re vi sjon av regnskapsestimater.

Utfordr inger k ny ttet til re vi sjon av regnskapsestimater Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor dan ut for min gen av den ne på vir ker re vi sors mulig - he ter til å til fø re på li te lig het til regn ska pet. Med ut gangs punkt i ISA 540 drøf ter ar tik ke len dis se pro blem stil lin ge ne. Artikkelen er forfattet av: P r o f e s s o r Aas mund Ei lif sen Pro gram di rek tør MRR Nor ges Handelshøyskole D o k t o r g r a d s s t i p e n d i a t Hil de Kin ser dal Nor ges Handelshøyskole Stats au to ri sert re vi sor Erik Mamelund Ernst & Young Med virk ning fra 1. ja nu ar 2010 er RS 540 Re vi sjon av regnskapsestimater og RS 545 Re vi sjon av må lin ger av og opp lys nin ger om vir ke lig ver di er stat tet av den nye stan dar den ISA 540 Re vi sjon av regnskapsestimater, her un der es ti ma ter på vir ke lig ver di og til hø ren de til leggs opp lys nin ger. Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet er ikke noe nytt for re vi sor. Bru ken av og kom pleksi te ten til es ti ma te ne i regn skaps rap por terin gen har imid ler tid økt, sær lig som føl ge av må lin ger på vir keli ge ver di er. Det te stil ler re vi sor over for nye ut ford rin ger. Nye ISA 540 er en vik tig, om fat ten de og kre ven de stand ard. Ved re vi sjon av regnskapsestimater er re vi sors mål å inn hen te til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis om hvor vidt regnskapsestimatene er ri me li ge («rea son able») og til hø ren de til leggsopp lys nin ger er til strek ke li ge («ad equate»). Opp byg gin gen av ISA 540 re flek te rer den ge ne rel le risikotilnærmingen i ISA-ene og ut dy per hvor dan den ne skal an ven des i for bin del se med re vi sjon av regnskapsestimater. Blant de ut fordrin ge ne stan dar den stil ler krav og vei le der om, er opp ar bei del se av for stå el se av kli en te nes hånd te ring av regnskapsestimater; iden ti fise ring og vur de ring av ri si ko er for ve sent lig feil in for ma sjon knyt tet til regnskapsestimater, in klu dert vur de ring av gra den av estimeringsusikkerhet og fast set tel se av hvor vidt det fore lig ger sær skil te ri si ko er; re vi sors hånd te ring av an slåt te ri si ko er for ve sent lig feilin for ma sjon i es ti ma ter, in klu dert vi de re sub stans hand lin ger for sær skil te ri si ko er; og vur de ring av ri me lig he ten av es ti ma ter og til strek ke lig he ten av til hø ren de til leggs opp lys nin ger. I til legg skal re vi sor gjen nom gå de skjønns mes si ge vur de rin ge ne og be slut nin ge ne som le del sen har fore tatt ved ut ar bei del sen av regnskapsestimater, for å av dek ke in di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen. ISA 540 stil ler også spe si fik ke krav til inn hen ting av skrift li ge ut ta lel ser og til do ku men ta sjon i for bin del se med re vi sjon av regnskapsestimater. Ut vik lin gen bort fra regn skap ba sert på en he tens fak tis ke trans - ak sjo ner til an tat te hy po te tis ke trans ak sjo ner mel lom mar keds - ak tø rer på må le tids punk tet ut ford rer den grunn leg gen de re vi sorfunk sjo nen: å til fø re på li te lig het til regn ska pet på en ef fek tiv måte (Mar tin et al. 2006, IAASB 2008, IAASB 2011a, Chris ten sen et al. 2011). Den ob ser van te le ser vil re gi stre re at den ne fun da menta le ut ford rin gen er et vik tig bak tep pe for ISA 540. Sent rale be gre per Usik ker het knyt tet til en he tens for ret nings ak ti vi te ter og krav til må ling i regn skaps rap por te rin gen gjør at man ge regn skaps pos ter ikke kan må les nøy ak tig, men må an slås. I ISA 540 de fi ne res et regnskapsestimat som et an slått pen ge be løp i man gel av en nøy aktig måte å måle på. Et es ti mat er så le des et tall som re pre sen te rer en usik ker stør rel se. Med le del sens punkt es ti mat for stås det be lø pet som er valgt av le del sen og som en ten er regn skaps ført el ler som det er gitt til leggs opp lys nin ger om som et regnskapsestimat. De fi ni sjo nen av regnskapsestimat inn be fat ter et be løp målt til virke lig ver di 1 når det fore lig ger estimeringsusikkerhet (regnskapsestimater på vir ke lig ver di), og and re be løp som kre ver es ti me ring. Fel les nev ne ren er at må lin gen er usik ker selv om år sa ke ne til usikker he ten kan være for skjel lige. I man ge til fel ler har usik ker he ten i må lin gen sin bak grunn i at trans ak sjo nen gjø res opp på et fremti dig tids punkt slik at det en de li ge re sul ta tet av trans ak sjo nen må for ut si es. For regnskapsestimater på vir ke lig ver di opp står usik kerhe ten ty pisk ved es ti me ring av mar keds pris for en ei en del el ler 1 ISA 540 nytter gjennomgående begrepet «fair value» og dette er oversatt med «virkelig verdi» slik som i IFRS-forskriften. Selv om det ikke legges skjul på at det forekommer ulike definisjoner av «fair value» i rammeverk for finansiell rapportering, er det tillagte innholdet til «fair value» i ISA 540 nok betydelig influert av IFRS, særlig IASB høringsutkast om «Fair Value Measurement» (2009) som bygger på SFAS 157 (2006). I den norske regnskapsloven er virkelig verdi forstått som et bredere begrep enn «fair value» i IFRS-forstand, for eksempel også som bruksverdien av en eiendel. NR. 4 > 2011 45

