Høgskolen i Sørøst-Norge Campus Notodden og Porsgrunn Praksisplan fra 2017 PLAN FOR PRAKSIS 4-ÅRIG BARNEHAGELÆRERUTDANNING aaaa 29.08.16
Innhold PRAKSIS I 4 ÅRIG BARNEHAGELÆRERUTDANNING VED HSN-Telemark... 4 Helhetlig kompetanse... 5 Politiattest og egenerklæring... 6 Taushetsplikt... 6 Skikkethetsvurdering... 7 Praksisbarnehager... 7 Arbeidstid... 7 Tid til samtale og veiledning... 8 Vurdering og samarbeid med høgskolen... 8 Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge... 9 PRAKSIS 1. STUDIEÅR... 10 Høstsemesteret 1. studieår 10 dager punktpraksis... 10 Vårsemesteret 1. studieår 20 dager (4 uker) praksis... 10 Den aktivt deltakende, observante og skrivende student... 10 Oppgaver i praksis... 10 Samtaler med styrer om... 11 Samtaler med praksislærer om... 11 Veiledningstemaer... 11 Rapport... 11 Vurdering... 12 Vurderingskriterier... 12 Studenten kan:... 12 PRAKSIS 2. STUDIEÅR... 13 Høstsemesteret 2. studieår 15 dager (3 uker) praksis... 13 Den aktivt deltakende, observante og skrivende student... 13 Oppgaver i praksis... 13 Samtaler med styrer om... 13 Samtaler med praksislærer om... 13 Side 2 av 27
Veiledningstemaer... 14 Rapport... 14 Vurdering... 14 Vurderingskriterier... 14 Studenten kan:... 15 Vårsemesteret 2. studieår 20 dager (1+3 uker) praksis... 15 Studenten som kulturformidler og tilrettelegger av et stimulerende leke - og læringsmiljø ute og inne i barnehagen.... 15 Oppgaver i praksis uke 1... 16 Oppgaver i praksis uke 2-4... 16 Samtaler med styrer om... 16 Samtaler med praksislærer om... 16 Veiledningstemaer... 16 Rapport... 17 Vurdering vårsemester 2. studieår... 17 Vurderingskriterier... 17 PRAKSIS 3. STUDIEÅR... 19 Høstsemesteret 3. studieår 25 dager (5 uker)... 19 Studenten som faglig leder i barnehagen, og som bidragsyter til å styrke barnehagen som lek-, lærings- og utviklingsarena.... 19 Oppgaver i ledelsespraksis 3. studieår... 19 Dokumentasjonsperm... 20 Midtveismøte... 20 Midtveisevaluering... 20 Samtaler med styrer om... 20 Aktuelle temaer for samtaler/veiledning med praksislærer... 21 Vurdering høstsemesteret 3. studieår... 21 Vurderingskriterier for praksis... 21 Sosial kompetanse... 21 Faglig og didaktisk kompetanse... 22 Side 3 av 27
Endrings- og utviklingskompetanse... 22 Yrkesetisk kompetanse... 22 Individuelt utviklingsarbeid... 22 Gjennomføring av utviklingsarbeidet... 23 Krav til faglig refleksjonstekst (eksamenskomponent)... 24 Veiledning og innlevering knyttet til faglig refleksjonstekst... 24 Vårsemesteret 3. studieår 10 dager (2 uker) praksis... 25 Den vurderende og aktive student.... 25 Oppgaver i praksis... 25 Samtaler med styrer om... 25 Samtaler med praksislærer om... 25 Veiledningstemaer... 26 Rapport... 26 Vurdering vårsemester 3. studieår... 27 Vurderingskriterier... 27 PRAKSIS I 4 ÅRIG BARNEHAGELÆRERUTDANNING VED HSN-Telemark Praksis bygger på Nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (2012) og Lov om universiteter og høgskoler(2005). Plan for praksis er høgskolens konkretisering av føringene som ligger i rammeplanen og i høgskolens studieprogram- og emneplaner. Rammeplanen, studieprogrammet, emneplanene og praksisdokumentet må ses i sammenheng. All praksisopplæringen er obligatorisk og omfatter praksis for- og etterarbeid og 100 dager veiledet og vurdert praksis. 95 dager skal gjennomføres i barnehage og 5 dager skal ha fokus på overgang og faglig sammenheng mellom barnehage og skole Fravær fra obligatorisk for og etterarbeid medfører individuell oppgave etter avtale med praksisansvarlig faglærer. Side 4 av 27
For studentene vil praksis ha to funksjoner. De er i en læresituasjon og skal tilegne seg kunnskaper om hva pedagogisk arbeid innebærer. Studentene skal også i størst mulig grad fungere som del av personalet og vise hva de kan i direkte arbeid med barn. De skal både lære og prestere, og utviklingen på begge områder skal vurderes av praksislærer. Alle oppgaver studenten skal utføre må løses i samarbeid med personalet, og tilpasses miljø og muligheter på det enkelte praksissted. Kravene til mestring vil øke i takt med studieprogresjonen. Helhetlig kompetanse Praksisopplæringen og teoristudiene skal til sammen gi studentene det nødvendige grunnlaget for å handle profesjonelt som barnehagelærere. Faglig kompetanse kunnskap om barn, barndom og pedagogisk arbeid med små barn, kunnskap om teorier og arbeidsformer og evne til å anvende disse kunnskapene i praktisk arbeid i barnehagen. Didaktisk kompetanse - evne til å planlegge, gjennomføre og vurdere pedagogisk arbeid tilpasset barnegrupper og enkeltbarns forutsetninger, samt evne til å sette i verk forebyggende tiltak. Studenten skal kunne ivareta prinsippene om barns rett til medvirkning. Sosial kompetanse - forståelse for viktigheten av et omsorgs- og læringsmiljø preget av samspill, varme, kreativitet, glede og humor og opplevelse av mestring for alle. Studenten må vise evne og vilje til å etablere nært samarbeid med barnehagens personale, barnas hjem, medstudenter og andre samarbeidspartnere, samt ha kunnskap om og ferdigheter i kommunikasjonsteori i relasjon til ledelse, samarbeid og pedagogisk veiledning. Side 5 av 27
