SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos
Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb
HVOR SVIKTER DET? Manglende diagnose Manglende behandling av ødem i sårområdet Dårlige sko! Manglende refusjon av såbehandlingsutstyr Hyppig endring i lokal sårbehandling.
Hva trenger man av lokale sårbehandlingsprodukter?
Man kommer langt med 5 produktgrupper: Hydrocolloidplate (Duoderm) Løser fibrin Polyurethan skumplate (Mepilex Mepilex Ag) Dekker såret uten å feste Absorberer noe sekret Carboxymethylcellulose produkt (Aquacel Aqucel Ag) Absorberer sekret ned mot sårbunn og blir gel Høyabsorberende produkt (Mesorb) Absorberer til en indre kjerne Gaskompresser Absorberer Polstrer / Gir trykk (Mulbind + Scanpore)
De tre hovedårsakene til kroniske legg og fotsår Venøs insufficiens og ødem Arteriell insufficiens Nevropati
GOD DIAGNOSTIKK ER GRUNNLEGGENDE! Anamnese Sirkulasjon Arteriell Puls Ankel / arm indeks Venøs Varicer Ødemer Sensibilitet Monofilament 5.07 (ikke stemmegaffel)
TANKEVEKKER 1 Ca 20 % av alle diabetikere vil utvikle fotsår pga nevropati / dårlig sirkulasjon. Incidens av fotsår hos diabetikere 2-8 % 70 % av amputasjoner hos diabetikere skyldes fotsår. 80 % av fotsår hos diabetikere utløses av traume pga feiltilpasset fottøy. Fotsår kan forebygges! Obs risikogrupper
Amputasjoner hos diabetikere Trondheim 1994-1997 40% av alle amputerte har diabetes Amputasjon av benet er 25 ganger vanligere hos diabetikere, sammenlignet med ikke-diabetikere (Witsø og Rønningen, Prosth Orthot Int, 2001)
TANKE- VEKKER 2.
Hvorfor får diabetikere fotsår? NEVROPATI Sorbitolakkumulering? Angiopati ANGIOPATI Redusert sympatikusfunksjon til hudkar øker shunting og metabolisme lokalt. Endothelsvelling og kapillær skade.
Diabetisk nevropati Redusert eller manglende smertesans Feilstillinger Forhøyet trykk i fotsålen Tørr hud Diabetisk neuropatisk trykksår
En diabetiker med et dypt infisert fotsår med eller uten redusert blodsirkulasjon er: Amputasjonstruet I livsfare
Klinisk vurdering Smerter Feber CRP, SR, LPK Billeddiagnostikk
OSTEOMYELITT HOS DIABETIKERE 8905 diabetikere undersøkt 514 fotsår (6%) av disse 70 osteomyelitt (0,8%)
BILLED DIAGNOSTIKK OSTEOMYELITT Vanlig rtg dårlig undersøkelse ved osteomyelitt 30 50 % demineralisering for å se forandringer i beinstruktur MR sensitivitet på ca 80 % ved akutte osteomyelitter. Bør alltid gjøres preoperativt for å lokalisere affiserte ben og hudområder som skal revideres.
Når skal en diabetiker med et fotsår legges inn på sykehus som øyeblikkelig hjelp?
4 spørsmål Har pasienten nevropati
Hvordan er blodsirkulasjonen
Hvor dypt er såret
Hvordan er allmenntilstanden
Alvorlig infisert diabetisk fotsår AIDF Såret er dypt Lokale infeksjonstegn Nekrose, gangren i såret Manglende palpabel puls i ankelnivå Generelle infeksjonstegn Grunnsykdom ute av lage
Alvorlig infisert diabetisk fotsår(aidf) Behandling Kirurgisk eksplorasjon/revisjon av såret Vevsprøver til bakteriologisk undersøkelse Intravenøs antibiotika Regulering av grunnsykdommen Sirkulasjonsutredning Karkirurgi
ARTERIELLE SÅR EPIDEMIOLOGI Nordmenn blir stadig eldre, og atherosclerose øker med alder. Ca 1% av befolkningen har til enhver tid kronisk legg og fot sår (3 % over 65 år). Sår med arteriell etiologi alene eller sammen med andre årsaker utgjør ca 25 % av alle legg og fotsår.
EPIDEMIOLOGI 5 % av befolkningen har symptomgivende atherosclerose. 18 % av disse vil utvikle kritisk ischemi.
EPIDEMIOLOGI Risikoen for kritisk ischemi hos disse 5 % øker ved samtidig diabetes (40 % får kritisk ischemi)) hypercholesterolemi / lipidemi (cholesterol >5,5nmol/L) røyking hypertoni (systolisk BT >160)
ARTERIELLE SÅR Seint stadium i atherosclerose sykdom. Huden har normalt en blodperfusjon fra 250 ml - 2000 ml pr kvadratmeter pr minutt. Spontan sårdannelse sees når verdiene synker til 25 ml pr kvadratmeter pr minutt.
ARTERIELLE SÅR Primære arterielle sår Helt distal affeksjon med gangren av fingertupper og tær. Sekundære arterielle sår Skyldes skader mot utsatte hudområder som pga redusert sirkulasjon ikke gror.
TERAPI ARTERIELLE SÅR Konservativ PTA - stent Kirurgi
VENØSE SÅR Grunnstenen i behandlingen er kompresjonsbehandling for å normalisere venefunksjonen og fjerne ødemer.
VALG AV KOMPRESJONSTERAPI Kunnskap om sirkulatoriske forhold hos pasienten (DIAGNOSE) Kunnskap om pasientenes aktivitetsnivå (KUNNSKAP OM PASIENTPOPULASJONEN) Produktkunnskap hos behandler lokalt (OPPLÆRING) Compliance hos pasienten (INFORMASJON) Pasientens forståelse av behandlingen (INFORMASJON) Bildene viser legging av salvestrømpe / coban
STATUS FOR KOMPRESJONSBEHANDLING I 2013 Behandlingen initieres ofte hos spesialist men skal utføres ved legekontor lokalt eller av hjemmesykepleie. Mange kompresjonssystemer finnes, men få sammenlignende undersøkelser fra klinisk praksis.
VÅRE KRAV TIL ET KOMPRESJONS SYSTEM Bør kunne brukes i de fleste situasjoner Venøse sår / blandingssår Liten risiko for feil bruk Få komponenter Enkel legging Vanskelig å manipulere for pasientene Kan ligge på ønsket tid Effekten bør være godt dokumentert Rimelig pris God compliance
VANLIGE OG VELPRØVETE KOMPRESJONSSYSTEMER Coban 2 Lite (enkel og sikker, stort sett førstevalg hos oss) Salvestrømpe / Coban evt + Setopress Profore (firelagsbandasje)
LOKAL SÅRBEHANDLING Krav til sårbehandlingsprodukter: Optimalisere forholdene for den normale sårtilhelingsprosessen : Dekke / beskytte såret Hindre uttørking av såret Ikke skade såret ved bandasje skift Være smertestillende