Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010
Innhold Kvalitetsrapport for studieåret 2009/2010...0 1. Innledning...2 2. Sammendrag og konklusjoner...3 Undervisning og læring...3 Forsknings- og utviklingsarbeid...3 Internasjonalisering...3 Ledelse, organisasjon og økonomi...4 Rekruttering og opptak...4 Studieprogresjon og gjennomstrømming...4 Evaluering av studietilbud og undervisning...4 Anbefalinger...4 3. Realisering av høgskolens resultatmål...5 3. 1 Undervisning og læring...5 3.2 Forsknings- og utviklingsarbeid...8 3.3 Nyskaping og regional utvikling...9 3.4 Internasjonalisering... 10 3.5 Ledelse, organisasjon og økonomi... 11 4. Rekruttering og opptak... 12 4.1 Søkerinformasjon og søkning... 15 4.2 Studieplasser, søkertall og opptak... 16 4.3 Studentenes møte med høgskolen... 17 5. Studieprogresjon og gjennomstrømming... 18 5.1 Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier)... 18 5.2 Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger... 19 5.3 Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen... 20 5.4 Tiltak... 21 6. Evalueringer av studietilbud og undervisning... 23 6.1 Evaluering av studietilbud... 23 6.1.1 Evaluering av studietilbud ved Institutt for teknologi- og nautikkfag... 24 6.1.2 Evaluering av studietilbud ved Institutt for helsefag... 25 6.1.3 Institutt for internasjonal markedsføring... 25 6.1.4 Institutt for biologiske fag... 27 6.1.5 Oppsummering av studieevalueringer... 27 6.2 Underveisevalueringer av fag... 28 6.2.1 Fagevaluering Institutt for teknologi- og nautikkfag... 28 6.2.2 Fagevalueringer Institutt for helsefag... 29 6.2.3 Fagevaluering - Institutt for internasjonal markedsføring... 30 6.2.4 Fagevaluering - Institutt for biologiske fag... 30 6.2.5 Oppsummering av fagevalueringer studieåret 2009-2010... 30 6.3 Egenevaluering... 31 1
1. Innledning I følge kvalitetsutviklingssystemet ved Høgskolen i Ålesund skal styret hver høst behandle aktuelle styrkingstiltak basert på en rapport fra direktøren. Rapporten skal omtale følgende: Måloppnåelse relatert til kvalitetsmål med indikatorer Søkerinformasjon, rekruttering og opptak på forskjellige studier Mottak og studiestart Studieprogresjon, gjennomstrømming og avvik fra kvalitetsmål Evalueringer av undervisning og studietilbud Rapport fra læringsmiljøutvalget Rapporten for 2009-2010er basert på tilgjengelig informasjon om søkning, opptak og gjennomstrømming, undersøkelser som er gjennomført i studieåret 2009-2010 og rapporterte evalueringer av undervisning og studietilbud. Høgskolen har i perioden fått ny strategiplan. Målene i denne er i liten grad implementert i organisasjonen siden planen ble vedtatt i vårsemesteret. En del planarbeid og revisjoner i kvalitetssystemet måtte gjennomføres. Dette er naturlig å ta med i rapporten, som tillegg. Kvalitetsmålene og innrapporterte data som hoveddelen av rapporten er basert på, er knyttet til høgskolens forrige strategiplan. Disse kvalitetsmålene med kommentarer blir presentert innledningsvis. Høgskolens reviderte kvalitetshåndbok, som høgskolen har valgt å benevne som Håndbok for kvalitetsutvikling, ble revidert ved slutten av perioden og er derfor ikke brukt som utgangspunkt for denne rapporten. Rapporten bygger i alt vesentlig på opplysninger for studieåret 2009-2010. I noen tilfeller er det imidlertid ikke registrert opplysninger for studieår, men for kalenderår/budsjettår. I disse tilfellene er budsjettåret 2009 lagt til grunn. Rapporten har vært på høring til instituttene og Studentparlamentet, og har blitt oppdatert etter denne høringsrunden. Rapporten har vært til behandling i studieutvalget, og gjennomgått en siste oppdatering som følge av dette. Neste kvalitetsrapport vil foreligge etter ny mal allerede våren 2011, da med rapportering for kalenderåret 2010 basert på ny strategiplan og ny håndbok for kvalitetsutvikling. Det vil i den sammenheng også bli lagt ved rapporter fra arbeids- og læringsmiljøutvalg og fra ledelsens gjennomgang av kvalitetssystemet. Vi regner også med at vi har en del erfaring med bruk av tilbakemeldingssystemet, og kan kommentere om og hvordan det virker. 2
2. Sammendrag og konklusjoner Rapporten er basert på de kvalitetsmål som er trukket opp i høgskolens Kvalitetsstyringssystem, Del I Systemhåndbok og Strategiplan for perioden 2005-2009 Undervisning og læring Følgende avvik er registrert: Høgskolen nærmer seg målet om at alle i undervisningsstilling skal ha hovedfag eller mastergrad. Pr. 30.06.2010 har 97,7 % av fast ansatte slik kompetanse. Når også midlertidig ansatte tas med er andelen 95,1 % Fast ansatte med førstekompetanse utgjorde ved utgang av perioden 38,6 % (34,8 % for 2009). Det er også en økning i tallet for midlertidig ansatte med førstekompetanse Høgskolens resultatmål om 35 % andel med førstekompetanse er nådd for fast ansatte totalt. Målet er ikke oppfylt for alle institutt. Mellom 80 % og 100 % prosjekt- og bachelorgradsoppgaver ved ingeniør-, bioingeniørutdanningene og ved marine fag gjennomføres i samarbeid med næringslivet. Ved helsefag kan dette vanskelig organiseres, og bør derfor ikke være en målsetting. Institutt for biologiske fag mangler tilbud om etter og videreutdanning til sine kandidater. Det er ikke gjennomført evalueringer i tråd med P1402 (erstattes av PA13) Studietilbudenes relevans. ( Det er nå under gjennomføring) Forsknings- og utviklingsarbeid Følgende avvik er registrert: Målsettingen om ekstern finansierte FoU-prosjekter på 10 % av samlet inntekter i perioden. Omsetningen av høgskolens FoU-virksomhet utgjorde 7,7 % av samlet inntekt for 2009. Dette er en liten nedgang fra 2008. En har kommet et stykke på vei i realisering av målsettingen om å utvikle FoU-program på 4 sentrale områder. Det er i gang arbeid med mastergrader innen de forskjellige områder. Etablering av gradene er både avhengig av kompetanseoppbygging og økonomi og krever lagsiktig planlegging. Tilsetting av forskningsledelse er ment å være et slikt tiltak. Målsetting om en professor i full stilling ved hvert institutt er ikke nådd. Institutt for helsefag har professor i 80% stilling, IBF er fortsatt uten professorkompetanse. Internasjonalisering Følgende avvik er registrert: Det er ikke gjennomført studentutveksling ved alle bachelorgradsprogrammer. Dette gjelder i hovedsak ingeniørfag og marinbiologiske fag. Det har ikke vært utveksling av fagansatte ved alle fagmiljø. Kun ITN (2) og IHF(1) har hatt utveksling To av fire institutt har tilbud om 30 studiepoeng på engelsk. IBF tilbyr 25sp. IHF vil ha et tilbud vår 2010. Målet om ECTS- sertifisering er ikke nådd og ansees som urealistisk da kravene som stilles er ytterligere skjerpet. 3
