FRA UTPRØVING AV TRYGGHETS- OG MESTRINGSTEKNOLOGI TIL IMPLEMENTERING I TJENESTEN Dag Ausen, forskningsleder, SINTEF Digital Velferdsteknologiens ABC modul 5 Asker/Hurum/Røyken kommune 25. oktober 2017
Fornybar energi, klima og miljøteknologi Samfunnsoppdrag og visjon SINTEF utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon Helse og velferd Muliggjørende teknologier Havromsteknologi Vi bidrar til verdiskaping og utvikler løsninger for vår tids store samfunnsutfordringer Vi kommuniserer kunnskap, løsninger og anbefalinger aktivt og modig Vår visjon: Teknologi for et bedre samfunn Olje og gass
Helse og velferd Kort om meg Fornybar energi, klima og miljøteknologi Dag Ausen Fornybar (48) Helse og energi velferd Forskningsleder og prosjektleder Muliggjørende SINTEF Digital, avd Smarte sensorsystemer teknologier Faggruppe Biomedisinsk Havromsteknologi Muliggjørende teknologi Prosjektleder for en teknologier rekke innovasjonsprosjekter knyttet til helse og teknologi: Trygge spor, Trygghetspakken, Varslingssystemer i sykehjem, Optimeringsteknologi i hjemmebaserte tjenester, Havromsteknologi gass Olje og Veikart for velferdsteknologi, Velferdsteknologi i boliger, Trådløs pasient, Samhandling og oppgavestøtte KAD (SamKAD), m.fl. Olje og gass Samfunnsoppdrag og visjon SINTEF utvikler samfunnet gjennom forskning og innovasjon Vi bidrar til verdiskaping og utvikler løsninger for vår tids store samfunnsutfordringer Vi kommuniserer kunnskap, løsninger og anbefalinger aktivt og modig Vår visjon: Teknologi for et bedre samfunn
Innhold 1. Kunnskapsglimt fra utprøving av trygghets- og mestringsteknologi 2. Fra pilot til implementering hva må til? 3. Erfaringer og gode råd på veien 4
Behov for innovasjon? Dagens trygghetsalarm fungerer den optimalt? 5 Kåre Hagen, NOU 2011:11
6
7
8
Kommunenes erfaringer med utprøving og innføring av trygghetsteknologi (mai 2017) Om undersøkelsen I perioden 15. mai 22. mai er det blitt gjennomført en nettbasert spørreundersøkelse om kommunenes erfaring med utprøving og innføring av trygghetsteknologi Epost-invitasjon ble sendt ut til 93 unike epostadresser I hovedsak ble én person i hver kommune kontaktet. I Oslo kommune er hver bydel sett på som en kommune Av 65 åpnede invitasjoner, har vi fått hele eller delvise svar fra 50 personer (32 hele, 18 delvis) Av de 18 som har gitt delvis besvarelse, har 5 kun besvart spørsmål om stilling og kommunestørrelse, og de er derfor utelatt fra dette sammendraget. 9
Hvilke teknologiløsninger er satt i drift? 10 Blant teknologiløsninger som er satt i drift er de mest utbredte: - Pasientjournal på mobil enhet (nettbrett / smarttelefon) (34) - Komfyrvarsler (22) - Digital trygghetsalarm (22) - GPS/lokaliseringsteknologi for personer med demens (18) - Medisindispenser (15) Flere kommuner har ennå ikke kommet til driftssetting, men har planer om dette. Av disse er de mest aktuelle: - Mobil trygghetsalarm (24) - Fallsensor (18) - Digitalt tilsyn med sensorer (17) - Elektronisk dørlås (17) - Digital trygghetsalarm (16) - GPS/lokaliseringsteknologi for personer med demens (16)
Andre teknologier som er pilotert / satt i drift Døralarmer på institusjon Sengealarmer og mattealarmer på institusjon Robotstøvsuger Brann/røykvarsler Vanntåkeanlegg (i drift) Robot for å forebygge ensomhet (pilot) Digitale pasientsignal Innvendig lokalisering voldsalarm Elektronisk medisinskap i sykehjem Pasientsikkerhetstiltak i hjemmetjenesten vha elektroniske skjermer (pilot) Epilepsialarm 11
