Agder 2030 - Hvordan skal befolkningen få psykisk helsehjelp? Eirik Abildsnes Kristiansand kommune
Slik har det vært
Slik kan det bli 2030
Befolkningssammensetning Kristiansand
Aldersbæreevne 6 5 4 3 2 Antall yrkesaktive pr pensjonist Aldersbæreevne 1 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040
Familieomsorg 14 12 10 8 6 4 Antall personer i aldersgruppen 50 66 år per person i aldersgruppen 85 år og over (Familieomsorgskoeffisienten) 1990 2040 Familieomsorgskoeffisienten 2 0 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030 2035 2040
Multimorbiditet Kilde: Barnett og medarbeidere, Lancet 2012
Fysisk + psykisk Kilde: Barnett og medarbeidere, Lancet 2012
Antall demente anslag Kristiansand 2 400 2 200 2 000 1 800 1 600 1 400 1 200 1 000 800 90 år + 85-89 år 80-84 år 75-79 år 70-74 år 600 400 200 0
Perspektivmeldingen Nettooverføringer fra offentlig forvaltning etter alder i 2010 i 1.000 kr. Norge
Det store regnestykket God mestring God oppvekst Flest mulig i arbeid
C.2 Selvskading: (Andel «Ja»)
Selvskading - sammenlikninger Stavanger: Nova Rapport 2/2014 Norge: Nova 2013a
Ungdomshelse og utdanning Helse følger utdanningsnivå Jenter internaliserte psykiske helseproblemer (angst, depresjon, spiseforstyrrelser, ADD) Gutter eksternaliserte (ADHD, atferdsavvik) Psykisk uhelse forklarer 42,2% av frafall vgs Foreldres psykiske helse ACE (adverse childhood experiences) Lese- og skrivevansker Bergsli, HiOA 2013
Rusmiddelbruk i Norge Brukerplan-statistikk 2013 Brukerplan Kartlegger rusmisbruk 132 kommuner 11400 personer 70 % menn Snittalder 41 år Alvorlig ROP 20 % LAR 21 % 7 % omsorg for barn By = land Kristiansand 362 brukere, 294 ROP
Psyk. spesialisthelsetjeneste 2014 1 300 ansatte DPS med sektoransvar, 8 lokalisasjoner PST, ABUP, ARA og PSA har et tverrgående ansvar for både Vest- og Aust-Agder Avtalespesialister 6,5 stillinger psykologer Aust-Agder 6 psykiatere (? Stillinger) Aust-Agder 5,85 stillinger psykologer Vest-Agder 4 stillinger psykiater Vest-Agder Helprivate psykiske helsetjenester, «Raskere tilbake»
Helprivat psykolog Selvfinansiert behandling Jeg har ikke driftstilskudd eller fullverdig trygderefusjonsavtale. Dette innebærer at behandlingen ikke dekkes av det offentlige. Til gjengjeld har jeg kort ventetid og du trenger ikke henvisning fra lege. For privatpersoner gjelder følgende priser fra 01.09.14: Enkeltperson (45 min): kr. 975,- Enkeltperson dobbeltime (90 min): kr. 1950,- Hastetime (45 min): kr. 1350,- Hastetime (90 min): kr. 2500,- Par/familie (45 min): kr. 1350,- Par/familie dobbeltime (75 min): kr. 1900,- Annet arbeid (telefoner, uttalelser etc.), pr. påbegynte 15 min: kr. 245,-
Psykisk helse og rus - spesialisthelsetjenester i Agder 30-35 % flere akuttinnleggelser enn landet Mer bruk av tvang enn landet Flere ikke-planlagte reinnleggelser Rusbehandling 40 % høyere tjenesteforbruk enn landet Psykisk helse høyere tjenesteforbruk SSHF Utviklingsplan 2030 jan. 2015
Mankolisten- SSHF De dårligst fungerende Allmennpsykiatri Tidlig diagnostikk av de sykeste Liason- og psykosomatisk psykiatri Samfunnsvern og rettspsykiatri Alderspsykiatri Rusbehandling voksne Døgnplasser ungdom med ROP-lidelser Rekruttering spesialister Utviklingsplan 2030
Mankoliste fastlegeperspektiv Tilbud til store grupper med «lette til moderate» psykiske lidelser Gode løsninger for grupper med langvarige, omfattende behov Mestringstilbud til store grupper
Signaler Pasientens helsetjeneste brukermedvirkning Kvalitetsreform Primærhelsemeldingen Folkehelsemelding Helse- og sykehusplan Kommunereform Prioritering
Prioritering Flest mulig gode leveår for alle, rettferdig fordelt Helsegevinstkriteriet Ressurskriteriet Helsetapskriteriet (Qualy) Høyere egenandel for lavt prioriterte lidelser Mer helprivat/forsikringsfinansiert psykisk helsetjeneste?