Ledelse, organisasjon og økonomi Følgende avvik er registrert Det har ikke vært gjennomført tilfredshetsundersøkelser i 2008 og 2009. Rekruttering og opptak Følgende avvik er registrert: Ved opptak høsten 2009 var 94 % av studieplasser utlyste studieplasser utnyttet, dette er en økning fra tidligere. Studieprogresjon og gjennomstrømming Følgende avvik er registrert: Høgskolen har ikke god nok gjennomstrømming for flerårige studier. Snittet for høgskolen ligger på 51% i 2009/2010 som er det samme som året før. Gjennomstrømming på videreutdanningene er god og varierer mellom 85 og 100 %, Antall fag med høg strykprosent, dvs 30 % eller mer, har de siste to åra gått ned til 13 (fra 15 i 2008 og 2009) Evaluering av studietilbud og undervisning Følgende avvik er registrert: Det foreligger ikke evaluering av studietilbud for Automasjonsstudiet, Bygg, Shipping og Logistikk og Viderutdanningene på IHF Det foreligger ikke oversikter over hvilke fag som evalueres, men det kan synes som om enkelte fagevalueringer mangler/ikke rapporteres. Årsaker kan være manglende innrapportering enten fra studenttillitsvalgt, faglærer eller studieleder. Det synliggjøres ikke alltid om studentene får tilbakemelding om hvordan evalueringene følges opp. Anbefalinger Det anbefales at: Det utarbeides kompetanseplaner samt plan for pedagogisk utviklingsarbeid og oppgradering av pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet Tiltak satt i gang med grunnlag i frafall- og gjennomstrømmingsrapporter evalueres og følges opp og styrkes om nødvendig Arbeid med å forbedre fag og evalueringsprosesser fortsetter o utforme rutiner for evaluering og tilbakemelding for alle enheter o tilpasse prosedyrer og rutiner til forskjellige typer studier o standardisere og forenkle tilbakemelding til ledelse og studenter o utforme et evalueringssystem som gir mulighet for å følge fag- og studieutvikling over tid Internasjonalisering prioriteres i perioden o Studietilbud på engelsk i alle studietilbud o Utveksling av studenter og faglærere i alle fagmiljø Utforme en strategi for markedsføring sammen med fagmiljøene for å oppnå høyere nasjonal rekruttering og bedre inntakskvalitet 4
3. Realisering av høgskolens resultatmål Høgskolens kvalitetsmål er nedfelt i kapittel 2 i Håndbok for kvalitetsstyring, Del I. Systemhåndbok som inneholder 6 måleområder. 3. 1 Undervisning og læring På dette måleområdet skal høgskolen måles på om den kan legge til rette for kvalitativt god, relevant og engasjerende undervisning som gir gode læringsresultater og har et godt omdømme blant studentene. Undervisnings- og forskingspersonale skal ha høg fagleg og pedagogisk kompetanse. - 35 % med førstekompetanse ved alle fagseksjonar - Systematisk arbeid for å sikre tilstrekkeleg rekruttering av høgt kvalifisert personell Arbeidet med en bemanningsplan ble startet våren 2010. Innholdet i planen er diskutert i faglig og administrativ ledergruppe, og utarbeidelsen av en mal er igangsatt. Høgskolestyret er orientert om arbeidet. Planen skal minst ha et tre årig perspektiv, og det legges i første omgang opp til følgende innhold: Oversikt over stillingsrammen for inneværende kalenderår med endringslogg Forventede aktivitetsendringer, rammeendringer mv som medfører endret bemanningseller kompetansebehov for kommende 3 års periode Planleggingsverktøy for oppfølging av ansatte med tidshorisont 5 år Personalplanleggingen koordineres med budsjettprosessen. Det legges opp til at enhetene sender frem bemanningsplanen som en del av de årlige budsjettinnspillene. Bemanningsplanen vil være et viktig grunnlag for den årlige styringsdialogen med enhetene. De etterfølgende tabellene viser utviklingen fra 30.06.2009 til 30.06.2010 på en del kompetanseområder for undervisnings- og forskerpersonalet. Beregningene er basert på antall personer (ikke årsverk) for ansatte med tilsettingsforhold på 50 % stilling eller mer. Tabell 1. Undervisnings- og forskningspersonalets formelle kompetanse hovedfag/mastergrad Faste H.fag/M.gr 2010 2009 Midlt H.fag/M.gr 2010 2009 Tot 2010 2009 Institutt Ant Ant % % Ant Ant % % % % ITN 37 36 97,3 % 97,5 % 5 5 100,0 % 100,0 % 97,6 % 97,7 % IHF 26 26 100,0 % 100,0 % 8 6 75,0 % 62,5 % 94,1 % 90,9 % IBF 12 11 91,7 % 91,7 % 0 0 91,7 % 91,7 % IIM 13 13 100,0 % 100,0 % 2 1 50,0 % 93,3 % 100,0 % Sum 88 86 97,7 % 97,8 % 15 12 80,0 % 75,0 % 95,1 % 95,0 % Tabellen over viser at 97,7 % av fast ansatte i undervisningsstillinger pr 30.06.2010 har kompetanse på hovedfags-/mastergradsnivå eller høyere. Målsettingen er at alle i undervisningsstilling skal ha slik kompetanse, og målet er på det nærmeste nådd. 5
Tabell 2. Undervisnings- og forskningspersonalets formelle kompetanse førstekompetanse Faste Førstek. 2010 2009 Midlt Førstek. 2010 2009 Tot 2010 2009 Institutt Ant Ant % % Ant Ant % % % % ITN 37 12 32,4 % 30,0 % 5 4 80,0 % 75,0 % 38,1 % 34,1 % IHF 26 9 34,6 % 28,0 % 8 0 0,0 % 0,0 % 26,5 % 21,2 % IBF 12 4 33,3 % 25,0 % 0 0 0,0 % 33,3 % 25,0 % IIM 13 9 69,2 % 75,0 % 2 0 0,0 % 60,0 % 75,0 % Sum 88 34 38,6 % 34,8 % 15 4 26,7 % 25,0 % 36,9 % 33,7 % Høgskolen har satt et mål om minimum 35 % andel førstekompetanse ved hver fagseksjon. Pr 30.06.2010 nærmer vi oss målet på instituttnivå. Det ble høsten 2009 foretatt en gjennomgang av forventet nivå fem år frem i tid. Med bakgrunn i dette ble det fordelt åtte stipendiat-stillinger øremerket mot de fagseksjonene som har størst behov for styrking av førstekompetansen. Tabell 3. Undervisnings- og forskningspersonalets formelle pedagogiske kompetanse Faste 60Sp 30Sp Midlt 60Sp 30Sp Tot 2010 2009 ITN Ant Ant % Ant % Ant Ant % Ant % % % ITN 37 4 10,8 % 8 21,6 % 5 0 0,0 % 0 0,0 % 28,6 % 29,5 % IHF 26 14 53,8 % 9 34,6 % 8 4 50,0 % 2 25,0 % 85,3 % 84,8 % IBF 12 0 0,0 % 6 50,0 % 0 0 0 50,0 % 50,0 % IIM 13 3 23,1 % 4 30,8 % 2 0 0,0 % 0 0,0 % 46,7 % 50,0 % Fag 88 21 23,9 % 27 30,7 % 15 4 26,7 % 2 13,3 % 52,4 % 52,5 % Tabellen ovenfor gir en oversikt over antall ansatte med pedagogisk utdanning tilsvarende 60 eller 30 studiepoeng pr 30.06.2010 sammenlignet med tall pr 30.06.2009. Dekningen er best ved Institutt for helsefag med 85,3 % og minst ved Institutt for teknologi- og nautikkfag med 28,6 %. Samlet sett er nivået det samme som ved forrige måling. Oppdatering og fornying av eksisterende tilbud og utvikling av nye i et nært samarbeid med arbeidslivet i regionen IIM startet høsten deltids studietilbud i Kristiansund for