LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Klagenemnda Kommunestyresalen 09.01.2013 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 1/13 23/65 - Klage på søknad om utslippsttillatelse tett tank/jets - fritidsbolig Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no
LUNNER KOMMUNE MØTEBOK Arkivsaksnr.: 12/717-17 Ark.: GNR 23/65 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 1/13 Klagenemnda 09.01.2013 121/12 Formannskapet 08.11.2012 55/12 Formannskapet 24.05.2012 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent 23/65 - KLAGE PÅ SØKNAD OM UTSLIPPSTTILLATELSE TETT TANK/JETS - FRITIDSBOLIG Lovhjemmel: Forskrift om begrensning av forurensning og Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune KLAGENEMNDAS VEDTAK: Det framkommer ikke nye opplysninger av slik vekt i klagen som medfører at klagen tas til følge. Vedtak om avslag på søknad om tett tank og vakuumtoalett gjort av Formannskapet i Lunner i sak 55/12 den 24.05.2012 opprettholdes. Behandling og avstemming: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Det framkommer ikke nye opplysninger av slik vekt i klagen som medfører at klagen tas til følge. Vedtak om avslag på søknad om tett tank og vakuumtoalett gjort av Formannskapet i Lunner i sak 55/12 den 24.05.2012 opprettholdes. Saken oversendes klagenemda i Lunner kommune for endelig avgjørelse. Adresse Telefon Telefax E-post Bankkonto Bankkonto Skatt Sandsvegen 1 61 32 40 00 61 32 40 09 post@lunner.kommune.no 2030.23.32542 6345.06.05338 2740 ROA Nettadresse: www.lunner.kommune.no
Sammendrag: Tiltakshaver har søkt om å få benytte tett tank og vakuumtoalett med lavt spylevolum på firmahytte ved Mylla. Formannskapet vedtok i møte 24.05.2012, sak 55/12, å avslå søknaden siden en ikke kunne se at det forelå særlige grunner for å innvilge søknaden. Tiltakshaver påklaget vedtaket da de mener at de har en rekke særlige grunner for å få tillatelse til tett tank og de mener at tett tank er den eneste rette løsningen. Det har ikke framkommet nye opplysninger som gjør at klagen tas til følge. Saksutredning: 1. FAKTA: 1.1 Bakgrunn Lunner kommune mottok den 02.04.2012 søknad om utslippstillatelse for svartvann (fra toalett) til tett tank for fritidseiendommen 23/65 på Mylla. Det er planlagt å benytte et vakuumtoalettsystem med forbruk av kun 0,5 liter vann for hver nedspyling. Det er tidligere gitt tillatelse til utslipp av gråvann (fra vask/dusj) på eiendommen i vedtak DS UTV 161/11 datert 07.07.2011. Formannskapet vedtok i sak 55/12 den 24.05.2012 å avslå søknad om å få benytte tett tank/jets vakuumtoalett på fritidseiendommen 23/65 ved Mylla. Ordlyden i vedtaket var som følger: Det gis ikke tillatelse til å benytte avløpsløsningen vakuumtoalett koblet til tett tank på fritidseiendommen 23/65. Avslaget begrunnes med at en ikke kan se at det på ei firmahytte som dette er pr i dag, er særlige grunner for at det skal tillates tett tank som unntak fra Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre utslippsanlegg i Lunner kommune. Vedtaket ble påklaget ved at det ble sendt inn varsel den 18.06.2012 om at tiltakshaver kom til å klage og videre kom begrunnelsen for klagen inn 03.07.2012 hvor de henviser til at det vil bli sendt inn mer utfyllende begrunnelse når sommerferien var over. Lunner kommune mottok den 11.09.2012 en mer utfyllende klage med vedlegg. 1.2 Regelverk Utslipp til tett tank er en løsning som ikke tillates for fritidsbebyggelse i følge Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner kommune vedtatt 01.02.2007 og vedtatt endret 24.04.2008. Følgende tekst står i Lokal forskrift: Tillatte renseløsninger i prioritert rekkefølge: 4.1 Sone 1 I prioritert rekkefølge tillates etter denne forskrift følgende renseanlegg benyttet: Ny boligbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. 3) Våtmarksfilter. 4) Minirenseanlegg For våtmarksfilter må det benyttes filtermedier med høy bindingsevne for løst fosfor, i henhold til VA/Miljøblad nr. 49. Side 3