Utviklingsplan 2030 rus og psykisk helse Mer poliklinikk og ambulering (+ 65 %) Færre døgnopphold (- 39 %) Omsorg, bolig og rehabilitering i kommunene LAR til kommunene DPS-oppgaver til kommunene Utredning og avansert behandling i sykehus Veiledning og ambulant virksomhet
Ambulering og poliklinikk noen utfordringer Hvem har vakt 24/7? ATA-tid reduseres Frammøtekompetanse Aksjonsradius Slitasje på personell Flere eldre pasienter
KS Kommunene kan ta et betydelig større ansvar for rus- og psykisk helsearbeid, bl.a. fra DPS og BUP innen psykisk helsehjelp til barn, unge og voksne, støtte til pårørende, døgnopphold, ambulante tjenester, tverrfaglige team og deler av akutthjelpen. Det bør gjennomføres forsøk med dette og med kommunalt bestilleransvar for nødvendig bistand fra spesialisthelsetjenesten for pasienter med alvorlige lidelser kombinert med stor fare for seg selv eller andre. KS Hovedstyre desember 2014
Spesialisert psykisk helsevern bør ikke overføres til kommunene Modell der kommunene overtar ressurser og finansieringsansvar RHF utfører Tilsvarende for rusbehandling Ekspertutvalget
Læring og mestring klare mer selv KID/KIB-kurs Kurs pasient Pårørendeopplæring E-læring E-helse M-helse Helsefilm Helsenorge.no Appotek
E-helse og M-helse Selvhjelpsportaler Mobilapplikasjoner Synkron videokommunikasjon Avatar-løsninger
Aktuelle prosjekter emeistring Helse Bergen (panikklidelse og sosial angst) Tvangslidelse - SSHF Mastermind NST, MoodGYM (depresjon) Trøst og støtte døgnet rundt NST (selvhjelp) PsyConnect UiO, assistert selvhjelp Checkware NTNU, selvrapportering Mestring angst ungdom SSHF, Modum (ungdomsskole Mandal, Audnedal, Songdalen)
Lokale tiltak Rask psykisk helsehjelp Psykolog i videregående skole KID-kurs i videregående skole Psykolog familiens hus ACT FACT Energiverket Tandem
Forebyggingsparadokset En høyrisiko-strategi kan være effektiv for enkeltpersoner, men har liten effekt på en befolkning En masse-strategi har liten effekt på hver person, men kan være meget effektiv i en befolkning Mange mennesker med middels risiko gir ofte opphav til mange flere sykdomstilfeller enn et lite antall med høy risiko Rose, G BMJ 1981
Høyrisko- strategi
Befolkningsstrategi
FHIs råd til prioriteringsutvalget Folkehelsetiltak med god effekt som i liten eller ingen grad er iverksatt Fysisk aktivitet (gir reduksjon av opplevd depresjon og angst) Forebygging av fall og brudd hos eldre
Forebygging av depresjon hos ungdom 1/3 av alle uførepensjoner (Major et al 2011) Økning psykiske plager hos ungdom (Norgeshelsa 2014) Flere bruker antidepressiva (reseptregisteret) Kan forebygge mange tilfeller av major depression episodes (Munos et al 2014, Cuijpers 2009) Garvik et. al (2014)
Spedbarn Barnehage Gravid Grunnskole Videregående skole Voksen Gammel Fellesskapsarena tilgang til alle Tilgang individ eller gruppe
Takk for oppmerksomheten