Bachelorstudiet Handels-og serviceledelse og det ettårige studiet Økonomi og ledelse. Bachelorgradstudiet er samlingsbasert og går over 4,5 år, det ettårige studiet avsluttes høst 2010. IBF har satt i gang arbeid med å etablere nytt studium i Biomarin innovasjon hvor studentbedrift inngår som læringsverktøy. Tilbudet er planlagt å starte opp i 2012. Prosjekt- og bachelorgradsoppgaver blir gjennomført i et nært samarbeid med arbeidslivet Ved Institutt for teknologi- og nautikkfag er det vanlig praksis at 80-100% av bacheloroppgavene utføres i samarbeid med næringsliv/offentlig sektor. Ved Institutt for helsefag gjennomføres bacheloroppgaver i liten grad i samarbeid med arbeidslivet. Dette skyldes stort antall studenter og begrenset mulighet i helsetjenesten i nærområdet. Alle bacheloroppgaver ved IBF er utført i samarbeid med næringsliv eller er knyttet opp mot FOU-oppdrag Ved Institutt for internasjonal markedsføring er det gjennomført 14 bacheloroppgaver i Handels- og serviceledelse i samarbeid med lokale bedrifter 6
Utvikle fire mastergradsstudier enten alene eller i samarbeid med andre utdannings institusjoner i planperioden IHF gir 45 studiepoeng i en mastergrad i samarbeid med Høgskulen i Volda: Mastergrad i helse- og sosialfag, meistring og myndiggjering. Egen mastergrad er under utredning. To mastergrader i ingeniørfag i Produkt og systemdesign ble godkjent høsten 2007 og startet opp i 2008. To mastergrader i Skipsdesign fikk akkreditering våren 2009 og oppstart høst 2010. En mastergard i Visualisering er under arbeid Mastergrad i Internasjonal business er under utarbeiding og søknad til NOKUT sendes des. 2010. Alle bachelorgradsutdanninger skal i planperioden ha utviklet etter- og videreutdanningstilbud til sine kandidater Institutt for teknologi- og nautikkfag har omfattende kurstilbud for uteksaminerte kandidater i nautikk. Byggstudiet har etterutdanningstilbud innen digital planlegging og vann og avløpsteknologi. Gjennom forskningsprosjektet Virtuelle Møre er det utviklet etterutdanningstilbud i simulering og visualisering (samarbeid automasjon/bygg) og i produkt-og systemdesign (samarbeid automasjon/produkt og systemdesign) Institutt for helsefag har videreutdanningstilbud på flere områder: Heltidsstudier innen anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie Samlingsbaserte deltidsstudier i kreftsykepleie og helsesøster med folkehelseprofil I tillegg tverrfaglige videreutdanninger innen rehabilitering, veiledningspedagogikk og karriereveiledning. Institutt for biologiske fag mangler tilbud. Institutt for internasjonal markedsføring har i gjeldende studieår hatt følgende tilbud: Etablererveiledning, Merkevarebygging, Prosjektledelse og Spansk med fagdidaktikk 7
3.2 Forsknings- og utviklingsarbeid Høgskolen skal videreutvikle et aktivt forsknings- og utviklingsmiljø i samarbeid med aktuelle bedrifter, andre høgskoler og forskningsinstitusjoner med basis i arbeids- og samfunnslivet i regionen. Utvikle en intern organisasjonsstruktur som er innrettet mot etablering av eksternt finansiert portefølje av FoU-prosjekter som utgjør minst 10 % av høgskolens samlede inntekter i planperioden Omsetningen av høgskolens FoU virksomhet i 2009 Finansieringskilde 2009 i % av total Tilskudd fra NFR 1 925 1,0 % Tilskudd fra annen BOA 5 271 2,7 % Sum BOA 7 196 3,7 % Eksternfinansiert kurs 7 591 3,9 % SUM EFV 14 787 7,7 % Øvrig virksomhet 178 043 92,3 % HiÅ TOTALT 192 830 100,0 % Bidrags og oppdragsaktiviteten er på 3,7 %. Dette er ikke direkte sammenlignbart med tidligere år i og med at eksternfinansiert kursvirksomhet før 2009 var en del av BOA. (Dette er som følge av en omlegging av reglementet fra KD jf rundskriv F-20-07.) Bidrags og oppdragsvirksomhet inklusive Eksternfinansiert kursvirksomhet utgjør 7,7 % av høgskolens omsetning (8,2% for 2008). Endring fra tidligere år er bl.a. at videreutdanningene Helsesøster og Kreftsykepleie i Revidert nasjonalbudsjett 2009 gikk over fra å være innbetalingsfinansiert fra deltakerne til å bli finansiert av KD (basisfinansiert + produksjon av studiepoengekvivalenter). Høgskolen har i perioden arbeidet med å organisere og koordinere FoU virksomheten gjennom å vedta en plan for organisering av forskning som innebærer opprettelse av forskningsstrategisk råd, oppretting av stilling som forskningssjef, og oppretting av stillinger som forskningsledere ved instituttene. Målsettingen er å utforme en plan for FoU arbeidet og få fokus på Formidling av FoU virksomheten. Utvikle FoU-program på minst 4 sentrale områder der en også kan tilby mastergradsstudier. FoU-områdene skal ha nær relevans til og bygge på et samarbeid med arbeidslivet i regionen. I denne perioden er vi i siste fase av 2 forskningsprogram (SHP, strategiske høgskoleprogram) finansiert av NFR. 2009 - Integrerte maskinvaresystemer, design, modellering og simulering v/vilmar Æsøy 8
2006-2010 Simulering og Visualisering. Det virtuelle Møre v/ Harald Yndestad Ha ansatt minst en professor i full stilling ved hvert institutt, som skal ha et overordnet ansvar for utvikling av instituttets forsknings- og utviklingsarbeidskompetanse og forsknings- og utviklingsaktivitet Det er pr. 30.06.2010 tilsatt: Tre professorer og en dosent i full stilling ved ITN En professor i 75 % stilling og en professor i 20 % stilling ved IHF En professor i full stilling på IIM Alle fagmiljø skal årlig ha publisering i vitenskaplige tidsskrifter Dette omfatter vitenskaplige tidsskrifter som gir uttelling i økonomisystemet, og skal være registrert i Forskdok. For 2009 er det registrert til sammen 21 publiseringer fordelt på 4 institutter. I fjor var tallet 11. Tabell 4. Publisering i vitenskaplige tidsskrifter Kvalitetsnivå Publikasjonsform Publikasjonspoeng Enhet Alle Nivå Nivå Periodika Antologi Monografier 2009 Endring 1 2 artikler artikler Institutt for biologiske fag 3 3 0 3 0 0,4-93,5 Institutt for helsefag 7 3 4 7 0 0 4,2 56,7 Institutt for internasjonal 7 4 3 5 2 0 10,4 417,5 markedsføring Institutt for teknologi- og 4 4 0 3 1 0 3,2 57,4 nautikkfag Sum 21 14 7 18 3 0 18,1 37,0 3.3 Nyskaping og regional utvikling Høgskolen skal være en sentral samarbeidspart for arbeids- og samfunnsliv i regionen når det gjelder nyskaping. Det har vært arbeidet med å etablere en samarbeidskonstellasjon for høgre utdanningsinstitusjoner og regionale bedrifter for å få fram en søknad om et senter for forskningsdrevet innovasjon. Dette viste seg å være svært krevende med med det utgangspunkt som forelå, arbeidet ble derfor avsluttet høsten 2010 uten at søknad ble sendt. Gjennom samarbeid med Ålesund kunnskapspark og Norwegian Centre of Expertise, Maritime (NCE) skal Høgskolen i Ålesund være med å utvikle et senter for næringsutvikling i regionen Høgskolen har flere prosjekter i samarbeid med NCE. Etableringen av NMK (Norsk Maritimt Kompetansesenter) på Campus er også et uttrykk for det nære samarbeid høgskolen har med regionen, spesielt mot den maritime næring 9