Endrings- og utviklingskompetanse kunnskap om organisasjonskultur og om hvordan en organisasjon utvikler seg, være orientert om samfunnsendringer som har betydning for barnehagen, samt ha evne til å ta initiativ, takle endringer og til å prege utviklingen i barnehagen. Yrkesetisk kompetanse - evne til selvrefleksjon, det vil si å reflektere over egne verdier, holdninger og væremåter i forhold til andre mennesker (for eksempel viktigheten av å holde avtaler, møte presis og være en god modell for barna), kunne sette et etisk fokus på barnehagens og skolens verdigrunnlag og evne til å reflektere kritisk over etiske utfordringer i yrket. Rammeplan for barnehagelærerutdanning vektlegger studentens evne og vilje til selvstendighet, ansvarlighet og læringskompetanse. Mellommenneskelige ferdigheter og kompetanse om kommunikasjon er sentralt i yrkesutøvelsen. Politiattest og egenerklæring Politiattest og egenerklæring om tuberkulose leveres ved studiestart. Det er krav om politiattest i praksisopplæring. Studenter som ikke leverer politiattest til fastsatt frist, får ikke praksisplass. Taushetsplikt I Lov om barnehager, 21 heter det: For virksomheter etter denne lov, gjelder reglene om taushetsplikt i forvaltningslovens 13 til 13f tilsvarende. Alle studenter som tar barnehagelærerutdanning ved HiT skriver under en taushetserklæring som gjelder all praksis i utdanningen. Styrer i praksisbarnehagen er ansvarlig for å gjøre studentene kjent med bestemmelser omkring taushetsplikt i sin barnehage. Etter Universitets- og høgskoleloven 4-8 (2) kan høgskolen fatte vedtak om utestengelse av studenten ved grove brudd på taushetsplikten. Slik utestengelse kan vedtas for inntil 3 år. Side 6 av 27
Skikkethetsvurdering Alle studenter som tar lærerutdanning skal skikkethets vurderes. For å bli godkjent som lærer må man bli vurdert som skikket. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet (Lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høgskoler, 4-10 første ledd). Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, fastsatt av KD 30.06.2006, inneholder nærmere bestemmelser om skikkethetsvurderingen. Her heter det i 2: Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer.( ) Hvis det er begrunnet tvil om en student er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering. (våre uthevinger) Videre heter det i departementets merknader til 8: Alle som er i kontakt med studenten kan levere inn tvilsmelding. I de fleste tilfeller vil det være faglærere eller praksislærere som finner grunn til å levere tvilsmelding. Det forutsettes at studenter, praksislærere og styrere gjør seg kjent med innholdet i forskriften. Praksisbarnehager Barnehagelærerutdanningen ved HSN har samarbeidsavtaler med barnehager i Telemark og Buskerud. Praksislærer må ha vitnemål og erfaring som barnehagelærer og minimum 15 stp veilederkompetanse. Det er styrer/daglig som har hovedansvar for praksisopplæringen i den enkelte barnehage og er bindeleddet mellom barnehagen og høgskolen. Når praksisbarnehagene skal benyttes utenom ordinære praksisperioder, må studenter og lærere på forhånd gjøre avtale med styrer. Arbeidstid Studentens bundne arbeidstid med barna er 32,5 timer per uke, inklusive pauser og 1 time per uke til samarbeid i studentgruppa. I tillegg kommer tid til samtale og veiledning som skal være minimum 1,5 time per uke. Studenten skal gå vakter slik at hun/han får erfaringer fra hele barnehagens åpningstid. Planleggingsdager, avdelings-, personal- og foreldremøter er en obligatorisk del av praksis. I tillegg må studentene også påregne tid til planlegging, for- og etterarbeid. Hvis det oppstår situasjoner som gjør at studenten ikke kan møte til avtalt tid, må det meldes fra til styrer eller praksislærer så fort som mulig. Ved fravær skal egenmelding, sykemelding eller annen gyldig dokumentasjon leveres styrer i praksisbarnehagen. Side 7 av 27
All praksis er obligatorisk og fravær må tas igjen etter avtale med styrer og praksislærer. Inntil to dagers fravær kan tas ved utvidet arbeidstid. Lengre fravær tas igjen samlet i slutten av semesteret og tidspunkt avtales med styrer og praksislærer. Skjema «utsatt praksis» sendes praksisadministrasjonen. Vurderingsskjema sendes først når all praksis er gjennomført. Fravær uten egenmelding, sykemelding eller annen gyldig dokumentasjon medfører ikke bestått praksis. Tid til samtale og veiledning Studenten har krav på at praksislærer setter av minimum 1,5 time per uke til veiledning og samtale. Veiledningen skal foregå som gruppe- og individuell veiledning De formelle veiledningssamtalene skal være basert på forhåndsbestemt tematikk, eller et skriftlige veiledningsgrunnlag som må leveres på forhånd. Veiledningsgrunnlag kan utformes på ulike måter, og kan relateres til oppgaver man skal ha ansvar for (førveiledning) eller noe man har hatt ansvar for (etterveiledning). Vurdering og samarbeid med høgskolen Praksisansvarlig faglærer ved høgskolen deltar på møter i forbindelse med praksis og tar kontakt med barnehagen når studentene er i praksis Styrer/daglig leder i praksisbarnehagen har det faglige og organisatoriske ansvaret for praksisperioden. Hvis det oppstår problemer eller uoverensstemmelser knyttet til praksisopplæringen skal praksisansvarlig faglærer kontaktes og orienteres om situasjonen. Praksislærer skriver underveisvurdering og sluttvurdering av studenten. Vurderingene baseres på studentens arbeid i barnehagen og innleverte oppgaver. Vurderingen bygger på kriterier for den enkelte periode og avsluttes med en beskrivelse av studentens utviklingsmål og egnethet for barnehagelæreryrket. Praksislærer legger vurderingen fram for studenten som skriver under på at den er lest. Studenten får en kopi av vurderingen, originalen og en kopi sendes til praksisadministrasjonen innen en uke etter at praksis er avsluttet. Side 8 av 27
Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Høgskolen i Sørøst-Norge Kapittel 7. Praksisopplæring ( 7-1 - 7-3) Dersom det er tvil om studenten vil oppnå læringsutbyttet og bestå praksisperioden, skal studenten varsles med en skriftlig begrunnelse så tidlig som mulig i praksisperioden. (3) Praksisperioden kan vurderes til «ikke bestått» ved manglende oppfylling av arbeidskrav og tilstedeværelse. (4) En student som får vurdert samme praksisperioden til «ikke bestått» to ganger, vil miste studieretten, jf. 12-3. Ved tvil om studenten kommer til å bestå praksis, skal styrer informere leder på praksiskontoret og innkalle til møte med student, praksislærer og praksisansvarlig faglærer. Det er viktig at studenten på forhånd er gjort kjent med årsaken til møtet Praksislærer skal før møtet fylle ut skjema, Melding om fare for ikke bestått praksis som er grunnlaget for møtet. Ikke bestått praksis medfører at studenten ikke blir flyttet opp til påfølgende årstrinn, men må ta praksis om igjen neste studieår. Side 9 av 27
PRAKSIS 1. STUDIEÅR Totalt 30 dager (6 uker) praksis fordelt på 10 dager punktpraksis i høstsemesteret og 4 uker sammenhengende praksis i vårsemesteret. Høstsemesteret 1. studieår 10 dager punktpraksis Faglærerne gir studentene oppgaver knyttet til BULL1 og SRLE som må løses i barnehagen eller instanser som er sentrale samarbeidspartnere for barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det kan også være aktuelt med andre aktører som gir ulike typer tilbud til foreldre og barn i aldersgruppen 0-6 år. Oppgavene leveres ut av faglærere i den enkelte klasse. Faglærerne presenter oppgavene og gir veiledning i gruppe eller enkeltvis hvis behov. Oppgavene leveres faglærere til godkjenning Vårsemesteret 1. studieår 20 dager (4 uker) praksis Den aktivt deltakende, observante og skrivende student Faglighet knyttet til kunnskapsområdene SRLE og BULL 1 er sentralt i perioden. SRLE og BULL 1 retter oppmerksomheten mot barns utvikling, lek og læring, barnehagens samfunnsmandat og særskilte verdigrunnlag i et samfunn preget av mangfold. Studenten skal få kunnskap om barnehagen som arbeidsplass for voksne, og leke- og læringsarena for barn. Studenten skal vise engasjement og delta aktivt i arbeidet med barn og voksne i alle barnehagens aktiviteter og gjøremål. Perioden skal gi studentene erfaringer i arbeid med barn med ulike forutsetninger, og kunnskap om barnehagelærerens rolle, ansvars- og arbeidsoppgaver. I forarbeidet til praksis skal studenten skrive ned sine forventninger og lage en presentasjon av seg selv for barn, voksne og foreldre i barnehagen Oppgaver i praksis Sette opp en grovplan for perioden i samarbeid med praksislærer Samtale med barn om etiske og filosofiske spørsmål Planlegge, gjennomføre og evaluere aktiviteter med rim, regler og språklek. Anvende observasjon som metode for å kartlegge og reflektere over barnehagen og barns ulike forutsetninger Delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner. Skrive 4 praksisfortellinger knyttet til kunnskapsområdene BULL1 og SRLE Dokumentere hva barns medvirkning kan være i barnehagen Skrive referat fra samtaler og veiledning Levere praksislærer skriftlige arbeider til veiledning og vurdering Side 10 av 27
Samtaler med styrer om Barnehagen som samfunnsinstitusjon Barnehagen som pedagogisk virksomhet Barnehagens verdigrunnlag Samtaler med praksislærer om Forventningene til praksis Studentens arbeidsoppgaver, innlevering av skriftlige oppgaver, veiledningsmøter, arbeidsvakter og møter Vurderingskriterier for perioden Barnehagelærerens ansvars og arbeidsoppgaver Hverdagsaktiviteter og rutiner i barnehagen Barns ulike forutsetninger Veiledningstemaer Rapport Studentens væremåte og kommunikasjon i møte med barn og voksne i barnehagen Før- og etterveiledning knyttet til aktiviteter Studentens handlingsvalg og faglige begrunnelser Studentens utfordringer i praksis Studentens egnethet for yrket Forside Forord Innholdsfortegnelse Innhold - Forventninger til praksis (1 side) - Grovplan. - Praksisfortellinger (4) - Eksempler på hva barns medvirkning i barnehagen kan være (3) - Studentens refleksjon over erfaringer og egen læring i praksis. (1-2 sider) - Studentens evaluering av seg selv som samspillspartner i møte med barn med ulike forutsetninger (1 side) - Studentens utviklingsmål for neste periode(1side) Litteraturliste Rapporten skal leveres praksislærer for vurdering og godkjenning. Side 11 av 27