for plik tel se, ty pisk for di mar keds pri sen er ba sert på en an tatt hy po te tisk trans ak sjon mel lom mar keds ak tø rer. Estimeringsusikkerhet er eks po ne rin gen av et regnskapsestimat og til hø ren de til leggsopp lys nin ger for den ibo en de man ge len på nøy ak tig het ved må ling. Den ne usik ker - he ten gjør at ut fal let av et es ti mat ikke nød ven dig vis blir det le del sen fast sat te og det be lø pet re vi sor ak sep ter te som et ri melig es ti mat. Det te ut gjør ikke nød ven dig vis en feil i regn ska pet. De skjønns mes si ge vur de rin ge ne som le del sen må gjø re for å etab le re et es ti mat, er ba sert på in for masjo nen som var til gjen ge lig på tids punk tet for es ti me ring. Ut fal let av et regnskapsestimat er det fak tis ke pen ge be lø pet som ma te ria li se rer seg. For skjel len mel lom es ti ma tet og ut fal let av es ti ma tet kan skyl des es ti ma tets ibo en de usik ker het og/ el ler le del sens es ti me rings pro sess. Med mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen for stås man gel på nøy tra li tet hos le del sen ved ut ar bei del sen og pre sen ta sjo nen av in for ma sjon. Den mang lende ob jek ti vi teten kan være util sik tet el ler til sik tet. Alle es ti ma ter er upre si se og upre sis in for masjon er mer ut satt for mani pu la sjon. For re vi sor og and re er det et pro blem at le delsens es ti me rings pro sess kan være util sik tet util freds stil len de el ler den kan være til - sik tet feil ak tig. Re vi sor kan som en revisjonshandling vel ge selv å ut ar bei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall for å vur de re le del sens punktesti mat. Re vi sors punkt es ti mat er det be lø pet som re vi sor, ba sert på inn hen tet revisjonsbevis, bru ker for å vur de re le del sens punktes ti mat. Re vi sors in ter vall for es ti ma tet er det in ter val let som rom mer de be lø pe ne som re vi sor, ba sert på inn hen tet revisjonsbevis, bru ker for å vur de re le del sens punkt es ti mat. For stå el se av en he tens hånd te ring av regnskapsestimat og risikovurderingshandlinger For å ut ar bei de regn ska pet skaf fer le del sen seg først en for stå el se av kra vene om regnskapsestimater i det gjel den de ram me verket for fi nan si ell rap por te ring, der nest iden ti fi se res be ho vet for å regn skaps fø re el ler opp ly se om regnskapsestimater og til sist fore tas sel ve ut ar bei del sen av es ti mate ne og til hø ren de til leggs opp lys nin ger. Mamelund (2008 a, b, c) drøf ter øko nomis ke og regn skaps mes si ge ut ford rin ger ved es ti me ring av uli ke vir ke li ge ver di er for en rek ke ei en de ler og for plik tel ser. For å iden ti fi se re og vur de re ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon i regnskapsestimater tar re vi sor også ut gangs punkt i de re le van te rap por te rings kra ve ne og be nyt ter der etter risikovurderingshandlinger for å for stå hvor dan le del sen iden ti fi se rer og ut ar bei der es ti ma ter og til hø ren de til leggsopp lys nin ger. Når le del sen har regn skapsført et es ti mat, vur de rer re vi sor hvor vidt må lin gen av regnskapsestimatet er til strekke lig på li te lig til å opp fyl le kri te ri et for regn skaps fø ring i det gjel den de ram me - ver ket for fi nan si ell rap por te ring. Re vi sors for stå el se av hvor dan le del sen ut fø rer sel ve iden ti fi ka sjo nen av hvil ke trans ak sjo ner, hen del ser og for hold som med fø rer be hov for es ti ma ter, er vik tig for re vi sors vur de ring av full sten dig he ten av regnskapsestimatene, sær lig når det gjel der for plik tel ser. Ho ved ut ford rin gen for re visor er like vel nor malt knyt tet til es ti merings pro ses sen; me to de og even tuell mo dell som er brukt ved ut ar bei del sen av es ti ma tet, re le van te kon trol ler, le del sens bruk av eks pert, for ut set nin ger som lig ger til grunn for regnskapsestimatene, end ringer el ler be hov for end rin ger i me to de valg og le del sens vur de ring av virk ning av estimeringsusikkerhet. Dis se si de ne ved es time rings pro ses sen, samt da ta ene som inngår, skal re vi sor opp ar bei de seg en for ståel se av for å iden ti fi se re og vur de re ri sikoen for ve sent lig feil in for ma sjon i regnskapsestimater. I til legg skal re vi sor gjennom gå re sul ta tet av regnskapsestimater in klu dert i tid li ge re pe rio ders regn ska