Utvikle studentbedriftskonseptet videre og ha som målsetting at minst to av disse årlig skal videreføres som bedrifter Av høgskolens studentbedrifter som deltok i Entreprenørskap med Venture Cup våren 2010 er 2 blitt videreført som reelle bedrifter. ( Tutti og Albatech) 3.4 Internasjonalisering Internasjonalisering skal være kjennetegn ved Høgskolen i Ålesund gjennom et nært samarbeid med utdanningsinstitusjoner og andre samarbeidsparter i utlandet. Studentutveksling skal gjennomføres ved alle bachelorgradsprogrammer Tabell 5. Antall inn- og utreisende studenter på hvert studieprogram og antall kvotestudenter Institutt Studium Studenter ut Studenter inn Kvotestudenter * IBF Marinbiologiske fag 2 IBF Matteknologi 1 IHF Sykepleie ** 3 4 IIM Eksportmarkedsføring 6 10 1 Handels- og serviceledelse 4 Innovasjonsledelse og entreprenørskap 4 Økonomi og adm. ITN Data 1 1 Shipping og logistikk 2 Nautikk 4 Sum 19 21 3 Det har ikke vært utveksling ved alle bachelorgradsprogrammer, og høgskolens mål er ikke nådd for 2009-2010 Vi gjør oppmerksom på at i forbindelse med konvertering til nytt datasystem (fra M-stas til FS) har det oppstått rapporteringsproblemer til DBH. Problemene har medført at 5 utreisende utvekslingsstudenter som avsluttet sitt studieopphold desember 2009/januar 2010 og 4 kvotestudenter som ble uteksaminert i juni 2010 ikke er blitt registrert pr dato. De er ikke med i tabellen. *Tallet for kvotestudenter er antall uteksaminerte bachelorstudenter som avsluttet sitt studium våren 2010. Høgskolen uteksaminerte i 2010 i tillegg en kandidat på fra mastergradsstudium i Produkt and System Design (ITN), slik at det totale antallet uteksaminerte kvotestudenter er 4. **IHF/sykepleiestudiet mottok i høstsemesteret 2009 i tillegg 2 studenter på praksisopphold under 3 mnd. Utvekslingsopphold under 3 mnd rapporteres ikke til DBH, og er derfor ikke tatt med i tabellen over. Hvert fagmiljø skal ha utveksling av minst en faglig tilsatt med høgskole/universitet i utlandet Studieåret 2009-2010 hadde høgskolen 1 innreisende faglig tilsatt fra partneruniversitet (IHF) og 3 administrativt tilsatte. 10
Det har vært 1 utreisende faglig tilsatt på lærermobilitet til partneruniversitet (ITN) og 2 administrativt tilsatte (ITN og IHF). Høgskolen har ikke nådd målsetting om utveksling ved alle fagmiljø. Ved hvert institutt skal det tilbys en fagportefølje på minst 30 studiepoeng som undervises på engelsk Institutt for teknologi- og nautikkfag har mastergradstilbud på engelsk, og studieåret 2009/2010 omfattet dette 1.studieår, dvs. 60 studiepoeng. Institutt for internasjonal markedsføring underviser 30 studiepoeng på engelsk i høstsemesteret og 52,5 studiepoeng i vårsemesteret i tillegg tilbyr instituttet faget Norsk for utvekslingsstudenter (7,5sp) begge semester. Institutt for helsefag har tilbud om 30 studiepoeng undervist på engelsk fra vårsemesteret 2010. Institutt for biologiske fag har i studieåret tilbud om til sammen 25 studiepoeng undervist på engelsk. Instituttet tilbyr i tillegg prosjektarbeid under veiledning av instituttets fagtilsatte. Høgskolen skal søke om ECTS-sertifisering i løpet av planperioden Arbeidet med ECTS label har vist seg svært arbeidskrevende og omfattende, og høgskolen har derfor valgt ikke å prioritere dette arbeidet i inneværende planperiode. 3.5 Ledelse, organisasjon og økonomi Ledelsen ved HiÅ skal sørge for at høgskolen til enhver tid har en faglig og pedagogisk velkvalifisert stab, en effektiv og serviceinnstilt administrasjon og at høgskolen til enhver tid har god økonomi og en god organisasjonsstruktur. Høgskolen skal ha en god organisasjonskultur preget av samarbeid på tvers av ulike faglige og administrative enheter 2007 2008 2009 Organisatorisk arbeidsmiljø 86 % 81 % 76 % Psykososialt arbeidsmiljø 83 % 84 % 79 % Tabellen viser hvor stor andel av de ansatte som mener det organisatoriske/psykososiale arbeidsmiljøet er godt. Det kan svares i kategoriene Godt, Noe nedsatt, Dårlig eller Ikke besvart. Høgskolen har en målsetting om minimum 80 % i kategorien Godt. Høgskolen har de to siste årene registrert en reduksjon i tilfredsheten med arbeidsmiljøet, spesielt det organisatoriske. Det er iverksatt tiltak, eksempelvis organisasjonsprosjekt, for å finne løsninger som bidrar til at tilfredsheten med arbeidsmiljøet kommer opp på tidligere høye nivå. Ledelsen skal legge til rette for god intern informasjon ved høgskolen Intern informasjon blir ivaretatt gjennom allmøter. Skolens intranettside bærer preg av sporadisk oppdatering. Det er i 2010 satt i gang arbeidet med å gjøre høgskolens informasjon lettere tilgjengelig og lettere å oppdatere. Høgskolen skal ha en effektiv og serviceinnstilt administrasjon 11
Studenttilfredshetsundersøkelse er ikke gjennomført i perioden. Høgskolen skal til enhver tid ha en oppdatert og godt fungerende infrastruktur Skolen har hatt en god infrastruktur, gode labforhold for de studier som fikk nye laboratorier ved innflytting. En del av utstyret begynner å bli slitt, dette kommer til uttrykk i evalueringer. Det er ikke tilfredsstillende måledata på dette området. Det er et stort behov for nytt laboratorieutstyr for teknologiske fag. Byggestart for rehabilitering av bygningene er vår 2010. det er ikke avsatt midler til inventar og utstyr. Høgskolen skal til enhver tid ha en sunn økonomi som gir åpning for strategiske tiltak for å utvikle høgskolen som utdannings- og forskningsinstitusjon Tabellen under gir en oversikt over den økonomiske situasjonen pr 31.12.2009 og viser utviklingen fra 31.12.2008. Tabell 6. Formål 2009 2008 Endring Ubrukte midler til enhetene 2399 248 2151 Ubrukte midler Styret 6033 2184 3849 Avsatte midler interne beslutninger enhetene 10203 10357 172 Avsatte midler interne beslutninger styret 3873 1609 2264 Avsatte midler stipendiatstillinger 3614 2264 1350 Sum BFV 26122 18662 7460 Fri virksomhetskapital enhetene 1142 2781 1639 Fri virksomhetskapital styret 880 1142 262 Avsetning investering/satsingstiltak 0 1895 1895 Sum EVF 2022 5818 3796 Sum HiÅ 28144 24480 3664 Ved utløpet av 2009 hadde HiÅ ubrukte/avsatte midler for 28 144 mill kr som fordeler seg med 26 122 mill kr på bevilgningsfinansiert virksomhet (BFV) og 2 022 mill kr på eksternt finansiert virksomhet (EFV). 4. Rekruttering og opptak Høgskolen skal framstå som en klart profilert utdannings- og forskningsinstitusjon med stabil og god rekruttering. Her har høgskolen følgende målsetting: Høgskolen og de forskjellige miljøene skal være godt kjent og synlig både regionalt og nasjonalt (Medieoppslag, Søkning fra andre deler av landet) Det er registrert i alt 301 medieoppslag (233 forrige studieår). Av disse var 159 registrert utenfor Møre og Romsdal, tall for forrige studieår var 92. Omfang, innhold, vinkling i oppsalgene er imidlertid ikke registrert og analysert. Figurene under viser medieoppslag de tre siste år fordelt gjennom skoleåret. 12