Vurdering Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier Evne til å se sammenhenger mellom erfaringer og aktiviteter i barnehagen og i kunnskapsområdene BULL 1 og SRLE Evne til å reflektere kritisk over egen pedagogisk praksis og justere sin studentrolle etter veiledning En væremåte som viser sosial kompetanse, engasjement i arbeidet med barna, personalet og foreldrene. Godkjent rapport Studenten kan: Legge til rette for barns leik og undring Tilrettelegge for aktiviteter som styrker barns språkutvikling Delta engasjert i leik, læring og formidling Se sentrale elementer i kunnskapsområdene BULL 1/SRLE i barnehagen Samtale med barn og voksne om etiske og filosofiske spørsmål Forstå hva barns medvirkning kan være i barnehagen Praksislærer og student avtaler tidspunkt for gjennomlesing og underskriving av vurderingen. Styrer sender underskrevet vurdering til praksiskontoret innen en uke etter praksis. Side 12 av 27
PRAKSIS 2. STUDIEÅR Totalt 35 dager (7 uker) praksis fordelt på høst- og vårsemesteret i samme barnehage. Høstsemesteret 2. studieår 15 dager (3 uker) praksis Den aktivt deltakende, observante og skrivende student Faglighet knyttet til kunnskapsområdene BULL 2 og KKK 1 er sentralt i perioden. Utvikling av studentens estetiske oppmerksomhet, praktiske ferdigheter og skapende evner står sentralt samt evne til å reflekterer over innholdet i et kjønns- og likestillingsperspektiv. Studenten skal få erfaringer med og bli bevisst sin rolle som tilrettelegger for skapende prosesser og vise evne og vilje til å utvikle seg som formidler. Studenten skal reflektere over barns medvirkning og ulike forutsetninger. Studenten skal vise engasjement og delta aktivt i arbeidet med barn og voksne i alle barnehagens aktiviteter og gjøremål. I forarbeidet skal studenten skrive ned sine forventninger til praksis, og refleksjoner over egne utviklingsmål. Oppgaver i praksis Sette opp en grovplan for perioden i samarbeid med praksislærer Delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner. Planlegge, gjennomføre og vurderer et didaktisk arbeid knyttet til kunnskapsområdene BULL 2 og KKK 1. Arbeidet går over flere ganger for deler av eller hele barnegruppa. Planlegge, gjennomføre og evaluere to lederdager med fokus på samhandlingsledelse Anvende ulike dokumentasjonsformer for å synliggjøre barns skapende prosesser Skrive og analysere 3 praksisfortellinger knyttet til kunnskapsområdene Samtaler med styrer om Hvilke forventninger styrer har til en profesjonell barnehagelærer Satsingsområder i barnehagen Regler og retningslinjer for kartlegging og dokumentasjon Samtaler med praksislærer om Studentens utviklingsmål Pedagogisk ledelse i hverdagen. Helhetlig kompetanse Side 13 av 27
Veiledningstemaer Rapport Før- og etterveiledning på didaktiske oppgaver Analyser av praksisfortellinger Barns medvirkning og ulike forutsetninger Studentens formidlingsevne Studentens væremåte og kommunikasjon med barn og voksne Studentens lederferdigheter Studentens utfordringer i praksis Studentens utviklingsmål og egnethet for yrket Forside Forord Innholdsfortegnelse Innhold - Evaluering av lederdagene - Didaktiske planer med vurderinger (3 stk.) - Dokumentasjoner av barns skapende prosesser/virksomhet (3 stk.) - Praksisfortellinger med analyse (2 stk.) - Evaluering av seg selv som formidler og samspillspartner med barn og voksne. - Refleksjoner over læringsutbytte Litteraturliste Rapporten skal leveres praksislærer for vurdering og godkjenning. Vurdering Praksis vurderes til bestått/ikke bestått. Vurderingskriterier Evne til å se sammenhenger mellom erfaringer og aktiviteter i barnehagen og i kunnskapsområdene BULL 2 og KKK 1 Evne til å reflektere kritisk over egen praksis og justere sin studentrolle under veiledning Studentens sosial kompetanse, engasjement i arbeidet med barna, personalet og foreldrene Godkjent rapport Side 14 av 27
Studenten kan: Skape gode formidlingssituasjoner med barn Analysere, planlegge, dokumentere og reflektere over pedagogisk virksomhet Vise innsikt og forståelse for veiledning, personalarbeid, samspill og ledelse i en lærende organisasjon Planlegge, gjennomføre og reflektere over barns skapende prosesser/virksomheter Anvende dokumentasjon av barns skapende prosesser Bruke det repertoaret hun/han har tilegnet seg i KKK1 Praksislærer og student avtaler tidspunkt for gjennomlesing og underskriving av vurderingen. Styrer sender underskrevet vurdering til praksiskontoret innen en uke etter praksis. Vårsemesteret 2. studieår 20 dager (1+3 uker) praksis Studenten som kulturformidler og tilrettelegger av et stimulerende leke - og læringsmiljø ute og inne i barnehagen. Faglighet knyttet til kunnskapsområdene STM og BULL 2 er sentralt i perioden. Innholdet i kunnskapsområde STM dreier seg om barns språk og språkutvikling, barnelitteratur og mediekultur og barns meningsskapende, kreative undring og problemløsning. Studenten skal vise engasjement og delta aktivt i arbeidet med barn og voksne i alle barnehagens aktiviteter og gjøremål. Uken før praksis skal studentene ut i praksisbarnehagen en dag for å kartlegge eventuelle endringer i barnehagen. I forarbeidet skal studenten: Skrive ned sine forventninger til praksis og refleksjoner over egne utviklingsmål Utarbeide intervjuguide for å innhente kunnskap om hvordan skolen og barnehagen samarbeider for å lette/trygge overgangen mellom barnehage og skole. Ta kontakt med rektor/styrer og lage avtaler for oppmøte første dag, og gjennomføring av praksisdagene i uke 1. Side 15 av 27