per og even tuell re vur de ring av regnskapsestimatene. Det te kra vet må sees i sam menheng med kra vet i ISA 240 om å fore ta en til ba ke sku en de gjen nom gang av le del sens skjønns mes si ge vur de rin ger og for ut setnin ger knyt tet til be ty de li ge regnskapsestimater i regn ska pet for fore gå en de år. Det pre si se res imid ler tid i ISA 540 at gjennom gan gen ikke har til hen sikt å rei se tvil om de skjønns mes si ge vur de rin ge ne foretatt i de tid li ge re pe ri ode ne som var ba sert på in for ma sjon som var til gjen ge lig på det tids punk tet. Stan dar den gir en om fat ten de vei led ning om rele vant kart leg ging av es ti me rings proses sen, in klu dert sær li ge hen syn knyt tet til mind re fore tak. Om fan get av den ne kartleg gin gen vil na tur lig nok va rie re av hen gig av type virk som het og trans ak sjo ner. For re vi sor be tyr svak he ter og mang ler ved le del sens es ti me rings pro sess at estimerisusikkerheten øker og at det stil les stør re krav til re vi sors hånd te ring av de an slåt te ri si ko ene. Iden ti fi se ring og vur de ring av ri si ko er, in klu dert vur de ring av gra den av estimeringsusikkerhet Re sul ta te ne fra risikovurderingshandlingene er ut gangs punk tet for re vi sors iden tifi se ring og vur de ring av ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon knyt tet til regnskapsestimater. Ty pen og på li te lig he ten av in for ma sjon som er til gjen ge lig for le delsen ved ut ar bei del sen av et regnskapsestimat, va rie rer sterkt, noe som på vir ker graden av estimeringsusikkerhet knyt tet til regnskapsestimater. Gra den av estimeringsusikkerhet på vir ker igjen ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon i regnskapsestimater, in klu dert de res eks po ne ring for util sik tet el ler til sik tet mang lende ob jek tivi tet hos le del sen. Re vi sor skal der for vurde re gra den av estimeringsusikkerhet knyttet til regnskapsestimat. Re vi sor skal også etter eget skjønn vur de re hvor vidt noen av de regnskapsestimatene som er blitt iden tifi sert med høy estimeringsusikkerhet, med fø rer sær skil te ri si ko er. Re vi sors hånd te ring av an slåt te ri si ko er Slik som fast satt i ISA 330, kre ver ISA 540 at re vi sor ut for mer og gjen nom fø rer re visjons hand lin ger for regnskapsestimater som hånd te rer de an slåt te ri si ko ene for ve sent lig feil in for ma sjon på regn skaps- og på stands nivå. Nes ten halv par ten av de 128 veiledningspunktene i ISA 540 om hand ler spe si fik ke hand lin ger på på stands nivå for å hånd te re an slåt te ri si ko er. Re vi sor star ter ut ved å fast slå om kra vene i det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rap por te ring er fulgt av le del sen og om me to de ne for ut ar bei del se av regnskapsestimatene er hen sikts mes si ge og er kon sistent an vendt. Re vi sor vur de rer også hensikts mes sig he ten av even tuelle end rin ger i regnskapsestimater el ler i me to den fra fore gå en de peri ode. En end ring av es ti matet el ler av me to de for fast set tel se av es tima tet som ikke har sitt opp hav i end re de for hold el ler ny in for ma sjon, er å be trak te som en vil kår lig end ring. Re vi sor må bru ke pro fe sjo nelt skjønn og sin pro fe sjonel le skep sis i vur de rin gen av hva som er en vil kår lig og hva som er en god be grunnel se for end ring av et regnskapsestimat el ler end ring av me to de. Vi de re kre ver ISA 540 at re vi sor gjen nomfø rer spe si fi ser te re vi sjons hand lin ger, ale ne el ler i kom bi na sjon, som re spons på ri si ko er for ve sent lig feil in for ma sjon. Hand lingsval ge ne gjø res ut fra de ibo en de egen skape ne ved regnskapsestimatet, for ek sem pel 46 NR. 4 > 2011

hvor vidt be ho vet for es ti ma ter opp står ut fra ru ti ne mes si ge el ler ikke-ru ti ne mes si ge trans ak sjo ner; den an slåt te ri si koen for ve sent lig feil in for ma sjon og hvor vidt hand lin ge ne ef fek tivt for ven tes å gi re vi sor til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis. De spe si fi ser te revisjonshandlingene i stan dar den om fat ter (1) revisjonsbevis knyt tet til hen del ser etter ba lan se da gen, (2) test av le del sens ut ar bei del se av es timat, (3) test av kon trol ler i es ti me ringspro ses sen og (4) re vi sors ut ar bei del se av eget es ti mat el ler in ter vall. Revisjonsbevis knyt tet til hen del ser etter ba lan se da gen Hen del ser som fin ner sted etter ba lan se dagen og frem til av gi vel se av re vi sjons be retnin gen, kan gi revisjonsbevis for regnskapsestimatet. En kelte gan ger gir en gjen nomgang av hen del ser etter ba lan se da gen tilstrek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis for et regnskapsestimat. Test av le del sens ut ar bei del se av es ti mat Et an net hand lings al ter na tiv er å tes te hvor