiene delt inn i seks kategorier for uttelling (som gir forskjellig beløp). Utdanningskomponenten får en ny kategori som er for uteksaminering av kandidater på alle nivåer, og denne inkluderer også praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) og en del videreutdanninger i helsefagene. Dette er en åpen kategori, og doktorgradskandidatkategorien blir overført fra forskningskomponenten. FORSKNINGSKOMPONENTEN Nå er den i sin helhet lukket, dvs. at det er et tak på hvor mye som blir utbetalt til institusjonene, og det er endringen i produksjon for den enkelte institusjon sett opp mot total produksjon i sektoren som avgjør hvor mye den enkelte institusjon får i tildeling. Kategoriene som her gir uttelling i dag, er: midler fra Norges forskningsråd (NFR) midler fra EUs rammeprogram for forskning publiseringspoeng for vitenskapelig publisering uteksaminering av doktorgradskandidater (100 % i egne doktorgradsprogram og 20 % der egne tilsatte blir uteksaminert ved andre institusjoners doktorgradsprogram) Høgskolen i Oslo og Akershus side 26

Alle disse fire kategoriene blir videreført, men med disse endringene: - midler fra EU utvides til å gjelde alle midler fra EU inkl. utdanningssamarbeid og interregionalt samarbeid - ekstra uttelling i publiseringspoeng for sampublisering på tvers av institusjonene (ikke intern sampublisering) - uteksaminering av doktorgradskandidater blir nå en åpen kategori, slik at man får et fast kronebeløp per kandidat og den blir overført til utdanningskomponenten Det kommer også en ny kategori, og det er for annen bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet utenom NFR og EU. Dette er en lukket kategori. Høgskolen i Oslo og Akershus side 27

VEDLEGG 7: modell for fakultetet BUDSJETTMODELL FOR FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG VEDTATT I FAKULTETSSTYREMØTE 20. OKTOBER 2011 (SAK 5/11) OG JUSTERT I FAKULTETSSTYREMØTE 14. JANUAR 2014 Endring i statsbudsjettet for 2014 er også tatt med. modellens hovedkomponenter Modellen bygger på tre komponenter: basis, undervisning og fou og følger i hovedsak finansieringsmodellen til departementet. Felleskostnader Felleskostnadene omfatter kostnader til fakultetsstyret, strategiske midler, kostnader til administrasjon og felles drifts- og investeringskostnader. Felleskostnadene trekkes fra basis- og undervisningskomponentene etter det relative størrelsesforholdet mellom disse to komponentene. Før felleskostnadene trekkes fra, så trekkes øremerkede midler ut av basiskomponenten. «Gamle» fou-midler Fram til og med 2005 hadde høgskolene og universitetene hver sin fou-komponentpott. Fra 2006 ble det en felles fou-komponentpott for sektoren. For å sikre at høgskolene skulle få midler for fou-produksjon, valgte departementet da å «fryse» 75 % av de fou-komponent-midlene som høgskolene hadde fått i 2005 og gi til høgskolene som en del av basis-komponenten. Disse midlene ble i sin tid anskaffet på grunnlag av fou-produksjon, og for å ivareta insentivmomentet mest mulig for forskningen for å bygge opp under høgskolens mål om å oppnå universitetsstatus. De «gamle» fou-midlene fra 2005 overføres fra basiskomponenten til fou-komponenten og fordeles slik de ble anskaffet. Midlene prisjusteres for hvert år. Faktorer Alle studier er kategorisert på forskjellige nivåer. Våre bachelorstudier er kategorisert på flere nivåer. Fotojournalistikk er i kategori D, journalistikk er i kategori E og de øvrige i kategori F, som er det laveste, mens masterstudiene er kategorisert på nivå D. Høgskolen i Oslo har derimot gitt masterstudiene en intern ordning med kategori C i basiskomponenten og kategori D i undervisningskomponenten. I tillegg Høgskolen i Oslo og Akershus side 28

har det vært slik at bachelorstudiene i barnevern og sosialt arbeid hadde en historisk finansiering som lå over de andre studiene i kategori F. Dette gjelder kun for gamle studieplasser. Nye studieplasser er i kategori F. Fra 2014 har bachelorstudiet i barnevern satt opp i kategori E ifm. statsbudsjettet. Fra 2013blir da dette satsene for de enkelt utdanningene: Utdanning Kategori basis Sats Kategori undervisning Sats Masterstudier C 2,00 D 1,50 Bachelor i barnevern gamle studieplasser E+ 1,58 E* 1,25 Bachelor i barnevern nye studieplasser E 1,25 E* 1,25 Bachelor i sosialt arbeid gamle studieplasser F+ 1,33 F 1,00 Bachelor i sosialt arbeid nye studieplasser F 1,00 F 1,00 Bachelor i journalistikk E 1,25 E 1,25 Bachelor i fotojournalistikk D 1,50 D 1,50 Øvrig bachelorstudier F 1,00 F 1,00 Årsstudier og videreutdanninger F 1,00 F 1,00 *Dette får virkning for budsjettet først fra 2016. Strategimidler Hvilket krav vi har hatt til avsetning av midler til strategi- og omstillingstiltak vil det være høgskolestyret som bestemmer, men vil trolig kun gjelde en minstestørrelse og at strategi-midlene skal benyttes til å følge opp høgskolens strategiplan. Strategimidlene disponeres etter føringer i høgskolens strategiplan, fakultetets strategiplan og øvrige prioriterte satsinger. I tillegg kan det settes av midler til andre tiltak (både felles og som tilskudd til institutter). Det skal ikke ligge noe økonomisk ansvar for instituttenes fagportefølje i strategipotten. Indirekte kostnader (overhead) Indirekte kostnader skal belastes alle eksternfinansierte prosjekter med unntak av midler fra Helse og rehabilitering og tilvarende stiftelser o.l. til doktorgradsstipendiater som er knyttet til fakultetets doktorgradsstudier. For disse kreves indirekte kostnader inn når vi får inntekter for fullført doktorgrad. Minstesatsen til fakultetet settes til 20 % av de direkte kostnadene i alle bidragsprosjekter og 35 % av de direkte kostnadene i alle oppdragsprosjekter. For mange prosjekter vil satsen være høyere avhengig av hvem som er tilskuddsyter. Om det ikke er nok midler til å dekke indirekte kostnader fra tilskuddsyter, må instituttene/studielederområdene dekke mellomlegget. I tillegg avkrever høgskolen per i dag 5 % av Høgskolen i Oslo og Akershus side 29