2007-2008 2008-2009 13
2009-2010 Figurene viser at skolen har vært mer synlig i media over hele året i tillegg til en topp ved semesterstart og ved søknadstidspunkt for nye studenter. 1 Være positivt profilert hos aktuelle søkergrupper og samarbeidsparter Rekrutteringsundersøkelsen gjennomføres hver høst. Flere spørsmål kan bidra til å belyse hvordan søkerne oppfatter høgskolen. Høsten 2009 viser undersøkelsen at for 78,9 % (N=417) var faglig godt studium en svært viktig eller nokså viktig grunn til å søke HiÅ. Dette er en økning fra i fjor (75% av 368) Være kjent for å ha et godt studentmiljø og Ålesund som god studentby Studenttilfredshetsundersøkelsen ble ikke gjennomført våren 2010. Det gjennomføres nå en omfattende studenttilfredshetsundersøkelse. Endelig rapport forventes fullført i første kvartal 2011. Resultatene vil være sammenlignbare med tidligere undersøkelser av samme karakter. I rekrutteringsundersøkelsen svarer 46.8 % (N=417) at et godt studentmiljø i Ålesund var en svært viktig eller nokså viktig grunn for å søke seg hit. Ha en jevn økning i tall på søkere og aktive studenter. Rekrutteringsarbeidet knyttet til studieåret 2009-2010 ble gjennomført i samsvar med vedtak i høgskolestyret. Studenttallet øker jevnt på de fleste studier. 1 Det gjøres oppmerksom på at formatet på de tre foregåene tabellene er ulike. 14
4.1 Søkerinformasjon og søkning Den viktigste informasjonskanalen om Høgskolen i Ålesund har de siste årene vært internett inklusive høgskolens hjemmeside. Deretter kommer personlig informasjon fra kjente, tidligere studenter osv og brosjyremateriell og messer. Den viktigste grunnen som blir oppgitt for å søke Høgskolen i Ålesund, er at studietilbudene blir oppfattet som faglig gode og at de ligger nært hjemstedet. Deretter kommer høgskolens undervisningsfasiliteter og studentmiljøet. Søkertallene for perioden 2001 til og med 2009 gjennom Samordna opptak (SO) går fram av tabellen nedenfor: Tabell 7. Søkertall totalt og 1.prioritetssøkere i perioden 2001-2009 År 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Søkere totalt (SO) 3018 3355 3619 2972 3193 3538 3508 4033 4391 Søkere 1. prioritet 715 764 795 743 824 809 755 863 929 Samlet søkertall gjennom SO fortsetter å øke. Når det gjelder søkere som har Høgskolen i Ålesund som 1.prioritet, har det vært en økning på 215 fra 2001. Tallet har variert noe fra år til år med en stigning de siste 2 år. Medregnet studier med lokalt opptak, hadde høgskolen i alt 4997 søkere høsten 2009. Tilsvarende tall for 2008 var 4982. Tabell 8. Geografisk bakgrunn til 1. Prioritets søkere til Høgskolen i Ålesund 2002 (N=471) 2003 (N=287) 2004 (N=282) 2005 (N=284) 2006 (N=299) 2007* (N=1655) 2008* 2009 (N=1667) Ålesund 30 % 29 % 34 % 32 % 29 % 27 % 21 % 23 % Sunnmøre 40 % 37 % 35 % 36 % 39 % 35 % 32 % 30 % utenom Ålesund Romsdal 4 % 7 % 5 % 4 % 8 % 7 % 7 % 7 % Nordmøre 3 % 3 % 3 % 1 % 2 % 2 % 3 % 6 % Resten av landet 21 % 22 % 23 % 26 % 21 % 25 % 35 % 32 % Ikke svart 2 % 2 % 0 % 0 % 2 % 4 % 2 % 2 % * Fra 2007 til 2009 er tallene basert på alle 1. Prioritetssøkere og alle søkere gjennom lokalt opptak Vel halvparten (53 %) av førsteprioritetssøkerne kommer fra Sunnmøre, og 23 % kommer fra Ålesund. Denne andelen har holdt vist seg synkende tendens de siste par årene. Rekrutteringen fra resten av fylket har økt til 13 %. Samlet sett kommer 66 % av førsteprioritetssøkerne fra Møre og Romsdal. Rekrutteringen fra resten av landet har gått litt ned, mens det har vært en liten økning fra Nordmøre. 15
4.2 Studieplasser, søkertall og opptak I følge styrevedtak skulle studietilbudene ved HiÅ lyses ut med 811 plasser Tabell 9. Studieplasser og opptak/antall studenter som har møtt studieåret 2009-2010 Studium Søkertall totalt Søkere 1.prio. Møtt pr 01.10.09 Studieplasser Måloppnåelse 2009 Måloppnåelse 2008 2-årig ingeniør 15 101 25 11 73 % 27 % Bygg 35 204 29 33 94 % 106 % Data 35 113 23 28 80 % 71 % Automasjon 35 108 29 30 86 % 66 % Produktutvikl og systemdesign 18 102 31 22 122 % 129 % Skipsdesign 17 98 7 9 53 % Sum ingeniør 155 726 144 133 86 % 86 % Nautikk 32 297 99 44 138 % 153 % Shipping og logistikk 8 329 49 20 250 % 238 % Shipping og økonomi 10 212 35 15 150 % 160 % Bioingeniør 30 228 28 23 77 % 80 % Marin bioteknologi 10 83 9 9 90 % 50 % Havbruk 15 33 6 5 33 % 13 % Matteknologi 15 37 2 trukket 0 % 47 % Biologi med kjemi 20 80 10 12 60 % 55 % Eksportmarkedsføring 25 327 65 38 152 % 156 % Innovasjonsledelse 25 197 28 23 92 % 88 % Økonomi og administrasjon 25 387 75 34 136 % 164 % Økonomi og ledelse 25 430 111 35 140 % 128 % Handels- og serviceledelse 25 337 74 31 124 % 140 % Sjukepleie 125 688 194 148 118 % 102 % Sum sentralt opptak 545 4391 929 570 105 % 79 % Veiledningspedagogikk II 35 28 28 21 60 % Rehabilitering I 40 54 53 41 103 % Kreftsykepleie 30 Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst AIO 36 31 86 % Ledelse i helse og 50 48 96 % sosialtenesten TRES (ing og maritim) 47 41 inngår i ingeniør ingeniør Y-veien 98 88 inngår i ingeniør ingeniør Master i Produkt og systemd 25 25 23 13 52 % 153 % Sum lokalt opptak 216 252 233 154 71 % 87 % Sum bevilgningsfinansierte 761 4643 1162 724 95 % 81 % Eksternfinansierte: Karriereveiledning 50 Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Spansk med fagdidaktikk Ikke 26 26 20 tallfestet Sum eksternt finansierte 50 26 26 20 40 % Sum opptak HiÅ høst 2008 811 4669 1188 757 93 % 91 % 16