dan le del sen har ut ar bei det regnskapsestimatet og da ta ene som regnskapsestimatet er ba sert på. Tes tin gen in klu de rer vurde ring av om må le me to den som er brukt, er hen sikts mes sig etter om sten dig he te ne og om for ut set nin ge ne som er an vendt av le del sen, er ri me li ge i lys av det for må let med må lin gen som det gjel den de ram mever ket for fi nan si ell rap por te ring fast set ter. Test ing av mo del ler, som sær lig bru kes ved ut ar bei del se av regnskapsestimater til virke lig ver di, og vur de ring av ri me lig he ten av for ut set nin ge ne kan stil le re vi sor på en al vor lig prø ve. Spe sielt gjel der det te for ståel sen av hvil ke fø rin ger som lig ger i ramme ver ket for fi nan si ell rap por te ring og pro blem stil lin ger knyt tet til verd set tel se. Det gjel den de ram me ver ket for rap por tering vil ikke all tid spe si fi se re hvor dan må ling av usik re stør rel ser skal skje. I sli ke til fel ler er re vi sor hen vist til de ge ne rel le ret nings lin jer for es ti me ring i ram me ver ket og sitt pro fe sjo nel le skjønn for å vur de re den kon kre te es ti me rin gen som er gjort. Etter regn skaps lo ven skal stør rel ser som er usik re, es ti me res og bes te es ti mat skal be nyt tes. For ar bei de ne til regn skaps lo ven dis ku te rer for stå el sen av bes te es ti mat, men det er ikke all tid klart hva det konkre te inn hol det skal være. IFRS har in gen ens ar tet be greps bruk knyt tet til es ti ma ter. Be gre per som «es ti mat», «bes te es ti mat», «et re pre sen ta tivt på li te lig es ti mat» og «det best til gjen ge li ge es ti ma tet» bru kes uten at det er gitt ge ne rel le ret nings lin jer for forstå el sen av be gre pe ne. ISA 540 bru ker be gre pet mo dell om en spe si fikk må le me to de. Mo del ler om ta les i stan dar den sær lig i for bin del se med regnskapsestimater på vir ke lig ver di når måleattributtet vir ke lig ver di for stås som en mar keds ba sert (ut gangs)-pris på målingstidspunktet («fair value» i IFRS-for stand). Når le del sen bru ker en mo dell til å ut arbei de et regnskapsestimat, re fe re rer be grepet inn da ta («in put») nor malt både til mo dell for ut set nin ge ne le del sen har be nyttet og de un der lig gen de da ta ene som er brukt. Es ti me rin gen om fat ter «ob ser verba re inn da ta» så vel som «ikke-ob ser verba re» inn da ta. «Ob ser ver ba re inn da ta» gjen spei ler det mar keds ak tø re ne vil le ha brukt ved pris fast set tel se av en ei en del el ler for plik tel se ut ar bei det på bak grunn av mar keds da ta inn hen tet fra kil der som er uav hen gi ge av rapporteringsenheten. «Ikke-ob ser ver ba re inn da ta» gjen spei ler en he tens egne skjønns mes si ge vur de rin ger om hvil ke for ut set nin ger mar keds ak tø rer vil le ha brukt ved pris fast set tel se av en ei en del el ler for plik tel se ut ar bei det på bak grunn av den bes te in for ma sjo nen som er til gjen ge lig un der om sten dig he te ne. «Fair value»-må lin ger av man ge ei en de ler og for plik tel ser vil ofte kre ve bruk av mo del ler (for ek sem pel nåverditeknikker) ba sert på «ikke-ob ser ver ba re inn da ta». I til legg til valg av mo dell, inne bæ rer så ledes sli ke «fair value»-må lin ger an ta gel ser av un der lig gen de for ut set nin ger og data som hy po te tis ke mar keds ak tø rer vil le ha brukt. Re vi sjon av «fair value»-es ti mat ba sert på «ikke-ob ser ver ba re inn da ta» kan der for være svært ut ford ren de. Midt-Norges største Vismaforhandler til byråbransjen ConsIT tilbyr Visma s programvareløsninger til det norske SMB-markedet, og vi har hovedtyngden av vår kundemasse innen nettopp byråbransjen. Vi har mer enn 25 års erfaring innen IT, administrasjon og økonomi, med solid kompetanse fra tidligere stillinger i forskjellige regnskapsbyrå. Hos oss får du riktig løsning, opplæring og brukerstøtte. Vi har gode referansekunder over hele landet du kan ta en prat med. ConsIT AS Test av kon trol ler i es ti me rings pro ses sen Sam men med hen sikts mes si ge sub stanshand lin ger kan det også være ak tuelt for re vi sor å tes te kon trol ler som er re le van te for hvor dan le del sen har ut ar bei det regnskapsestimater. Test av kon trol ler kan være en hen sikts mes sig hand ling når le del sens es ti me rings pro sess er godt ut for met, im ple men tert og ved li ke holdt, for ek sempel når det fin nes kon trol ler for gjen nomgå el sen og god kjen nin gen av regnskapsestimater på eg ne de le del ses ni vå er el ler når regnskapsestimatet har sitt opp hav i regnskaps sy ste mets ru ti ne mes si ge be hand ling av data. ISA 330 fast set ter kra vene til re visors test ing av kon trol le nes ef fek ti vi tet, in klu dert kon trol ler som er re le van te for hvor dan le del sen har ut ar bei det regnskapsestimater. Re vi sors ut ar bei