Eksisterende boligbebyggelse: Avløpsløsninger tillates i prioritert rekkefølge, som for "Ny boligbebyggelse". I tillegg aksepteres tett tank for svartvann som prioritet nr 5. Alarm for høy vannstand skal være montert. Volum på tanken skal være minst 6m³. Ny og eksisterende fritidsbebyggelse: 1) Slamavskilling med påfølgende infiltrasjon i grunnen. 2) Slamavskilling og jordhauginfiltrasjon. Avløpsfrie toalettløsninger: I kombinasjon med godkjent løsning for gråvann tillates biologisk toalett benyttet for all bolig- og fritidsbebyggelse... 4.3 Unntak Kommunen kan tillate andre tekniske renseløsninger enn beskrevet i 4.1 og 4.2. kapittel 12 (også 12-7 t.o.m 12-13) i forurensingsforskriften legges til grunn ved behandling av søknader om unntak. I kommentarer til ovennevnte forskrift står følgende: «Unntaksbestemmelsen i 4.3 gjelder helt spesielle tilfeller eller ved nye tekniske renseløsninger på markedet. Eksempelvis vil ikke en søknad om tett tank for hytte komme inn under bestemmelsen om unntak. Under betegnelsen tett tank inngår også vakuumtoalett der avløpet går til tett tank som må tømmes av tømmebil.» Utslippssøknaden ble behandlet som søknad om unntak fra lokal forskrift jmf 4.3. 1.3 Klagen Klagen er vedlagt i sin helhet. Hovedpunktene i klagen gjengis under: I klagen vises det til at prosjekterende ikke kan finne noen annen løsning for svartvannet på eiendommen enn tett tank De mener at vedtaket om avslag ikke er begrunnet godt nok i forhold til hvorfor tiltakshaver her ikke har særlige grunner Tiltakshaver opplyser om at de ikke vil selge hytta og de sier videre at hvis kommunen er redd for at de skal selge, så kan de tinglyse et dokument om at svartvannsutslippet fjernes ved salg Tiltakshaver mener at de har gode grunner for å etablere tett tank da de har meget gode rutiner og system for drift av bygningsmasse, hyttas brukere har ikke interesse av å spare kostnader ved å ødelegge tanken, i OBOS har de et meget stort miljø- og samfunnsansvar, det henvises til minimal bruk av spylevann ved hvert toalettbesøk og de vil montere et styringssystem. Tiltakshaver legger ved oppdatert situasjonskart da de viser til at kart i opprinnelig søknad var feil De henviser til at de er overrasket over at prosjekterende ikke kunne etablere slamavskiller da det var for nærme drikkevannskilder og for skrint jordsmonn og de henviser til at kommunen var positiv til en løsning med slamavskiller i møte 15.09.2011 De viser til at det ikke er store mengder urensa svartvann som skal fraktes til renseanlegget, men en liten mengde siden spylingsvolumet er sparsomt. De viser til løsninger bl.a i Maridalen De mener de har særlige grunner for å få tett tank da det er skrint jordsmonn på eiendommen Side 4
De viser til at det ikke kan skje lekkasje fra moderne plasttanker og de mener at de ikke vil belaste naturen med utslipp ved å ha en tett tank De ønsker å kunne gå på do på hytta og benytte et topp moderne system De mener at lokal forskrift er basert på en utdatert måte vi mennesker skal gå på do på, og de mener forskrifta må moderniseres. De viser til vedlagte ekspertuttalelser og oppslag fra media som begrunner at deres valgte løsning er den eneste riktige 2. KLAGEBEHANDLINGEN: Det foreligger skriftlig klage fra tiltakshaver OBOS i saken. Varsel om at de ønsket å klage er kommet inn innen klagefristens utløp og det første begrunnede klagedokumentet vurderes også å ha kommet inn i tide. Det tok imidlertid lang tid før ytterligere dokumentasjon til klagen kom inn. Klagen anses å ha kommet inn innen klagefristens utløp på 3 uker etter at vedtak er gjort kjent. Alle dokumenter tilhørende klagen er lagt ved saken. 2 1. Administrasjonens vurderinger og kommentarer til klagen I klagen vises det til at prosjekterende ikke kan finne noen annen løsning for svartvannet på eiendommen enn tett tank Administrasjonens kommentar: Det stemmer at prosjekterende ikke finner andre løsninger enn tett tank for svartvannet med bakgrunn i at det sparsomt med løsmasser i området og nærhet til drikkevannskilder. I dette området generelt ender hyttene som oftest opp med en gråvannsløsning og en finner ikke noen annen akseptabel løsning for svartvannet enn biodo e.l. De mener at vedtaket om avslag ikke er begrunnet godt nok i forhold til hvorfor tiltakshaver her ikke har særlige grunner Administrasjonens kommentar: Forklaringen på at en har vurdert at tiltakshaver ikke har tilstrekkelig særlige grunner som gjør at en skal fravike bestemmelsene i lokal forskrift, er at en ikke kan se