I tillegg ble det tatt opp 173 studenter til språkstudier i utlandet studieåret 2008/2009 Realfagskurs 25 Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Ikke utlyst Forkurs 90 144 129 65 72 % 76 % Handels- og servicledelse deltid Økonomi og ledelse deltid Ikke Tallfestet Ikke Tallfestet 42 41 18 36 32 18 Målet er å fylle alle utlyste studieplasser, og samlet resultat høsten 2009 var 94 %, dvs. noe under målsettingen, men en liten økning fra 2008. Høgskolen har en sterk økning i måloppnåelsen for sentralt opptak. De områder som her en problematisk rekruttering er marine fag, spesielt studieretningene Matteknologi og Havbruk (måloppnåelse 13 og 27%). Når det gjelder lokale opptak er måloppnåelsen varierende, men det er stort frafall for de som har studiet som 1. prioritet og de som faktisk møter. Det gjelder også forkurset. Tabell 10. Gjennomsnittlig opptakspoeng fordelt på studium og søkerkategori høsten 2006-2009. Studium Søkere med forkurs Søkere fra v.g.skole Ordinære søkere 2006 2007 2008 2009 2006 2007 2008 2009 2006 2007 2008 2009 Bygg 30 32,8 88 34,3 45,7 46,9 49,7 42,3 49,4 47 44,6 45,4 Data* 37,5 36,7 28,3 50,4 46,2 46,2 43,1 49,5 45 45,4 43,6 Automasjon* 47,5 40 43,7 47,6 46 43,4 40,6 50 46 47,5 46,0 Prod.utvikl.& design 39,2 46,7 43,4 53,3 49,4 50,5 40,3 46,6 46 51,6 44,5 49,0 Skipsdesign 45,2 45,1 Nautikk 38,7 44,8 42,0 45,9 47,2 45,4 45,4 Sjukepleie 41,2 39,6 39,0 42,3 43,6 39,6 41,6 Bioingeniør 47,1 44,2 43,2 48,4 43,3 45,2 44,3 Marin biologi & for* 40,7 50,9 Marin bioteknologi 57,3 48,4 54,1 56,2 47,1 Matteknologi* 68,6 46,7 47,5 Havbruk* 38,6 39,0 39,6 63,6 51,3 Biologi med kjemi* 51,1 54,1 44,7 49,2 52,9 54,2 56,2 51,3 Eksportmarkedsføring 44,8 41,6 42,2 47 45 46,2 44,7 Innovasjonsledelse* 42,8 39,4 49,9 37,2 47,5 41,8 39,6 39,2 Økonomi og adm. 43,0 46,6 Handels og servicel. 39,6 42,3 Økonomi og ledelse 42,5 50,1 Shipping og logistikk 38,7 45,2 Shipping og økonomi 34,4 41,1 *På grunn av få søkere er alle studentene tatt opp og poengberegnet i ordinær kvote Tabellen viser gjennomsnittlig inntakskvalitet for studenter som startet på de forskjellige studiene. Ordningen med tilleggspoeng for realfag, for utdanning utover videregående opplæring, militærtjeneste og for alder gjør at de tre kategoriene ikke er direkte sammenlignbare. 4.3 Studentenes møte med høgskolen Hver høst gjennomføres en undersøkelse blant studenter som starter i første studieår, den såkalte rekrutteringsundersøkelsen. Der spørres det bl.a. om hvordan de blir tatt mot som 17
studenter ved høgskolen. Mottaket er bl.a. en viktig faktor for at studentene skal trives ved høgskolen og ikke hoppe av studiet tidlig i første semester. Tabellen nedenfor er hentet fra denne undersøkelsen. Tabell 11. Studentenes vurdering av hvordan de ble mottatt ved HiÅ høsten 2009 Svært godt Nokså godt Middels godt Dårlig 2009 53% 36% 10% 1% 2008 57 % 32 % 9 % 1 % 2007 45 % 40 % 11 % 2 % 2006 35 % 44 % 19 % 1 % 2005 40 % 43 % 14 % 1 % 2004 45 % 43 % 11 % 1 % 2003 40 % 45 % 12 % 1 % Resultatet i 2009 var omtrent som tidligere. Over halvparten var svært godt fornøyde med mottaket og nesten 90 % var fornøyde med måten de ble tatt imot på. Det er for de to siste årene ikke stilt spørsmål om hvordan fadderordningen fungerer. 5. Studieprogresjon og gjennomstrømming Høgskolens mål på området med tilhørende måleparameter er: Undervisningsformer som skaper engasjement og jevn arbeidsinnsats hos studentene hele studieåret og som fører til god gjennomstrømming o Andel studenter som gjennomfører studiet på normert tid (gjennomstrømming) o Eksamensresultater herunder strykprosenter o Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon pr student 5.1 Gjennomstrømming på treårige studier (bachelorgradsstudier) Med gjennomstrømming menes her antall uteksaminerte kandidater våren 2010 sett i forhold til antall studenter som ble tatt opp på de respektive 3-årige studiene høsten 2007. Studenter som har søkt om permisjon eller er overført til andre studier inngår ikke i beregningene. Resultatet for 2009/2010 går fram av tabell 13. For å se tendens over tid er det tatt med prosenttall for studieårene 2007/2008 og 2008/2009. Det er her benyttet en streng definisjon av normert tid. Det betyr at tabellen kun omfatter studenter som har fullført på normert tid i studieåret, og studieåret avsluttes 31.juli. Tabell 13. Progresjon og gjennomstrømming for studenter på 3-årige studier for perioden 2007-2010 Studium Opptak 2007 Antall Slutta Forsinka Antall 18 Normert progr. Antall Normert progr. 09/10 Normert Normert progr. 07/08 Antall 08/09 Bygg 26 6 1 19 73% 50% 53% Bygg Y veg 5 1 0 4 80% mgl mgl Data 28 14 7 7 25% 27% 27% Data y-veien 9 8 1 0 0% 43% mgl Automatiseringsteknikk 22 8 5 9 41% 50% 32% Automatiserig y-veien 11 6 0 5 45% 42% mgl Produktutvikl og design 24 4 7 13 54% 57% 65% Produktutvikl og design Y 5 3 2 0 0% mgl mgl Ingeniør totalt 130 50 23 57 44% 48% 46% Nautikk 27 4 7 16 59% 68% 69%
Shipping og logisitkk 16 8 2 6 38% 64% mgl Sjukepleie 125 7 30 81 65% 60% 57% Bioingeniør 16 6 2 8 50% 50% 62% Marin biologi og foredl 56% 55% Havbruk 8 3 1 4 50% mgl mgl Matteknologi 2 0 0 2 100% mgl mgl Marin bioteknologi 5 1 1 3 60% mgl mgl Eksp.markedsføring 38 17 9 12 32% 53% 42% Økonomi og adm 34 6 9 19 56% 39% mgl Innovasjonsledelse 18 6 1 11 61% 59% 36% Handels-og serviceledelse 32 13 7 12 38% mgl mgl Totalt 451 121 92 231 51% 51% 51% Resultatet for de forskjellige studier er varierende sammenlignet med foregående år, men total gjennomstrømning er den samme. Kun byggstudiet har en gjennomstrømming på 70 % eller mer, og det er fortsatt store variasjoner mellom studiene. 1. Ved ingeniørutdanningene har gjennomstrømmingen gått ned med 4 % fra 08/09), men det er fortsatt stor spredning mellom ytterpunktene. Bygg har en gjennomstrømming på 73 % for ordinær bygg og 80 % for Yvegen. På data og Produktutvikling og design er gjennomstrømming på Yvegen svært svak. Totalt sett er spesielt frafallet på datastudiet for høyt. 2. Nautikk har hatt stabilt bra gjennomstrømming med 68 % og er gått noe ned. Shipping og logistikk har gått ned fra 64 til 28 % 3. Sykepleie har økt gjennomstrømmingen fra 57 % i 2008 til 65 % i 2010. 4. Bioingeniør har ikke gått ytterligere ned far i fjor, mens Marin biologi ligger omtrent som før. Antallet studenter er for øvrig så lite at det er vanskelig å snakke om prosentvis forskjell på studieretningene. 5. Eksportmarkedsføring hadde en økning i gjennomstrømningen de siste forrige kull, men nå er det 2/3 deler som slutter. Økonomi og administrasjon har bedret resultatet betraktelig, og Innovasjonsledelse har en liten økning. Handels og serviceledelse har uteksaminert det første kullet, og har 38 % gjennomstrømming. Det er enda for tidlig å se noen resultater av de tiltak som er satt i gang med grunnlag i undersøkelsene vedr. frafall/gjennomstrømming. 5.2 Gjennomstrømming kortere studier og videreutdanninger Tabell 14 gir en oversikt over gjennomstrømming på kortere studier, dvs. årsstudier og videreutdanninger fra ½ til 1 ½ års varighet. Der det er aktuelt er tilsvarende opplysninger tatt med fra og med 2008. Tabell 14. Gjennomstrømming i kortere studier og videreutdanninger i perioden 2007-2009 Studium Tatt opp Antall Sluttet Antall Forsinket Antall 19 Fullført Antall Fullført Prosent 2010 Fullført Prosent 2009 Fullført Prosent 2008 Årsstudier: Forkurs ingeniør/maritim 65 25 2 38 58% 53% 50% Biologi med kjemi 12 5 0 7 58% 64% 50% Økonomi og ledelse 35 18 1 16 46% 53% 56% Shipping og økonomi 15 9 1 5 33% 19% 8%