del se av eget es ti mat el ler in ter vall Som et fjer de al ter na tiv kan re vi sor ut arbei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall for å vur de re le del sens punkt es ti mat. Ut ar beidel se av eget es ti mat el ler et in ter vall kan være sær lig rele vant å gjø re for re vi sor i de til fel le ne es ti ma tet ikke er ut vik let som ledd i en mer ru ti ne mes sig pro sess, når re vi sor på grunn lag av er fa ring med tid lige re lig nen de es ti ma ter har grunn til å be tvi le le del sens es ti me rings pro sess el ler når le del sen el lers ikke har gode pro ses ser for etab le ring av es ti ma tet. Re vi sors mu lig het for å ut ar bei de et punkt es ti mat, i mot set ning til et in ter vall, av hen ger av fle re fak to rer, in klu dert den bruk te mo del len, ar ten og om fan get av til gjen ge li ge data og estimeringsusikkerheten som er knyt tet til regnskapsestimatet. Der som re vi sor kon klu de rer med at det er hen sikts mes sig å bru ke et in ter vall, skal re vi sor inn snev re in ter val let, ba sert på til gjen ge li ge revisjonsbevis, inn til alle ut fall in nen for in ter val let an ses å være ri me li ge. Re vi sors in ter vall skal om fat te alle «ri meli ge ut fall» sna re re enn alle mu li ge ut fall. Inn snev ring av in ter val let til et om rå de der alle re sul ta ter in nen for in ter val let an ses som ri me li ge, kan opp nås ved å eli mi ne re Kjøpmannsgata 12 7500 Stjørdal Tlf 932 10 533 consit.no salg@consit.no Avd. kontor Oslo Pilestredet 15 0164 Oslo NR. 4 > 2011 47

Re vi sor kan ut ar bei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall på fle re for skjel lige må ter (jf. ISA 540 A91) Bru ke en mo dell, for ek sem pel en som er kom mer sielt til gjen ge lig for bruk i en be stemt sek tor el ler bran sje, el ler en fore taks ut vik let mo dell el ler en mo dell ut vik let av re vi sor. Vi de re ut vik le le del sens vur de ring av al ter na ti ve for ut set nin ger el ler re sul ta ter, for ek sem pel ved å in tro du se re et an net sett av for ut set nin ger. An set te el ler en ga sje re en per son med spe sial kom pe tan se for å ut vik le el ler kjø re mo del len, el ler for å gi re le van te for ut set nin ger. Re fe re re til and re sam men lign ba re for hold, trans ak sjo ner el ler hen del ser, el ler, der det er rele vant, mar ke der for sam men lign ba re ei en de ler el ler for plik tel ser. fra in ter val let de re sul ta te ne i hver ende av in ter val let som det etter re vi sors opp fatning er usann syn lig at vil fore kom me; og fort set te å inn snev re in ter val let ut fra tilgjen ge li ge revisjonsbevis inn til re vi sor kon klu de rer med at alle re sul ta te ne i in terval let an ses som ri me li ge. Van lig vis er et in ter vall som er blitt innsnev ret til å være likt el ler mind re enn arbeidsvesentligheten, ade kvat for for måle ne med å eva luere ri me lig he ten av le delsens punkt es ti mat. I en kelte til fel ler vil det imid ler tid ikke være mu lig å inn snev re in ter val let til un der et slikt be løp. Selv om det te ikke nød ven dig vis ute luk ker regnskaps fø rin gen av regnskapsestimatet, kan det imid ler tid in di ke re at estimeringsusikkerheten er slik at det fore lig ger en sær skilt ri si ko. Vel ger re vi sor å ut ar bei de et punkt es ti mat el ler et in ter vall, og hans for ut set nin ger el ler me to de av vi ker fra de le del sen an vender, må re vi sor dan ne seg en for stå el se av le del sens for ut set nin ger og me to de. Den ne for stå el sen må være til strek ke lig til å fast slå at re vi sors punkt es ti mat el ler in ter vall tar hen syn til re le van te va ri ab ler og slik at re vi sor er i stand til å ana ly se re even tuelle av vik av be tyd ning mel lom re vi sors es timat og le del sens. Den ne ana ly sen kan også av dek ke at regnskapsestimatet er spe sielt føl somt over for vis se for ut set nin ger og der for kan skje re pre sen te rer et regnskapsestimat med sær skilt ri si ko. Vi de re sub stans hand lin ger for å hånd te re sær skil te ri si ko er Der som re vi sor etter eget skjønn fast slår at usik ker he ten i es ti ma tet med fø rer en særskilt ri si ko, skal re vi sor, i til legg til and re sub stans hand lin ger som er gjen nom ført for å opp fyl le kra vene i ISA 330, eva luere (jf. ISA 540 punkt 17): a. Hvor dan le del sen har vur dert al ter na- ti ve for ut set nin ger el ler ut fall, og hvorfor den har av vist dem, el ler hvor dan le del sen el lers har hånd tert estimeringsusikkerhet ved ut ar bei del sen av regnskapsestimatet. b. Hvor vidt de vik ti ge for ut set nin ge ne som er brukt av le del sen, er ri me li ge. c. Le del sens hen sikt og evne til å gjen- nom fø re spe si fik ke hand lin ger, når det er rele vant for ri me lig he ten av de vikti ge for ut set nin ge ne som er lagt til grunn av le del