Oppgaver i praksis uke 1 (3 dager i skolen, 2 i barnehagen) Barnehagen som en del av utdanningsløpet. Samarbeid og faglig sammenheng mellom barnehage og skole. Gjennomføre intervju med rektor på skole og styrer/daglig leder i barnehagen for å få kunnskap om hvordan skole og barnehage samarbeider for å trygge overgangen. Gjennom observasjon i skolen og samtale med lærer i 1. klasse skaffe seg kunnskap om faginnhold og undervisningsformer i skolen. Gjennom observasjon og samtale i barnehagen skaffe seg kunnskap om hvordan barnehagen legger til rette for kunnskapsutvikling for alle aldersgrupper Skrive praksisfortellinger fra skolen og barnehagen som tydeliggjør faglig innhold og arbeidsmåter Oppgaver i praksis uke 2-4 Sette opp en grovplan for perioden i samarbeid med praksislærer Delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner. Planlegge, gjennomføre og vurdere 4 aktiviteter knyttet til kunnskapsområdene STM og BULL 2, for deler av eller hele barnegruppa Observere og analysere på hvilken måte innholdet fra planlagte aktiviteter påvirker barns lek Referat fra samtaler og veiledning Samtaler med styrer om Hvilke forventninger styrer har til en profesjonell barnehagelærer Valg av barnelitteratur og fysisk plassering av bøker i barnehagen Samtaler med praksislærer om Forventninger Studentens utviklingsmål Studentens arbeidsoppgaver, innlevering av skriftlige oppgaver, veiledningsmøter, arbeidsvakter, møter, mm. Veiledningstemaer Før- og etterveiledning på praksisoppgaver Studentens forståelse av krav til profesjonskompetanse Studentens væremåte og kommunikasjon med barn og voksne Studentens lederferdigheter Studentens utfordringer i praksis Studentens utviklingsmål og egnethet for yrket Side 16 av 27
Rapport Forside Forord Innholdsfortegnelse Innhold o Didaktiske planer med evaluering av aktivitetene studenten har hatt ansvar for o Evaluering av seg selv som formidler og samspillspartner med barn og voksne o En praksisfortelling med analyse som tydeliggjør faglig innhold og arbeidsmåter i et av kunnskapsområdene i skolen. o En praksisfortelling med analyse som tydeliggjør faglig innhold og arbeidsmåter i et av kunnskapsområdene i barnehagen. o Refleksjoner over læreprosesser i barnehage og skole med teoriforankringer o Refleksjoner over overgang og faglig sammenheng mellom barnehage og skole o Litteraturliste Refleksjoner over læringsutbyttene i perioden Rapportens omfang ca.9 sider/4500 ord. Litteraturliste kommer i tillegg Rapporten skal leveres praksislærer for vurdering og godkjenning. Vurdering vårsemester 2. studieår Vurderingskriterier Evne til å se sammenhenger mellom aktiviteter- og erfaringer i barnehagen og kunnskapsområdene STM og BULL 2 Evne til å reflektere kritisk over egen praksis og justere sin studentrolle under veiledning Studentens sosiale og yrkesetiske kompetanse, engasjement i arbeidet med barn, personale og foreldre Evne til å reflektere over temaer knyttet til barns overgang fra barnehage til skole Godkjent rapport. Studenten kan bruke det repertoaret hun/han har tilegnet seg i STM og BULL 2: o Legge til rette for gode leseropplevelser og samtaler om tekster med barn o Legge til rette for et godt miljø i barnehagen med tanke på språk, matematikk og musikk o Formidle fortellinger og sanger/musikk fra den muntlige kulturen o Gjennomføre aktiviteter som fremmer barns bevissthet om- og fortrolighet med tallforståelse, symboler og figurer o Utrykke seg musisk gjennom kropp, stemme og instrumenter Vise evne til å belyse barns læringsprosesser i barnehage og skole i et teoretisk perspektiv. Side 17 av 27
Praksislærer og student avtaler tidspunkt for gjennomlesing og underskriving av vurderingen. Styrer sender underskrevet vurdering til praksiskontoret innen en uke etter praksis.. Side 18 av 27
PRAKSIS 3. STUDIEÅR Høstsemesteret 3. studieår 25 dager (5 uker) Studenten som faglig leder i barnehagen, og som bidragsyter til å styrke barnehagen som lek-, lærings- og utviklingsarena. Praksisperioden er nært knyttet til kunnskapsområdet LSU, og praksis skal gi studentene erfaringer med pedagogisk ledelse i barnehagen. Studenten skal også i denne praksisperioden delta aktivt i arbeidet med barn og voksne i alle barnehagens aktiviteter og gjøremål, selv om det i denne perioden er ledelse som er hovedfokus. Oppgaver, erfaringer og kompetanse fra tidligere praksisperioder ligger som et grunnlag for all senere praksis, og det forutsettes derfor at arbeidsoppgaver som er en naturlig del av barnehagelærerprofesjonen integreres på en mest mulig naturlig måte også i denne praksisen. Eksempler på slike oppgaver er deltakelse i ulike hverdagssituasjoner, ansvar for organiserte aktiviteter som lekegrupper, samlinger osv. og deltakelse i foreldresamarbeid. Som en naturlig del av ansvar for slike oppgaver er didaktisk arbeid planlegging, gjennomføring og evaluering - som skal dokumenteres i form av didaktiske planer. Omfang av slik skriftlig dokumentasjon skal tilpasses den enkelte student, og avgjøres i samarbeid mellom student og praksislærer ut fra en vurdering av studentens didaktiske kompetanse. Før praksis: Studenten skal