Overgang fra pilot til drift hvorfor ingen planer om det? En eller fler av følgende årsaker kunne velges: 12 Har ikke fått nok erfaring fra piloten(e) ennå Teknologien/tjenesten har ikke vist å gi ønsket nytte/gevinst Teknologien er for umoden Det er ikke laget noen plan for hva som skal skje etter piloten Det er uklart hvem som skal ta beslutninger på grunnlag av erfaringer fra piloten Mangler tilstrekkelig kompetanse i kommunen på overgang fra pilot til drift For omfattende anskaffelsesprosess Begrensninger i kommuneøkonomi For stor belastning på ressursene i tjenesten på grunn av andre endringsprosjekter For stor belastning på ressursene i tjenesten generelt For svak forankring i tjenesten For svak forankring i ledelsen For svak forankring hos politikere Ingen av disse årsakene
Overgang fra pilot til drift hvorfor ingen planer om det? Dette er de fem viktigste blant de 37 som svarte: 13 Har ikke fått nok erfaring fra piloten(e) ennå Teknologien/tjenesten har ikke vist å gi ønsket nytte/gevinst Teknologien er for umoden Det er ikke laget noen plan for hva som skal skje etter piloten Det er uklart hvem som skal ta beslutninger på grunnlag av erfaringer fra piloten Mangler tilstrekkelig kompetanse i kommunen på overgang fra pilot til drift For omfattende anskaffelsesprosess Begrensninger i kommuneøkonomi For stor belastning på ressursene i tjenesten på grunn av andre endringsprosjekter For stor belastning på ressursene i tjenesten generelt For svak forankring i tjenesten For svak forankring i ledelsen For svak forankring hos politikere Ingen av disse årsakene
Overgang fra pilot til drift hva (om noe) har vært utfordrende? En eller fler av følgende kunne velges: 14 Teknologien har vært umoden Utfordrende å integrere teknologien med andre systemer Teknologien som er anskaffet har andre kvaliteter enn den vi piloterte Manglende plan under pilotering for hva som skulle skje etter pilot Det var uklart hvem som skulle ta beslutninger på grunnlag av erfaringer fra piloten Manglet/mangler tilstrekkelig kompetanse i kommunen på overgang fra pilot til drift Krevende anskaffelsesprosess Begrensninger i kommuneøkonomien Krevende for tjenesten å ta teknologien i bruk Utfordrende å få gitt tilstrekkelig opplæring til alle i tjenesten For svak forankring i tjenesten For svak forankring i ledelsen For svak forankring hos politikere Ingen av disse
Overgang fra pilot til drift hva (om noe) har vært utfordrende? Få årsaker ble sterkt gjenkjent blant 39 svar, men tre som utpekte seg: 15 Teknologien har vært umoden Utfordrende å integrere teknologien med andre systemer Teknologien som er anskaffet har andre kvaliteter enn den vi piloterte Manglende plan under pilotering for hva som skulle skje etter pilot Det var uklart hvem som skulle ta beslutninger på grunnlag av erfaringer fra piloten Manglet/mangler tilstrekkelig kompetanse i kommunen på overgang fra pilot til drift Krevende anskaffelsesprosess Begrensninger i kommuneøkonomien Krevende for tjenesten å ta teknologien i bruk Utfordrende å få gitt tilstrekkelig opplæring til alle i tjenesten For svak forankring i tjenesten For svak forankring i ledelsen For svak forankring hos politikere Ingen av disse