at situasjonen til tiltakshaver er så spesiell at de skal kunne få innvilget unntak fra reglene. Et positivt vedtak på tett tank i dette tilfellet ville f.eks medført at alle firmahytter i Lunner kunne få tett tank som svartvannsløsning og administrasjonen mener at det ikke ville vært noen god løsning siden kommunen i mange år nå har prøvd å unngå tette tanker fordi dette er en dyr løsning for tiltakshaver siden tanken må tømmes relativt ofte og dyrt for kommunen siden det er en dyr løsning å administrere. Videre er det fare for ukontrollerte utslipp hvis det skulle gå hull på tanken eller det skulle være feil med alarm slik at tanken renner over. Tiltakshaver opplyser om at de ikke vil selge hytta og de sier videre at hvis kommunen er redd for at de skal selge, så kan de tinglyse et dokument om at svartvannsutslippet fjernes ved salg Administrasjonens kommentar: Vedtak om utslipp er uavhengig av hvem som står som eier på det tidspunktet utslippstillatelse blir gitt. Selv om en på firmahytter ser at det ofte er samme eier over lang tid, så kan disse også selges og et system med avtaler om at avløpsanlegg må fjernes ved et salg, vil være en uoversiktlig og lite håndterbar løsning å følge opp. Tiltakshaver mener at de har gode grunner for å etablere tett tank da de har meget gode rutiner og system for drift av bygningsmasse, hyttas brukere har ikke interesse av å spare kostnader ved å ødelegge tanken, i OBOS har de et meget stort miljø- og Side 5
samfunnsansvar, det henvises til minimal bruk av spylevann ved hvert toalettbesøk og de vil montere et styringssystem. Administrasjonens kommentar: Det er ikke grunn til å tvile på at OBOS som eier av avløpsanlegget vil følge opp med rutiner og vise miljø- og samfunnsansvar, men kommunen må tenke mer langsiktig og ta utgangspunkt i eiendommen og situasjonen der framfor hvem som står som eier pr dags dato. Det må også legges vekt på likebehandling av hytteeiere dvs at hvis OBOS får lov til å ha tett tank, så bør i utgangspunktet alle andre som ønsker tett tank, få lov til det. Tiltakshaver legger ved oppdatert situasjonskart da de viser til at kart i opprinnelig søknad var feil Administrasjonens kommentar: Kart som lå ved saken ved første gangs behandling har ikke noe å si for vurderingene og utfallet av saken. Dette var kun ment som en illustrasjon ift beliggenhet av eiendommen. De henviser til at de er overrasket over at prosjekterende ikke kunne etablere slamavskiller da det var for nærme drikkevannskilder og for skrint jordsmonn og de henviser til at kommunen var positiv til en løsning med slamavskiller i møte 15.09.2011 Administrasjonens kommentar: Det stemmer at det har vært et møte med administrasjonen forut for innsendelse av utslippssøknad. Administrasjonen uttaler seg i slike møter på generelt grunnlag og ut fra gjeldende lovverk da en utslippsløsning ikke er avklart før prosjekterende har vært inne i bildet og foretatt grunnundersøkelser og prosjektert et anlegg som er forsvarlig. De viser til at det ikke er store mengder urensa svartvann som skal fraktes til renseanlegget, men en liten mengde siden spylingsvolumet er sparsomt. De viser til løsninger bl.a i Maridalen Administrasjonens kommentar: Før lokal forskrift ble gjort gjeldende i Lunner kommune, var det en åpning for å bruke tett tank til svartvann. I de tilfeller der det ble gitt utslippstillatelse til tett tank var det et vilkår om at det måtte benyttes vannbesparende toalett og monteres alarm på tanken nettopp for å unngå hyppige tømminger og for å forhindre at tanken ble for full. Et vakuumtoalett er nok mer vannbesparende enn ordinære vannbesparende toaletter som kan ha et forbruk på 2-4 liter pr spyling. Hvis det skal åpnes for å benytte tett tank på hytter, så vil en totalt sett måtte transportere mye urensa kloakk vha tømmebiler til renseanlegget. Dette er en kostbar løsning for hytteeier og det er en kostbar løsning for kommunen. Så lenge det finnes løsninger på markedet som alternativer til tett tank, vil kommunen prioritere dette. De mener de har særlige grunner for å få tett tank da det er skrint jordsmonn på eiendommen Administrasjonens kommentar: Det er mange eiendommer i Lunner, særlig hytteeiendommer, som har skrint jordsmonn og dette begrenser muligheten for å få tillatelse til fullt utslipp. Dette er dermed ingen spesiell situasjon for eiendommen 23/65 og dette kan ikke betegnes som noen særlig grunn. De viser til at det ikke kan skje lekkasje fra moderne plasttanker og de mener at de ikke vil belaste naturen med utslipp ved å ha en tett tank Administrasjonens kommentar: I utgangspunktet er tette tanker tette og nyutviklede tanker er antagelig bedre en eldre tanker, men en har erfart at feil nedsetting av tanker kan føre til at stor stein/spisse steiner «gnager» hull på tanken. I tillegg har en også sett at tanker renner over Side 6