Videreutdanninger: Veiledningspedagogikk II 21 0 0 21 100% 91% 97% Rehabilitering 1 41 6 0 35 85% 100% 87% Anestesisykepleie 8 0 0 8 100% 88% 90% Intensivsykepleie 23 1 0 22 96% 90% 85% Ledelse helse/sos. tjeneste 48 5 0 43 90% Spansk med fagdidaktikk 20 1 0 19 95% 100% 95% Av ettårige kurs har Forkurs og Shipping og økonomi en forbedring fra tidligere, Biologi med kjemi og Økonomi og ledelse har gått motsatt veg. Forbedringspotensialet for alle studier er fortsatt betydelig. Videreutdanningene har til dels meget god gjennomstrømming med et snitt på 94 %. 5.3 Eksamensresultater og bruk av karakterskalaen For studieåret 2009-2010 er karakterfordelingen totalt på HiÅ nokså nær normalfordelingen og også landsgjennomsnitt. Når det gjelder strykprosent ligger vi på sammen nivå som høgskoler med om lag sammen fagportefølge. Fig 1 Karakterfordeling Høgskolen i Ålesund (HiÅ) 2009-2010 Strykprosent er en vesentlig faktor for gjennomstrømming. Strykprosent regnes av antall studenter som faktisk møter til eksamen. For studieåret 2009-2010 hadde høgskolen en strykprosent på 11,53 % med fordeling 12,5 % høsten 2008 og 10,69 % våren 2009. Gjennomsnittlig strykprosent på landsbasis har de siste årene vært i underkant av 9 %, og for hele 2008 hadde HiÅ 10,6 % stryk. For 2009 vil resultatet for hele landet foreligge våren 2010. Tekniske og naturvitenskaplige utdanninger har tradisjonelt hatt høyere strykprosent i en del fag enn andre utdanninger. Dette er en av årsakene til at HiÅ og andre institusjoner med tilsvarende fagprofil har strykprosent over landsgjennomsnittet. 20
Nedenfor har vi satt opp en oversikt som viser antall fag der 10 eller flere personer avla eksamen og hvor strykprosenten er 30 % eller mer. Tabell 15. Fag med > eksamenskandidater og med strykprosent >30 Institutt 2003/2004 2004/2005 2006/5006 2006/2007 2007/2008 2008/2009 2009/2010 ITN 8 4 7 14 8 5 7 IBF 0 1 3 3 2 3 3 IHF 3 2 4 7 2 3 1 IIM 0 1 4 3 3 4 2 Sum 11 8 18 27 15 15 13 Høgskolen har de to siste årene hatt en positiv utvikling i fag hvor 30 % eller flere stryker. Nesten alle fagene er matematisk-naturvitenskapelige fag. 5.4 Tiltak Ved behandling av Kvalitetsrapporten for 2008-2009 i styremøte i desember 2009 gjorde høgskolestyret følgende vedtak 1. Kompetanseplanene gjennomgås med sikte på at alle fagmiljø skal oppfylle NOKUTS krav til akkreditering av lavere grads utdanninger 2. Det utarbeides en plan for pedagogisk utviklingsarbeid og oppgradering av pedagogisk kompetanse hos undervisningspersonalet 3. Med bakgrunn i gjennomstrømmings- og frafallsrapporten, (jfr. HS 09/54 og HS 09/55)settes det i gang tiltak i tråd med anbefalinger gitt i disse for å øke gjennomstrømningen og minske frafallet. 4. Evalueringsprosedyrer gjennomgås med tanke på å: Forenkle prosedyrer og evalueringsprosesser Tilpasse prosedyrer og rutiner til forskjellige typer studier Standardisere og forenkle tilbakemeldinger til ledelse og studenter Utforme et evalueringssystem som gir mulighet til å følge fag- og studieutvikling over tid 5. Det understrekes at evalueringene skal gjennomføres for å få et bedre grunnlag for kvalitetsarbeidet. 6. Det gjennomføres undersøkelser i samsvar med P1402 Evaluering av studietilbudenes relevans 7. Det gjennomføres en studenttilfredshetsundersøkelse 8. Vedtakets gjennomføring skal rapporteres i kvalitetsrapporten for studieåret 2009 Kompetanseplaner Oppfølging av de to første punktene er avhengig av at bemanningsplan ferdigstilles og at resultat av medarbeidersamtaler systematiseres og følges opp. Det har vært avholdt medarbeidersamtaler ved alle institutt bortsett frå ITN. For dette instituttet er det laget en plan for å avholde medarbeidersamtaler i løpet av våren 2011. Høgskolen er kobla opp mot ingeniørutdanningas nasjonale satsing for pedagogisk oppgradering, en mentor vil følgje opp denne utdanninga og ansatte uten pedagogisk utdanning har fått tilbud om å følge kursene på NTNU. 21
Frafall og gjennomstrømming Med bakgrunn i gjennomstrømmings- og frafallsrapporten ble det i Høgskolestyret gjort følgende vedtak 1. Høgskolestyret tar rapporten om studentgjennomstrømning til orientering. 2. Instituttene bør vurdere de foreslåtte tiltakene for å bedre gjennomstrømningen. 3. Tiltak iverksettes innenfor tildelt budsjett. 4. Høgskolestyret anbefaler at det settes ytterligere fokus på første års studenter, særlig i forhold til faglig progresjon og arbeidsinnsats. 5. Høgskolestyret anbefaler at arbeidet med studie- og karriereveiledning både internt og mot rådgivere i videregående skoler, og mot andre som for eksempel NAV, også fokuserer på krav og forventninger i studiet 6. Høgskolestyret ber Læringsmiljøutvalget vurdere å etablere, i samarbeid med studentorganisasjonene, et opplegg for veiledning av førsteårsstudenter i hvordan de kan håndtere/organisere studiehverdagen sin på best mulig måte. 7. Instituttene bes vurdere om enkelte tema i oppstartsminaret kan fordeles utover i høstsemesteret. Instituttenes oppfølging av vedtaket: IBF har hatt spesielt fokus på 3 emner med høg strykprosent ( mellom 30 og 40%)og har styrket antall undervisningstimer, fokus på arbeidsoppgaver og studieteknikk, ekstra øvingstimer og lavere terskel for individuelle hjelp. Strykprosenten har i disse fagene gått ned til 11,14 og 18%. Tiltakene gjelder førsteårsfag og vil bli fulgt opp videre. IBF har rutiner for å fange opp studenter som slutter for å finne årsaken til dette. De fleste som slutter gjør det av private årsaker. IHF har med bakgrunn i frafall registrert i kull 2009 iverksatt følgende tiltak: Tydelig informasjon med hensyn til krav og forventninger overfor studentene, Grep om basisgrupper, organisering og oppfølging og fokus på lærersammensetning Skrivekurs og individuelle forventningssamtaler. I tillegg har man innenfor enkeltfag utvidet veiledning i skriving og gitt obligatoriske arbeids og dokumentasjonskrav sammen