sen, el ler for en til bør lig an ven del se av det gjel den de ram me verket for fi nan si ell rap por te ring. Det kan være nød ven dig for re vi sor å ut arbei de et in ter vall for å vur de re ri me lig heten av regnskapsestimatet, der som le del sen etter re vi sors skjønn ikke i til strek ke lig grad har hånd tert virk nin ge ne av estimeringsusikkerhet på de regnskapsestimatene som med fø rer sær skil te ri si ko er. ISA 540 pre si se rer at for regnskapsestimater som med fø rer sær skil te ri si ko er, skal re vi sor inn hen te til strek ke lig og hen siktsmes sig revisjonsbevis for om le del sens be slut ning om regnskapsestimatene skal inn reg nes i regn ska pet el ler ikke, og om det valg te grunn la get for må ling av regnskapsestimatene er i sam svar med kra vene i det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rap por te ring. Ri me lig he ten av regnskapsestimatene og feil in for ma sjon Ba sert på inn hen te de revisjonsbevis vur derer re vi sor hvor vidt regnskapsestimatene en ten er ri me li ge in nen for ram men av det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rappor te ring, el ler inne hol der feil in for ma sjon. Re vi sor kan kon klu de re med at inn hente de be vis un der byg ger et punkt es ti mat som av vi ker fra le del sens punkt es ti mat. I det te til fel let ut gjør for skjel len mel lom re vi sors es ti mat og le del sens es ti mat feil infor ma sjon. Når re vi sor har kon klu dert med at bru ken av re vi sors in ter vall gir til strek ke lig og hen sikts mes sig revisjonsbevis, vil et punkt es ti mat fra le del sen som lig ger uten for re vi sors in ter vall ikke være un der byg get av revisjonsbevis. I sli ke til feller er feil in for ma sjo nen ikke mind re enn for skjel len mel lom le del sens punkt es ti mat og den nær mes te stør rel sen i re vi sors in tervall. (For et ek sem pel se Ei lif sen et al., 2010, side 104.) I en kelte til fel ler vil le del sen ha be reg net et på li te lig hets in ter vall. 2 Det er na tur lig vis en for ut set ning at le del sens valg te punkt es timat i regn ska pet lig ger in nen for det te på li te lig hets in ter val let. Det be hø ver imidler tid ikke å være et sam men fall mel lom le del sen og re vi sors in ter vall. Spørs må let om le del sens på li te lig hets in ter vall og re visors in ter vall rei ser man ge ut ford ren de spørs mål. Til leggs opp lys nin ger knyt tet til regnskapsestimater I regn skaps rap por te rin gen er bru ken av punkt es ti mat for en usik ker stør rel se ofte for søkt kom pen sert med til leggs opp lys ninger om es ti ma tet. Det er ikke all tid klart når usik re stør rel ser skal ha til hø ren de til leggs opp lys nin ger og hva som er til strekke li ge til leggs opp lys nin ger. Det har også vært reist spørs mål om re vi sors mulig he ter for å re vi de re alle ty per til leggs opp lys ninger (IAASB 2011a). Re vi sjon av «til hø ren de til leggs opp lys ninger» til regnskapsestimatet har en sent ral plass i ISA 540. Den til hø ren de til leggsopp lys nin gen skal være til strek ke lig («ad equate») og for regnskapsestimater som med fø rer sær skil te ri si ko er, skal re visor også vur de re om til leggs opp lys nin ge ne om estimeringsusikkerheten er ade kvate. For sær skil te ri si ko er inne bæ rer det te at selv når opp lys nin ge ne er i sam svar med det gjel den de ram me ver ket for fi nan si ell rap por te ring, kan re vi sor kon klu de re med at opp lys nin ge ne om estimeringsusikkerhet er util strek ke li ge i lys av de ak tuelle om sten dig he te ne el ler fak ta opp lys nin ge ne. 3 2 Mamelund (2008 a, b, c) drøfter grundig estimeringsusikkerhet og etablerer begrepet pålitelighetsintervall forstått som et intervall med ulike størrelser på estimatene og hvor ingen av estimatene på en overbevisende måte kan hevdes å være klart bedre enn et annet. 3 For rammeverk utformet for å gi et rettvisende bilde skal revisor generelt ta stilling til om det kan være nødvendig at ledelsen gir tilleggsopplysninger ut over de som spesifikt kreves av rammeverket for at regnskapet skal gi et rettvisende bilde. 48 NR. 4 > 2011