16 Lærepunkter fra prosjektene
Tilbakemeldinger på verktøyene tilgjengelige fra samveis.no Alt er nyttig, men omfattende å sette seg inn i, hvis man ikke har fått noe veiledning og opplæring av verktøyene fra før. 17 Skal se på den for videre fremdrift Gevinstverktøyene er ikke brukbare når man først har blitt gode på gevinstrealisering
Kunnskapsglimt fra pilotering av trygghets- og mestringsteknologi 18 6 kunnskapsrapporter: 1. Trygghets- og mestringsteknologier i Bergen 2. Elektronisk ruteplanlegging i hjemmetjenesten (Horten) 3. Effekt av trygghetspakker (Lister) 4. Selvstendig, trygg og aktiv i Larvik 5. Erfaringer og funn fra pilotering av velferdsteknologi i Stavanger 6. "Vi er stolt, men inte nøjd" (Skien)
Trygghetstjenester i kommunene 19 Trygghet for den enkelte er en grunnverdi i alle former for pleie- og omsorgstjeneste. Trygghetstjenesten ytes med mål om at innbyggerne skal føle seg trygge nok til å bo hjemme så lenge som mulig i dag hovedsakelig trygghetsalarm. Ønske om at flere skal bo hjemme lenger ved å ta i bruk ny teknologi Foto: Skien kommune Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan!
20 YouTube film: Velferdstilbud Bærum mobil trygghetsalarm https://www.youtube.com/watch?v=bsduu4by5e8
Brukerstemmen "Han er ikke avhengig av meg hele tiden " "Hadde han ikke kunne gått på disse turene så hadde han ikke vært her i dag." "Ikke farlig å bli overvåket dersom du ikke har noe å skjule. Godt å vite at noen kan finne meg!" "Den gir meg jo større trygghet siden den virker ute også virker overalt" "Litt tung å ha rundt halsen, den dingler litt, MEN sånne bagateller kan man ikke henge seg opp i." 21
Trygg der du er "Nora" utløste alarmen på hytta utenfor Arendal: Sommeren 2014 ble Nora med søsteren sin på hytta deres på Sørlandet. Hun våknet en morgen med smerter i bryster og pusteproblemer tidlig en morgen og var bekymret. Søsteren lurte på om de skulle kjøre henne til legevakta, men søstrene fant ut at de skulle teste trygghetsalarmen som Nora hadde med fra Bærum. Søstrene utløste alarmen på den mobile trygghetsalarmen som Nora hadde med seg - det var raskere og enklere enn å finne nummeret til nærmeste legevakt/ambulanse. SOS mottok alarmen og forstod raskt situasjonen. SOS sjekket ved hjelp av GPS-lokaliseringen hvor Nora befant seg på kartet og dette stemte overens med informasjonen som søsteren SOS på telefon. SOS besluttet å kontaktet ambulansepersonell ved Arendal sykehus, informerte dem om situasjonen og ba dem samtidig om å rykke ut med øyeblikkelig hjelp til Nora. Nora ble tatt med i ambulansen og ble innlagt på Arendal sykehus. Hjemmetjenesten i Bærum fikk informasjon om hendelsen fra SOS og kunne dermed informere pårørende. Nora tok selv kontakt med hjemmetjenesten da hun ble overført fra Arendal til Bærum sykehus. 22
Trygg der du er «Jeg går en del turer i skogen alene, og føler meg sikrere med alarmen.» Per (78 år) «Det tenker jeg på mange ganger når jeg går tur, hvis jeg detter så har jeg den.» Lene (87 år) «Jeg håper å få bruk for alarmen igjen når helsa blir bedre!» Gunvor (82 år) «Jeg elsker å være ute!» Hilde (74 år) Per har trygghetsalarmen med på tur Per bor sammen med kona i eneboligen de har bodd i de siste 40 årene. Han er glad i å gå tur i skog og mark, og er redd for at det skjer noe mens han er ute. Han har