fordi f.eks alarm har svikta. Hvis det skjer lekkasjer fra tanker med svartvann, har en et konsentrert utslipp som kan gjøre stor skade. De ønsker å kunne gå på do på hytta og benytte et topp moderne system Administrasjonens kommentar: Det er ikke et krav å ha innlagt vann på hytter sånn som det er på boliger i hht PBL 27-1 og 27-2. Det er forståelig at en ønsker en moderne toalettløsning på hytta, men det finnes alternativer til tette tanker som f.eks forbrenningstoaletter eller løsninger hvor toalettavfallet komposteres. De mener at lokal forskrift er basert på en utdatert måte vi mennesker skal gå på do på, og de mener forskrifta må moderniseres. De viser til vedlagte ekspertuttalelser og oppslag fra media som begrunner at deres valgte løsning er den eneste riktige Administrasjonens kommentar: Kommentaren på forrige punkt viser at løsningen med tett tank ikke er den eneste riktige. Det vises også til at Nittedal kommune vedtok lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i 2011 og i 9 står det at de ikke tillater tett tank som en varig avløpsløsning. Gran kommune har likelydende forskrift som Lunner på dette punktet og tillater da heller ikke tett tank. Det er lagt ved en del dokumentasjon ved klagen bl.a, en beskrivelse av Jets-systemet, kopi av diverse presseoppslag og vurderinger ift kildeseparerende løsninger. Det er i utgangspunktet en god tanke å forsøke å ivareta næringsstoffer ved f.eks å velge tett tank som samler opp næringsstoffer slik at en kan gjenbruke disse. I Lunner har vi mange områder med svært lite løsmasser hvor et uønsket utslipp fra en tett tank vil få store konsekvenser og dette er bl.a bakgrunnen for at den lokale forskrifta ikke åpner for bruk av tett tank på hytter. En kan ikke se at det er et behov på dette tidspunktet for å endre Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann slik at tett tank kan tillates. 2.2 Totalvurdering Totalt sett kan en ikke se at situasjonen til tiltakshaver i dette tilfellet er så spesiell at en skal gjøre unntak fra bestemmelsene i den lokale forskrifta om forbud mot tett tank. Generelt har det heller ikke kommet fram nye opplysninger som gjør at det vil være aktuelt å endre den lokale forskrifta når det gjelder forbudet mot tett tank. 3. KONKLUSJON MED BEGRUNNELSE: Det framkommer ikke nye opplysninger av slik vekt i klagen som medfører at klagen tas til følge. Vedtak om avslag på søknad om tett tank og vakuumtoalett gjort av Formannskapet i Lunner i sak 55/12 den 24.05.2012 opprettholdes. Saken oversendes klagenemda i Lunner kommune for endelig avgjørelse. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 12/717-3 Saksframlegg søknad om unntak fra bestemmelsene i Lokal forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Lunner 12/717-5 Vedtak sak 55/12 fra møte i Formannskapet 24.05.2012 Side 7
12/717-6 Varsel om klage på vedtak 12/717-9 Klage på vedtak i sak 55/12 12/717-11 Klage på vedtak i sak 55/12 12/717-12 Hyttebrosjyre Øvrige dokument: 23/65 Bekreftelse på mottatt varsel om klage 23/65 Foreløpig svar på søknad om utslippstillatelse til tett tank 23/65 Bekreftelse på mottatt varsel om klage 23/65 Ønske om utsettelse av politisk behandling av søknad 23/65 - Søknad om utslippsttillatelse 23/65 Varsel om klage på vedtak 23/65 Klage på vedtak i sak 55/12 55/12 Klage på vedtak 23/65 Foreløpig svar vedrørende klagebehandling 23/65 Klage på vedtak i sak 55/12 23/65 - Hyttebrosjyre Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: OBOS-klubben, Postboks 6666, St. Olavs plass, 0129 OSLO C. Blekkerud BA-Service, Hammarenga 49b, 2750 GRAN Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær Side 8