med multiple choicetester. IIM har kalt inn alle 1 årsstudenter til samtale vår 2010 for å følgje opp enkeltstudenter ytterligere for å hindre unødvendig frafall. Oppstartsseminaret har et minikurs i akademisk skriving som er flyttet til seinere i semesteret for å få bedre effekt. Det er lagt vekt på å plassere vanskelige fag gunstig på timeplan og innført øvingstimer i fag med høgs strykprosent i tillegg til økt studentaktivitet. Det blir også brukt studentassistenter til øvingstimer. Etter at disse tiltak ble innført har f. eks. Finansregnskap med analyse som hadde svært høy høg strykprosent (39,3%) våren 2009 vist nedgang til 23%. ITN har stort frafall i enkelte fag, spesielt gjelder det realfag. Ved siden av manglende basiskunnskaper i matematikk er manglende motivasjon og feilvalg en del av årsakene til at studenter slutter. For å redusere frafallet er det satt i gang tiltak på de enkelte fagseksjoner for å synliggjøre ingeniørprofesjonen for å øke motivasjonen. Alle studenter får tilbud om veiledningsamtaler i første semester. Det har vært fokus på å sette opp timeplaner som viser studentens aktivitet, ikke lærerens. På grunn av romkapasitet har tiltaket vært delvis gjennomført. Det er også satt i gang tiltak på 22
rekruttering (økt inntakskvalitet) og ekstra oppfølging av studenter (studentassistenter og oppfølging av enkeltstudenter). Gjennomgang av evalueringsprosedyrer. Det er forsøkt å få til en enklere rapportering av fagevalueringene som gjøres hvert semester. I forbindelse med revisjon av kvalitetssystemet er det laget skjema for rapportering fra faglærer og studieleder. IHF har laget rutiner for evaluering av videreutdanningene og IBF bruker egne skjema for å evaluere fag. Rutiner for hvordan disse skal oppsummeres bør etableres. IIM har etablert rutiner på fagevaluering og oppsummering av disse. Instituttet har også en oversiktlig tilbakemelding på resultatet av evalueringene. Studentundersøkelser Kandidatundersøkelse og studentundersøkelse er gjennomført og rapport er under utarbeidelse. Disse ville foreligge våren 2011 og bli oppsummert i Kvalitetsrapport for 2010. 6. Evalueringer av studietilbud og undervisning I høgskolens kvalitetssystem er det innarbeidet fire evalueringstiltak for å imøtekomme krav i Lov om universitet og høgskoler 1-6 om kvalitetssikring av fag og studier. En generell undersøkelse som går på studentenes generelle tilfredshet med studietilbudene m.v. ved høgskolen. Denne skal gjennomføres sentralt på høgskolen hvert 3. år En evaluering av studietilbudenes relevans (kandidatundersøkelsen) som gjøres hvert 5. år. En evaluering av ulike studietilbud gjennomført av studenter ved avslutning av hvert studium (flerårige studier) for å sikre sammenheng og progresjon i studiene. En fagevaluering som gjennomføres i hvert fag i løpet av semesteret for å kunne endre faget i inneværende semester. Det blir hvert år gjort en undersøkelse blant nye studenter om kvaliteten ved årets mottak. Det foretas med jevne mellomrom eksterne undersøkelser hvor enkelte studentgrupper deltar. I tillegg har skolen egne prosedyrer for evaluering av studietilbudenes relevans som er knyttet mot tidligere studenter og arbeidsliv. 6.1 Evaluering av studietilbud I følge høgskolens kvalitetssystem skal det gjennomføres en evaluering av studium blant studenter som går siste semester (P0910 erstattet av PA 11). Evalueringen skal gjennomføres i midten av siste semester, dvs. vårsemesteret.. Evalueringer av bachelorstudier gjennomført vår 2010 gjelder kullet som er begynte høsten 2007. Ansvar for å gjennomføre evalueringen ligger til studieleder som leder et evalueringsutvalg som også består av tre studenter og tre lærere. Som grunnlag for evalueringen skal benyttes opplysninger om Søkere og opptak Studentenes generelle tilfredshet (P1403 erstattet av PA12) Studietilbud skal så evalueres ut fra følgende kriterier: 23
Undervisningens kvalitet Fagenes omfang, innhold, relevans og nivå Fagenes progresjon og plassering i studiet Evaluerings- og vurderingsformer Aktuelle forbedringer Undersøkelsen av studentenes generelle tilfredshet (P1403 erstattet av PA 12) ble ikke gjennomført studieåret 2009-2010, men gjøres i 2010-2011. 6.1.1 Evaluering av studietilbud ved Institutt for teknologi- og nautikkfag Automatiseringsteknikk. Det er ikke vært foretatt evaluering av automasjonsstudiet Data: Datafagene er evaluert enkeltvis. Studentene har kommentarer til at enkelte fag overlapper i innhold. Programmeringsfagene diskuteres i forhold til progresjon og innhold Det hadde vært mer oversiktlig om hvert tema fra prosedyren hadde vært oppsummert. Da hadde evalueringen sannsynligvis kunnet vært mer brukbar over tid. Bygg: Det er ikke foretatt evaluering ved byggstudiet. Studieleder begrunner dette med omlegging av studiet til 2 nye studieretninger. Produktutvikling og design Undervisningens kvalitet: Studentene er over middels fornøyde med veiledning og oppfølging i studiet. Den generelle kvaliteten varierer noe. Tilgjengelighet for veiledning og tilbakemelding oppleves som svært god. Innhold og relevans: Oppleves forskjellig fra fag til fag og kan i noen grad skyldes ulik grunnkompetanse hos studentene. Generelt oppleves nivået ok. Det ble foreslått endringer i faget Kjemi og miljø. Noen studenter er kritisk til fagets omfang. Fagene Entreprenørskap og design og Teknologi og Innovasjon er revidert og har fått 7, 5 studiepoeng. dette gir mulighet til variasjon av arbeidsmengde /innsats for de studenter som ønsker å legge mer innsats i studentbedriftene. Det er et ønske at de matematiske fag skal integreres mer inn i ingeniørfagene. Fagenes progresjon og plassering: Oppleves som relevant og relativt grei. Økonomifagene kan bli mer matnyttig for ingeniørstudenten. Studentene opplever det positivt at relaterte fag kjøres parallelt. Engelsk faglitteratur oppleves ikke som problematisk Studenten ønsker at Marin Hydrodynamikk flyttes til høstsemesteret. Studentene ønsker også strammere oppfølging i hovedprosjektet Evaluerings- og vurderingsformer: Dagens ordninger virker greit. Bestått/ikke bestått bør byttes med karakterer. Det er ønskelig med mer muntlig evalueringsform Aktuelle forbedringer/kommentarer: Studentene er stort sett fornøyde. Tilbakemeldingene er viktig verktøy for kontinuerlig justering av fagbeskrivelser og planer. Som i 2009 er fagpersonalet er bekymret for enkelte av studentenes arbeidsinnsats. Den varierer i studentmassen, men er bekymringsfull med hensyn til gjennomstrømming og produksjon av studiepoeng. 24