i LSU skrive et ledelsesnotat om seg selv som leder. Studenten skal skrive et kort forventningsnotat. Studenten skal lage en skriftlig presentasjon av seg selv for barn, foreldre og personale i barnehagen. Oppgaver i ledelsespraksis 3. studieår I samarbeid med praksislærer skal studenten avtale tider for observasjon/følging samt utarbeide en grovplan for perioden. Gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid hvor studentens egenutvikling som leder er det sentrale. Ha 7 lederdager, hvorav en lederuke (5 sammenhengende dager), som en inkludert del av utviklingsarbeidet. På et avdelingsmøte skal studenten lede en faglig refleksjon med utgangspunkt i en praksisfortelling. Utarbeide veiledningsgrunnlag etter avtale med praksislærer. Skrive referat fra samtaler/veiledning. Delta aktivt i midtveismøtet med praksislærer og faglærer (LSU). Side 19 av 27
Dokumentasjonsperm Studenten skal levere didaktiske planer, sakslister, veiledningsgrunnlag, referater og annet skriftlig arbeid fortløpende til praksislærer som kommenterer og vurderer dokumentasjonen underveis i praksisperioden. Studenten skal samle disse dokumentene i en perm/mappe som leveres til praksislærer ved periodens slutt og på forespørsel fra praksislærer underveis i praksis. All skriftlig dokumentasjon skal være teoretisk forankret og litteraturliste skal følge hvert enkelt dokument. Gjennom dokumentasjonspermen skal studenten vise god refleksjons- og vurderingsevne, samt evne til skriftliggjøring av faglig kunnskap. Midtveismøte Midtveis i praksisperioden skal det avholdes et møte hvor student praksislærerfaglærer i pedagogikk og ev. styrer deltar. Møtet avholdes på nett ute i løpet av uke 2-3 og varighet skal være inntil 1 time. Hensikten med møtet er felles refleksjon rundt praksisperiodens arbeidsoppgaver generelt, og utviklingsarbeidet spesielt. Ved behov kan student og praksislærer avholde individuell samtale med faglærer etter fellesmøtet. Individuell samtale må avtales med faglærer i forkant og skal ta utgangspunkt i midtveisevalueringen gjort av student og praksislærer. Tema for en slik individuell samtale kan f.eks. være bekymringer relatert til om studenten kan bestå praksisperioden. Midtveisevaluering Midtveis i praksisperioden skal studenten skrive en egenevaluering med utgangspunkt i vurderingskriteriene for praksis. Studenten leverer sin evaluering til praksislærer før midtveismøtet. På bakgrunn av studentens egenevaluering skriver praksislærer sin midtveisvurdering av studenten (utgangspunkt i vurderingskriteriene for praksis). I midtveisvurderingen skal det komme tydelig frem dersom studentens arbeid ikke er tilfredsstillende, og videre skal rutinene knyttet til «Melding om fare for ikke bestått praksis» følges dersom det er aktuelt. Før midtveismøtet skal student og praksislærer ha gjennomgått midtveisevalueringen i fellesskap. Samtaler med styrer om Barnehagen som en lærende organisasjon med hovedfokus på personalets læring Barnehagens som forebyggende arena og arbeid med tidlig innsats Barnehagens rutiner for foreldresamarbeid Barnehagens rutiner for samarbeid med eksterne instanser Barnehagens kriterier for å være en god profesjonsutøver og leder Side 20 av 27
Det skal dokumenteres i referatene fra disse samtalene at de ulike temaene er diskutert, men referatene trenger ikke å inneholde utredninger fra hver punkt. Det vil være opp til hver student hvordan hun/han vil tilegne seg disse opplysningen. Referatene skal legges inn dokumentasjonspermen. Aktuelle temaer for samtaler/veiledning med praksislærer Forventninger Studentens utviklingsmål for perioden basert på ledelsesnotatet fra LSU og praksisvurdering fra 2. klasse Studentens arbeidsoppgaver, utviklingsarbeidet, grovplan, dokumentasjon underveis i praksis, veiledning, arbeidsvakter, møter i og utenfor arbeidstiden m.m. Studentens muntlige og skriftlige formuleringsevne Vurdering av students væremåte og kommunikasjon med barn, og personalet og foreldrene Vurdering av prosessen knyttet til utviklingsarbeidet Studenten som leder for personalet Studentens utviklingsmål og egnethet for yrket Avdelingens rutiner vedrørende barn med særskilte behov Aktuelle ledelses- og kommunikasjonsprosesser Faglige utfordringer og etiske dilemmaer i daglig arbeid Barnehagens endrings- og utviklingsprosesser i personalgruppa Vurderingskriterier for perioden Det skal dokumenteres i referatene fra samtale- og veiledningstimene at de ulike temaene er diskutert, og referatene skal innhold en oppsummering fra hvert punkt. Referatene skal legges i dokumentasjonspermen/mappe. Vurdering høstsemesteret 3. studieår Praksis vurderes til bestått/ikke bestått Vurdering av praksis gjøres på grunnlag av generell gjennomføring og utførelse av beskrevne arbeidsoppgaver. Følgende kriterier skal være styrende for midtveis- og sluttvurderingen: Vurderingskriterier for praksis Sosial kompetanse Studenten viser god innsikt i og forståelse for egen væremåte og handlingsvalg i relasjon til barn, medarbeidere, foreldre og andre samarbeidspartnere. Dette kommer til uttrykk gjennom at studenten har evne til å sette ord på, og reflektere rundt, egne handlinger i samspill med nevnte parter. Slik refleksjon vil være en naturlig del av veiledning, refleksjonssamtaler og andre samtaler. Studenten viser god evne til å endre egen praksis ut fra refleksjon og veiledning. Studenten viser god evne til samhandling med barn, medarbeidere, foreldre og andre samarbeidspartnere der det er naturlig og relevant. Side 21 av 27