hjerteproblemer og bruker medisiner for det. Kona liker ikke at han går i skogen, og vil helst at han holder seg i nærheten av folk. Per fikk utlevert en mobil trygghetsalarm høsten 2014, og har siden hatt mulighet til å fortsette sin aktive livsstil samtidig som kona er trygg for at han får hjelp hvis det skjer noe. Gunvor vil gjerne dra på hytta alene Gunvor fikk alarm fordi hun hadde lyst til å gå og fordi hun gjerne ville reise på hytta alene. Hun hadde glede av alarmen i starten, men ble syk etter en stund, og har brukt alarmen svært lite etter det. Lene er ikke redd for å falle når hun går ute Lene bor i en liten blokkleilighet for seg selv. Hun går en kort tur hver dag, enten til bydelshuset, butikken eller bare i nærmiljøet. Helsa begynner å bli svakere, men hun er fast bestemt på å ikke sitte inne hele dagen. Hun pleide å være redd for å være ute på tur fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre om hun falt mens det ikke var noen i nærheten. Hun føler hun har fått tilbake tryggheten og friheten til å gå på tur igjen. Hun har ingen problemer med huske på å lade alarmen og ta den med når hun skal ut. Hilde har fått ny tur-venn Hilde har vært syk, men er nå i rehabilitering og er blitt så frisk at hun kan gå på tur alene. Hun er med i gå-klubb to ganger i uka. Hun har følt seg utrygg ved turer på egenhånd, men med mobil trygghetsalarm kan hun nå gå turer alene. 23
Erfaringer knyttet til tjenesten 24 Konklusjoner Behov for endring i organisasjon og arbeidsmetodikk Viktig å etablere kriterier for tildeling av tjenesten for å få effekter Økt kompetansebehov for å håndtere kartlegging, vurdering, installering, justering og oppfølging Viktig å utarbeide rutiner for registrering, dokumentasjon og logistikk Potensial for å forbedre de tekniske løsningene Behov for verktøy som understøtter arbeidsprosessene i tjenesten Anbefalinger Identifisere krav til teknologiene og brukerutstyret Identifisere krav til teknologiløsninger på tvers av teknologier/brukerutstyr til leverandør Bidra til at det utvikles verktøy og arbeidsflater som gjør det enklere og mer effektivt for ansatte Utvikle prosesser for å håndtere utløste alarmer sende varsler, følge opp varsler, kvittere ut varsler og dokumentere (teknisk) Utvikle tjenesteprosesser som gjør det effektivt for hjemmetjenesten å ta teknologiene i bruk Utvikle bedre løsninger for å involvere pårørende som en ekstra ressurs. Det vil øke kvaliteten i tjenesten og samtidig avlaste hjemmetjenesten
Erfaringer knyttet til tjenesten Erfaring fra brukerne Spider-prosjektet har vist at det ligger store muligheter i videreutvikling ved å rette oppmerksomhet mot tjenesten som helhet; organisering, arbeidsfordeling og rutiner. Tjenesten vil også få bedre kontroll med tilbudet til den enkelte pasient og den ansatte som utfører. 25
Kunnskap om NÅR, HVORDAN og HVORFOR dagens trygghetsalarm brukes er utgangspunkt for bruk av nye løsninger Kunnskap om dagens tjeneste viktig for å forstå: - Hvordan nyttiggjøre seg av digital teknologi med alle sine varsler? - Hvordan organisere mottak av og respons på varsler og alarmer? - Hvordan utnytte informasjon om brukerens situasjon på mest mulig effektiv måte? - Hvordan spiller teknologien sammen med tjenesten? 26