Å ta stil ling til hva som er til strek ke li ge til leggs opp lys nin ger om es ti ma tet er ofte kom pli sert, sær lig for di va ri ab ler som inn går i be reg nin gen av es ti ma tet, er usik re og ofte fler di men sjo na le av na tur. For ek sem pel kan an slag på frem ti di ge kon tant strøm mer om fat te an ta gel ser om hvil ke hen del ser som vil skje i frem ti den, hvil ke for hold som vil råde, hvil ken pen ge mes sig ef fekt an tat te hen del ser og for hold vil få og om tids punkt for når kon tant ef fekten av hen del se ne vil ma te ria li se re seg. Til sva rende kan av kastnings kra vet om fat te an ta kel ser om re al ren te ut vik ling, om in flasjon og ut vik ling av spe si fikk ri si ko i frem ti den. Som føl ge av det te kan estimeringsusikkerheten være stor og van ske lig å opp ly se ade kvat om. Det kan der for være ut ford ren de for re vi sor å fastset te hva som er til strek ke li ge til leggs opp lys nin ger om es ti ma ter og estimeringsusikkerhet. In di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen In di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen (jf. ISA 540 A125) End rin ger i et regnskapsestimat, el ler me to den for å ut arbei de det, der le del sen har fore tatt en sub jek tiv vur de ring av at det har vært en end ring i om sten dig he te ne. Bruk av en en hets egne for ut set nin ger for regnskapsestimater på vir ke lig ver di når de ikke er i sam svar med ob ser ver ba re for ut set nin ger i mar ke det. Ut vel gel se el ler opp byg ning av vik ti ge for ut set nin ger som gir et punkt es ti mat som er for del ak tig for le del sens målset tin ger. Ut vel gel se av et punkt es ti mat som kan in di ke re et mønster av op ti mis me el ler pes si mis me. Ure de lig regn skaps fø ring kan være et re sul tat av til sik te de urik ti ge regnskapsestimater. ISA 240 kre ver at re vi sor gjen nom går regnskapsestimater for mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen («man agement bias») ved ut ar bei del sen og pre sen ta sjon av regnskapsestimater og vur de rer ri si koen for ve sent lig feil in for ma sjon som skyl des mis lig he ter. Det te inne bæ rer at re vi sor vur de rer kon se kven se ne av mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen for regnskapsestimatene un der ett, selv om regnskapsestimatene hver for seg er ri me li ge. I ISA 540 pre si se res det at re vi sor skal gjen nom gå de skjønns messi ge vur de rin ge ne og be slut nin ge ne som le del sen har fore tatt ved ut ar bei del sen av regnskapsestimater, for å av dek ke in di ka sjo ner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen. Selv om det ikke på vir ker re vi sors kon klu sjo ner om ri me lig he ten av in di vi duelle regnskapsestimater, kan sli ke in di ka sjo ner på vir ke re vi sors kon klusjon om ri si ko vur de rin ger og til hø ren de hand lin ger fort satt er hen sikts mes si ge og re vi sors vur de ring av hvor vidt regn ska pet to talt sett ikke inne hol der ve sent lig feil in for ma sjon (jf. ISA 700). Skrift li ge ut ta lel ser Re vi sor skal inn hen te skrift li ge ut ta lel ser fra le del sen og, der det er rele vant, fra dem som har over ord net an svar for sty ring og kontroll, om de me ner at vik ti ge for ut set nin ger som er brukt ved ut ar bei del sen av regnskapsestimater, er ri me li ge. Sjekk firma på Proff Forvalt før du inngår avtaler Med Proff Forvalt får du: Totaloversikt over alle norske bedrifter Kredittsjekk Roller og relasjoner i næringslivet Segmenteringsverktøy med eksport til Excel E-postvarsling ved endringer Gå til www.forvalt.no for en gratis og uforpliktende test av Proff Forvalt Få tilgang til utvidet firmaog regnskapsinformasjonom for hele næringslivet i 7 dager. NR. 4 > 2011 49

Do ku men ta sjon Re vi sor skal spe sielt do ku men te re grunn laget for sine kon klu sjo ner om ri me lig he ten av regnskapsestimater, med til hø ren de til leggs opp lys nin ger, når det te med fø rer sær skil te ri si ko er; og even tuelle in di ka sjoner på mu lig mang lende ob jek ti vi tet hos le del sen. Av slut ning Den ne ar tik ke len gir en sy ste ma tisk oversikt over inn hol det og kra vene i ISA 540. Re vi sjon av es ti ma ter i regn ska pet be rø rer grunn leg gen de pro blem stil lin ger knyt tet til regn skaps rap por te rin gen og hvor dan ut for min gen av den ne på vir ker re vi sors mulig he ter til å til fø re regn ska pet på li te lighet. Det te har åp net for en de batt om hva re vi sjons be ret nin gen bør kom mu ni se re når det fore lig ger stor usik ker he ten i må lin gen, her un der for regnskapsestimat, og om re vi sor kan gi ut rykk for ulik grad av sikker het for uli ke ele men ter i regn ska pet (Eu ro pean Com mis sion 2010, Chris tensen et al. 2011, IAASB 2011b). De over ord ne de kva li tets må le ne for regnskap er at regn skaps in for ma sjo nen skal være på li te lig og rele vant. 4 Det er imid lertid ikke på det kon sep tu el le plan klar gjort hva be gre pet «på li te lig het» skal bety når den tall mes si ge in for ma sjo nen som gis er ba sert på for vent nin ger om frem ti den, og usik ker het i tall stør rel ser skal kom mu ni seres gjen nom til leggs opp lys nin ger. Når nye måleattributter som «fair value» tas i bruk, uten at de over ord ne de kva li tets må le ne for regn skap har av klart kon se kven se ne av usik ker het for regn skaps fø ring, må ling og til leggs opp lys nin ger, får regn skaps pro dusen ter og re vi sor en ut ford ring. Gitt den fun da men talt end re de og i man ge hen se en der uav klar te situa sjo nen i