Faglig og didaktisk kompetanse Studenten bruker PYT (praktisk yrkesteori) på en god og relevant måte gjennom å ta initiativ til og delta aktivt i faglige drøftinger på møter og i det daglige. PYT vil også være en naturlig del av ledelsesprosesser, hverdagssituasjoner og foreldresamarbeid. Studenten arbeider med kategoriene knyttet til didaktisk relasjonstenkning på en god måte gjennom tydelig teoretisk forankring og begrunnelse, samt ved å vise god evne til gjennomføring, evaluering og justering av eget arbeid. Studenten har god didaktiske kompetanse, og dette kommer til uttrykk i det pedagogiske arbeidet med både barn og personale. Endrings- og utviklingskompetanse Studenten viser god innsikt i og forståelse for egen utvikling som leder. Studenten gjennomfører utviklingsarbeid og lederdager på en god måte. Dette kommer til uttrykk gjennom studentens ledelsesutøvelse, og gjennom gode refleksjons- og samarbeidsprosesser med praksislærer og personale. Yrkesetisk kompetanse Studenten har evne til å gjøre profesjonsetiske vurderinger, og viser god kompetanse i å identifisere, drøfte og håndtere etiske dilemmaer. Studenten er en ansvarsbevisst voksen som er nærværende og engasjert i barnas og personalets trivsel og utvikling på en god måte. Studenten viser gjennom sin ledelsesutøvelse god forståelse for barnehagens samfunnsmandat, mål og verdigrunnlag. Praksislærer og student avtaler tidspunkt for gjennomlesing og underskriving av vurderingen. Styrer sender underskrevet vurdering til praksiskontoret innen en uke etter praksis. Ikke bestått praksis medfører at studenten må gjennomføre ny praksisperiode etter avtale med praksiskontoret. Individuelt utviklingsarbeid Kunnskapsområdet LSU belyser pedagogisk ledelse og arbeid med endring og utvikling i barnehagen. Refleksjon og evne til å se pedagogiske praksiser på nye måter samt å kunne begrunne og videreformidle disse, er grunnleggende kunnskaper hos barnehagelæreren. I praksis skal studenten gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid, med fokus på egen utvikling som leder. Etter gjennomført utviklingsarbeid skal studenten skrive en faglig refleksjonstekst med egen lederutvikling som hovedtema. Den faglige refleksjonsteksten er en eksamenskomponent som vurderes av faglærer i LSU og gis en gradert karakter som teller 60 % av endelig karakter i LSU." Krav til besvarelsen er mer utførlig beskrevet senere i dokumentet. Side 22 av 27
Gjennomføring av utviklingsarbeidet Utviklingsarbeidet skal gjøres individuelt og studenten skal ha fokus på seg selv som leder. Ut fra emneplanen i LSU er følgende områder spesielt sentrale for studenten i utviklingsarbeidet: Kritisk refleksjon rundt seg selv om leder Forståelse for barnehagens samfunnsmandat og verdigrunnlag Utøvelse av ledelse og bevisst bruk av ulike teorier, modeller og verktøy innen ledelse. Didaktisk kompetanse (planlegge, begrunne, gjennomføre, dokumentere og evaluere pedagogisk arbeid). Forberedelse: Utviklingsarbeidet innhold skal utarbeides i samarbeid mellom student og praksislærer. Ledelsesnotatet levert før praksis ses som en del av forberedelsene til utviklingsarbeidet. Studenten skal følge og observere praksislærer i det daglige arbeidet, og ut fra dette lage notater som grunnlag for veiledning og samtale. Ut fra observasjonsnotatene og ledelsesnotatet skal studenten utlede en problemstilling som skal omhandle studenten selv som leder. Problemstillingen skal godkjennes av praksislærer. Ledelsesområdet som studenten (i henhold til problemstillingen) velger å fordype seg i blir fokus i utviklingsarbeidet. Veiledningsgrunnlagene og problemstillingen skal legges i dokumentasjonspermen. Gjennomføring: Skyggeperiode - uke 1-2: - Studentene skal skygge praksislærer i det daglige arbeidet (følge og observere). - Studenten «samler» ledelsessituasjoner og det lederen gjør. - Studenten skal gjennomføre 4 skyggeøkter á 3 timer (første og/eller andre uke). - Studenten skal skrive feltnotater, fotografere og samtale med praksislærer underveis i skyggingen. Analyse og bearbeiding - uke 2-3: - Ut fra feltnotatene, bildene og samtalene fra skyggeperioden skal studenten identifisere interessante situasjoner/temaer som grunnlag for refleksjon og veiledningssamtaler med praksislærer. - Studenten utarbeider veiledningsgrunnlag (som viser områder innenfor ledelse som studenten ønsker å snakke om) og leverer disse til praksislærer. Veiledning og formulering av problemstilling - uke 3: - Diskusjon og refleksjon rundt studentens veiledningsgrunnlag. - I den siste veiledningen skal studenten sammen med praksislærer komme frem til en problemstilling som belyser et område innen ledelse, og dette området skal studenten undersøke gjennom egne lederhandlinger. Side 23 av 27