Hovedfunn Rapport 1: Responssentertjenester Stort sprik i hvordan trygghetsalarmtjenesten tilbys og praktiseres Stort behov for responssentertjenester som kan ta imot og avklare alarmer og varsler. Mottak i hjemmetjenestene - en stor belastning på planlagt arbeid. Behov for samordning av (kostnadsintensive) 24/7 tjenester (legevaktsentral, telemed. sentral, alarm-sentral) Behov for nasjonale retningslinjer og kvalitetsmål Rapport 2: Studie av utløste alarmer i 7 kommuner Trygghetsalarmen dekker MANGE behov Tydelig økning i antall alarmer mellom klokken 08:00 og 10:00 og noe høyere aktivitet rundt vaktskiftet og tidlig kveld. Noen brukere utløser alarmen ofte Feilalarmer er et problem og fører til unødvendige utrykninger 27
Kunnskap om dagens tjeneste må ligge til grunn for utforming av ny tjeneste! 9% 8% 7% Fordeling utløste alarmer dag/kveld i Larvik, Hægebostad, Farsund, Drammen, Skien 110 og Kristiansand (n= 1806) 45% 40% 35% 30% 28% 41% 31% 31% Årsak til utløste alarmer gjennom døgnet 6% 5% 4% 3% 2% 1% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 4% 3% 8% 14% 8% 16% 12% 4% 14% 10% 2% 14% 13% 13% 13% 8% 7% DAG fra Larvik, Hægebostad, Farsund, Drammen og Kristiansand (n=559) KVELD fra Larvik, Hægebostad, Farsund, Drammen og Kristiansand (n=352) NATT fra Hægebostad, Farsund og Kristiansand (n=305) 0% 07-08 08-09 09-10 10-11 11-12 12-13 13-14 14-15 15-16 16-17 17-18 18-19 19-20 20-21 21-22 22-23 28
Trygghetsalarmen dekker MANGE behov Mulig løsning: Individuell responsplan basert på brukernes behov basert på oppdatert og relevant informasjon om brukerne til den/de som skal motta og rykke ut på alarmer. 29
Oppsummert Trygghets- og mestringsteknologiene viser tydelig et stort potensial for gevinster både i form av økt kvalitet, unngåtte kostander og spart tid. Økt kvalitet i tjenesten: Økt trygghet og sikkerhet Riktig medisinering til riktig tidspunkt Redusert antall avvik Kontakt ved behov Mindre bekymring Økt mestring og selvstendighet Unngåtte kostnader og spart tid: Redusert økning i hjelpebehov Redusert økning i antall besøk Redusert økning i hjelpebehov på natt Redusert vedtakstid Redusert antall besøk 30
31 Samhandling og kommunikasjon er nøkkelen for å utløse gevinster i kommunehelsetjenesten
Velferdstilbud: GPS https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy https://www.youtube.com/watch?v=xfdboyammt 32
Bruk av GPS i demensomsorgen Trygghet, sikkerhet, frihet, livskvalitet og fravær av tvang Økt kvalitet i tjenesten Utsette behov for ytterligere tjenester Forutsetter: Individuell kartlegging Etiske vurderinger Opplæring Organisering av tjenesten Tilpasset teknologi
Trygge spor fase 2 Utvikling, innføring og evaluering av ny tjenestemodell som skal bidra til en aktiv, selvstendig og trygg hverdag for personer med demens og deres pårørende. 34
VARSLINGS- OG LOKALISERINGSTJENESTE Generell kartlegging Detaljkartlegging Individuell tilpasning av tjeneste Opplæring og prøveperiode Kvalitetssikring Daglig bruk Hendelser! Avslutte bruk
36
37
38
39
40
41
42
43 7 læringspunkter
1. Velferdsteknologi gir effekt for de "riktige" brukerne Individuelle løsninger Teknologi ikke løsningen for alle Foto: Bærum kommune
2. Brukers behov utgangspunkt for teknologi og tjenester Ulike brukere - ulikt behov for teknologistøtte One size does not fit all! Kartlegging av brukerbehov må være utgangspunktet for etablering av tjenestetilbud med velferdsteknologi.