regnskaps rap por te rin gen når det gjel der for ståel sen av be gre pet «fair value» og dets an ven del ser, er ISA 540 på man ge må ter et im po ne ren de styk ke ar beid. Stan dar den vil være et vik tig hjel pe mid del for re vi sor i den svært ut ford ren de opp ga ven å re vi de re regnskapsestimater. Re fe ran ser Chris ten sen, B, S. Glo ver og D. A. Wood. 2011. The Inconvenient Truth about auditing Fair Va lues Mea su res. Pre sen tert på Ame ri can Accounting 4 I det nye globale rammeverket i regnskap til FASB/IASB (2010) er «reliable» (pålitelig) erstattet med uttrykket «faithful representation». Det synes vanskelig å unngå og bruke «reliable» eller et begrep med tilsvarende meningsinnhold ved diskusjon av måling i regnskap. IAASB (2011) og ISA 540 bruker da også begrepet «reliable» i forbindelse med måling. As so cia ti on (AAA) Auditing Section Midyear Meet ing, January 13 15, 2011. Al bu quer que, USA. Den nor ske Re vi sor for en ing. 2011. ISA 240 Re vi sors opp ga ver med og plik ter til å vur de re mis lig he ter ved re vi sjon av regn ska per.. 2011. ISA 315 Iden ti fi se ring og vur de ring av ri si koene for ve sent lig feil in for ma sjon gjen nom for stå el se av en he ten og dens om gi vel ser.. 2011. ISA 330 Re vi sors hånd te ring av an slåt te ri siko er.. 2010. ISA 540 Re vi sjon av regnskapsestimater, her under es ti ma ter på vir ke lig ver di og til hø ren de til leggsopp lys nin ger.. 2010. ISA 700 Kon klu sjon og rap por te ring om regnska per. Ei lif sen, Aa., W. F. Mes si er Jr., S. M. Glo ver og D. F. Prawitt. 2010. Auditing & Assurance Services Se cond In ter na tio nal Edi tion. McGraw-Hill, London. Eu ro pean Com mis sion. 2010. Green Pa per. Audit Po li cy: Les sons from the Crisis. http://eur-lex. europa.eu/lexuriserv/lexuriserv. do?uri=com:2010:0561:fin:en:pdf Financial Accounting Stan dards Board (FASB). 2006. Fair Value Measurement. State ment of Financial Accounting Stand ard No. 157. Financial Accounting Stan dards Board (FASB)/ In ter na tio nal Accounting Stan dards Board (IASB). 2010. The Objective of Ge ne ral Purpose Financial Re port ing and Qualitative Char ac ter is tics of Useful Financial In for ma tion. Conceptual Framework for Financial Re port ing. In ter na tio nal Accounting Stan dards Board (IASB). In ter na tio nal Accounting Stan dards Board (IASB). 2009. Exposure Draft. Fair Value Measurement. In ter na tio nal Auditing and Assurance Board (IAASB). 2008. Staff Audit Prac ti ce Alert. Challen ges in Auditing Fair Value Accounting Estimates in the Current Mar ket En vi ron ment. web.ifac.org/ download/staff_audit_practice_alert.pdf. 2011a. Discussion Pa per. The Evolv ing Na tu re of Financial Re port ing: Disclosure and Its Audit Im plica tions. www.ifac.org/guidance/exd-details. php?edid=0154. 2011b. Draft Consultation Pa per. Enhancing Auditor Re port ing and Evolv ing the Stand ard Auditor s Re port. Mamelund, Erik. 2008a. Del I Vir ke lig ver di og and re usik re regnskapsestimater i IFRS: Pro fe sjo nell skjønns ut øv el se. Re vi sjon og Regn skap 4.. 2008b. Del II Vir ke lig ver di og and re usik re regnskapsestimater i IFRS: Pro fe sjo nell skjønns ut øv el se. Re vi sjon og Regn skap 5.. 2008c. Del III Vir ke lig ver di og and re usik re regnskapsestimater i IFRS: Pro fe sjo nell skjønns ut øv el se. Re vi sjon og Regn skap 6. Mar tin, R. D., J. S. Rich og T. J. Wilks. 2006. Auditing Fair Value Measurements: A Syn the sis of Rele vant Re search. Accounting Horizons Vol. 20, No. 3, Sep tem ber. Medlemsfordeler i Revisorforeningen Spørretjeneste på revisorforeningen.no innen fagområdene skatt, avgift, revisjon og regnskap (gjelder ikke studentmedlemmer). Elektronisk nyhetsbrevtjeneste på revisorforeningen.no. Nettutgaven av fagtidsskriftet Revisjon og Regnskap med åtte utgivelser pr. år. Aktuelle kurs over hele landet med gode medlemsrabatter. Rabatter på alle våre fagbøker. Rabatterte bedrifts- og privatforsikringer: bil-, reise-, innbo-, personal- og pensjonsforsikringer, ansvars forsikring m.m. Alle forsikrings avtalene finner du i «Verktøy kassen» på revisorforeningen.no. Rabatterte banktjenester: innskudd, plassering, lån og betalingskort se «Verktøykassen» på revisorforeningen.no. Nyttige råd og tips om bl.a. etablering og drift av revisjonsselskap, personal, HR, HMS, profilering av egen virksomhet m.m. Du finner informasjonen i «Verktøykassen» på revisorforeningen.no Medlemskap i en organisasjon som: arbeider for å sikre best mulige rammevilkår for revisor og for profesjonen. arbeider for å heve revisoryrkets omdømme og fagets status. arbeider for å få mest mulig hensiktsmessige og effektive rammevilkår for næringslivet. Pr. april har Revisorforeningen 5040 medlemmer fordelt på ordinære medlemmer (3789), praksismedlemmer (168) og studentmedlemmer (1083). 50 NR. 4 > 2011