- Problemstillingen skal handle om studentens egen utvikling som leder og skal starte med følgende ordlyd: «Hvordan kan jeg som leder for personalet...» Utprøving av lederhandlinger - uke 4-5: - Studenten skal prøve ut en lederhandling i en avtalt periode ved å følge en aksjonsspiral. Aksjonsspiralen skal gjøres 3 ganger. - Lederhandlingene må være i tråd med valgt problemstilling. Veiledningsnotater, planer, referater, evalueringer osv. fra gjennomføringsfasen skal samles i dokumentasjonspermen. Etterarbeid: Skrive en faglig refleksjonstekst med utgangspunkt i ledelsesnotatet og prosessen med utviklingsarbeidet. Krav til faglig refleksjonstekst (eksamenskomponent) Teksten skal ha et omfang på ca. 2500 ord, teller 60 % av endelig karakter i emnet LSU og skal ha følgende oppbygging: Innledning: Kort beskrivelse av utviklingsarbeidet, med problemstilling og begrunnelse. Teoridel: Redegjørelse for relevant ledelsesteori ut fra valgt tema. Metodedel: Kort om gjennomføring av utviklingsarbeidet (observasjonene/følgingen) Drøftingsdel: Egne erfaringer som leder i lys av teorien. Konklusjon: Skrives ut fra stikkordene gjort lært lurt. Veiledning og innlevering knyttet til faglig refleksjonstekst I Canvas opprettes det mappe for veiledning fra faglærer før innlevering. Før veiledningen må studentene levere et veiledningsgrunnlag (se egne rammer for dette i LSU). Den faglige refleksjonsteksten leveres i egen mappe i Canvas i eksamensperioden, og innleveringsfristen fremkommer av semesterplanen i LSU. Dersom studenten får karakteren F på denne eksamenskomponenten følges vanlige eksamensregler. Side 24 av 27
Vårsemesteret 3. studieår 10 dager (2 uker) praksis Den vurderende og aktive student. Faglighet knyttet til kunnskapsområdene NHB 1, og enten KKK 2 eller NHB 2,er sentralt i perioden. Kunnskapsområdene legger stor vekt på miljøets betydning for lek, og hvordan samhandling og relasjoner mellom mennesker danner grunnlag for trivsel, utvikling og læring. NHB 1 handler om å ivareta barns helse og behov for bevegelse, mat og omsorg. Det handler om barns undring, utforskning og utfordrende lek i ulike miljøer. Sentralt er uteaktiviteter, naturopplevelser og bevegelsesglede. Uken før praksis skal studentene ut i praksisbarnehagen en dag for å kartlegge eventuelle endringer i barnehagen. I forarbeidet skal studenten skrive ned sine forventninger til praksis og refleksjoner over egne utviklingsmål Oppgaver i praksis Lage en grovplan for perioden i samarbeid med praksislærer. Delta aktivt i hverdagsaktiviteter med ansvar for enkelte daglige situasjoner. Planlegge, gjennomføre og vurdere 2 aktiviteter knyttet til kunnskapsområdene NHB 1 for deler av eller hele barnegruppa Observere og analysere uteområdet, og barns og voksnes bruk av dette Observere og dokumentere et interesseområde hos en barnegruppe med utgangspunkt i eget forsterkningsfag (KKK 2 eller NHB 2). Studenten skal deretter tilføre læringsmiljøet i barnegruppa noe som kan videreutvikle barnas interesseområde. Lage veiledningsgrunnlag Skrive referat fra samtaler og veiledning Samtaler med styrer om Sentrale krav til barnehagens uteområde Sikkerhetsregler og håndtering av sikkerhet i barnehagens uteområde Samtaler med praksislærer om Studentens utviklingsmål Vurderingskriterier for perioden Studentens arbeidsoppgaver, innlevering av skriftlige oppgaver, veiledningsmøter, arbeidsvakter, møter, mm. Uterommet som pedagogisk rom på bakgrunn av observasjon og analyse Side 25 av 27
Veiledningstemaer Før- og etterveiledning på praksisoppgaver Studentens forståelse av krav til profesjonskompetanse Studentens væremåte og kommunikasjon med barn og voksne Studentens lederferdigheter Studentens utfordringer i praksis Studentens utviklingsmål og egnethet for yrket Rapport Forside Forord Innholdsfortegnelse Innhold o Evaluering av observert og kartlagt interesseområde i en barnegruppe, og av det studenten tilførte barnegruppas læringsmiljø fra eget forsterkningsfag. o Didaktiske planer med evaluering av aktivitetene studenten har hatt ansvar for o Refleksjoner over læringsutbyttene i perioden o Evaluering av seg selv som en vurderende og aktiv student Litteraturliste Rapportens innhold og omfang må baseres på skjønn fra praksislærer. Det vil være ulike krav til innhold basert på studentens prestasjoner. Rapporten skal følge høgskolens retningslinjer for skriftlig arbeid og skal leveres praksislærer for vurdering og godkjenning. Side 26 av 27
Vurdering vårsemester 3. studieår Vurderingskriterier Evne til å se sammenhenger mellom aktiviteter- og erfaringer i barnehagen og kunnskapsområdene NHB 1og KKK 2/NHB 2. Studenten kan: Evne til å reflektere kritisk over egen praksis og justere sin studentrolle under veiledning. Studentens sosiale og yrkesetiske kompetanse, engasjement i arbeidet med barn, personale og foreldre. Godkjent rapport. Legge til rette for, å delta i, barns leik, undring og allsidige virksomhet. Se betydningen av det fysiske miljø for barnehagen som lærende organisasjon. Vurdere hvilke løse og faste materialer som er egnet for barnehagens virksomhet ute og inne. Se muligheter med digitale verktøy som del av barnehagens dokumentasjonsarbeid og estetiske virksomhet (KKK 2). Praksislærer og student avtaler tidspunkt for gjennomlesing og underskriving av vurderingen. Styrer sender underskrevet vurdering til praksiskontoret innen en uke etter praksis. Side 27 av 27