3. Etiske refleksjoner viktig Brukermedvirkning Samtykke Medbestemmelse Personvern Verdisyn
4. Behov for endring i tjenester, teknologier og organisasjon Behov i tjenesten Hjemmetjenestene Helseaktører og ansatte Bo lenger hjemme Effektivisere Bedre kvalitet i tjenestene Brukerbehov Velferdsteknologier 47
Fokus på "dingser" Svar: Valg av teknologi er avhengig av brukerbehov, brukssituasjonen og tjenesten den er en del av!
5. Velferdsteknologi er mye mer enn "dingsen" => Velferdsteknologi må integreres i tjenester og systemer Fra fokus på velferdsteknologi ute hos brukere. Til fokus på helhetlige tjenester hvor velferdsteknologi er integrert i helse- og omsorgstjenestene Hva skjer når alarmen utløses? EPJ Lev plattform Spesialist Kommunen Alarmmottak Mobilnett Hjemmetjenesten Vaktsentral Pårørende og frivillige Foto: Foto: Ingrid Ingrid Svagård Svagård Tilpasse teknologi Tilpasse tjenesten 49
Ny teknologi betyr endringer i tjenesten Tjenesteinnovasjon viktig for å få ny teknologi til å fungere og gi gevinster for brukere og ansatte! Lær av andre! Tjenestemodell for bruk av mobil trygghetsalarm (Stavanger) 50
6. Behov for digitale arbeidsflater og nye verktøy for ansatte Beslutningsstøtte for ansatte i ulike roller Informasjonstavle for ansatte Felles brukergrensesnitt for velferdsteknologi for de ansatte Bruk av mobile flater Mer enn bare alarmer oversikt over hvor utstyret er og hvilken status det har vel så viktig! Illustrasjon: M4ALMO 51
Teknologi som ikke oppleves som nyttig "De er jo helt håpløse" Ansatt om alarmknapp "Det ble mer irritasjon enn nytte" Ansatt om sengesensorer "Jeg bruker ikke det systemet" Ansatt om dagens alarmsystem RETT DINGS TIL RETT BEHOV? ELLER FYLLER VI NYE KOTT MED HJELPEMIDLER? havner i skuffen 52
7. Teknologien utvikler seg raskt! Ulike velferdsteknologiske løsninger må videreutvikles! Trygghetsteknologien må være intuitiv og enkel å bruke. Stigmatiserende løsninger? (må det være slik?) Robuste løsninger som tåler bruksmiljøet Teknologiløsningene må kunne tilpasses ulike brukerbehov Brukervennlig teknologi? 53
Innovasjonsprosesser i kommunene er krevende! TTT ting tar tid 54
55 Innovasjon gjøres ikke over natta! og krever ressurser og tid!
HVORDAN implementere løsninger i tjenesten? Kommunal rapport, 19. oktober 2017 http://kommunal-rapport.no/meninger/leder/2017/10/nar-forarbeidetsvikter Noen suksesskriterier Opplæring Forankring hos ansatte Eierskap til løsningen Eierskap til nye arbeidsprosesser Kanaler for ansatte til å gi innspill om behov for justeringer Revidering av prosessene og teknologi Ildsjeler / pådrivere Enkel tilgang til support/støtte rette feil raskt Noen utfordringer på veien: Hvordan unngå at dette blir "nok et prosjekt"? Se hele bildet eller bare lokale utfordringer? Hvordan samle og spre suksesshistorier? Hvordan gjøre alt dette i praksis?
Velferdsteknologi handler ikke om teknologi, men om mennesker Men teknologien viktig for å implementere og skalere tjenestene, samt realisere gevinster! «Dette har jeg bestemt meg for å få til» - ansatt på Dønski BMS, Bærum kommune Foto: SINTEF
Takk for oppmerksomheten! www.sintef.no/velferdsteknologi dag.ausen@sintef.no +47 930 59 316
Teknologi for et bedre samfunn